Fylkesmannens kommunebilde Froland kommune 2013

(1)

Fylkesmannens kommunebilde

Froland kommune 2013

(2)

Innhold

1 Innledning 3

2 Planlegging og styring av kommunen 4

2.1 Demografi 4

2.2 Likestilling 5

2.3 Økonomi og økonomistyring 8

2.4 Bosetting og kvalifisering av flyktninger 12

3 Tjenesteyting og velferdsproduksjon 14

3.1 Barnehage 14

3.2 Tidlig innsats 17

3.3 Utdanning 19

3.4 Vergemål 25

3.5 Byggesak 26

3.6 Folkehelse og levekår 27

3.7 Barneverntjenesten 31

3.8 Helsesøster- og jordmortjeneste 35

3.9 Helsetjenester 37

3.10 Tjenester i sykehjem 39

3.11 Velferdsprofil 40

3.12 Arealplanlegging 42

3.13 Forurensning 43

3.14 Landbruk 44

(3)

1 Innledning

Kommunebilde, som Fylkesmannen utarbeider for alle 15 kommuner i Aust-Agder, er et viktig element i styringsdialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Det gir ikke et fullstendig utfyllende bilde av kommunens virksomhet, men gjelder de felt der Fylkesmannen har oppdrag og dialog mot kommunene. Det er et dokument som peker på utfordringer og handlingsrom.

Fylkesmannen er opptatt av at kommunene kan løse sine oppgaver best mulig og ha politisk og administrativt handlingsrom. Det er viktig at kommunene har et best mulig beslutningsgrunnlag for de valg de tar. Blant annet derfor er kommunebilde et viktig dokument.

Kommunebilde er inndelt i tre

1. Innledning

2. Planlegging og styring av kommunen 3. Tjenesteyting og velferdsproduksjon

Under hvert punkt har vi oppsummert Fylkesmannens vurdering av

utfordringspunkter for kommunen. Dette er punkter vi anbefaler kommunen å legge til grunn i videre kommunalplanlegging.

Kommunebilde er et godt utgangspunkt for å få et makrobilde av kommunen og bør brukes aktivt i kommunen – ikke minst av de folkevalgte.

Arendal 16/9- 2013

Øystein Djupedal

Fylkesmann i Aust-Agder

(4)

2 Planlegging og styring av kommunen

2.1 Demografi

Befolkningsutvikling

 Froland kommune kan forvente vekst i befolkningen både på middels, lav og høy nasjonal vekst.

 Størst økning fra 2013 til 2040 (MMMM) i prosent er i aldersgruppen mellom 67-79 år og 80 år eller eldre med 127 prosent og 146 prosent vekst.

 Froland kommune kan forvente lavest oppgang fra 2013 til 2040 (MMMM) i prosent i aldersgruppen 0-5 år og 20-44 år med 11 prosent og 21 prosent.

 Ved middels nasjonal vekst forventes en oppgang fra 2013 til 2040 med 2 277 innbyggere, ved lav nasjonal vekst en oppgang med 1 425 innbyggere og ved høy nasjonal vekst en økning på 3 529 innbyggere.

 Ved middels nasjonal vekst forventes alle aldersgruppene i Froland å få en vekst.

Utfordringsbilde

 Oppdatert kommuneplan og arealplan for en befolkningsvekst.

 Utfordring med at den eldre del av befolkningen øker mest prosentvis.

Figur 1. Befolkningsutvikling 1994-2040. Kilde SSB

(5)

2.2 Likestilling

Likestilling er her begrenset til kjønnslikestilling. Likestillingsloven gir et vern mot diskriminering på grunn av kjønn. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid, kulturell og faglig utvikling. Loven pålegger arbeidsgivere og offentlige myndigheter en plikt til aktivt likestillingsarbeid.

Andel barn med barnehageplass sier noe om den offentliges tilrettelegging for potensiell likestilling mellom kjønnene. Nasjonalt har det vært en økning i antall barn som har benyttet barnehage de siste fem årene.

Funn fra denne kommunen:

 Det har vært en nedgang fra i fjor i andel barn med barnehageplass i Froland.

 For landet uten Oslo er andel barn med barnehageplass 90,8 prosent i 2012, for Aust-Agder fylket er andelen 89,2 prosent, og for Froland er det 81,6 prosent.

2. Tabellen viser utvikling i andel barn i barnehage i prosent av folkemengden i tilsvarende aldersgruppe. Kilde: SSB

(6)

På landsbasis er det flere kvinner enn menn som arbeider deltid. Deltidsarbeid er en utfordring for reell kjønnslikestilling. Samtidig som mange kvinner velger redusert arbeidstid jobber mange ufrivillig deltid.

Funn fra denne kommunen:

 Nasjonalt er det 35,5 prosent sysselsatte kvinner som jobber deltid, i Aust- Agder er det 44,7 prosent. Froland har 48,7 prosent og er dermed over snittet nasjonalt og for fylket.

3. I tabellen er deltid definert som avtalt arbeidstid under 30 timer i uken. Kilde: SSB 2012, tall for 2011

(7)

Funn for kommunen:

 Andel kvinner med høyere utdanningsnivå er større enn andelen for menn i alle kommunene i Aust-Agder

 Andel kvinner med høyere utdanning nasjonalt er 30,7 prosent, for Aust- Agder 27,6 prosent og for Froland 19,7 prosent.

Utfordringsbilde

 Selv om kvinner stadig får høyere utdanning enn menn, ser ikke dette ut til å gi likere fordeling av deltidsarbeid. Høy andel sysselsatte kvinner som jobber deltid i Froland.

 Viktig å se kjønnslikestilling i sammenheng med levekår og utdanningsnivå.

 Det skal for først gang utarbeides en helhetlig likestillingsplan for Agder- fylkene. Oppfordrer kommunen til å være aktiv i denne prosessen og gi

4. I tabellen er høyere utdanning definert som universitets- og høyskoleutdanning på lavere eller høyere grad. Kilde: SSB 2013, tall for 2011

(8)

2.3 Økonomi og økonomistyring

Driftsutgifter

 Brutto og netto driftsresultat i Froland kommune viser et godt resultat for 2010. Dette skylder høye investeringskostnader i 2010, som igjen gav høy momskompensasjon fra investeringer som inntekt i driftsregnskapet. Hvis det hadde vært en normal investeringsår, som 2011 og 2012, så ville både brutto og netto driftsresultat i 2010 vært negativ.

 Netto driftsresultat har en positiv utvikling fra 2010 til 2012 (korrigert vekk momskompensasjon fra investering), men ligger langt under anbefalt netto driftsresultat på 3 prosent.

