Fylkesmannens kommunebilde Grimstad kommune 2013

(1)

Fylkesmannens kommunebilde

Grimstad kommune 2013

(2)

Innhold

1 Innledning 3

2 Planlegging og styring av kommunen 4

2.1 Demografi 4

2.2 Likestilling 5

2.3 Økonomi og økonomistyring 8

2.4 Bosetting og kvalifisering av flyktninger 12

3 Tjenesteyting og velferdsproduksjon 13

3.1 Barnehage 13

3.2 Tidlig innsats 16

3.3 Utdanning 18

3.4 Vergemål 24

3.5 Byggesak 25

3.6 Folkehelse og levekår 26

3.7 Barneverntjenesten 28

3.8 Helsesøster- og jordmortjeneste 32

3.9 Helsetjenester 33

3.10 Tjenester i sykehjem 35

3.11 Velferdsprofil 37

3.12 Arealplanlegging 39

3.13 Forurensning 40

3.14 Landbruk 41

(3)

1 Innledning

Kommunebilde, som Fylkesmannen utarbeider for alle 15 kommuner i Aust-Agder, er et viktig element i styringsdialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Det gir ikke et fullstendig utfyllende bilde av kommunens virksomhet, men gjelder de felt der Fylkesmannen har oppdrag og dialog mot kommunene. Det er et dokument som peker på utfordringer og handlingsrom.

Fylkesmannen er opptatt av at kommunene kan løse sine oppgaver best mulig og ha politisk og administrativt handlingsrom. Det er viktig at kommunene har et best mulig beslutningsgrunnlag for de valg de tar. Blant annet derfor er kommunebilde et viktig dokument.

Kommunebilde er inndelt i tre

1. Innledning

2. Planlegging og styring av kommunen 3. Tjenesteyting og velferdsproduksjon

Under hvert punkt har vi oppsummert Fylkesmannens vurdering av

utfordringspunkter for kommunen. Dette er punkter vi anbefaler kommunen å legge til grunn i videre kommunalplanlegging.

Kommunebilde er et godt utgangspunkt for å få et makrobilde av kommunen og bør brukes aktivt i kommunen – ikke minst av de folkevalgte.

Arendal 16/9- 2013

Øystein Djupedal

Fylkesmann i Aust-Agder

(4)

2 Planlegging og styring av kommunen

2.1 Demografi

Befolkningsutvikling

 Grimstad kommune kan forvente vekst i befolkningen både på middels, lav og høy nasjonal vekst.

 Størst økning fra 2013 til 2040 (MMMM) i prosent er i aldersgruppen mellom 67-79 år og 80 år eller eldre med 92 prosent og 141 prosent vekst.

 Grimstad kommune kan forvente lavest oppgang fra 2013 til 2040 (MMMM) i prosent i aldersgruppen 16-19 år og 20-44 år med 36 prosent og 31 prosent.

 Ved middels nasjonal vekst forventes en oppgang fra 2013 til 2040 med 10 018 innbyggere, ved lav nasjonal vekst en oppgang med 6 503 innbyggere og ved høy nasjonal vekst en økning på 15 195 innbyggere.

 Ved middels nasjonal vekst forventes alle aldersgruppene i Grimstad å få en vekst.

Utfordringsbilde

 Oppdatert kommuneplan og arealplan for en befolkningsvekst.

 Utfordring med at den eldre del av befolkningen øker mest prosentvis.

Figur 1. Befolkningsutvikling 1994-2040. Kilde SSB

(5)

2.2 Likestilling

Likestilling er her begrenset til kjønnslikestilling. Likestillingsloven gir et vern mot diskriminering på grunn av kjønn. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid, kulturell og faglig utvikling. Loven pålegger arbeidsgivere og offentlige myndigheter en plikt til aktivt likestillingsarbeid.

Andel barn med barnehageplass sier noe om det offentliges tilrettelegging for potensiell likestilling mellom kjønnene. Nasjonalt har det vært en økning i antall barn som har benyttet barnehage de siste fem årene.

Funn fra denne kommunen:

 Siden 2011 har andel barn med barnehageplass økt i Grimstad

 For landet uten Oslo er andel barn med barnehageplass 90,8 prosent i 2012, for Aust-Agder fylket er andelen 89,2 prosent, og for Grimstad er det 92,8 prosent.

2. Tabellen viser utvikling i andel barn i barnehage i prosent av folkemengden i tilsvarende aldersgruppe. Kilde: SSB

(6)

På landsbasis er det flere kvinner enn menn som arbeider deltid. Deltidsarbeid er en utfordring for reell kjønnslikestilling. Samtidig som mange kvinner velger redusert arbeidstid jobber mange ufrivillig deltid.

Funn fra denne kommunen:

 Nasjonalt er det 35,5 prosent sysselsatte kvinner som jobber deltid, i Aust- Agder er det 44,7 prosent. Grimstad kommune har 45 prosent og er dermed over snittet nasjonalt og for fylket.

3. I tabellen er deltid definert som avtalt arbeidstid under 30 timer i uken. Kilde: SSB 2012, tall for 2011

(7)

Funn for kommunen:

 Andel kvinner med høyere utdanningsnivå er større enn andelen for menn i alle kommunene i Aust-Agder

 Andel kvinner med høyere utdanning nasjonalt er 30,7 prosent, for Aust- Agder 27,6 prosent og for Grimstad kommune 31,2 prosent.

Utfordringsbilde

 Selv om kvinner stadig får høyere utdanning enn menn, ser ikke dette ut til å gi likere fordeling av deltidsarbeid. Høy andel sysselsatte kvinner som jobber deltid i Grimstad. Positivt at kommunen i årsmeldingen 2012 har stort fokus på likestilling og ufrivillig deltid.

 Viktig å se kjønnslikestilling i sammenheng med levekår.

 Det skal for først gang utarbeides en helhetlig likestillingsplan for Agder- fylkene. Oppfordrer kommunen til å være aktiv i denne prosessen og gi innspill på høringsutkastet til planprogrammet som nå foreligger.

4. I tabellen er høyere utdanning definert som universitets- og høyskoleutdanning på lavere eller høyere grad. Kilde: SSB 2013, tall for 2011

(8)

2.3 Økonomi og økonomistyring

Driftsutgifter

 Brutto driftsresultat i Grimstad kommune har en negativ utvikling det siste året, mens Aust-Agder, landet og kommunegruppe 08 har en positiv utvikling i samme periode.

 I 2012 fikk Grimstad kommune 3,2 prosent i netto driftsresultat, men falt ned til 1,7 prosent. Aust-Agder, Landet og kommunegruppe 08 hadde en økning fra 2011 til 2012.

