Fylkesmannens kommunebilde Lillesand kommune 2013

(1)

Fylkesmannens kommunebilde

Lillesand kommune 2013

(2)

Innhold

1 Innledning 3

2 Planlegging og styring av kommunen 4

2.1 Demografi 4

2.2 Likestilling 5

2.3 Økonomi og økonomistyring 8

2.4 Bosetting og kvalifisering av flyktninger 12

3 Tjenesteyting og velferdsproduksjon 14

3.1 Barnehage 14

3.2 Tidlig innsats 17

3.3 Utdanning 19

3.4 Vergemål 25

3.5 Byggesak 26

3.6 Folkehelse og levekår 27

3.7 Barneverntjenesten 30

3.8 Helsesøster- og jordmortjeneste 33

3.9 Helsetjenester 34

3.10 Tjenester i sykehjem 37

3.11 Velferdsprofil 38

3.12 Arealplanlegging 40

3.13 Forurensning 41

3.14 Landbruk 42

(3)

1 Innledning

Kommunebilde, som Fylkesmannen utarbeider for alle 15 kommuner i Aust-Agder, er et viktig element i styringsdialogen mellom kommunene og Fylkesmannen. Det gir ikke et fullstendig utfyllende bilde av kommunens virksomhet, men gjelder de felt der Fylkesmannen har oppdrag og dialog mot kommunene. Det er et dokument som peker på utfordringer og handlingsrom.

Fylkesmannen er opptatt av at kommunene kan løse sine oppgaver best mulig og ha politisk og administrativt handlingsrom. Det er viktig at kommunene har et best mulig beslutningsgrunnlag for de valg de tar. Blant annet derfor er kommunebilde et viktig dokument.

Kommunebilde er inndelt i tre

1. Innledning

2. Planlegging og styring av kommunen 3. Tjenesteyting og velferdsproduksjon

Under hvert punkt har vi oppsummert Fylkesmannens vurdering av

utfordringspunkter for kommunen. Dette er punkter vi anbefaler kommunen å legge til grunn i videre kommunalplanlegging.

Kommunebilde er et godt utgangspunkt for å få et makrobilde av kommunen og bør brukes aktivt i kommunen – ikke minst av de folkevalgte.

Arendal 16/9- 2013

Øystein Djupedal

Fylkesmann i Aust-Agder

(4)

2 Planlegging og styring av kommunen

2.1 Demografi

Befolkningsutvikling

 Lillesand kommune kan forvente vekst i befolkningen både på middels, lav og høy nasjonal vekst.

 Størst økning fra 2013 til 2040 (MMMM) i prosent er i aldersgruppen mellom 67-79 år og 80 år eller eldre med 91 prosent og 148 prosent vekst.

 Lillesand kommune kan forvente lavest oppgang fra 2013 til 2040 (MMMM) i prosent i aldersgruppen 0-5 år og 20-44 år med 21 prosent og 25 prosent.

 Ved middels nasjonal vekst forventes en oppgang fra 2013 til 2040 med 3 994 innbyggere, ved lav nasjonal vekst en oppgang med 2 492 innbyggere og ved høy nasjonal vekst en økning på 6 120 innbyggere.

 Ved middels nasjonal vekst forventes alle aldersgruppene i Lillesand å få en vekst.

Utfordringsbilde

 Oppdatert kommuneplan og arealplan for en befolkningsvekst.

 Utfordring med at den eldre del av befolkningen øker mest prosentvis.

Figur 1. Befolkningsutvikling 1994-2040. Kilde SSB

(5)

2.2 Likestilling

Likestilling er her begrenset til kjønnslikestilling. Likestillingsloven gir et vern mot diskriminering på grunn av kjønn. Kvinner og menn skal gis like muligheter til utdanning, arbeid, kulturell og faglig utvikling. Loven pålegger arbeidsgivere og offentlige myndigheter en plikt til aktivt likestillingsarbeid.

Andel barn med barnehageplass sier noe om den offentliges tilrettelegging for potensiell likestilling mellom kjønnene. Nasjonalt har det vært en økning i antall barn som har benyttet barnehage de siste fem årene.

Funn fra denne kommunen:

 Det har vært en økning de tre siste årene i andel barn med barnehageplass i Lillesand.

 For landet uten Oslo er andel barn med barnehageplass 90,8 prosent i 2012, for Aust-Agder fylket er andelen 89,2 prosent, og for Lillesand er det 88,6 prosent.

2. Tabellen viser utvikling i andel barn i barnehage i prosent av folkemengden i tilsvarende aldersgruppe. Kilde: SSB

(6)

På landsbasis er det flere kvinner enn menn som arbeider deltid. Deltidsarbeid er en utfordring for reell kjønnslikestilling. Samtidig som mange kvinner velger redusert arbeidstid jobber mange ufrivillig deltid.

Funn fra denne kommunen:

 Nasjonalt er det 35,5 prosent sysselsatte kvinner som jobber deltid, i Aust- Agder er det 44,7 prosent. Lillesand har 41 prosent og er dermed over snittet nasjonalt men under snitt for fylket.

3. I tabellen er deltid definert som avtalt arbeidstid under 30 timer i uken. Kilde: SSB 2012, tall for 2011

(7)

Funn for kommunen:

 Andel kvinner med høyere utdanningsnivå er større enn andelen for menn i alle kommunene i Aust-Agder

 Andel kvinner med høyere utdanning nasjonalt er 30,7 prosent, for Aust- Agder 27,6 prosent og for Lillesand 31,2 prosent.

Utfordringsbilde

 Positivt med høy andel kvinner med høyere utdanning. Dette ser likevel ikke ut til å gi utslag i likere fordeling av deltidsarbeid da Lillesand har høy andel sysselsatte kvinner som jobber deltid sammenlignet med tall nasjonalt.

 Viktig å se kjønnslikestilling i sammenheng med levekår.

 Det skal for først gang utarbeides en helhetlig likestillingsplan for Agder- fylkene. Oppfordrer kommunen til å være aktiv i denne prosessen og gi innspill på høringsutkastet til planprogrammet som nå foreligger.

4. I tabellen er høyere utdanning definert som universitets- og høyskoleutdanning på lavere eller høyere grad. Kilde: SSB 2013, tall for 2011

(8)

2.3 Økonomi og økonomistyring

Driftsutgifter

 Brutto og netto driftsresultat i Lillesand kommune viser et godt resultat for 2010. Dette skylder høye investeringskostnader i 2010, som igjen gav høy momskompensasjon fra investeringer som inntekt i driftsregnskapet.

