Endelig TILSYNSRAPPORT

(1)

Endelig

TILSYNSRAPPORT

Tilsyn med skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen

Buskerud fylkeskommune – Gol vidaregåande skule

(2)

2

Innholdsfortegnelse

1. Innledning ... 3

2. Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune – Gol vidaregåande skule ... 3

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler ... 3

2.2 Tema for tilsynet... 3

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet ... 4

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag ... 5

3.1 Rettslige krav ... 5

3.2 Fylkesmannens undersøkelser ... 6

3.3 Fylkesmannens vurderinger ... 8

3.4 Fylkesmannens konklusjon ...11

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte ...12

4.1 Rettslige krav ...12

4.2 Fylkesmannens undersøkelser ...13

4.3 Fylkesmannens vurderinger ...15

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning ...19

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring ...23

7. Avslutning av tilsynet ...26

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget ...26

(3)

3

1. Innledning

Fylkesmannen åpnet den 5.januar 2015 tilsyn med skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen ved Gol vidaregåande skule i Buskerud fylkeskommune.

Felles nasjonalt tilsyn 2014-17 handler om skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og består av tre områder for tilsyn: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen (som denne rapporten omhandler), forvaltningskompetanse og skolebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledningsmateriell¹ knyttet til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og veiledningssamlinger.

Det er fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret for at kravene i

opplæringsloven blir overholdt, jf. opplæringsloven § 13-10 første ledd. Fylkeskommunen er derfor adressat for denne endelige tilsynsrapporten.

I foreløpig tilsynsrapport ble det gitt varsel om pålegg. På bakgrunn av fylkeskommunens tilbakemelding og innsendte dokumentasjon finner Fylkesmannen det sannsynliggjort at lovbruddene er rettet.

2. Om tilsynet med Buskerud fylkeskommune – Gol vidaregåande skule

2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler

Fylkesmannen fører tilsyn med offentlige skoler jf. opplæringsloven § 14-1 første ledd, jf.

kommuneloven kap. 10 A. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er lovlighetstilsyn jf. kommuneloven § 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlige skoler er

myndighetsutøvelse og skjer i samsvar med forvaltningsrettens regler for dette.

I de tilfeller Fylkesmannen konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som lovbrudd, uavhengig av om det er opplæringsloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

2.2 Tema for tilsynet

Temaet for tilsynet er rettet mot skolens kjernevirksomhet: skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Det overordnede formålet med tilsynet er å bidra til at alle elever får et godt utbytte av opplæringen.

Hovedpunkter i tilsynet vil være:

 Skolens arbeid med opplæringen i fag

 Underveisvurdering for å øke elevenes læringsutbytte

 Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

 Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

1 http://www.udir.no/Regelverk/Tilsyn/_Tilsyn/Rettleiingsmateriell-for-felles-nasjonalt- tilsyn-2014-2017/

(4)

4

Tilsynet skal bidra til at fylkeskommunen som skoleeier sørger for at elevene:

 får kjennskap til og opplæring i målene som gjelder for opplæringen

 får tilbakemeldinger og involveres i eget læringsarbeid for å øke sitt utbytte av opplæringen

 får vurdert kontinuerlig hvilket utbytte de har av opplæringen

 blir fulgt opp og får nødvendig tilrettelegging når utbytte av opplæringen ikke er tilfredsstillende

Manglende etterlevelse av regelverket kan medføre at elevene ikke får realisert sine muligheter eller får lite utbytte av opplæringen.

2.3 Om gjennomføringen av tilsynet

Tilsyn med Buskerud fylkeskommune ble åpnet gjennom brev 5. januar 2015.

Fylkeskommunen er blitt pålagt å legge frem dokumentasjon for Fylkesmannen med hjemmel i kommuneloven § 60 c.

Fylkesmannen har i hovedsak valgt å gjennomføre tilsynet med vg2 i fagene matematikk, norsk og programfaget råvarer og produksjon. Fylkesmannen valgte i forbindelse med tilsynet med Gol vidaregåande skule å intervjue tre grupper elever, en gruppe for hvert fag.

Fylkesmannens vurderinger og konklusjoner er basert på skriftlig dokumentasjon og opplysninger fra de gjennomførte intervjuene, se vedlegg.

(5)

5

3. Skolens arbeid med opplæringen i fag

3.1 Rettslige krav

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

opplæringen i fag. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Rektor skal sikre at opplæringens innhold er knyttet til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter

Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. Det betyr at opplæringen skal ha et innhold som bygger på kompetansemålene i læreplanen og bidrar til at disse blir nådd. Rektor må organisere skolen slik at dette blir ivaretatt, jf. opplæringsloven § 2-3.

Rektor skal sikre at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne til mål for opplæring, hva som blir vektlagt i vurdering av elevens kompetanse, og hva som er grunnlaget for vurderingen.

Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og bidra til å forbedre opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2. Eleven skal kjenne til hva som er målene for opplæringen, hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes kompetanse, og hva som er grunnlaget for denne vurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene må kjenne til kompetansemålene i læreplanene for fagene. De skal også kjenne til hva læreren vektlegger når læreren vurderer en prestasjon. Fra og med 8. trinn skal elevene kjenne til hva som skal til for å oppnå de ulike karakterene. Kravet til at dette skal være kjent, innebærer noe mer enn at informasjonen er tilgjengelig for elevene. Rektor må organisere skolen for å sikre at undervisningspersonalet formidler dette til elevene.

Rektor skal sikre at opplæringen dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet / i faget og de individuelle opplæringsmålene i IOP.

Undervisningspersonalet skal tilrettelegge og gjennomføre opplæringen etter LK06, jf.

opplæringsloven § 2-3 og forskrift til opplæringsloven § 1-1. For de fleste fag i grunnskolen og for noen fag i videregående skole er kompetansemålene satt per hovedtrinn eller etter flere års opplæring. I slike tilfeller må rektor sikre at elevene får opplæring i alle kompetansemålene i faget / på hovedtrinnet gjennom opplæringsløpet.

Opplæringsloven § 5-5 hjemler at en elev som får spesialundervisning, kan ha unntak fra kompetansemålene i de ordinære læreplanene. Gjeldende opplæringsmål for eleven skal da fremgå av en individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfeller må skolen sikre at elevens opplæring dekker de individuelle målene.

Alle elever som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP.

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for alle elever som får spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-5. Det må fremgå av IOP-en hvilket tidsintervall den gjelder for.

Innholdet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen og synliggjøre eventuelle avvik fra LK06.

(6)

6

IOP-en skal vise mål for og innholdet i opplæringen og hvordan opplæringen skal gjennomføres, jf. opplæringsloven § 5-5. Reglene for innhold i opplæringen gjelder så langt de passer for spesialundervisningen. Det kan medføre at målene for opplæringen avviker fra kompetansemålene i læreplanene i LK06.

Før skolen/fylkeskommunen gjør et enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide en sakkyndig vurdering. Den sakkyndige vurderingen skal gi tilrådning om innholdet i opplæringen, blant annet realistiske opplæringsmål for eleven og hvilken opplæring som gir eleven et forsvarlig opplæringstilbud. Vedtaket om spesialundervisning skal bygge på den sakkyndige vurderingen, og eventuelle avvik må begrunnes. Vedtaket om spesialundervisning fastsetter rammene for opplæringen og dermed innholdet i IOP- en. IOP-en kan først tas i bruk etter at det er fattet enkeltvedtaket om

spesialundervisning.

IOP-en må ha egne mål for opplæringen når den avviker fra LK06, og skolen må ha en implementert rutine som sikrer at tilbudet om spesialundervisning ses i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer.

Reglene om innhold i opplæringen (kompetansemålene i læreplanene) gjelder for spesialundervisning så langt de passer, jf. § 5-5 i opplæringsloven. Skolen skal legge vekt på utviklingsmulighetene for eleven og de opplæringsmålene som er realistiske innenfor det samme totale undervisningstimetallet som for andre elever, jf.

opplæringsloven § 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise målene for

opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikke inneholder avvik fra LK06, eller bare angir færre kompetansemål i et fag enn i den ordinære læreplanen, må dette også komme klart frem i IOP-en. Det må også komme klart frem i hvilke fag eller deler av fag eleven eventuelt skal følge ordinær opplæring (i klassen). Skolen må ha en skriftlig fremgangsmåte som angir hvordan

spesialundervisningen og den ordinære opplæringen skal ses i sammenheng / arbeide sammen i slike tilfeller. Fremgangsmåten må være innarbeidet av de som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringen.

