Inkluderende barnehage og skole
M I R J A M H A R K E S T A D O L S E N
P R O F E S S O R I S P E S I A L P E D A G O G I K K
Dagens agenda
Visjonen om inkluderende læringsmiljø Overordnet begrepsforståelse
Inkludering gjennom TI og TPO
Oversette visjon til praktisk
handling.
Kompetanserom
Verdigrunnlag
Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet, er viktige
verdier som skal gjenspeiles i barnehagen. Prinsippet om barnets
beste. (Grunnloven § 104, barnekonv. Art. 3)
Rammeplan for barnehagen
Inkluderende fellesskap - rammeplanen
Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli
hørt og delta. (s. 8)
Personalet skal
[…] fremme et inkluderende miljø der alle barna kan delta i
lek og erfare glede i lek (s. 20) […] sørge for et inkluderende fellesskap og legge til rette for
at barn kan bidra i egen og andres læring (s. 22)
Barnehagen skal sørge for at barn som trenger ekstra støtte, tidlig får
den sosiale, pedagogiske og/eller fysiske tilretteleggingen som er
nødvendig for å gi barnet et
inkluderende og likeverdig tilbud. (s.
40)
Medvirkning Deltakelse
Tilpasning
Utbytte
Inkludering og likeverd
➢ Prioritert barnehageplass (bhg-lov § 13)
➢ Tegnspråk som førstespråk (bhg-lov §19h)
➢ Universell utforming (Diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven)
Kompetanserom
Inkludering og likeverd
➢ Tilpasset opplæring (oppl-lov §1-3)
➢ Tegnspråk, ASK
(oppl-lov §2-6, 2-16)
➢ Universell utforming (Diskriminerings- og
tilgjengelighetsloven)
Kompetanserom
Skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for
alle.
Tilpasset opplæring er tilrettelegging som skolen gjør for å sikre at alle elever får best mulig utbytte av den
ordinære opplæringen.
Kompetanserom
Forpliktende modalitet (Overordnet del) Skolen skal
❑ legge til rette for læring for alle elever og
❑ stimulere den enkeltes
motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring.
Skolen må
❑ gi alle elever likeverdige muligheter til læring og
utvikling, uavhengig av deres forutsetninger.
Repertoar av læringsaktiviteter
Forutsigbare læringsressurser
Ambisiøse, realistiske forventninger
Skjønn i vurderingen
Motivasjon og læringsglede
Kompetanserom
• Faglig, sosialt, kulturelt,
organisatorisk
• Mer enn
tilstedeværelse
Inkludering
• Positiv
diskriminering
• Likeverd er ikke likhet
Likeverd
• Til evner og forutsetninger
• Kunnskap, potensial, læringsstil
Tilpasning
Overordnede skoleprinsipper
Kilde: Olsen og Skogen, 2014. Kontaktlæreren; Olsen, Mathisen og Sjøblom, 2016, Faglig inkludering
Kompetanserom
Integrering vs inkludering
Integrering:
Individets innplassering i en uendret skole – individsorientert diskurs
Inkludering:
Alle hører til i utgangspunktet – endre skolen gjennom tilpasning
Strømstad, Nes, Skogen 2004
Er eleven inkludert vs er skolen inkluderende
Kompetanserom
Vi snakker om inkludering fordi …
BARN EKSKLUDERES STIGMAPROSESSER EKSISTERER
Former for stigma
◦ medfødt
◦ beskyttende
◦ senere
◦ institusjonspåført ( Dalland, 2010)
◦ familierelatert ( Olsen, 2016)
Goffman, 2000, Stigma Kompetanserom
To ytterpunkter (Haug, 2017)
ENDIMENSJONAL
▪ Fysisk plassering
▪ Fravær av segregering
▪ Romlig, sosial og didaktisk (Persson & Persson, 2012)
▪ Ingen garanti (Wendelborg &
Tøssebro, 2011)
KVALITATIVT GODT LÆRINGSMILJØ
▪ Inkluderende læringsmiljø
▪ Gode læringsbetingelser
▪ Nå læringsmålene
▪ Høyt elevengasjement og gode relasjoner (Hattie, 2009)
Kompetanserom
Flernivåperspektiv
Kilde: Mitchell (2008) What really work; Booth og Ainscow (2001) Inkluderingshåndboka
Inkluderende strategier
Inkluderende kultur
Inkluderende praksis
❖ Visjon
❖ Ledelse
❖ Aksept
❖ Støtte
❖ Plassering
❖ Tilgang
❖ Ressurser
❖ Tilpasset plan
❖ Tilpasset undervisning
❖ Tilpasset vurdering
Kompetanserom
HAUG (2014)
❖ øke fellesskapet,
❖ øke deltakingen,
❖ øke demokratiseringen
❖ øke utbyttet
FARREL (2004)
❖ fysisk tilstedeværelse i læringsrommet,
❖ aksept og annerkjennelse
❖ aktiv deltakelse i fellesskapets aktiviteter
❖ rom for positiv selvutvikling
Inkludering angår alle – det er ikke et ‘oss-dem’-forhold.
