1
Kommunebilde Flatanger
9. oktober 2014
2
Innhold
Sammendrag ... 3
1. Generell situasjon og utvikling i kommunen ... 5
2. Kommuneplan ... 8
3. Samfunnssikkerhet og beredskap ... 8
4. Økonomi og økonomistyring ... 9
5. Sosial, helse og barnevern ... 10
6. Oppvekst og utdanning ... 20
7. Miljøvern ... 25
8. Reindrift ... 28
9. Landbruk ... 30
Om kommunebildet og kommunebesøket
Kommunebildet gjengir Fylkesmannens inntrykk og vurdering av kommunen, og utarbeides i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Etter presentasjon og dialog med kommunen om kommunebildet legges kommunebildet ut på Fylkesmannens nettside.
Fylkesmannen gjennomfører et kommunebesøk hver måned. Fylkesmannen tar derfor sikte på å besøke hver enkelt kommune innenfor en 2 års periode. Fylkesmannen startet en ny runde med kommunebesøk høsten 2013, der Fylkesmannen møter formannskap og administrativ ledelse i kommunene. Faste punkt på dagsorden for kommunebesøkene er gjennomgang av kommunebildet og status på kommuneplanarbeidet i kommunen, i tillegg til andre aktuelle tema for den enkelte kommune.
Fylkesmannen ønsker at kommunebesøkene skal være en samarbeidsarena med kommunene for å etablere og vedlikeholde god dialog. Det vil være hensiktsmessig å gjennomgå status og utfordringsbildet for kommunen, samtidig som det er naturlig å ta opp spørsmål av mer langsiktig og prinsipiell karakter.
Dette kommunebildet for Flatanger kommune er utarbeidet i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk 9. oktober 2014.
3
Sammendrag
Generell situasjon og økonomi i kommunen:
Kommunen har ikke vært i ROBEK, men har i perioder hatt en anstrengt økonomi. Fra gode regnskapsår i 2006 og 2007 viser mange av nøkkeltallene svakere kommuneøkonomi.
Driftsmarginen har vært svakere enn anbefalt nivå de siste årene, med unntak av året 2012.
Nøkkeltall for likviditet viser at likviditeten er klart svekket siste 3 år, at likviditeten ligger lavere enn snittet for fylket og klart lavere enn snittet for landet. Kommunen har inngått en avtale om forpliktende plan med Fylkesmannen. Bakgrunnen for dette er at kommunen opplever sterk nedgang i rammetilskudd som følge av avvikling av gamle overgangsordninger for tap på omlegging av inntektssystem, og at det forventes ytterligere nedgang i rammetilskudd som følge av befolkningsnedgang, særlig i aldersgruppene for barn.
Samfunnssikkerhet og beredskap: Kommunen er noe utsatt ift flom, skred, ekstremvind og stormflo. Siste beredskapstilsyn var 25.januar 2013, og det ble ikke gitt avvik.
Sosialt – helse og barnevern: Det er godt utdannet personell i pleie og omsorg og barnevernstjenesten. Kommunen har en god dekning av helsesøster men det rapporteres en lav årsverksinnsats i sosialtjenesten. I barneverntjenesten har kommunen en høyere andel med barn som har barnevernstiltak. De fleste sosialhjelpsmottakerne mottar stønad over 6 mnd.
Kommunen har god sykehjemsdekning. Pleie og omsorgstjenesten har et høyt sykefravær.
Folkehelseprofilen viser at det er en positiv utvikling av hjerte og karsykdommer og en lavere andel av Kols og astmasykdommer. Men den viser også en høyere forekomst av overvekt og fedme og en større andel med risiko for utvikling av diabetes.
Oppvekst og utdanning: Kommunen deltar aktiv på samlinger på oppvekstområde og er en del av del av regionalt samarbeid om skoleutvikling (MN/IN). Kommunen har hatt suksess med prosjektet «Synlig usynlig», som er en fotodokumentarisk undersøkelse av Vangan barnehage, fra et kunstfaglig ståsted. (2011). Kommunen har lite mobbing på 7. trinn, men høye mobbetall på 10. trinn. Pedagogisk leder har dispensasjon fra utdanningskravet.
Kommunen har en høy andel elever med spesialundervisning i skolen og svake læringsresultater kan bidra til utfordringer på oppvekstområder.
Miljø: Innenfor miljø har kommunen har den senere tid utført bra arbeid og vurderinger i dispensasjonssaker. Kommunen har Arealpress i strandsonen (100 m beltet), men er restriktiv
4
mht. dispensasjonssaker i ytre skjærgård. Kommuneplanens arealdel er fra 2006 og må rulleres/revideres, i tillegg til at Klima- og energiplan bør revideres.
Reindrift: Reindriften i Flatanger kommune utøves av reindriftsutøvere fra Fovsen Njaarke sijte/Fosen reinbeitedistrikt. Distriktet omfatter store deler av Fosen (vest for RV 17). Stabilt reintall i god balanse med beitegrunnlaget. Historisk mindre tap av rein til rovvilt enn resten av Nord-Trøndelag. Reindriftsnæringen har noe utfordringer knyttet til tap av beitearealer pga inngrep og forstyrrelser, økende tap av rein på grunn av rovvilt de siste årene. Utbygging av vindkraftverk i vinterbeiteområdene vil også utfordre reindriftsnæringa.
Landbruk: Landbruket utgjør 10,0 % av samlet sysselsetting i Flatanger kommune. Kommunen har totalt 8 712 dekar jordbruksareal i drift, fordelt på 48 foretak. Det er god rekruttering og høy andel gode driftsbygninger for melkeproduksjon. Kommunen har utfordringer knyttet til avgang av jordbruksareal i marginale områder med lang transportavstand til aktive driftsenheter.
5
1. Generell situasjon og utvikling i kommunen
Om kommunen
Flatanger kommune ligger sør og øst for fjorden Folda. Landskapet karakteriseres av mindre fjorder og i alt 1 084 øyer og skjær. Kommunen grenser mot Namdalseid i øst og Osen i sørvest. I nordvest grenser den i sjøen til Namsos kommune, og i nord grenser den i sjøen til Vikna. Det eneste tettstedet og administrasjonssenter er Lauvsnes, der nærmere 40 % av kommunens innbyggere bor. Kommunen har en samlet kystlinje på 85 km. De største øyene i kommunen er Kværnøya, Halmøya, Gladsøya og Bjørøya. De øyene som i dag har fast bosetning, er Løvøya, Gladsøya og Skingen, hvorav de to førstnevnte har broforbindelse til fastlandet.