3.2 Fylkesmannens undersøkelser

Organisasjonskartet per 1.august 2014 viser at skolen har fire avdelingsledere og en studieleder. Dokumentet: «Velkomen til nytt skoleår 2014-2015» viser fordelingen av administrasjonsressurs og oppgaver mellom rektor og avdelingslederne. I dette dokumentet går det også fram hvilke oppgaver som hører med til ledelse av fagseksjonen.

I intervju med ledergruppen kommer det fram at skolen bygger sin undervisning på læreplananalyser i alle fag, og at muligheten for å bli trukket ut til eksamen gjør at alle lærere følger læreplanen. En del av arbeidet med læreplananalyser har skjedd i

fagnettverk skoleeier har initiert. Dette arbeidet ble omtalt som svært godt og nyttig.

Fordi læreplanene varierer i konkretiseringsgrad er det også forskjell på de dokumentene som ble laget den gangen. I norsk mener ledergruppen at kompetansemålene er så vanskelig å forstå at de må brytes ned for at elevene skal forstå de. Mens når det gjelder matematikk mener ledergruppa at kompetansemålene er mye mer konkret enn i de andre fagene. De mener at lærebøkene som skolen bruker i matematikk er veldig gode.

Kompetansemålene står i begynnelsen av kapittel og læringsmål er konkretisert nesten på annenhver side. Det gjør det veldig oversiktlig for elevene.

(7)

7

På skolen ivaretas arbeidet med læreplaner gjennom seksjonsmøter, trinnmøter og fagmøter (faglag). Seksjonsmøtene ledes av en av avdelingslederne. Fylkesmannen har fått skolens møteplan for skoleåret 2014/2015. Denne planen viser møtehyppighet og delvis tema for klasselærerråd, kollegamøte, kontaktlærermøter og fagseksjonene. Krav til innkalling og referat fremgår også av det dokumentet.

Gjennom dokumentet: «Kontaktlærers oppgaver og ansvar» mener skolens ledelse å ha gitt tilstrekkelig informasjon om kontaktlærerens oppgaver når avdelingsleder i tillegg følger opp frister på seksjonsmøtene.

Skolen har satt i gang en mentorordning for nyansatte lærere for å sikre at de også får nødvendig informasjon om skolens rutiner og praksis.

Det er opprettet fagrom for alle fag på læringsplattformen itslearning. Fylkesmannen fikk se hvordan seksjon for filologi hadde bygd opp sitt fagrom. Læreplananalysen for norsk er lagt inn i et skjema med to kolonner: hovedområder og kompetansemål, og

problemstillinger til diskusjon. Den første kolonnen inneholder en forklaring til

kompetansemålene som det henvises til gjennom tallkoder. Kolonnen problemstillinger til diskusjon er utfordringer som faglærer må ta stilling til ved planlegging av

undervisningen. Denne læreplananalysen bygger på et arbeid på den enkelte skole. Gol vidaregåande skule analyse for norskfaget består også av et skjema med to kolonner.

Den første kompetansemål inneholder alle kompetansemålene mens kolonnen konkretisering inneholder en forklaring/konkretisering. Ledergruppa sier at Gol

vidaregåande skule bruker fagnettverket sin læreplananalyse, oppdatert med eventuelle endringer i kompetansemål.

Fylkesmannen har fått tilsendt flere av dokumentene som ligger i disse fagrommene.

Deriblant VURDERING, ERNÆRING OG HELSE VG2 og VG2 Kokk og restaurantfag. Begge dokumentene inneholder konkretisering av kompetansemålene/kriterier for vurdering.

Avdelingslederne sørger for at alle fagseksjonene hvert år lager en terminplan

(halvårsplan) til elevene med oversikt over alle heldagsprøver, 4- timers prøver og 2- timers prøver. Det gir best oversikt at denne lages for hvert utdanningsprogram.

Skolen har hatt vurdering som et av sine satsningsområder de sisteårene, og det er det temaet det har skjedd størst utvikling på. Skolen har brukt eksterne forelesere på kurs for lærere. Evalueringsdagen for 2013 og 2014 hadde VFL som tema. Ledergruppa mener at lærerkollegiet nå tolker vurdering som vurdering for læring.

Ledergruppen mener at måten fagseksjonsarbeidet er organisert på sikrer at

kompetansemål, læringsmål og vurderingskriterier er kjent for elevene. Det er alltid en grundig gjennomgang hver høst. Lærebøker som er valgt har også kompetansemål med.

Ledelsen uttrykte noe bekymring for at det kan bli litt mye prat om kompetansemål og læreplan for elevene, særlig i starten av året.

Skolen har brukt mye tid til å utarbeide vurderingskriterier og lærerne har etter hvert fått høy kompetanse. Fylkesmannen har mottatt eksempler på elevbesvarelser med

faglærerkommentarer i fagene det føres tilsyn med.

Skolen utarbeider IOP for alle de elevene som har vedtak om spesialundervisning.

Ansvaret for oppfølging av disse elevene ligger hos den ene avdelingslederen. I hennes portefølje ligger også direktekontakt med alle faglærere uavhengig hvilken fagseksjon de

(8)

8

tilhører. Denne avdelingslederen samarbeider også med PPT og foresatte før skoleåret starter.

Malen for IOP er hentet fra BFK kvalitetssystem. Ledelsen har ikke fått noen

tilbakemeldinger på hvordan den er å fylle ut, så de mener at det er valgt en form og et omfang som er overkommelig. Faglærere som har flere elever med IOP får tilført litt ekstra tid til å skrive disse.

Årsaken til at elevene har fått vedtak om spesialundervisning varierer veldig. Noen elever skal ha sluttvurdering etter ordinær læreplan, og trenger bare noe hjelp til å klare dette.

Andre elever har helt egne kompetansemål. Det er som oftest faglærere i den klassen eleven tilhører som har spesialundervisningen derfor blir er det en selvfølge at

spesialundervisningen blir sett i sammenheng med klassens ordinære opplæring.

I løpet av skoleåret er det samarbeidsmøter om eleven der innholdet i IOP vurderes og kan justeres. Dette fremgår også av dokumentet «Framdriftsplan – spesialundervisning».

Ledergruppen mente på tilsynstidspunktet at skolen hadde en lovlig praksis på dette området selv om de manglet en skriftlig rutine.

Etter at Fylkesmannens tilsyn var avsluttet har Gol vidaregåande skule sendt inn dokumentene:

 Rutinebeskrivelse for sikring av elevenes utbytte av opplæringen

 Rutinebeskrivelse og årshjul for samarbeid om tilpassa opplæring og spesialundervisning

 Rutinebeskrivelse for særskilt språkopplæring av minoritetsspråklige og morsmålsundervisning

Dessuten har Buskerud fylkeskommune sendt inn dokumentet:

 Tilrettelegging og spesialundervisning ved overganger og gjennom året.

Fylkesmannen beskriver ikke innholdet i disse dokumentene her, men vil gjennomføre en vurdering av dem under pkt 3.3.

3.3 Fylkesmannens vurderinger

1)Sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget?

Opplæringens innhold skal knyttes til kompetansemålene i faget. Rektor er ansvarlig for at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemålene i fag.

I intervjuene kom det fram at måten skolen er organisert på, med fire avdelingsledere og fagseksjoner gjør at arbeidet med å sikre at opplæringen er knyttet til

kompetansemålene i fagene er fordelt på avdelingslederne og ivaretas gjennom fagseksjonsarbeidet. Det kom fram i intervjuene at lojaliteten til læreplanen er svært høy.

Fylkesmannen mener at rektor i tilstrekkelig grad sikrer at undervisningspersonalet knytter opplæringens innhold til kompetansemål i faget.

2) Sikrer rektor at undervisningspersonalet ivaretar elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse og hva som er grunnlaget for vurdering?

(9)

9

Elevene må vite hva de skal lære, det vil si kjenne til målene for opplæringen. For at vurderingen skal støtte elevens læring, må elevene vite hva læreren vektlegger. Det er rektor som har ansvaret for at undervisningspersonalet ivaretar elevens rett til å kjenne målet for opplæringen og grunnlaget for vurdering.