 Grimstad hadde en kraftig økning i sine investeringer i 2012. Det ser vi blant annet på kommunens driftsinntekter under posten

momskompensasjon fra investeringsregnskapet. For 2012 utgjorde denne inntekten 27,9 millioner mot 7,8 millioner i 2011. Hvis vi korrigerer bort denne inntekten, så ville netto driftsresultatet bli 2,3 prosent i 2011 og -0,5 prosent i 2012.

 Kommunens driftsutgifter (13,2 prosent) er økt prosentvis mer enn kommunens driftsinntekter (12,9 prosent) fra 2011 til 2012.

Momskompensasjon fra investeringer er inkludert i denne veksten. Tar vi vekk den ville driftsinntektene ha økt med 11,3 prosent.

Figur 5. Brutto og netto driftsresultat. Kilde: SSB 17. juni 2013

(9)

Lånegjeld



 Grimstad kommune har hatt en oppgang fra 2011 til 2012.

 Grimstad kommune ligger både under Aust-Agder og landsgjennomsnittet.

 Ut i fra vedtatt budsjett og økonomiplan vil Grimstad kommune øke sine investeringer og låneopptak betydelig. Kommunen vil bli mer utsatt for renteendringer.

6. Netto lånegjeld. Kilde: SSB 17. juni 2013

(10)

Skjønnstildeling

2011 2012 2013

Kommune Hoved skjønn

5 mill til inntekts svake kom i Sør- Norge

Rest- skjønn

Hoved skjønn

Diff hoved og innt.

svake 2013- 2012

Risør 1 400 0 1 100 1 500 0 0 1 500 0 0 0

Grimstad 1 750 950 150 1 900 1 450 225 1 650 1 450 80 -250

Arendal 4 000 1 950 400 3 750 2 550 750 3 850 2 550 250 100

Gjerstad 3 050 0 0 3 100 0 100 3 100 0 200 0

Vegårshei 2 850 0 0 3 000 0 100 3 100 0 0 100

Tvedestrand 1 000 700 150 700 1 100 0 600 1 100 250 -100

Froland 500 300 0 400 500 75 300 500 200 -100

Lillesand 1 700 700 200 1 400 900 1 250 1 600 900 1 257 200

Birkenes 700 400 100 600 500 600 650 500 413 50

Åmli 2 700 0 400 2 710 0 250 2 710 0 100 0

Iveland 1 250 0 0 1 240 0 100 1 240 0 100 0

Evje og Hornnes

600 0 0 500 0 0 500 0 350 0

Bygland 1 100 0 0 1 000 0 0 1 000 0 400 0

Valle 200 0 400 200 0 400 200 0 0 0

Bykle 0 0 0 0 0 250 0 0 0 0

Tilbakeholdt 3 000 0 4 100 0 3 600 0 0 -500

Aust-Agder 25 800 5 000 2 900 26 100 7 000 4 100 25 600 7 000 3 600 -500

30 800 33 100 32 600

7. Fylkesmannens skjønnstildeling. Kilde: FMAA

(11)

Fondsmidler

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Disposjonsfond 15 316 23 138 11 664 13 658 24 560 28 096 3 761 4 645 3 023 18 823 Bundne driftsfond 44 395 54 787 63 222 64 534 50 341 41 334 17 404 14 990 21 627 28 031 Ubundne

investeringsfond 14 570 17 134 8 296 11 088 31 993 26 880 13 244 14 801 17 121 25 933 Bundne

investeringsfond 5 895 6 196 12 487 22 309 25 019 20 201 14 709 21 484 28 717 38 385 Regnskapsmessig

mindreforbruk 6 741 5 917 712 27 618 1 084 635 0 996 17 282 403

Regnskapsmessig

merforbruk : 0 : 0 0 -40 264 -27 850 -11 000 0 0

Udisponert i

investeringsregnskapet 154 060 45 914 34 721 19 782 0 0 0 3 075 3 738 1 512 Udekket i

investeringsregnskapet : -2 452 -3 596 -12 620 -16 643 -3 503 -14 396 0 0 0 Likviditetsreserve -86 605 -76 556 -38 277 -34 003 -31 469 -19 709 0 0 0 0

8. Kommunens fondsmidler, ikke Konserntall. Kilde: SSB

 Grimstad kommune har klart å styrke sitt disposisjonsfond etter noen tøffe år i ROBEK.

 Disposisjonsfondet utgjør 1,4 prosent av kommunens driftsinntekter i 2012.

Grunnlikviditet

(tall i 1000 kroner) 2003 2004 2005 2006 2007 2008 R2009 R2010 R2011 R2012

Omløpsmidler 353 927 285 544 316 468 320 540 370 474 390 287 253 534 255 475 322 188 408 496 Korrigert for premieavvik 22 596 29 415 28 617 28 342 29 940 42 344 39 031 46 165 47 075 66 180 Fond (eksl. Disp fond) 64 860 78 117 84 005 97 931 107 353 88 415 45 357 51 275 67 465 92 349 Ubrukte lånemidler 113 129 128 895 146 991 152 256 149 404 159 061 83 371 69 952 69 699 99 826 Kortsiktig gjeld 91 684 87 245 84 370 55 192 135 460 176 829 175 295 148 526 172 976 207 582 Beregnet grunnlikviditet 61 658 -38 128 -27 515 -13 181 -51 683 -76 362 -89 520 -60 443 -35 027 -57 441

9. Kommunens grunnlikviditet, ikke konserntall. Kilde: SSB og kommunale regnskap

 Kommunens grunnlikviditet har vært negativ i hele perioden med unntak av i 2003.

 Grunnlikviditeten var på sitt laveste i 2009. Har blitt noe forbedret i 2010 og 2011, men noe svakere i 2012.

Utfordringsbilde

 Kommunens driftsutgifter øker mer enn kommunens driftsinntekter, hvordan skal kommunen snu siste års trend?

 Hvordan skal Grimstad kommune nå 3 prosent i netto driftsresultat?

 Hva hvis det blir renteøkning i perioden, hva da?

 Styrke kommunens grunnlikviditet.

(12)

2.4 Bosetting og kvalifisering av flyktninger

Bosetting

På landsbasis sitter over 4400 personer med oppholdstillatelse og venter på å bosette seg i en kommune. Dette er 1000 flere enn på samme tid i fjor. 700 av disse er barn. Årsakene til at rekordmange venter på å bli bosatt er at flere asylsøkere enn før innfrir kravene til flyktningstatus, og at Utlendingsdirektoratet (UDI) behandler søknader raskere. Det økte bosettingsbehovet vil heller ikke avta i årene fremover.

