1
Kommunebilde Leka
18. september 2014
2
Innhold
Sammendrag ... 3
1. Generell situasjon og utvikling i kommunen ... 5
2. Kommuneplan ... 8
3. Samfunnssikkerhet og beredskap ... 8
4. Økonomi og økonomistyring ... 9
5. Sosial, helse og barnevern ... 12
6. Oppvekst og utdanning ... 16
7. Miljøvern ... 21
8. Reindrift ... 25
9. Landbruk ... 27
Om kommunebildet og kommunebesøket
Kommunebildet gjengir Fylkesmannens inntrykk og vurdering av kommunen, og utarbeides i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk i den aktuelle kommunen. Etter presentasjon og dialog med kommunen om kommunebildet legges kommunebildet ut på Fylkesmannens nettside.
Fylkesmannen gjennomfører et kommunebesøk hver måned. Fylkesmannen tar derfor sikte på å besøke hver enkelt kommune innenfor en 2 års periode. Fylkesmannen startet en ny runde med kommunebesøk høsten 2013, der Fylkesmannen møter formannskap og administrativ ledelse i kommunene. Faste punkt på dagsorden for kommunebesøkene er gjennomgang av kommunebildet og status på kommuneplanarbeidet i kommunen, i tillegg til andre aktuelle tema for den enkelte kommune.
Fylkesmannen ønsker at kommunebesøkene skal være en samarbeidsarena med kommunene for å etablere og vedlikeholde god dialog. Det vil være hensiktsmessig å gjennomgå status og utfordringsbildet for kommunen, samtidig som det er naturlig å ta opp spørsmål av mer langsiktig og prinsipiell karakter.
Dette kommunebildet for Leka kommune er utarbeidet i forbindelse med Fylkesmannens kommunebesøk 18. september 2014.
3
Sammendrag
Generell situasjon og økonomi i kommunen: Den store langsiktige utfordringen for kommunen er sviktende folketall, med den konsekvens at rammetilskudd og skatteinntekter over tid reduseres. Kommunen var registrert i ROBEK i årene 2005-2007 og på nytt i 2008- 2009 som følge av økonomiplan i ubalanse. Fra 2008 har kommunen hatt gode regnskapsresultater de første årene, mens regnskapene har vært i balanse de siste årene.
Samfunnssikkerhet og beredskap: Kommunen mangler så vidt vi kjenner til en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse som er i tråd med lov om kommunal beredskapsplikt og tilhørende forskrift, og som kommunens beredskapsplan skal bygge på. Siste kriseøvelse for kommunen i regi av Fylkesmannen ble gjennomført 23.april 2013.
Sosial helse og barnevern: Andel med fagutdannet personell er høy sammenlignet med fylke- og landsgjennomsnittet. Kommunen har en høyere dekningsgrad av plasser i institusjon til innbyggere som er 80 år og over enn fylkesgjennomsnittet. Kommunen har lav andel med legetimer og fysioterapitimer i sykehjem. Leka kommune har noe folkehelseutfordringer hvis man legger til grunn siste HUNT undersøkelse som viser noe høyere andel med overvekt og fedme sammenlignet med fylkesgjennomsnittet.
Oppvekst og utdanning: Leka kommune viser ønske om å utvikle oppvekstområdet gjennom deltakelse i videreutdanning, utviklingsarbeider og ved å delta på samlinger for barnehage og skole. Barnehagens personale deltar aktivt på kompetansetiltak som styreropplæring og fagbrev på jobb. Barnehagen uttrykker ønske om samarbeid med andre kommuner og barnehager. Kommunen har uttrykt bekymring for muligheten til å rekruttere ny kompetanse og å kunne forholde seg til nye kompetansekrav.
Miljø: Leka kommune har rullert og vedtatt ny (2013) kommuneplans arealdel (KPA).
Kommunen gjør et godt arbeid med bevaring av den trua naturtypen Kystlynghei. Leka kommune har i liten grad fulgt opp arbeidet med Vannforskriften. Kommunen har noe økt arealpress i strandsonen (100 m beltet).
Reindrift: Kommunen har stabilt reintall og slaktevekter, og god rekruttering til reindriften, men produksjon og slakteuttak er lavt. Økende tap av rein på grunn av rovvilt de siste årene.
Tap av beitearealer pga inngrep og forstyrrelser. Det er planer om utbygging av vindkraftverk i vår- og sommerbeiteområder.
4
Landbruk: Det har vært 10 prosent vekst i melkeproduksjon i siste 10-årsperiode. Arbeidet med utvalgte kulturlandskap på Skeisnesset har vært godt og gir potensial til utnyttelse til næring og opplevelse. Det er behov for rekruttering og fornying innenfor melkeproduksjon, samtidig som man tar vare på størst mulig andel av sysselsettingen. Lite tilbud om leiejord og små muligheter til nydyrking gir begrensede ekspansjonsmuligheter innenfor grovfôrbasert produksjon.
5
1. Generell situasjon og utvikling i kommunen
Om kommunen
Leka er Namdalens og Nord-Trøndelags nordligste kommune, og ligger nord for Nærøy og Vikna. Befolkningen fordeler seg på hovedøyene Leka og Madsøya, i tillegg til Gutvik på det vestlige Austra. De avfolkede fiskeværene Sklinna og Horta er også en del av kommunen.
Administrasjonssenter er Leknes på Leka.
Ledelse
Ordfører er Per Helge Johansen, og rådmann er Helge Thorsen (tilsatt i 2014).
Interkommunalt samarbeid
Leka kommune inngår i Ytre Namdal regionråd, Kystgruppen. Kommunene i Ytre Namdal samarbeider blant annet om PPT, barnevern og IKT.