Gol vidaregåande skule bruker fellestid til å informere lærerne om hva de skal ha fokus på i opplæringen. Etter Fylkesmannens vurdering er det å ha halvårsplanene og

fagsidene på itslearning er en god løsning som kan bidra til at elevenes rett til å kjenne til mål og vurdering for opplæringen blir ivaretatt. Spørsmålet er om dette er

tilstrekkelig. På Gol vidaregåande skule er det ikke rektor som sikrer innholdet i opplæringen gjennom å lese/kontrollere at det som legges ut av mål og kjennetegn på måloppnåelse er i samsvar med LK06, men at oppgaven/ansvaret for dette er kollektivt i ledergruppen og ivaretas gjennom arbeidet i fagseksjonene og det faglige samarbeidet mellom lærere.

De innsendte dokumentene og informasjon Fylkesmannen fikk i intervjuene synliggjorde likevel en ganske ulik praksis mellom fagene både når det gjelder kvaliteten på de tilbakemeldingene elevene får og hyppigheten av dem.

Fylkesmannens vurderte da foreløpig rapport ble skrevet at rektor/ledergruppen ikke i tilstrekkelig grad sikret at undervisningspersonalet ivaretok elevenes rett til å kjenne til mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av kompetanse og hva som er grunnlaget for vurdering.

Den nye rutinen som skolen har laget: «Rutinebeskrivelse for sikring av elevens utbytte av opplæringen» inneholder en beskrivelse av hvilke plikter faglærere har når det gjelder elevens rett til kjenne mål for opplæringen, hva som blir vektlagt i vurdering av

kompetanse og hva som er grunnlag for vurdering. Fylkesmannen mener at om denne rutinen etterleves så kan man si at kravet er oppfylt.

3) Sikrer rektor at opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene på hovedtrinnet/individuelle opplæringsmål i IOP?

Elevene har rett til opplæring i samsvar med læreplanverket for kunnskapsløftet. Det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå. Likevel har rektor og lærere en plikt til å gjennomføre og tilrettelegge opplæringen i tråd med læreplanen.

Som nevnt tidligere er lojaliteten til kompetansemålene i læreplanen høy. Fylkesmannen fikk et inntrykk av at ingen lærere vil risikere at elevene kommer opp til eksamen i stoff som ikke er gjennomgått.

Det er fylkesmannens vurdering at rektor/ledergruppen sikrer at den ordinære opplæringen samlet dekker alle kompetansemålene.

Fylkesmannen var mer usikker på om IOP ene er skrevet på en slik måte at det enkelt kan kontrolleres om alle kompetansemål er dekket. Fylkesmannen var også usikker på om IOP ene inneholdt individuelle opplæringsmål for de elevene som har behov for det.

(se også pkt 6)

(10)

10

Fylkesmannens vurderte da foreløpig rapport ble skrevet at rektor/ledergruppen ikke i tilstrekkelig grad sikret at IOP inneholder mål for opplæringen der den avviker fra LK06.

Den nye rutinen: «Rutinebeskrivelse for sikring av elevens utbytte av opplæringen» s 11 og 12 ganske detaljert tar for seg utfylling av IOP deriblant også utarbeidelse av

kompetansemål der eleven ikke skal følge LK06. Fylkesmannen vurderer nå at rektor sikrer at opplæringen for elever med IOP dekker både kompetansemål fra læreplanen og individuelle opplæringsmål.

4) Utarbeider skolen IOP hvert år for alle elever som har vedtak om spesialundervisning?

Skolen skal utarbeide en individuell opplæringsplan når en elev har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Planen skal utformes på bakgrunn av den sakkyndige vurderingen fra PPT og enkeltvedtaket om spesialundervisning, og skal beskrive innholdet i, omfanget og organiseringen av opplæringen.

Opplæringsloven stiller, som nevnt, krav om at skolene skal ha en skriftlig rutine som omhandler spesialundervisning. Gol vidaregåande skule har lagt fram dokumentet

Informasjon om IOP: individuell opplæringsplan. Dette dokumentet er tilgjengelig for alle i itslearning. Buskerud fylkeskommune har utarbeidet veiledningen «Brukerveiledning maler for spesialundervisning». Dessuten er det ingen usikkerhet knyttet til oppgave- og ansvarsfordeling på området. Det er Fylkesmannen inntrykk at rektor, avdelingsleder for spesialundervisning og undervisningspersonell i praksis har oversikt over hvilke elever som har rett på IOP og at det skrives IOP for dem. Dette er blitt ytterligere dokumentert gjennom innsendte elevmapper.

Fylkesmannen vurderer at skolen hvert år utarbeider IOP for alle elever som har vedtak om spesialundervisning.

5) Samsvarer innholdet i IOP med enkeltvedtaket når det gjelder innholdet i opplæringen (eventuelle avvik fra LK06)?

IOPen utarbeides på bakgrunn av det som fremgår av enkeltvedtaket om

spesialundervisning. IOPen kan ikke inneholde nye eller andre rettigheter for eleven enn det som fremgår av enkeltvedtaket.

Rektor og ansatte ved Gol vidaregåande skule er etter Fylkesmannens vurdering kjent med at IOP skal bygge på sakkyndig vurdering og enkeltvedtaket til eleven. Videre er det Fylkesmannens inntrykk at de ansatte er kjent med hva IOP skal inneholde.

Fylkesmannen finner at innholdet i de innsendte IOPer samsvarer med vedtak om

spesialundervisning. IOP`ene inneholder ikke nye eller andre rettigheter for elevene enn det som fremgår av enkeltvedtakene.

6) Omfatter IOP mål for opplæringen der IOP avviker fra LK06?

IOP-en skal inneholde mål for opplæringen. De skal samlet angi den kompetansen det tas sikte på at eleven skal opparbeide i de aktuelle fagene. Målene i IOP-en kan også omhandle former for kompetanse som er relatert til generelle del av læreplanverket.

Fylkesmannen vurderer at lærerne og rektor er bevisst på at IOP skal inneholde mål, innhold i opplæringen og arbeidsmetoder for den aktuelle eleven. I de tilfeller elevens opplæring skal avvike fra LK06 er det Fylkesmannens oppfatning at skolen gjennomfører

(11)

11

opplæring som er tilpasset eleven, men dette går ikke tydelig fram av IOP. Skoleeier har utarbeidet en brukerveiledning for utfylling av IOP. De kompetansemål som eleven skal arbeide etter skal alltid fylles inn i venstre kolonne. I høyre kolonne skal det skrives:

«Mer konkret om organisering, omfang, arbeidsmåter, lærestoff, vurderingsmetoder med mer.» Likevel er de IOP-ene Fylkesmannen har fått tilsendt ganske ulikt utfylt, og det går ikke tydelig fram om det tas utgangspunkt i kompetansemålene fra LK06, utarbeidet tilpassa mål eller om det er laget nye kompetansemål. I noen fag er det lagt ved årsplaner som dokumenterer opplæringen ytterligere, men det går ikke fram av disse dokumentene om de har status som en del av IOP.

Fylkesmannens vurderte da foreløpig rapport ble skrevet at ikke alle IOPer inneholdt mål for opplæringen der opplæringen avviker fra LK06. Den nye rutinen: «Rutinebeskrivelse for sikring av elevens utbytte av opplæringen» s 11 og 12 tar ganske detaljert for seg utfylling av IOP deriblant også utarbeidelse av kompetansemål der eleven ikke skal følge LK06. Fylkeskommunen har dessuten satt i gang en prosess for å vurdere om dagens mal for IOP er egnet til å sikre at elevene får riktig opplæring. På denne bakgrunn mener Fylkesmannen at IOP vil inneholde mål for opplæringen der IOP avviker fra LK06.

7) Har skolen implementert rutine for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære opplæringens (klassens) planer?

Skolen skal ha en skriftlig rutine som omhandler spesialundervisning. Rutinen skal være implementert i skolens praksis. Rutinene skal blant annet inneholde informasjon om at skolen må samordne IOP-en med planene for den ordinære opplæringen, det vil si basisgruppens eller klassens plan.

Det er faglærer som i størst mulig grad også har spesialundervisningen for de elevene som tilhører faget/klassen. Dermed er det enklere å sikre at spesialundervisningen ses i sammenheng med den ordinære opplæringen. God praksis på dette området er

imidlertid ikke nok. Skolen hadde ikke på tilsynstidspunktet en implementert rutine for å sikre at tilbudet om spesialundervisning sees i sammenheng med den ordinære

opplæringens (klassens) planer.