Bosetting av flyktninger må anerkjennes som en permanent kommunal oppgave som inngår i det langsiktige kommunale planarbeidet. Integrerings- og

mangfoldsdirektoratet (IMDi) har anmodet kommunene i Aust-Ager om å ta imot 380 personer i 2014, og 335 personer hvert av de to på påfølgende årene. I 2013 sa kommunene i Aust-Agder ja til å bosette 160 personer. Dette er 185 færre enn de ble anmodet om.

En tidlig og flerårig forespørsel gir kommunene anledning til å behandle

anmodningen i forbindelse med den enkelte kommunes plan- og budsjettprosess.

På den måten oppnår kommunene større grad av forutsigbarhet og planmessighet i bosettings- og kvalifiseringsarbeidet.

Kvalifisering til arbeid og videre utdanning

Tabellen viser resultater fra norskprøve 2 for 2012, for kommuner som har norskopplæring.

Andel bestått Antall møtt

Muntlig Skriftlig Muntlig Skriftlig

Hele landet 89 62 10012 10393

Aust-Agder 87 53 220 254

Risør 83 36 35 42

Grimstad 93 62 45 55

Arendal 91 56 90 97

Vegårshei - 2 0

Froland - - 6 6

Lillesand 91 71 11 17

Birkenes - - 6 7

Åmli - - 3 3

- - 4 2

Bygland - - 7 1

Valle - 11 7 19

Bykle - - 4 5

10. Kilde: Vox

Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, kunne ta utdanning og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Kommunene er ansvarlige for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, og som har plikt til å tilby gratis opplæring til de som har rett og plikt til slik opplæring. Norskprøve 2 og 3 er avsluttende prøver som dokumenterer det oppnådde språknivået hos deltakerne. Barne- likestillings- og

(13)

inkluderingsdepartementet (BLD) bruker resultatene fra prøvene som en indikator på kvaliteten på norskopplæringen som blir gitt. Det er nasjonale målet er at 65 prosent skal bestå skriftlig prøve, og 90 prosent bestå muntlig.

Utfordringsbilde

 Fylkesmannen har i brev til ordførerne datert 23. mai 2013 bedt

kommunene om å imøtekomme IMDis anmodning om bosetting for 2014- 2016.

 Tilgang for boliger ser ut til å være den største utfordringen med å bosette flere flyktninger. Oppfordrer kommunene til å bruke Husbankens

virkemidler.

3 Tjenesteyting og velferdsproduksjon

3.1 Barnehage

Utvalgte tall barnehagesektoren og dekningsgrad

Ant.

kommunale barnehager

Ant. private barnehager

Barn med barnehagepla ss i

kommunale barnehager

Barn med barnehageplas s i private barnehager

Dekningsgrad 1-5 år 1-2 år 3-5 år

Risør 4 5 137 177 89,6 80 95,8

Grimstad 5 29 250 1045 92,8 81,5 99,8

Arendal 16 51 705 1675 88,7 76,9 96

Gjerstad 2 0 111 : 89,4 75,9 100

Vegårshei 2 2 56 69 94,7 88,9 98,7

Tvedestrand 4 7 161 145 88,4 74,1 97,6

Froland 5 3 150 195 81,6 67,4 92,1

Lillesand 5 11 288 341 88,6 78,2 96,1

Birkenes 5 3 249 95 86,1 70,1 95,6

Åmli 2 1 47 32 89,8 75,9 96,6

Iveland 2 0 74 : 81,3 68,3 92

2 2 165 31 82,6 65,3 94,9

Bygland 2 0 55 : 114,9 76,5 136,7

(14)

Valle 2 0 68 : 103,2 100 104,8

Bykle 2 0 52 : 97,9 95 100

11. Tabellen viser dekningsgrad med andel barn 1-2 og 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år og 3-5 år. Kilde: SSB 2013

Funn for Aust-Agder:

 Dekningsgraden for landet uten Oslo er for 2012 på 90,8 prosent for barn 1-5 år, 81,1 prosent for 1-2 år og 97,1 prosent for 3-5 år. For Aust-Agder er det 89,2 prosent for barn 1-5 år, 76,9 prosent for 1-2 år og 97 prosent for 3-5 år. For kommunene i Aust-Agder er det lavest andel barn 1-2 år med barnehageplass i Evje og Hornnes med 65,3 prosent, mens Iveland har lavest andel barn 3-5 år med barnehageplass.

Kvalitet i barnehagen – pedagogisk bemanning

12. Kilde: KOSTRA 2013

Det stilles store krav til personalet i barnehagen. Barnehagene må ha ansatte som er kvalifiserte og kompetente, med kunnskap, klokskap og evne til refleksjon over egen rolle. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av hele personalets kompetanse. Det har nasjonalt vært en økning i styrere og

pedagogiske ledere med godkjent utdanning, og tilsvarende har det vært en nedgang i andel ansatte på dispensasjon (Utdanningsspeilet 2013). Likevel mangler fortsatt om lag 4000 barnehagelærere nasjonalt.

Fylkesmannen har i 2013 gått gjennom årsmeldingene til alle barnehagene i fylket og sett på bemanningen i forhold til kravene i forskrift om pedagogisk bemanning.

95 92,3 93,9 73,3

88,2 91,2 94,1 88,9 71,8

100 75

110,5 87,5

100 100

91,6 87,1

0 20 40 60 80 100 120

Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent

førskolelærerutdanning

(15)

Gjennomgangen viste at det var avvik fra minimumsbestemmelsen om antall pedagoger i over halvparten av barnehagene og i 12 av 15 kommuner. I Stortingsmelding 24 (2012-13) om fremtidens barnehage ble det varslet en

innstramming i muligheten til å innvilge varige dispensasjon fra utdanningskravet til pedagogisk leder og styrer.

Kvalitet i barnehagen – likestilling

Tabellen viser andel menn ansatt i basisvirksomhet i barnehage. Det omfatter styrere, styrerassistenter, pedagogiske ledere og assistenter.

13. Kilde: SSB 2013

For at barn skal ha god utvikling, er det viktig at barnehagen har god kvalitet.

Forskning har vist at god kvalitet kan kjennetegnes ved bla. måten voksne

kommuniserer med barna på, tilstrekkelig bemanning, stabilt personalet og ansatte både med ulike etnisk bakgrunn og kjønn. Det følge av barnehagelovens formål § 1 at barnehagen skal fremme likestilling og motarbeid alle former for

diskriminering.