Befolkningsutvikling
6 Figur 1 Utvikling i innbyggertall
Figur 2: Tre alternative befolkningsframskrivinger fra SSB
Figur 3: Alderssammensetning nå og i framtiden
7 Figur 4: Antall innvandrere i kommunen
Leka kommune har ved inngangen til 2014, 556 innbyggere totalt. Innbyggertallet har blitt betydelig redusert gjennom de siste ti-årene og på de siste 40 årene er antall innbyggere halvert. Befolkningsprognoser fra SSB viser fortsatt nedgang i folketall for årene fremover.
Andel innvandrere utgjorde i overkant av 5 prosent i 2013. Innvandrere kommer i hovedsak fra andre land i Europa og Asia.
Kommunen har i dag 58 % av sine innbyggere i yrkesaktiv alder. Aldersbæreevnen dvs.
andel yrkesaktive per eldre 67+, er per i dag på 2,3 men denne vil reduseres til 1,6 i 2040 sammenlignet med Nord-Trøndelag på 2,3. Omsorgsevnen i kommunen, dvs andel 45-66 år pr 80 +, er i dag på 4,4 men vil bli redusert til 2,0.
Samtidig vil man få en reduksjon i andelen mellom 67-79 år på 7 %, men vil få en økning på 56 % i alderen 80+ frem mot 2040.
8 Figur 5: Aldersbæreevne og omsorgsevne
2. Kommuneplan
Arealdelen
Leka kommune har nylig rullert og vedtatt ny kommuneplans arealdel (KPA) (2013).
Kommuneplanens arealdel bør kunne være et godt egnet styringsdokument i kommunens arealforvaltning kommende år.Arealpresset i strandsonen (100 m beltet) har til nå vært moderat, men synes å ha økt noe den senere tid.Det er i hovedsak få konflikter mellom ulike arealformål og få dispensasjonssaker i forhold til KPA. Noe arealkonflikt knyttet til oppdrettsnæringen og fiskerinæring (og taretråling) er registrert.
Samfunnsdelen
Leka kommune har så langt Fylkesmannen kjenner til ingen oppdatert kommuneplan for samfunnsdelen.
3. Samfunnssikkerhet og beredskap
Fylkesmannen har ikke gjennomført beredskapstilsyn i Leka siden 2008 og vi ønsker derfor å gjennomføre et slikt tilsyn i løpet av 2014. Kommunen mangler så vidt vi kjenner til en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse som er i tråd med lov om kommunal beredskapsplikt og tilhørende forskrift, og som kommunens beredskapsplan skal bygge på. Siste kriseøvelse for kommunen i regi av Fylkesmannen ble gjennomført 23.april 2013. Scenario var gisselsituasjon i en barnehage. Kommunen er utsatt ift. isolasjon pga at båt/ferge ikke går når det er mye vind, og er også utsatt for strømutfall med påfølgende problemer med telenettet.
9
4. Økonomi og økonomistyring
Den store langsiktige utfordringen for kommunen er sviktende folketall, med den konsekvens at rammetilskudd og skatteinntekter over tid reduseres. Kommunen fikk namdalstillegg etter omlegging av inntektssystemet. Dette vil likevel ikke gi kommunen noen varig sikkerhet for at den klarer å opprettholde en tjenesteproduksjon på dagens nivå. Kommunen var registrert i ROBEK i årene 2005-2007 og på nytt i 2008-2009 som følge av økonomiplan i ubalanse. Fra 2008 har kommunen hatt gode regnskapsresultater de første årene, mens regnskapene har vært i balanse de siste årene. Det har vært en klar nedadgående utvikling i driftsmarginen de siste tre årene, noe som forsterker inntrykket av at kommunen har finansiert drift med oppsparte midler. Dette må ses i sammenheng med at Fylkesmannen gikk inn med skjønnsmidler (”Leka-pakken” til økonomisk omstilling) i siste ROBEK-periode. Gode regnskapsresultater de første årene etter omstillingsarbeidet har muliggjort bruk av fondsmidler i årene etterpå.
Kommunen varslet på nytt økonomisk krise ved inngangen til 2013. Dette hadde sammenheng med nedbygging av fond, sviktende marginer og stor usikkerhet rundt to enkeltsaker.
Kommunen hevdet at det ikke var mulig/ønskelig å omstille kommunens økonomi og tok kontakt både med fylkesmann og kommunalminister om saken. Fylkesmannen stilte spørsmål ved stor utgiftsvekst årene før 2013, og at den gode effekten av økonomiske omstilling fra Leka-pakken så ut til å være tapt. Etter flere møter mellom kommunen og fylkesmannen ble det rigget et analyseprosjekt finansiert med skjønnsmidler. Firmaet Bedriftskompetanse AS leverte høsten 2013 en ståstedsanalyse der det ble pekt på store langsiktige utfordringer for kommunen, samtidig som at analysen også var klar på at det finnes et handlingsrom for tilpasning av kommunens økonomi. Fylkesmannen avventer et initiativ fra kommunen på hvordan de tar tak i konklusjonene fra analysen, før vi evt går videre med nye prosjekter eller bistand til kommunen. I løpet av 2014 har kommunen fått ny rådmann, og den økonomiansvarlige har sagt opp sin stilling fra 01.09. Siste meldinger fra kommunen er at det arbeides med et budsjett i balanse uten bruk av fondsmidler. Det opplyses også at kommunen ikke har fondsmidler av betydning igjen.
Gjeldsnivå korrigert for pensjonsforpliktelser har vært relativ stabil i perioden 2011-2013. I 2013 var gjeldsnivået på 44.5% av driftsinntektene. Dette er klart lavere enn både landssnitt og fylkessnitt, og burde isolert tilsi at kommunen har handlingsrom. Arbeidskapitalen har svekket seg de siste årene, og meldingen om at det er lite fondsmidler igjen gir grunn til å tro at arbeidskapitalen svekkes ytterligere i 2014.
10
Kommunen mottar i 2014 ordinære skjønnsmidler med 2.2 mill kr. Dette består av geografi /demografi (mikrokommune) 0.8 mill, lang befolkningsnedgang 80.000 kr, miljøprosjekt 0.2 mill og øytillegg 0.5 mill. I tillegg fikk kommunen ca 0.5 mill kr i ekstraordinært midlertidig skjønnstillegg som nedtrapping mot et lavere nivå.
