Ressursoversikt 1977 (3.857Mb)

(1)

1977

SÆRNUMMER

RAPPORTER OG MELDINGER

FRA FISKERIDIREKT0RATETS HAVFORSKNINGSlNST9TUTT

-

^BERGEN

(2)

RESSURSOVERSIKT F O R 1 9 7 7

(3)

(4)

INNHOLD

Side F o r o r d

1. PELAGISK FISK

1. 1 A t l a n t o - s k a n d i s k s i l d 1 . 2 N o r d s j ~ s i l d

N o r d s j ~ e n m e d S k a g e r r a k F i s k e t i 1976

B e s t a n d s g r u n n l a g R e g u l e r i n g e r S i l d v e s t f o r ^4" v. 1.

F i s k e t i 1976 B e s t a n d s g r u n n l a g R e g u l e r i n g e r 1. 3 M a k r e l l

F i s k e t i 1976 B e s t a n d s g r u n n l a g e t F i s k e t i 1977 1, 4 L o d d e

F i s k e t i 1976 B e s t a n d s g r u n n l a g e t R e g u l e r i n g e r

1. 5 K o l m u l e 1 . 6 B r i s l i n g

N o r s k e f j o r d e r

NordsjØen og S k a g e r r a k 1. 7 T a g g m a k r e l l

1. 8 S t ø r j e 2 , BUNNFISK

2 , 1 N o r s k - a r k t i s k t o r s k F i s k e t

U n d e r s Ø k e l s e r i 1976

(5)

Side Bestandsgrunnlaget i 1977

2 . 2 N o r s k - a r k t i s k h y s e F i s k e t

UndersØkelser i 1976 Bestandsgrunnlaget i 1977 2 , 3 Sei

Det i n t e r n a s j o n a l e f i s k e t Det n o r s k e f i s k e t i 1976 Bestandsgrunnlaget

2 , 4 Lange, blålange og b r o s m e F i s k e t

Be standsgrunnlag

2 . 6 T o r s k , h y s e og hvitting i NordsjØen F i s k e t

R e g u l e r i n g e r 2 . 7 I n d u s t r i t r å l f i s k e t

NordsjØen Tobis

Reguleringer MØrekysten

2 . 8 Uer

3. ANDRE RESSURSER

3 , 1 R e k e r

R e k e f i s k e t ved norskekysten Rekefiske i f j e r n e farvann F i s k e t

3 . 2 H u m m e r 3. 3 K r a b b e

4, SJØPATTEDYR

4 . 1 Sel

(6)

Side Selfangsten i 1976

Be standsgrunnlaget for selfangsten G r ~ n l a n d s s e l

Klappmy s s Fangstkvoter i 1977

Selbestandene og f i s k e r i e n e 4. 2 Hval

Hvalfangsten i 1976

Bestandsgrunnlaget og fangstkvoter for 1977 Vågehval

Bottleno s

Spekkhogger og a n d r e s m å h v a l a r t e r

5. AKVAKULTUR

(7)

F o r o r d

Løpende i n f o r m a s j o n e r om f i s k e b e s t a n d e n e s s t g r r e l s e og tilstand e r en forutsetning f o r en fornuftig utnyttelse a v og husholdning med d i s s e vik- tige r e s s u r s e n e , Dette a r b e i d e t e r Havforskningsinstituttets f r e m s t e oppgave og d e r vi b r u k e r l a n g t den stØrste i n n s a t s e n . Det e r e t v a n s k e - l i g f o r s k n i n g s f e l t , hvor en t a r i b r u k en r e k k e d i r e k t e og i n d i r e k t e m e - t o d e r f o r å m å l e t a l l r i k h e t og biologiske fenomener. I noen tilfeller b a s e r e r en seg på f a n g s t r e s u l t a t e n e , fangst p r . enhet fangstinnsats. I a n d r e t i l f e l l e r b r u k e s mengden a v egg e l l e r l a r v e r som b l i r gytt, e l l e r a k u s t i s k e m e t o d e r e l l e r merkeforsØk f o r å bedgmme bestandene. T e o - r e t i s k s e t t kan d i s s e metodene gi en høy g r a d a v nøyaktighet i b e r e g - ningene. I p r a k s i s vil en r e k k e f a k t o r e r bevirke a t denne nøyaktighets-

g r a d e n kan bli a t s k i l l i g r e d u s e r t . En skal o g s å m e r k e s e g a t d e t s o m e n h e r v u r d e r e r e r s e l v e bestandsgrunnlaget f o r f i s k e t . Utfallet a v f i s k e t avhenger o g s å i betydelig g r a d a v f l e r e a n d r e f a k t o r e r som f o r e k s e m p e l .fangstinnsatsen og f i s k e n s a t f e r d . F r e m s t i l l i n g e n i denne

o v e r s i k t e n bygger v i d e r e på de som ble p r e s e n t e r t i de t i d l i g e r e r e s s u r s - o v e r s i k t e n e . En h a r i m i d l e r t i d i % r ikke t a t t med bestandene i det n o r d - v e s t l i g e A t l a n t e r h a v og l i k e l e d e s e r p o l a r t o r s k , k r i l l , r a u d å t e og

m u s l i n g e r utelatt,

En vesentlig del a v I n s t i t u t t e t s s t a b t a r d e l i d e t t e r e s s u r s a r b e i d e t og h a s i n d i r e k t e og d i r e k t e b i d r a d d t i l denne o v e r s i k t e n . F o r å l e t t e v i d e r e f o r e s p ø r s l e r g i r en nedenfor e n l i s t e o v e r de f o r s k e r e som i 1 9 7 7 vil h a h o v e d a n s v a r for a r b e i d e t med de f o r s k j e l l i g e bestandene:

Atlanto

-

skandisk s i l d Lodde

Kolmule Nordsjø sild M a k r e l l B r i sling

N o r s k - a r k t i s k t o r s k og h y s e S e i

Industrifisk i NordsjØen R e k e r

K r a b b e og h u m m e r S jøpattedyr

-

J . H a m r e ,

0 ,

Ulltang

-

J . H a m r e , A. D o m m a s n e s , O . Nakken

-

0 , J . Østvedt,

0.

Ulltang

-

E. Bakken

-

E , Bakken

-

A . Hylen, O . S m e d s t a d

-

T . J a k o b s e n

-

J. L a h n - J o h a n n e s s e n

-

B. R a s m u s s e n , P . Øynes

-

K . Gundersen

-

T. Ø r i t s l a n d , I. C h r i s t e n s e n

(8)

RESSURSOVERSIKT f o r 1977

1. PELAGISK FISK

1. 1 Atlanto -skandisk s i l d

I 1976 h a r det v æ r t totalforbud mot fiske e t t e r Atlanto-skandisk sild, med unntak f o r e t b e g r e n s e t f i s k e t i l eget f o r b r u k a v agn og konsum.

Det e r v i d e r e b e s t e m t a t forbudet mot f i s k e e t t e r Atlanto-skandisk s i l d s k a l gjelde t i l 1. august 1977.

V i n t e r e n 1977 vil Havforskningsinstituttet gjennomfØre e t undersØkelses- p r o g r a m som man f o r v e n t e r v i l gi s v a r på de viktigste s p ~ r s m å l i d e - batten om be s t a n d s situasjonen f o r Atlanto-skandisk s i l d , s å s o m b e -

s t a n d e n s s t Ø r r e l s e og s a m m e n s e t n i n g , s a m t den å r l i g e t i l v e k s t i b e - standen. R e s u l t a t e n e f r a d i s s e undersØkelsene v i l bli l a g t t i l grunn f o r den faglige v u r d e r i n g a v å t i l l a t e e t b e g r e n s e t f i s k e hØsten 1977.

Havforskningsinstituttet h a r d e r f o r funnet d e t h e n s i k t s m e s s i g å u t s e t t e r a p p o r t e r i n g e n om be s t a n d s situasjonen f o r Atlanto

-

skandisk sild t i l r e s u l t a t e n e f r a v i n t e r e n s undersØkelser f o r e l i g g e r . R e s s u r s o v e r s i k t e n f o r Atlanto-skandisk s i l d v i l s å l e d e s bli utgitt s o m e k s t r a n u m m e r og vil bli offentliggjort i a p r i l 1977.

NordsjØen med S k a g e r r a k

E t t e r vedtak i k o m m i s j o n e n f o r f i s k e t i det n o r d o s t l i g e A t l a n t e r h a v (NEAFC) i n o v e m b e r 1975 ble Norge f o r f ø r s t e h a l v å r 1976 tildelt en kvote på 13 000 tonn av en totalkvote på 87 000 tonn. Ved forhandlinger i a p r i l 1976 ble totalkvoten f o r h e l e 1976 f a s t s a t t t i l 160 000 tonn h v o r a v Norge fikk 23 900 tonn ( T a b e l l 1. 2. 1). Norge p r o t e s t e r t e på fordelingen u t f r a d e t p r i n s i p i e l l e syn a t totalkvoten b u r d e r e d u s e r e s s t e r k t

( f o r s k e r n e anbefalte totalforbud), og d e s s u t e n v a r prosentandelen t i l

N o r g e f o r l a v . ~ i s k e r i d i r e k t ~ r e n f a s t s a t t e d e r f o r N o r g e s kvote f o r 1976 t i l 27 600 tonn,

(9)

Tabell 1. 2. 1. NordsjØsild

-

kvotefordeling og fangst ( f o r e l ~ p i g e t a l l ) i 1976 (NEAFC)

-

^tonn.