Dimensjoner av inkludering
Kompetanserom C
C
Deltakelse
Subjektivt og erfart
◦ Aksept
◦ Engasjement
◦ Autonomi Objektivt og observerbart
◦ Tilhørighet
◦ Tilgjengelighet
◦ Samhandling
To bærebjelker for inkludering
Godt psykososialt barnehagemiljø (kap. VIII)
Tilpasning
Barnehageloven § 2.
«Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale,
etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.»
Barnehageloven § 31.
«Barn under opplæringspliktig alder har rett til spesialpedagogisk hjelp dersom de har særlige behov for det..»
Kompetanserom
Bhg
To bærebjelker for inkludering
Godt psykososialt læringsmiljø, kap 9A Tilpasset opplæring
Opplæringsloven § 1-3.
«Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene»
Opplæringsloven § 5-1.
«Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære
opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.»
Handlingsrom i definisjonene
(Mld. St. 18 (2010- 2011))
Kompetanserom
Skole
TPO-modellen
Motiva- sjon
Læring
Vanske- grad
Tilpasning
Barnehage-/skole- kultur
Barnets/elevens forutsetninger Hjemme-
kultur
Tilbud Personalets
forutsetninger Nærmeste
utviklings- sone
Lærings- strategier Multiple
intelligenser
Kompetanserom
•Fokus på det barnet kan
•Foreldre- samarbeid
•Normalt å være annerledes
•Hvilke betegnelser
•Bruke barnas kompetanse
•Synliggjøre mangfoldet
•Relasjoner
•Kjenne kulturen
•Mestring
Tilhørighet Perspektiv- utvidelse
Ressurs- orientering Ulikhet som
norm
Den gode praksis
EMPATI
Romslighet Tydelighet
Saklighet
Kilde: Fandrem, 2011, «Mangfold og mestring i barnehage og skole» Kompetanserom
Tidlig innsats
BEGRUNNET I
▪ redusere frafall i videregående
opplæring (Rogstad og Reegård, 2016)
▪ øke læringsutbyttet i skolen (Roe, 2012)
▪redusere omfang av spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning (Nordahl, 2018)
FORKLARES SOM
▪ tiltak tidlig i barnets liv
▪ tiltak straks vansker oppstår eller oppdages
Forebyggende perspektiv
Tilretteleggende perspektiv
Kompetanserom
Forutsetninger for gode resultater
❑ Kompetanse
❑ Hver elev er unik
❑ Vurdering av resultater
❑ Ordinær opplæring
Kilde: Mld. St. 18 (2010-2011)
lite
mye
dårlig god Behov for
spesielle og
individuelle tiltak.
Opplæring av fellesskapet
Kompetanserom
Sosialt og kulturelt inkludert
Sosialt: Delta i barnehagens/skolens
læringsfellesskap sammen med andre. Oppleve sosial tilhørighet og sosialt fellesskap.
Kulturelt:
Oppleve at egen identitet
og kulturelle tilhørighet ivaretas og får
utvikle seg.
Kompetanserom
Mobbeprosesser
➢ Utestenging (UiS)
➢ Semiotiske tegn
➢ Stigmatiserings- prosesser
➢ Voksen modell
Kilde modell: Læringsmiljøsenteret
Observasjon:
Et før – et nå – et etter
Kompetanserom
24
Ivareta total utvikling
Autentiske opplevelser
Nærkontakt b/b og b/v
Fast ramme og struktur Passe
utfordringer Forebygge
lese- og skrive- vansker
Motoriske utfordringer
Skoggruppe- metoden
Kompetanserom
Faglig inkludert
o Læringsmiljø
o Tilpasset opplæring o Vurdering
o Motivasjon
Kompetanserom
Organisering i
samundervisning
❖To pedagoger arbeider sammen
❖Samme klasserom til samme tid
❖Heterogene grupper
❖Felles planlegging
❖ Felles tilpasning og vurdering
❖ Gjøre hverandre god
Kilde: Murawski, W. W. (2009).
Collaborative Teaching in Secondary Schools: Making the Co-Teaching Marriage.Kilde: Cook, L. & Friend, M. (1995). Co-teaching: guidelines for creating effective practices. Focus on exeptional children, 28(3).