Likestilling og likeverd skal ligge til grunn for all virksomhet og pedagogikk i barnehagene. En større andel menn i barnehagene er en hovednøkkel til økt likestilling i barnehagene. Få mannlige ansatte i personalgruppen kan medføre en videreføring av en tradisjonell, kjønnsdelt arbeidsinndeling hvis man ikke er seg bevisst dette.

Funn for Aust-Agder:

 Det en nasjonal politisk målsetting om at minst 20 prosent av ansatte i barnehagene skal være menn. Gjennomsnitt for hele landet er 7,5 prosent og for hele Aust-Agder 7 prosent. Bykle topper listen med 10,5 prosent, mens Valle og Åmli ikke har mannlig ansatte til basisvirksomhet.

2,1 9

7,5

3,3 5

3,5 7,6

9,4

6,2

0 6,7

4,1 5,3

0 10,5

7,1 7,5

0 2 4 6 8 10 12

Andel ansatte menn til basisvirksomhet i

barnehagene

(16)

Barns oppholdstid i barnehagen

14. Kilde KOSTRA 2013

NOU 2012:1 «Til barnas beste» omtaler barns oppholdstid. Det har vært en økning i gjennomsnittlig oppholdstid nasjonalt i perioden fra 2003 og frem til i dag.

Tendensen går i retning av heldagstilbud, og dette antas å fortsette dersom prisnivået ikke økes vesentlig. For barn med deltidsplass er tendensen økende gjennomsnittlig oppholdstid.

Funn for Aust-Agder:

 Tall målt for landet uten Oslo viser at 94,1 prosent av barn i barnehage har oppholdstid i 33 timer eller mer per uke. I Aust-Agder finner vi lavest andelen i Iveland med 70,3 prosent og høyest i Valle med 100 prosent etterfulgt av Lillesand med 93 prosent.

3.2 Tidlig innsats

Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes. Det kan være å sette inn spesialpedagogisk hjelp tidlig etter opplæringsloven §§ 5-7, eller å oppdage og hjelpe utsatte barn på et tidlig tidspunkt med særlig henblikk på barn som opplever vold og seksuelle overgrep.

Fylkesmannen initierte i 2010 prosjektet «Tidlig innsats- for god start». Hovedfokus i prosjektet er tidlig innsats rettet mot barn i førskole og grunnskolealder. På bakgrunn av særlige levekårsutfordringer ble Arendal og Åmli invitert med.

0 20 40 60 80 100 120

Andel barn i barnehage med oppholdstid 33

timer eller mer per uke

(17)

I tidlig innsats-prosjektet er det satset på Kvello-modellen, en tverrfaglig modell hvor målet nettopp er å fange opp og følge opp barn i førskolealder som har behov for ekstra utviklingsstøtte. Også i Risør, Tvedestrand, Evje og Hornnes, Grimstad, Lillesand og Froland har det vært satset på samordning av tjenester og tverrfaglig samhandling i barnehagene.

Barnehagene har en lovfestet plikt (jf. barnehageloven § 22) til å melde fra til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. De fleste barn i dag tilbringer et stort antall hverdager i barnehagen. Dette setter de barnehageansatte i en særstilling når det gjelder å kunne observere og få informasjon om et stort antall barns omsorgs- og livssituasjon. Barnevernet er derfor avhengig av samarbeid med barnehagene. Et godt samarbeid mellom barnehage og barnevern forutsetter at arbeidet er forankret i den politiske og administrative ledelsen i kommunen.

Nasjonale undersøkelse viser at det fortsatt forekommer mobbing i barnehagene.

Regjeringen lanserte i derfor i januar 2013 veilederen «Barns trivsel- voksnes ansvar» for hvordan barnehagene kan øke trivsel og forebygge mobbing i barnehagene.

Utfordringsbilde

 Mangel på styrere og pedagogiske ledere med godkjent utdanning

 Få ansatte menn i barnehagene

 Kommunen må ha fokus på samordning av tjenester og forebyggende innsats rettet mot barn

(18)

3.3 Utdanning

Læringsresultat – nasjonale prøver

Tabellen viser nasjonale prøver i lesing 5. trinn, begge kjønn i Grimstad.

15. Kilde: Skoleporten

Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål der leseferdigheter er integrert. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget, men en prøve i elevenes leseferdighet.

Grafen viser gjennomsnittlig mestringsnivå for det aktuelle utvalget av elever.

Elevenes resultater på nasjonale prøver 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer på, hvor mestringsnivå 1 er lavest og 3 er høyest.

Funn fra denne kommunen:

 Andel elever på laveste mestringsnivå på 5. trinn har gått opp ned siden 2010-11. Andel elever på høyeste mestringsnivå gikk ned i samme periode.

 Tendens til jevn nedgang i andel elever på mestringsnivå 2 fra 2008-09 til 2012-13.

 I 2012-13 var andelen nasjonalt 27,5 (nivå 1), 47,4 (nivå 2) og 25,1 (nivå 3) for 5. trinn. For Aust-Agder fylke var andelen 31,3 (nivå 1), 45,2 (nivå 2) og 23,5 (nivå 3). Grimstad har dermed flere på nivå 1 (34,9) enn

landsgjennomsnittet og fylket, og færre i snitt på nivå 3 (21,2).

Læringsresultat - grunnskolepoeng

Tabellen viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng.

0 10 20 30 40 50 60

2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13

Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3

(19)

2008-09 2009-10 2010-11 2011- 12

Nasjonalt 39,5 39,9 39,9 40,0

Aust-Agder 38,7 39,6 39,3 38,9

Arendal 39,2 38,7 39,8 39

Birkenes 38,0 40,1 40 38,2

Bygland . 41,1 45 42,9

Bykle 40,5 42,6 42,7 .

Evje og Hornnes 39,6 40,5 38,7 42,6

Froland 35,9 35,8 39 38,1

Gjerstad 37,2 42,3 37,1 36,2

Grimstad 39,0 40,3 39,3 38,8

Iveland 36,3 33,9 38,9 39,1

Lillesand 38,2 40,2 38,7 40

Risør 37,6 40 37,9 34,2

Tvedestrand 38,7 41,4 39 38,5

Valle 41,5 40,3 39,6 40,9

Vegårshei 41,8 42,4 38,4 41,4

Åmli 35,0 36,6 34,9 38,1

16. Kilde: Skoleporten

Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10.

Standpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av

grunnopplæringen.

Grunnskolepoeng for skoleåret 2012-13 publiseres i Skoleporten i september.

Funn fra denne kommunen:

 Elevene fra Grimstad har med unntak av 2009-10 de siste årene fått gjennomsnittlige lavere grunnskolepoeng enn for elever nasjonalt sett.

 Grimstad har høyere eller lik gjennomsnittlig grunnskolepoeng enn fylket, med unntak av skoleåret 2011-12.

