Utgift av Fiskeridirektøren
Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.
39. årg. Bergen, Torsdag 27. august 1953
Nr. 34A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr·. 1 6.00 pr. år.
Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16932, 14850.
Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".
Fiskerioversikt for uken som endte 22. august 1953
I uken som endte 22. august var det stort sett gode værforhold nordpå, men noe variabelt langs Vestlandet og sørpå. Det er for tiden nærmest smått med sildefisket overalt langs kysten. Det har foregått en del brislingfiske i Hardanger- Sunnhordland. Sildefisket ved Island har gitt tildels gode, men ujevne drivgarnfangster. I Finnn1ark var fis- ket bra også i siste uke. Det er nå økende tilgang på rusetorsk til levendefiskforsyningen, som også har bra tilgang på småsei fra for- skjellige distrikter. Bankfisket fra Møre og Romsdal, kystfisket i dette fylket og lenger sørpå var så som så. Til Ålesund kom det imidlertid n1ange båter fra Island med tildels gode linefangster av torsk og noe kveite. Makrellfisket var delvis værhindret - især da Revfisket Like- dan var det med størjefisket.
Sildef'islcet:
Det er smått med sildefisket i Nord-Norge for tiden,
og man tror heller ikke på noen bedring fØr Lengerut på hØsten. Den samlete ukefangsrt ble på 4285 hl mot 7350 hl uken fØr. Av fangsten ble 1000 hl
rt:a~tti Finnmark, nemlig på Porsangerfj. 750 og Tana 250 hl. Troms hadde 1000 hl fisket i HillesØy og N ordlancl 2285 hl, hvorav på Gavlfj. V ester ålen 200, Ofoten 1085, Helgeland 1000 hl.
I distriktet Buholmsråsa-Stacl var elet også smårtt n1ed sildefisket. Fisket er ikke så srt:ort som ukeopp- gaven gir uttrykk for, idet denne også inkluderer
ettern~eldinger.
Den vi,ser 11
703 hl fetsild og l550 hl
sm~åsild,hvorav saltet henholdsvis 443-238, til hermetikk 335-148, sildolje 9998-782, agn 853-363.
SØr for Stad er fisket også småt.t. Nord for Bergen ble det i uken tatt 1865 skj. småsild, sØr for Bergen 2400 skj - tilsamn1en 853 hl.
Brislingfisket:
Etter at en del av de tidligere sperrete fjorder på V estlandert ble
gjenåpnert: for Hske har det vært niere fart
idriften. På yitre deler av Hardanger- fjorden og i Srumhordlancl ellers ble elet i forlØpne uke tatt 29 615 skjepper briling. Dessuten ble elet i distriktene norclenfor Bergen tart:t 50 skjepper. På Østlandet er fisket for tiden innstil:let.
Sildefisket ved Island:
De rapporter fra vaktskipet «N ordkyn», son1
fo~·eligger for forrige uke, tyder på at garnfiskert: er blitt bedre. Det er u j evn:t, men har gitt fangster på opptil 150 tØnner på en natt på båten. Noe snurping av betydning har ikke forekomn1et.
Fisket i Finnnuzrl~:
Fisket har holdt seg bra oppe. ,Dette gjelder også
seifisket med snurpenot, som drives fra Gamvi:k vest-
over til Hammerfest. Fylkets samlete ukefangst ble på 2083 tom1 n1ot 2336 tonn uken fØr. Av fangsten nevnes 298 tom1 ,tor,sk, 422
ltotmhyse, 1220 tonn sei, 3,5 tom1 brosn1e, 11,5 tonn kveite, 15,3 tonn flyndre, 11,4 tonn steinbit, l 00 'tonn uer og litt blåkveite. I uken har forholdsvis m;eget fisk vænt levert til frysing, således 40 tomi torsk, 113 tonn hyse, 34 tonn sei.
Til filet har vært levert 14 1tonn torsk, 6 tonn hyse, 167 tonn sei og til hengning 150 tonn rt:orsk, 102 tonn hyr.se og /\69: tqnn sei. I fitsket deltok 472 fartØyer n11ed 1882 mann.