Det nye dokumentet: «Rutinebeskrivelse for sikring av elevens utbytte av opplæringen»

definerer klart at spesialundervisningen skal samordnes med den ordinære

undervisningen i klassen. Skolen har allerede har en god praksis på dette området Fylkesmannen mener derfor at kravet om implementert rutine på dette punktet er oppfylt.

3.4 Fylkesmannens konklusjon

Fylkesmannen finner ikke grunnlag for pålegg.

(12)

12

4. Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte av opplæringen. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og/eller i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Elevene skal få veiledning i hvilke kompetansemål fra LK06 eller mål i IOP-en som opplæringen er knyttet til.

Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Dette gjelder for alle årstrinn og gjelder også for elever med individuelle mål i en IOP. Elevene skal gjøres i stand til å forstå hva de skal lære, og hva som er formålet med opplæringen. Lærerne gjennomfører opplæringen og må kommunisere dette til elevene.

Elevene skal få veiledning i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

Eleven skal kjenne til hva som vektlegges i vurderingen av hans eller hennes

kompetanse, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-1. Det betyr at elevene skal kjenne til hva som kjennetegner ulik grad av kompetanse, og hva det legges vekt på i vurderingen av en prestasjon. Kravet til at det skal være kjent for eleven, innebærer at det ikke holder at informasjonen ligger på Internett eller kan fås ved å spørre læreren. Lærerne må kommunisere grunnlaget for vurderingen til elevene.

Elevene skal få tilbakemeldinger på hva de mestrer, og veiledning i hva de må gjøre for å øke sin kompetanse.

Vurderingen underveis i opplæringen skal gi god tilbakemelding og rettledning til eleven og være et redskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-2.

Underveisvurdering skal bidra til at eleven øker sin kompetanse i fag, jf. forskriften § 3- 11. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk, den kan både være skriftlig og muntlig, skal inneholde begrunnet informasjon om kompetansen til eleven og skal gis med sikte på faglig utvikling.

Elevene skal involveres i eget læringsarbeid.

Elevene skal delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-12. Lærerne må sørge for at elevene involveres i dette. Elevens egenvurdering skal være en del av underveisvurderingen.

Skolen må ha en implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved

spesialundervisning i alle fag hvor det gis informasjon om elevenes kompetanse i fagene og veiledning om hvordan elevene kan øke kompetansen sin.

Halvårsvurdering i fag er en del av underveisvurderingen og skal uttrykke elevens kompetanse knyttet til kompetansemålene i læreplanverket, jf. forskrift til

opplæringsloven § 3-13. Halvårsvurdering skal også gi veiledning i hvordan eleven kan øke kompetansen sin i faget.

Halvårsvurdering uten karakter skal elevene få gjennom hele grunnopplæringen og gjelder alle elever uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikke satt krav til hvilken form vurderingen skal ha. Vurderingen kan derfor både være skriftlig og muntlig.

(13)

13

Fra og med 8. årstrinn og i videregående opplæring skal elevene få vurderingen uten karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet.

Fra 8. årstrinn og i videregående skole skal elevene i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden, og på slutten av året dersom faget ikke blir avsluttet.

For elever med spesialundervisning skal skolen, i tillegg til halvårsvurdering med og uten karakter, en gang i året utarbeide en skriftlig rapport. Rapporten skal blant annet gi vurdering av elevens utvikling i forhold til målene i IOP, jf. opplæringsloven § 5-5.

Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for at halvårsvurderinger og årsrapporter gis på riktige tidspunkt og har et innhold i samsvar med forskriften.

Skolens ledelse mener at det er arbeidet ekstremt mye med vurderingskriterier på skolen. Arbeidet skjer i faggrupper. Utfordringen er i små fag der skolen bare har en faglærer. Ledergruppen fremhever at delingskulturen i Buskerud fylke svært viktig og samarbeidet med andre skoler er veldig bra.

Avdelingslederne er med når det utarbeides arbeidsplaner. Ledelsen har dessuten tilgang til alle arbeidsplanene i alle fag. I arbeidsplanen skal kompetansemål, delkompetansemål og vurderingskriterier være med. Skolens ledelse uttaler at de vet at elevene blir

informert om dette og at det er fagseksjonsarbeidet som sikrer dette. Ledelsen mener at måten skolen er organisert på gjør at de er veldig tett på lærere og vil fort oppdage om noen ikke gjør det de skal. Det er en liten skole, men ikke så liten at det er sårbart om en slutter. Lærerne er så erfarne at de vil ta ansvaret om avdelingsleder skulle bli borte.

Fagansvarlig er også med på å sikre dette. Rutinene for arbeidet med underveisvurdering synes å være godt innarbeidet. Skolen har en mentorordning for nyansatte. Det veiledes både på oppgavene til kontaktlærer (se dokumentet: Kontaktlærers oppgaver og ansvar) og det rent faglige. I denne sammenhengen mener skolens ledelse at fagrommene på itslearning er svært nyttige. Der henter blant annet elevene sine oppgaver. Det er opprettet elevmapper der elevene legger inn sine oppgaver/innleveringer og der elevene også får tilbakemeldinger og råd om videre læring. Disse mappene er tilgjengelig for lærere og skolens ledelse, og forenkler arbeidet både for skolen og faglærer blant annet når elevene klager på standpunktkarakterer. Skolen har faktisk registrert færre

klagesaker etter at elevene får sin underveisvurdering på denne måten. Fylkesmannen fikk en demonstrasjon på hvordan elevmappene er bygd opp og hvordan det kan tas ut rapporter på enkeltelever.

Det er praksis ved skolen at vurderingsarbeidet gjennomgås hvert år ved skolestart sammen med elevene. Elevene er opptatt av karakterene sine. Om noen har fått en karakter som de mener er urimelig, blir besvarelsen vurdert av en annen lærer.

I matematikk får elevene karakter på alle prøver. Det er en pågående dialog mellom lærer og elev mens de arbeider med oppgaver. Alle elevene har tilbud om elev og

foreldresamtale med faglærer rett før fastsetting av halvårsvurdering. Skolen sier likevel

(14)

14

at ingen av elevene/foreldrene møtte til dette. Elevene får tilbakemeldinger på alle prøver.

Av skriftlig dokumentasjon har Fylkesmannen fått oversendt dokumentet «Kjenneteikn på måloppnåing». Det går fram av innsendt dokumentasjon at det gjennomgås rett før heldagprøver slik at eleven vet hva som forventes på ulike karakternivå. Elevene får også utdelt tidligere heldagsprøver, både for å øve seg, men også for å se nivå og tema.

Det fremkommer i den skriftlige dokumentasjonen at elevene har to 2 timersprøver og en heldagsprøve med karakter hvert halvår i de fagene som tilsynet gjelder.

I norsk har skolen sendt inn dokumentene Årsplan for Vg2, dokumentasjon på utvalgt oppgaver i arbeid med å vurdere elevens kompetanse i norsk vg2, dessuten flere prøver med relevante kompetansemål og vurderingskriterier.

Mat og restaurantfag har sendt inn Årsplan, halvårsplan, utdrag av elevmapper fra itslearning, «Vurdering; kosthold, ernæring og helse VG2» og arbeidsplan VG2 kokk og servitørfag.

Skolen skiller mellom elevsamtaler og fagsamtaler. Elevsamtaler gjennomføres av kontaktlærer to ganger i året. Skjemaet: «Elevsamtale oppsummering» som er en utskrift fra itslearning er en dokumentasjon for skolen på at elevsamtale er gjennomført.

Hovedtemaet på elevsamtalen er elevens trivsel.

Fagsamtalene defineres i dokumentet: «Samhandling elev – lærer 1MA3, Elevsamtale»

som en del av opplæringen og at den skal gjennomføres av faglærere hvert halvår.

Fagsamtale er obligatorisk i fag med mer enn 4 uketimer. I fag med færre timer kan elevene be om fagsamtale eller faglærer og elev kan bli enige om å gjennomføre

fagsamtale. Fagsamtalene tar utgangspunkt i faginformasjonen i elevmappene. De fleste faglærere mener at et gunstig tidspunkt for en slik fagsamtale er ved slutten av halvåret, men før heldagsprøven. Foreldrene til umyndige elever har rett til samtale både om faglige tema og sosiale høsten i VG1.