Ledelse
Ordfører er Olav Jørgen Bjørkås og rådmann er Rune Strøm.
Interkommunalt samarbeid
Midtre Namdal Samkommune ble etablert som et prøveprosjekt i 2009. Flatanger kommune valgte ved oppstarten av dette å takke nei til deltakelse i samkommunen på linje med de fire andre kommunene i Midtre Namdal Regionråd. Fra 2013 ble samkommunen etablert som en fast ordning mellom de fire kommunene (Namsos, Fosnes, Overhalla, Namdalseid). Flatanger valgte på ny, etter en utredning, å ikke gå inn i samkommunen. Fra 2009 har Flatanger hatt en omfattende samarbeidsavtale med Midtre Namdal Samkommune knyttet til flere tjenester.
Midtre Namdal samkommune erstattet på mange måter Midtre Namdal Regionråd og Flatanger har da på mange måter «mistet» sitt regionrådssamarbeid.
Befolkningsutvikling
Figur 1: Befolkningsutvikling (SSB)
6
Figur 2: Fremskrivning av innbyggertall – tre alternativer (SSB)
Figur 3: Alderssammensetning nå og i fremtiden
7 Figur 4: Antall innvandrere i kommunen
Flatanger kommune har ved inngangen til 2014, 1120 innbyggere totalt. Folketallet i Flatanger har hatt en gradvis reduksjon siden 1970 tallet. Befolkningsframskrivingen viser at det i Flatanger forventes en fortsatt gradvis nedgang i innbyggertallet frem mot 2040. Det forventes en nedgang i yrkesaktiv alder og en økning i andelen innbyggere over 67 år med sterkest vekst i aldersgruppen over 80 år. Samtidig vil man få en økning i andelen mellom 67-79 år på 44 %, og 111 % i alderen 80+ frem mot 2040.
Innvandrerbefolkningen i Flatanger kommune utgjør 8,5 % av innbyggertallet.
Kommunen har i dag 50 % av sine innbyggere i yrkesaktiv alder. Aldersbæreevnen dvs. andel yrkesaktive per eldre 67+, er per i dag på 3,0 men denne vil reduseres til 1,8 i 2040 sammenlignet med Nord-Trøndelag på 2,3. Omsorgsevnen i kommunen, dvs andel 45-66 år pr 80 +, er i dag på 3,0 men vil bli redusert til 1,8.
Figur 5: Aldersbæreevne og omsorgsevne
8
2. Kommuneplan
Arealdelen
Kommuneplanens arealdel er fra 2006. Det er derfor behov for å rullere denne, og bruke denne som et overordnet styrende dokument, dvs. et planverktøy
Samfunnsdelen
Kommuneplanens samfunnsdel er vedtatt 22.09. 2010. Hovedutfordringen Flatanger peker på i planen er folketallsutvikling, kjønnsfordeling og reduserte barnekull. Planen analyserer blant annet befolkningssammensetning, næringsstruktur og internasjonalisering og skisserer tiltak for å oppnå det overordna målet som er at «i løpet av planperioden skal folketallet stabiliseres og økes ved å: Utnytte lokale fortrinn for næringsutvikling, framstå som en helhetlig reiselivskommune og fokusere på alle tiltak som fremmer bolyst».
3. Samfunnssikkerhet og beredskap
Kommunen er noe utsatt ift flom, skred, ekstremvind og stormflo. Siste beredskapstilsyn var 25.januar 2013, og det ble ikke gitt avvik. Det ble gitt merknad ift at den da gjeldende helhetlig ROS burde revideres, et arbeid som nå er gjort. Siste øvelse var 23.oktober 2013.
Dette var en diskusjonsøvelse der både Kystverket, Politiet, Sivilforsvaret og vår egen miljøverndirektør deltok. Scenario var et større skipsforlis. Både øvelsen og den omfattende brannen i vinter viste at kommunen er godt forberedt på å håndtere kriser.
9
4. Økonomi og økonomistyring
Tabell: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter 2003-2013, ikke konsern (kilde : KOSTRA)
År
Netto driftsresultat i prosent av totale driftsinntekter2003 2,8
2004 3,0
2005 3,1
2006 16,4
2007 9,1
2008 -6,9
2009 3,8
2010 1,9
2011 -0, 2
2012 2,9
2013 1,0
Kommunen har ikke vært i ROBEK, men har i perioder hatt en anstrengt økonomi. Fra gode regnskapsår i 2006 og 2007 viser mange av nøkkeltallene svakere kommuneøkonomi.
Driftsmarginen har vært svakere enn anbefalt nivå de siste årene, med unntak av året 2012.
Regnskapet pr 31.12.2013 viser et udekket underskudd på 1.087.000 kr. Kommunen har samtidig et disposisjonsfond på ca 4.7 mill kr.
Nøkkeltall for likviditet viser at likviditeten er klart svekket siste 3 år, at likviditeten ligger lavere enn snittet for fylket og klart lavere enn snittet for landet. Etter anbefalinger fra TBU og Fylkesmannen burde kommunen minimum hatt et netto driftsresultat på ca 2.1 mill, mot faktisk bokført ca 1 mill. Det svake resultatene de siste årene (unntatt året 2012) er trolig en indikasjon på at aktivitetsnivået ligger for høyt i fht inntektene fremover.
Kommunen har inngått en avtale om forpliktende plan med Fylkesmannen. Bakgrunnen for dette er at kommunen opplever sterk nedgang i rammetilskudd som følge av avvikling av gamle overgangsordninger for tap på omlegging av inntektssystem, og at det forventes ytterligere nedgang i rammetilskudd som følge av befolkningsnedgang, særlig i
aldersgruppene for barn. Planen er nå inne i avslutningsfasen, og det er behov for en nyorientering i fht årene som kommer.
10
5. Sosial, helse og barnevern
Styrker
Høy prosent av fagutdannet personell i pleie og omsorg og barneverntjenesten
Høy andel med helsesøstertjeneste
God dekning av sykehjemsplasser
Folkehelseprofilen viser en positiv utvikling av hjerte og karsykdommer og en lavere andel av Kols og astmasykdommer
Utfordringer
Kommunen tilbyr ikke omsorgsbolig i sitt pleie og omsorgstilbud
Lav årsverksinnsats i sosialtjenesten/NAV og lav dekning av legetimer i sykehjem
Høyere andel barn har barnevernstiltak
Høy andel av sosialhjelpsmottakerne i kommunen har sosialhjelp som hovedinntekskilde og har mottatt stønad over 6 mnd.
Høyt sykefravær i omsorgstjenesten
Folkehelseprofilen viser en høyere forekomst av overvekt og fedme og større andel med risiko for utvikling av diabetes.