Belgia D a n m a r k F s r ø y e n e F r a n k r i k e Ø s t - T y s k l a n d V e s t - T y s k l a n d I sland

Nederland Norge P o l e n Sverige

S t o r b r i t a n n i a USSR

Andre Total

I NEAFC ble d e t i 1975 i tillegg til kvoteregulering f a s t s a t t forbud mot fangst a v sild t i l oppmaling. Dette forbud e r f o r t s a t t gjeldende.

F i s k e t i 1976

Den n o r s k e f a n g s t e n a v nordsjØsild f o r d e l t på o m r å d e r e r v i s t i T a b e l l 1 . 2 . 2 , F o r fØrste h a l v å r 1976 v a r d e t a v den n o r s k e kvoten på

27 600 tonn t i l l a t t f i s k e t 3000 tonn. A l l e r e d e i januar ble d e t i f r a o m r å d e t ~ s t f o r A b e r d e e n f i s k e t 3 500 tonn, og f i s k e t ble stoppet.

Silda f r a d e t t e o m r å d e t v a r s m å f a l l e n med gjennomsnittslengde på ca.

2 3 c m a v å r s k l a s s e n 1973.

F i s k e t s t a r t e t igjen i juni i o m r å d e t Øst og n o r d ø s t a v Shetland. O m - r å d e t rundt n o r d s p i s s e n av Shetland h a r uten sammenlikniizg v æ r t d e t viktigste f i s k e o m r å d e t i de s e n e r e å r . B a r e f r a S t o r e Fiskebank i s e n t r a l e NordsjØen h a r en i enkelte p e r i o d e r t a t t l i k e s t o r e f a n g s t e r

(10)

( j u l i 1973 og 1974). S o m m e r f i s k e t ved Shetland f ø l g e r noenlunde

s a m m e m ø n s t e r f r a å r t i l å r , F i s k e t s t a r t e r vanligvis ø s t og nordØst f o r Shetland og f o r t s e t t e r r u n d t n o r d - og v e s t k y s t e n . Det m e s t e a v f a n g s t e n i 1976 ble i likhet med t i d l i g e r e å r t a t t i juni, i a l t 12 900 tonn.

T a b e l l 1. 2 . 2. N o r g e s f a n g s t a v s i l d i N o r d s j ø e n og v e s t a v 4" v. l.

i 1976 i tonn (foreløpige t a l l ) .

I juli måned b l e d e t f i s k e t 8 750 tonn ved Shetland, det a l l e r m e s t e n o r d og n o r d v e s t a v Muckle Flugga og s e n e r e n o r d a v F o u l a . På g r u n n a v høy p r o s e n t s m å f a l l e n s i l d i f a n g s t e n e ble f i s k e t stoppet f r a 24. juni til 5. juli. F r a 7. juli v a r d e t b a r e t i l l a t t å t a f a n g s t e r s o m inneholdt m i n s t 5 0 % s i l d a v s t ø r r e l s e 3 t i l 5 p r . kg. S e n e r e d a s t ø r r e l s e n a v s i l d i f a n g s t e n e igjen ø k t e , ble d e t t e påbud opphevet.

I a l t ble ca. 2 000 tonn sild fisket ved Shetland i løpet a v august og begynnelsen a v s e p t e m b e r måned. Silda v a r a v v a r i e r e n d e s t ø r r e l s e og h e l s t s m å f a l l e n . Den 9. s e p t e m b e r v a r d e t t o t a l t b r a g t iland c a .

T o t a l

3 500 9 5 64

- -

14 800 10 750 869 1 332

31 41C V e s t a v

4 " v . 1.

64

-

- l 900 2 O00 60

-

4 024 J a n u a r

F e b r u a r M a r s A p r i l Mai J u n i J u l i August S e p t e m b e r Oktober Total

NORDSJØEN

S e n t r a l e NordsjØen

3 500 95 - -

- - - -

- -

3 595

Shetlands

-

o m r å d e t

- -

-

12 900 8 750 809 1 332

-

2 3 791

(11)

27 000 tonn sild f r a NordsjØen, og f i s k e t ble stoppet da kvoten v a r oppbrukt.

Det a l t vesentlige av s i l d a f i s k e t i juni måned v a r av 1 9 7 3 - å r s k l a s s e n . I begynnelsen a v juni b e s t o fangstene a v 10 til 20% sild a v e l d r e å r s - k l a s s e r , men s e n e r e i juni ble d e t t a t t f l e r e r e n e f a n g s t e r a v 1973- å r s k l a s s e n med en gjennomsnittslengde på 25-26 c m . Da f i s k e t b l e åpnet i juli b e s t o fangstene f r e m d e l e s hovedsakelig a v 1 9 7 3 - å r s k l a s s e n , men e l d r e s i l d av å r s k l a s s e n e 1968-1970 gjorde s e g stadig s t e r k e r e gjeldende og utgjorde ved månedens s l u t t c a . 5 0 % . Silda s o m b l e

f i s k e t i august og s e p t e m b e r , tilhØrte ne s t e n utelukkende 1973 - å r s k l a s s e n . Den a l t overveiende del av silda s o m fanges ved Shetland, e r hØst-

gytende nordsjØsild, men i fangstene e r d e t ofte innblanding a v v å r - gytende sild. Innblandingen v a r i e r e r f r a f a n g s t t i l f a n g s t , s e l v innen

s a m m e o m r å d e . Totalt utgjØr vårgytende s i l d ca. 10% a v fangstene.

B e s t a n d s g r u n n l a g

---

Totalfangsten av nordsjØsild v a r i 1975 c a , 355 000 tonn s o m e r noe h ø y e r e enn i 1974 ( ~ a b e l l 1. 2. 3). F a n g s t e n i antall v i s t e i 1975 en

s t e r k Økning i fangst a v I-gruppe s i l d ( å r s k l a s s e n 1973) o g f o r t s a t t

reduksjon a v e l d r e sild ( ~ a b e l l 1. 2 . 4). U n d e r s ~ k e l s e r a v r e k r u t t e r i n g e n v i s e r a t å r s k l a s s e n 1973 e r r e l a t i v t r i k e r e enn å r s k l a s s e n 1972, men l i k e v e l d å r l i g e r e enn gjennomsnittlig r e k r u t t e r i n g . De fØrste b e r e g - n i n g e r a v å r s k l a s s e n 1974 v i s e r a t denne e r meget svak.

Dette b e t y r a t med f o r t s a t t f i s k e a v nordsjØsild m å e n forvente v i d e r e reduksjon a v gytebestanden. P r . 1. s e p t e m b e r v a r gytebe standen b e r e g n e t t i l 249 000 tonn, ca. 100 000 tonn m e r enn gytebestanden v a r i s e p t e m b e r 1975. Økningen skyldes r e k r u t t e r i n g a v å r s k l a s s e n 1973 t i l gytebe standen.

A r b e i d s g r u p p e n i Det i n t e r n a s j o n a l e r å d f o r havforskning p å p e k e r i m i d l e r t i d i sin r a p p o r t a t gytebestanden e r f o r t s a t t s å l a v a t d e t e r f a r e f o r total svikt i r e k r u t t e r i n g e n og d e r m e d s a m m e n b r u d d i bestanden.

(12)

T a b e l l 1. 2. 3. O p p f i s k e t k v a n t u m s i l d f r a N o r d s j ø e n og S k a g e r r a k ( 1 0 0 0 tonn) i å r e n e 1966-1975.

B e l g i a D a n m a r k F ~ r Ø y e n e F r a n k r i k e

T y s k l a n d , D . R . T y s k l a n d , F. R.

I s l a n d N e d e r l a n d N o r g e P o l e n S v e r i g e E n g land Skottland USSR

T o t a l S k a g e r r a k a n d r e hTorge S k a g e r r a k T o t a l

X ) F o r e l g p i g e t a l l

F a n g s t e r i S k a g e r r a k i k k e f o r d e l t på l a n d

(13)

Ved b e r e g n i n g e n a v g y t e b e s t a n d e n p r . s e p t e m b e r 1976 v a r d e t f o r u t s a t t t o t a l f o r b u d m o t a l t d i r e k t e f i s k e a v s i l d e t t e r 1. juli o g a t m a k s i m a l t 8 7 000 tonn v i l l e b l i f i s k e t i f ~ r s t e h a l v å r a v 1976. K o m m i s j o n e n f a s t s a t t e i m i d l e r t i d e n kvote p å i a l t 160 000 tonn f o r 1976. Inntil u t - g a n g e n a v s e p t e m b e r v a r d e t ifØlge forelØpige o p p g a v e r f i s k e t c a .

117 000 tonn n o r d s j ~ s i l d . D e t t e b e t y r a t g y t e b e s t a n d e n e r v e s e n t l i g l a v e r e enn b e r e g n e t a v f o r s k e r n e .

T a b e l l 1. 2 . 4. A n t a l l s i l d i t o t a l f a n g s t e n f o r d e l t på a l d e r s g r u p p e r ( m i l l . ).

B e r e g n i n g e n e v i s e r o g s å a t v e d å innfØre t o t a l f o r b u d m o t d i r e k t e f i s k e e t t e r s i l d , v i l l e d e t v æ r e m u l i g i s e p t e m b e r 1980 å få g y t e b e s t a n d e n o p p p å c a . 800 000 tonn s o m e r d e t n i v å en m e n e r e r nodvendig f o r å s i k r e m a k s i m a l r e k r u t t e r i n g . D e t e r d a a n t a t t a t c a . 40 000 tonn u n g s i l d v i l b l i t a t t s o m b i f a n g s t v e d a n n e t f i s k e i NordsjØen.