Et tre-årig reiselivsprosjekt er også støttet med skjønnsmidler.
Kommunalavdelingen følger utviklingen i kommunen, og det er tatt kontakt med kommunen om møter utover høsten.
Tabell 1: Netto driftsresultat av brutto driftsinntekter 2003-2013, ikke konsern (KOSTRA)
11 Tabell 2: Gjeldsnivået 2011-2013 (KOSTRA)
12
5. Sosial, helse og barnevern
Styrker:
Andel med fagutdannet personell er høy sammenlignet med fylke- og landsgjennomsnittet.
Høyere dekningsgrad av plasser i institusjon til innbyggere som er 80 år og over
Utfordringer:
Høyere andel av innbyggere 80 + samtidig som at prognosen for aldersbæreevnen viser større utfordringer sammenlignet med fylkesgjennomsnittet.
Lav andel med legetimer og fysioterapitimer i sykehjem
Høyere andel uføretrygdede
Noe folkehelseutfordringer hvis man legger til grunn siste HUNT undersøkelse som viser noe høyere andel med overvekt og fedme sammenlignet med
fylkesgjennomsnittet.
Innbyggere i Leka har et høyere legemiddelforbruk av diabetesmedisin (pr 1000) 0-74 år.
Prioritering
Kommunen bruker en litt større andel driftsutgifter på pleie og omsorg som gjennomsnittet i landet. Det kan se ut som at kommunen prioriterer hjemmebaserte tjenester lavere enn institusjonsbasert.
Bistandsbehov
I kommunen har man en høyere andel med brukere som har avgrenset bistandsbehov
sammenlignet med fylket og landet. Kommunen har en lavere andel brukere med omfattende bistandsbehov.
Hjemmetjenester
I Leka kommune mottar flere innbyggere hjemmetjenester enn landssnittet.
Sammenlignet med fylket ser man at det tildeles et lavere antall timer pr uke pr
tjenestemottaker i hjemmetjenesten. Dette kan ses i sammenheng med flere brukere enn fylkessnittet og flere med avgrenset bistandsbehov. Deler vi opp det i praktisk bistand og
13
hjemmesykepleie ser det ut som kommunen tildeler lik andel timer med hjemmesykepleie og praktisk bistand.
Omsorgsbolig og institusjon
Dekningsgraden av botilbud gjennom heldøgns bemannet omsorgsbolig og institusjon for Leka ligger høyere enn landssnittet.
Når man ser kun på institusjonsplasser så er andelen plasser for innbyggere over 80 år på 16,8
% i Nord-Trøndelag som viser en lavere dekningsgrad enn landsgjennomsnittet. Leka kommune ligger langt høyere enn fylkesgjennomsnittet. Andel korttidsplasser er høyere enn fylket og landet for øvrig. Der er avsatt lavere andel plasser til rehabilitering og en høyere andel plasser til personer med demens sammenlignet med fylket og landet.
Sykehjemspasientens behov for økt helsetjenester har økt de senere årene. Ofte har de komplekse helseproblemer og en stor andel har en demenssykdom. Videre stiller, kortere liggetid på sykehus, økt vektlegging av korttidsopphold og styrking av palliativ behandling, et større krav til høy medisinsk faglig kompetanse som vil være avgjørende for trygghetene til syke eldre og yngre. Legedekning i sykehjem er for Leka kommune er langt lavere enn fylket og landssnittet. Når det gjelder fysioterapitimer i sykehjem er denne også lavere
sammenlignet med fylket og landet.
Bemanning
Statistikken viser at Nord-Trøndelag fylke bemanner sine tjenester med godt utdannet
personell. 80 % av alle årsverk i pleie og omsorg har personell med relevant utdanning. Leka kommune ligger på 85 %.
Folkehelsen (ref. folkehelseprofil -Folkehelseinstituttet)
Det er viktig å ta med betraktninger rundt folkehelsen når man foretar vurderinger rundt aldersbæreevne og morgendagens omsorgsbrukere. Folkehelsen vil påvirke forventet andel yrkesaktive.
Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være høyere enn i landet som helhet.
Andelen som bor alene er ikke entydig forskjellig fra landsnivået
Andelen med videregående eller høyere utdanning er ikke entydig forskjellig fra landsnivået.
14
Kommunen er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet når det gjelder andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt.
Andelen med skader er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser
Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er høyere enn i landet som helhet.
Andelen med psykiske symptomer og lidelser er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt.
Utbredelsen av hjerte- og karsykdommer er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser.
Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt.
(ref. HUNT 2006) Sammenlignet med gjennomsnittet i Nord-Trøndelag
Flere rapporterer egen helse som dårlig
Færre rapporterer depresjonssymptomer
Flere er overvektige og flere har fedme
Flere har risiko for å utvikle diabetes
Større andel uføretrygdede 18-66 år
15
Grønn farge : større enn landet Rød farge: mindre enn landet
Leka Nord-Trøndelag Landet uten Oslo
År
Driftsutgifter 2013
Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto drifts 32,6 28,8 30,7 Institusjoner (f253+261) - andel av netto driftsutgifter til plo, konsern 61,3 42,5 45 Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo, kons 38,7 53,7 49,9
Hjemmetjenester
Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år 15 24 20
Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år 110 86 72
Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over 366 397 339 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon 4,4 8,5 10,1 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 3,5 5 4,7 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 3,1 6 8,4
Andel hjemme boere med høy timeinnsats 0 4,9 6,5
Institusjon og heldøgnsbemannet bolig
Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ 40 33 29 Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over 37,6 16,8 18,5 Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 31,8 14,9 17,9
Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering 6,7 7 7,9
Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 26,7 22,6 18,6
Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens 33,3 20,7 23,7 Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) 66,4 93,4 96,5
Bistandsbehov
Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 11,9 22,4 23,9 Andel av brukere (prosent) med noe/avgrenset bistandsbehov 51,7 45 43,7
Personell
Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 85 80 75
Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker 0,46 0,45 0,49
Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,25 0,3 0,36
Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,1 0,31 0,46
Folkehelseindikatorer
Andel uføretrygdede 18-66 år (%) kjønn samlet (2208-2010) 12,2 10,2 9,5 Diabetesmedikamenter (per 1000) 0-74 år, kjønn samlet 47,6 28,4 25,8 Livsstil og risikofaktorer (HUNT) >> Overvekt menn (%) (2006-2008) 77,4 71 Livsstil og risikofaktorer (HUNT) >> Overvekt kvinner (%) (2006-2008) 63,3 57,7 Livsstil og risikofaktorer (HUNT) >> Fedme menn (%) (2006-2008) 33,3 21,1 Livsstil og risikofaktorer (HUNT) >> Fedme kvinner (%) (2006-2008) 32 22
16
6. Oppvekst og utdanning
Styrker
Leka kommune viser ønske om å utvikle oppvekstområdet gjennom deltakelse i videreutdanning, utviklingsarbeider og ved å delta på samlinger for barnehage og skole.
