17. OKTOBER 1968

UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

17. OKTOBER 1968

42

17. OKTOBER 1968

~'/54.''ARGANG

A V l N N H O L D ET l D ETT E N R.:

Side

foreløpige oppgaver over fisk om- satt av Norges Råfisklag pr.

29.

september 1968 . . . 723 Utbredelsen av Raudåte

i

kyst- og

fjordstrøk sør for Bergen

i

mai- juni 1968 og mulighetene for kommersiell utnyttelse av dyre- plankton . . .

721

Utførselen av fiskeprodukter aug.

1968 og jan.-aug. 1968 fordelt på land . . . 731 Mengde- og verdiutbyttet av det

norske fisket

i

juni 1968 og jan.- juni 1967 og 1968 . . . 732

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør : kontorsjef Håvard Angerman

FISKETS GANG's adresse : Fiskeridirektoratet

Rådstuplass 10 Bergen Telefon : 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 15 125/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,00 pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,00 pr.

år. Øvrige utland kr. 31,00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ

Fis-kerioversikt for uken som endte 12. o..ktober 1968.

På' de fleste kystavsnitt var været i slutten av uken som endte 12. oktober mindre bra. Dette tatt i betraktning var fangstutbyttene både i Finnmark, Troms og Møre, samt de øvrige distrikter av normalt omfang, og det er intet spesielt å bemerke. Når det gjelder pigghåfisket har dette bedret seg i Shetlands farvann og det !andes også hå fra andre områder av Nordsjøen og fra kystfarvann. l løpet av fire dagers fiske ble det denne uke tatt nesten 1 mill. hl makrell på Revkan- ten i sektor l og blindsektoren (s.v. Egersund). Litt sild fikk snurpeflåten på Vikingbanken og ved Shetland. Feitsild og småsildfisket øket litt i Nord-Norge, men er fortsatt lite.

Distriktet som for tiden har best feitsild

og~småsildfiske

er Romsdal.

Fisk m.v. utenom sild, brisling og øyepål.

Finnnwrh:

Ukefangsten oppgis å ha vært l

797,5

tonn fisk og 13 tonn reke mot 2 360 tonn og 7,8 tonn uken før. I slutten av beretningsuken var det en del vær- hindring. I fisket deltok det 4 70 båter, hvorav 432 motor- farkoster, 35 trålere og 3 åpne båter med i alt l 632 mann.

Med trål ble det fisket 543,8 tonn, med garn og not 414,4 tonn, med liner 690,4 tonn og med snøre 148,9 tonn. Uke- fangsten var sammensatt av 425 tonn torsk, 694,7 tonn hyse,

609,5

tonn sei, 13,3 tonn brosme, 2,2 tonn kveite, 6,3 tonn flyndre, 3,6 tonn steinbit, 22,1 tonn uer, 20,8 tonn blåkveite. Leverutbyttet utgjorde 239 hl og det opplyses at det ble produsert 33 hl tran.

Troms:

Fiskeriinspektøren opplyser at det i ukens løp ble landet 769,4 tonn fisk og reke i fylkets kystkommuner.

Uken før ble det landet l 286 tonn. Ukefangsten består av 162,5 tonn torsk, 226,2 tonn sei, 16,3 tonn brosme, 32,3 tonn hyse, l tonn kveite, 268,5 tonn blåkveite, 30,4 tonn uer, 0,8 tonn steinbit, 0,2 tonn lange og 31,3 tonn reke.

Det er også kommet en rekke korrigeringer som tillegg til tidligere oppgaver fra Troms. Disse øker fylkets kvan- tum med vel 2 000 tonn, slik at årsfangst blir 49 842 tonn av alle sorter.

Vesterålen:

Andenes melder om ukeparti, etter en uke

1ned mindre gode værforhold, på

69,5

tonn, som innbe-

fatter en trålerfangst på 26 tonn (9 torsk + 8 sei + 9

hyse). Ukepartiet besto av 5 tonn blåkveite, 11 tonn torsk,

33,5 tonn sei, 19 tonn hyse,

0,5

tonn kveite og

0,5

tonn

uer. Seien ble for det meste tatt med garn og fisken veier

ca. 2,2 kilo sløyd og kappet. For Bleik dro en lørdag natt-

ståtte garn med 2

500

til

5

000 kilo sei.

Fisk brakt i land i Finnmark i tiden 1. januar- 12. oktober 1968.

Annvendt til Fiskesmt Meng- Ising og

Sal- Hen- dd frysing

ting ging Rund l Filet

Her- me- tikk tonn tonn tonn tonn tonn tonn Skrei ... ²9970 l 073 6 319 l 767 811

-

Loddetorsk .. ³35 404 1224 24129 1913 8138 - Annen torsk. 12 536 1398 9 740 130 1268 - Hyse ... 26 079 3 429 22 279 64 304

-

Sei ... 8 342 483 5 733 730 l 396 -

Brosme ... 321

- -

^{- 321 -}

Kveite ... 141 141 -

- - -

Blåkveite ... 899 899 -

- - -

Flyndre ... 115 115 -

- - -

Uer ... .454 454 -

- - -

Steinbit ... 642 642

- -

^-

-

Reke ... 429 429

- -

^{- -}

Annen fisk ..

- -

^-

- - -

Opp- rna- l ing tonn

- -

- 3 - -

- - - - - -

- I alt 1¹95 332110 287168 20014 604 1⁴12 2381 - l 3

«pr. 14/10-671104411111218]47 489]8 064 1371871 324 1129

«pr. 15/10-661128259112 623175 09918 293 ]321361 - 1108

1 Lever 21379 hl. ² Tran 1065 hl, rogn 250 hl hvorav saltet 70 hl og fersk 180 hl. ³ Tran 6960 hl. Rogn 97 hl, herav 86 hl saltet, 11 hl fersk. ⁴ Herav 705 tonn rotskjær.

Bø, Vesterålen hadde i uken av sei 30 tonn med notfangster opptil 20 tonn og juksafangster opptil l ,5 tonn. På garn hadde en blåkveitefangster opptil 4,6 tonn. Utsiktene er bra.

Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag: I uken som endte 5. oktober hadde dette distrikt 207 tonn fersk fisk, hvorav 96 tonn torsk, 79 tonn sei,

l

tonn lyr, 3 tonn blålange, 3 tonn lange, 3 tonn hyse, 17 tonn kveite,

l

tonn rødspette, 4 tonn uer.

Levendefisk: Fra Levendefisklagets distrikt ble det i ukens løp ført 25 tonn levende torsk til Trondheim og 20 tonn til Bergen/Hordaland. I Hordaland hadde en levendefiskutbytte på 40 tonn småsei og i Rogaland levendefiskutbytte på 15 tonn diverse sorter.

Møre og Romsdal: På Nordmøre ble det i uken som endte 5. oktober landet 556 tonn fersk fisk, hvorav 6 tonn torsk, 490 tonn sei, 3 tonn lyr, 13 tonn lange, 40 tonn brosme, og mindre mengder av hyse, kveite, flyndre, uer m. m. Om fisket i siste uke meldes det at det ble låssatt 22 notfangster av sei på 6 til 36 tonn, i alt på 400 tonn. Dessuten ble det levert til henging og salting 11 notfangster og 9 trålfangster på l til 20 tonn, i alt på ca. 200 tonn

F. G. nr. 42, 17, oktober 1968

Fisk brakt i land i Troms i tiden 1. januar- 12. oktober 1968.

Anvendt til Ising og

l

^l

Fiskesort Meng-_de ^frysing Sal- H . ^en-

l

^Her-me- Rund

l

Filet

l

^{ting gmg tikk}

tonn tonn tonn tonn tonn ] tonn Skrei ... ¹14 594 449 4 014 7 800 2 331

-

Annen torsk. 9 751 200 6100 2 573 878

-

Sei ... 5194 27 2 758 744 1665

-

Lange ... 249

-

^{2 247}

- -

Brosme ... l 863

- -

18 l 845 - l Hyse ... 2 342 217 l 896 18 211

-

Kveite ... 69 69 - -

- -

Blåkveite ... 13 815 6131 7 684

- - -

Flyndre ... 1 6 6 - -

- -

Uer ... j 486 168 317 l

- -

Steinbit ... 263 13 250

- - -

Annen ... -

-

=l

^-

=l ^-

Reke ... 1979 1815

-

¹⁶⁴

l

I alt ]²50 61119 095 123 021111 4011 6 930] 164

l

Dyre- for tonn

- -

-

- -

-

-

-

- - -

-

-

«pr.l4/10-67l3921li6686I15630J 70461 94931 3421 14

»pr. 15/1.0-66145 38817 184 118 1191 7 676]12 022] 387 l

1 Tran 3 579 hl, lever l 730 hl, rogn 3 616 hl, hvorav saltet l 297 hl, fersk 2319 hl. ² Inkl. ettermelding 2159 tonn.

(rund). Sunnmøre og Romsdal melder om uketilgang fra kyst og banker på 492,7 tonn. Heri inngår 29,4 tonn torsk, 10,5 tonn sei, 179,4 tonn lange, 41 tonn blålange, 207,4 tonn brosme, 8 tonn hyse, 7 tonn kveite, l tonn gullflyndre, 6,5 tonn hå,

l

,5 tonn skate og l tonn diverse fisk.