 Froland kommune hadde et regnskapsmessig merforbruk i fra 2011 på 4,175 millioner kroner. Kommunen klarte å dekke inn 1,327 millioner kroner i 2012, det gjenstår 2,846 millioner kroner som skal dekkes inn i løpet av 2013.

Figur 5. Brutto og netto driftsresultat. Kilde: SSB 17. juni 2013

(9)

Lånegjeld

 Froland kommune har hatt en liten nedgang fra 2011 til 2012.

 Froland kommune er den femte høyeste kommune i Aust-Agder når det gjelder netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter.

 Kommunen vil øke lånegjelden fremover jamfør kommunens vedtatte budsjett og økonomiplan. Kommunens økte lånegjeld vil føre til at kommunen er mer utsatt for eventuelle renteøkninger.

6. Netto lånegjeld. Kilde: SSB 17. juni 2013

(10)

Skjønnstildeling

2011 2012 2013

Kommune Hoved skjønn

5 mill til inntekts svake kom i Sør- Norge

Rest- skjønn

Hoved skjønn

Diff hoved og innt.

svake 2013- 2012

Risør 1 400 0 1 100 1 500 0 0 1 500 0 0 0

Grimstad 1 750 950 150 1 900 1 450 225 1 650 1 450 80 -250

Arendal 4 000 1 950 400 3 750 2 550 750 3 850 2 550 250 100

Gjerstad 3 050 0 0 3 100 0 100 3 100 0 200 0

Vegårshei 2 850 0 0 3 000 0 100 3 100 0 0 100

Tvedestrand 1 000 700 150 700 1 100 0 600 1 100 250 -100

Froland 500 300 0 400 500 75 300 500 200 -100

Lillesand 1 700 700 200 1 400 900 1 250 1 600 900 1 257 200

Birkenes 700 400 100 600 500 600 650 500 413 50

Åmli 2 700 0 400 2 710 0 250 2 710 0 100 0

Iveland 1 250 0 0 1 240 0 100 1 240 0 100 0

Evje og Hornnes

600 0 0 500 0 0 500 0 350 0

Bygland 1 100 0 0 1 000 0 0 1 000 0 400 0

Valle 200 0 400 200 0 400 200 0 0 0

Bykle 0 0 0 0 0 250 0 0 0 0

Tilbakeholdt 3 000 0 4 100 0 3 600 0 0 -500

Aust-Agder 25 800 5 000 2 900 26 100 7 000 4 100 25 600 7 000 3 600 -500

30 800 33 100 32 600

7. Fylkesmannens skjønnstildeling. Kilde: FMAA

(11)

Fondsmidler

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Disposjonsfond 1 613 710 : 1 070 670 660 3 513 7 141 6 745 2 144

Bundne driftsfond 5 849 4 897 6 212 6 323 12 109 17 346 12 067 11 826 12 105 13 244 Ubundne

investeringsfond 21 342 20 941 : 13 452 10 946 13 382 7 361 4 041 4 046 1 310 Bundne

investeringsfond : : 19 759 0 0 0 0 1 106 2 820 5 438

Regnskapsmessig

mindreforbruk : : : 3 446 0 0 0 0 0 0

Regnskapsmessig

merforbruk -5 507 -4 379 -7 142 -4 877 0 0 0 0 -3 590 -2 847

Udisponert i

investeringsregnskapet : : : 0 0 0 0 0 0 0

Udekket i

investeringsregnskapet -3 108 -2 678 -6 638 -12 534 -12 534 -8 588 -9 314 0 -6 684 0 Likviditetsreserve -16 402 -13 225 -11 999 -10 002 -10 002 -6 228 0 0 0 0

8. Kommunens fondsmidler, ikke Konserntall. Kilde: SSB

 Kommunen disposisjonsfond har blitt svekket siden 2010 frem til i dag.

Kun 2,1 millioner i «bufferfond».

 Disposisjonsfondet utgjør 0,6 prosent av kommunens driftsinntekter i 2012.

 Ved eventuell uforutsette utgifter har ikke Froland kommune de store midlene å sette inn.

Grunnlikviditet

(tall i 1000 kroner) 2003 2004 2005 2006 2007 2008 R2009 R2010 R2011 R2012

Omløpsmidler 33 514 39 333 27 084 30 624 44 269 75 115 68 520 67 635 58 014 59 383 Korrigert for premieavvik 4 712 8 870 6 648 7 710 8 244 10 927 10 223 12 111 12 541 12 293 Fond (eksl. Disp fond) 27 191 25 838 25 971 19 775 23 055 30 728 19 428 16 973 18 971 19 992 Ubrukte lånemidler 6 480 8 596 2 888 11 380 13 601 13 607 744 3 911 -5 142 -2 337 Kortsiktig gjeld 23 247 24 470 24 003 22 085 29 478 52 773 55 521 40 976 49 081 43 800 Beregnet grunnlikviditet -28 116 -28 441 -32 426 -30 326 -30 109 -32 920 -17 396 -6 336 -17 437 -14 365

9. Kommunens grunnlikviditet, ikke konserntall. Kilde: SSB og kommunale regnskap

 Kommunens grunnlikviditet har en positivutvikling i fra 2005 frem til 2012.

 Grunnlikviditeten har vært negativ i hele perioden.

Utfordringsbilde

 Hvordan skal Froland kommune klare anbefalt netto driftsresultat på 3 prosent i fremtiden?

(12)

2.4 Bosetting og kvalifisering av flyktninger

Bosetting

På landsbasis sitter over 4400 personer med oppholdstillatelse og venter på å bosette seg i en kommune. Dette er 1000 flere enn på samme tid i fjor. 700 av disse er barn. Årsakene til at rekordmange venter på å bli bosatt er at flere asylsøkere enn før innfrir kravene til flyktningstatus, og at Utlendingsdirektoratet (UDI) behandler søknader raskere. Det økte bosettingsbehovet vil heller ikke avta i årene fremover.

Bosetting av flyktninger må anerkjennes som en permanent kommunal oppgave som inngår i det langsiktige kommunale planarbeidet. Integrerings- og

mangfoldsdirektoratet (IMDi) har anmodet kommunene i Aust-Ager om å ta imot 380 personer i 2014, og 335 personer hvert av de to på påfølgende årene. I 2013 sa kommunene i Aust-Agder ja til å bosette 160 personer. Dette er 185 færre enn de ble anmodet om.

En tidlig og flerårig forespørsel gir kommunene anledning til å behandle

anmodningen i forbindelse med den enkelte kommunes plan- og budsjettprosess.