Barnehagens personale deltar aktivt på kompetansetiltak som styreropplæring og fagbrev på jobb.
Barnehagen uttrykker ønske om samarbeid med andre kommuner og barnehager.
Utfordringer
Kommunen har uttrykt bekymring for muligheten til å rekruttere ny kompetanse og å kunne forholde seg til nye kompetansekrav.
Barnehage- og skolefaglig kompetanse på kommunenivå.
Om barnehage- og skolesituasjonen i kommunen
Leka kommune har en kommunal barnehage. I løpet av de siste 5 årene har antall barn i barnehage gått ned fra 21 barn i 2009 til 14 barn per 15.12.13. Det er i dag 11 barn over 3år og 3 barn under 3 år mot henholdsvis 16 og 5 barn i 2009. Det er ikke registrert minoritetsspråklige barn i Leka barnehage.
Antall ansatte viser også en nedgang, fra 10 i 2009 til 8 i dag. To av personale har godkjent barnehagelærerutdanning. Styrer følger styrerutdanningen på Dronning Mauds Minne.
Ingen av assistentene har i dag fagbrev i barne- og ungdomsarbeiderfaget, men en av assistentene følger prosjektet «Fagbrev i barnehagen».
Leka kommune har en skole med 53 elever, 41 elever på barnetrinnet og 12 elever på ungdomstrinnet. Kommunen har hatt en stor nedgang i elevtallet fra skoleåret 2000/01. Da var det 97 elever i grunnskolen i kommunen, 44 elever flere enn i dag. Elevtall fra 2013 (GSI) i Leka kommune viser variasjoner i årskull, fra 1 til 8 elever.
En indikator på karakternivå fra grunnskolen er grunnskolepoeng for å komme inn på videregående opplæring. Grunnskolepoengene er en summering av alle karakterer på vitnemålet (standpunkt og eksamenskarakterer) fra grunnskolen delt på 10. Kommunen ligger i skoleåret 2012/13 rundt gjennomsnittet for Nord-Trøndelag (Leka=39,8; NT=39,5). Vi ser at
17
Leka kommune har hatt dårligere standpunktkarakter i forhold til 2011/12, i samtlige fag.
Eksamensresultater varierer fra år til år.
Indikator og nøkkeltall
2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13
Grunnskolepoeng, gjennomsnitt
43,3 42,3 46,9 42,2 39,8
Nasjonale prøver omfatter tre grunnleggende ferdigheter/fag: lesing, engelsk lesing og regning for 5., 8. og 9. trinn
Leka kommune ligger på gjennomsnittet for Nord-Trøndelag i engelsk og lesing på 5. trinn (1,9). Kommunen ligger godt over fylkesgjennomsnittet i regning (Leka=2,4; NT=1,9). Det er store forskjeller i resultatene mellom jenter og gutter. Gutter skårer høyere i samtlige prøver på 5. trinn.
Ser vi på resultater på 8. trinn, ligger Leka på fylkesgjennomsnittet i engelsk og regning, og under gjennomsnittet i lesing.
På 9. trinn ligger Leka kommune godt over fylkesgjennomsnittet i lesing og engelsk. Det er knyttet en del usikkerheter i tolking av resultater i nasjonale prøver på 8. og 9. trinn pga. få elever.
27 elever gjennomførte den siste elevundersøkelsen høsten 2013.
Resultater fra elevundersøkelsen på 7. trinn i Skoleporten viser en betydelig forbedring av resultater. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere, er lik null. Sammenligner vi resultater fra Leka og Nord-Trøndelag på andre områder i elevundersøkelsen, ligger kommunen over gjennomsnittlige tall på aller fleste områder.
Utfordringen ligger i læringskultur.
Barn med særlige behov, nedsatt funksjonsevne og spesialundervisning
I løpet av de siste 5 årene har ikke Leka sin barnehage hatt barn med særlige behov. Ingen barn er tatt opp ved prioritering etter barnehageloven § 13 eller har fått spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5.7.
18
Navn År
Andel elever med enkeltvedtak,
totalt
Lærertimer til spes.underv. av
totalt timetall
Nord-Trøndelag 2013-14 10,9 21,1
2012-13 10,8 20,7
2011-12 10,6 20,7
Leka 2013-14 5,7 4,5
2012-13 5,6 8,9
2011-12 4 5,3
I følge GSI-tall (se tabell) har Leka kommune færre elever med enkeltvedtak og de ligger under fylkesgjennomsnittet. Lærertimer til spesialundervisning har også blitt redusert det siste året. Dersom man ser på timeprofil for de elevene som får spesialundervisning i Leka kommune, utgjør andel elever som har 5 og færre undervisningstimer, 100 % av elevene med enkeltvedtak.