Utgjorde 25,7 millioner kroner i 2010, 11,1 millioner kroner for 2011 og 15,7 millioner kroner for 2012. Hvis vi tar vekk denne inntekten i beregningen av netto driftsresultat ville Lillesand kommune hatt negativ netto driftsresultat fra 2006 frem til 2012, med unntak av 2009.

 Netto driftsresultat har en positiv utvikling fra 2011 til 2012, men ligger langt under anbefalt netto driftsresultat på 3 prosent.

 Lillesand kommune sitt utgiftsbehov er beregnet til å være litt høyere enn en gjennomsnittkommune i 2013, mot at utgiftsbehovet for 2012 var Figur 5. Brutto og netto driftsresultat. Kilde: SSB 17. juni 2013

(9)

utgiftsbehovsøkning for barn mellom 6-15 år, 2-5 år og barn 1 år uten kontantstøtte fra 2012 til 2013.

Lånegjeld

 Lillesand kommune har hatt en nedgang fra 2011 til 2012.

 Lillesand kommune er den nest høyeste netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter høyeste av kommune i Aust-Agder.

 Kommunen vil øke lånegjelden fremover jamfør kommunens vedtatte budsjett og økonomiplan. Kommunens økte lånegjeld vil føre til at kommunen er enda mer utsatt for eventuelle renteøkninger.

6. Netto lånegjeld. Kilde: SSB 17. juni 2013

(10)

Skjønnstildeling

2011 2012 2013

Kommune Hoved skjønn

5 mill til inntekts svake kom i Sør- Norge

Rest- skjønn

Hoved skjønn

Diff hoved og innt.

svake 2013- 2012

Risør 1 400 0 1 100 1 500 0 0 1 500 0 0 0

Grimstad 1 750 950 150 1 900 1 450 225 1 650 1 450 80 -250

Arendal 4 000 1 950 400 3 750 2 550 750 3 850 2 550 250 100

Gjerstad 3 050 0 0 3 100 0 100 3 100 0 200 0

Vegårshei 2 850 0 0 3 000 0 100 3 100 0 0 100

Tvedestrand 1 000 700 150 700 1 100 0 600 1 100 250 -100

Froland 500 300 0 400 500 75 300 500 200 -100

Lillesand 1 700 700 200 1 400 900 1 250 1 600 900 1 257 200

Birkenes 700 400 100 600 500 600 650 500 413 50

Åmli 2 700 0 400 2 710 0 250 2 710 0 100 0

Iveland 1 250 0 0 1 240 0 100 1 240 0 100 0

Evje og Hornnes

600 0 0 500 0 0 500 0 350 0

Bygland 1 100 0 0 1 000 0 0 1 000 0 400 0

Valle 200 0 400 200 0 400 200 0 0 0

Bykle 0 0 0 0 0 250 0 0 0 0

Tilbakeholdt 3 000 0 4 100 0 3 600 0 0 -500

Aust-Agder 25 800 5 000 2 900 26 100 7 000 4 100 25 600 7 000 3 600 -500

30 800 33 100 32 600

7. Fylkesmannens skjønnstildeling. Kilde: FMAA

(11)

Fondsmidler

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Disposjonsfond 0 7 082 14 509 18 303 29 797 27 455 34 306 35 469 28 305 28 455 Bundne driftsfond 4 078 9 038 23 608 26 231 21 745 20 936 31 600 38 579 34 543 24 698 Ubundne

investeringsfond 69 431 17 007 16 808 24 782 30 414 27 768 25 113 27 021 36 341 74 917 Bundne

investeringsfond 8 360 8 429 8 445 11 763 10 678 10 491 10 847 11 468 8 040 8 198 Regnskapsmessig

mindreforbruk : 413 95 3 005 0 1 007 220 998 0 4 572

Regnskapsmessig

merforbruk -7 544 : : 0 1 851 -23 789 0 0 0 0

Udisponert i

investeringsregnskapet : : : 0 0 0 0 0 0 0

Udekket i

investeringsregnskapet : : : 0 0 0 0 -12 890 -7 260 0

Likviditetsreserve -819 -819 -820 -820 -5 958 0 0 0 0 0

8. Kommunens fondsmidler, ikke Konserntall. Kilde: SSB

 Kommunen disposisjonsfond har blitt svekket siden 2010 frem til i dag.

Disposisjonsfondet utgjør 4,3 prosent av kommunens driftsinntekter i 2012.

På det høyeste, i 2007, utgjorde disposisjonsfondet 7,1 prosent.

Grunnlikviditet

(tall i 1000 kroner) 2003 2004 2005 2006 2007 2008 R2009 R2010 R2011 R2012

Omløpsmidler 120 217 106 196 116 645 151 849 150 568 134 303 131 860 183 522 163 943 217 181 Korrigert for premieavvik 9 086 9 925 5 915 6 796 7 473 12 750 12 510 14 878 12 894 24 127 Fond (eksl. Disp fond) 81 869 34 474 48 861 62 776 62 837 59 195 67 560 77 068 78 924 107 813

Ubrukte lånemidler 22 389 33 279 15 030 0 4 198 0 4 148 5 222 5 454 2 561

Kortsiktig gjeld 24 898 32 343 39 437 48 468 58 333 68 328 29 617 81 194 62 056 77 318 Beregnet grunnlikviditet -18 025 -3 825 7 402 33 809 17 727 -5 970 18 025 5 160 4 615 5 362

9. Kommunens grunnlikviditet, ikke konserntall. Kilde: SSB og kommunale regnskap

 Kommunens grunnlikviditet har vært positiv fra 2005 frem til 2012 med unntak av 2008.

 Av kommunene i Aust-Agder har Lillesand kommune femte beste grunnlikviditet.

Utfordringsbilde

 Hvordan skal Lillesand kommune klare anbefalt netto driftsresultat på 3 prosent i fremtiden?

 Fortsatt høy lånegjeld

 Hvordan skape balanse mellom driftsinntekter og driftsutgifter når momskompensasjon fra investeringen ikke lengre er en driftsinntekt fra 2014?

(12)

2.4 Bosetting og kvalifisering av flyktninger

Bosetting

På landsbasis sitter over 4400 personer med oppholdstillatelse og venter på å bosette seg i en kommune. Dette er 1000 flere enn på samme tid i fjor. 700 av disse er barn. Årsakene til at rekordmange venter på å bli bosatt er at flere asylsøkere enn før innfrir kravene til flyktningstatus, og at Utlendingsdirektoratet (UDI) behandler søknader raskere. Det økte bosettingsbehovet vil heller ikke avta i årene fremover.