På den måten oppnår kommunene større grad av forutsigbarhet og planmessighet i bosettings- og kvalifiseringsarbeidet.

Kvalifisering til arbeid og videre utdanning

Tabellen viser resultater fra norskprøve 2 for 2012, for kommuner som har norskopplæring.

Andel bestått Antall møtt

Muntlig Skriftlig Muntlig Skriftlig

Hele landet 89 62 10012 10393

Aust-Agder 87 53 220 254

Risør 83 36 35 42

Grimstad 93 62 45 55

Arendal 91 56 90 97

Vegårshei - 2 0

Froland - - 6 6

Lillesand 91 71 11 17

Birkenes - - 6 7

Åmli - - 3 3

- - 4 2

Bygland - - 7 1

Valle - 11 7 19

Bykle - - 4 5

10. Kilde: Vox

(13)

Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, kunne ta utdanning og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Kommunene er ansvarlige for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, og som har plikt til å tilby gratis opplæring til de som har rett og plikt til slik opplæring. Norskprøve 2 og 3 er avsluttende prøver som dokumenterer det oppnådde språknivået hos deltakerne. Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) bruker resultatene fra prøvene som en indikator på kvaliteten på norskopplæringen som blir gitt. Det er nasjonale målet er at 65 prosent skal bestå skriftlig prøve, og 90 prosent bestå muntlig.

Utfordringsbilde

 Fylkesmannen har i brev til ordførerne datert 23. mai 2013 bedt

kommunene om å imøtekomme IMDis anmodning om bosetting for 2014- 2016.

 Tilgang for boliger ser ut til å være den største utfordringen med å bosette flere flyktninger. Oppfordrer kommunene til å bruke Husbankens

virkemidler.

(14)

3 Tjenesteyting og velferdsproduksjon

3.1 Barnehage

Utvalgte tall barnehagesektoren og dekningsgrad

Ant.

kommunale barnehager

Ant. private barnehager

Barn med barnehagepla ss i

kommunale barnehager

Barn med barnehageplas s i private barnehager

Dekningsgrad 1-5 år 1-2 år 3-5 år

Risør 4 5 137 177 89,6 80 95,8

Grimstad 5 29 250 1045 92,8 81,5 99,8

Arendal 16 51 705 1675 88,7 76,9 96

Gjerstad 2 0 111 : 89,4 75,9 100

Vegårshei 2 2 56 69 94,7 88,9 98,7

Tvedestrand 4 7 161 145 88,4 74,1 97,6

Froland 5 3 150 195 81,6 67,4 92,1

Lillesand 5 11 288 341 88,6 78,2 96,1

Birkenes 5 3 249 95 86,1 70,1 95,6

Åmli 2 1 47 32 89,8 75,9 96,6

Iveland 2 0 74 : 81,3 68,3 92

2 2 165 31 82,6 65,3 94,9

Bygland 2 0 55 : 114,9 76,5 136,7

Valle 2 0 68 : 103,2 100 104,8

Bykle 2 0 52 : 97,9 95 100

11. Tabellen viser dekningsgrad med andel barn 1-2 og 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år og 3-5 år. Kilde: SSB 2013

Funn for Aust-Agder:

 Dekningsgraden for landet uten Oslo er for 2012 på 90,8 prosent for barn 1-5 år, 81,1 prosent for 1-2 år og 97,1 prosent for 3-5 år. For Aust-Agder er det 89,2 prosent for barn 1-5 år, 76,9 prosent for 1-2 år og 97 prosent for 3-5 år. For kommunene i Aust-Agder er det lavest andel barn 1-2 år med barnehageplass i Evje og Hornnes med 65,3 prosent, mens Iveland har lavest andel barn 3-5 år med barnehageplass.

(15)

Kvalitet i barnehagen – pedagogisk bemanning

12. Kilde: KOSTRA 2013

Det stilles store krav til personalet i barnehagen. Barnehagene må ha ansatte som er kvalifiserte og kompetente, med kunnskap, klokskap og evne til refleksjon over egen rolle. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av hele personalets kompetanse. Det har nasjonalt vært en økning i styrere og

pedagogiske ledere med godkjent utdanning, og tilsvarende har det vært en nedgang i andel ansatte på dispensasjon (Utdanningsspeilet 2013). Likevel mangler fortsatt om lag 4000 barnehagelærere nasjonalt.

Fylkesmannen har i 2013 gått gjennom årsmeldingene til alle barnehagene i fylket og sett på bemanningen i forhold til kravene i forskrift om pedagogisk bemanning.

Gjennomgangen viste at det var avvik fra minimumsbestemmelsen om antall pedagoger i over halvparten av barnehagene og i 12 av 15 kommuner. I Stortingsmelding 24 (2012-13) om fremtidens barnehage ble det varslet en

innstramming i muligheten til å innvilge varige dispensasjon fra utdanningskravet til pedagogisk leder og styrer.

95 92,3 93,9 73,3

88,2 91,2 94,1 88,9

71,8 100

75

110,5 87,5

100 100

91,6 87,1

0 20 40 60 80 100 120

Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent

førskolelærerutdanning

(16)

Kvalitet i barnehagen – likestilling

Tabellen viser andel menn ansatt i basisvirksomhet i barnehage. Det omfatter styrere, styrerassistenter, pedagogiske ledere og assistenter.

13. Kilde: SSB 2013

For at barn skal ha god utvikling, er det viktig at barnehagen har god kvalitet.

Forskning har vist at god kvalitet kan kjennetegnes ved bla. måten voksne

kommuniserer med barna på, tilstrekkelig bemanning, stabilt personalet og ansatte både med ulike etnisk bakgrunn og kjønn. Det følge av barnehagelovens formål § 1 at barnehagen skal fremme likestilling og motarbeid alle former for

diskriminering.

Likestilling og likeverd skal ligge til grunn for all virksomhet og pedagogikk i barnehagene. En større andel menn i barnehagene er en hovednøkkel til økt likestilling i barnehagene. Få mannlige ansatte i personalgruppen kan medføre en videreføring av en tradisjonell, kjønnsdelt arbeidsinndeling hvis man ikke er seg bevisst dette.

Funn for Aust-Agder:

 Det en nasjonal politisk målsetting om at minst 20 prosent av ansatte i barnehagene skal være menn. Gjennomsnitt for hele landet er 7,5 prosent og for hele Aust-Agder 7 prosent. Bykle topper listen med 10,5 prosent, mens Valle og Åmli ikke har mannlig ansatte til basisvirksomhet.