Leka kommune bruker kr. 179 440,- i korrigerte brutto driftsutgifter per elev. Dette er kr 67 580.- mer enn gjennomsnittet for Nord-Trøndelag. Samtidig utgjør prosentandel av lønnsutgifter i forhold til de totale driftsutgiftene 73 %. Dette er lavere enn både tall for Nord- Trøndelag og landet (81 %).
Leka kommune har stor andel årsverk undervisningspersonale uten godkjent utdanning 1-4 trinn (44,89 %). Tallet for fylket er 1,82 %.
Klager og klagesaksbehandling
De siste 3-4 årene har vår avdeling ikke mottatt noen klager fra Leka kommune. Det er videre svært få henvendelser fra kommunen når det gjelder juridiske avklaringer.
Tilsyn
2009 – tilsyn med kap 5 i opplæringsloven, samt §§ 1-3 og 13-10. Område spesialundervisning. Ett pålegg gitt, knyttet til IOP og halvårsvurderinger. Under tilsynet ble det klart at det var den politiske ledelsen som fattet enkeltvedtak om spesialundervisning, ordfører ble derfor intervjuet under tilsynet.
2011 – tilsyn med kommunen som tilsynsmyndighet etter barnehageloven § 16, belyst gjennom § 17 (Styrer), § 18 (Barnehagens øvrige bemanning) og § 22 om opplysningsplikten til barneverntjenesten. Fylkesmannen avdekket ingen lovbrudd under tilsynet.
19
2012 – tilsyn med kap 9a § 9a-3 – Det psykososiale miljøet. Det ble gitt to pålegg. De gikk ut på at alle ansatte ved skolen skal ha en felles forståelse av begrepet krenkende atferd, og at det skal opprettes et skolemiljøutvalg med rett sammensetning og som er i funksjon. Begge påleggene er lukket.
Skoleeierfunksjonen
Leka har hatt kombinasjonsstilling med rektor og skolefaglig ansvarlig. Fra skoleåret 2013/14 er det tilsatt ny rektor. Tidligere rektor fungerer, våren 2014, fortsatt som skolefaglig ansvarlig i en mindre stillingsprosent.
Utviklingstiltak
Regionalt samarbeid
Leka samarbeider regionalt med Vikna og Nærøy. Regionen har tilsatt felles regionkonsulent i 50 % stilling fra høsten 2013, stillingen er endret til 100 % fra 01.01.2014.
Videreutdanning for lærere
2009 2010 2011 2012 2013 2014
Leka (ant.lærere på videre- utdanning)
2 1 2 0 0 3
Etterutdanning for lærere
Leka kommune har søkt og fått tildelt midler til etterutdanning for lærere i 2011 og 2012. I 2009 søkte de og fikk tildelt midler i et samarbeid i Ytre Namdal regionen.
Bedre læringsmiljø
Leka kommune er inne i et utviklingsarbeid knyttet til bedre læringsmiljø. Her mottar de veiledning fra et statlig veilederkorps knyttet til dette prosjektet i perioden 2013-2014.
20 Ungdomstrinn i utvikling
Leka kommune starter i pulje 2 i ungdomstrinnsatsningen. Den har oppstart fra høsten 2014 og går ut 2015.
Barnehagemyndighets- og skoleeiererollen
Leka kommune deltok ikke på første samling i dette utviklingsarbeidet som er et samarbeid mellom Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag, KS og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag.
Kommunen har i ettertid sagt at de skal delta i satsningen, og de var representert med en person på koordinatorsamling i juni. Vi har tro på at kommunen vil delta aktivt videre i denne satsningen.
Introduksjonsordningen - voksenopplæring for innvandrere
Innrapporterte tall viser at Leka kommune hadde 4 deltakere i norskopplæringen for voksne innvandrere i første halvår av 2013, mens de for siste halvdel av samme år hadde 2. Litt over et halvt årsverk er knyttet til norskopplæringen for voksne innvandrere. I IMDis rapport om resultater og fakta for 2013 om integreringsarbeidet i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal kommer det fram at innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Leka kommune utgjør 5,3 % av innbyggertallet.
21
7. Miljøvern
Styrker:
Leka kommune har rullert og vedtatt ny (2013) kommuneplans arealdel (KPA).
Kommunen gjør et godt arbeid med bevaring av den trua naturtypen Kystlynghei.
Utfordringer:
Leka kommune har i liten grad fulgt opp arbeidet med Vannforskriften.
Noe økt arealpress i strandsonen (100 m beltet).
Arealforvaltning
Ny arealplan vedtatt i 2013 og bør være et godt egnet styringsdokument i kommunens arealforvaltning kommende år. Noe arealkonflikt knyttet til oppdrettsnæringen og fiskerinæring (og taretråling).
100 m sone langs sjø: Arealpresset i strandsonen har til nå vært moderat, men har økt den senere tid.
Verna områder: Skeisneset fuglefredningområde inngår i UKL-området (se kulturmiljø). Like utenfor Skeisnesset ligger Leknesøyan dyrefredningsområde. Sunndalslia ble vernet som naturreservat i 2011. Horta naturreservat/fuglefredningsområde og Sklinna naturreservat har internasjonal verneverdi, og kommunens arealforvaltning må bidra til å sikre verneområdene.
Det vil bli utarbeidet bevaringsmål for alle verneområdene. Sklinna naturreservat fikk i 2011 status som Ramsarområde, og Horta naturreservat/fuglefredningsområde fikk samme status i 2013. FM ønsker å få i gang arbeid med forvaltningsplan for Sklinna i løpet av 2015. Dette vil være et samarbeidsprosjekt der kommunen vil bli en viktig aktør i en referansegruppe.
Kommunen bes vurdere hvilken rolle Sklinna og Hortavær kan spille i naturbasert reiseliv på Leka, innenfor rammene av vernebestemmelsene. Forvaltningsplan for Sunndalslia naturreservat har vært på høring og vil ferdigstilles i løpet av 2014.
Verna vassdrag: Ingen.
Inngrepsfrie naturområder (INON områder): Leka kommune har begrensa areal med INON- områder.