Fjerne farvann: Fiskeforholdene ved Grønland og Newfoundland har etter hva det meldes ikke under- gått noen endring. Fisket ved Grønland skal ikke ha tatt seg opp ennå.

Sogn og Fjordane: Det ble landet 520 tonn fisk i uken og derav 490 tonn pigghå fra Shetlandsfarvann.

Enn videre kan nevnes 16 tonn skate, 2,8 tonn torsk, 4,3 tonn sei,

0,5

tonn lange, 0,6 tonn brosme, 0,9 tonn havål og mindre mengder av andre sorter.

Hor dal and: Ukefangsten, innbefattet de nevnte 40 tonn levende småsei, ble på 136 tonn og innbefattet 2 tonn reke og 4 tonn sløyd sei og lyr, 7 tonn lange og brosme,

l

tonn torsk, 2 tonn diverse fisk samt 80 tonn pigghå.

Rogaland: Det meldes om landinger av 15 tonn levende og 60 tonn død konsumfisk samt om hå-

719

Fisk brakt i land i Vesterålen- Nord-Helgeland i tiden 1. januar -21. september 1968,1

Uken til 21j9 1968 I al:)_ pr.

l4j9 1968 I alt pr.

21/9 1968 I alt pr.

23/9 1967

Anvendt til

Meng- Her- Opp-

de Fersk Fryst Salt- Heng- me- mal-

l

^tonn

Il ⁰⁶⁰

ing ing tikk ing tonn

l

^tonn

l

^tonn

l

^{tonn tonn}

l

^tonn

1661 4851_1181_~ ---=--._1______26 186 85915 657127 213122 059131 5301

⁴⁰⁰

1'87 91915 823127 698122177131 8051

·~--:--___,~_

186 05016 400 124 950116 419137 6461

¹¹

416

624

1 Ifølge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

2 Dessuten av sjøltilvirket fisle pr. 14/9 301 tonn tørrfisk, 302 tonn saltfisk. Pr. 21/9 328 tonn tørrfisk, 498 tonn saltfisk.

fangster tilsammen på 210 tonn. De siste stammer både fra Nordsjø-banker og fra fjordfarvann.

Skagerahkysten: Her hadde en landinger av fisk på 65 tonn og utenom dette 5 tonn ål som ble levert til kvase.

Oslofjorden: I Fjordfisks område ble det landet 11 tonn fisk.

Mahrellfisket: Det ble i uken anvendt betydelige mengder makrell til bedre anvendelser, således i Makrellagets distrikt l 857 tonn, som også innbefat- ter tankført makrell fra snurpere. Slik leveranse måtte stoppes midlertidig. Enn videre meldes det fra Trondheim o1n landinger nord for Stad av tankkjølt makrell fra snurpere på

4 050

hl, som ble benyttet til agn. Makrellen, som tidligere i høst har stått spredt, har samlet seg og det foregikk godt snurpe- fiske i sektor l samt blindsektoren på Revkanten.

Fra dette fiske ble det til mel og olje levert

959 950

hl, hvorav 190 000 hl nord for Stad.

Skalldyr: Sogn og Fjordane melder om en viss bedring i krabbefisket og ukefangst på 101 911 stk., mens en i andre distrikter fortsatt fremholder at fisket ligger på et lavt nivå. Rogaland melder om tilgang på 15 tonn hummer, og om tålelig bra fiske.

I Fjordfisks distrikt hadde en i uken 0,4 tonn hum- mer, men senere skal det være tatt hele

5

tonn. I Sogn og Fjordane ble ukeutbyttet 1,3 tonn. Av reke

fisk brakt i land i området Sør-Helgeland- Sør-Trøndelag i tiden 1. januar -5. oktober 1968.¹

Anvendt til

Fiskesort Mengde Ising Her- _Fiskemel

Sal- Hen-

og fry- me- ^og

sing ting ging tikk ^dyrefo.r l

l

^tonn

l

^{tonn tonn}

^l

^{tonn tonn tonn}

Skrei

... l

-- - -

Annen torsk

...

5 206 2 739 752 ^l 1 533 173 9 Sei ... 2 876 1088 231 1432 121 4

Lyr • • • • • • • o • • 101 91 5 4 1

-

Lange ... 412 1 295 116 -

-

Blålange • o • • • • 100 4 47 49 - - Brosme ... 2494 3 109 2 380 2

-

Hyse ... 278 259

-

^{l4 5 -~}

Kveite ... 285 285 - - - -

Rødspette ... 25 25 -

-

^-

-

Mareflyndre ... 4 4 -

-

^{- -}

Uer

...

137 127 8

-

^- 2

Steinbit ... 8 8 - -

-

^-

Skate og rokke. 5 5 - - - -

Håbrann

... -

^{- -}

-

^{- -}

Pigghå

...

26 26 -

-

^{- -}

Makrellstørje

.. -

^-

- -

^{- -}

Annen fisk • • • o 13

l

¹³

- -

^-

-

I alt ... j²11 970 j4 678 11 447 j5 528

l

302

l

15

« 7/10 1967 1 14 09S j7 297 11 401 15 224 1 147 1 29

« 8/10 1966 1 16 241 17 769 12 341 15 920 1 145 1 66

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 12373 hl. Rogn 1379 hl.

hadde Fjordfisk

5

tonn kokte og 3 tonn rå, Ska- gerakfisk 4 og 2 tonn, Rogaland Fiskesalslag 2 tonn kokte. Enn videre melder Hordaland om 2 tonn reke, Trmns om 31,3 tonn og Finnmark om 13 tonn.

Fjordfisk hadde også

l

tonn sjøkreps.

Sild, brisling og øyepål.

Feitsild- og småsildfisket: Fangstene i Nord-Norge beløp seg til l O 258 hl, ca. 3 000 hl mer enn uken før, men fortsatt lite for årstiden å være. Finnmark hadde 167 hl på Varangerfjord. I Troms hadde en 4 170 hl (gruppe 1), hvorav på Badderen l 230 hl, Lyngen

550

hl, Ulsfjord

50

hl, Malangen 3 030 hl, Nordfjord i Senja 160 hl og Selfjord i Senja 150 hl. Også Nordland har sild av storfalne størrelser (gruppe l) og

5 921

hl, hvorav i Steigen l 440 hl og på Helgelandsfeltene 4 481 hl.

I Nord-Trøndelag ble det tatt 605 hl i Vikna og Nærøy.

Buholmsråsa-Stad: Her hadde en i Romsdal ca.

5 500

hl, Trøndelag l

500

hl og på Nordmøre og

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar- S. oktober 1968,1

Fiskesort

Skrei ...

Annen torsk ....

Sei ...

Lyr ...

Lange ...

Blålange ...

Brosme ...

Hyse ...

Kveite ...

Rødspette ...

Mareflyndre ...

Ål

...

Uer ...

Stemb1t.

...

Skate og rokke . Håbrann ... . Pigghå ... . Makrellstørje .. . Annen fisk .... . Hummer ... . Krabbe ... .