S i t u a s j o n e n f o r n o r d s j ~ s i l d a e r d e r m e d f o r t s a t t m e g e t k r i t i s k , o g u t e n d r a s t i s k e r e g u l e r i n g s t i l t a k e r d e t s m å m u l i g h e t e r t i l Økning a v b e s t a n d e n .

O

V e d f o r h a n d l i n g e r i k o m m i s j o n e n f o r f i s k e t i d e t n o r d Ø s t l i g e A t l a n t e r h a v (NEAFC) h a r en p å i n t e r n a s j o n a l b a s i s i d e s i s t e å r h a t t fØlgende b e - g r e n s n i n g e r i f a n g s t a v n o r d s j Ø s i l d :

1

4 3 7 8 3 341 2 368 83 8 2 436 197 1

1972 1973 1974 1975

1971: T o t a l f o r b u d i m a i o g f r a 20, a u g u s t t i l 30. s e p t e m b e r . 684

750 289 992 26 1

2

1 1 4 7 1 441 1 344 718 528

3

622 344 659 327 254

5 o g e l d r e

97 40 9 6 79 88 4

208 131 1 5 0 114 139

-

To tal

7 177 6 047 4 9 0 6 3 069 3 706

(14)

1972: T o t a l f o r b u d 1. a p r i l t i l 15. juni 1973: T o t a l f o r b u d l . f e b r u a r t i l 15. juni.

1974: T o t a l f o r b u d 1. f e b r u a r t i l 15. juni o g f r a 1. juli 1974 t i l 30. juni 1975 kvote p å 100 000 tonn h v o r a v 80 000 tonn b l e t i l l a t t f i s k e t i 1974.

1975: K v o t e r e g u l e r i n g . F o r b u d m o t f i s k e a v s i l d t i l oppmaling.

Av k v o t e n p å 100 000 tonn f o r p e r i o d e n 1. juli 1974

-

30. juni 1975 g j e n s t o f o r 1. h a l v å r 1975 c a . 65 000 tonn.

T i l l e g g s k v o t e f o r 1975 15 000 tonn. T o t a l k v o t e f o r 1975 i a l t 80 000 tonn.

1976: K v o t e r e g u l e r i n g . F o r b u d m o t f i s k e a v s i l d t i l oppmaling.

T o t a l k v o t e p å 160 000 tonn h v o r a v N o r g e b l e t i l d e l t 2 3 900 tonn a v N E A F C . P r o t e s t f r a N o r g e g r u n n e t høy t o t a l k v o t e f o r h e l e NordsjØen og l a v p r o s e n t a n d e l f o r N o r g e . N o r g e s k v o t e a v F i s k e r i d i r e k t Ø r e n h e v e t t i l 27 600 tonn.

I t i l l e g g t i l d e i n t e r n a s j o n a l e r e g u l e r i n g e r h a r vi i N o r g e h a t t n a s j o n a l e r e g u l e r i n g e r s o m s ø k t e å b e g r e n s e f i s k e t a v s i l d t i l o p p m a l i n g .

A l l e r e d e i 1972 b l e f a n g s t e n a v s i l d t i l o p p m a l i n g b e g r e n s e t t i l m a k s i - m a l t 95 000 tonn, t r e å r E Ø r o p p m a l i n g s f i s k e b l e f o r b u d t ved a v t a l e i N E A F C . I d e e t t e r f ~ l g e n d e ,Zr b l e k v a n t u m e t t i l o p p m a l i n g y t t e r l i g e r e

r e d u s e r t , D e t t e h a r s t e r k t r e d u s e r t d e t n o ~ s k e f i s k e t .

F o r s k e r n e h a r h e l t s i d e n 1970 s t e r k t a n b e f a l t å b e g r e n s e f a n g s t e n a v ungsild. De r e g u l e r i n g e r s o m e n g j e n n o m f i s k e r i k o m m i s j o n e n k l a r t e å oppnå e n i g h e t o m v a r i m i d l e r t i d i k k e t i l s t r e k k e l i g t i l å r e d u s e r e t r å l f i s k e t e t t e r ungsild.

Sild i O - o g l - g r u p p e n h a r i a l l e å r u t g j o r t m e r enn 50% a v f a n g s t e n i a n t a l l ( T a b e l l 1. 2 . 4).

I d e s i s t e å r h v o r vi ha: h a t t e n t o t a l k v o t e e r d e n n e o g s % b l i t t s a t t v e s e n t l i g hØyere enn a n b e f a l t a v f o r s k e r n e , og b e s t a n d e n e r s t a d i g blitt: r e d u s e r t , F o r s k e r n e m e n e r d e r f o r a t e n y t t e r l i g e r e r e d u k s j o n i b e s t a n d e n a v v o k s e n s i l d k a n l e d e t i l f u l l s t e n d i g s v i k t i r e k r u t t e r i n g e n

(15)

og d e r m e d fullstendig s a m m e n b r u d d i b e s t a n d e n . F o r s k e r n e h a r f r a 1. juli 1976 og i 1977 anbefalt totalforbud m o t d i r e k t e f i s k e e t t e r nordsjØsild.

E t ikke ubetydelig kvantum s i l d vil l i k e v e l b l i t a t t s o m bifangst ved a n n e t f i s k e , b e r e g n e t t i l c a . 40 000 tonn. F o r o m mulig å r e d u s e r e d e t t e f i s k e t vedtok k o m m i s j o n e n f o r 1976 a t m a k s i m u m 10% b i f a n g s t a v sild i h v e r landing a v b r i s l i n g e r t i l l a t t og m a k s i m u m 5 % i a l l e a n d r e f i s k e r i e r .

F o r 1977 h a r e n s o m k j e n t ikke f å t t noen r e g u l e r i n g e r i d e t forhandlingene i k o m m i s j o n e n i n o v e m b e r brØt s a m m e n g r u n n e t i n t e r n e p r o b l e m e r i E F - l a n d e n e i f o r b i n d e l s e m e d o p p r e t t e l s e n a v Økonomiske s o n e r . Vi m å i m i d l e r t i d r e g n e m e d a t u t s i k t e n e t i l en s n a r l i g oppbygging a v b e s t a n d e n i NordsjØen e r d å r l i g , s p e s i e l t på g r u n n a v det ~ l c e n d e fi s k e t e t t e r i n d u s t r i f i s k ( b r i s l i n g , Øyepå1 e t c . ) s o m m e d f o r e r en betydelig og uunngåelig beskatning a v ungsild s o m bifangst.

Sild v e s t f o r 4" v. 1.

Svikten i s i l d e f i s k e t i NordsjØen og r e g u l e r i n g e n e fØrte tidlig til en s t e r k e k s p a n s j o n i f i s k e t l e n g r e v e s t . Det b l e d e r f o r , f r a og m e d 1975, n ~ d v e n d i g m e d k v o t e r e g u l e r i n g e r o g s å i d e t t e o m r å d e t . F o r 1976 ble d e t i NEAFC v e d t a t t en totalkvote på 136 000 tonn h v o r a v N o r g e fikk 15 200 tonn.

F i s k e t i 1976

Det n o r s k e f i s k e t v e s t f o r 4" v. l . h a r siden 1974 blitt s t e r k t r e d u s e r t . I 1975 ble det b a r e t a t t ca. 500 tonn og i 1976 ca. 4000 tonn ( T a b e l l

1. 2. 1). F i s k e t h a r i d i s s e å r e n e f o r e g å t t i o m r å d e t Rona-Sulislcer h v o r d e t å p e n b a r t h a r v æ r t b a r e s m å f o r e k o m s t e r a v s i l d . Det e r

s p e s i e l t d e l a n d s o m h a r d r e v e t s n u r p e f i s k e s o m h a r r e d u s e r t s i n e f a n g s t e r m e n s d e t h a r v æ r t noe b e d r e f o r t r å l f i s k e l e n g r e syd o g v e s t a v Hebridene.

(16)

T a b e l l 1. 2. 5. Sild v e s t f o r 4" v. l.

-

kvotefordeling i 1976 D a n m a r k og F æ r ø y e n e

F r a n k r i k e Ø s t - T y s k l a n d V e s t - T y s k l a n d Island

I r l a n d N e d e r l a n d N o r g e P o l e n

England, U. K . USSR

A n d r e

T o t a l t 136.000

I p e r i o d e n 1972-1974 d o m i n e r t e å r s k l a s s e n e 1969 og 1970 i f a n g s t e n e m e n s p r ø v e r f r a f a n g s t e n e i 1976 b e s t o n e s t e n b a r e a v å r s k l a s s e n 1973.

Silda v a r s m å f a l l e n , og d e t ble i n n f ø r t stopp i f i s k e t i juni og s e n e r e t u r k v o t e r .