Tromsø:
Det foreligger tnelding on1 årets
linefiske ved Bjørn- Ø'Jia)son1 bare har on1fa:ttet 9 tuner med samlet nt- bytte på 194 710 kg saltet torsk, verdi kr. 228.551,
3717 kg saltet hyse, verdi kr. 2788,1138 kg saltet sei, verdi kr. 566 samt 1482 kg sahet brosn1e, verdi kr. 1145. Leverutbybtet ble 153 hl til verdi kr. 6882.
Vesterålen:
Fra Andenes meldes elet om smått og ubetydelig fiske i siste uke. Fiskerne har in1idlertid nå skaffet seg akkar-agn og vil gå igang n1ecl mere omfattende lineclrif.t. Fra BØ meldes
on~lite seifiske med uke- parti på 3 2 1tonn.
Levendefisk:
Rusefisket etter torsk Øker på. I uken ble det fra Levendefisklagets distrikt transpontert til Trondheim.
14000 og til Bergen 8000 kg levende 1torsk. Det ebber nå ut med tilgangen på småsei på BodØkanten, men det er fremdeLes en god del fisk i lås ved B j Ørnsund (Romsdcul) og dessuten har fisket taU seg opp i Fjor dane (Solund). Bergen ble i uken tilfØrt fra Levendefisklagets distrikt 42600 kg levende småsei, Trondheim 11000 kg_. Bergen dessuten fra Fjordane
15000 kg og fra Hordaland 4900 kg.
Bankfi:sket og kjlstfisket:
Fra
]Jf øre og Ronlsdaln1eldes elet 0111 ukefangst på 340 tonn kyst- og bankfisk, hvorav nevnes 50 tonn rt:orsk, 82 tonn sei, 33 tom1 lange, 5 tonn blå- lange, 17 tonn brosn1e, 21 tom1 hyse, 16 :tonn kveite,
ltonn skate, samt en del håbrann, stØrje og skalldyr.
Sogn og Fjordane:
Ukefangsten for JVfålØy og omegn ble på 136,3 tonn, hvorav nevnes 3 tonn torsk, 3 tonn :lange, 2 tonn brosme, 0,3 tonn flyndre, 98 tonn pigghå samt en del stØrje og reker.
1-l ordaland:
Det var lite fiske med ukefangst på bare 8 tonn av de forskjellige vanlige fiskesorter.
Rogaland:
Her ble ul<:Jefangsten 35000 kg fisk og 2000 kg levende ål.
Skagerakleysten:
Det er smått m,ed fjordfisket nå. Det ble tant 10 tonn fjorclfisk. Tilgangen på pilketorsk fra Revet var imidlertid bra og utgjorde 20 tonn.
Oslofjorden:
Ukefangsten utgjorde 2000 kg fisk.
l\1 alerellfisket:
Ruskevær reduserte clriftsmplighetene atskillig.
Ukefangsten kmn opp i 216 tonn, hvorav bare 80 tonn fra Revet, resten fra kysten. I alt er elet fisket 11 3
72 rt:onn n1akrell, som er noe n1inclre enn i fjorpå samm\e tid. Fisktens anvendelse er fØlgende:
H j en1meforbruk 3808 tonn, frysing 3458 ;tonn eksport 361 tonn, forn1el 2815 tonn, agn 249 tonn, hermetikk 390 tom1, salting 222 tonn, rØking 42 tonn filet 25 tonn og annet
ltonn.
Størjefisket:
Tross en del ruskevær ble elet en forholdsvis bedre uke for deltte fiske, som nå er avgjort stØrst på V estlanclet, hvor elet i Hordaland i uken ble tatt vel 1200 tonn, Sogn og Fjordane ca. 180 tonn, Roga- land ca. 110 tonn. På SunnmØre og Norges Råfisk- lags distrrkt foregikk elet også Ett fiske med
ul~efangst på tilsammen ca. 160 tonn. Under ukens fiske
iHordaland bli elet tatt enkellte meget store fangster.
Håbrann:
Det m;elcles om 7 håbrannfangster på 1700 til 9500 kg
tilsamn~enpå 32000 kg i forrige uke.
Skalldjw:
Av r;eker hadde Oslofjorden 4700 kg kokte og
4700 kg rå, Skagerakkysten12000 kg kolme og 8
a
l0000 kg rå, Rogaland 8000 kg kokte og 18000 kg rå, MålØy 400 kg og MØre og Romsdal 3200 kg.