Mengde

tonn

3 2 254 23186 16 523 115 12 511 939 5 337 909 443 19

-

6 111 6

171 787 241 8 48

Ising og fry- sing

l

tonn

l

1113 3 612 7 981 105 l 855 - 155 849 443 19

-

6 111 61 171 787 241

l

2~ ^l

Anvendt til

l

^Hen- Her- Fiske-

Sal- mel og

ting

l

^gmg me-_tikk dyre-_for tonn tonn tonn tonn

337 l 803

-

19 209 53 312

-

7122 859 341 220

-

^{- lO}

-

101761 440 40

-

939

-

^-

-

4 348 834

- -

lO' - 50

-

-

-

^{- -}

- - -

^-

-

^-

- -

- - l - -

-

- -

^-

- -

^-

-

28 I alt ... ² 63 614 17 482 42 141 2 187 1584 220 Herav:

Nordmøre . . . 16 534 Sunnmøre og

Romsdal. . . 4 7 080 I alt 7/10 1967

l

^{64 198}

« 8/10 1966

l

^{61 663}

8 078 ⁴6 503 l 722 11 220 9 404 ⁵35 638 465 l 573 118 73514o 223j3 825 11154 1 261 122184135 83312 o43 11 301 1 3oz

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Rnms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72%. ² Lever 586 hl. ³ Rogn 1444 hl. Herav 464 hl saltet 980 fersk. Tran 839 hl. ⁴ Herav 874 tonn saltfisk :l: 1503 tonn råfisk. ⁵ Herav 11505 tonn saltfisk. :l: 19788 tonn råfisk.

Sunnmøre ca. 700 hl. Det ble fisket 2 244 hl feitsild og 5 526 hl småsild, hvorav til hermetikk l 129 og 4 266 hl, til mel og olje 327 og l 237 hl, til agn 180 og 23 hl. Enn videre ble l 06 hl feitsild anvendt til filet og

502

hl til salting.

Sør for Stad ble det tatt opp

50

hl feitsild og 2 600 hl småsild. Småsilden gikk til hermetikk.

Fjordsild: Det tidligere livlige fjordsildfiske har nå minket betraktelig. I F j ordfisks distrikt hadde en i uken 19 tonn og i Skagerakfisks distrikt 7 tonn, alt til fersk bruk innenlands.

F. G. nr. 42, 17. oktober 1968

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar - S. oktober 1968.1

Av dette til Fiskesort I alt

Ising og

l . l

^{heng-~ her-}

l

^opp-

frysing saltmg ing metikk maling tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk

...

³1762 1322 440 - - -

Sei

...

l 762 929 705 128 - - Lyr

. .

^~

. . . .

165 165

-

^- - -

Lange ... 2271

-

2 271 - -

-

Brosme • • • o 829

-

703 126 - ^-

Hyse

...

81 81 - - - -

Uer ... 5 5 - - ^- -

Kveite ... 62 62 - - - -

Rødspette

..

29 29 - - - -

Skate

...

177 177 - - - -

Pigghå • • • o 10 201 10 201 - - - -

Makrellstørje 128 128 - - - -

Ål ^{• • l} • • • • • 18 18 - -

-

^-

Havål. ... 23 23 ^-

- -

^-

Flyndre .... l l

- - -

^-

Hummer ... 19 19 - - - -

Krabbe ^{• l • •} 64

-

^{- - 64} -

Annenfisk .. 243 243 - - -

-

I alt ... 1 ²17 840 13 403 14119

l

²⁵⁴

l

641

«pr. 7/10-671 16 558 12 016 14168

l

²⁷⁶

l

⁹⁸

l

«pr. 8/10-66

l

^{14 568} 11170 13177

l -l

²¹⁸

l

³

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

2 Lever 497 hl, 393 hl rogn.

3 Herav 55 t. saltfisk. :l: 95 t. råfisk.

Fis het i Nordsjøen: Som tidligere nevnt foregikk det godt makrellfiske med snurpenot på Revkanten i sektor I og blindsektoren, og det ble derfra landet

959 950

hl til mel og olje og dessuten landet tank- snurpere makrell i kjølet stand til agn og annen bedre anvendelse. Sild har en fått litt av på Viking- bank og under Shetland. Det meldes om 8 889 hl, hvorav 2 800 hl benyttet til fersk eksport,

50

hl til konsum, 300 hl til hermetikk og 5 7 39 hl til mel og olje.

I s.Zandssild: Sildekontoret i Harstad melder om landing i uken av 2 297 hl islandssild fra feltet mel- lom Jan Mayen og Island. Fangsten gikk til mel og olje.

Brisling: Nord for Stad ble det denne uke levert 7

55

skjepper brisling til hermetikk og

845

skjepper til krydring. Sør for Stad ble det tatt opp 3 090 skjepper til hermetikk.

Øyepål: I distriktene sør for Stad ble det fra Nordsjøen landet 12 440 hl øyepål, hvorav 31 hl til dyrefor, resten til mel.

721

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell i uken S/10-12/10 og pr. 12/10 1968.

Brukt til

I uken I alt Fersk, ising

l

^Frysing ---,-H---~-D----,-S It' erme- yre- og -M--1--e og Eksport

l

Innenl Konsum

l

^{Agn a mg j tikk fiskef6r j olje}

---~---~---~----~---~---~---

Feitsildjiskernes Salgslag, Harst adkontoret

(Grense Jakobselv - Buholmsråse)

Feitsild ... . Småsild ... . Lodd;) ... . Øyepål ... . Tobis ... . I alt ... o • • • • • • • • •

l

R eitsildjiskemes Salgslag, j Trondheims kontoret.

(Buholmsråsa -Stad) N ordsjøsild ...

Feitsild ...

Småsild ^• l . l . l . l • •

Øyepål ...

To bis ^{• • l} • • • • • • • • •

I alt ... j Noregs Sildesalslag (Sør for Stad)

Nordsjøsild ...

Feitsild ...

Småsild • • • • l . l • • •

Øyepål ...

To bis l • • • • • l • • • • •

I alt ... ^{o • /} I alt:

Nordsjøsild ... . Feitsild ... . Småsild ... . Vintersild ... . Islandssild ... . Fjordsild ... . Sild i alt1 ... ,

» »pr. 14{10-67 Lodde ...

1

Øyepål ... . Tobis ... .

r>~

¹

tp1:

^..

i4ii'o'~·6·7·. ^·j

Brisling, skjepper ..

» pr. 14/10-67 Makrell, tonn ³ o o • • •

» pr. 7/10--67

Hl Hl

l o 151 3 321 387 24 329 - 5

3814~1

10 15118 727 179/

l l

-l

^{409 4371}

2 244 107 974o 5 526 86 0671

=l

-^{59 1011 - l l}

7 77ol 662 579i

l ^l

!

l

8 889. 2 399 195 50

i

^{6 625°}

2 600i 36 459' 12

4~i

^{510 4541} 9 144

Hl

102 251

- 74•

590

=l

52 918 56 13~,

· - - -l 23 979! 2 961 8771 54 sool

l

8 889 2 808 632 52 918 12 445 3 435 986 232.

8 126

-l

146 855 ^{275 450' 46 8461} l 916 1 6751 3141111 6 9051

280/ 18 435 8 787 36 49116 999 469;

12425 2131 117 6041 198 080 -15 381 "631

2~1

12 440 569 555

- 9144

12 440i 5 960 1621

4 392 491

2~1

4 690

1

429 010! 2 426

l

692 3401 17 1171 8 3751 375 487 l 786, 556 549 l 135

2 1381 5 409,

J

969

=l

Hl Hl

21 993 194

-1

^{22 187/}

29J

^-

13

ggl

^{29 496, l 276i}

=l

Hl Hl

8 003 2 109 4 476

8 oosl 6 585!

- -

6 908¹ 2 190 268

574~1

=l

6 378: 16 8961 30 7721 7 1761 59 6071

3451 2 7531 2

7~1

-!

5 8681

l

345 10 300 3 7391 77

'!}()l

6 225 97 7591 40 192

=l

1951

261

3 3651 3 204

22 867 -

- - - _'

22 8671 25 785:

13 978 54 787 2 235 96 7851 357 340

=l

10 274 8 589

2 268 4 367 613 3 012

215 -

=l

-^---

l l

2 268 4 3671 52 1021 17 923

l 6851 268' 7 747j ⁴37 3661 3581 ⁶ 1584361

-1

^l 1021 64 160¹¹ 219 4621 53 038 327 134

=l =l

=l ^=l

105 l

-1

2 6971 2 177

24 382

51 983 2 723

17

3401

50,

304~1

47 8671 17 340

4 349 92 370 21 879

135 9381 154222

=l

=l

411 834 656 998 810 l 202

Hl Hl

- 3 287 042 19 659 87 5 381 125

8718 687 826

- 406 519 11 49 908 358 25 189 l 420 57 681

- -

l 7891 539 297

_12299 090

16) 125

759 912

21 306¹ 489 148

-l

^{9 144}

l

22 08112 798 419 -'2 705 609 27 3 337 075 l 117 45 760 29 675 148 412 86 1144j6 266 617 l 168,11294 039 8715 381 125 22 726 546 829

- 9144

22 81315 937 098 101 350 4 290 946 l 308 l 8 955 5 636'1 12 563 491 354 081 339 537 180

1 Da summen også tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningslag. ² Til ansjos. ³ Pr. 5/10. ⁴ Herav 12 402 hl røket. 5 Herav 61 tonn røket. ⁶ Inkl. ettermelding.