T a b e l l 1. 2 . 6 v i s e r t o t a l t oppfisket kvantum i å r e n e 1967-1975 f o r d e l t p å d e e n k e l t e land. F a n g s t e n i 1975 v a r n e s t e n 80 000 tonn m i n d r e enn i 1974, F o r s k e r n e hadde o p p r i n n e l i g a n b e f a l t e n kvote på m a k s i - m a l t 156 000 tonn, m e n da utviklingen a v f i s k e t i 1975 v i s t e a t b e s t a n d e n v a r d å r l i g e r e enn o p p r i n n e l i g a n t a t t , ble d e t anbefalt en r e d u k s j o n , og k o m m i s j o n e n vedtok å r e d u s e r e totalkvoten t i l 140 000 tonn. Av denne kvote b l e b a r e f i s k e t ca. 128 000 tonn. Det v a r s p e s i e l t d å r l i g e f o r e - k o m s t e r a v s i l d n o r d f o r H e b r i d e n e hvor s n u r p e f i s k e t vanligvis f o r e g å r . Denne utvikling f o r t s a t t e i 1976. P r . l , j a n u a r v a r b e s t a n d e n a v

voksen s i l d b e r e g n e t t i l 416 000 tonn, og k o m m i s j o n e n vedtok f o r 1976 e n kvote på 136 000 tonn. Dette ville gi e n fangstdødelighet på ca. 50%

f o r s i l d 3 å r og e l d r e . Det f o r e l i g g e r enda ikke oppgaver o v e r f a n g s t e n i 1976, m e n en m å a n t a a t f l e r e land i l i k h e t m e d N o r g e ikke h a r f y l t s i n kvote.

(17)

M 4 - I N - + u ' d Wl

N d m u-! m ^Q

I V a ! ? - N l I M I

(18)

Bestanden av voksen s i l d e r i m i d l e r t i d b e r e g n e t ut f r a en a n t a t t f a n g s t i 1976 på 136 000 tonn t i l i a l t 357 000 tonn i januar 1977. B e s t a n d e n a v voksen s i l d e r d e r f o r f r e m d e l e s r e l a t i v t s t o r s a m m e n l i k n e t m e d nordsjØsilda. F o r s k e r n e m e n e r i m i d l e r t i d a t f o r å s i k r e god r e k r u t - t e r i n g og m a k s i m a l t s t a b i l t utbytte, e r d e t Ønskelig å opprettholde en r e l a t i v t s t o r gytebestand. Det a n b e f a l e s d e r f o r f o r 1977 å r e d u s e r e f i s k e d ~ d e l i g h e t e n ti l ca. 30%. Dette v i l gi en m a k s i m a l kvote p å i a l t 83 000 tonn i 1977.

F r a og med 1975 h a r en h a t t følgende i n t e r n a s j o n a l e r e g u l e r i n g e r : 1975: Kvote 140 000 tonn. F o r b u d mot f a n g s t a v s i l d under

20 c m og forbud rnot t r å l f i s k e på gytefeltene v e s t a v H e b r i d e n e f r a 15. a u g u s t t i l 30, s e p t e m b e r .

1976: Kvote 136 000 tonn. M i n s t e m å l 20 c m og f r e d i n g a v gytefeltene s o m i 1975,

Forhandlingene i NEAFC orn r e g u l e r i n g e r i 1977 breit s a m m e n p å grunn a v i n t e r n e p r o b l e m e r innen E F i f o r b i n d e l s e med o p p r e t t e l s e n a v Økonomiske s o n e r .

Vi m å i m i d l e r t i d r e g n e med a t s i l d e f i s k e t i d e t t e o m r å d e t f o r t s a t t vil b l i s t e r k t r e g u l e r t og i a l t vesentlig forbeholdt skotske f i s k e r e .

F i s k e t i 1976

Det n o r s k e s n u r p e f i s k e t e t t e r m a k r e l l i N o r d s j ~ e n og S k a g e r r a k b l e o g s å i 1976 u n d e r l a g t r e g u l e r i n g e r . Det b l e s a t t forbud mot f i s k e t i l oppmaling f o r h e l e N o r d s j ~ o m r å d e t @ s t f o r 12" V L i tiden 1. januar t i l

11. juli. O m r å d e t n o r d f o r 60" NB ble apnct f o r f i s k e t i l oppmaling 12. juli uten kvotebegrensning, SØr f o r 60" NB b l e f i s k e t til oppmaling åpnet 13. s e p t e m b e r , men med en totalkvote på 25 000 tonn. Den 18.

september, v a r denne kvoten fylt og f i s k e t t i l oppmaling ble stoppet f r a

(19)

denne dato i o m r å d e t Øst f o r 4"

VL,

F i s k e t med k r o k r e d s k a p og g a r n var ikke r e g u l e r t ,

Av d e t n o r d e fangstkvantum i 1976 ble o v e r 95% t a t t med ringnot, og omlag 80% a v kvantumet ble l e v e r t t i l oppmaling.

Da f i s k e t %pnet i juli v a r e n s t o r d e l a v flåten s a m l e t Øst og nordØst f o r Shetland, Den fØrste tiden ble d e t t a t t l i t e på dette feltet. L e n g e r n o r d f o r b i Tampen ble d e t t a t t enkelte f a n g s t e r , hovedsakelig m i n d r e m a k r e l l , S e n e r e i juli tok fisket s e g opp Øst og nordeist a v Shetland m e n s det pa @ s t - T a m p e n og Vikingbanken i denne måneden v a r s l a k k e r e . I august Ølete f i s k e t , og kvantumet denne måned ble o v e r 100 000 tonn.

Gjennom f @ r s t e halvdelen av august foregikk det b e s t e fisket Øst, n o r d og n o r d ø s t a v Shetland. S e n e r e i måneden slo fisket t i l f r a sØr a v a s & - T a m p e n og v i d e r e sØrever på Vikingbankfeltet.

1 s e p t e m b e r ble fisket en god del v ~ r h i n d r e t , og kvantumet ble på grunn av r e g u l e r i n g e n e betraktelig l a v e r e enn i august. O m t r e n t a l l e fangstene ble t a t t i Vikingbankområdet. 1 slutten a v måneden ble det t a t t f l e r e m i n d r e ringnotfangster t i l konsum f r a P a t c h - og Vikingbanken.

1 oktober o g november v a r det e n del l e v e r i n g e r f r a feltene v e s t f o r 4" VL, m e n med r e l a t i v t s m å kvanta, D å r l i g vaer h e m m e t også f i s k e t d i s s e m%nedene,

1 1975 hadde m a k r e l l e n g e n e r e l t en m e r nordlig u t b r e d e l s e enn i 1974, Denne tendensen v a r ikke s å påfallende i 1976. Riktignok v a r d e t i Juli en v i s s f o r m f o r e t nordlig t r e k k f o r b i Tampen samtidig s o m drivgarnsforsØk tegnet b r a nordover MØrekysten. S e n e r e i sesongen b l e d e m e r vanlige f e l t i NordØst-NordsjØen det viktigste fangstområdet.

1 1976 v a r den t o b k n o r s k e fangsten a v m a k r e l l 210 000 tonn s o m v a r 3 3 000 tonn m i n d r e enn i 11975. Av totalfangsten ble 200 000 tonn t a t t med not, r e s t e n med garn og k r o k r e d s k a p e r .

(20)

T a b e l l 1. 3. 1 . F a n g s t a v m a k r e l l i N o r d s j ~ e n og S k a g e r r a k (ICES s t a t i s t i k k o m r å d e r IVa, b, c og IIIa). Tonn.

Belgia D a n m a r k FaorØyene F r a n k r i l t e

Tyske d e m . r e p . F o r b . r e p . Tyskland I sland

Nederland Norge P o l e n S v e r i g e

S t o r b r

.

^(England)

S t o r b r . (Skottland) Sovjetunionen Total

1 ) ForeØpige t a l l

2 ) I n k l u d e r t 34 652 tonn t a t t i N o r s k e h a v e t (IGES o m r å d e I I a )

(21)

Tabell 1. 3 . 2 . F a n g s t a v m a k r e l l i o m r å d e t v e s t f o r De b r i t i s k e Øyer (ICES s t a t i s t i k k o m r å d e r V, VI, VI1 og VIII). Tonn.

Belgia Fzer Øyene F r a n k r i k e

Tyske d e m . r e p . F o r b . r e p . Tyskland I s land

I r l a n d Nederland Norge P o l e n S t o r b r .

(England og Wales) S t o r b r . (N. I r l a n d ) S t o r b r . (Skottland) Sovjetunionen

I

Total 122 270 45 608 38 901 39 918 45 454 65 386 86 572 133 602 170 220 248 912 430 159')

1 ) ForelØpige t a l l , r e v i d e r t e t t e r d a t a f r a ICES t i l NEAFC mØtet i juli 1976 2) I tillegg B u l g a r i a 1 4 356 tonn, R o m a n i a 2 166 tonn

(22)

Det f o r e l i g g e r ennå, ikke oppgaver o v e r a n d r e lands f a n g s t e r i 1976.

F o r NordsjØen e r det grunn til å anta a t det r e d u s e r t e n o r s k e kvantum d e t t e å r e t t i l en v i s s g r a d oppveies av Økt utenlandsk f i s k e slik a t totalkvantumet kan bli opp mot 300 000 tonn. Dette e r omlag s o m i

1974 og 1975 (Tabell 1. 3. 1).

Det oppfiskete kvantum m a k r e l l f r a o m r å d e n e v e s t a v De b r i t i s k e Øyer Økte meget s t e r k t f r a 1974 t i l 1975 på grunn a v a t Sovjetunionens fangst b l e t r e d o b l e t (Tabell 1. 3. 2). Den totale fangsten f r a d i s s e f e l t v a r antakelig også i 1976 betydelig h ø y e r e enn i å r e n e fØr 1974.