Ledelsen mener at elevene er veldig bevisst hvilke kompetansemål som gjelder. Elevene er med å lage oppgaver selv og de retter oppgaver med fasit. Ved muntlige

presentasjoner er det av og til vurdering av andre elever. I de praktiske fagene er det mye vurdering av de andre elevene. Det benyttes ulike arbeidsmåter og metoder i de forskjellige fagene.

I intervju med ledelsen kom det fram at det skjer en kontinuerlig vurdering av elevens utvikling i alle fag og at skolen dessuten benytter kartleggingsprøver i norsk,

fremmedspråk og matematikk for å vurdere elevenes kompetanse. En lærer som

oppdager elever som har problemer skal ta initiativ til å drøfte dette med kontaktlærer/ i kontaktlærertimen/klasselærerråd. Tidspunktene for klasselærerråd er fastsatt av

ledelsen og fremgår av Møteplan 2014/2015. Klasselærerråd er minimumskravet til kommunikasjon mellom lærere. Oversikt over aktuelle temaer blir lagt ut før hvert møte på itslearning (GOVS-ansatte). Mulig møtetidspunktet er i midttimene 3g/uke. Da har elevene studietid. I begynnelsen av skoleåret er det hyppigere møter for at alle

faglærere skal få nødvendig informasjon om alle elevene.

Det er mulig å søke om støttetimer (skjema «Søknad om støttetimer ved Gol

vidaregåande skule») for en kortere periode. Dette er timer som kommer i tillegg til

(15)

15

elevens ordinære undervisning og legges på tidspunkt eleven ikke har andre fag. I stor grad er det faglærer selv eller faglig sterke elever som har disse timene. Etter dette er det en kontinuerlig vurdering og om utviklingen ikke er tilfredsstillende går det en bekymringsmelding fra faglærer til avdelingsleder for spesialundervisning som drøfter saken med PPT.

Elevundersøkelsen 2014 viser at skolen får dårligere poengscore enn gjennomsnittet for Buskerud og for landet på alle spørsmålene som dreier seg om underveisvurdering.

Etter at Fylkesmannens tilsyn var avsluttet har skolen sendt inn dokumentene:

Dessutan av Buskerud fylkeskommune sendt inn dokumentet:

8) Veileder lærerne elevene om hvilke kompetansemål fra LK06/ mål i IOP som opplæringen er knyttet til?

Elevene skal gjøres kjent med målene for opplæring. Det betyr at elevene uavhengig av årstrinn skal informeres og veileders om hva som er kompetansemålene i læreplanen for de enkelte fagene.

Det er Fylkesmannens inntrykk at undervisningspersonalet tar utgangspunkt i

kompetansemålene i LK06 når undervisningen skal planlegges og gjennomføres. Videre kommer det fram at undervisningspersonalet på bakgrunn av kompetansemålene utarbeider læringsmål når det er nødvendig for å skape forståelige mål for elevene.

Fylkesmannen mener at dette er nødvendig og riktig praksis. Det er videre

Fylkesmannens inntrykk at undervisningspersonalet presenterer og veileder elevene i målene både gjennom fagsidene, men også i løpet av undervisningstimene.

Fylkesmannen erfarer at elever med enkeltvedtak er gjort kjent med sine læringsmål gjennom IOP, men målene er ikke gjort tilgjengelige for disse elevene på itslearning.

På bakgrunn av en totalvurdering finner derfor Fylkesmannen at lærerne veileder elevene om hvilke kompetansemål fra LK06/IOP som opplæringen er knyttet til.

9) Veileder lærerne elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget?

Lærerne skal veilede og gjøre elevene kjent med hva som vektlegges i vurderingen av kompetansen deres.

Det er Fylkesmannens oppfatning at skolen har arbeidet grundig med vurdering i tilknytning til satsningen: "Vurdering for læring", herunder jobbet med kriterier, underveisvurdering og egenvurdering.

(16)

16

Fylkesmannen har, som nevnt, fått tilsendt utdrag fra fagsidene til skolen. Skolen har gjennom fagsidene dokumentert at det, i de fagene tilsynet dreier seg om, er formulert hva som vektlegges i faget og hva som skal til for at elevene skal oppnå de ulike gradene av måloppnåelse. Det er likevel stor forskjell mellom fagene. Noe kan forklares i at

fagene er ulike og krever ulik tilnærming.

Gol vidaregåande skule har i 2014 gjennomført "Elevundersøkelsen". På spørsmålet

"Forklarer lærerne godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes?"

svarer halvparten av elevene som har svart at dette gjøres "I alle eller de fleste fag"

mens den andre halvparten svarer at dette gjøres i "I mange fag".

Etter en totalvurdering er det Fylkesmannens inntrykk at lærerne i de nevnte fagene veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget.

10) Gir lærerne elevene tilbakemelding på hva de mestrer i fagene?

Underveisvurdering er et redskap i læringsprosessen og skal gi lærerne grunnlag for å tilpasse opplæringen og elevene må få mulighet til å øke sin kompetanse i det enkelte faget. Eleven må derfor få tilbakemelding på hva hun eller han mester i faget, ut i fra de ulike kompetansemålene i læreplan for fag.

Gol vidaregåande skule har sendt inn dokumenter som viser hvordan faglærere gir underveisvurdering. Eksemplene, særlig fra norskfaget, viser tilbakemeldinger som både gir eleven informasjon om faglig status og gir råd om det videre arbeidet.

Det gjennomføres obligatoriske fagsamtaler i 4 og 5 timersfagene av faglærer. I fag med færre timer får elevene et tilbud om en frivillig samtale. Elevene har rett til samtaler om faglig utvikling i alle fag. Se også kommentarer til pkt 13.

Fylkesmannen har inntrykk av at det i undervisningen for øvrig blir gitt vurdering av hva eleven mestrer i faget både muntlig og skriftlig blant annet på alle innleveringer. Det er likevel Fylkesmannens inntrykk at det er ulik praksis på området og at det er opp til hver enkelt lærer/fag hvordan man utfører arbeidet.

I foreløpig rapport konkluderte Fylkesmannen med at skolen hadde en praksis som varierte i for stor grad mellom fag og faglærere.

På s 4 i det nye dokumentet: «Rutinebeskrivelse for sikring av elevenes utbytte av opplæringen» står: «Alle prøver, innleveringer, muntlige presentasjoner og annet arbeid som et skal settes karakter på skal suppleres med begrunnelse og veiledning.

Tilbakemelding og samtale skal fokusere på elevens faglige styrker og muligheter, for på den måten å øke elevens selvtillit og vilje til ekstra innsats».

Skolen har endret sin praksis om fagsamtaler i små og store fag, og vil gjennomføre det minst 1 gang/halvår i alle fag.

Fylkesmannen mener dermed at det er sannsynliggjort at skolen nå har en lovlig praksis på området.

(17)

17

11) Veileder lærerne elevene om hva de må gjøre for øke sin kompetanse i faget?

I tillegg til å gi uttrykk for oppnådd kompetanse, skal underveisvurdering gi eleven tydelig informasjon om faglig utvikling og hva eleven må gjøre for å øke sin kompetanse i faget.

Fylkesmannen har inntrykk av at det i undervisningen blir gitt råd om hva eleven må gjøre for å øke sin kompetanse i faget. Det er likevel Fylkesmannens inntrykk at det er ulik praksis på området og at det er opp til hver enkelt lærer/fag hvordan man utfører arbeidet. Fylkesmannen har fått eksempler på faglærernes råd og de varierer i kvalitet.

Fylkesmannen var derfor i tvil om alle rådene for å øke sin kompetanse i fagene er konkrete nok til at elevene kan ha hjelp og nytte i sitt videre arbeid med å øke sin kompetanse.

I foreløpig rapport konkluderte Fylkesmannen med at lærerne ikke veiledet elevene godt nok på hva de må gjøre for å øke sin kompetanse i faget. På s 5 i det nye dokumentet:

«Rutinebeskrivelse for sikring av elevenes utbytte av opplæringen» beskrives detaljert innholdet i fagsamtalene og det understrekes at rådene skal være konkrete.

Basert på dokumenter og gjennom samtaler med skolen mener Fylkesmannen at det er sannsynliggjort at skolen nå vil ha en lovlig praksis på dette området.