22
Motorferdsel i utmark: Det er registrert kjøring i utmark med ATV på fastlandssiden i kommunen der deler av kjøringen synes å ha skjedd uten hjemmel i lov eller dispensasjon fra kommunen.
Taretråling: FM registrerer forsøksaktiviteten med taretråling på kysten, bl.a. Leka. Dette gjelder også aktivitet i verneområder der Fylkesmannen har forvaltningsansvaret. Taretråling er et aktuelt område som kommunen som arealforvalter må ta stilling til, bl.a. gjennom kommuneplanens arealdel.
Motorferdsel i utmark
Det er registrert kjøring i utmark med ATV på fastlandssiden i kommunen der deler av kjøringen synes å ha skjedd uten hjemmel i lov eller dispensasjon fra kommunen.
Naturmangfold
Det gjøres en stor innsats for å bevare trua og utvalgte naturtyper knyttet til det utvalgte kulturlandskapet på Skei og Skeisnesset.
Biologisk Mangfold: BM-kartlegging i kommunen er noe ufullstendig. Naturtypekartlegging er gjennomført, men det er behov for supplerende kartlegging. Viltkartleggingen er noe ufullstendig. Kommunen har tatt i bruk marine naturtyperegistrering. Det er det påvist flere interessante arter av rognetrær. Forekomsten av Fagerrogn på Leka utgjør artens nordgrense og representerer dessuten en særpreget form av arten.
Kommunen har et særlig ansvar for marine arter og BM knyttet til kulturlandskapet på Skeisneset. Sklinna er en del av overvåkningsprogrammet for sjøfugl «SEAPOP». Innenfor Skei utvalgte kulturlandskap finnes også to utvalgte naturtyper (slåttemark). Både kystlyngheien og slåttemarkene skjøttes, og kommunen følger opp dette på en god måte. Det er utarbeidet en egen kartløsning for skjøtsel, som det forventes at kommunen benytter i skjøtselsarbeidet innenfor Skei utvalgte kulturlandskap (www.gint.no/skjotsel). Våttviksletta (slåttemark) har behov for restaurering/-tilbakeføring etter grusuttak.
Utvalgte naturtyper
Kommunen har flere trua og utvalgte naturtyper knyttet til kulturlandskapet på Skeisneset. De utvalgte slåttemarkene Våttviksletta og Herlaugshaugen, skjøttes årlig. Kommunen gjør også en god jobb for den trua naturtypen kystlynghei, med årlige skjøtselstiltak i stort omfang.
23
Skeisnesset er ett av 23 referanseområder for kystlynghei i Norge. Herlaugshaugen, en av våre største gravhauger, er også slåttemark med B-verdi.
Rødlistearter: Bra registrering av BM i ferskvatn der flere rødlistearter er påvist. Marint tilknytta fuglearter er godt sikret innen verneområdene Sklinna, Horta, Leknesøyene og Skeisneset.
Hubro, vandrefalk, lommer har funksjonsområder som er sårbare for anlegg og forstyrrelser.
Kommunen har mangelfull kunnskap om marint artsmangfold/naturtyper.
Laksefisk: Ingen laksevassdrag, kun sjølaksefiske.
Fremmede, skadelige arter (svartlistearter): Det er registrert forekomst av Parkslirekne.
Denne forekomsten bør følges opp og forsøkt fjernet.
Kulturmiljø og kulturlandskap
Skei og Skeisnesset (inkludert fuglefredningsområde med omliggende områder) har status som
«Nasjonalt utvalgt kulturlandskap». Dette området har også status som nasjonalt viktig kulturlandskap. Gjennom kartlegging av Skei/Skeisnesset i forbindelse med skjøtselsplanarbeid for «Utvalgt kulturlandskap i landbruket (UKL)» er det innhentet mye ny kunnskap om vegetasjon inkludert både trua og fremmede arter. Skjøtselsplanen har lagt grunnlaget for en beitebruksplan for Skeisnesset.
Vannmiljø, forurensning og avfall
Kommunen bør styrke sin rolle som forurensningsmyndighet.
Vannmiljø
Leka kommune har i liten grad deltatt på fylkesvise og regionale møter om oppfølging av vannforskriften og kommunen har vært lite involvert i dette arbeidet.
På Leka har to vannforekomster som er i risiko for ikke å oppnå god økologisk tilstand innen 2021, Lekneselva (rapport Sweco 2010) og Gjerdevatnet. Overgjødsling er et problem for begge vannforekomstene. Videre er det rapportert direkteutslipp av kloakk fra kommunal
24
pumpeledning i kystvannsforekomsten Leknessjøen. Henvendelse til FM i saken i 2013, og skal også være varslet til kommunen direkte. Disse tre vannforekomstene skal beskrives i forslag til vannforvaltningsplan som ligger til høring fram til årsskiftet, med mål om å oppnå god økologisk tilstand innen 2021. Det forventes at Leka kommune gjennomfører tiltak i disse vannforekomstene før 2021.
Avfall
Fylkesmannen har tidvis mottatt meldinger fra publikum om forsøpling og brenning av landbruksplast. FMNT tok i 2011 initiativ til en aksjon mot forsøpling i Nord-Trøndelag.
Aksjonen har bl.a. omfattet veiledning av kommunene i forsøplingssaker. FM ønsker at forsøplingssaker prioriteres i kommunene, og ønsker å bidra til at Nord-Trøndelag blir et enda bedre fylke både å bo og ferdes i.
25
8. Reindrift
Styrker
Stabilt reintall og slaktevekter.
God rekruttering til reindriften
Utfordringer
Lav produksjon og slakteuttak.
Økende tap av rein på grunn av rovvilt de siste årene.
Tap av beitearealer pga inngrep og forstyrrelser.
Planer om utbygging av vindkraftverk i vår- og sommerbeiteområder.
Reindrift i Leka kommune.