11 Sosialtjenesten.
Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger og driftsutgifter til sosialtjenesten pr innbygger i kroner, viser at kommunen bruker mindre penger enn både fylket og landsgjennomsnittet. Det kan se ut som at kommunen også bruker mindre penger til
økonomisk sosialhjelp pr innbygger 20 – 66 år målt i netto driftsutgifter. Av kommunens 31 sosialhjelpstilfeller er det 23 stykker som har sosialhjelp som hovedinntektskilde og tallene indikerer at disse har hatt stønad over 6 mnd.
Kommunen har en lavere årsverksinnsats i sosialtjenesten sammenlignet med landet. Ca halve årsverksinnsats målt i årsverksinnsats sosialtjenesten pr 1000 innbyggere.
12 Barnevern
Barneverntjenesten i Midtre Namdal samkommune er en felles interkommunal
barnevernsordning for kommunene Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes. Fra 01.01.12 er Midtre Namdal samkommune også barnevernmyndighet for Flatanger kommune.
13
Kommunen har fra 2009 til 2013 økt antall stillinger med fagutdanning pr 1000 barn 0-17 år.
Kommunen ligger høyere enn både fylket og landsgjennomsnittet. Sum årsverk i alt er 1,3 og av disse 1,2 fagutdannet.
I 2009 var 6,6 pst av befolkningen 0 – 17 omfattet av barneverntiltak og i 2013 var det 5,8 pst.
Sammenlignet med landet har man da en høyere andel i Flatanger kommune. I kommunen har prosenten variert fra 3 pst til 7,3 pst i årene fra 2009. Antall undersøkelser har økt fra 16 i 2009 til 20 i 2013.
Selv om driftsutgifter pr innbygger har økt viser netto driftsutgifter pr innbygger i
barnevernstjenesten at kommunen ligger langt lavere enn fylket og landsgjennomsnittet og det brukes mindre penger pr innbygger 0-17 år i barnevernstjenesten sammenlignet.
Kommuner med få innbyggere har barneverntjenester med relativt sett få ansatte og få barn med undersøkelse eller tiltak. De vil dermed kunne få store variasjoner når det gjelder andeler og kostnader fra det ene året til det andre.
2009 2010 2011 2012 2013 Kommunale plasser i institusjon i
alt, inkl. barnebolig/avlastn.inst., konsern
21 21 21 22 22
Beboere i institusjon i alt 23 21 24 22 24
Beboere i institusjon 80 år og over 19 17 19 19 20
14 Pleie og omsorg
Institusjon
Kommunen har 22 plasser i institusjon inkl. barne- og avlastningsboliger. Av de 24 beboere på institusjon er 20 av disse over 80 år.
Det har vært en økning av andel innbygger over 80 år som er beboere på institusjon. Fra 2009 har det vært en økning fra 25,3 pst til 33,3 pst. Landsgjennomsnittet er på 18,7 pst.
I følge Kostra-rapportering kan det se ut som at kommunen ikke tilbyr omsorgsboliger. I følge kommunen medfører dette ikke riktighet, da kommunen tilbyr både omsorgsleiligheter og hybler i omsorgstrappa. Økningen i antall eldre i institusjon sier ingenting om hvorvidt det er behov for plassene men at det er større press på institusjon når kommunen ikke tilbyr et lavere omsorgsnivå i omsorgsbolig.
Når man ser kun på institusjonsplasser så er andelen plasser for innbyggere over 80 år på 16,8
% i Nord-Trøndelag som viser en lavere dekningsgrad enn landsgjennomsnittet. Flatanger kommune ligger langt høyere enn fylkesgjennomsnittet. Dette henger sammen med at prioriteringsprofilen som viser at kommunen bruker mere penger på institusjonsomsorg enn hjemmebasert omsorg.
I institusjon er det 7 plasser avsatt til tidsbegrenset opphold, 5 plasser til rehabilitering og 5 plasser til skjermet enhet for demens.
Hjemmetjenesten
I 2013 var det 77 personer som var mottaker av pleie og omsorgstjenesten.
Av disse mottar 55 stykker hjelp fra hjemmetjenesten.
Kommunen har en vekst i antall
mottakere under 67 år. Denne utviklingen ser vi også i landsstatistikken.
Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon
25,3 23 26 26,8 33,3
Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over
28,0
28,4
28,8
31,0
37,3
2009 2010 2011 2012 2013 Mottakere av pleie- og
omsorgstjenester
76 79 70 79 77
Mottakere av
hjemmetjenester 0-66 år
14 14 12 13 11
Mottakere av
hjemmetjenester 67-79 år
10 13 11 15 22
Mottakere av
hjemmetjenester 80 år og over
31 31 26 29 22
Mottakere av hjemmetjenester i alt
55 58 49 57 55
2009 2010 2011 2012 2013 Andel av brukere (%) med
noe/avgrenset bistandsbehov
23,7 22,8 15,7 29,1 31
Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov
37,5 38,8 46,2 42,9 42,6
15 Andelen av brukere med avgrenset
bistandsbehov er på 31 pst og det er lavere enn landsgjennomsnittet på 43,8 pst, men kommunen har en langt
høyere prosent på brukere med omfattende bistandsbehov der forholdet er 42,6 pst for
Flatanger og landsgjennomsnittet er på 23,8. Det tildeles et langt lavere antall timer pr uke på praktisk bistand i forhold til hjemmesykepleie og kan forklares i den høye prosenten av brukere med omfattende bistandsbehov. Hvis man ser på totalt tildelte timer i
hjemmetjenesten ligger kommunen langt lavere enn landsgjennomsnittet på 10,2.
Driftsutgifter i pleie og omsorg
Målt som andel av nettoutgiftene i kommunen utgjorde utgiftene til pleie og omsorg 39,2 pst i 2013. Kommunen bruker en større andel driftsutgifter sammenlignet med både fylket og landet. Netto driftsutgifter pr innbygger er langt høyere enn landsgjennomsnittet. Kommunen har økt sine driftsutgifter med 2,5 pst fra 2009.
Når man ser på tjenesteprofilen for kommunen kan man se at andelen driftsutgifter til institusjoner er høyere enn tjenester til hjemmeboende. Kommunen har en lav andel til aktivisering.
Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand
1,7 1,8 1,8 1,8 1,7
Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie
9,6 9,6 10,7 10,9 11,8
Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon
7,3 7,4 7,1 6 5,5
16 Personell
Kommunen har flere årsverk med fagutdanning i tjenesten men har hatt en reduksjon siden 2009. Andelen ligger fortsatt over landsgjennomsnittet på 75 pst.