Bosetting av flyktninger må anerkjennes som en permanent kommunal oppgave som inngår i det langsiktige kommunale planarbeidet. Integrerings- og

mangfoldsdirektoratet (IMDi) har anmodet kommunene i Aust-Ager om å ta imot 380 personer i 2014, og 335 personer hvert av de to på påfølgende årene. I 2013 sa kommunene i Aust-Agder ja til å bosette 160 personer. Dette er 185 færre enn de ble anmodet om.

En tidlig og flerårig forespørsel gir kommunene anledning til å behandle

anmodningen i forbindelse med den enkelte kommunes plan- og budsjettprosess.

På den måten oppnår kommunene større grad av forutsigbarhet og planmessighet i bosettings- og kvalifiseringsarbeidet.

Kvalifisering til arbeid og videre utdanning

Tabellen viser resultater fra norskprøve 2 for 2012, for kommuner som har norskopplæring.

Andel bestått Antall møtt

Muntlig Skriftlig Muntlig Skriftlig

Hele landet 89 62 10012 10393

Aust-Agder 87 53 220 254

Risør 83 36 35 42

Grimstad 93 62 45 55

Arendal 91 56 90 97

Vegårshei - 2 0

Froland - - 6 6

Lillesand 91 71 11 17

Birkenes - - 6 7

Åmli - - 3 3

- - 4 2

Bygland - - 7 1

Valle - 11 7 19

Bykle - - 4 5

10. Kilde: Vox

(13)

Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, kunne ta utdanning og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Kommunene er ansvarlige for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap, og som har plikt til å tilby gratis opplæring til de som har rett og plikt til slik opplæring. Norskprøve 2 og 3 er avsluttende prøver som dokumenterer det oppnådde språknivået hos deltakerne. Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) bruker resultatene fra prøvene som en indikator på kvaliteten på norskopplæringen som blir gitt. Det er nasjonale målet er at 65 prosent skal bestå skriftlig prøve, og 90 prosent bestå muntlig.

Utfordringsbilde

 Fylkesmannen har i brev til ordførerne datert 23. mai 2013 bedt

kommunene om å imøtekomme IMDis anmodning om bosetting for 2014- 2016.

 Tilgang for boliger ser ut til å være den største utfordringen med å bosette flere flyktninger. Oppfordrer kommunene til å bruke Husbankens

virkemidler.

(14)

3 Tjenesteyting og velferdsproduksjon

3.1 Barnehage

Utvalgte tall barnehagesektoren og dekningsgrad

Ant.

kommunale barnehager

Ant. private barnehager

Barn med barnehagepla ss i

kommunale barnehager

Barn med barnehageplas s i private barnehager

Dekningsgrad 1-5 år 1-2 år 3-5 år

Risør 4 5 137 177 89,6 80 95,8

Grimstad 5 29 250 1045 92,8 81,5 99,8

Arendal 16 51 705 1675 88,7 76,9 96

Gjerstad 2 0 111 : 89,4 75,9 100

Vegårshei 2 2 56 69 94,7 88,9 98,7

Tvedestrand 4 7 161 145 88,4 74,1 97,6

Froland 5 3 150 195 81,6 67,4 92,1

Lillesand 5 11 288 341 88,6 78,2 96,1

Birkenes 5 3 249 95 86,1 70,1 95,6

Åmli 2 1 47 32 89,8 75,9 96,6

Iveland 2 0 74 : 81,3 68,3 92

2 2 165 31 82,6 65,3 94,9

Bygland 2 0 55 : 114,9 76,5 136,7

Valle 2 0 68 : 103,2 100 104,8

Bykle 2 0 52 : 97,9 95 100

11. Tabellen viser dekningsgrad med andel barn 1-2 og 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år og 3-5 år. Kilde: SSB 2013

Funn for Aust-Agder:

 Dekningsgraden for landet uten Oslo er for 2012 på 90,8 prosent for barn 1-5 år, 81,1 prosent for 1-2 år og 97,1 prosent for 3-5 år. For Aust-Agder er det 89,2 prosent for barn 1-5 år, 76,9 prosent for 1-2 år og 97 prosent for 3-5 år. For kommunene i Aust-Agder er det lavest andel barn 1-2 år med barnehageplass i Evje og Hornnes med 65,3 prosent, mens Iveland har lavest andel barn 3-5 år med barnehageplass.

(15)

Kvalitet i barnehagen – pedagogisk bemanning

12. Kilde: KOSTRA 2013

Det stilles store krav til personalet i barnehagen. Barnehagene må ha ansatte som er kvalifiserte og kompetente, med kunnskap, klokskap og evne til refleksjon over egen rolle. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av hele personalets kompetanse. Det har nasjonalt vært en økning i styrere og

pedagogiske ledere med godkjent utdanning, og tilsvarende har det vært en nedgang i andel ansatte på dispensasjon (Utdanningsspeilet 2013). Likevel mangler fortsatt om lag 4000 barnehagelærere nasjonalt.

Fylkesmannen har i 2013 gått gjennom årsmeldingene til alle barnehagene i fylket og sett på bemanningen i forhold til kravene i forskrift om pedagogisk bemanning.

Gjennomgangen viste at det var avvik fra minimumsbestemmelsen om antall pedagoger i over halvparten av barnehagene og i 12 av 15 kommuner. I Stortingsmelding 24 (2012-13) om fremtidens barnehage ble det varslet en

innstramming i muligheten til å innvilge varige dispensasjon fra utdanningskravet til pedagogisk leder og styrer.

95 92,3 93,9 73,3

88,2 91,2 94,1 88,9

71,8 100

75

110,5 87,5

100 100

91,6 87,1

0 20 40 60 80 100 120

Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent

førskolelærerutdanning

(16)

Kvalitet i barnehagen – likestilling

Tabellen viser andel menn ansatt i basisvirksomhet i barnehage. Det omfatter styrere, styrerassistenter, pedagogiske ledere og assistenter.

13. Kilde: SSB 2013

For at barn skal ha god utvikling, er det viktig at barnehagen har god kvalitet.

Forskning har vist at god kvalitet kan kjennetegnes ved bla. måten voksne

kommuniserer med barna på, tilstrekkelig bemanning, stabilt personalet og ansatte både med ulike etnisk bakgrunn og kjønn. Det følge av barnehagelovens formål § 1 at barnehagen skal fremme likestilling og motarbeid alle former for

diskriminering.

Likestilling og likeverd skal ligge til grunn for all virksomhet og pedagogikk i barnehagene. En større andel menn i barnehagene er en hovednøkkel til økt likestilling i barnehagene. Få mannlige ansatte i personalgruppen kan medføre en videreføring av en tradisjonell, kjønnsdelt arbeidsinndeling hvis man ikke er seg bevisst dette.