Summary.

The reports tell of less good weather conditions during the end of the week ending October 12th.

In Finnnwrk

l

797 tons of wqt fish were landed.

The landings amounted to 2 560 tons in the week ending October 5th. Troms report of 769 tons cmnpared with

l

286 tons.

In Møre and Rmnsdal the fish landings were on a normal level and included puTSe seine catches of saithe and the usual .Zandings of ling, cusk, cod, haddock etc.

About 800 tons of dogfish were landed in different

parts between Maaløy and Stavanger. The fish was caught in the Shetland area, on other North Sea grounds and in coastal waters.

The pur se seiners operating in the North Sea experienced good fishing on the edge of the Nor- wegian Channel south west of Egersund. Good occurences of mackerel were found and more than 960 000 hectolitres were landed. H erring landings from the Vikingbank and Shetland waters amounted to 8 889 hectolitres of which 3 160 hectolitres were sold for fresh export, inland consume and camling.

The hen·ing fishing in coastal waters is still on

a nwdest se ale.

Foreløpige oppgaver over fisk omsatt av Norges Råfisklag pr. 29. september 1968.

¹ Råfisk pr. 29/9 1968 Ro f a IS { l

l

Sjøltilvirke tfisk

pr. 29/9 1968 Små- Distrikter (prissoner)

l

pr.

l

kval- Fersk Frys-_ing

l Heng-l

_mg ^Salt-_ing

l Opp-l

^{I alt 30/9 Tørr- Salt- kjøtt}

maling 1967 fisk fisk

tonn tonn

l

^tonn

^l

^tonn

1.

tonn

l

^tonn

l

tonn tonn tonn tonn

42 3631 Varanger, Vardø og Tana sorenskr. av Finn-

50 oo8/ 51

no

mark fylke (prissone l)

...

l 841 4 641 l 076 87 62 - -

Hammerfest og Alta sorenskr. av Finnmark

l

fylke, Lyngen, Malangen og Senja sorenslu.

av Troms fylke og den del av Trondenes

60 031 15 5711 14 138

som ligger i Senja (prissoner 2-3) ... ¹ 3 424 481 93 645 96 731 656 166 226 Resten av Troms fylke og Nordland unntatt

Brønnøy sorenskr. (prissoner 4-5-6) ... 6 0761 28 702 32 083 22 734 433 90 028 90 171 305 389 ^- Brønnøy sorenskr. av Nordland fylke, Trøn-

3 1631 2 2181 4 8631

delag (prissoner 7 -8)

...

_{l 447} 46 11 737 13 3591 981 ^{313 110} Nordmøre (prissone 9) ... l 694 5 724 l 843, 4 578 328 14 167 16 873 20 566 380 I alt pr. 29/9 1968 ...

l

16 198J139 0381 59 0011 43 973J 21 3751259 5851 X

l

^{l 1411}

l 414J 1434J l 152J

716 I alt pr. 30/9 1967 ...

l

16 621J112 677J 96 013J 40 1121 3 4811 X 1268 9041 294

1 Oppgitt av Norges Råfisklag. Omfatter ikke biprodukter. Tallene er foreløpige. De er basert på ukeoppgaver som kjøperne har sendt inntil laget innen en uke etter det tidspunkt som gjelder for oppgavene.

2 Herav 364 tonn dyrefOr.

Makrellfisket.

¹

Anvendelse

Fersk innenlands ...

l

Fersk eksport ... . Frysing, rund ... . Frysing, filetert ... . Frysing, sløyd ... . Salting ... . Hermetikk ... . Agn ... . Dyre- og fiskef6r ... . Røking ... . Mel og olje ... . Diverse ...

1 I alt

l

1968 1967

i tiden

l

i alt 28/9-5/10 p~ 5/10

i alt pr. 7/10 tonn

105 63 295 45 151 50 65 132 4 59 7 041 8 010

tonn tonn 3 330 3 204 l 705 1135 3 968 5 367 728 l 249 5 508 l 947 l 863 2 392 810 l 202 2 156 l 988

491 339

120 331

2 353 736 537 180

3 11

l

374 418 1556 345

1 Etter oppgaver fra Norges Makrellag SJL.

2 Levert til sildemelindustrien.

Fisket

i

England og Wales jan.-juli 1968.

llandbrakte mengder fisk i tonn (ikke medtatt sild, makrell og skalldyr).

I alt . . . . . . . . . . Av dette tatt i:

Barentshavet. . . . Bjørnøya og Spitsbergen Norskekysten. . . . Islandske farvann . . . .

Juli Januar-juli 1968 1967 1968 1967 50 931 42 856 305 54 7 290 820

8 245 l 028 948 16 879 20 364

25 486 l 331 50 664 88 545

17 072 2 698 40 781 97 503 Torsk i alt i disse farvann .. 19 845 16 427 107 609 104 738

Telegyamadresse: «Sildoy», Bergen Telex: 2131

. 1 ··1JtJÆ !LilJ!J Æ ^ff} &J OJX[f)@ ^[/!J ~

Telefoner:

Kontor ... 15 318 15 386 Lager . . . 19 216 Privat: Hallvard Lerøy . . . . 56 763 Elias Fjeldstad . . . 33 229

~~--::>:>

SILD- OG FISK-EKSPORT

BERGEN, Norw. Bank: A.s Bergens Skillingsbank, Bergen

F. G, nr. 42, 17. oktober 1968

723

En havets republikk.

Følgende artikkel gjengis fra «Cana- dian Fisherman»'s septemberutgave:

«Som det ytre rom anerkjennes nå også havdypene som hele menneskehetens arv.

Det avgjørende spørsmål er: Hvem skal regjere over dette som kanskje vil vise seg å være det rikeste område for menneskets nye rekkevidde før arven blir oppslukt eller tatt av de få som er ster- kest?

Et svar, en «Havets Republikk», ble foreslått på en internasjonal konferanse som nylig fant sted i Santa Barbara, California, ved Sentret for studium av Demokratiske institusjoner.

En rapport fra tre-dagerssesjonen, hvor en rekke ambassadører til FN og frem- h·edende vitenskapsmenn og lærde fra både vest og øst var til stede, fremkom i maiutgaven av «The Center Magazine».

Dens forfatter er Elisabeth Mann Bor- gese (a Center Fellow), som er datter av den tyske forfatter Thomas Mann, og som også forestår et Center-studium av en foreslått verdenskonstitusjon.

«The Center Magazine» utgis seks ganger årlig for medlemmene av Sentret, som er en uavheigig, ikke på fortjeneste basert, undervisningsinstitusjon i Santa Barbara, som gjennom dialog søker å avklare grunn-spørsmål hvormed det de- mokratiske samfunn konfronteres.

Det maltesiske forslag: Fru Borgese organiserte den omtalte sesjon som over- veiet forslaget som ble fremsatt i fjor av republikken Malta's ambassadør til FN, Mr. Arvid Prado, om oppretting av en internasjonal regjering for styrelse med utforskningen og utnyttelsen av oseanene utenfor de nåværende grenser for nasjonal jurisdiksjon. Saken er satt opp for behandling av FN's Hovedfor- samling under dens 23de sesjon neste høst.

Etter at det maltesiske forslag var blitt møtt innledningsvis med varm re- spons av flere FN-medlemmer, innbefat- tet USA og Sovjetunionen, kunne fru Borgese melde om flere regjeringers vok- sende uvillighet, innbefattet de to, mot å gå så langt.

Hun sa at hun fryktet at økende press fra større nasjoner i retning «studium av problemeh i virkeligheten betyr å studere det til døde.

«Mens studiet foregår, foregår også krafsingen,» sa hun.

«Skjerpene blir avmerket, og menne- skets felles arv erobrer til et punkt kan- skje så ørlite at det ikke er verdt å bry seg i et forum som FN.

På den annen side må det innrømmes at hvert av nøkkel-tankene i det mal- tesiske forslag reiser spørsmål som er dypere enn havene selv.

Det som trenges ved siden av inter- nasjonal avspenning før Havets repu- blikk kan dannes, er avklaring og opp- lysning.»

For å søke slik avklaring sammenkalte Sentret konferansen.