(20)

Læringsmiljø – mobbing på skolen

Tabellen viser mobbing på skolen for 7. trinn, begge kjønn.

2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12

Nasjonalt 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4

Aust-Agder 1,5 1,5 1,5 1,5 1,4

Arendal 1,6 1,6 1,6 1,5 1,4

Birkenes 1,6 1,4 1,6 1,3 1,3

Bygland 1,9 1,4 1,7 1,4 1,9

Bykle . 1,8 1,5 1,7 1,4

Evje og Hornnes 1,5 1,5 1,8 1,6 1,6

Froland 1,4 1,3 1,6 1,5 1,6

Gjerstad 1,4 1,9 1,6 1,7 1,5

Grimstad 1,4 1,4 1,4 1,3 1,4

Iveland 1,7 1,6 2,2 2 1,7

Lillesand 1,6 1,4 1,3 1,6 1,4

Risør 1,4 1,5 1,3 1,4 1,5

Tvedestrand 1,5 1,5 1,6 1,4 1,4

Valle 1,5 1,6 1,7 1,3 1,3

Vegårshei 1,1 1,3 1,6 1,3 1

Åmli 1,2 2 1,7 1,5 1,6

17. Kilde: Skoleporten

Alle elever i grunnskolen og videregående skole har rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring jf. kap. 9a i opplæringsloven.

Elevundersøkelsen er en årlig nettbasert undersøkelse om elevenes læringsmiljø.

Her kartlegges blant annet hvordan elevene trives på skolen, hvor motiverte de er og hvordan de opplever lærernes faglige veiledning. Elevenes svarer også på hvor utbredt mobbing er på deres skole. Indikatoren er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes.

Skalaen går fra 1 til 5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing.

Fra skoleåret 2013-14 vil den obligatoriske elevundersøkelsen bli gjennomført på høsten. Resultater for 2013 blir publisert i skoleporten februar 2014.

Funn fra denne kommunen:

 Indikatoren viser at Grimstad har hatt lik verdi eller lavere enn landet de siste årene på 7. trinn av hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet.

 Grimstad har de siste frem årene jevnt over hatt lavere verdi eller lik for Aust-Agder fylke.

 For skoleåret 2011-12 er Grimstad på snitt med fylket og landet for øvrig.

(21)

Ressursbruk - gruppestørrelse i ordinær undervisning

Tabellen viser gjennomsnittlig gruppestørrelse (gruppestørrelse 2) for 1.-10- trinn.

18. Kilde: GSI

Gruppestørrelse 2 viser gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning.

Ressurser til spesialundervisning og særskilt norsk er ikke regnet med, og gruppestørrelse 2 er derfor en indikasjon på lærertettheten i en ordinær undervisningssituasjon.

All opplæring skal være tilpasset evnene og forutsetningene hos den enkelte elev, jf. opplæringsloven § 1-3. For å sikre tidlig innsats og tilpasset opplæring skal kommunene sørge for særlig høy lærertetthet på 1.- 4. årstrinn, og være rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning.

Funn fra denne kommunen:

 Grimstad har siden 2008-09 hatt flere elever per lærere i ordinær undervisning enn resten av landet og fylket.

 Grimstad hadde fra 2008-09 en nedgang i elever per lærer i ordinær undervisning frem til 2010-11, da den steg igjen frem til 2012-13.

Elever med vedtak om spesialundervisning

Tabellene viser andel elever med vedtak om spesialundervisning i Grimstad fordelt på trinn og totalt, begge kjønn.

14 15 16 17 18 19 20

2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13

Hele landet Aust-Agder Grimstad

Elever per lærer i ordinær undervisning

(22)

19. Kilde: GSI

Elever som ikke har eller kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære undervisningstilbudet, har rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1.

På begynnelsen av 2000-tallet var andelen elever med spesialundervisning stabil på om lag 6 prosent. Siden da har denne andelen steget betraktelig. Høsten 2012 var den totale andelen elever nasjonalt på 8,6 prosent. Andelen elever med spesialundervisning øker i løpet av barnetrinnet og gjennom ungdomstrinnet. Det kan bety at elever som først har fått et vedtak om spesialundervisning, i stor grad fortsetter med spesialundervisning resten av grunnskolen. Samtidig kommer spesialundervisningen sent i gang for mange. I Stortingsmelding om «Tidlig innsats for livslang læring» (2006) blir det framhevet hvor viktig det er å sette i gang tiltak for eleven på et tidlig tidspunkt når det oppstår eller blir avdekket utfordringer.

Funn fra denne kommunen:

 Tendensen er en jevn stigning i antallet elever som får spesialundervisning på høyere trinn i grunnskolen.

 Svært høy andel elever som har vedtak om spesialundervisning på 10.

trinn for skoleåret 2012-13, en økning fra foregående år.

 10,8 prosent får spesialundervisning i Grimstad totalt skoleåret 2012-13.

Det er over snittet for Aust-Agder fylket som er 10,6 prosent, men over snittet nasjonalt som er 8,6 prosent.

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20

Andel elever med vedtak om spesialundervisning

2010-11 2011-12 2012-13

(23)

Frafall i skolen - gjennomføre videregående opplæring:

Tabellen fra Gjennomføringsbarometeret 2013 viser prosentandel ikke fullført og bestått videregående etter fem år – gjennomsnitt for 2009-2011 (2004-2006- kullene), etter kommune.

20. Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB

Analyser har vist at det er en klar sammenheng mellom antall grunnskolepoeng og andelen elever som fullfører og består i videregående opplæring. For å få bukt med det store frafallet i videregående opplæring, ble prosjektet Ny GIV innført i 2010.

Ny GIV er et sentralt initiert initiativ som involverer både fylkeskommuner og kommuner. Opplegget innebærer en satsing på å gi et utvalg av elever med svake karakterer på 10. trinn bedre forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring.

Som en del av Ny GIV utarbeides det et Gjennomføringsbarometer. Barometeret skal gi relevant informasjon til fylkeskommuner og kommuner. For kommunene kan informasjonen brukes i arbeidet for å gjøre deres elever motiverte og bedre faglig rustet til å fullføre videregående opplæring.

I Aust-Agder er fylkeskommunen blant annet i gang med et arbeid med systematisk dataoverføring fra kommunene til fylket. Målet er å sikre god sammenheng mellom grunnskoleopplæringen og opplæringen på videregående skole, jf. også hovedmålene for grunnopplæringen.

(24)

Funn for denne kommunen:

 Andelen som ikke fullfører og består videregående opplæring innen fem år varierer mellom kommunene i Aust-Agder fra 17 prosent i Vegårshei til 35 prosent i Birkenes. For Grimstad er det 23,7 prosent. Det er under

landsgjennomsnittet og for fylket.