2,1 9

7,5

3,3 5

3,5 7,6

9,4

6,2

0 6,7

4,1 5,3

0 10,5

7,1 7,5

0 2 4 6 8 10 12

Andel ansatte menn til basisvirksomhet i

barnehagene

(17)

Barns oppholdstid i barnehagen

14. Kilde KOSTRA 2013

NOU 2012:1 «Til barnas beste» omtaler barns oppholdstid. Det har vært en økning i gjennomsnittlig oppholdstid nasjonalt i perioden fra 2003 og frem til i dag.

Tendensen går i retning av heldagstilbud, og dette antas å fortsette dersom prisnivået ikke økes vesentlig. For barn med deltidsplass er tendensen økende gjennomsnittlig oppholdstid.

Funn for Aust-Agder:

 Tall målt for landet uten Oslo viser at 94,1 prosent av barn i barnehage har oppholdstid i 33 timer eller mer per uke. I Aust-Agder finner vi lavest andelen i Iveland med 70,3 prosent og høyest i Valle med 100 prosent etterfulgt av Lillesand med 93 prosent.

3.2 Tidlig innsats

Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes. Det kan være å sette inn spesialpedagogisk hjelp tidlig etter opplæringsloven §§ 5-7, eller å oppdage og hjelpe utsatte barn på et tidlig tidspunkt med særlig henblikk på barn som opplever

0 20 40 60 80 100 120

Andel barn i barnehage med oppholdstid 33

timer eller mer per uke

(18)

for ekstra utviklingsstøtte. Også i Risør, Tvedestrand, Evje og Hornnes, Grimstad, Lillesand og Froland har det vært satset på samordning av tjenester og tverrfaglig samhandling i barnehagene.

Barnehagene har en lovfestet plikt (jf. barnehageloven § 22) til å melde fra til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. De fleste barn i dag tilbringer et stort antall hverdager i barnehagen. Dette setter de barnehageansatte i en særstilling når det gjelder å kunne observere og få informasjon om et stort antall barns omsorgs- og livssituasjon. Barnevernet er derfor avhengig av samarbeid med barnehagene. Et godt samarbeid mellom barnehage og barnevern forutsetter at arbeidet er forankret i den politiske og administrative ledelsen i kommunen.

Nasjonale undersøkelse viser at det fortsatt forekommer mobbing i barnehagene.

Regjeringen lanserte i derfor i januar 2013 veilederen «Barns trivsel- voksnes ansvar» for hvordan barnehagene kan øke trivsel og forebygge mobbing i barnehagene.

Utfordringsbilde

 Mangel på styrere og pedagogiske ledere med godkjent utdanning

 Få ansatte menn i barnehagene

 Kommunen må ha fokus på samordning av tjenester og forebyggende innsats rettet mot barn

(19)

3.3 Utdanning

Læringsresultat – nasjonale prøver

Tabellen viser nasjonale prøver i lesing 5. trinn, begge kjønn i Froland.

15. Kilde: Skoleporten

Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål der leseferdigheter er integrert. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget, men en prøve i elevenes leseferdighet.

Grafen viser gjennomsnittlig mestringsnivå for det aktuelle utvalget av elever.

Elevenes resultater på nasjonale prøver 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer på, hvor mestringsnivå 1 er lavest og 3 er høyest.

Funn fra denne kommunen:

 Andel elever på laveste mestringsnivå på 5. trinn har gått jevnt ned siden 2009-10. Andel elever på høyeste mestringsnivå på 5. trinn har hatt jevn stigning i samme tidsrom.

 I 2012-13 var andelen nasjonalt 27,5 (nivå 1), 47,4 (nivå 2) og 25,1 (nivå 3) for 5. trinn. For Aust-Agder fylke var andelen 31,3 (nivå 1), 45,2 (nivå 2) og 23,5 (nivå 3). Froland har dermed flere på nivå 1 (31,6) enn

0 10 20 30 40 50 60 70

2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13

Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3

(20)

Læringsresultat - grunnskolepoeng

Tabellen viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng.

2008-09 2009-10 2010-11 2011-

12

Nasjonalt 39,5 39,9 39,9 40,0

Aust-Agder 38,7 39,6 39,3 38,9

Arendal 39,2 38,7 39,8 39

Birkenes 38,0 40,1 40 38,2

Bygland . 41,1 45 42,9

Bykle 40,5 42,6 42,7 .

Evje og Hornnes 39,6 40,5 38,7 42,6

Froland 35,9 35,8 39 38,1

Gjerstad 37,2 42,3 37,1 36,2

Grimstad 39,0 40,3 39,3 38,8

Iveland 36,3 33,9 38,9 39,1

Lillesand 38,2 40,2 38,7 40

Risør 37,6 40 37,9 34,2

Tvedestrand 38,7 41,4 39 38,5

Valle 41,5 40,3 39,6 40,9

Vegårshei 41,8 42,4 38,4 41,4

Åmli 35,0 36,6 34,9 38,1

16. Kilde: Skoleporten

Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10.

Standpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av

grunnopplæringen.

Grunnskolepoeng for skoleåret 2012-13 publiseres i Skoleporten i september.

Funn fra denne kommunen:

 Elevene fra Froland har de fire siste årene fått gjennomsnittlige lavere grunnskolepoeng enn for elever nasjonalt sett og for fylket.

 Tendensen til økning i gjennomsnittlig grunnskolepoeng over tid fra 2008- 09.

(21)

Læringsmiljø – mobbing på skolen

Tabellen viser mobbing på skolen for 7. trinn, begge kjønn.

2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12

Nasjonalt 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4

Aust-Agder 1,5 1,5 1,5 1,5 1,4

Arendal 1,6 1,6 1,6 1,5 1,4

Birkenes 1,6 1,4 1,6 1,3 1,3

Bygland 1,9 1,4 1,7 1,4 1,9

Bykle . 1,8 1,5 1,7 1,4

Evje og Hornnes 1,5 1,5 1,8 1,6 1,6

Froland 1,4 1,3 1,6 1,5 1,6

Gjerstad 1,4 1,9 1,6 1,7 1,5

Grimstad 1,4 1,4 1,4 1,3 1,4

Iveland 1,7 1,6 2,2 2 1,7

Lillesand 1,6 1,4 1,3 1,6 1,4

Risør 1,4 1,5 1,3 1,4 1,5

Tvedestrand 1,5 1,5 1,6 1,4 1,4

Valle 1,5 1,6 1,7 1,3 1,3

Vegårshei 1,1 1,3 1,6 1,3 1

Åmli 1,2 2 1,7 1,5 1,6

17. Kilde: Skoleporten

Alle elever i grunnskolen og videregående skole har rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring jf. kap. 9a i opplæringsloven.