Bestandsgrunnlaget

Som kjent b e s k a t t e r d e t n o r s k e f i s k e t to b e s t a n d e r a v m a k r e l l : Nord- s j ~ b e s t a n d e n som h a r s i t t gyteområde i den s e n t r a l e del a v NordsjØen og den vestlige bestand s o m gyter sØr a v Irland. M a k r e l l f r a de to bestandene o p p t r e r om s o m m e r e n i blanding ved Shetland og i den

nordlige del av NordsjØen, Det f o r e g å r sannsynligvis e n v i s s utveksling m e l l o m be standene.

F a n g s t d ~ d e l i g h e t e n i bestanden a v voksen

---

nordsjermakrell ^-^-^ph a r siden 1972 Øket f r a under 10% p r . å r t i l omlag 2 0 % i i975 og vil f o r 1976 antakelig bli l i t t hØyere. Bestanden beregnet ved å r e t s begynnelse e r blitt r e d u -

s e r t f r a 1300 000 tonn i l973 til 800 000 tonn i 1975. I d i s s e å r e n e h a r den totale å r s f a n g s t ikke gått opp vesentlig på grunn a v d e r e s t r i k -

s j o n e r n o r s k fiske h a r v æ r t underlagt. Reduksjonen i b e s t a n d s s t Ø r r e l s e og den t i l h ~ r e n d e ~ k n i n g i fangstdødelighet skyldes a t det h a r v æ r t meget l i t e n r e k r u t t e r i n g t i l bestanden. Alle å r s k l a s s e r i 1970 - å r e n e h a r v ~ r t s v a k e , og bestanden d o m i n e r e s d e r f o r a v den s t e r k e 1969-årsklassen.

Denne å r s k l a s s e n alene utgjorde i 1976 omlag 50% av den totale vekten a v den f i s k b a r e bestand a v nordsjØmakrel1.

I R e s s u r s o v e r s i k t f o r 1976 ( ~ i s k e n og Havet, S æ r n u m m e r 1976) e r b e - standen av nordsjØmakrel1 ved begynnelsen a v 1976 angitt til omlag 650 000 tonn. I løpet a v 1976 h a r Havforskningsinstituttet mottatt nye m e r k e r f r a gjenfanget m a k r e l l , og d i s s e g i r grunnlag f o r b e d r e b e r e g - n i n g e r a v bestandens s t Ø r r e l s e . E t t e r d i s s e beregninger v a r bestanden

(23)

a v voksen n o r d s j Ø m a k r e l l 750 000 tonn ved begynnelsen av å r e t 1976, I R e s s u r s o v e r s i k t f o r 1976 ble det v i d e r e a n t a t t a t r e k r u t t e r i n g e n til den f a n g b a r e d e l a v bestanden ville v E r e 150 000 tonn. A n a l y s e r a v fangstene i 1976 og a v m e r k e d a t a h a r v i s t a t n o r d s j ~ b e s t a n d e n i lØpet a v s o m m e r e n fikk e t tilskudd a v 5 å r g a m m e l m a k r e l l ( å r s k l a s s e n 1971).

Å r s k l a s s e n 1971 o p p t r å d t e i noen mengde f o r f ø r s t e gang i 1976 og da i den nordlige delen a v NordsjØen, Det e r neppe tvil o m denne m a k r e l l h a r s i t t opphav i den v e s t l i g e bestand, P å grunn a v innvandringen b l e

r e k r u t t e r i n g e n betydelig s t Ø r r e enn t i d l i g e r e antatt. Bestanden av n o r d - s j o m a k r e l l ved begynnelsen a v 1977 e r d e r f o r antakelig a v s a m m e

s t o r r e l s e s o m e t t å r t i d l i g e r e , d. v. s , o m l a g 750 000 tonn.

B E S T A N D

L

D O D E L I G H E T

F A N G S T

J

F i g . l . 3. 1. NordsjØrnakrell. S t ~ r r e l s e a v bestanden ( 2 å r og e l d r e ) ved å r e t s begynnelse m e d b e r e g n e t n a t u r l i g dØdelighet og fangstdoidelighet i lØpet a v å r e t .

(24)

Endringene i steirrelsen a v n o r d s j ~ b e s t a n d e n e r s k j e m a t i s k v i s t i F i g , l . 3 . l . F i g u r e n angir bestanden ved begynnelsen a v h v e r t å r siden 1966. En må h e r vaere o p p m e r k s o f i ~ pa a t bestandens steirrelse b l i r f o r a n d r e t gjennom å r e t ved tilskudd f r a individuell vekst og r e - k r u t t e r i n g , og ved reduksjon gjennom n a t u r l i g deidelighet og fangst,

Den vestlige bestand av m a k r e l l b a r v ~ r t betydelig stp5rre enn bestanden

-w--- ----m

a v n o r d s j ~ m a k r e l l . Dette forholdet e r nå e n d r e t f o r d i fangsten i om-.

r å d e t v e s t f o r De b r i t i s k e Øyer i l975 ekte meget s t e r k t ( ~ a b e i l 1, "2).

F a n g s t d ~ d e l i g h e t e n i den voksne del av bestanden ble f r a

1974

4 3 11975 m e r enn fordoblet og v a r i 1995 omlag 2 5 % . Bestanden e r beregnet t i l 1600 000 tonn ved begynnelsen a v 1976. Den r e d u s e r t e bestands- s t Ø r r e l s e vil antakelig få betydning f o r u t b r e d e l s e n og forekomsten ved Shetland og den nordlige d e l a v NordsjØen,

F i s k e t i 1977

- - -

Grunnlaget f o r fisket e t t e r m a k r e l l i NordsJØen i l 9 7 h e r omlag som f o r 1976, e l l e r muligens noe b e d r e . En r e d u s e r t tilgjengelighet av m a k r e l l f r a den vestlige bestand kan oppveies ved d e t bidrag individueli.

v e k s t i å r s k l a s s e n 1971 g i r . FangstdØdeligheten i 1977 bØr ikke vazre hØyere enn 2 0 % i antall. Med den a l d e r s s a m m e n s e t n i n g bestanden h a r , v i l dette kunne gi en s a m l e t fangst, n o r s k og utenlandsk, på. 150 006

-

170 000 tonn i NordsjØen. I dette kvantum e r m e d r e g n e t 38 000 -.

40 000 tonn m a k r e l l f r a den vestlige bestand,

Det internasjonale r å d f o r havforskning (LGES) h a r o v e r f o r ECsruami"onen f o r fisket i det nordØstlige Atlanterhav (NEAFG) f r e m m e t f o r s l a g om internasjonal r e g u l e r i n g a v n ~ a k r e l l f i s k e t med kvoter f o r 1977 s o m e r i o v e r e n s s t e m m e l s e med det S O M e r angitt ovenfor. Kommisjonen b a r foreløpig ikke f a t t e t a s e vedtak o m r e g u l e r i n g e r ,

Det n o r s k e fisket e t t e r m a k r e l l i NordsjØen beir anta.kelig også. i 1977 r e g u l e r e s for å sikre: en r a s j o n e l l utnyttelse a v bestanden p 2 l e n g r e sikt.

Nordsjeimakrellen h a r s t o r f r e m t i d i g betydning f o r N o r g e , og n o r s k e r e g u l e r i n g e r må ta sikte på å s i k r e e n t i l s t r e k k e l i g gytebestand og å utnytte vekstpotensialet ved å beregne f i s k e t i fØrste h a l v å r ,

(25)

1 . 4

--

Lodde

Lodda i B a r e n t s h a v e t b e s k a t t e s hovedsakelig av Norge og USSR.

Mens de s o v j e t r u s s i s k e fangstene i hele t i d s r o m m e t 1964-1943 l å under 4% a v totalkvantumet, Øket USSR sin andel til 14% i 1974 og t i l 31% i 1975 ( ~ a b e l l 1. 4. 1). StØrrelsen a v den s o v j e t r u s s i s k e fangsten i 1976 e r ennå ikke kjent.

F i s k e t i 1976

P å grunnlag a v a k u s t i s k e undersØkelser hersten 1975 v a r gytebestanden i 1976 b e r e g n e t til 2,O-2, 5 mill, tonn. En fant det ikke nØdvendig å anbefale r e g u l e r i n g a v vinterloddefislCet.

F i s k e t tok t i l i midten av januar n o r d og v e s t a v Gåsebanken. Det m e s t e a v f i s k e t i januar foregikk i dette o m r å d e t . I slutten av januar ble d e t o g s å t a t t en del f a n g s t e r v e s t a v Thor Iversenbanken, men f o r e - komstene h e r v a r betydelig m i n d r e . F i s k e t f o r t s a t t e i det Østlige o m - r å d e t i f e b r u a r , men de viktigste fangstfeltene flyttet seg i sØrvestlig retning e t t e r s o m lodda v a n d r e t mot kysten. I fØrste uke a v f e b r u a r foregikk d e t m e s t e a v f i s k e t Øst a v Skolpenbanken, i a n d r e uke n o r d og v e s t a v Skolpenbanken. I tiden 20. -25. f e b r u a r ble d e t f i s k e t godt ca. 40 nautiske m i l n o r d og nordØst a v Nordkyn. Lodda vandret e t t e r h v e r t v e s t o v e r l a n g s kysten, og i slutten av m a r s foregikk d e t m e s t e a v fisket v e s t f o r Nordkapp. De v e s t l i g s t e fangstene ble t a t t ved SØrØya, P å F i g . 1. 4. 1 e r v i s t hvor d e t viktigste fisket foregikk t i l f o r s k j e l l i g e t i d e r under innsigsfasen, og på F i g . 1 . 4 . 2 e r t i l s v a r e n d e opplysninger gitt f o r tiden e t t e r a t lodda kom inn til kysten.