❖ En + en > 2
❖ To lærere eller tolærersystem?
❖ Team
▪ Felles oppgave
▪ Klart definerte mål
▪ Klart definerte roller
▪ Felles ansvar for resultat
Kompetanserom
Tre arbeidsområder (Olsen og Skogen, 2014)
Bygge på elevens kunnskapsnivå
Bygge på elevens lærings-
potensial
Bygge på elevens læringsstil
Kompetanserom
29
Tegn-til-tale
➢ Tegnbrukere
raskere talespråk
➢ Store talevansker – gjøre seg forstått
➢ Må ”høre” sitt språk
i omgivelsene
Rollelek
30
• I lek brukes språket
• Voksne vs barn
• Forberede, fordele, forhandle
• Muligheter for et variert språk
Kompetanserom
Pedagogisk differensiering
•Tilrettelagt for originalitet
•Mulighet for komplekst og dyptgående arbeid
•Aktiv bruk av egenevaluering
•Trygt læringsmiljø
•Dialog og diskusjon
•Åpent for nye ideer og hjelpemidler
•Aksept av unike evner og
forutsetninger
•Ulike
læringsstrategier
•Valgmuligheter
•Metakognitiv tilnærming
•E-læring
•Berikelse
•Justert kompleksitet
•Tid til refleksjon
•Læringstempo
Innhold Prosess
Produkt Lærings-
miljø
Kilde: Idsøe, 2014. Elever med akademisk talent i skolen.
Kompetanserom
Psykososialt miljø – i praksis
Kompetanserom
Lykke til med arbeidet
Det er den draumen me ber på at noko
vedunderleg skal skje.
Olav Hauge
Kompetanserom
Kilder
Booth & Ainscow (2001)Inkluderingshåndboka.Valset: Oplandske bokforlag.
Buli-Holmberg, J., Nilsen, S. og Skogen, K. 2015. Kultur for tilpasset opplæring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Cook, L. & Friend, M. (1995). Co-teaching: guidelines
for creating effective practices.Focus on exeptional children, 28(3).
Dalland, 2010
Damsgaard, H.L. og Eftedal, C.I. 2014 …men hvordan gjør vi det? Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Farrel, P. 2004. Making Inclusion a Reality for All. School Psychology International, 25(01), 5-19.
Frostad, P., & Pijl, S. (2007). Does being friendly help in making friends? The relation between the social position and social skills of pupils with special needs in mainstream education. European Journal of Special Needs Education, 22, 15–30.
Goffman, E. 2000. Stigma. Om afvigerens sociale identitet. Oslo: Gyldendal.
Haug, P. 2014. Spesialundervisning i praksis. Paideia - Tidsskrift for profesjonell pedagogisk praksis, 8/2014.
Idsøe, E. 2014. Elever med akademisk talent i skolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Koster, M., Pijl, S.P., Nakken, H. og Van Houten, E. 2010. Social Participation of Students with Special Needs in Regular Primary Education in the Netherlands.International Journal of Disability, Development and Education 57(1), 59-75.
Kilder
Kompetanserom
Kilder
Mld. St. 18 (2010-2011) Læring og fellesskap. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Murawski, W. W. (2009).Collaborative Teaching in Secondary Schools: Making the Co-Teaching Marriage.
Mitchell (2008)What really work in special and inclusive education. New York: Routledge.
Nordström, I. 2010. Inclusion and participation in peer relations.Scandinavian Journal of Disability Research.First published on: 30 July 2010 (iFirst).
NOU (2016:14).Mer å hente.
Bedre læring for elever med stort læringspotensial.Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Olsen, M.H. 2013.En inkluderende skole?Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Olsen, M.H. og Skogen, K. 2014.Kontaktlæreren.Oslo: Universitetsforlaget.
Olsen, M. H. og Mikkelsen, R. 2015. Sammen for elevers psykososiale miljø. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Olsen, M.H., Mathisen, A. R. og Sjøblom, E. 2016. Faglig inkludert?Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Persson, B., & Persson, E. (2012). Inkludering och måluppfyllelse– at nå framgång med alla elever.
Stocholm: Liber.
Prigatano, G., og Gupta, S. 2006. Friends After Traumatic Brain Injury in Children.The journal of head trauma rehabilitation 21(6), s. 505-513.
Ström, K. & Hannus-Gullmets, B. (2015). From Special (Class) Teacher to Special Educator –The Finnish Case. In D. L. Cameron & R. Thygesen (ed.), Transistions in the Field of Special Education.
Theoretical Perspectives and Implications for Practice (p. 115-134). New York: Waxmann.