Elevundersøkelsen er en årlig nettbasert undersøkelse om elevenes læringsmiljø.

Her kartlegges blant annet hvordan elevene trives på skolen, hvor motiverte de er og hvordan de opplever lærernes faglige veiledning. Elevenes svarer også på hvor utbredt mobbing er på deres skole. Indikatoren er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes.

Skalaen går fra 1 til 5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing.

Fra skoleåret 2013-14 vil den obligatoriske elevundersøkelsen bli gjennomført på høsten. Resultater for 2013 blir publisert i skoleporten februar 2014.

Funn fra denne kommunen:

 Indikatoren viser at det er variasjoner i Froland over de siste årene på 7.

trinn av hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet, men med unntak for 2008-09 har verdiene vært høyere enn gjennomsnitt nasjonalt alle år.

(22)

Ressursbruk - gruppestørrelse i ordinær undervisning

Tabellen viser gjennomsnittlig gruppestørrelse (gruppestørrelse 2) for 1.-10- trinn.

18. Kilde: GSI

Gruppestørrelse 2 viser gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning.

Ressurser til spesialundervisning og særskilt norsk er ikke regnet med, og gruppestørrelse 2 er derfor en indikasjon på lærertettheten i en ordinær undervisningssituasjon.

All opplæring skal være tilpasset evnene og forutsetningene hos den enkelte elev, jf. opplæringsloven § 1-3. For å sikre tidlig innsats og tilpasset opplæring skal kommunene sørge for særlig høy lærertetthet på 1.- 4. årstrinn, og være rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning.

Funn fra denne kommunen:

 Froland har for 2012-13 flere elever per lærere i ordinær undervisning enn resten av landet og fylket. Froland har 17,4, tall for Aust-Agder er 16,9 og også for lander er gjennomsnittet 16,9.

 En stigende tendens fra 2009-10 til 2012-13 i antall elever per lærer i ordinær undervisning.

15,5 16 16,5 17 17,5 18

2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13

Hele landet Aust-Agder Froland

Elever per lærer i ordinær undervisning

(23)

Elever med vedtak om spesialundervisning

Tabellene viser andel elever med vedtak om spesialundervisning i Froland fordelt på trinn og totalt, begge kjønn.

19. Kilde: GSI

Elever som ikke har eller kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære undervisningstilbudet, har rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1.

På begynnelsen av 2000-tallet var andelen elever med spesialundervisning stabil på om lag 6 prosent. Siden da har denne andelen steget betraktelig. Høsten 2012 var den totale andelen elever nasjonalt på 8,6 prosent. Andelen elever med spesialundervisning øker i løpet av barnetrinnet og gjennom ungdomstrinnet. Det kan bety at elever som først har fått et vedtak om spesialundervisning, i stor grad fortsetter med spesialundervisning resten av grunnskolen. Samtidig kommer spesialundervisningen sent i gang for mange. I Stortingsmelding om «Tidlig innsats for livslang læring» (2006) blir det framhevet hvor viktig det er å sette i gang tiltak for eleven på et tidlig tidspunkt når det oppstår eller blir avdekket utfordringer.

Funn fra denne kommunen:

 Tendensen er en jevn stigning i antallet elever som får spesialundervisning på høyere trinn i grunnskolen.

 Svært høy andel elever som har vedtak om spesialundervisning på 10.

0 5 10 15 20 25 30

Andel elever med vedtak om spesialundervisning

2010-11 2011-12 2012-13

(24)

Frafall i skolen - gjennomføre videregående opplæring:

Tabellen fra Gjennomføringsbarometeret 2013 viser prosentandel ikke fullført og bestått videregående etter fem år – gjennomsnitt for 2009-2011 (2004-2006- kullene), etter kommune.

20. Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB

Analyser har vist at det er en klar sammenheng mellom antall grunnskolepoeng og andelen elever som fullfører og består i videregående opplæring. For å få bukt med det store frafallet i videregående opplæring, ble prosjektet Ny GIV innført i 2010.

Ny GIV er et sentralt initiert initiativ som involverer både fylkeskommuner og kommuner. Opplegget innebærer en satsing på å gi et utvalg av elever med svake karakterer på 10. trinn bedre forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring.

Som en del av Ny GIV utarbeides det et Gjennomføringsbarometer. Barometeret skal gi relevant informasjon til fylkeskommuner og kommuner. For kommunene kan informasjonen brukes i arbeidet for å gjøre deres elever motiverte og bedre faglig rustet til å fullføre videregående opplæring.

I Aust-Agder er fylkeskommunen blant annet i gang med et arbeid med systematisk dataoverføring fra kommunene til fylket. Målet er å sikre god sammenheng mellom grunnskoleopplæringen og opplæringen på videregående skole, jf. også hovedmålene for grunnopplæringen.

(25)

Funn for denne kommunen:

 Andelen som ikke fullfører og består videregående opplæring innen fem år varierer mellom kommunene i Aust-Agder fra 17 prosent i Vegårshei til 35 prosent i Birkenes. For Froland er det 33, 9 prosent. Det er over

landsgjennomsnittet.

Utfordringsbilde

 God utvikling på nasjonale prøver 5. trinn lesing, men Froland har fortsatt flere på laveste mestringsnivå og færre på høyeste mestringsnivå i 2012- 13 enn snittet for fylket og landet. Kommunene er selv i tilstandsrapporten 2011-12 opptatt av forskjellene mellom gutter og jenter, og at det er mange gutter på laveste mestringsnivå.

 Resultatene fra grunnskolepoeng viser at Froland fortsatt bør satse på å øke læringsresultat i alle fag.

 Kommunen har skrevet under på «Manifest mot mobbing».

Elevundersøkelsen viser ingen nedadgående tendens til i mobbing 7. trinn for kommunen sett under ett. Viktig for kommunen å se utviklingen på hver enkelt skole og jobbe systematisk med det forebyggende arbeidet. I tilstandsrapporten er kommunen bekymret for barnetrinnet, og

kommenterer forskjeller mellom gutter og jenter med hensyn til mobbing.

 Høy andel elever som får spesialundervisning.

 Høy andel elever fra Froland som ikke gjennomfører videregående skole.

3.4 Vergemål

Den 1. juli 2013 trer den nye vergemålsloven i kraft. Dette berører svært mange enkeltpersoner og familier i Aust-Agder. Fylkesmannen blir lokal

vergemålsmyndighet, lokalisert til Fylkeshuset i Arendal. Reformens hovedformål er å styrke rettssikkerheten – særlig gjennom mer likebehandling og økt

profesjonalitet i vergemålsforvaltningen.