Nøkkelspørsmålene reises: I tillegg til forskjellige former for internasjonalt statsmaskineri, som må bli å inneslutte i en Havets Republikk, behandlet Sen- ter-konferansen også en mangfoldighet av lovmessige, sosiale og økonomiske saker, som fremkommer gjennom utsik- tene til et slikt regime.

Blant disse saker nevnte hun følgende:

l. «Territoriale farvann» som varierer med grenser fra tre til to hundre mil fra strandlinjen, dekker ufullkomment den dårlig definerte og åpen-endete kon- tinentalsokkel, slik den ble fastsatt ved Geneve-konvensjonen av 1958. Viten- skapsmenn forfekter at det vil bli van- skelig å ignorere virkningen av aktivite- ter på sokkelen og havbunnen på de overliggende farvann. Situasjonen er for- virret og setter utviklete nasjoner i stand

til å kreve mesteparten av havbunnen, og tærer dermed på havets frihet.

2. Som det ble oppdaget under skap- ningen av romtraktaten (Space Treaty), er det nesten umulig å sjeldne mellom militær og ikke militær bruk, når osea- nene reserveres utelukkende for fredelige formål.

3. Begrepet «menneskehetens felles arv» er meget vanskeligere å gi uttrykk for med hensyn til havet enn til det ytre rom, fordi havets økonomiske mu- ligheter så tydelig er større.

4. Hvis oseanene er menneskehetens arv, hvordan kan regimet som opptrer som bestyrer for denne arv bli gjort ansvarlig overfor alle folk, som lever slik de engang gjør i mange nasjoner, med slike forskjelligartete politiske, øko- nomiske og sosiale systemer?

Hav-traktaten, som er blitt antydet i det maltesiske forslag «vil intet inne- holde som setter medlemsstatenes suve- rene likhet ut av kraft», sier fru Bor- gese.

«Da dens jurisdiksjon skal utstrekkes utelukkende over ikke-nasjonale områder og aktiviteter utenfor grensene for de nåværende nasjonale jurisdiksjoner kom- mer den til å skape en ny suverenitet fremfor å trekke noe fra noen eksiste- rende sådan.

Deklarasjonen om at havet og dets res- surser utenfor grensene for nåværende nasjonal jurisdiksjon blir å betrakte som menneskehetens felles arv, provins eller eiendom, må ikke utlegges der hen at det utstyrer regimet (den foreslåtte Ha- vets Republik) med territorialitet, men i den forstand at regimet tildeler og re- gulerer rettigheten til å benytte hav- rommet det er tale om og ressursene.

Slike tildelinger gjøres til stater eller til offentlige eller private nasjonale og in- ternasjonale organisasjon er, eller in di- viduelle eller kollektivistiske korpora-

Unngå ergrelser-Reduser kostnadene Bruk tette, kontrollerte

SILDETØNNER

•

EKKOLODD, SONAR OG RADIOTELEFONER

O. C. AXELSENS FABRIKKER Afs

FLEKKEFJORD

sjoner som i enhver henseende under- legges det felles bestes interesse.»

T elmologi endrer alt: Idet hun be- merket at oseanene tidligere mer hadde atskilt folk og nasjoner enn forenet dem, sa fru Borgese:

«l dag har teknologi endret alt. Av- standene har skrumpet inn. Mørke dyp er blitt grunne og gjennomsiktige. Hav- bunnene, deres kløfter, fj e11kj eder og topper er blitt kartlagt og en har funnet at de inneholder kobber, sink, mangan og nikkel i usagte mengder. - Alle- manns rikdom i ingenmannsland - ven- ter på at science fiction skip skal bringe det til overflaten. Gruvedrift, atom- sprengning, oljeboring lenger og lenger fra land, og· dypere og dypere er fami- liære begrep for alle.

Ikke bare mineralrikdommen på disse uhyre vidder som dekker sju tiendedeler av verdens overflate er der for å bli gjort krav på; havets flora og fauna kan fremdeles skaffe en hovedpart av næ- ringsmidlene til den voksende verdens befolkning - plankton som dyrkes på avgrensete havstykker hvor temperaturen er hevet ved hjelp av atomenergi, skrap- fisk som hittil har vært foraktet og ube- nyttet blir omhyggelig forvaltet og vok- tet av delfin-«fårehunder» og omdannet

1 flytende fabrikker til fiskeprotein- konsentrater.

Fremtiden beror fH'l oss: Science fiction har for tiden vansker med å holde for- spranget på vitenskapen, og de utopiske vansker med å holde seg foran virkelig- heten.

Hvorvidt fremtiden blir som i Orwell's

« 1984», eller den slags verdensrepublikk som tenkere fra alle tidsaldrer har drømt om beror på oss.

Krafttak på oseanene, som kan be- gynne nesten straks og legge milliarder av dollars til verdens rikdom, kan like {3"jerne frembringe uttømmelse og for- urensning, et ødet land av elet forgj et- tete, et verdensomspennende Dødehav.

Lytteinnretninger på havbunnen kan brukes til vitenskapelig utforskning så vel som til militær spionasje.

Energikilder kan brukes både til kon- struksjon og destruksjon.

Utforskning og utnyttelse av oseanene utenfor nasjonal jurisdiksjon kan holde frem på ordnet, planlagt og kooperativ måte under ledelse og kontroll av et internasjonalt organ - hvilket, som FN- ambassadør Arthur Golclberg bemerket med hensyn til rom-traktaten, kan frem- skaffe rammeverket som, selv om elet bare er skjelettaktig, danner fremtids- mønsteret for menneskehetens aktivitet.

F. G. nr. 42, 17. oktober 1968

Det kan også holde frem konkurranse- messig, anarkistisk, kaotisk, katastrofalt i en ny era av imperialisme, som vil snitte opp og dele et nytt undersjøisk kontinent mellom de få rike og tekno- logisk utviklete nasjoner, til skade for alle andre og til slutt også for dem selv.

Valget må treffes uten opphold.

Fast marked

i

Vest-Tyskland for logger-:salhild.

I en melding fra DHG om saltsild- markedet i «AFZ» 3. oktober heter det at markedet for loggersaltsild ved full- sildsesongens begynnelse er overordent- lig fast. Årsaken er de relativt små fangster i Nordsjøen samt på den annen side også den livlige etterspørsel. Ingen europeiske land har beholdninger av salt- sild til forføyning. Fra fangstfeltene på ostkysten av Nord-Amerika kommer det fortløpende saltsilcltilførsler til Bremer- haven, Emden og Gliiclcstaclt fra tyske loggere som opererer på dette fjerne felt.

Silden går straks ut til forbruk.

Avsetningen er i år merkbart høyere enn i 1967, og elet gj al elt også gjennom de varme sommermåneder. For de nær- meste uker regnes det med fortsatt fast markeclsholclning. Tilbudets tyngdepunkt er fortsatt de storfalne sorteringer.

Det er muligheter for at regrup- peringer og nye storgrupper blir resultatet av statsintervensjon britisk havfiske.

«Det blir nå stadig tydeligere at den av staten foranledigete inngripen gjen- nom Industrial Reorganisation Corpora- tion i Storbritannias bekymringsreclne trålerindustri kan føre til drastisk en- dring av eiendomsskapet til trålerflåten», skriver «Fishing News» (4. oktober) og fortsetter:

«Forhandlinger gjennom flere måne- der mellom rederiene, IRC og statsmyn- dighetene har nådd stadiet hvor aksjon loves før årets utløp. Den l. oktober meldte «The Times» om utsikt til en sammenslutning av trålerinteressene Associated Fisheries, Ross Group og Boston Deep Sea Fisheries «med det som siktepunkt av selskapenes fartøyer å danne en enkelt 170-180 enheter sterk flåte».

I rapporten ble det imidlertid tilføyet at detaljforhandlinger selskapene imel- lom ennå ikke var påbegynt. Mr. A. S.

Alexander i Ross Group avslo å uttale

seg. Mr. A. W. Sucldaby i Boston-grup- pen sa at hans selskap ikke hadde truffet beslutning om sin stilling til saken.»

Andre artikler i samme utgave av

«Fishing News» inneholder antydninger som peker i retning av det som «The Times» melder om.

I en av disse artikler opplyses elet at Grimsby har hatt noenlunde samtidig besøk av opposisjonens fører, Mr. Heath, samt av handelsministeren, Mr. Crosland.

Mr. Heath uttalte at han ville la inn- lede et dyptgående studium av fiskeri- næringens problemer.