Pleie og omsorgtjenesten har tradisjonelt et langt større fravær enn andre tjenester i kommunal virksomhet og for Flatanger kommuner ligger prosenten på hele 13 pst i 2013 sammenlignet med landsgjennomsnittet på 8,6 pst.
Når det gjelder legetimer pr beboer i sykehjem ble det nasjonale måltallet på 0,39 timer pr uke nådd i 2011. For Flatanger ligger andelen legetimer i sykehjem langt lavere enn
landsgjennomsnittet. Dette gjelder også for fysioterapitimer i sykehjem. Sykehjemspasientens behov for økt helsetjenester har økt de senere årene. Ofte har de komplekse helseproblemer og en stor andel har en demenssykdom. Videre stiller, kortere liggetid på sykehus, økt
vektlegging av korttidsopphold og styrking av palliativ behandling, et større krav til høy medisinsk faglig kompetanse som vil være avgjørende for trygghetene til syke eldre og yngre.
2009 2010 2011 2012 2013 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/
fagutdanning
82,0
83,0
82,0
85,0
79,0 Andel legemeldt sykefravær av totalt antall
kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste
13,0
9,7
9,8
12,8
13,0
17 Kommunehelsetjenesten
Flatanger kommune bruker mere penger på diagnose, behandling og rehabilitering enn forebyggende arbeid. Dette kan sammenlignes med kommunegruppen kommunen tilhører men fylkessnittet og landsgjennomsnittet viser det motsatte.
Kommunen prioriterer kommunehelsetjenesten sin høyere enn landsgjennomsnittet og bruker mere penger pr innbygger.
2009 2010 2011 2012 2013 Kostra
gruppe 5 Nord-
Trøndelag Landet Netto driftsutgifter i prosent av
samlede netto driftsutgifter, konsern 4,6
4,7
5,2
5,1
4,9
5,5
4,3
4,3 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner,
kommunehelsetjenesten, konsern
2600 2775 3184 3421 3448 3 733 2282 2160
Helsesøstre pr 10000 innbyggere 0-5 år viser at kommunen har god dekning av helsesøstre i kommunen.
Legedekningen i kommunen viser at kommunen ligger noe lavere enn landsgjennomsnittet mens kommunen har en større dekning av fysioterapiårsverk.
Fysioterapitjenesten er en del av Helsetjenesten i Flatanger kommune. Tjenesten er organisert med 20 % kommunal stilling og 60 % stilling som privatpraktiserende fysioterapeut med driftsavtale.
Flatanger kommune har, i likhet med flere kommuner rundt Namsos, samarbeid med
fødeavdelingen ved Sykehuset Namsos om kjøp av jordmortjeneste. Flatanger kommune har jordmortjeneste i 10 % stilling.
2009 2010 2011 2012 2013 Kostra
gruppe 5
Nord-
Trøndelag Landet Legeårsverk pr 10 000 innbyggere,
kommunehelsetjenesten 9,1
9,0
8,8
8,6
8,9
14,3
10,1
10,2 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere,
kommunehelsetjenesten
9,1
9,0
13,0
12,8
13,3
10,8
8,6
8,9 Årsverk av helsesøstre pr. 10 000
innbyggere 0-5 år. Funksjon 232
-
195,1
166,7
142,9
166,7
90,6
78,2
59,6
Folkehelse
18
For Flatanger kommune viser folkehelseprofilen at andelen med videregående eller høyere utdanning er litt lavere enn fylkesgjennomsnittet. Samtidig er andelen med uføretrygd høyere enn fylkesgjennomsnittet.
Det har for kommunen vært en nedgang i andelen lavinntekt husholdninger siden 2009 men ligger fortsatt høyere enn landet som helhet.
Innbyggerne i Flatanger kommune vurderer sin egen helse dårligere enn fylkesgjennomsnittet og de egenrapporterte en høyere frekvens av depresjonssymptomer.
Det er en høyere forekomst av overvekt og fedme i kommunen sammenlignet med fylket og det er en større andel med risiko for utvikling av diabetes.
Andelen med psykiske lidelser er høyere enn landet som helhet, vurdert etter data fra legemiddelbruk og data fra fastlege og legevakt.
Utbredelse av hjerte- og karsykdommer er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. Man ser en positiv utvikling fra 2005 når det gjelder bruk av legemidler til hjerte og karsykdommer.
Det har vært en økning i brukere av legemidler til behandling av type 2 diabetes men andelen ligger lavere enn landsgjennomsnittet.
Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mindre utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt.
Andelen med Kols og astma sykdommer er lavere enn landsnivået vurdert etter data fra legemiddelbruk.
Flatanger
1990 Flatanger
2011 Nord-
Trøndelag 2011 Levekår (FHI) >> Andel over 25 år med høy utdanning (%) 7 21 26
Flatanger 2001 - 03
Flatanger 2007-09
Nord-Trøndelag 2007-09 Levekår (FHI) >> Andel uføretrygdede 18-66 år (%), kjønn samlet 11,7 11,4 10,2
Flatanger 1984-86
Flatanger 2006 - 08
Nord-Trøndelag 2006-08 Egenrapportert helse, sykdom og livskvalitet (HUNT) >> Dårlig egenvurdert
helse (%), menn 27,5 23,4 20,4
Egenrapportert helse, sykdom og livskvalitet (HUNT) >> Dårlig egenvurdert
helse (%), kvinner 33,7 29,3 25,6
Egenrapportert helse, sykdom og livskvalitet (HUNT) >>
Depresjonssymptomer (%), menn 11,1 9,5
Egenrapportert helse, sykdom og livskvalitet (HUNT) >>
Depresjonssymptomer (%), kvinner 8,8 8,1
Livsstil og risikofaktorer (HUNT) >> Overvekt menn (%) 44,1 84,9 71 Livsstil og risikofaktorer (HUNT) >> Overvekt kvinner (%) 42,1 57,7 57,7
19
Livsstil og risikofaktorer (HUNT) >> Fedme menn (%) 6,5 32,2 21,1 Livsstil og risikofaktorer (HUNT) >> Fedme kvinner (%) 12,6 25,1 22 Livsstil og risikofaktorer (HUNT) >> Andel med risiko for diabetes (%),
menn 10,1 9,1
Livsstil og risikofaktorer (HUNT) >> Andel med risiko for diabetes (%),
kvinner 13,8 11,3
Flatanger 2005-07
Flatanger 2009-11
Nord-Trøndelag 2009-11 Legemiddelbruk (FHI) >> Diabetesmedikamenter (per 1000) 0-74 år, kjønn
samlet 21 21,6 28,4
Legemiddelbruk (FHI) >> Medikamenter for type 2 diabetes (per 1000) 30-
74 år, kjønn samlet 27,6 30,9 35,5
Legemiddelbruk (FHI) >> Midler mot hjerte- og karsykdommer (per 1000) 0-
74 år, kjønn samlet 138,7 132,6 132,7
Legemiddelbruk (FHI) >> Midler mot kols og astma (per 1000) 45-74 år,
kjønn samlet 86,6 76,1 81,5
Legemiddelbruk (FHI) >> Midler mot psykiske lidelser (per 1000) 0-74 år,
kjønn samlet 137,9 135 121,8
20
6. Oppvekst og utdanning
Styrker
Prosjektet «Synlig usynlig». En fotodokumentarisk undersøkelse av Vangan barnehage, fra et kunstfaglig ståsted. (2011) Barnehagen har orientert om prosjektet på en samling i regi av Fylkesmannen. Prosjektet resulterte i ei bok som også benyttes av FM.