 De kommunale overformynderiene avvikles

 Fylkesmannen overtar oppgavene og blir ny førsteinstans i vergemålssaker

 Statens sivilrettsforvaltning overtar som sentralt klage- og tilsynsorgan

Utfordringsbilde

 Kommunes meldeplikt opprettholdes. Institusjoner, boformer med heldøgns omsorg og pleie samt ansvarlig for kommunens helse- og

(26)

3.5 Byggesak

Fylkesmannen som klageinstans legger vekt på å sikre at kommunale vedtak er i overensstemmelse med Plan – og bygningsloven. Fylkesmannen behandlet 129 saker i 2012. Kommunens vedtak er opphevet eller endret i 50 av sakene, noe som tilsvarer 38,75 prosent av sakene. Fylkesmannen ser et behov for å styrke

kompetansen om plan-, bygnings- og forvaltningsrettslige emner i kommunene. En vil da kunne få ned antall opphevinger. Både for kommuner og Fylkesmannen vil det være mye å hente på å unngå flere runder i forvaltningssystemer for saker som i utgangspunktet er kurante. En annen positiv effekt vil være at kommunene får reduserte utgifter til klagers saksomkostninger.

Tiltak for å forbedre saksbehandlingstiden og kvaliteten hos Fylkesmannen har høy prioritet. Det er blant annet innført tilførsel av ekstra ressurser og

effektiviseringsgrep. Det har vært avholdt møte med de fem kystkommunene der saksbehandlingstid, dispensasjoner og dokumentasjon var tema. Fylkesmannen har også hatt dialogmøter med flere kommuner, og flere er under planlegging.

Utfordringsbilde

 Kommunen må sikre dokumentasjonen. Gi god veiledning i starten.

Sørge for at tiltakshaver gir tilstrekkelig dokumentasjon, ikke minst der dispensasjon er påkrevd. Sørge for at alle relevante opplysninger oversendes Fylkesmannen.

 Kommunen må sikre dispensasjonsbehandling. Det må undersøkes om tiltaket krever dispensasjon. Dispensasjonssøknad må behandles og vedtaket begrunnes i forhold til lovens kriterier.

(27)

3.6 Folkehelse og levekår

(28)

Folkehelse og levekår i planarbeid i Froland

Kommuneplanen i Froland fra 2011 skal nå revideres, der har en «Gode og trygge oppvekstmiljø» som en av målsetningene. Kommunen som sådan, ikke bare helsetjenestene, har nå ansvar for å bedre folkehelsen til sin befolkning. Jfr.

folkehelseloven av 2012, skal kommunen selv skaffe seg nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne.

Personer med ulike psykiske lidelser i Froland

22. Figuren viser antall unike personer 0-74 år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år, med enkeltdiagnosen angstlidelse.

Utfordringsbilde

 Andelen personer som er i kontakt med primærhelsetjenesten på grunn av psykiske lidelser samlet er høyere i Aust-Agder enn landet for øvrig og en del høyere i Froland enn resten av landet. Beskyttelsesfaktorer mot å utvikle psykisk sykdom inkluderer utdanning, god mestringsevne og sosial støtte. Det er viktig at en tilrettelegger for gode sosiale møteplasser for alle. Grunnlaget for vår psykiske helse legges tidlig. Det forebyggende og helsefremmende arbeidet i Froland bør ha særlig fokus på å fange opp

(29)

Røyking i Froland

Figuren viser andel fødende som oppga at de røykte ved svangerskapets

begynnelse i prosent av alle fødende med røykeopplysninger. Statistikken viser 10 års glidende gjennomsnitt.

Utfordringsbilde

 Røyking er den levevanen som har størst negativ betydning for folkehelsen, og det er store sosiale forskjeller i røykeadferd. Det er en betydelig høyere andel med røykere i gruppen med kortere utdanning. I Froland ser det ut til at røyking går ned, men det er fortsatt mange som røyker, målt etter antall fødende. Det er viktig å forebygge tobakksbruk (inkludert snusbruk) blant ungdom.

(30)

Overvekt/fedme for alle kommuner i Aust-Agder fylke

Figur 23. Andel sesjonerte med overvekt eller fedme (dvs. KMI over 25(kg/m2)) i prosent av alle menn på sesjon. Dataene er samlet inn ved hjelp av objektive målinger av høyde og vekt ved sesjon til forsvaret.

Utfordringsbilde

 Ut fra andel sesjonerte menn kan det se ut til at det er en ganske stor prosentandel som har utfordringer med overvekt/fedme i Froland. Vi vet at å ha overvekt/fedme kan være en risikofaktor for å utvikle ulike

sykdommer, og forebyggende tjenester i kommunen, slik som en frisklivssentral, kan være ett godt tilbud til denne gruppen.

(31)

3.7 Barneverntjenesten

 Her har det vært en topp i netto driftsutgifter i 2011, og man er nesten nede på 2010 nivå igjen i 2012. I mindre kommuner kan en eller to store saker gi forholdsvis store utslag.

1 495

1 898

1 556

800 1 000 1 200 1 400 1 600 1 800 2 000

2010 2011 2012

Barnevern - Netto driftsutgifter til sammen per innbygger, konsern

EAKUO Landet uten Oslo 0919 Froland

EKA09 Aust-Agder EKG02 Kostragruppe 02

(32)

3,5

5,6

5

0 1 2 3 4 5 6

2010 2011 2012

Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år

4,9

7,1

6,1

0 1 2 3 4 5 6 7 8

2010 2011 2012

Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år

(33)

 Mens øvrige kommuner har hatt en nedgang i andel undersøkelser med behandlingstid over 3. mnd. har tendensen i Froland vært annerledes.

Kommunen bør analysere egne tallmateriale for å forstå årsaken og evt.

iverksette tiltak.

19,4

23,8

27,8

0 5 10 15 20 25 30

2010 2011 2012

Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder

(34)

 Froland har hatt en god utvikling når det gjelder andel tiltak med planer.

Den gode utviklingen bør fortsette!