Det er Voengelh-Njaarke sijte (Kappfjell/Bindal reinbeitedistrikt) som har beiterettighetene innenfor Leka kommune. Selve Leka er ikke brukt som reinbeite i moderne tid, mens Austra brukes som vinterbeite. Voengelh-Njaarke sijte har i tillegg reinbeite i kommunene Nærøy, Bindal, Grane og Brønnøy i Nordland, samt noen mindre områder i Namsskogan, Høylandet og Hattfjelldal kommuner. Reindriften i Voengelh-Njaarke sijte forvaltes av Fylkesmannen i Nordland.
En oppdatert oversikt over hvordan reindriften bruker områdene i Leka finnes på http://nordlandsatlas.no/flexviewers/reindrift/.
Reinbeitedistriktet har ingen gjerdeanlegg eller gjeterhytter i kommunen. Det er ei viktig flyttlei for rein ved Gutvik.
Voengelh-Njaarke sijte består av 6 siidaandeler som i hovedsak driver i fellesskap. På vinteren er distriktet vanligvis oppdelt i 3 sijter som oppholder seg på ulike steder i Nærøy, Bindal og Leka kommuner.
Samlet reintall før kalving våren 2013 var 2227 (ukorrigert tall pr 31.03.). Høyeste reintall for reinbeitedistriktet er fastsatt til 2400.
26
Tall fra Ressursregnskapet for reindriftsnæringen viser at slaktevektene i distriktet normalt ligger på eller litt under gjennomsnittet i Nordland (21,0 kg for kalv i 2011/12). Vektene har vært noenlunde stabile i siste tiårsperiode.
Reineierne i Voengelh-Njaarke sijte melder om svært store tap av rein, og at tapene er økende.
For driftsåret 2011/12 viser tallene 64 % tap av kalv og 14 % tap av voksne (35 % totaltap).
Reineierne mener at mesteparten av dette tapet kan tilskrives rovdyr. Produktiviteten målt som slakteuttak pr rein i vårflokk (kg pr livrein) er helt nede på 4,3 kg i driftsåret 2011/12.
Slakteprosenten (% av vårflokk) er på 17 %. Slaktet kvantum var på ca 10 tonn.
Noen betraktninger
Nasjonale myndigheter har gjennom lovgivning og retningslinjer for arealplanleggingen pekt på kommunene som den sentrale aktør for å sikre at reindriftsnæringen har tilstrekkelige og egna arealer for sin næringsutøvelse. I tillegg er næringen definert som en urfolksnæring og er ut fra det spesielt viktig for å ivareta hensynet til det sørsamiske levesett og kultur.
Reintallet i Voengelh-Njaarke synes å være i god balanse med beitegrunnlaget, og det er stabilitet over tid både i reintall og slaktevekter. Ungdommer i reinbeitedistriktet har lyst og vilje til å gå inn i næringen.
Reinbeitedistriktet har imidlertid over tid hatt store utfordringer med mange og store inngrep i sine beiteområder, spesielt i vår- og sommerbeitene. Dette gjelder kraftutbygginger (vann- og vindkraft), vei- og hytteutbygginger. NVE har nylig gitt klarsignal for et stort vindkraftanlegg ved Kalvvatnan i Namsskogan og Bindal kommuner. Det er fremmet innsigelse mot anlegget, og saken vil bli avgjort i OED. Beitearealene i Leka vil kunne få større betydning dersom vindkraftverket blir bygd.
Distriktet har også hatt store tap til jernbanen i de siste årene
27
9. Landbruk
Styrker
10 % vekst i melkeproduksjon i siste 10-årsperiode
Arbeidet med utvalgte kulturlandskap på Skeisnesset har vært godt og gir potensial til utnyttelse til næring og opplevelse
Utfordringer
Behov for rekruttering og fornying innenfor melkeproduksjon, samtidig som man tar vare på størst mulig andel av sysselsettingen
Lite tilbud om leiejord og små muligheter til nydyrking gir begrensede ekspansjonsmuligheter innenfor grovfôrbasert produksjon
Sysselsetting, areal og ressurser
Direkte sysselsetting fra landbruk (NILF notat 2013-4), utgjør 24,4 % av samlet sysselsetting i Leka kommune (2010). I Nord-Trøndelag er det kun Frosta kommune som har høyere andel direkte sysselsatt i primærlandbruk. Leka har totalt 9 991 dekar jordbruksareal i drift, fordelt på 44 foretak. Samlet er det 46 foretak som søker om produksjonstillegg. Leka kommune har 8 700 da produktiv skog.
Jordbruk og husdyrhold
Så godt som alt areal på Leka utnyttes til grovfôrproduksjon. I 2013 ble det produsert korn på 24 dekar og potet på 14 dekar. Det er ikke registret produksjon av grønnsaker, frukt og bær.
Totalarealet i drift er stabilt. Gjennomsnittlig jordbruksareal per enhet har økt fra 185 dekar i 2003 til 227 dekar i 2013. 9 % av jordbruksarealet drives økologisk, noe som tilsvarer gjennomsnittet for fylket samlet.
I perioden 2003-2013 har antall aktive foretak i Nord-Trøndelag blitt redusert med 21 %.
Reduksjonen i Leka kommune er i samme periode er på 25 %. Målt i verdiskaping og sysselsetting er melkeproduksjon den klart viktigste produksjonen i kommunen. 28 melkeforetak i 2014 har en gjennomsnittlig melkekvote på 146 tonn (gjennomsnitt i fylket 193 tonn). Leka har 3 samdrifter. Volummessig har melkeproduksjonen hatt en økning på 20
28
% i perioden 2004-2014. Det vil si at Leka har tatt markedsandeler innenfor melk fra andre kommuner i fylket.
Også innenfor saueholdet har det vært en prosentvis stor økning av produksjonen de siste 10 år. Antall besetninger er økt fra 5 til 6, og antall søyer er økt fra 133 til 269. Dette gir et gjennomsnitt per besetning på 45 vfs. Det er også 5 besetninger med utegangersau på Leka, med til sammen drøyt 200 produksjonsdyr. I tillegg er det to produsenter med eggproduksjon, med til sammen 3 700 verpehøner. En produsent er registrert med en mindre besetning med ammekyr.