Funn for Aust-Agder:

 Det en nasjonal politisk målsetting om at minst 20 prosent av ansatte i barnehagene skal være menn. Gjennomsnitt for hele landet er 7,5 prosent og for hele Aust-Agder 7 prosent. Bykle topper listen med 10,5 prosent, mens Valle og Åmli ikke har mannlig ansatte til basisvirksomhet.

2,1 9

7,5

3,3 5

3,5 7,6

9,4

6,2

0 6,7

4,1 5,3

0 10,5

7,1 7,5

0 2 4 6 8 10 12

Andel ansatte menn til basisvirksomhet i

barnehagene

(17)

Barns oppholdstid i barnehagen

14. Kilde KOSTRA 2013

NOU 2012:1 «Til barnas beste» omtaler barns oppholdstid. Det har vært en økning i gjennomsnittlig oppholdstid nasjonalt i perioden fra 2003 og frem til i dag.

Tendensen går i retning av heldagstilbud, og dette antas å fortsette dersom prisnivået ikke økes vesentlig. For barn med deltidsplass er tendensen økende gjennomsnittlig oppholdstid.

Funn for Aust-Agder:

 Tall målt for landet uten Oslo viser at 94,1 prosent av barn i barnehage har oppholdstid i 33 timer eller mer per uke. I Aust-Agder finner vi lavest andelen i Iveland med 70,3 prosent og høyest i Valle med 100 prosent etterfulgt av Lillesand med 93 prosent.

3.2 Tidlig innsats

Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i et barns liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes. Det kan være å sette inn spesialpedagogisk hjelp tidlig etter opplæringsloven §§ 5-7, eller å oppdage og hjelpe utsatte barn på et tidlig tidspunkt med særlig henblikk på barn som opplever vold og seksuelle overgrep.

Fylkesmannen initierte i 2010 prosjektet «Tidlig innsats- for god start». Hovedfokus i prosjektet er tidlig innsats rettet mot barn i førskole og grunnskolealder. På bakgrunn av særlige levekårsutfordringer ble Arendal og Åmli invitert med.

0 20 40 60 80 100 120

Andel barn i barnehage med oppholdstid 33

timer eller mer per uke

(18)

for ekstra utviklingsstøtte. Også i Risør, Tvedestrand, Evje og Hornnes, Grimstad, Lillesand og Froland har det vært satset på samordning av tjenester og tverrfaglig samhandling i barnehagene.

Barnehagene har en lovfestet plikt (jf. barnehageloven § 22) til å melde fra til barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. De fleste barn i dag tilbringer et stort antall hverdager i barnehagen. Dette setter de barnehageansatte i en særstilling når det gjelder å kunne observere og få informasjon om et stort antall barns omsorgs- og livssituasjon. Barnevernet er derfor avhengig av samarbeid med barnehagene. Et godt samarbeid mellom barnehage og barnevern forutsetter at arbeidet er forankret i den politiske og administrative ledelsen i kommunen.

Nasjonale undersøkelse viser at det fortsatt forekommer mobbing i barnehagene.

Regjeringen lanserte i derfor i januar 2013 veilederen «Barns trivsel- voksnes ansvar» for hvordan barnehagene kan øke trivsel og forebygge mobbing i barnehagene.

Utfordringsbilde

 Mangel på styrere og pedagogiske ledere med godkjent utdanning

 Få ansatte menn i barnehagene

 Kommunen må ha fokus på samordning av tjenester og forebyggende innsats rettet mot barn

(19)

3.3 Utdanning

Læringsresultat – nasjonale prøver

Tabellen viser nasjonale prøver i lesing 5. trinn, begge kjønn i Lillesand.

15. Kilde: Skoleporten

Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål der leseferdigheter er integrert. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget, men en prøve i elevenes leseferdighet.

Grafen viser gjennomsnittlig mestringsnivå for det aktuelle utvalget av elever.

Elevenes resultater på nasjonale prøver 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer på, hvor mestringsnivå 1 er lavest og 3 er høyest.

Funn fra denne kommunen:

 Andel elever på laveste mestringsnivå på 5. trinn har gått ned siden 2009- 10, men økte igjen i 2012-13.

 Det er variasjoner i andel elever på høyeste mestringsnivå over tid, men tendensen fra 2008-09 er synkende for andelen på mestringsnivå 3.

 I 2012-13 var andelen nasjonalt 27,5 (nivå 1), 47,4 (nivå 2) og 25,1 (nivå 3) for 5. trinn. For Aust-Agder fylke var andelen 31,3 (nivå 1), 45,2 (nivå 2) og 23,5 (nivå 3). Lillesand har dermed flere på nivå 1 (35) enn

landsgjennomsnittet og fylket, og færre i snitt på nivå 3 (20,5).

0 10 20 30 40 50 60

2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13

Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3

(20)

Læringsresultat - grunnskolepoeng

Tabellen viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng.

2008-09 2009-10 2010-11 2011-

12

Nasjonalt 39,5 39,9 39,9 40,0

Aust-Agder 38,7 39,6 39,3 38,9

Arendal 39,2 38,7 39,8 39

Birkenes 38,0 40,1 40 38,2

Bygland . 41,1 45 42,9

Bykle 40,5 42,6 42,7 .

Evje og Hornnes 39,6 40,5 38,7 42,6

Froland 35,9 35,8 39 38,1

Gjerstad 37,2 42,3 37,1 36,2

Grimstad 39,0 40,3 39,3 38,8

Iveland 36,3 33,9 38,9 39,1

Lillesand 38,2 40,2 38,7 40

Risør 37,6 40 37,9 34,2

Tvedestrand 38,7 41,4 39 38,5

Valle 41,5 40,3 39,6 40,9

Vegårshei 41,8 42,4 38,4 41,4

Åmli 35,0 36,6 34,9 38,1

16. Kilde: Skoleporten

Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10.

Standpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av

grunnopplæringen.

Grunnskolepoeng for skoleåret 2012-13 publiseres i Skoleporten i september.

Funn fra denne kommunen:

 Elevene fra Lillesand har gjennomsnittlige like grunnskolepoeng som elever nasjonalt skoleåret 2011-12, og høyere en snittet for fylket.

 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng har variert de fire siste årene. I 2009-10 var gjennomsnittlig grunnskolepoeng for Lillesand høyere enn både fylket og landet, mens året etter var Lillesand under både snittet for fylket og landet.

(21)

Læringsmiljø – mobbing på skolen

Tabellen viser mobbing på skolen for 7. trinn, begge kjønn.