Kommunen deltar aktiv på samlinger på oppvekstområde.
Del av regionalt samarbeid om skoleutvikling (MN/IN)
Lite mobbing på 7. trinn
Utfordringer
Pedagogisk leder med dispensasjon fra utdanningskravet
Høy andel elever med spesialundervisning i skolen
Høye mobbetall på 10. trinn
Svake læringsresultater kan bidra til utfordringer på oppvekstområder
Om barnehage- og skolesituasjonen i kommunen
Flatanger kommune har to kommunale barnehager. I løpet av de siste 5 årene har antall barn i barnehage gått ned fra 40 barn i 2009 til 38 barn per 15.12.13. Det er i dag 23 barn over 3år og 15 barn under 3 år mot henholdsvis 30 og 10 barn i 2009.
Antall ansatte viser også en nedgang, fra 24 i 2009 til 21 i dag. Begge styrerne har godkjent utdanning, mens 80 % av de pedagogiske lederne har godkjent utdanning. D.v.s. en pedagogisk leder har midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet.
4 assistenter hadde i 2009 utdanning som barne- og ungdomsarbeider, dette tallet er i dag på 2. En assistent i Vangan barnehage følger prosjektet «Fagbrev i barnehagen».
Flatanger kommune har to skoler med 92 elever, 58 elever på barnetrinnet og 34 elever på ungdomstrinnet. Kommunen har hatt en nedgang i elevtallet fra skoleåret 2000/01. Da var det 160 elever i grunnskolen i kommunen, 68 elever flere enn i dag. Elevtall fra 2013 (GSI) i Flatanger kommune viser variasjoner i årskull, fra 5 til 12 elever. I 2004 ble det opprettet
21
Flatanger Montessoriskole. Antall elever har variert fra 25 i oppstarten, 42 elever i 2010, og i 2013 var det 30 elever på den private skolen.
En indikator på karakternivå fra grunnskolen er grunnskolepoeng for å komme inn på videregående opplæring. Grunnskolepoengene er en summering av alle karakterer på vitnemålet (standpunkt- og eksamenskarakterer) fra grunnskolen delt på 10. Kommunen ligger i skoleåret 2013/14 under gjennomsnittet for Nord-Trøndelag (Flatanger=38,8;
NT=39,5). Vi ser at Flatanger kommune har hatt en nedgang i grunnskolepoeng siden 2011/12. De har lavere standpunktkarakterer og eksamenskarakterer enn Nord-Trøndelag i de
fleste fag.
Indikator og nøkkeltall
2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2013-14
Grunnskolepoeng, gjennomsnitt
42,1 44,4 38,9 35,6 38,8
Nasjonale prøver omfatter tre grunnleggende ferdigheter/fag: lesing, engelsk lesing og regning for 5., 8. og 9. trinn
Flatanger kommune ligger godt under gjennomsnittet for Nord-Trøndelag i engelsk og regning på 5. trinn (1,9). Kommunen ligger litt under fylkesgjennomsnittet i lesing (Flatanger=1,8; NT=1,9). Det er store forskjeller i resultatene mellom jenter og gutter. Gutter presterer bedre i lesing, mens jenter har bedre resultater i engelsk og regning. Det er knyttet en del usikkerheter i tolking av resultater i nasjonale prøver på 5. trinn pga. få elever.
Ser vi på resultater på 8. trinn, ligger Flatanger langt under gjennomsnittet både for Nord- Trøndelag og landet i samtlige prøver.
45 elever gjennomførte den siste elevundersøkelsen høsten 2013.
Resultater fra elevundersøkelsen på 7. trinn i Skoleporten viser gode resultater på alle områder, unntak mestring. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere, er lik null.
22
Resultater på 10. trinn er mer utfordrende, på mange områder. Det er spesielt bekymringsfulle resultater i forhold til mobbing. 19,4 % av elevene melder at de har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere. Hele 27,8 % av jentene har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere.
Barn med særlige behov, nedsatt funksjonsevne og spesialundervisning
I løpet av de siste 5 årene har barnehagene i Flatanger hatt få barn med særlige behov. Ingen barn er tatt opp ved prioritering etter barnehageloven § 13.
Navn År
Andel elever med enkeltvedtak, totalt
Lærertimer til spes.underv. av totalt timetall
Nord-Trøndelag 2013-14 10,9 21,1
2012-13 10,8 20,7
2011-12 10,6 20,7
Flatanger 2013-14 15,2 13,52
2012-13 18,3 21,93
2011-12 15,8 19,53
I følge GSI-tall (se tabell) har Flatanger kommune stor andel av elever med enkeltvedtak.
Lærertimer til spesialundervisning er blitt redusert det siste året. Dersom man ser på timeprofil for de elevene som får spesialundervisning i Flatanger kommune, utgjør andel elever som har 5 og færre undervisningstimer, 50 % av elevene med enkeltvedtak.
Flatanger kommune bruker kr. 168.734,- i korrigerte brutto driftsutgifter per elev. Dette er kr 61.252,- mer enn Nord-Trøndelag for øvrig. Samtidig utgjør prosentandel av lønnsutgifter i forhold til de totale driftsutgiftene 77 %. Dette er lavere enn både tall for Nord-Trøndelag og landet (81 %).
23 Skoleeierfunksjonen
Det har vært mange henvendelser fra kommunen når det gjelder juridiske avklaringer.
Kommunen deltar på møter og samlinger i Fylkesmannens regi.
Klager og klagesaksbehandling
I 2013 mottok vår avdeling en klagesak på skyss. Klager fikk avslag.