Utfordringsbilde

 Utviklingen på nasjonale prøver 5. trinn lesing viser at kommunen fortsatt bør satse på lesing. Andel elever på laveste mestringsnivå bør reduseres og andel elever på høyeste mestringsnivå bør være større.

 Positivt med lave verdier i mobbing 7. trinn for kommunen sammenlignet med landet og fylket. Viktig for kommunen å se utviklingen på hver enkelt skole og jobbe systematisk med det forebyggende arbeidet.

 Utfordrer kommunen til å skrive under på «Manifest mot mobbing».

 Andelen elever per lærer i ordinær undervisning er høyere enn fylket og landet. Grimstad skriver i tilstandsrapporten 2011 at kommunen har lav lærertetthet sammenlignet med landet og kommunegruppe 13.

 Høy og økende andel elever som får spesialundervisning. Kommunen uttrykker selv bekymring for dette i sin tilstandsrapport fra 2011.

3.4 Vergemål

Den 1. juli 2013 trer den nye vergemålsloven i kraft. Dette berører svært mange enkeltpersoner og familier i Aust-Agder. Fylkesmannen blir lokal

vergemålsmyndighet, lokalisert til Fylkeshuset i Arendal. Reformens hovedformål er å styrke rettssikkerheten – særlig gjennom mer likebehandling og økt

profesjonalitet i vergemålsforvaltningen.

 De kommunale overformynderiene avvikles

 Fylkesmannen overtar oppgavene og blir ny førsteinstans i vergemålssaker

 Statens sivilrettsforvaltning overtar som sentralt klage- og tilsynsorgan

Utfordringsbilde

 Kommunes meldeplikt opprettholdes. Institusjoner, boformer med heldøgns omsorg og pleie samt ansvarlig for kommunens helse- og sosialtjenester utenfor institusjon har meldeplikt der hvor det antas å være behov for vergemål.

 Kommunen bør også kjenne til fremtidsfullmakt og legalfullmakt som alternativ til vergemål.

(25)

3.5 Byggesak

Fylkesmannen som klageinstans legger vekt på å sikre at kommunale vedtak er i overensstemmelse med Plan – og bygningsloven. Fylkesmannen behandlet 129 saker i 2012. Kommunens vedtak er opphevet eller endret i 50 av sakene, noe som tilsvarer 38,75 prosent av sakene. Fylkesmannen ser et behov for å styrke

kompetansen om plan-, bygnings- og forvaltningsrettslige emner i kommunene. En vil da kunne få ned antall opphevinger. Både for kommuner og Fylkesmannen vil det være mye å hente på å unngå flere runder i forvaltningssystemer for saker som i utgangspunktet er kurante. En annen positiv effekt vil være at kommunene får reduserte utgifter til klagers saksomkostninger.

Tiltak for å forbedre saksbehandlingstiden og kvaliteten hos Fylkesmannen har høy prioritet. Det er blant annet innført tilførsel av ekstra ressurser og

effektiviseringsgrep. Det har vært avholdt møte med de fem kystkommunene der saksbehandlingstid, dispensasjoner og dokumentasjon var tema. Fylkesmannen har også hatt dialogmøter med flere kommuner, og flere er under planlegging.

Utfordringsbilde

 Kommunen må sikre dokumentasjonen. Gi god veiledning i starten.

Sørge for at tiltakshaver gir tilstrekkelig dokumentasjon, ikke minst der dispensasjon er påkrevd. Sørge for at alle relevante opplysninger oversendes Fylkesmannen.

 Kommunen må sikre dispensasjonsbehandling. Det må undersøkes om tiltaket krever dispensasjon. Dispensasjonssøknad må behandles og vedtaket begrunnes i forhold til lovens kriterier.

(26)

3.6 Folkehelse og levekår

21, Folkehelseprofil 2013

(27)

Folkehelse og levekår i planarbeid i Grimstad

I Grimstads kommuneplan fra 2011 er folkehelse ett av fire satsingsområder. Det videreføres i den nåværende revisjon av kommuneplanen. Jfr. folkehelseloven av 2012, skal kommunen selv skaffe seg nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne.

Personer med ulike psykiske lidelser i Grimstad

22. Figuren viser antall unike personer 0-74 år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år, med enkeltdiagnosen angstlidelse.

Utfordringsbilde:

Andelen personer som er i kontakt med primærhelsetjenesten på grunn av angstlidelser samlet er høyere i Aust-Agder enn landet for øvrig og enda høyere i Grimstad kommune.

(28)

Overvekt/fedme for alle kommuner i Aust-Agder fylke

Figur 23. Andel sesjonerte med overvekt eller fedme (dvs. KMI over 25(kg/m2)) i prosent av alle menn på sesjon. Dataene er samlet inn ved hjelp av objektive målinger av høyde og vekt ved sesjon til forsvaret.

3.7 Barneverntjenesten

(29)

 Grimstad følger trenden med en økning i netto driftsutgifter til barnevern, men har en større økning enn sammenlignbare kommuner fra 2011 til 2012.

1 251

1 366

1 651

800 900 1 000 1 100 1 200 1 300 1 400 1 500 1 600 1 700

2010 2011 2012

Barnevern - Netto driftsutgifter til sammen per innbygger, konsern

EAKUO Landet uten Oslo 0904 Grimstad

EKA09 Aust-Agder EKG08 Kostragruppe 08

3,6

4,3

3,3

0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5

2010 2011 2012

Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år

(30)

 Grimstad ligger gunstig an når det gjelder å gjennomføre undersøkelser innen 3 mnds. fristen.

3,9

4,6 4,8

0 1 2 3 4 5 6

2010 2011 2012

Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år

17,1

19,8 19

0 5 10 15 20 25 30

2010 2011 2012

Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder

(31)

 Grimstad er inne i en gunstig utvikling når det gjelder andel tiltaksplaner, målet må være å bli enda bedre!

Utfordringsbilde

 Grimstad ser ut til å være i en gunstig utvikling på flere av områdene rapportert over. En utfordring er å holde kostnadene nede samtidig som man opprettholder en god kvalitet.

84

72

88

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

2010 2011 2012

Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan

Andel barn med tiltak per 31.12.

med utarbeidet plan

(32)

3.8 Helsesøster- og jordmortjeneste

34,6

39

44,6

30 35 40 45 50 55 60 65

2010 2011 2012

Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggere 0-5 år. Funksjon 232

40,3 39,4 38,6

30 35 40 45 50 55 60 65

2010 2011 2012

Årsverk av jordmødre pr. 10 000 fødte. Funksjon 232

(33)

Utfordringsbilde

 Kommunen ligger til dels langt under både landsgjennomsnitt, fylkesgjennomsnitt og kommunegruppe for både helsesøster- og jordmortjenesten.