P å grunnlag a v fisket og o b s e r v a s j o n e r f r a Havforskningsinstituttets fartØyer m å e n anta a t hovedtyngden a v innsiget kom ~ s t f r a , gikk nordenfor Skolpenbanken og inn t i l kysten ved VardØ. En annen og m i n d r e komponent gikk syd f o r Skolpenbanken og inn mot VardØ.

F r a V a r d ~ - o m r å d e t v a n d r e t lodda v e s t o v e r langs kysten, og gyting a v s t Ø r r e omfang forekom fØrst f r a B e r l e v å g og v e s t o v e r , E t m i n d r e innsig kom o g s å f r a o m r å d e t ved T h o r Iversenbanken og inn mot Nordkyn.

(26)

T a b e l l 1 . 4 . 1. Å r l i g f a n g s t av lodde ( i tonn) f r a B a r e n t s h a v e t i å r e n e 1964

-

1976.

4 3 5 8 1 6 243 119

968 668 332 190 1 300 858

745 567 239 9 5 1 556 107 358 602

Kilde: N o r g e F e i t s i l d f i s k e r n e s S a l g s l a g

U . S . S . R . B u l l e t i n S t a t i s t i q u e d e s P e c h e s M a r i t i m e s ::: F o r e l ø p i g e t a l l

(27)

F i g . 1. 4. 1. D a t o e r o g p o s i s j o n e r f o r betydelig f i s k e 15.

j a n u a r

-

^25. f e b r u a r 1976. De a n t a t t e i n n s i g s r u t e n e e r v i s t m e d p i l e r . 1) Betydelige f o r e k o m s t e r a v lodde r e g i s t r e r t a v f o r s k - n i n g s - og l e t e f a r t ø y e r . 2 ) P o s i s j o n e r f o r betydelig f i s k e . 3) I s o b s e r v a s j o n e r .

F i g . 1. 4. 2. D a t o e r og p o s i s j o n e r f o r betydelig f i s k e 2 6 . f e b r u a r

-

^{l .} a p r i l 1976, s a m t s t Ø r r e g y t e f e l t e r . 1) Betydelige f o r e k o m s t e r av lodde.

2 ) P o s i s j o n e r f o r betydelig f i s k e . 3) Gytefelt,

(28)

T a b e l l 1. 4 . 2 . G e o g r a f i s k f o r d e l i n g a v f a n g s t e n e ( i tonn) i d e f o r s k j e l l i g e m å n e d e r i 1976.

K o d e k a r t f o r o m r å d e n e i F i g . 1 . 4 . 3. ( F o r e l ø p i g e t a l l ) .

F e b r u a r 2 2 1 259 50 7 215 378 10 275 5 370

M a r s 488 170 103 793 1 8 8 4

A p r i l 56 349 29 781 1 335

J u n i 3 728

S o m m e r lo d d e f i s k e t

1 4 1 5 i 6 18 2 3 24 T o t a l t

A u g u s t 2 454 346 135 150 61 0 9 1

S e p t e m b e r 3 509 203 0 0 3

O k t o b e r 2 028 163 945 76 7 2 1

N o v e m b e r 62 336 8 9 3

199 0 4 1 206 512 242 694 6 3 229

(29)

N

-4

4

i-I i-I a,

$

E-l

.d

B

_k

P

k

a a, ord

2

O

(30)

S o m m e r l o d d e f i s k e t b l e åpnet 31. juli. O m r å d e t sØr f o r 74" N og v e s t f o r 35" @ ble f r e d e t f o r å h i n d r e f i s k e på 1 å r g a m m e l lodde.

F i s k e t s t a r t e t langt ø s t i h a v e t , ved 75" N 52" @, og det f o r t s a t t e i o m r å d e t n o r d og Øst f o r denne posisjonen inntil slutten av august.

F r a m å n e d s s k i f t e t a u g u s t - s e p t e m b e r kom fislret i gang på de t r a d i s j o - n e l l e feltene ved Hopen.

I Tabell 1. 4. 2 e r gitt geografisk fordeling a v fangstene f o r h v e r måned i 1976,

B e standsgrunnlaget

- - - - -

I juni-juli ble d e t gjennomfØrt undersØkelser med "G.O. S a r s " f o r å f å opplysninger om loddebestandens s t Ø r r e l s e , s a m t d e n s g e o g r a f i s k e u t b r e d e l s e med hensyn på f a n g s t og b e s k y t t e l s e a v smålodde. Bestanden b e s t o a v å r s k l a s s e n e 1973, 19'74 og 1975. P å grunn a v a t å r s k l a s s e n

1973 hadde h a t t d a r l i g v e k s t , v a r d e t er1 god d e l a v denne å r s k l a s s e n s o m ikke ble gytemodne v i n t e r e n 1976, og d i s s e utgjorde n å en betydelig d e l a v loddebestanden. Å r s k l a s s e n e 1974 og l975 v a r ikke s å t a l l r i k e s o m å r s k l a s s e r i 1973 hadde vrert p% s a m m e tidspunkt, m e n o g s å d i s s e å r s k l a s s e n e v a r b r a .

F o r d e l i n g e n av lodda i juni-juli e r v i s t i F i g . 1. 4. 4. De b e s t e f o r e - k o m s t e n e f a n t e s i to o m r å d e r : o m k r i n g 74" N 33" @ og o m k r i n g

73" 40" Q). Den v e s t l i g s t e av d i s s e f o r e k o m s t e n e v a r H e n s t Ø r s t e , m e n h e r v a r også innblandingen av smålodde stØrst. Det b l e d e r f o r anbefalt a t en s t a r t e t f i s k e t s å l a n g t Øst s o m mulig.

I s e p t e m b e r ble d e t gjennomfØrt nye u n d e r s Ø k e l s e r a v loddebestanden i B a r e n t s h a v e t med "Johan Hjort" og " G . 0 . S a r s " . R e s u l t a t e t a v

d i s s e undersØkelsene s t e m t e godt med inntrykket f r a s o m m e r l o d d e f i s k e t , o g s å n å r d e t gjaldt s t Ø r r e l s e n av å r s k l a s s e n e 1974 og 1975. Veksten v a r b e d r e s o m m e r e n 1976 enn d e to foregående å r , og en s e r a v Fig.

1. 4. 5 a t gjennomsnittslengdene f o r å r s k l a s s e n e 1974 og 1975 i s e p t e m b e r l976 ikke v a r s å mye m i n d r e enn d e t en t i d l i g e r e r e g n e t s o m n o r m a l t . Dette t y d e r på a t loddebestanden i B a r e n t s h a v e t n å n a r r m e r s e g e t " n o r - m a l t " nivå med hensyn t i l a n t a l l individer og individuell vekst. HØst- loddetoktet g i r ikke grunnlag f o r å s i noe o m s t Ø r r e l s e og v e k s t f o r

(31)

å r s k l a s s e n 1976, F o r d e l i n g e n a v lodda i s e p t e m b e r 1976 e r v i s t i F i g , 1. 4. 6.

R e g u l e r i n g e r

- - - - - -

På grunnlag a v under sØkelsene hØ s t e n 19 76 e r gyteinnsiget v i n t e r e n l977 e s t i m e r t t i l 1 , 8 - 2 , O mill. tonn. En r e g n e r med a t denne gytebestanden e r s t o r nok t i l å s i k r e r e k r u t t e r i n g e n uten a t f i s k e t b l i r kvote- r e g u l e r t .

S o m m e r e n 1977 vil a n t a l l e t to og t r e å r g a m m e l lodde ( å r s k l a s s e n e 1974 o g 1975) bli m i n d r e enn d e t v a r s o m m e r e n 1976. Dette vil i m i d l e r t i d d e l v i s bli k o m p e n s e r t ved Øket vekst. Det e r d e r f o r mulig a t b e s t a n d s g r u n n - l a g e t s o m m e r e n l977 b l i r a v s a m m e s t Ø r r e l s e s o r d e n s o m i 1976, m e n b e -

s t a n d e n s s t ~ r r e l s e vil ikke v æ r e kjent f Ø r e t t e r s o m m e r l o d d e t o k t e t i juni 1977. S p ~ r s m å l e t om r e g u l e r i n g a v s o m m e r l o d d e f i s k e t bØr d e r f o r o g s å u t s t å t i l d a ,

(32)

n - - - - o 1 9 7 3 - , , -

$B--.-a 1 9 7 4 - ,, -

x. . . . . . . X 1 9 7 5 - - s e -

o Å R i LR 2 A R 3 A R 4 A R 1 A L D E R

F i g . 1, 4. 5. L e n g d e v e k s t f o r individuelle f i s k i å r s

-

k l a s s e n e 1969

-

1975, Lengden s o m O-gruppe b l i r o v e r - e s t i m e r t i v å r e prgiver og e r ikke r e p r e s e n t a t i v .

F i g , 1, 4. 6. I n t e g r e r t ekkomengde a v lodde i s e p - t e m b e r - o k t o b e r 1976, s o m m m u t s l a g o m b o r d i

F/F

"G. O. S a r s " .