På de andre områdene har vår avdeling ikke mottatt noen klager fra Flatanger kommune.
Tilsyn
2013 – tilsyn med opplæringsloven § 2-15 - Gratisprinsippet. Det ble ikke gitt noen pålegg under dette dokumenttilsynet.
2011 – tilsyn med kap 9a § 9a-3 – Det psykososiale miljøet. Det ble ikke gitt pålegg.
Utviklingstiltak
Lærere fra kommunen har deltatt i den statlige satsingen NY GIV.
Regionalt samarbeid
Flatanger kommune deltar i et omfattende nettverk for skoleutvikling sammen med
kommunene i Midtre og Indre Namdal (11 kommuner) samt Olav Duun vgs og Grong vgs med felles koordinator for skoleutvikling, Sondre Heia. Se også nettsted for samarbeidet:
http://www.pedagogtreff.no/
Videreutdanning for lærere
Flatanger kommune har deltatt med to lærere i den statlige videreutdanningsordningen Kompetanse for kvalitet.
Ungdomstrinn i utvikling
Det er planlagt at Flatanger kommune skal inn i pulje 3 i ungdomstrinnsatsningen. Den har oppstart fra høsten 2015 og går ut 2016.
Barnehagemyndighets- og skoleeiererollen Flatanger kommune deltar på denne satsningen.
24
Introduksjonsordningen - voksenopplæring for innvandrere
Innrapporterte tall viser at Flatanger kommune hadde få deltakere i norskopplæringen for voksne innvandrere i 2013. Under et halvt årsverk er knyttet til norskopplæringen for voksne innvandrere.
I IMDis rapport om resultater og fakta for 2013 om integreringsarbeidet i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal kommer det fram at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Flatanger kommune utgjør 8,5 % av innbyggertallet. Flatanger kommune er anmodet om å bosette 10 flyktninger i 2014, 2015 og 2016.
25
7. Miljøvern
Styrker
Kommunen har den senere tid utført bra arbeid og vurderinger i dispensasjonssaker.
Kommunen er restriktiv mht. dispensasjonssaker i ytre skjærgård.
Utfordringer.
Kommuneplanens arealdel er gammel (2006) og må rulleres/revideres.
Arealpress i strandsonen (100 m beltet).
Klima- og energiplan bør revideres.
Arealforvaltning
Kommuneplanens arealdel er fra 2006. Det er derfor behov for å rullere denne, og bruke denne som et overordnet styrende dokument, dvs. et planverktøy. Kommunen har en betydelig tomtereserve mht. fritidsboliger. Til tross for dette, er det et betydelig press på utbygging i strandsona, og det har vært fremmet en del reguleringsplaner i Flatanger som ikke har vært i tråd med KPA.
Kommunen har utarbeidet et Strategikart for fritidsbebyggelse der FM og kommunen til dels har hatt ulik tolkning av betydningen av dokumentet.
Etter vår vurdering har kommunens arealforvaltning bedret seg, og Flatanger kommune har det siste året gjort gode vurderinger i flere dispensasjonssaker.
100 m sone langs sjø: Kommunen har mange reguleringsplaner som åpner for fritidsbebyggelse i 100- metersbeltet langs sjø. Det er nedfelt en byggeforbudsgrense i strategidokumentet når det gjelder bygging i ytre skjærgård, og kommunen er relativt restriktiv mht. dispensasjonssaker i disse områdene.
Verna områder: naturreservatene Beingårdsmyra, Gaupdalen, Litlstøelva, Skjellådalen og Øyenskavlen, Dale, samt Lyngværet fuglefredningsområde, representerer svært store verdier knyttet til biologisk mangfold, naturlandskap, myr og barskog. Det er viktig at sikring av verneområdene også skjer gjennom en god kommunal saksbehandling.
26
Elvedelta: ett deltaområde med i det nasjonale ”Elvedeltaprosjektet”, Storelva i Jøssundfjorden.
INON områder: Flatanger har et viktig villmarksområde i ytre skjærgård, området Ellingsvær- Villa. Er videre ”del-eier” med Namdalseid og Osen for området Øyenskavlen- Svefjellet.
Vannforekomster - forhold knyttet til EU’s vanndirektiv: terskelfjorder, som Lauvsneselva og Mursteinsfjorden, har begrenset med oksygen i dypet, og er i Vann-Nett vurdert til å ha risiko for ikke å oppnå god økologisk tilstand innen 2021. Her er belastning fra akvakultur hovedpåvirkning. Det er viktig at kommunen i plansammenheng ikke gir nye tillatelser som medfører økte utslipp i slike sårbare resipienter. Mange vannforekomster er regulert til vannkraft eller benyttes som vannkilder. Lennaelva er registrert med restbestand av elvemusling, men det er ikke satt krav til minstevannføring. For påvirkningene akvakultur og inngrep i vassdrag, er det henholdsvis FM og NVE som er myndighet.
Naturmangfold
Tilgjengelig data i nasjonale databaser benyttes av Flatanger kommune.
Biologisk mangfold BM: kommunen har begrensa oversikt mht. BM i ferskvatn. Det er registrert to vassdrag med elvemusling, Lennaelva og Teigmoelva. Bestanden i Lennaelva er trua pga kraftutbygging. Naturtyper er kartlagt og tilgjengelige på nasjonale kartsystem.
Kartlegging bør suppleres noe i skog. Viltdata foreligger i nasjonale kartsystem, men burde vært oppdatert.
Flatanger er eneste kommune i fylket med bekreftet forekomst av lavarten Narreglye som kan bli en prioritert art, jf Naturmangfoldloven.
Rovdyr: de senere årene har Fylkesmannen mottatt søknad om rovvilterstatning fra 5-10 brukere i Flatanger (5 stk. i 2013). Det er dokumentert noe skader av både gaupe og kongeørn på sau, samt en del tap som ikke skyldes rovviltaktivitet. Det åpnes for lisensfelling av jerv og kvotejakt på gaupe i Flatanger.
Laksefisk: Laksebestanden i Lauvsnesvassdraget er utryddet pga kraftutbygging. Det er flere smålaksevassdrag i kommunen, men fisket her er dårlig organisert.
27
Allmennhetens adgang til jakt, fiske og friluftsliv er i hovedsak god. Lauvsneselva er ei viktig sportsfiskeelv nedenfor utløp kraftstasjon. Villa fyr og Utvorda fort er sikret med offentlige midler.
Kulturmiljø og kulturlandskap.Tilgjengelig data blir benyttet, men det synes å ha vært begrenset fokus på å innhente ny kunnskap.