Dette dokumenterer melkeproduksjonens sterke stilling, og denne produksjonens betydning for verdiskaping og sysselsetting.
En spørreundersøkelse til alle melkeprodusenter (TFoU, 2011), viser at Leka ligger langt over fylkesgjennomsnittet (59 %) når det gjelder andel kyr i båsfjøs, med 83 %. Dette indikerer at det er et betydelig behov for å fornye driftsbygninger framover. 65 % av foretakseierne oppgir at antatt levetid på dagens driftsbygning er mindre enn 10 år i denne undersøkelsen Av disse er det omtrent halvparten som har svart at det ikke er aktuelt med fornying. En tredjedel svarer vet ikke, mens resterende (22 %) svarer at de vil gjennomføre en renovering eller bygge nytt. Videre viser kartleggingen at alderen på dagens driver er vesentlig høyere på Leka sammenlignet med gjennomsnittet i fylket. Samlet gir dette en utfordrende situasjon. Med utgangspunkt i melkeproduksjonens store betydning for verdiskaping og sysselsetting, er det avgjørende viktig å bidra til rekruttering og fornying for å opprettholde produksjonen og samtidig beholde en stor del av sysselsettingen. Fylkesmannen har i 2014 innvilget støtte fra Bygdeutviklingsmidlene til gjennomføring av et utviklingsprosjekt med dette som utgangspunkt. Tine er prosjekteier, med Leka kommune og Norsk landbruksrådgivning som de viktigste samarbeidsaktørene.
I løpet av de siste 5 år (2009-2013) er det gitt investeringsstøtte fra Innovasjon Norge til 3 prosjekter innenfor tradisjonelt landbruk (0,986 millioner kroner) og til 1 utviklingstiltak/nye næringer (0,073 millioner kroner).
I Leka kommune er det i beitesesongen 2013 (1. mai – 1. november) ikke dokumentert tap av sau/lam til fredet rovvilt. Det er i løpet av 2013 felt 1 gaupe innenfor kommunens grenser, som er er rapportert som en skadefelling. Tallmateriale fra OBB viser at det er ett beitelag
29
(Skeisnesset beitelag) som har sluppet 117 sau og 119 lam samt 50 geit på beite. Det er ikke rapportert om tap.
Miljøvirkemidler i jordbruket
Drenering: Etterspørselen etter dreneringstilskudd på Leka har vært økende, fra kr 56’ for 2013 til 105’ hittil i 2014.
Spesielle miljøtiltak i landbruket -SMIL: I Leka kommune har det over år vært stor etterspørsel etter SMIL-midler. Årsaken til dette er et tidlig og stort engasjement fra kommunens ansatte, med omfattende og grundige strategier basert på konkrete behov. Det virker som om SMIL-ordninga er bedre kjent hos Lekabøndene enn i andre kommuner. I 2013 ble det innvilget i alt 406’ kroner i tilskudd, hvorav 215’ til utbedring/fornying av hydrotekniske tiltak, 111’ til restaurering av gammel kulturmark, og 80’ til utviklingsprosjekter.
Regionale Miljøprogram -RMP: I 2013 ble det tildelt vel 164’ kroner i miljøtilskudd, fordelt med 68’ til utgangersau, 70’ til beiting av biologisk verdifulle områder, og resterende til drift av beitelag og skjøtsel av kulturminner.
Utvalgte kulturlandskap: Satsingen Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er en oppfølging av nasjonale mål om å ivareta kulturlandskapet. Dette er et samarbeid og spleiselag mellom landbruksmyndigheter og miljømyndigheter. Satsingen er basert på frivillige avtaler mellom staten og grunneierne. 22 utvalgte områder er nå med, hvorav Skei og Skeisnesset på Leka utgjør ett av disse. Området er totalt på 5 200 daa, inkludert ca. 3 530 daa kystlynghei. På Skeisnesset er det mange freda kulturminner. Her er steinalderboplasser, mange gravrøyser og en middelaldertuft. På Skei ligger Herlaugshaugen fra vikingtid, landets nest største gravhaug.
På Skei er det variert bebyggelse fra 1700-1900-tallet, til dels meget bevaringsverdig.
Kulturminner og landskapsstruktur viser næringsforhold og ulike sosiale levekår med gårder, plasser og småbruk.
Skogbruk
Leka kommune har om lag 8 700 da produktivt skogareal. Arealet er fragmentert og skogbruksaktiviteten er svært beskjeden. Hogst for salg, planting og ungskogpleie skjer bare i enkelte år.
30 Plan og areal
Det er få konflikter mellom landbruk og andre formål/utbygging i Leka. Kommunen forholder seg i stor grad til kommuneplanens arealdel (2013).
Bygdenæringer, mat og reiseliv
Leka kommune gjennomfører i perioden 2012- 2015 et reiselivsprosjekt for å utvikle Leka som reisemål. Leka er kåret til Norges geologiske nasjonalmonument og er en del av Trollfjell geopark sammen med Brønnøy og Vega. Trollfjell geopark jobber for å etablere en internasjonal Unesco-godkjent geologipark. Det er også igangsatt flere tiltak for å stimulere til å benytte mer av lokale råvarer fra Leka innen servering, og på sikt bidra til lokal foredling blant annet av råvarer fra utegangersau.
Nyskaping og utvikling Ytre Namdal IKS (NYN) er et interkommunalt selskap eid av kommunene Leka, Nærøy og Vikna, og har som oppgave å lede det ekstraordinære næringsutviklingsarbeidet for Ytre Namdal i perioden 2010-2015. Reiseliv og opplevelsesnæring er ett av fire satsingsområder.
Forvaltningskontroll
Forvaltningskontroll gjennomført i 2010. Det ble registrert ett avvik og fem merknader.
Kontrollen er avslutta.