12) Sørger lærerne for å involvere elevene i eget læringsarbeid ved at de får:

a) Vurdere eget arbeid?

b) Vurdere egen kompetanse?

c) Vurdere egen faglig utvikling?

Egenvurdering er en mulighet for eleven til å få et bevisst forhold til egen læring og utvikling, og er viktig for utvikling av læringsstrategier og kritisk tenkning. Elevene skal delta i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglige utvikling.

Fylkesmannen har fått forelagt dokumentasjon som viser at elevene blir involvert i eget læringsarbeid i forbindelse med fagsamtaler, halvårsvurderinger og gjennom

egenvurderingsskjema i etterkant av ukeprøver og prosjekter.

Fylkesmannen var likevel usikker på om de tiltakene skolen har fullt ut dekket kravet på dette punktet. På bakgrunn av dette konkluderte vi i foreløpig rapport med at lærerne ikke i tilstrekkelig grad sørger for å involvere elevene i eget læringsarbeid.

I dokumentet «Rutinebeskrivelse for sikring av elevenes utbytte av opplæringen»

beskrives elevens egenvurdering og involvering i eget læringsarbeid. Basert på de innsendte dokumentene og samtaler Fylkesmannen har hatt med skolen mener vi at skolen nå oppfyller lovens krav. For å bidra til en felles forståelse på skolen så kan rutinen utvides med eksempler til støtte for lærerne i deres arbeid.

13) Har skolen en implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning i alle fag hvor det:

a) gis informasjon om elevens kompetanse i fagene?

b) gis veiledning om hvordan eleven kan øke kompetansen sin?

Elevene har rett til halvårsvurdering i fagene som en del av undervisningen. Skolen skal sørge for å ha en implementert rutine for utarbeidelsen av halvårsvurderinger. Det er

(18)

18

videre rektor som skal sørge for at lærerne gjennomfører halvårsvurderingene. Videre skal det utarbeides årsrapport for alle elever som har vedtak om spesialundervisning.

Også her skal det foreligge en rutine for utarbeidelse av årsrapporter.

Gol vidaregåande skule har ikke noen implementert skriftlig rutine for halvårsvurdering.

Skolen har valgt å bruke begrepene elevsamtale og fagsamtale, henholdsvis om elevens trivsel og om elevens faglige utvikling. Disse definisjonene er kjent i hele organisasjonen.

Elevsamtalen er hjemlet i forskrift til opplæringsloven § 3-8 som dialog om anna utvikling. Når Gol vidaregåande skule systematisk gjennomfører slik samtale to ganger per år er dette helt i tråd med lovverket. Fagsamtalen, eller samtale om elevens faglige utvikling hjemles i § 3-11 3.ledd og § 3-13 5.ledd. Den skal gjennomføres midt i

opplæringsperioden på hvert årstrinn og ved slutten av opplæringsåret dersom faget ikke blir avsluttet. Forskriften setter ingen krav om størrelse på faget for at fagsamtaler skal gjennomføres. Dette innebærer at Gol vidaregåande skule må organisere fagsamtale for alle elever i alle fag. Det understrekes at det er kontaktlærer som er gitt denne

oppgaven, men at skolen kan fastsette en annen ordning. Fylkesmannen presiserer også at forskriften er helt tydelig på at denne fagsamtalen skal komme i tillegg til den jevnlige og ordinære underveisvurderingen.

De elevmappene Fylkesmannen har fått oversendt for elever som har vedtak om spesialundervisning inneholder sakkyndig vurderinger, enkeltvedtak og IOP. Det er samsvar mellom dokumentene hva gjelder omfang, organisering og innhold av

spesialundervisningen. Men Fylkesmannen ser at kolonnene for kompetansemål og mer om innholdet er svært ulikt utfylt, og er usikker på om teksten gir et godt nok grunnlag for å vurdere elevens utvikling av kompetanse.

I dokumentet: «Informasjon om IOP» omtales halvårsrapport. I intervjuene kom det fram at alle på skolen er klar over at elever med spesialundervisning nå skal ha

årsrapport i tillegg til ordinær halvårsvurdering i alle fag. Fylkesmannen ser at faglærere ikke bruker skoleeiers mal for årsrapport.

Fylkesmannen konkluderte i foreløpig rapport med at skolen ikke hadde en implementert rutine for utarbeidelse av halvårsvurderinger og årsrapport.

Skolen har sendt inn det nye dokumentet: «Rutinebeskrivelse for sikring av elevenes utbytte av opplæringen». Dette dokumentet erstatter flere av skolens tidligere

dokumenter og inneholder angivelse av tidspunkt for halvårsvurdering og årsrapport, og en beskrivelse av kravene til faglærer. Deriblant at alle lærere skal dokumentere skriftlig at elevene har fått halvårsvurdering uten karakter og at elever med IOP i tillegg til å få sin skriftlige årsrapport også får en skriftlig halvårsvurdering. Det nye dokumentet:

«Rutinebeskrivelse og årshjul for samarbeid om tilpassa opplæring og

spesialundervisning» inneholder krav til form og innhold på den skriftlige vurderingen som elever med IOP skal få.

Basert på de nye dokumentene og på samtaler Fylkesmannen har hatt med skolen og skoleeier etter tilsynet vurderer Fylkesmannen at Gol vidaregåande skule har en implementert rutine på dette punktet.

(19)

19 4.4 Fylkesmannens konklusjon

Fylkesmannen finner ikke grunnlag for pålegg

5. Underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med

underveisvurdering som grunnlag for tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Skolen må ha en implementert rutine som sikrer at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Læreren skal, som en del av underveisvurderingen, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 3-11. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte for systematisk å vurdere om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Skolens rutine må for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, sikre at arbeidsmåter, vurderingspraksis og læringsmiljø tilknyttet den enkelte elev blir vurdert, og skolen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innenfor tilpasset opplæring.

Alle elever har krav på tilpasset opplæring, jf. opplæringsloven § 1-3. Dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen, skal skolen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet, jf. opplæringsloven § 5-4.

Skolen må se på om tiltak knyttet til arbeidsmåter, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan bidra til at eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Fremgangsmåten for dette må være skriftliggjort og innarbeidet. Dette skal skolen gjøre før eleven eventuelt blir henvist til PPT for en sakkyndig vurdering med tanke på spesialundervisning.

Skolen må ha en implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for

spesialundervisning og sikre at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.

I noen tilfeller vil skolens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter

opplæringsloven § 5-4 konkludere med at eleven ikke kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Eleven har da krav på

spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gi spesialundervisning blir startet så snart som mulig etter at behovet for dette er avdekket.

Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om en elev trenger

spesialundervisning og å melde fra til rektor når det er behov for det, jf. opplæringsloven

§ 5-4. Skolen må ha en skriftlig og innarbeidet fremgangsmåte for å vurdere og melde behov for spesialundervisning.

(20)

20 5.2 Fylkesmannens undersøkelser

Gol vidaregåande skule gjennomfører kartleggingsprøver lesing, engelsk og matematikk tidlig på høsten. Det bidrar til at lærerne raskt oppdager de elever som har behov for tilpassing av opplæringen. At prøvene skal gjennomføres gjennomgås på et

seksjonsmøte. Det står ikke noe sted at disse prøvene skal gjennomføres, men det er en etablert praksis og skolen har sentralt plassert personer som følger opp arbeidet. Det blir sendt informasjon til de foresatte der gjennomføringen av kartleggingsprøver også omtales.

Kartleggingsprøvene kan avsløre at flere elever trenger hjelp enn det som er varslet fra ungdomsskolene på våren. Faglærere kommer da med bekymringsmelding til

avdelingsleder. Funnene drøftes på skolen og tiltak settes i verk. Avhengig av alvorlighetsgrad blir elevene eventuelt også meldt til PPT for utredning.

Skolen har dette skoleåret 14 elever med vedtak om spesialundervisning, tre av disse var relevante for de fagene Fylkesmannen hadde tilsyn med og vi har fått tilsendt

elevmappene.

Gol vidaregåande skule har dokumentet «Framdriftsplan spesialundervisning». Det viser arbeidsfordelingen mellom klasselærerråd, faglærer, spesialpedagog og PPOT når det gjelder å ivareta elever som har vedtak om spesialundervisning. Det er avdelingsleder for spesialundervisning som følger opp alt arbeidet med spesialundervisning herunder også ansvaret for at IOP blir skrevet. Skolen bruker en mal for IOP utarbeidet av skoleeier.