2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12

Nasjonalt 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4

Aust-Agder 1,5 1,5 1,5 1,5 1,4

Arendal 1,6 1,6 1,6 1,5 1,4

Birkenes 1,6 1,4 1,6 1,3 1,3

Bygland 1,9 1,4 1,7 1,4 1,9

Bykle . 1,8 1,5 1,7 1,4

Evje og Hornnes 1,5 1,5 1,8 1,6 1,6

Froland 1,4 1,3 1,6 1,5 1,6

Gjerstad 1,4 1,9 1,6 1,7 1,5

Grimstad 1,4 1,4 1,4 1,3 1,4

Iveland 1,7 1,6 2,2 2 1,7

Lillesand 1,6 1,4 1,3 1,6 1,4

Risør 1,4 1,5 1,3 1,4 1,5

Tvedestrand 1,5 1,5 1,6 1,4 1,4

Valle 1,5 1,6 1,7 1,3 1,3

Vegårshei 1,1 1,3 1,6 1,3 1

Åmli 1,2 2 1,7 1,5 1,6

17. Kilde: Skoleporten

Alle elever i grunnskolen og videregående skole har rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring jf. kap. 9a i opplæringsloven.

Elevundersøkelsen er en årlig nettbasert undersøkelse om elevenes læringsmiljø.

Her kartlegges blant annet hvordan elevene trives på skolen, hvor motiverte de er og hvordan de opplever lærernes faglige veiledning. Elevenes svarer også på hvor utbredt mobbing er på deres skole. Indikatoren er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes.

Skalaen går fra 1 til 5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing.

Fra skoleåret 2013-14 vil den obligatoriske elevundersøkelsen bli gjennomført på høsten. Resultater for 2013 blir publisert i skoleporten februar 2014.

Funn fra denne kommunen:

 Indikatoren viser at det har vært en nedgang i Lillesand fra 2010-11 til 2011-12 på 7. trinn av hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet.

 For skoleåret 2011-12 er Lillesand på snitt med fylket og landet for øvrig.

 Verdiene fra de siste frem årene varierer fra 1,3 til 1,6.

(22)

Ressursbruk - gruppestørrelse i ordinær undervisning

Tabellen viser gjennomsnittlig gruppestørrelse (gruppestørrelse 2) for 1.-10- trinn.

18. Kilde: GSI

Gruppestørrelse 2 viser gjennomsnittlig gruppestørrelse i ordinær undervisning.

Ressurser til spesialundervisning og særskilt norsk er ikke regnet med, og gruppestørrelse 2 er derfor en indikasjon på lærertettheten i en ordinær undervisningssituasjon.

All opplæring skal være tilpasset evnene og forutsetningene hos den enkelte elev, jf. opplæringsloven § 1-3. For å sikre tidlig innsats og tilpasset opplæring skal kommunene sørge for særlig høy lærertetthet på 1.- 4. årstrinn, og være rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning.

Funn fra denne kommunen:

 Lillesand har flere elever per lærere i ordinær undervisning enn resten av landet og fylket i 2012-13.

15 15,5 16 16,5 17 17,5

2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13

Hele landet Aust-Agder Lillesand

Elever per lærer i ordinære undervisning

(23)

Elever med vedtak om spesialundervisning

Tabellene viser andel elever med vedtak om spesialundervisning i Lillesand fordelt på trinn og totalt, begge kjønn.

19. Kilde: GSI

Elever som ikke har eller kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære undervisningstilbudet, har rett til spesialundervisning, jf. opplæringsloven § 5-1.

På begynnelsen av 2000-tallet var andelen elever med spesialundervisning stabil på om lag 6 prosent. Siden da har denne andelen steget betraktelig. Høsten 2012 var den totale andelen elever nasjonalt på 8,6 prosent. Andelen elever med spesialundervisning øker i løpet av barnetrinnet og gjennom ungdomstrinnet. Det kan bety at elever som først har fått et vedtak om spesialundervisning, i stor grad fortsetter med spesialundervisning resten av grunnskolen. Samtidig kommer spesialundervisningen sent i gang for mange. I Stortingsmelding om «Tidlig innsats for livslang læring» (2006) blir det framhevet hvor viktig det er å sette i gang tiltak for eleven på et tidlig tidspunkt når det oppstår eller blir avdekket utfordringer.

Funn fra denne kommunen:

 Tendensen er en jevn stigning i antallet elever som får spesialundervisning på høyere trinn i grunnskolen.

 Tendens til nedgang totalt i andel elever som har vedtak om spesialundervisning.

 8,1 prosent får spesialundervisning i Lillesand totalt skoleåret 2012-13. Det er under snittet for Aust-Agder fylket som er 10,6 prosent, men under snittet nasjonalt som er 8,6 prosent.

0 5 10 15 20 25

Andel elever med vedtak om speialundervisning

2010-11 2011-12 2012-13

(24)

Frafall i skolen - gjennomføre videregående opplæring:

Tabellen fra Gjennomføringsbarometeret 2013 viser prosentandel ikke fullført og bestått videregående etter fem år – gjennomsnitt for 2009-2011 (2004-2006- kullene), etter kommune.

20. Kilde: Folkehelseinstituttet/SSB

Analyser har vist at det er en klar sammenheng mellom antall grunnskolepoeng og andelen elever som fullfører og består i videregående opplæring. For å få bukt med det store frafallet i videregående opplæring, ble prosjektet Ny GIV innført i 2010.

Ny GIV er et sentralt initiert initiativ som involverer både fylkeskommuner og kommuner. Opplegget innebærer en satsing på å gi et utvalg av elever med svake karakterer på 10. trinn bedre forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring.

Som en del av Ny GIV utarbeides det et Gjennomføringsbarometer. Barometeret skal gi relevant informasjon til fylkeskommuner og kommuner. For kommunene kan informasjonen brukes i arbeidet for å gjøre deres elever motiverte og bedre faglig rustet til å fullføre videregående opplæring.

I Aust-Agder er fylkeskommunen blant annet i gang med et arbeid med systematisk dataoverføring fra kommunene til fylket. Målet er å sikre god sammenheng mellom grunnskoleopplæringen og opplæringen på videregående skole, jf. også hovedmålene for grunnopplæringen.

(25)

Funn for denne kommunen:

 Andelen som ikke fullfører og består videregående opplæring innen fem år varierer mellom kommunene i Aust-Agder fra 17 prosent i Vegårshei til 35 prosent i Birkenes. For Lillesand er det 29, 9 prosent. Det er over

landsgjennomsnittet og snitt for Aust-Agder.

Utfordringsbilde

 Resultater fra nasjonale prøver 5. trinn viser at kommunen fortsatt bør satse på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Kommunen skriver i tilstandsrapporten 2012 at det fortsatt skal satses på faglig veiledning og vurdering.