Dette ga foranledning til tilsvar fra Mr. Crosland, som sa at Mr. Heaths ut- talte seg «underlig og forsinket». Han- delsministeren talte til styrelcomiteen i Grimsbys Labour Party og fremholdt at Mr. Heath og hans partifeller hadde hatt tid nok til å studere fiskeriproblemene.

Regjeringen gilde i mellomtiden til hand- ling i form av en fire-punkts strategi.

Første punkt gjelder sildcerhetsforan- staltninger for trålere. En komite under admiral Holland-Martin, som ble opp- nevnt 5. mars (i anledning av tråler- katastrofen ved Nord-Island i februar), hadde avgitt midlertidig rapport, som nå ble overveiet.

Annet punkt gjaldt regjeringens mel- ding i sommer om vesentlig økning av den finansielle støtte til fiskerinæringen.

Denne ville ta form av en økning av subsidiene, men blir en økning som vil være forbundet med effektivitet og ikke skal gies i fleng.

Mr. Croslancls tredje punkt omfattet importen. «Etterwm vi er en eksport- nasjon», sa han, «lcan ikke nasjonens pro- blemer løses bare ved å innføre import- restriksjon er. Jeg har tatt opp med de skandinaviske nasjoner spørsmålet om importen av frossen filet, som har løpt opp til høyere nivå enn avtalt for en del år siden. ] eg har mottatt et meget utilfredsstillende svar og har nå til hen- sikt i nærmeste fremtid å fremlegge saken i hele sin bredde for Efta-rådet.»

Til slutt og som fjerde punkt i re- gjeringens fiskeristrategi uttalte Mr.

Croslancl at «han aldri hadde trodd at næringen ville bli levedyktig med sin nåværende struktur. Dette er grunnen til at regjeringen har bedt IRC om å under- søke trålerindustriens grunnstruktur samt

avgi tilråding. IRC har allerede ført detaljerte forhandlinger med nærings- grenene og vil, tror jeg, avlegge en høyst betydningsfull og konstruktiv rapport.»

På siste punkt suppleres Mr. Croslancl gjennom uttalelser som direktøren for IRC, Mr. Villiers, fremkom med i Hull.

725

Mr. Villiers ga uttrykk for at mange deep sea trålerselskaper følte at den tid nærmet seg da de måtte innstille fisket og åpne markedet vidt opp for de høylig subsidierte utenlandske fiskere. «Det ville være en nasjonal katastrofe».

IRC hadde imidlertid foretatt en gjen- nomgåelse av de viktigere selskaper og assosiasjon er i de større fiskehavnene.

Det var overhodet ikke noen tvil om at inngrep gjennom en støtteordnin'g og IRC-aksjon ville bli nødvendig for å redde havfiskeflåten. Men, mens det all- tid ville være plass for den lille mann i næringen, krever dagens forhold at en del av de større havfiskeselskaper bør re- grupperes i enheter, som uttrykt i stør- relse og administrative vilkår kan gjøre det mulig å anvende moderne industri- elle metoder. «Våre nye forslag», sa han,

«vil bli således formet at det høyst usann- synlig kan reises innvendinger mot dem».

Svensk partrållag hadde vellykket tur til Bjørnøya etter islandssild.

«Svenska Vastkustfiskaren» (25. sep- tember) opplyser at flytetrållaget Singo- Bovik fra Grundsund var ventende hjem fra fjerne farvann med l 700 tønner stor sild om bord. Fisket ble påbegynt 26.

august mellom Bjørnøya og Svalbard og 18. september var laget klart til hjemtur.

En del av fangsten var blitt kjøpt på feltet fra andre fiskefartøyer, men meste- parten var egen fangst. Det er tydelig, skriver tidsskriftet, at flytetrålen er et brukbart redskap i disse farvann. Silden sto nemlig i blant så dypt at den hver- ken ble tilgjengelig for snurpere eller garnbåter.

Danmarks fiskerier august måned.

Av den offisielle danske fiskeriberet- ning fremgår det at fisket også i august var begunstiget av stabile, rolige vær- forhold. De samlete landinger i danske havner fra utenlandske og danske fiskere utgjorde 163 000 tonn mot ca. l 7 O 000 tonn samme måned i fjor. Av tilførslene ble 37 000 tonn avsatt til konsum mot 40 000 tonn i august i fjor.

Utbyttet av rødspette, skrubbe og sand- flyndre utgjorde 6 000 tonn eller 500 tonn mindre enn i samme måned i 1967.

I fangsten inngikk 5 500 tonn rødspette, 300 tonn skrubbe og 200 tonn sand- flyndre.

Det ble fortsatt drevet fiske etter tunge, som med 100 tonn viste hurtig avtakende tendens.

Det ble landet 6 500 tonn torsk eller like meget som i august i fjor. V el 60 Ofo eller ca. 4 000 tonn ble tatt med snurre- vad og torskegarn i Nordsjøen. I Øster- sjøen ble utbyttet l 200 tonn.

Den samlete fangst av konsumsild ut- gjorde 18 200 tonn, hvilket er l 500 tonn mindre enn i august i fjor. Ca. 70 Ofo av konsumsilden ble fisket i Nordsjøen og Skagerak, i Østersjøen ca. 4 000 tonn.

Der var utbyttet i august i fjor 800 tonn.

Av f6rsild ble det landet 62 000 tonn.

Dette er 60 °/o mindre enn i samme må- ned 1967. Ca. 50 000 tonn f6rsild ble tatt

Nordsjøen og Skagerak og 11 000 tonn i Kattegat.

Makrellutbyttet på 2 000 tonn ble l 000 tonn mindre enn i fjor i august.

Fisket etter hornfisk ga 200 tonn.

I slutten av august ble laksefisket i Østersjøen gjenopptatt, men var ube- tydelig.

Det samlete utbytte av f6rfisk utgjorde 125 000 tonn og var 3 000 tonn mindre enn i samme måned i fjor. Ved siden av sild besto f6rfisktilgangen av øyepål samt litt hvitting. Fisket etter sistnevnte sorter fant nesten utelukken sted i Nord- sjøen, hvorfra det ble landet 46 000 tonn øyepål og 5 000 tonn hvitting.

Utbyttet av krepsdyr på 700 tonn var 200 tonn mindre enn i august i fjor.

Det ble fisket mindre dypvannsreke og

·sjøkreps enn i fjor. Utbyttet av dyp- vannsreke ble 500 tonn, hvorav 360 tonn fra Nordsjøen, derunder det meste fra Fladengrund. Nedgangen i utbyttet av sjøkreps fra 260 til 160 tonn skyldtes mindre fiske i Kattegat.

Fiskerne oppnådde følgende gjennom- snittspriser i august i år og i fjor (i parentes) i danske øre pr. kilo: Rød- spette, levende 200 (195) øre, sløyete 173 (146) øre, torsk (hel fisk) 81 (84) øre, hyse 119 (99) øre, sei 89 (100) øre, lysing 376 (314) øre, makrell 92 (73) øre, kon- sumsild, dansk 73 (69) øre, utenlandsk 77 (66) øre, laks l 399 (1 290) øre, ål 836 (8.35) øre, dypvannsreke 444 (293) øre, f6rfisk 17 (19) øre.

Islands torskefiskerier.

Ifølge underretning fra Fiskifjelag Is- lands utgjorde utbyttet av Islands torske- fiskeri er i tidsrommet l. januar-31. juli i alt 277 989 tonn fisk i rund tilstand sammenliknet med 257 332 tonn i samme periode 1967 og 269 200 tonn i 1966.

Anvendelsen i år og i fjor (i parentes) var denne: Iset for eksport 18 064 (18 008) tonn, frysing 139 774 (119 471) tonn, hengt 13 169 (54 842) tonn, saltet 100 214 (59 043) tonn, hermetisert 80 (17) tonn, til fabrikker 2 744 (1 600) tonn, andre anvendelser 3 944 ( 4 351) tonn.

Sardinindustrien i Maine.

I «Fishing Gazette»'s augustutgave fin- nes en kort notis som går ut på at Maines sardinindustri hadde et comeback i år med pakning i vinter på 300 000 kasser, sammenliknet med 95 000 i 1967.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 28. september ble elet av loggere landet 13 921 tønner fiske- pakket saltet nordsjøsilcl i hollandske havner. I fjor i samme uke anclro til- gangen til 18 195 tønner. Siden fisket begynte i vår er elet blitt landet 63 532 tønner matjessild, 50 859 tønner fullsild, 37 884 tønner runclsaltet sild og 820 tøn- ner tomsilcl = tilsammen 153 095 tønner, sammenliknet med 210 193 tønner sam- tidig i fjor.