Malen er en del av Buskerud fylkeskommunes kvalitetssystem. De faglærere som har flere elever med IOP får noe tid godskrevet i sin plan. Ledelsen har ikke fått noen tilbakemeldinger om malen er enkel eller vanskelig å fylle ut. Del 1 i IOP en gir

informasjon som navn, fag og omfanget av spesialundervisningen. Del 2 dreier seg om innholdet i opplæringen og den utarbeides for hvert fag eleven har vedtak om

spesialundervisning i. Her gis også informasjon om eleven skal ha vurdering med eller uten karakter. Det henvises til del 3 som er vurdering av undervisningen. Skoleeier har utarbeidet malen, men vurderingen av elevene i de innsendte mappene varierer både i utforming og innehold.

I intervjuene ble det sagt at det går frem av enkeltvedtaket og IOP om elevene skal jobbe med andre mål enn det som fremgår av LK06.

Det kom fram under intervjuene at det utarbeides årsrapporter for elever med

spesialundervisning ved avslutning av hvert skoleår. Videre kom det fram at årsrapporten utarbeides i lys av målene og innholdet som opplæringen har hatt.

Det kom fram under intervjuet at skolen ikke har skriftlige rutiner hva gjelder

samordning mellom ordinær opplæring og spesialundervisning, men at dette blir sett på som en selvfølge og gjennomføres i praksis.

(21)

21

Dessuten har Buskerud fylkeskommune sendt inn dokumentet:

14) Har skolen implementert rutine for å sikre at lærerne systematisk vurderer om alle elever har tilfredsstillende utbytte av opplæringen?

En del av underveisvurderingen innebærer å vurdere om elevene får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Gjennom underveisvurderingen kan lærere avdekke at det er behov for tilpasset opplæring. Skolen skal ha en implementert skriftlig rutine som sikrer at lærerne løpende vurderer om eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

På tilsynstidspunktet manglet skolen en skriftlig rutine for å sikre at lærerne systematisk vurderer om alle elevene har tilstrekkelig utbytte er det likevel Fylkesmannens

oppfatning at lærerne er kjent med ansvaret sitt og iverksetter tiltak dersom de oppdaget at elever ikke har tilfredsstillende utbytte.

Gol vidaregåande skule beskrev en praksis som samlet sett sannsynliggjør at det gjennomføres en systematisk vurdering av elevens utbytte av opplæringen. Likevel dekker ikke dette kravet om implementert rutine.

Det innsendte dokumentet «Rutinebeskrivelse for sikring av elevenes utbytte av opplæringen» dekker kravet om implementert rutine.

15) Sikrer rutinen at det for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, gjennomføres vurdering av:

a) arbeidsmåter?

b) vurderingspraksis?

c) læringsmiljøet?

Opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven. Før det blir aktuelt å gi en elev som har vansker med å følge den ordinære opplæringen spesialundervisning, må skolen vurdere om vanskene kan avhjelpes gjennom tilpasset opplæring. Skolen må da se på om de skal endre vurderingspraksis, arbeidsmåter eller om det må foretas endringer i læringsmiljø.

I foreløpig rapport konkluderte Fylkesmannen med at Gol vidaregåande skule ikke hadde en implementert rutine for tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skolens praksis var likevel langt på vei helt i tråd med Opplæringsloven § 5-4.

Etter tilsynet har skolen nedfelt sin praksis i en skriftlig rutine. Dette dokumentet:

«Rutinebeskrivelse for sikring av elevenes utbytte av opplæringen» dekker kravet om implementert rutine.

16) Gjennomfører skolen tiltak der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen?

I de tilfeller skolen mistenker at en elev ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, plikter skolen som nevnt å vurdere om den kan gjøre endringer eller sette inn tiltak

(22)

22

innenfor den ordinære opplæringen. Når læreren mener at eleven til tross for tilpasninger ikke vil kunne få tilfredsstillende utbytte plikter læreren å melde fra til rektor og rektor skal be PPT vurdere elevens behov for spesialundervisning.

Skolen har obligatoriske kartleggingsprøver i lesing, engelsk og matematikk veldig tidlig etter skolestart. Informasjon til de ansatte gis på seksjonsmøte. Skolen sender også informasjon til de foresatte blant annet om disse kartleggingsprøvene. At prøvene gjennomføres så tidlig bidrar til at lærerne tidligere enn før oppdager elever som har behov. Det er en etablert praksis at lærere kommer med bekymringsmelding til avdelingsleder som følger opp. Det settes i verk tiltak på skolen, drøftes med PPT og eventuelt meldes til PPT for videre utredning.

Fylkesmannen finner at skolen iverksetter nødvendige tiltak der det avdekkes at elevene ikke har tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

17) Har skolen implementert rutine for

a) å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning?

b) at lærer melder behov for spesialundervisning til rektor?

Læreren har plikt til å vurdere om eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, og sørge for at den enkelte får tilpasset opplæring. Dersom lærer vurderer at en elevs vansker ikke kan avhjelpes innenfor den ordinære opplæringen, plikter læreren å melde fra til rektor om et mulig behov for spesialundervisning. Når rektor har fått meldingen om mulig behov for spesialundervisning, skal dette følges opp så raskt som mulig.

Etter Fylkesmannens vurdering er undervisningspersonalet på Gol vidaregåande skule i praksis kjent med plikten til å melde i fra til rektor, og videre er rektor kjent med sitt ansvar for å sette i gang nødvendige undersøkelser for å finne ut om eleven har rett til spesialundervisning. Dette er likevel ikke tilstrekkelig i forhold til de krav loven setter til skriftlig implementert rutine.

I foreløpig rapport konkluderte Fylkesmannen med at skolen ikke hadde en implementert rutine for å vurdere om elevene har behov for spesialundervisning. Fylkesmannen fant heller ikke at skolen hadde en implementert rutine for at lærerne melder behov for spesialundervisning til rektor.

De innsendte dokumentene: «Rutinebeskrivelse for sikring av elevenes utbytte av opplæringen» og «rutinebeskrivelse og årshjul for samarbeid om tilpassa opplæring og spesialundervisning» dekker kravet om implementert rutine.

5.4 Fylkesmannens konklusjon

Fylkesmannen finner ikke grunnlag for pålegg

(23)

23

6. Vurdering av behov for særskilt språkopplæring

Nedenfor har vi oppgitt de rettslige kravene for tilsynet med skolens arbeid med å vurdere behov for særskilt språkopplæring. Vi viser også til hvilke bestemmelser i opplæringsloven og i forskrift til opplæringsloven kravene er knyttet til.

Skolen må ha en implementert rutine for å kartlegge elevenes ferdigheter i norsk. For elever med behov for særskilt norskopplæring må rutinen sikre at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Elever i grunnopplæringen med annet morsmål enn norsk og samisk, har rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære

opplæringen på skolen, jf. opplæringsloven § 3-12. Om nødvendig har elevene også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Fylkeskommunen har ansvaret for at kartleggingen av elevens norskferdigheter blir gjort før vedtaket om særskilt språkopplæring. I de fleste tilfeller er det skolen som gjennomfører

kartleggingen. Skolen må også vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en innarbeidet og skriftlig fremgangsmåte som sikrer dette.

Elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheter underveis i opplæringen.

Skolen skal også kartlegge eleven underveis i opplæringen når eleven får særskilt språkopplæring, jf. opplæringsloven § 3-12. Dette for å vurdere om eleven har

tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den vanlige opplæringen på skolen. Skolen må foreta en individuell vurdering av tidspunktet for dette.

Gol vidaregåande skule har ingen innføringsklasser for fremmedspråklige elever. Disse elevene er spredt på mange klasser og skal følge ordinær undervisning. Avdelingsleder besøker alle klassene for å informere om retten til særskilt norskopplæring allerede første eller andre skoledagen og kartlegging av elevenes kompetanse gjennomføres i uke 37.

Rådgiver og avdelingsleder kaller inn til et møte med aktuelle elever. Det har aldri vært elever som har bedt om morsmålsundervisning, men noen ganger ber de om ekstra opplæring på norsk. Etter høstferien får elevene et enkeltvedtak med omfanget og organisering. Noen av de elevene som får dette tilbudet er veldig engasjert, andre ikke.