 Varierende tendenser over tid, men positivt med nedgang i verdi for mobbing for 7. trinn skoleåret 2011-12. Viktig for kommunen å se utviklingen på hver enkelt skole og jobbe systematisk med det forebyggende arbeidet.

 Utfordrer kommunen til å skrive under på «Manifest mot mobbing».

 Andelen elever per lærer i ordinær undervisning er høyere enn nasjonalt og i fylket i 2012-13.

 Til tross for lavere andel totalt enn landet og fylket bør kommunen ha fokus på den økende andel elever som får spesialundervisning med årstrinn.

Viktig å legge vekt på tidlig innsats.

 Høy andel elever fra Lillesand som ikke gjennomfører videregående skole.

3.4 Vergemål

Den 1. juli 2013 trer den nye vergemålsloven i kraft. Dette berører svært mange enkeltpersoner og familier i Aust-Agder. Fylkesmannen blir lokal

vergemålsmyndighet, lokalisert til Fylkeshuset i Arendal. Reformens hovedformål er å styrke rettssikkerheten – særlig gjennom mer likebehandling og økt

profesjonalitet i vergemålsforvaltningen.

 De kommunale overformynderiene avvikles

 Fylkesmannen overtar oppgavene og blir ny førsteinstans i vergemålssaker

 Statens sivilrettsforvaltning overtar som sentralt klage- og tilsynsorgan

Utfordringsbilde

 Kommunes meldeplikt opprettholdes. Institusjoner, boformer med heldøgns omsorg og pleie samt ansvarlig for kommunens helse- og sosialtjenester utenfor institusjon har meldeplikt der hvor det antas å være behov for vergemål.

 Kommunen bør også kjenne til fremtidsfullmakt og legalfullmakt som alternativ til vergemål.

(26)

3.5 Byggesak

Fylkesmannen som klageinstans legger vekt på å sikre at kommunale vedtak er i overensstemmelse med Plan – og bygningsloven. Fylkesmannen behandlet 129 saker i 2012. Kommunens vedtak er opphevet eller endret i 50 av sakene, noe som tilsvarer 38,75 prosent av sakene. Fylkesmannen ser et behov for å styrke

kompetansen om plan-, bygnings- og forvaltningsrettslige emner i kommunene. En vil da kunne få ned antall opphevinger. Både for kommuner og Fylkesmannen vil det være mye å hente på å unngå flere runder i forvaltningssystemer for saker som i utgangspunktet er kurante. En annen positiv effekt vil være at kommunene får reduserte utgifter til klagers saksomkostninger.

Tiltak for å forbedre saksbehandlingstiden og kvaliteten hos Fylkesmannen har høy prioritet. Det er blant annet innført tilførsel av ekstra ressurser og

effektiviseringsgrep. Det har vært avholdt møte med de fem kystkommunene der saksbehandlingstid, dispensasjoner og dokumentasjon var tema. Fylkesmannen har også hatt dialogmøter med flere kommuner, og flere er under planlegging.

Utfordringsbilde

 Kommunen må sikre dokumentasjonen. Gi god veiledning i starten.

Sørge for at tiltakshaver gir tilstrekkelig dokumentasjon, ikke minst der dispensasjon er påkrevd. Sørge for at alle relevante opplysninger oversendes Fylkesmannen.

 Kommunen må sikre dispensasjonsbehandling. Det må undersøkes om tiltaket krever dispensasjon. Dispensasjonssøknad må behandles og vedtaket begrunnes i forhold til lovens kriterier.

(27)

3.6 Folkehelse og levekår

Figur 21. Folkehelseprofil 2013

(28)

Folkehelse og levekår i planarbeid i Lillesand

Kommuneplanen til Lillesand er nå til revidering, og den skal ha ett særlig fokus på folkehelse. Kommunen er i gang med en folkehelsestrategi, med blant annet en plan for hvordan en ønsker å løse arbeidet med og selv skaffe seg en oversikt over helsetilstanden til befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne.

Personer med ulike psykiske lidelser i Lillesand

22. Figuren viser antall unike personer 0-74 år i kontakt med fastlege eller legevakt per 1000 innbyggere per år, med enkeltdiagnosen angstlidelse.

Utfordringsbilde

 Andelen personer som er i kontakt med primærhelsetjenesten på grunn av psykiske lidelser samlet er høyere i Aust-Agder enn landet for øvrig og enda høyere i Lillesand kommune. Beskyttelsesfaktorer mot å utvikle psykisk sykdom inkluderer utdanning, god mestringsevne og sosial støtte.

Det er viktig at en tilrettelegger for gode sosiale møteplasser for alle.

Grunnlaget for vår psykiske helse legges tidlig. Det forebyggende og helsefremmende arbeidet i Lillesand bør ha særlig fokus på å fange opp

(29)

Overvekt/fedme for alle kommuner i Aust-Agder fylke

Figur 23. Andel sesjonerte med overvekt eller fedme (dvs. KMI over 25(kg/m2)) i prosent av alle menn på sesjon. Dataene er samlet inn ved hjelp av objektive målinger av høyde og vekt ved sesjon til forsvaret.

Utfordringsbilde

 Ut fra andel sesjonerte menn kan det se ut til at det er en ganske stor prosentandel som har utfordringer med overvekt/fedme i Lillesand. Vi vet at å ha overvekt/fedme kan være en risikofaktor for å utvikle ulike

sykdommer, og forebyggende tjenester i kommunen, slik som en frisklivssentral, kan være ett godt tilbud til denne gruppen.

(30)

3.7 Barneverntjenesten

 Små endringer i tidsperioden 1 157

1 102

1 291

800 900 1 000 1 100 1 200 1 300 1 400 1 500 1 600

2010 2011 2012

Barnevern - Netto driftsutgifter til sammen per innbygger, konsern

EAKUO Landet uten Oslo 0926 Lillesand

EKA09 Aust-Agder EKG07 Kostragruppe 07

3,6

5,8

4,4

0 1 2 3 4 5 6 7

2010 2011 2012

Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år

(31)

 Mens øvrige kommuner har hatt en nedgang i andel undersøkelser med behandlingstid over 3. mnd, har tendensen i Lillesand fra 2011 til 2012 vært annerledes. Kommunen bør analysere egne tallmateriale for å forstå årsaken og evt. iverksette tiltak.

4,9

7,1

6,1

0 1 2 3 4 5 6 7 8

2010 2011 2012

Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år

EAKUO Landet uten Oslo 0919 Froland

13,8

12,1

19,6

0 5 10 15 20 25 30

2010 2011 2012

Andel undersøkelser med behandlingstid over tre måneder

(32)

 Lillesand har en god måloppnåelse her.