Orknøyene økende leverandør av kamskjell.

«Den nye boom i kamskjell (scallops) bringer fersk velstand til fiskere i Scapa Flow. I årevis har kamskjell vært be- traktet som en delikatesse på Orknøyene, men elet har ikke vært noen etterspørsel utenom den lokale. Nå går elet regel- messige f orsenclelser fra øyene til Frank- rike, Amerika og andre markeder», be- retter «Fish Tracles Gazette» (5. okto- ber).

To som er sterkt engasjert er Angus Brown fro Stromnes, som er pioneren på fangstens område, idet han ble oppmerk- som på forekomstene under dykkertje- nesten, og Sutherlancl Watson, Kirkwall, som har forestått tilvirkingen og eks- porten.

Tilvirking foregår som koking og sor- tering, dernest pakning i l puncls plast- emballasje og skipning en gang ukentlig.

Skjellene tilvirkes av Scott's Fish Shops i Kirkwall.

Mr. Watson er nå i ferd med å finne ytterligere markeder og Mr. Brown med å finne nye forekomster i andre områder av Orknøyene.

UTBREDELSEN AV RAUDÅTE I KYST- OG FJORDSTRØK SØR FOR BERGEN I MAI-JUNI 1968 OG MULIGHETEN FOR KOMMERSIELL

UTNYTTELSE A V DYREPLANKTON

Av

KRISTIAN FREDRIK 't\TmoRG og HERMAN BJØRKE

Fiskeridirektoratets Havforslmingsinstitutt

INNLEDNING

I de senere år har det vært en voksende interesse for en bedre utnyttelse av havets produksjon av or- ganisk stoff, både i utlandet og i Norge. Av prin'la::r- produsentene, plantene, har en foreløpig bare ut- nyttet endel av de fastsittende alger, mens ensellete planktoniske alger ikke er brukt til annet enn næ- ringskulturer ved oppdrett av n:uslinglarver.

Av neste ledd i næringskjeden, dyr son1 lever av plantekost, nyttes etpar fiskearter og endel n:uslin- ger. Mesteparten av planteplanktonet blir imidler- tid spist av større og mindre plankton dyr, særlig srr: å- kreps (kopepoder), 0.5-10 mm lange og av lys- kreps eller krill, fra l O til 60 n1n'l. Dyreplanktonet danner igjen næringsgrunnlaget for en stor del fisk og andre dyr av kon'lmersiell betydning. I de senere år har en også begynt å utnytte planktondyrene både til rr:enneskemat og til for. I Indonesia lages en pasta

«trassi udang», av krill, A1)sis-arter m.v. Den til- settes forskjellige stoffer, gjæres og behandles på ymse vis, og spises samrr:.en med ris og fisk

^(vAN

V

EEN

1965).

I Japan har en i rnange år hatt et lokalt komn::er- sielt fiske etter krill som kokes, tørkes og brukes til dyrefor (KaMAKI 1967 og pers.

lY~

ed.). De siste år har en også begynt å utnytte dyreplankton i Norge.

Krill og raudåte har vært prøvd som tilskuddsfor ved oppdrett av ferskvannsfisk og til akvariefisk. Pro- blen'let har vært å skaffe nok plankton til en rimelig pris. Det har til tider vært gjort vellykte forsøk på å samle krill under lyskastere og ta den opp med stang- håver

(WIBORG

1966).

Raudåten domineres ofte av en enkelt art, Calanus finmarclzicus. I norske kystfarvann samler den seg av og til på bestemte steder avhengig av bunntopografi og strørnforhold og danner «åteknuter». Disse kan av og til lokaliseres ved samlinger av sjøfugl eller sti- rr_er av fisk. Ateknutene er ofte av begrenset utstrek- ning og forsvinner etter kort tid. On1 våren og smT- n'leren kan den være så tallrik at den farger sjøen rød over store områder. I norske farvann blir den fisket i rr_indre målestokk i rnai-juni. Frå småbåter slepes håver av finmasket duk i overflaten av sjøen i bukter og fjorder. Med etpar håver med diameter

F. G. nr. 42, 17. oktober 1968

en n-Leter kan en få opptil etpar hundre kilo pr. natt, Raudåten fryses eller hern1etiseres.

Det har også vært gjort forsøk n'led pelagiske tråler.

I 1967 fikk en rnann i æ.ai opptil 40 kg raudåte pr.

time rred en trål

11:-~ed

åpning på 9m

²•

I juli-august gjorde han forsøk rr_ed en større trål, åpning 45 m

^2,

n1en fangstene var da rnindre, ca. 30 kg/ti·me og dess- uten blandet opp rned n1ange 1naneter som skapte vansker for fisket.

I august-septe:nber samme år foretok Fiskeri- direktoratet prøvefiske etter raudåte i fjordene sør for Eergen rned et rnindre fartøy. Av redskaper ble brukt en vanlig planktonhåv, dian:..eter en meter,

o 60'3o'

•

•

^+o

60'oo'

o o

o 59'30'

o o o

59'oo'

Figur l. Volumer av zooplankton i de øverste 30 m i kystfar- vann på Vestlandet 20. mai-l l. juni 1968 tatt med Clarke- Bumpus planktonsamlere, maskevidde 0.5 mm. l) under 0.5 ml/rna, 2) 0.5-0.99 ml/rna, 3) 1.0-1.99 ml/rna, 4) 2.0-4.99 ml/rna, 5) over 5 ml/rna. H) Hundvåkosen, S) Spissøy, Sk) Skånevikfjorden.

727

5 -2,5 m

Figur 2. Planktonmengder i forskjellige dyp ved Spissøy 5.- 6. juni 1968. Svarte stolper: solen under horisonten. (Clarke- Bum pus planktonsamlere) .

n1askevidde 0.5 m1n i posen, og en flytetrål, åpning 6 x 5 n1, 19 n1 lang pose og

n~askevidde

ca. l mm.

Med håven fikk en i den mørke tiden av døgnet opptil 50 m1 raudåte og endel maneter pr. 5 Ininutters over- flatetrekk med to mils fart. Flytetrålen skulle da teo- retisk fange 20-30 kg åte pr. tilTLe. Imidlertid var maskevidden for stor og en fikk rr:est n:..aneter og litt krill.

For å studere utbredelsen, og om 1nulig finne «åte- knuter»: steder 1ned lokale konsentrasjoner av raud- åte, ble elet i mai- juni 1968 foretatt undersøkelser med F jF «Peder Rønnestad» i kyst- og fjordstrøk mellom Fensfjorden og Eoknfjorden (Fig. 1). Clarke -Bun1pus planktonsamlere 1-r:.ed håver av nylon, 1naskevidde 0.5 mm, ble slept i forskjellige dyp n:.el- lom overflaten og 30 m.

01r~rådet

ble dekket tre

ganger ffied 770 planktontrekk fordelt på 220 sta- sjoner. For å studere variasjonen i planktonmengden i løpet av døgnet tok en planktontrekk i forskjellige dyp hver tin1.e, ialt 150 trekk ved Spissøy 5. -6. juni, og en tilsvarende serie på 4 7 trekk l O.

-11. juni i

Hundvåkosen (S og H på Fig. 1). Endel plankton- prøver ble konservert

lT~ed

form.alin,

IY~en

de fleste ble volun1målt ved fortrengningsn:_etoden umiddel- bart etter fangsten etterat m.anetcr og større plank-

tonorganisrr~er

var blitt fjernet. Te1nperatur og salt- holdighet ble n1ålt på utvalgte stasjoner n:cd bathy- termograf og transportabelt salinon:eter. Et SIM- RAD EH-ekkolodd, 38 kc, ble kjørt kontinuerlig under hele toktet for om n1ulig å finne en san11nen- heng n1ellon1 ekkoregistreringene og !Lengde og type av plankton.

RESULTATER

I 54-74 prosent av trekkene var det lite plankton, under 0.5 m1jm

³, 16-33 prosent hadde 0.5-1 n1l/

1n

², 12-14

o/o mellom l og 2 ml/m

³, -

og bare få trekk over 5 mljm

³

(Tabell l). Prosentvis var elet flere trekk n-:.ed større planktonn1engde i de øverste 5 m on1 natten noe smn tyder på en viss vertikal- vandring. Om dagen var det n1est plankton rnello:n 7.5 og 15Ir..