Halmøya og Villa, ca seks km vest for Lauvsnes er kategorisert som nasjonalt viktige kulturlandskap.
Forurensing og avfall. Kommunen må behandle forsøplingssaker, ulovlig avfallsbehandling (dumping/brenning), stille krav til avfallshåndtering i bygg-/rehabiliteringssaker, og kartlegge nedgravde oljetanker. Avløpsslam fra avløpsslamanlegg på Vollamyra bør utnyttes som gjødsel/jordforbedringsmiddel iht. Mattilsynets krav.
Klima- og energiplan i kommunen er fra 2009. Temaene og tiltak rundt klimatilpasning bør oppdateres da det etter 2009 foreligger mer kunnskap om temaet. Utfordringene med flom, skred, stormflo etc. bør kobles opp mot kommuneplanens arealdel.
28
8. Reindrift
Styrker
Stabilt reintall i god balanse med beitegrunnlaget
Historisk mindre tap av rein til rovvilt enn resten av Nord-Trøndelag
Utfordringer
Tap av beitearealer pga inngrep og forstyrrelser.
Økende tap av rein på grunn av rovvilt de siste årene.
Utbygging av vindkraftverk i vinterbeiteområdene.
Reindrift i Flatanger kommune.
Reindriften i Flatanger kommune utøves av reindriftsutøvere fra Fovsen Njaarke sijte/Fosen reinbeitedistrikt. Distriktet omfatter store deler av Fosen (vest for RV 17).
Distriktet er delt i to driftsgrupper, Nordfosen- og Sørfosen-gruppen, som driver adskilt hele året. Grensen mellom driftsgruppene (sijtene) går fra Malm, via Holden og ned Norddalen til Åfjord.
Fovsen Njaarke sijte har en oppdatert distriktsplan (2013) som beskriver både arealbruken og tekniske anlegg, samt løyper for barmarkskjøretøy.
Der er Nordfosen-gruppen som driver reindrift innenfor kommunens grenser. Arealene brukes i hovedsak på sein høst og tidlig vinter. Nesten alt areal i kommunen er definert som tidlig vinterbeite, også områdene ut mot kysten (halvøyene). Dette arealet er vanskelig å utnytte som reinbeite, på grunn av små og fragmenterte arealer, som det er ressurskrevende å bruke.
En del strørein vil imidlertid kunne trekke utover.
Områdene lengst sør i kommunen brukes oftere, også som høstbeite. Dette gjelder særlig områdene øst for Jøssund – Beingårdsheia.
Selv om områdene mot kysten brukes i liten grad i dag, kan de bli viktige i framtiden, bl.a på grunn av at gode vinterbeiter andre steder i distriktet kan gå tapt på grunn av vindkraftutbygginger. Flyttleiene utover mot kysten er derfor viktige å sikre. Dette gjelder
29
flyttleier nord for Beingårdsheia (mellom Honnavatnet og Beingårdsvatnet) og over Hestdalen ut til Sørmarksfjellet.
Det er ingen reindriftsanlegg eller gjeterhytter i kommunen.
Nordfosen-gruppen består av 3 siidaandeler som driver i fellesskap. Alle siidaandelseierne bor i Namdalseid kommune. Samlet reintall for Fovsen Njaarke før kalving våren 2013 var 1964 (ukorrigert tall pr 31.03.), fordelt med 981 på nordgruppen og 983 på sørgruppen. Høyeste reintall for distriktet er fastsatt til 2100.
Tall fra Ressursregnskapet for reindriftsnæringen viser at slaktevektene i distriktet normalt ligger litt under gjennomsnittet i Nord-Trøndelag og at de har vært stabile i siste tiårsperiode.
Distriktet har de siste tiårene hatt mindre tap til rovdyr enn resten av reindriften i Nord- Trøndelag. De siste årene har tapene økt. For driftsåret 2012/13 viser tallene hele 40 % tap av kalv og 9 % tap av voksne (22 % totaltap). Reineierne mener at mesteparten av dette tapet kan tilskrives rovdyr. Produktiviteten målt som slakteuttak pr rein i vårflokk (kg pr livrein) er på 7,3 kg i driftsåret 2012/13. Slakteprosenten (% av vårflokk) er på 28 %. Historisk sett er dette lave tall for distriktet. Slaktet kvantum var på ca 14 tonn.
Noen betraktninger
Nasjonale myndigheter har gjennom lovgivning og retningslinjer for arealplanleggingen pekt på kommunene som den sentrale aktør for å sikre at reindriftsnæringen har tilstrekkelige og egna arealer for sin næringsutøvelse. I tillegg er næringen definert som en urfolksnæring og er ut fra det spesielt viktig for å ivareta hensynet til det sørsamiske levesett og kultur.
Reintallet i Fovsen Njaarke sijte er i god balanse med beitegrunnlaget, og det er stabilitet over tid både i reintall og slaktevekter.
Som mange andre distrikter har også Fovsen Njaarke over tid hatt store utfordringer med mange og store inngrep i sine beiteområder. Dette gjelder kraftutbygginger, vei- og hytteutbygginger. I de siste årene er det planlagt og også vedtatt bygd flere store vindkraftanlegg innenfor reinbeitedistriktets vinterbeiteområder. To av disse er planlagt delvis innenfor Flatanger kommune; Sørmarksfjellet og Innvordfjellet. Ingen av disse blir i dag brukt intensivt av reindriften. Tap av større og viktigere vinterbeiteområder andre steder kan imidlertid føre til en sterkere bruk av vinterbeitearealer i Flatanger kommune.
30
9. Landbruk
Styrker
God rekruttering og høy andel gode driftsbygninger for melkeproduksjon.
Utfordringer
Avgang av jordbruksareal i marginale områder med lang transportavstand til aktive driftsenheter
Sysselsetting, areal og ressurser
Direkte sysselsetting fra landbruk (NILF notat 2013-4), utgjør 10,0 % av samlet sysselsetting i Flatanger kommune (2010). Kommunen har totalt 8 712 dekar jordbruksareal i drift, fordelt på 48 foretak. Samlet er det 49 foretak som søker om produksjonstillegg. Totalarealet i aktiv drift i kommunen har gått noe ned i løpet av de siste 10 år (- 7 %). Dette skyldes at arealer i marginale områder utgår. Lang transportavstand til aktive driftsenheter gjør at ledige arealer i utkantområder er lite etterspurt som leiejord. Flatanger kommune har 76 km2 areal med produktiv skog.