Utfordringsbilde

 En liten økning jevnt over. Kommunen bør foreta en bredere analyse og risikovurdering for å unngå fortsatt økning i andel fristoversittelser og nedgang i andel tiltak med planer

31

86 80

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

2010 2011 2012

Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan

Andel barn med tiltak per 31.12.

med utarbeidet plan

(35)

3.8 Helsesøster- og jordmortjeneste

57,1

54,6 54,3

40 45 50 55 60 65 70

2010 2011 2012

Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggere 0-5 år. Funksjon 232

63,3

59,5

78,1

30 40 50 60 70 80 90 100 110

2010 2011 2012

Årsverk av jordmødre pr. 10 000

fødte. Funksjon 232

(36)

Utfordringsbilde

 Froland har i andre sammenhenger uttrykt bekymring for blant annet rusmisbruk blant ungdom i kommunen. Kommunen skal selv utarbeide sin risikoprofil for folkehelse, og i en planstrategi legge føringer for hvordan den vil jobbe med dette. Vi mener at kommunen i denne sammenheng bør gjøre en vurdering av om helsesøstertjenesten er tilstrekkelig utbygd.

(37)

3.9 Helsetjenester

2,5

3,4 3,5

0 1 2 3 4 5 6 7 8

2010 2011 2012

Årsverk av fysioterapeuter pr. 10

000 innbyggere. Funksjon 241

(38)

Utfordringsbilde

 Kommunen rapporterer lav dekningsgrad for lege, fysioterapi og

psykiatrisk sykepleietjeneste. Vi vil oppfordre kommunen til å se på disse tjenestene i lys av sine utfordringer.

 Det er veldig få ledige plasser på fastlegenes lister, som innskrenker brukernes valg av lege betraktelig. Kommunen bør vurdere å utvide antall fastleger, det har tidligere blitt sendt ut brev om mulig økonomisk støtte til dette formålet. En økning i legetjeneste i sykehjem bør vurderes i denne sammenheng (tilpliktningsavtaler).

 Det vises til kommentarene under fysioterapitjeneste institusjon: Det har ikke vært noen reell økning i det totale tilbudet i kommunen. Fylkesmannen kjenner ikke til om kommunen styrer ressursene dit behovet er størst, men når dekningsgraden er så vidt lav er det svært krevende å skulle sikre et faglig forsvarlig tilbud til alle brukergrupper.

 Tilsvarende gjelder for psykiatrisk sykepleietjeneste.

1,4

0,2 0,2

0 1 2 3 4 5 6

2010 2011 2012

Årsverk av psykiatriske sykepleiere pr. 10 000 innbyggere (khelse+plo)

Årsverk av psykiatriske

sykepleiere pr. 10 000 innbyggere (khelse+plo)

(39)

3.10 Tjenester i sykehjem

0,32 0,34

0,32

0 0,05 0,1 0,15 0,2 0,25 0,3 0,35 0,4 0,45 0,5

2010 2011 2012

Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem

0,49

0,24 0,22

0 0,1 0,2 0,3 0,4 0,5 0,6

2010 2011 2012

Fysioterapitimer pr. uke pr.

beboer i sykehjem

(40)

Utfordringsbilde

 Kommunen oppgir en relativt lav ressursinnsats for både lege og

fysioterapi i sykehjem. Sykehjemspasienter har samme rett til nødvendige tjenester som hjemmeboende, men er samtidig en sykere og mer

medisinsk krevende gruppe. I en kartlegging fra 2007 oppgir kommunene selv 0,39 t/beboer og uke som rimelig norm for legetjeneste i sykehjem.

Kommunen ligger under dette.

 Fylkesmannen har hatt tilsyn med kommunens fysioterapitjeneste både i 2005 og 2009. Fra sistnevnte tilsynsrapport siteres: «Kapasiteten i fysioterapitilbudet er for liten til å kunne dekke alle målgrupper med et helhetlig tilbud innenfor det som i dag er å anse som god praksis».

Nedgangen skriver seg tilbake fra før 2009. Kommunen har hatt en svak oppgang for kommunefysioterapi (se denne), men ligger fortsatt langt under gjennomsnitt for landet og kommunegruppe. Totalt har kommunen hatt en reduksjon i fysioterapitjenester pr innbygger tilbake fra 2004. Med kravene som settes til kommunen for habilitering, rehabilitering og livsstilsendring er dette noe kommunen bør se på i sin planstrategi.

3.11 Velferdsprofil

 2,8 % lever under lavinntektsgrensen og dette utgjorde i 2012 145 personer.

0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0

Andel personer med lavinntekt kommunene

2 010 2 011 2012

(41)

 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i kommunen er i 2012 3,9 % og er høyere enn landstall og tall for Aust-Agder.

0 1 2 3 4 5 6 7

EAKUO… 0901 Risør 0904 Grimstad 0906 Arendal 0911 Gjerstad 0912 Vegårshei 0914… 0919 Froland 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0929 Åmli 0935 Iveland 0937 Evje og… 0938 Bygland 0940 Valle 0941 Bykle EKA09 Aust-…

Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere

2010 2011 2012

0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50

Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer

2010 2011 2012

(42)

 I Froland var det i 2012 64 sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt for barn under 18 år, dvs. 31 % av stønadsmottakerne.

Utfordringsbilde

 Froland har hatt markant vekst i andel stønadsmottakere med forsørgelsesplikt, men har en relativt lav andel langtidsmottakere.

 Kommunen har også en høy andel av befolkningen som mottar sosialhjelp.

 Det kan se ut som mange mottar sosialhjelp som "varig" inntektsupplement

3.12 Arealplanlegging

 Generelt inntrykk av kommunens planarbeid: Det fremmes en god del planer i strid med kommuneplanen som er relativt ny. Fylkesmannen vil understreke viktigheten av at kommuneplanen legges til grunn for utbyggingen, og at grunneierønsker i hovedsak vurderes i forbindelse med rulleringen av kommuneplanen. Utlegging av boligområder i områder uten gang- og sykkelveg har vært en særlig utfordring i 2012.

 Er nye planer i tråd med kommuneplanen? Flere planer i strid med kommuneplanen jamfør over.

 Antall planer vi har fått til behandling i 2012: Fylkesmannen har hatt 4 planer på høring og uttalt oss til 3 melding om oppstart. Vi hadde ingen innsigelser til planen som var på høring.

 Mekling: Det ble ikke gjennomført mekling i 2012.

 Vurdering av dispensasjonsbruk: Fylkesmannen mottok vedtak i 15 0

10 20 30 40 50 60

andel sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt

2010 2011 2012

(43)

Statistikken viser utvikling i antallet klager fra Fylkesmannen på vedtak om dispensasjon de siste 6 årene:

2007 2008 2009 2010 2011 2012

Arendal 7 17 10 19 6 8

Birkenes 2 2 0 4 1 0

Bygland 1 1 2 4 1 0

Bykle 2 0 0 0 0 0

Evje og Hornnes 1 0 1 0 0 1

Froland 2 4 1 0 0 0

Gjerstad 0 0 0 0 0 1

Grimstad 10 14 8 5 7 1

Iveland 0 0 0 0 0 0

Lillesand 14 7 12 12 2 2

Risør 1 12 5 4 4 0

Tvedestrand 5 3 3 5 0 2

Valle 1 1 4 1 0 1

Vegårshei 1 0 0 1 0 0

Åmli 1 0 0 0 0 1

Totalt 48 61 46 55 21 17

Utfordringsbilde

 Styring av boligutviklingen mot sentrumsnæreområder med trygg skolevei.