(33)

1. 5 Kolmule

---

Det s a m l e d e kvantum k.olmule f i s k e t a v n o r s k e fartØyer ved utgangen a v 1976 v a r ca. 65 000 tonii. Av d e t t e ble c a . 2 5 000 tonn .fisket på gytefeltene v e s t a v De b r i t i s k e Øyer, og c a . 40 0 8 0 tonn ble f i s k e t av i n d u s t r i t r å l e r e i NordsjØen og på Mareplatået, ( ~ n d u s t r i t r å l f i s k e t e r i r e s s u r s o v e r s i k t e n n z r m e r e behandlet u n d e r Øyepål. ) De t i l s v a r e n d e t a l l f o r 1975 v a r henholdsvis 8000 tolin og 4 1 000 tonn.

F i g . 1. 5. 1. R e l a t i v e i n t e g r a t o ~ v e r d i e r av kolmule.

"G.O. S a r s " 2 5 . m a r s

-

12. a p r i l 1976.

(34)

U t b r e d e l s e og mengde a v kolmule på d e nordligste d e l e r a v gytefeltene b l e k a r t l a g t m e d "G. O. S a r s " i m a r s - a p r i l 1976 ( F i g . 1. 5. 1). U n d e r -

sØkelsen + s t e a t d e t v a r c a . 30 m i l l i o n e r h l innen d e t undersØkte o m - r å d e t d a kartleggingen foregikk. A l d e r s f o r d e l i n g e n a v kolmule i

fangstene t y d e r på e n b r u k b a r r e k r u t t e r i n g t i l gytebestanden. Og s e l v o m en d e to s i s t e å r e n e ikke h a r f å t t en a k u s t i s k mengdemåling a v h e l e bestanden, kan en a n t a a t bestanden i 1977 ikke vil v æ r e m i n d r e enn i t i d l i g e r e å r .

1. 6

--

B r i s l i n . N o r s k e f j o r d e r

- - - v -

E t t e r f o r e l ~ p i g e oppgaver v a r fan,gsten av b r i s l i l l g i 1970:

O slofjorden og S k a g e r r a k k y s t e n 850 tonn ( 50 0 0 0 s k j e p p e r )

Vestlandet sØr f o r Stad i 170

"

( 6 9 0 0 0

1

MØre -TrØndelag 3 400

"

(200 O00

"

)

Nordland 920 ^w ( 54 O00 ^{I t} )

T o t a l t 6 340 tonn (373 000 s k j e p p e r )

StØrst f a n g s t b l e t a t t i R o m s d a l s f j o r d e n e og Trondheimsfjorden. Det b l e o g s å t a t t betydelige f a n g s t e r i T o s e n f j o r d s o m r å d e t i Nordland.

Omlag 140 b r u k deltok i f i s k e t , men stØrsteclelen av å r s f a n g s t e n b l e t a t t av e t f å t a l l s t Ø r r e b r u k .

F i s k e t i 1976 v a r b a r e i l i t e n g r a d hemrnet av a v t a k s v a n s k e r . Å r s - fangsten ble l i k e v e l u n d e r 70% a v f j o r å r e t s fangst, Dette skyldes a t d e t i l976 v a r m i n d r e b r i s l i n g i f j o r d e n e p$ Vestlandet sØr f o r Stad.

En del a v fangstene i V e s t - N o r g e b e s t o a v en s t o r del 2 å r g a m m e l b r i s l i n g . Antakelig h a r d e t t e s a m m e n h e n g med a t f j o r å r e t s f i s k e ikke b e s k a t t e t b r i s l i n g e n s o m l - å r i n g e r $5 s t e r k t s o m vanlig.

Havforskningsinstituttet foretok i likhet med t i d l i g e r e å r en undersØkelse a v å r s y n g e l e n a v b r i s l i n g i f j o r d e n e i n o v e m b e r 1976. Denne u n d e r -

s ~ k e l s e n g i r grunnlag f o r å v u r d e r e bestandsgrunnlaget f o r f i s k e t e t t e r

(35)

b r i s l i n g i fjordene i l9W7, I d e t etterfØlgende e r slike v u r d e r i n g e r gitt ved sammenligninger med grunnlaget f o r fisket i 1976,

1 Oslofjorden s t å r det m e s t e a v brislingen innenfor D r ~ b a k , s ~ r l i g i Bunnefjorden, Grunnlaget f o r f i s k e t a v l - å r s b r i s l i n g i 1977 s y n e s å v=re b e d r e enn i 1976,

1 f j o r d e n e i den sØrlige delen a v Ryfylke e r bestandsgrunnlaget o m t r e n t s o m f o r f i s k e t i 1976. I Sunnhordland, y t r e Hardanger og Bjørnefjord- o m r å d e t e r det meget l i t e b r i s l i n g m e n s det i i n d r e H a r d a n g e r e r betydelig b e d r e grunnlag f o r fisket i 1977 i forhold til å r e t fØr.

I "ognefjorden v a r d e t å r s y n g e l a v b r i s l i n g innenfor Vik, og b e s t a n d s - grunnlaget e r noe b e d r e enn f o r 1976. I Nordfjord e r grunnlaget svakt, o m t r e n t s o m % r e t fØr.

På SunnmØre e r bestandsgrunnlaget meget svakt også for 1977. I de i n d r e Romsdalsfjordene forekom brislingen i blanding med m u s s a , og grunnlaget f o r fisket av l - å r s b r i s l i n g i 1977 s y n e s å vaere b r a . Også f NoretmØrsfjordem v a r brislingen blandet med m u s s a ,

Bestandsgrunnlaget i Trondheimsfjorden e r noe b e d r e enn å r e t f Ø r mens d e t i Namsen og F o l l a o m r å d e t e r omlag s o m f o r 1976.

1 Nordland e r d e t i Ursfjorden og Tosenfjord betydelige mengder å r s - p g e l av b r i s l i n g , Grunnlaget f o r fisket i 1977 s y n e s å vaere m e g e t b e d r e enn f o r det foregående å r , Det f o r e k o m m e r e l l e r s b r i s l i n g i Velfjord, Rana, Sjona og Sørfolda, og forekomstene i Sjona vil antakelig kunne gi grunnlag f o r fiske i 1977.

P å

grunnlag a v de mengdeindekser som e r b e r e g n e t f o r bestandsgrunn- l a g e t kan en a n s l å fangstinuligKetene i 1977 sammenlignet med f o r e - gående år:

Oslofjorden og Skagerrakkysten; noe b e d r e ,

Vestlandet sØr f o r Stad; anslagsvis 5 0 % hØyere,

MØre

-

TrØndelag; betydelig b e d r e , muligens 80 hØyere, Nordland; b e d r e .

(36)

T a b e l l 1 . 7. 1 F a n g s t a v b r i s l i n g ( i 1000 tonn)

Land B e l g i a D a n m a r k FaerØyene F r a n k r i k e

T y s k e d e m . r e p . F o r b . r e p . T y s k l a n d N e d e r l a n d

N o r g e P o l e n S v e r i g e

S t o r b r . ( E n g l a n d ) S t o r b r . (Skottland) Sovjetunionen T o t a l t

D a n m a r k N o r g e S v e r i g e

N o r d s j ø e n ( I C E S o m r å d e I V a , b og c )

1 . 4 O . 4 O. 4 O . 4 O . 6 0. 1 O. 1 O. 2 t t

24. 5 1 7 . 4 1 8 . 1 1 8 . 5 24. 8 29. 8 4 3 . 2 1 4 0 . 9 1 6 5 . 6 3 2 6 . 2

- ^- ^- ^- ^-

^{4 . 2} ^{4 2 . 9}

t t 1 . O O, 1 t t - t 0 . 3 O. I

-l- t

- -

^-

-

1 . 7 1 . 7

8. 5 1 1 . 5 16. 7 6. 3 7.. 6 5 . 1 1 . 7 11. O 17. 5 O , 4

1 . 5 O . 2 1. O 3. 6 1 . 5 1 . O

o.

4 t t O, 2

- -

- O. 9 6. 3 3 . 4 9 . 5 147. 2

t t t

- -

-t t 9 . 4

-

- - - -

h . O 2. 2 10. 0

6. 6 15. l 8. 8 7 . 5 1 5 . 1 25. 7 21. 8 3 5 . 6 2 8 . 9 3 5 . 4 n

71. 1 2 6 . 5 26. 4 3 4 . 4 ^ES.3 2 2 . 2 3 3 . 4 52. 3 49. 8 1 4 . 3 W

- - -

^- - ^{1 . 2} ^{O .}⁸ ^{1 7 . 9} ^{3 2 . 9} ^{4 7 . 5} ^w

I

S k a g e r r a k og K a t t e g a t ( I C E S o m r å d e IIIa)

T o t a l t

1

^{8 . 8} ^{1 2 . 5} ^{9 .}⁸ ^{6 .}⁸ ^{1 5 .}^O ^{17. 1} ^{25. 7} ^{7 6 -}³ ^70.8 1 0 0 . 5

- - - I - _ _ - - - _ _ _ < - - - - _ s - - l _ - - - _ - - - - ~ _ - ~ - - - ~ - - - - ~

a ) F o r e l @ p i g e ta l l t = M i n d r e e n n 0. 1

-

⁼ K j e n t m e n g d e O

(37)

Med en n o r m a l fangstinnsats og gode avtaksforhold kan e n anslå a t å r s f a n g s t e n i fjordene i 1977 vil kunne bli opp mot det doble av fangsten i 1976, d. v. s . a v s t Ø r r e l s e 10 000

-

12 000 tonn (600 000

-

700 000 skjepper).