Maskevidden i håvene, 0.5 In1n, var valgt for å ha et sammenlikningsgrunnlag n:ed kon1rc.ersielle redskaper. I\1indre arter av sm.åkreps og lavere ut- viklingsstadier av Calanus jimncrclzicus går gjennom slike 1nasker så den totale planktonmengde kan ha vært noe større enn den som ble n:ålt.

Ved Spissøy i Boknfjorden tok en fra 5. til 6. juni planktontrekk i forskjellige dyp rr_ed l times n1ellom- ron1 i 24 tirrer (Fig. 2). I storparten av trekkene fikk en 0.5-1.5 nJjn1

³•

Fra kl. 19.30 til 2130 økte volu- m.et i 15 111 dyp til 5-7 ml/1n

³,

og planktonet vandret så opp i de øverste 5 n1 n1ed 1nakd:nmn av konsentra- sjon kl. 2330-0030. Allerede kl. 0130 var plank- tonet på vei nedover n1ed n1aksimtu11 i 15 n1, og mengden jevnet seg senere ut under 15

111.

På denne

Tabell l. Fordeling av raudåtemengder i de øvre 30m (prosent) i kystområder på Vestlandet (Fig. 1) 20. mai-11. juni 1968.

Horisontaltrekk med Clarke- BumjJzts planktonsamlere, maskevidde 0.5mm

Dyp, m Ant.

l

^{Dag- ml/m3}

3,0-4,99

-sl

^Ant.

l

Natt - mljm³

trekk -0,5 0,5-0,99 1,0-1,99 2,0-2,99 trekk -0,5 0,5-0,99 1,0-1,99 2,0-2,99 3,0-4,99 -5

1-5 ... 121 70 16 12 2 59 54 31 14

7,5-10 . 127 54 31 12 2 70 57 33 6 4

12,5-15 . 83 54 25 13 5 29 69 24 7

17,5-20 . 17 59 24 6 6 6 7 (71 ( 14) ( 14)

22,5-30. 19 74 16 5 5 4 (75) (25)

Figur 3. Registrering i 5-20 m vc:d Spissøy 29. mai 1968 kl. 1420, tatt for raudåte. SIMRAD ER-ekkolodd, fase 0-125 m, styrke 5. Skipets fart 3 knop. En n. mil mellom de vertikale strekene.

lokaliteten hadde en også en uke tidligere registrert større mengder plankton.

Ved Spissøy hadde en kontakt n-;_ed en raudåte- fisker. Trålen han brukte hadde for grove rnasker i forreste delen slik at bare den bakre delen holdt åten tilbake, og fangstene ble derfor s:nå. Han ble tilrådet å

on~arbeide

trålen.

I Hundvåkosen (H på Fig. l) tok en en serie

^æ

ed planktontrekk i den

n~ørke

tiden av døgnet 10.-11.

juni kl. 2100-1000,

n~en

bortsett fra

n~aneter

fikk en lite plankton.

På Stoln:en og Fedje fortalte folk at raudåten hadde vært ILer tallrik i april-1nai. Dette sarr:svarer 1Y1ed opplysninger fra Den biologiske stasjon på Espegrend, hvor en tidlig i rrai fikk 50

rr

l raudåte i 8 liter vann (A. Fosshagen, pers. medd.). -

Under toktet varierte temperaturen mellom vel go og 15° C i overflaten og rc.ellom ca. 6° og 8° C i 30 m dyp. De tilsvarende saltholdigheter var ca.

25-32o/

_{0 •}

En fant ingen korrelasjon mellom disse faktorer og planktonmengden. Et brakkvannslag i overflaten ville sannsynligvis ha holdt raudåten fra å vandre helt opp, men de saltholdigeter son1 ble målt var neppe så lave at de var noen hindring.

Under det meste av toktet fikk en på ekkoloddet n1er eller rr_indre diffuse registreringer i de øverste 20-30 m.

Ved Spissøy i Boknfjorden (Fig. l, S) fikk en 29.

mai 6-7 ml raudåte pr. m

^3,

og det er n1ulig åten var årsak til registreringene (Fig. 3). Imidlertid fikk

F. G. nr. 42, 17. oktober 1968

Figur 4. Registrering i 10-25 m av silyngel (Ammodytes) i Bømlafjorden 30. mai 1968 kl. 0840. SIMRAD ER-lodd, fase 0-125 In, styrke 5. Skipets fart 4 knop.

Figur 5. Registrering i 10-40 m av raudåte og ribbemaneter (Ctenophora) i Skånevikfjord 30. mai 1968 kl. 1600. SIMRAD ER-lodd, fase 0-125 m styrke 5. Skipets fart 2-3 knop.

en liknende bilder andre steder n1ed lite raudåte.

Fig. 4 viser en registrering n1ed 0.5 1nl/m

³

raudåte i

planktontrekkene. Et trekk med Isaacs-I(idd 3 fots

pelagisk trål (IK.MT) i 20-25 n1 dyp n1ed 6 mils

729

Figur 6. Registrering i 20-40 m av krill (A!Jeganyctiphanes norvegica) i Karmsundet 30. mai 1968 kl. 0020. SIMRAD ER- lodd, 0-125 m, styrke 5. Skipets fart 4 knop.

fart ga en fangst av sil, ca. 50 n1m lange, og disse var antakelig årsak til registreringen.

I Skåneviksfjorden var det 30. 1nai mange ribbe- maneter (Pleurobmclzia jJileus og Bolinopsis injundibu- lum), Oikopla ra sp., endel fiskeyngel, 0.8-2.4 mJjm

³

med åte og registreringer son1 Fig. 5 (Skånevikfjord, Sk på Fig. l). I I(armsundet hadde en natt til 30.

mai karakteristiske registreringer i 25 -40 m dyp (Fig. 6). Et 15 minutters trekk med IKMT rr_ed 4 mils fart ga en fangst på 700 ml krill. En antar der- for at registreringen skrev seg fra krill.

KONKLUSJON

I 1968 synes n1ulighetene for større fangster av raudåte å ha vært bedre i april-mai enn juni. Om dagen holdt åten seg som regel i 15-30 1n dyp, om natten ofte i de øverste 5 m. For komn1ersielt fiske bør en slepe små planktonhåver i forskjellig dyp for å lokalisere åten. Fangstredskapene må være slik laget at de kan fiske både i overflaten og ned til 25-30 m dyp. Fra juni og utover sommeren og høs-

ten bør redskapene ha grovere nett i åpningen for å hindre maneter fra å komme med i fangstene.

Med en planktoniEengde på 7-8 ml/raudåte pr.

1n

³

er det med en trål med 20m

²

åpning og tauefart på to knop teontisk mulig å fange opptil 600 kg åte pr. tin1e.

Registrering av plankton 1ned ekkolodd er frem- deles noe problematisk, og det kan nok ofte være andre, hurtige organis1ner son1 registreres enn de so.:J.l. fanges i planktonredskapene. På den annen side n1ener en at det under visse forhold er 1nulig å skille ut registreringer av raudåte, krill, 1naneter og fyto- plankton.

SUMMARY

l. Comrr:crcial exploitation of n1arine zooplankton, especially of krill and copepods, has received a lot of attention during recent years. A local fishery for krill is going on in J apanese ·waters (KoMAKI 1967) and on a smaller scale also in Norwegian fjords (\t\TIBORG 1966).

2. Copepods usu all y do not occur in concentrations sufficient to be fished in quantities. Locally, they may form dense swarms which theoretically 1nay yield reasonable catches with pelagic trawls or plankton nets. Swarming of plankton seems to be dependent on topography of the bottom, and on winds and currents. Son1etin1es swarms only exist for a very short time. In Norway, a small fishery for cope- pods (mainly Calanus finmarclzicus) has been going on for a few years during May and June. In sheltered bays and fjords up to a few hundred kilograms of wet plankton may be caught during one night. The plankton is used for raising young of salmon or trout, or for giving the flesh of cultivated salmonid fishes the desired red colour; n1ore recently also as pet food for aquarium fishes.

LITTERATUR

KaMAKI, Y., 1967. On the surface swarming of euphausiid crustacean. Pacif. Sei., 21 (4): 433-438.

VAN VEEN, A. G., 1965. Seafood products in Southeast Asia.

Fish asfood 3: 227-250. Academic Press (A. P.) New Y ork and London, 489 pp.

't\TmoRG, K. F., 1966. Undersøkelser av krill (lyskreps) i Har- dangerfjorden og tilstøtende områder, samt på stasjon M i Norskehavet. Fiskets Gang, 51: 654-761.