3.13 Forurensning

 Kommunen synes å ha god kompetanse på forurensningsområdet og Fylkesmannen opplever god kontakt på området.

 Fylkesmannen er ikke kjent med at kommunen fører tilsyn med

avløpsanlegg, men understreker viktigheten av at dette gjøres. Froland er bl.a. både forurenser og myndighet for eget avløpsanlegg.

Utfordringsbilde.

(44)

3.14 Landbruk

Aust-Agder er det mest minste jordbruksfylket, nest etter Finnmark både når det gjelder sum inntekt og jordbruksareal. Telemark og Vest-Agder kommer på de neste plassene på lista. Aust-Agder tilhører en region hvor jordbruket til dels er en sårbar næring. Utfordringer med fallende dyretall og gjengroing preger deler mange av kommunene i fylket. Dette har som konsekvens en stadig endring i kulturlandskapet. Arendal og Grimstad er de største jordbrukskommunene i fylket.

Klimamessig har man gunstige forhold og det er en betydelig potet- og grønnsaksproduksjon her.

Generelt er det en nedgang i sysselsettingen i landbruket for alle kommuner siden 2008. Landbruket er allikevel en viktig arbeidsplass i mange kommuner.

Arealutvikling i landbruket

Jordbruksarealet i Aust-Agder utgjør 1,2 % av arealet. Dette tilsvarer ca. 1 dekar jord pr. innbygger. På landsbasis er det ca. 2 dekar pr. innbygger, og på

verdensbasis ca. 2,7 dekar pr. innbygger. Av jordbruksarealet i Norge er bare ca.

1/3 egnet til matkornproduksjon.

Figur 24. Viser sysselsetting i jord- og skogbruk og verdiskaping (nettoprodukt) i Agder 2009, mill. kr.

(45)

Totalt jordbruksareal i drift har holdt seg ganske stabilt over mange år. Derimot har areal i drift per bruk økt jevnt over en lang periode. Det betyr at andelen leiejord øker for mange av de aktive brukene.

Regjeringen har fastsatt et nasjonalt mål om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene inne 2010 sammenliknet med 10-årsperioden 1994-2003. For Aust-Agder var snittet i denne perioden 183 dekar. Det innebar at Aust-Agder fra 2010 ikke skulle omdisponere mer enn 91 dekar dyrka mark i året i gjennomsnitt. I perioden 2010-2012 har det i gjennomsnitt blitt omdisponert 70 dekar/år. For å opprettholde målet vil det i årene fremover fortsatt være en restriktiv politikk overfor omdisponering.

0 20000

Vegårshei Bykle Risør Gjerstad Tvedestand Froland Iveland Lillesand Bygland Valle Evje og…Åmli Birkenes

Arendal Grimstad

Totalt jorbruksar eal i drift 2002 Totalt jorbruksar eal i drift 2012

183

240

81

167

74

116

91

111 100

150 200 250 300

Dekar

Jordvernmål og omdisponering – Aust-Agder 2004–2012

(46)

Husdyrhold

Det har vært en betydelig nedgang i antall melkeprodusenter i alle kommuner i Aust-Agder de siste 10 år. Samtidig ser man at nedgangen i antall melkekyr er ikke er like sterk. De gjenværende produsentene har i samme periode hatt en økning i størrelsen på sin besetning.

Figur 25. Utviklingen i antall melkekyr og antall melkebruk i kommunene.

I motsetning til de andre grovforbaserte husdyrproduksjonene har det vært en økning i antall ammekyr i hele fylket de siste 10 årene. En del produsenter har erstattet melkeproduksjon med en mindre arbeidskrevende kjøttproduksjon. Slik produksjon vil for mange kunne kombineres med andre tilleggsnæringer elle jobb uten for bruket.

Bykle Bygland Vegårshei Risør Valle Iveland Tvedestand Gjerstad Froland Birkenes Lillesand Åmli Grimstad

Evje og…

Arendal

Antall ammekyr 2002 Antall ammekyr 2012

(47)

For sau har det vært en tilsvarende utvikling som for melkeproduksjon, med en betydelig nedgang i antall bruk og antall sau. Valle og Bygland har hatt en betydelig nedgang i antall sau og sauebruk.

Eggproduksjonen i fylket er i all hovedsak i Grimstad og Arendal. Her har det vært en økning i antallet verpehøns siden. Som for andre produksjoner har det også her vært en utvikling i retning av færre og større bruk.

Vekster

Med unntak av Grimstad og Arendal, er det husdyrbasert grovforproduksjon som utgjør den vesentlige arealbruken. Grimstad har lang tradisjon for dyrking av hagebruksvekster som grønsaker og bær. Godt klima, sterkt fagmiljø og dyktige produsenter er viktige faktorer. Bedriften som i dag heter Smaken av Grimstad A/S er en viktig mottaker for mye av den grønnsaksproduksjonen som skjer i Grimstad.

I kommuner med lav husdyrtetthet blir grovforproduksjonen stadig mer ekstensiv.

Med et synkende husdyrtall fremover vil det bli en utfordring å opprettholde bruken av jordbruksarealene i en del områder.

(48)

Skogbruk

Aust-Agder er et betydelig skogbruksfylke, med flere store skogbrukskommuner.

Skogbruk kombinert med landbruk og andre tilleggsnæringer har vært viktig næring for mange. Avvirkning har vært synkende over en periode. Samtidig har prisen på tømmer nærmest vært stabil, mens priser på innsatsfaktorer og arbeid har hatt en solid prisøkning. Bergene Holm A/S i Åmli er en viktig mottager for sagtømmer i fylket. Store investeringer i nytt utstyr vil forhåpentlig gjøre dette til en sikker mottager i fremtiden. Når det gjelder massetrevirk er situasjonen mer usikker. Med stadig mindre treforedling igjen i Norge betyr det at mer av massetrevirke må eksporteres. Havneanlegget på Eydehavn vil være en viktig port ut mot Europa i så måte.

(49)

Figur 26. Viser areal produktiv skog, og avvirkning og nyplanting i kommunene