Utfordringsbilde

 Det kan se ut som det er en relativt stabil utvikling i Lillesand innen barneverntjenesten. Kommunen bør analysere nærmere utviklingen i saksbehandlingstid for undersøkelsessaker for å unngå at økning i fristoversittelser fortsetter.

78

90 88

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

2010 2011 2012

Andel barn med tiltak per 31.12. med utarbeidet plan

Andel barn med tiltak per 31.12.

med utarbeidet plan

(33)

3.8 Helsesøster- og jordmortjeneste

61,5

56,6

53,6

40 45 50 55 60 65

2010 2011 2012

Årsverk av helsesøstre pr. 10 000 innbyggere 0-5 år. Funksjon 232

51,5

45,5

85,5

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

2010 2011 2012

Årsverk av jordmødre pr. 10 000 fødte. Funksjon 232

(34)

Utfordringsbilde

 Kommunen ligger under landsgjennomsnitt og kommunegruppe, men på fylkesgjennomsnitt for helsesøstertjenesten. For jordmortjenesten rapporterer kommunen over gjennomsnitt innsats.

 Disse tjenestene er vesentlige i kommunens forebyggende arbeid med tidlig innsats for et godt liv.

3.9 Helsetjenester

(35)

7,3 7,3

7,2

6 6,2 6,4 6,6 6,8 7 7,2 7,4

2010 2011 2012

Årsverk av fysioterapeuter pr. 10 000 innbyggere. Funksjon 241

4,4 4,6 4,9

0 1 2 3 4 5 6

2010 2011 2012

Årsverk av psykiatriske sykepleiere pr. 10 000 innbyggere (khelse+plo)

Årsverk av psykiatriske

sykepleiere pr. 10 000 innbyggere (khelse+plo)

(36)

Utfordringsbilde

 Fylkesmannen ser at kommunen i stor grad har opprettholdt fysioterapitjenesten og forsterket innsatsen innen psykiatrisk

sykepleietjeneste. Legetjenesten er redusert, samt preges av få hjemler med meget store pasientlister. Vi er kjent med at kommunen har søkt om å opprette ny legehjemmel i 2013.

 Disse tjenestene er sentrale ved utrulling av samhandlingsreformen, som fortløpende gir kommunen nye og økte utfordringer av til dels mer sammensatt og medisinsk avansert innhold. Fylkesmannen følger dette utviklingsbildet med særlig oppmerksomhet.

(37)

3.10 Tjenester i sykehjem

Utfordringsbilde

 Kommunen oppgir en relativt lav ressursinnsats for legetjeneste i sykehjem. Sykehjemspasienter har samme rett til nødvendige tjenester som hjemmeboende, men er samtidig en sykere og mer medisinsk krevende gruppe. I en kartlegging fra 2007 oppgir kommunene selv 0,39 t/beboer og uke som rimelig norm for legetjeneste i sykehjem. Kommunen ligger under dette.

0,34

0,32 0,33

0 0,05 0,1 0,15 0,2 0,25 0,3 0,35 0,4 0,45 0,5

2010 2011 2012

Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem

(38)

3.11 Velferdsprofil

 2,2 % lever under lavinntektsgrensen og dette utgjorde i 2012 222 personer, dette er den laveste andelen i fylket.

 Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere i kommunen er i 2012 1,8 % og er blant de laveste i fylket.

0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0

Andel personer med lavinntekt kommunene

2 010 2 011 2012

0 1 2 3 4 5 6 7

EAKUO… 0901 Risør 0904 Grimstad 0906 Arendal 0911 Gjerstad 0912 Vegårshei 0914… 0919 Froland 0926 Lillesand 0928 Birkenes 0929 Åmli 0935 Iveland 0937 Evje og… 0938 Bygland 0940 Valle 0941 Bykle EKA09 Aust-…

Andelen sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere

2010 2011 2012

(39)

 Mer enn hver fjerde sosialhjelpsmottaker mottar sosialhjelp over 6 mnd.

0 10 20 30 40 50 60

andel sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt

2010 2011 2012 0

5 10 15 20 25 30 35 40 45 50

Andel sosialhjelpsmottakere med stønad i 6 måneder eller mer

2010 2011 2012

(40)

 I Lillesand var det i 2012 51 sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt for barn under 18 år, dvs. 29 % av stønadsmottakerne.

Utfordringsbilde

 Få mottar sosialhjelp over lang tid, men det er mange sosialhjelpsmottakere med forsørgelsesplikt.

 Kommunen har en lav andel personer med lavinntekt og lav andel sosialhjelpsmottakere i forhold til innbyggere.

3.12 Arealplanlegging

 Generelt inntrykk av kommunens planarbeid: Det jobbes bra med planarbeidet i kommunen og de ansatt har god kompetanse.

Fylkesmannen er fornøyd med samarbeidet og dialogen vi har med kommunen om planarbeidet.

 Er nye planer i tråd med kommuneplanen? Ja, stort sett alle planer er i tråd med kommuneplanen.

 Fylkesmannen mottok 21 planer til høring i 2012, og hadde innsigelser til 3 av disse.

 Det ble ikke gjennomført noen meklinger i 2012.

 Vurdering av dispensasjonsbruk: Vi får mange saker til uttalelse, de fleste gjelder tiltak i 100-metersbeltet. Kommunen er blitt flink til å avslå dispensasjoner som er i strid med nasjonal strandsonepolitikk, og fører etter hvert en ganske forutsigbar linje mht.

dispensasjonspraksisen. Vi har mottatt vedtak i 165

dispensasjonssaker som vi har uttalt oss til i 2012. To av vedtakene ble påklaget.

Statistikken viser utvikling i antallet klager fra Fylkesmannen på vedtak om dispensasjon de siste 6 årene:

2007 2008 2009 2010 2011 2012

Arendal 7 17 10 19 6 8

Birkenes 2 2 0 4 1 0

Bygland 1 1 2 4 1 0

Bykle 2 0 0 0 0 0

Evje og Hornnes 1 0 1 0 0 1

Froland 2 4 1 0 0 0

Gjerstad 0 0 0 0 0 1

Grimstad 10 14 8 5 7 1

Iveland 0 0 0 0 0 0

Lillesand 14 7 12 12 2 2

Risør 1 12 5 4 4 0

Tvedestrand 5 3 3 5 0 2

(41)

Vegårshei 1 0 0 1 0 0

Åmli 1 0 0 0 0 1

Totalt 48 61 46 55 21 17

Utfordringsbilde

 Rullering av kommuneplanen, herunder arealer til hytter og båtplasser.

 Regional plan for senterstruktur og handel.

3.13 Forurensning

 Kommunen synes å ha god kompetanse på forurensningsområdet og Fylkesmannen opplever godt samarbeid med kommunen på området.