NordsjØen og S k a g e r r a k

Kommisjonen f o r f i s k e t i d e t nordostlige Atlanterhav (NEAFC) vedtok på e t e k s t r a o r d i n æ r t mØte i november 1975 e t n o r s k f o r s l a g om r e g u - l e r i n g a v fisket e t t e r b r i s l i n g i NordsjØen i 1976. P å grunn av f o r - m e l l e p r o t e s t e r f r a enkelte land ble den i n t e r n a s j o n a l e reguleringen ikke gjennomfØrt. Norge ville e t t e r vedtaket h a fått en kvote på omlag

110 000 tonn f o r 1976, og n o r s k e myndigheter b e s t e m t e a t dette kvantum skulle danne grunnlag f o r en n o r s k fangstregulering, Kvoten ble e t t e r noen e n d r i n g e r f a s t s a t t t i l 123 300 tonn h v o r a v 62 000 tonn kunne f i s k e s e t t e r 4. oktober. I tillegg til dette ble fisket i noen g r a d b e g r e n s e t ved d e e t a b l e r t e t u r k v o t e r .

Det n o r s k e fisket i 1976 foregikk i januar og f e b r u a r utenfor kysten a v Nord-England og ga e t kvantum på 60 000 tonn. P r Ø v e r a v fangstene v i s t e a t brislingen i d e t a l t vesentlige v a r 2 - og 3 - å r i n g e r i forholdet 50-50% med gjennomsnittslengder på henholdsvis 11. 2 og 12.8 c m . I oktober-november ble d e t f i s k e t omlag 45 000 tonn. StØrstedelen a v d e t t e kvantum ble t a t t i sØrkant a v Fladen og på S t o r e fiskebank.

A l d e r s s a m m e n s e t n i n g e n i fangstene v a r i e r t e en del. I begynnelsen a v sesongen dominerte 2 og 3 å r gammel b r i s l i n g , m e n s det v a r e n k l a r tendens til Økende innslag a v yngre b r i s l i n g , 1 og 2 å r g a m m e l ,

s e n e r e ,

Det n o r s k e f i s k e t e t t e r b r i s l i n g i NordsjØen ga i 1976 omlag 105 000 tonn mot 156 000 tonn å r e t fØr. Nedgangen skyldes delvis r e s t r i k s j o n e n e i fisket i å r e t s f ø r s t e m å n e d e r , m e n også a t b r i s l i n g e n i h ~ s t m å n e d e n e f o r e k o m i m i n d r e k o n s e n t r a s j o n e r enn å r e t f ~ r , F i s k e t foregikk i

slutten av oktober og i november l e n g r e n o r d og l e n g r e f r a kysten enn i 1975.

(38)

Den t o t a l e fangsten av b r i s l i n g a v a n d r e n a s j o n e r i N o r d s j g e n i 1976 e r f o r e l ø p i g ikke k j e n t , m e n d e t e r r i m e l i g å anta a t å r s f a n g s t e n b l i r o m l a g 500 000 tonn. T a b e l l 1. 6. l v i s e r utviklingen i f i s k e t f r a 1966 til 1975. Som d e t f r e m g å r a v tabellen h a r d e t oppfiskete kvantum Øket m e g e t d e s e n e r e å r . Fiskedødeligheten i b r i s l i n g b e s t a n d e n gikk s o m følge a v d e t t e opp f r a u n d e r 10% p r . å r f ø r 1971 t i l o m l a g 40% i v i n t e r s e s o n g e n 1974-75. At fiskedØdeligheten t r o s s d e s t o r e f a n g s t e r ikke ble h ø y e r e , skyldes den s t e r k e å r s k l a s s e n 1973 a v b r i s l i n g i

N o r d s j ø e n . Denne å r s k l a s s e n utgjorde o m l a g 60% i a n t a l l a v f a n g s t e n e u t e n f o r Nord-England, både v i n t e r e n 1973-74 s o m O-gruppe og v i n t e r e n

1974-75 s o m l -gruppe.

Beregningene av s t Ø r r e l s e n på b r i s l i n g b e standen i NordsjØen e r forelØpig m e g e t u s i k r e . En v e s e n t l i g å r s a k til d e t t e e r b r i s l i n g e n s k o r t e l e v e t i d og den v a r i e r e n d e r e k r u t t e r i n g e n . Den teknikk s o m m å b e n y t t e s , b a - s e r e r s e g på a l d e r s a n a l y s e a v fangstene og t i l b a k e b e r e g n i n g e r t i l f o r - holdene 1-2 å r t i d l i g e r e . Som e t g r o v t gjennomsnitt k a n e n antakelig

r e g n e a t bestanden a v b r i s l i n g o m s o m m e r e n de s i s t e 6-8 å r h a r v ~ r t rundt 1, 0 m i l l i o n e r tonn. I 1974 v a r bestanden s t Ø r r e , antakelig o m l a g

1. 6 m i l l i o n e r tonn.

I S k a g e r r a k og K a t t e g a t h a r fangstene av b r i s l i n g o g s å Øket s t e r k t de s e n e r e å r ( T a b e l l 1. 6. l ) , og å r s f a n g s t e n v a r i 1975 100 000 tonn. Det f o r e l i g g e r foreløpig ikke oppgaver o v e r fangsten i 1976.

Det h a r ikke v æ r t mulig å f o r e t a b e r e g n i n g e r a v b r i s l i n g b e s t a n d e n i S k a g e r r a k og K a t t e g a t f o r d i en m a n g l e r en r e k k e data. Bestanden i d e t t e o m r å d e t e r a v s p e s i e l l i n t e r e s s e s e t t f r a n o r s k s i d e , f o r d i gyting h e r g i r r e k r u t t e r i n g t i l Oslofjorden og f j o r d e n e på Vestlandet. Det e r

d e r f o r viktig a t f i s k e t i S k a g e r r a k og Kattegat nå b l i r r e g u l e r t f o r å h i n d r e en svikt i r e k r u t t e r i n g e n og d e r a v fØlgende s a m m e n b r u d d i b e -

standen.

Selv om en f o r b r i s l i n g ikke k j e n n e r godt nok t i l s a m m e n h e n g e n m e l l o m gytebestandens s t ø r r e l s e og s t ø r r e l s e n på den å r s k l a s s e den g i r opphav t i l , e r d e t r i m e l i g å r e g n e med a t gytebestanden ikke m å k o m m e u n d e r e t v i s s t nivå f o r å s i k r e r e k r u t t e r i n g e n . Dette nivå h a r en e t t e r e r -

(39)

f a r i n g e r f r a a n d r e a r t e r sildefisk s a t t til 1/3 a v den ubeskattete b e - stand. Med det beskatningsmØnster e n n å h a r , t i l s v a r e r dette en fiskedØdelighet på omlag 40% p r . å r . D e r s o m beskatningen skulle svinge m e r o v e r til O-gruppen, ville bestanden ikke kunne tåle s å hØy beskatning,

Det gjennomsnittlige å r l i g e langtidsutbyttet f r a bestanden i NordsjØen kan forelØpig a n s l å e s til omlag 400 000 tonn pr. å r . Men dette e r e t gjennomsnitt. Med en sa. k o r t l e v e t a r t s o m b r i s l i n g vil s t Ø r r e l s e n på bestanden av voksen b r i s l i n g og d e t kvantum s o m kan f i s k e s , vacre d i r e k t e avhengig a v r e k r u t t e r i n g e n s styrke.

De ovennevnte forhold e r v u r d e r t a v en internasjonal arbeidsgruppe av fiskeribiologer o r g a n i s e r t a v Det internasjonale r å d for havforskning

(ICES). Gruppen h a r o v e r f o r NEAFC anbefalt a t d e t i 1977 b l i r s a t t t o t a l k v s t e r f o r f i s k e t e t t e r brisling. De kvoter s o m e r f o r e s l å t t e r

NsrdsjØen (ICES o m r å d e IV) 400 000 tonn

S k a g e r r a k , Kattegat (ICES o m r å d e IIIa)

og n o r s k e f j o r d e r 100 O00 "

NEAFC h a r på grunn a v de nye forhold ved f i s k e r i g r e n s e u t v i d e l s e n m. m. ikke behandlet d e t f r e m s a t t e forslag.

I 1976 ble p r a k t i s k talt hele det oppfiskete kvantum taggmakrell t a t t Øst a v Shetland i a u g u s t - s e p t e m b e r (90 tonn ble t a t t v e s t a v Shetland) m e n s i 1975 ble ca. en t r e d j e d e l a v fangsten t a t t v e s t for Shetland og serrover mot Rona-Sulisker ( ~ a b e l l 1. 7. 1).

Totalt fangstkvantum b l e 5 381 tonn i 1976 h v o r a v 4 9 8 1 tonn notfisk og 400 tonn trålfanget fisk, Fangsten Økte noe sammenliknet med 1975, men l i g g e r langt under r e s u l t a t e t i 1974 da fangsten v a r ca. 21 400 tonn.

Taggmakrellfisket e r e t bifiske under ringnotfisket e t t e r m a k r e l l , og f a n g s t u t b y t t e t a v t a g g m a k r e l l kan d e r f o r v E r e avhengig a v hvor m a k r e l l - fisket f o r e g å r , Dessuten h a r taggmakrellen sin hovedutbredelse l e n g r e s y d , og f o r a n d r i n g e r i miljØfaktorene kan influere s t e r k t på dens opp- t r e d e n å y t t e r k a n t a v d e n s nordlige u t b r e d e l s e s o m r å d e ,