 Disse tjenestene er vesentlige i kommunens forebyggende arbeid med tidlig innsats for et godt liv, og kommunens ressursbruk gir derfor grunn til bekymring.

3.9 Helsetjenester

9,6 9,4 9,4

6 7 8 9 10 11

2010 2011 2012

Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten

Årsverk av leger pr. 10 000 innbyggere,

kommunehelsetjenesten

(34)

5,4 5,3 5,2

4 4,5 5 5,5 6 6,5 7 7,5

2010 2011 2012

Årsverk av fysioterapeuter pr. 10 000 innbyggere. Funksjon 241

2,5 2,5 2,6

0 1 2 3 4 5 6

2010 2011 2012

Årsverk av psykiatriske sykepleiere pr. 10 000 innbyggere (khelse+plo)

Årsverk av psykiatriske

sykepleiere pr. 10 000 innbyggere (khelse+plo)

(35)

Utfordringsbilde

 Fylkesmannen ser at kommunen i stor grad har opprettholdt innsatsen på psykiatrisk sykepleietjeneste, samt fysioterapi- og legetjenester.

Kommunen ligger under gjennomsnittet for sammenliknbare kommuner og regionen innen fysioterapi og psykiatrisk sykepleie.

 Disse tjenestene er sentrale ved utrulling av samhandlingsreformen, som fortløpende gir kommunen nye og økte utfordringer av til dels mer sammensatt og medisinsk avansert innhold. Fylkesmannen følger dette utviklingsbildet med særlig oppmerksomhet.

3.10 Tjenester i sykehjem

0,48

0,55

0,5

0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6

2010 2011 2012

Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem

(36)

Utfordringsbilde

 Kommunen oppgir en relativt høy ressursinnsats for legetjeneste, men svært lav ressursinnsats for fysioterapi i sykehjem.

 Sykehjemspasienter har samme rett til nødvendige tjenester som hjemmeboende, men er samtidig en sykere og mer medisinsk krevende gruppe. Kommunen må påse at også institusjonsbeboere får forsvarlige tjenester.

0,05 0,05 0,05

0 0,05 0,1 0,15 0,2 0,25 0,3 0,35 0,4

2010 2011 2012

Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem

Fysioterapitimer pr. uke pr.

beboer i sykehjem

(37)

3.11 Velferdsprofil

 2,9 % lever under lavinntektsgrensen og dette utgjorde i 2012 611 personer.

 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i kommunen er i 2012 1,9 %. Denne andelen er lav sammenlignet med landet og fylket under ett.

0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0

Andel personer med lavinntekt kommunene

2 010 2 011 2012

0 1 2 3 4 5 6 7

EAKUO… 0901 Risør 0904 Grimstad 0906 Arendal 0911 Gjerstad 0912 Vegårshei 0914… 0919 Froland 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0929 Åmli 0935 Iveland 0937 Evje og… 0938 Bygland 0940 Valle 0941 Bykle EKA09 Aust-…

Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere

2010 2011 2012

(38)

 I underkant av 1 av 3 mottar sosialhjelp mer enn 6 mnd som er nær landsgjennomsnittet

 I Grimstad var det i 2012 302 sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt for barn under 18 år , dvs 26% av stønadsmottakerne.

0 105 1520 25 3035 4045 50

Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer

2010 2011 2012

0 10 20 30 40 50 60

andel sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt

2010 2011 2012

(39)

Utfordringsbilde

 Grimstad kommune har den laveste andelen fattige av kystkommunene og en lav andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere.

 Utfordringen er andelen sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt.

Barns situasjon skal etter loven ha et særlig fokus.

 Kommunen har greid å redusere andelen som mottar sosialhjelp over lengre tid, men fortsatt er andelen høy relativt sett.

3.12 Arealplanlegging

 Generelt inntrykk av kommunens planarbeid: Mange komplekse saker, med mange kryssende interesser, utfordringer knyttet til strandsone, landbruk/jordvern, handel mv. Stor befolkningsvekst skaper også stort press på plankapasiteten i kommunen.

 Er nye planer i tråd med kommuneplanen? Stort sett.

 Antall planer vi har fått til behandling i 2012. Sammen med Lillesand og Arendal, er Grimstad den kommunen med flest saker. Fylkesmannen avga uttalelse til 15 høringer og 10 oppstartsmeldinger. Det ble fremmet

innsigelse til 5 saker.

 Mekling: Det ble ikke gjennomført mekling i 2012.

 Vurdering av dispensasjonsbruk: Fylkesmannen har notert seg en markant innstramming av praksis sammenlignet med 2011. Til tross for at vi mottok 69 vedtak i dispensasjonssaker ble kun 1 vedtak påklaget.

(40)

Statistikken viser utvikling i antallet klager fra Fylkesmannen på vedtak om dispensasjon de siste 6 årene:

2007 2008 2009 2010 2011 2012

Arendal 7 17 10 19 6 8

Birkenes 2 2 0 4 1 0

Bygland 1 1 2 4 1 0

Bykle 2 0 0 0 0 0

Evje og Hornnes 1 0 1 0 0 1

Froland 2 4 1 0 0 0

Gjerstad 0 0 0 0 0 1

Grimstad 10 14 8 5 7 1

Iveland 0 0 0 0 0 0

Lillesand 14 7 12 12 2 2

Risør 1 12 5 4 4 0

Tvedestrand 5 3 3 5 0 2

Valle 1 1 4 1 0 1

Vegårshei 1 0 0 1 0 0

Åmli 1 0 0 0 0 1

Totalt 48 61 46 55 21 17

Utfordringsbilde

 Oppfølging av regional plan for senterstruktur og handel.

 Rullering av kommuneplanen.

 Langsiktig grense for landbruk.

3.13 Forurensning

 Kommunen har hatt god oppfølging på forurensningsområdet tidligere, men Fylkesmannen er mer usikker på status nå, og ber om en

oppdatering. Vi er ikke kjent med omfanget av forurensningssaker innen kommunens ansvarsområde.

 Avløpsrenseanlegget i kommunen har for lav kapasitet sett i forhold til kommunens utviklingsprognoser. Fylkesmannen ber kommunen fortsette arbeidet med å finne en løsning som kan ivareta fremtidens behov. Det vises i den sammenheng til ny utslippstillatelse til Groos renseanlegg datert 12.06.2012. I denne er det også fastsatt en rekke vilkår med tidsfrister som kommunen må være oppmerksom på.