Skolen har eksempler på elever som har startet videregående skole uten å snakke et ord norsk og som kommer bra ut i vg3.

Undervisningen blir gitt av norsklærer en time/uke i tillegg til ordinær undervisning, ofte i gruppe. Denne gruppa er ikke så veldig stor, men det er et stort sprik på elevene når det gjelder kompetanse i norsk. Fokus er å gi elevene nok tilstrekkelig norskkunnskaper til å følge undervisningen i andre fag. Fagterminologi og faguttrykk vektlegges.

Kartlegging av kompetanse skjer en gang per år, men vedtaket i VG1 følger eleven ut VG3. Om de får en time alle år vil være litt avhengig av ressurskabalen og praktiske tidsmessige vurderinger, samt kompetansen til eleven.

(24)

24

Fylkesmannen beskriver ikke innholdet i dette dokumentet her, men vil gjennomføre en vurdering av det under pkt 6.3.

18) Har skolen implementert rutine for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk?

Elever med annet morsmål enn norsk og samisk har rett til særskilt språkopplæring inntil de har fått tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i skolen.

Elevenes ferdigheter skal kartlegges før det gjøres enkeltvedtak om særskilt språkopplæring.

Skolen starter kartlegging av elevenes norskkunnskaper ved skolestart og ønsker å fatte vedtak om særskilt norskopplæring rett etter høstferien. De som trenger det får tildelt en time/uke. Gjennom intervju med ledergruppe fikk Fylkesmannen inntrykk av at dette vedtaket gjelder for hele videregående skole, selv om ny kartlegging gjennomføres en gang i året. På vedtaket elevene får går det fram at den kartleggingen som gjennomføres kan medføre endring i tilbudet og dermed et nytt vedtak. Skolen har sendt inn

dokumentet: «Rutiner for særskilt norskopplæring». Dette dokumentet beskriver den samme praksis som fremkom i intervjuet med ledergruppen. Fylkesmannen har ikke inntrykk av at rutinen som dokument er kjent i organisasjonen. Skoleeier har utarbeidet dokumentet «Rutinebeskrivelse for særskilt norskopplæring for språklige minoriteter».

Skolen bør enten henvise til disse eller utarbeide egne basert på skoleeiers.

Fylkesmannen finner på bakgrunn av det nevnte at skolen har en lovlig praksis for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk, men på dette punktet er kravet en implementert rutine.

Skolen hadde ikke på tilsynstidspunktet en implementert rutine for kartlegging av elevenes ferdigheter i norsk. Skolen har etter tilsynet oversendt dokumentet

«Rutinebeskrivelse for særskilt språkopplæring og morsmålsundervisning».

Fylkesmannen finner at dette dokumentet sammen med den praksis som ble synliggjort under tilsynet tilsvarer en implementert rutine.

19) Hvis eleven har behov for særskilt norskopplæring; har skolen rutiner som sikrer at det blir vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring?

Elever som har behov for særskilt språkopplæring i norsk kan også ha behov for morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. Skolen må ha en rutine som sikrer at når den vurdere om en elev trenger særskilt språkopplæring i norsk, skal den også ta stilling til om eleven har behov for morsmålsopplæring, tospråklig

fagopplæring eller begge deler for å følge opplæringen.

Ingen av de elevene ved Gol vidaregåande skule som har mottatt særskilt norskopplæring har fram til nå ønsket morsmålsundervisning eller tospråklig

fagopplæring. Ledelsen ved Gol vidaregåande skule antar at skoleeier ville gitt eleven dette tilbudet på en annen skole.

(25)

25

På tilsynstidspunkter kunne ikke Fylkesmannen se at skolen har rutiner som sikret at det ble vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og/eller tospråklig

fagopplæring. Etter tilsynet har Fylkesmannen mottatt dokumentet «Rutinebeskrivelse for særskilt språkopplæring og morsmålsundervisning». Det er utformet som en årskalender der det frem når ulike aktiviteter skal gjennomføres og hvem som har ansvaret. Det går også fram at om det finnes elever som har rett til morsmålsopplæring og/eller tospråklig fagopplæring så vil skolen diskutere tiltak med skoleeier.

Fylkesmannen mener dermed at skolen oppfyller lovkravet.

20) Blir elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring kartlagt underveis i opplæringen?

Underveis i opplæringen skal skolen kartlegge og vurdere om elever som får særskilt språkopplæring har fått gode nok ferdigheter i norsk til at de kan følge ordinær opplæring i skolen.

Det fremkom i intervju med ledelsen at kartlegging av disse elevene skjer en gang i året, men Fylkesmannen fikk et inntrykk av at vedtaket om særskilt norskopplæring gjelder ut vg3 slik at skolen ikke vurderer om eleven fortsatt har behov for særskilt

norskopplæring. På de innsendte vedtak om særskilt norskopplæring, går det fram at vedtaket kan endres dersom elevens behov endrer seg.

Fylkesmannen finner på bakgrunn av innsendte dokumenter og det som kom frem under intervjuet med ledergruppen at elever med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring i tilstrekkelig grad blir kartlagt underveis i opplæringen.

6.4 Fylkesmannens konklusjon

Fylkesmannen finner ikke grunnlag for å gi pålegg

(26)

26

7. Avslutning av tilsynet

Fylkesmannen i Buskerud har på bakgrunn av innsendt dokumentasjon og intervjuene konkludert med at vi ikke finner grunnlag for å gi pålegg og avslutter herved tilsynet.

Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

Følgende dokumenter inngår i dokumentasjonsgrunnlaget for tilsynet:

 Organisasjonskart

 Velkommen til nytt skoleår 2014-2015

 Møteplan 2014/2015

 Elevvurdering 2014 (2 dokumenter)

 Årsplaner - 1.og 2. termin 2014/2015

 Kontaktlærerens oppgaver og ansvar

 Karakteroppgjør etter 1.halvår av skoleåret for VG1, VG2 og VG3

 Karakteroppgjør etter 2.halvår av skoleåret for VG1, VG2 og VG3

 Søknad om støttetimer ved Gol vidaregåande skule

 Mal for referat fra møte om tilpasning av opplæring

 Informasjon om IOP: individuell opplæringsplan

 Framdriftsplan – spesialundervisning

 Utskrift fra itslearning: Eksempel på Samhandling elev - lærer 1MA3 fagsamtale

 Gol vidaregåande skule – skolens arbeid med elevens utbytte av opplæringen

 Egenvurdering av regelverksetterlevelse

 Underveisvurdering for å øke elevens læringsutbytte

 Dokumentasjon fra fagene matematikk, norsk og råvarer og produksjon

o Undervisningsplan, arbeidsplaner, vurderingskriterier, lekseplan, kjenntegn på maloppnåelse

o Elevmapper med eksempler på oppgaver og faglige tilbakemeldinger fra faglærere

o Oppsummering elevsamtale, karakterregistering

 Rutiner for særskilt språkopplæring

o Opplysninger om elever som har annet morsmål enn norsk o Vedtak om særskilt språkopplæring etter opplæringsloven § 3-12

 Obligatorisk kartleggingsprøve lesing vg1Opplysninger ang. tilsendte dokumenter for tilsynet med spesialundervisningen.

 Elevmapper spesialundervisning

o Sakkyndig vurdering i henhold til opplæringsloven § 5-3 og 5-1 o Vedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven kapittel 5 o Individuell opplæringsplan – del 1: oversikt

o Individuell opplæringsplan- del 2 o Årsplan, halvårsplan, ukeplan

Rutiner mottatt etter endelig rapport

(27)

27

Det ble gjennomført stedlig tilsyn 26. og 27.mars 2015 Det ble avholdt intervjuer med:

 Elever

 Faglærer i matematikk Truls Magnussen

 Faglærer i matematikk Gry Svantesvold

 Faglærer i matematikk Guri Feten

 Faglærer i norsk Tonje Myre

 Faglærer i norsk Tone Dokken

 Faglærer i norsk Live Surlien

 Faglærer i mat og restaurantfag Wenche S Ulsaker

 Faglærer i mat og restaurantfag Kari Eidsgaard

 Avdelingsleder Valborg Helen Nerol

 Avdelingsleder Sigurd Ødegaard

 Avdelingsleder Guttorm Spillum

 Avdelingsleder Stian Sannes

 Rektor Grete Golberg