 Kommunen har flere områder med forurenset grunn, og kjenner godt til dem. Likevel ønsker Fylkesmannen at områdene følges opp bedre med tilsyn.

 Sulfidholdig fjell er å anse som forurenset grunn, og ved tiltak i slike områder må kommunen følge opp med krav til regulanter og grunneiere slik at forurensning forhindres. Etter Fylkesmannens vurdering gjør kommunen dette på en god måte.

 Sannsynligvis inntreffer krav om sekundærrensing ved Fossbekk renseanlegg i løpet av en 10-årsperiode, og det skal utarbeides plan, jf.

utslippstillatelse datert 02.11.2012.

Utfordringsbilde.

 Vi ønsker fortsatt dialog angående funn fra kommuneundersøkelse i 2012 om forurenset grunn, jf. brev datert 04.07.2012.

 Kommunen må være oppmerksom på frister i ny utslippstillatelse til Fossbekk renseanlegg; bl.a. plan for oppfyllelse av sekundærrensekrav.

(42)

3.14 Landbruk

Aust-Agder er det mest minste jordbruksfylket, nest etter Finnmark både når det gjelder sum inntekt og jordbruksareal. Telemark og Vest-Agder kommer på de neste plassene på lista. Aust-Agder tilhører en region hvor jordbruket til dels er en sårbar næring. Utfordringer med fallende dyretall og gjengroing preger deler mange av kommunene i fylket. Dette har som konsekvens en stadig endring i kulturlandskapet. Arendal og Grimstad er de største jordbrukskommunene i fylket.

Klimamessig har man gunstige forhold og det er en betydelig potet- og grønnsaksproduksjon her.

Generelt er det en nedgang i sysselsettingen i landbruket for alle kommuner siden 2008. Landbruket er allikevel en viktig arbeidsplass i mange kommuner.

Arealutvikling i landbruket

Jordbruksarealet i Aust-Agder utgjør 1,2 % av arealet. Dette tilsvarer ca. 1 dekar jord pr. innbygger. På landsbasis er det ca. 2 dekar pr. innbygger, og på

verdensbasis ca. 2,7 dekar pr. innbygger. Av jordbruksarealet i Norge er bare ca.

1/3 egnet til matkornproduksjon.

Figur 24. Viser sysselsetting i jord- og skogbruk og verdiskaping (nettoprodukt) i Agder 2009, mill. kr.

(43)

Totalt jordbruksareal i drift har holdt seg ganske stabilt over mange år. Derimot har areal i drift per bruk økt jevnt over en lang periode. Det betyr at andelen leiejord øker for mange av de aktive brukene.

Regjeringen har fastsatt et nasjonalt mål om å halvere den årlige omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene inne 2010 sammenliknet med 10-årsperioden 1994-2003. For Aust-Agder var snittet i denne perioden 183 dekar. Det innebar at Aust-Agder fra 2010 ikke skulle omdisponere mer enn 91 dekar dyrka mark i året i gjennomsnitt. I perioden 2010-2012 har det i gjennomsnitt blitt omdisponert 70 dekar/år. For å opprettholde målet vil det i årene fremover fortsatt være en restriktiv politikk overfor omdisponering.

0 20000

Vegårshei Bykle Risør Gjerstad Tvedestand Froland Iveland Lillesand Bygland Valle Evje og…Åmli Birkenes

Arendal Grimstad

Totalt jorbruksar eal i drift 2002 Totalt jorbruksar eal i drift 2012

183

240

81

54

167

74

116

91

46 52

111

50 100 150 200 250 300

Dekar

Jordvernmål og omdisponering – Aust-Agder 2004–2012

(44)

Husdyrhold

Det har vært en betydelig nedgang i antall melkeprodusenter i alle kommuner i Aust-Agder de siste 10 år. Samtidig ser man at nedgangen i antall melkekyr er ikke er like sterk. De gjenværende produsentene har i samme periode hatt en økning i størrelsen på sin besetning.

Figur 25. Utviklingen i antall melkekyr og antall melkebruk i kommunene.

I motsetning til de andre grovforbaserte husdyrproduksjonene har det vært en økning i antall ammekyr i hele fylket de siste 10 årene. En del produsenter har erstattet melkeproduksjon med en mindre arbeidskrevende kjøttproduksjon. Slik produksjon vil for mange kunne kombineres med andre tilleggsnæringer elle jobb uten for bruket.

Bykle Bygland Vegårshei Risør Valle Iveland Tvedestand Gjerstad Froland Birkenes Lillesand Åmli Grimstad

Evje og…

Arendal

Antall ammekyr 2002 Antall ammekyr 2012

(45)

For sau har det vært en tilsvarende utvikling som for melkeproduksjon, med en betydelig nedgang i antall bruk og antall sau. Valle og Bygland har hatt en betydelig nedgang i antall sau og sauebruk.

Eggproduksjonen i fylket er i all hovedsak i Grimstad og Arendal. Her har det vært en økning i antallet verpehøns siden. Som for andre produksjoner har det også her vært en utvikling i retning av færre og større bruk.

Vekster

Med unntak av Grimstad og Arendal, er det husdyrbasert grovforproduksjon som utgjør den vesentlige arealbruken. Grimstad har lang tradisjon for dyrking av hagebruksvekster som grønsaker og bær. Godt klima, sterkt fagmiljø og dyktige produsenter er viktige faktorer. Bedriften som i dag heter Smaken av Grimstad A/S er en viktig mottaker for mye av den grønnsaksproduksjonen som skjer i Grimstad.

I kommuner med lav husdyrtetthet blir grovforproduksjonen stadig mer ekstensiv.

Med et synkende husdyrtall fremover vil det bli en utfordring å opprettholde bruken av jordbruksarealene i en del områder.

(46)

Skogbruk

Aust-Agder er et betydelig skogbruksfylke, med flere store skogbrukskommuner.

Skogbruk kombinert med landbruk og andre tilleggsnæringer har vært viktig næring for mange. Avvirkning har vært synkende over en periode. Samtidig har prisen på tømmer nærmest vært stabil, mens priser på innsatsfaktorer og arbeid har hatt en solid prisøkning. Bergene Holm A/S i Åmli er en viktig mottager for sagtømmer i fylket. Store investeringer i nytt utstyr vil forhåpentlig gjøre dette til en sikker mottager i fremtiden. Når det gjelder massetrevirk er situasjonen mer usikker. Med stadig mindre treforedling igjen i Norge betyr det at mer av massetrevirke må eksporteres. Havneanlegget på Eydehavn vil være en viktig port ut mot Europa i så måte.

(47)

Figur 26. Viser areal produktiv skog, og avvirkning og nyplanting i kommunene