 Fylkesmannen er kjent med at kommunen har flere krevende forsøplingssaker.

(41)

Utfordringsbilde.

 Kommunen har tilsynsmyndighet etter forurensningsloven. Fylkesmannen er særlig opptatt av at kommunen følger opp tilsyn med avløpsanlegg og forsøpling. Vi ønsker kommunikasjon med kommunene angående tilsyn med forurensing og avfallsdisponering/forsøpling.

 Vi ønsker fortsatt dialog med hensyn til tiltak ved Morholt nedlagte avfallsdeponi.

 Fylkesmannen er kjent med at kommunens avløpsrenseanlegg har for liten kapasitet sett i forhold til utviklingen. Vi ønsker å bli holdt orientert om arbeidet med å finne en løsning på denne utfordringen.

3.14 Landbruk

Aust-Agder er det mest minste jordbruksfylket, nest etter Finnmark både når det gjelder sum inntekt og jordbruksareal. Telemark og Vest-Agder kommer på de neste plassene på lista. Aust-Agder tilhører en region hvor jordbruket til dels er en sårbar næring. Utfordringer med fallende dyretall og gjengroing preger deler mange av kommunene i fylket. Dette har som konsekvens en stadig endring i kulturlandskapet. Arendal og Grimstad er de største jordbrukskommunene i fylket.

Klimamessig har man gunstige forhold og det er en betydelig potet- og grønnsaksproduksjon her.

Generelt er det en nedgang i sysselsettingen i landbruket for alle kommuner siden 2008. Landbruket er allikevel en viktig arbeidsplass i mange kommuner.

Figur 24. Viser sysselsetting i jord- og skogbruk og verdiskaping (nettoprodukt) i Agder 2009, mill. kr.

(42)

Arealutvikling i landbruket

Jordbruksarealet i Aust-Agder utgjør 1,2 % av arealet. Dette tilsvarer ca. 1 dekar jord pr. innbygger. På landsbasis er det ca. 2 dekar pr. innbygger, og på

verdensbasis ca. 2,7 dekar pr. innbygger. Av jordbruksarealet i Norge er bare ca.

1/3 egnet til matkornproduksjon.

Totalt jordbruksareal i drift har holdt seg ganske stabilt over mange år. Derimot har areal i drift per bruk økt jevnt over en lang periode. Det betyr at andelen leiejord øker for mange av de aktive brukene.

Regjeringen har fastsatt et nasjonalt mål om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene inne 2010 sammenliknet med 10-årsperioden 1994-2003. For Aust-Agder var snittet i denne perioden 183 dekar. Det innebar at Aust-Agder fra 2010 ikke skulle omdisponere mer enn 91 dekar dyrka mark i året i gjennomsnitt. I perioden 2010-2012 har det i gjennomsnitt blitt omdisponert 70 dekar/år. For å opprettholde målet vil det i årene fremover fortsatt være en restriktiv politikk overfor omdisponering.

0 20000

Vegårshei Bykle Risør Gjerstad Tvedestand Froland Iveland Lillesand Bygland Valle Evje og…Åmli Birkenes

Arendal Grimstad

Totalt jorbruksar eal i drift 2002 Totalt jorbruksar eal i drift 2012

(43)

Husdyrhold

Det har vært en betydelig nedgang i antall melkeprodusenter i alle kommuner i Aust-Agder de siste 10 år. Samtidig ser man at nedgangen i antall melkekyr er ikke er like sterk. De gjenværende produsentene har i samme periode hatt en økning i størrelsen på sin besetning.

Figur 25. Utviklingen i antall melkekyr og antall melkebruk i kommunene.

183

240

81

54

167

74

116

91

46 52

111

0 50 100 150 200 250 300

Snitt 94–03

2004 2005 2006 2007 2008 2009 Mål

2010

2010 2011 2012 Dekar

Jordvernmål og omdisponering – Aust-Agder 2004–2012

(44)

I motsetning til de andre grovforbaserte husdyrproduksjonene har det vært en økning i antall ammekyr i hele fylket de siste 10 årene. En del produsenter har erstattet melkeproduksjon med en mindre arbeidskrevende kjøttproduksjon. Slik produksjon vil for mange kunne kombineres med andre tilleggsnæringer elle jobb uten for bruket.

For sau har det vært en tilsvarende utvikling som for melkeproduksjon, med en betydelig nedgang i antall bruk og antall sau. Valle og Bygland har hatt en betydelig nedgang i antall sau og sauebruk.

Eggproduksjonen i fylket er i all hovedsak i Grimstad og Arendal. Her har det vært en økning i antallet verpehøns siden. Som for andre produksjoner har det også her vært en utvikling i retning av færre og større bruk.

0 100 200 300 Bykle

Bygland Vegårshei Risør Valle Iveland Tvedestand Gjerstad Froland Birkenes Lillesand Åmli Grimstad

Evje og…

Arendal

Antall ammekyr 2002 Antall ammekyr 2012

(45)

Vekster

Med unntak av Grimstad og Arendal, er det husdyrbasert grovforproduksjon som utgjør den vesentlige arealbruken. Grimstad har lang tradisjon for dyrking av hagebruksvekster som grønsaker og bær. Godt klima, sterkt fagmiljø og dyktige produsenter er viktige faktorer. Bedriften som i dag heter Smaken av Grimstad A/S er en viktig mottaker for mye av den grønnsaksproduksjonen som skjer i Grimstad.

I kommuner med lav husdyrtetthet blir grovforproduksjonen stadig mer ekstensiv.

Med et synkende husdyrtall fremover vil det bli en utfordring å opprettholde bruken av jordbruksarealene i en del områder.

Skogbruk

Aust-Agder er et betydelig skogbruksfylke, med flere store skogbrukskommuner.

Skogbruk kombinert med landbruk og andre tilleggsnæringer har vært viktig næring for mange. Avvirkning har vært synkende over en periode. Samtidig har prisen på tømmer nærmest vært stabil, mens priser på innsatsfaktorer og arbeid har hatt en solid prisøkning. Bergene Holm A/S i Åmli er en viktig mottager for sagtømmer i fylket. Store investeringer i nytt utstyr vil forhåpentlig gjøre dette til en sikker mottager i fremtiden. Når det gjelder massetrevirk er situasjonen mer usikker. Med stadig mindre treforedling igjen i Norge betyr det at mer av massetrevirke må eksporteres. Havneanlegget på Eydehavn vil være en viktig port ut mot Europa i så måte.

(46)

Figur 26. Viser areal produktiv skog, og avvirkning og nyplanting i kommunene