Jordbruk og husdyrhold
90 % av det produktive jordbruksarealet benyttes til grovfôrproduksjon, og 10 % til korn. Arealet til korndyrking er doblet i løpet av de siste 10 årene. Det er ikke næringsmessig produksjon av poteter, grønnsaker eller frukt og bær i Flatanger. Kommunen har 8 % av jordbruksarealet omlagt til økologiske drift, mens gjennomsnittet for fylket er 9 %.
I perioden 2003-2013 har antall aktive foretak i Nord-Trøndelag blitt redusert med 21 %. Reduksjonen i Flatanger i samme periode er på 17 %. Målt i verdiskaping og sysselsetting er melkeproduksjon den viktigste produksjonen i kommunen. 12 melkeforetak i 2014 har en gjennomsnittlig melkekvote på 203 tonn (gjennomsnitt i fylket 193 tonn). Flatanger har 1 samdrift innenfor melkeproduksjon.
Volummessig har melkeproduksjonen målt i disponibel kvote blitt redusert med 10 % i perioden 2004- 2014.
I Flatanger er det 12 produsenter med sauehold. Omfanget av produksjonen har økt med 25 % i løpet av de siste 10 årene. Antall produsenter har i samme periode blitt redusert med en tredjedel. Videre er det 2 produsenter med mindre besetninger med ammekyr. Innenfor eggproduksjon, svineproduksjon og slaktekylling er det per i dag ikke aktive produsenter i Flatanger.
31
En spørreundersøkelse til alle melkeprodusenter (TFoU, 2011), viser at gjennomsnittsalderen for melkeprodusentene er lav sammenlignet med fylkesgjennomsnittet. Videre viser undersøkelsen at Flatanger har en høy andel driftsbygninger som er nybygd eller modernisert. 60 % vurderer driftsbygningen til å være formålstjenlig i et tidsperspektiv over 10 år, mens gjennomsnittet for fylket er 41 %. Dette er gode indikatorer for rekruttering og evne og vilje til videre satsing.
I løpet av de siste 5 år (2009-2013) er det gitt investeringsstøtte fra Innovasjon Norge til 4 prosjekter innenfor tradisjonelt landbruk (1,3 millioner kroner), mens det er gitt investeringsstøtte til 3 utviklingstiltak/nye næringer i samme periode (0,5 millioner kroner).
Miljøvirkemidler i jordbruket
Spesielle miljøtiltak i landbruket -SMIL: I Flatanger er det gjennom en årrekke vært stor aktivitet knyttet til å gjennomføre miljøtiltak i landbruket. Det har vært stor aktivitet knyttet til å sette i stand gammel kulturmark til gode beiter igjen. De siste årene er det også økende fokus på vedlikehold og oppdimensjonering av hydrotekniske anlegg. I 2013 ble det gjennomført tiltak som samlet utløste cirka kr 300’ i offentlige midler.
Drenering: I 2013 ble det innvilget kr 80’ i tilskudd, mens det hittil i 2014 er innvilget kr 33’.
Regionale Miljøprogram -RMP: For 2013 mottok brukere i Flatanger samlet drøye kr 300’ til drift i veiløse områder (81’) beiting av kystlynghei (152’), beite av biologisk verdifulle arealer (50’), og endra jordarbeiding, (20’).
Skogbruk
Flatanger kommune har om lag 76 000 da produktiv skog. Avvirkningsvolumet varierer fra år til år, med et gjennomsnitt for de siste 10 årene på om lag 1000 m3. Avvirkningene i kommunen har i hovedsak vært knyttet til de sørøstlige delene av kommunen. Flatanger har innslag av skogreisingsarealer fra 60- og 70-årene hvor utenlandske treslag ble benyttet i de vestlige delene av kommunen. I disse områdene har de utenlandske treslagene har en overlegen produksjon, selv i et kystnært og tøft klima. Selv om arealene er små, har enkeltskogeiere betydelige skogressurser som det er viktig å forvalte til skogeiernes og samfunnets beste. Ved foryngelse med utenlandske treslag må skogeieren søke om tillatelse, jfr forskrift om utsetting av utenlandske treslag. Ved vurdering av søknaden skal eventuelle uheldige følger av plantingen for naturmangfoldet vektlegges. Avslag på enkeltsøknader kan forventes.
Skogselskapet i Trøndelag etablerte i 2010 landets første to klimaskogfelt på gjengroingsarealer i Flatanger. Klimaendringer og redusert beitetrykk gir gjengroingen med lauvskog i kommunen. Det er derfor en utfordring å beholde det åpne kultur- og kystlandskapet framover.
32 Plan og areal
Gjeldende arealdel for Flatanger kommune er fra 2006. Landbruksavdelingen har gode erfaringer med gjeldende plan, og vi opplever få konflikter med hensyn til jordvernet. Flatanger går foran med et godt eksempel når det gjelder å legge ved kommunens landbruksfaglige vurderinger knyttet til arealsaker, og landbruksavdelingen er godt fornøyd med kommunens handtering av landbruksinteresser i arealsaker.
Kommunen er nå inne i prosess med revisjon av arealdelen. Flatanger kommune vedtok planprogram for revidering av kommuneplanens arealdel 18.09.2013. Det ble holdt oppstartsmøte med regionale myndigheter i november 2013. Behovet for revisjon av kommuneplanens arealdel bunner i press på arealbruken bl.a. med bakgrunn i oppdrettsnæring i sjø, fritidsbebyggelse i sjønære områder, planer for vindkraftutbygging samt sentrumsutvikling i tettstedene Lauvsnes og Vik. Kommunen utarbeidet i 2006 et strategidokument med temakart for fritidshus- og ervervsbebyggelse. Det ble trukket en
«byggegrense» i form av en blå strek, hvor bygging utenfor blå strek var uaktuelt, mens det innenfor blå strek ble kartlagt og tegnet inn aktuelle områder hvor det kunne åpnes opp for planlegging for utbygging, gitt en del kriterier. Strategidokumentet ble, gjennom prosessen omkring kommuneplanens arealdel, et «partnerskapsdokument» som senere har vært et nyttig verktøy i saksbehandlingen. Det er et ønske fra kommunen om at strategien i sterkere grad kan innarbeides i kommuneplanens arealdel.
Landbruksavdelingen støtter kommunen i dette.
Forvaltningskontroll
Fylkesmannen gjennomførte forvaltningskontroll i Flatanger kommune i 2008 og 2013. Kommunens forvaltning av tilskudd til jord- og skogbruk ble kontrollert.
I 2008 ble det registret tre avvik og tre merknader, og i 2013 ble det registrert to avvik og to merknader. Begge kontrollene er å betrakte som avsluttet.