Banklinefisket ved Island:
Fra ÅJlesund n1eldes elet
art:14 line båter kon1 h
jen1
fra Island i siste uke m\ecl fangs,t fra 15 til 40 tonn
salttorsk - tilsammen 370 tonn. To----rt:re av båtene
hadde dessuten 3/4000 kg kveite hver - tilsammen
13000 kg fersk kveite.
Fetsild- og småsildfisket
1/1-22;8
1953Finnmark-Buholmråsa2) Buholmråsa-Stad Stad-Rogalandl) Samlet fangst
·--
Fetsild
l
Småsild Fetsildl
Småsild Fetsildl
Småsild Fetsildl
Småsild...
hl hl hl hl hl hl hl hl
Fersk eksport ... - - 8 521 81 13 689 3 395 22 210 3 476
Saltet ...•... 948 18 6 722 412 863 497 8 533 927
Hermetikk ... 13 2 801 3 380 5 491 3 508 20 695 6 901 28 987
Fabrikksild .... l • • • • • l 2 26 3 13 393 654 289 375 223 012 83 602 419 653 599 290 l 036 319
Agn ... 2 803 2 533 56 776 4 840 4496 5 442 64 075 12 815
Fersk innenlands ... 818
-
928 529 4 811 7 231 6 557 7 760I alt 230 895 399 006 l 365 702 234 365 110 969 456 913 707 566 l 090 284
1) Pr. 15/8 Dessuten l 274 hl trals1ld. 2) Dessuten er oppfisket 187 191 hl lodde til fabrikkvare og 612 hl til agn.
Newfoundlands fiskerier
i
1952.Nedenstående .gjengis fra aug:us.tuilgaven av «World Fishing»:
Det var så vidt .lett å finne beskef.6gelse .på N yfundland i 1952 a1t færre l113JJ.1n deltok i fiske eu'ln år•et fØ.r, hvorfor også fangsten ble min.dre.
Newfoundland Associ<11ted Fish Exporters Limited (Na- fd) .forestod o.gSJå i 1952 eksp.or.tsalget av klioppfisken. Der var ingen beholdninger av 1951-ård,isik, hvilket skapte en gunsti.g:er,c sal,gsp,osisj on. EtterspØrselen var .omtrent som i de nærmes·t foregående år. Det ble fi:sket n1indre, o.g mer av
,~isken 1ble tilvirket som filet, sUk at klippfiskpr.ocluk.sjonen sank. P·ris·ene hadde derfor stigende ·tendens. Mens i juli 1952 da .fis.kere og hancUende diskuter.te ·pris·av.taler enede.s beg.ge par•tler om at markedshilclet ikke var så klar.t at de.t lot seg gjØre å fastsette minLmumspriser,
En ordning rtned United Kingdoi111, som ga adgang til salg til visse e.ur.opeiske 1111arkeder i sterling, ble brakt .til opphØr fØr den nye ~&esongs begynnelse og en ble derfor nØdt til å sØke å oppnå salg .~ dollar .til disse markeder. V ed hj el.p av .forbundsregjeringen overkøm man imidlertid denne van- SJkeHghet. Dollars bl·e .aHokert av hovedmarkedene I·talia og Spania log Po.rotugal kjØpte o.gså i dollar.s, skjØnt i mindre kvantiteter enn under den internasjonale avtale. På Brasil - e t annet av de v<11nhg;e betydeligere marl<!eder- overvant N AFEL valuta vanskene hane delvis, .og salget dertil fa.It 1til det halve av verdien av ,eksporten det fomgåencle år.
I midten .av april 1952 var .elet Øyensynlig at eLet neppe ville bli noen ,overli.g.gende beholdninger. Prisene holdt •Se•g oppe på både markedene i tdet karibLSJl\ie hav -og i Europa, og dcsportprisnivået i 1952 vis.te seg i det hele å bli noe hØyere enn i 1951.
Årets klip,pHskprocluksj on ble anslått til 762 000 quintals (38 710 tonn) mot 826 000 quintals ( 41 960 tonn) i 1951.
Det s,tadi·g a.v·takende havfisk.e bidr-og bare med 13.000 quin-
•tals (a 50,8 k.g) herav. Bare 25 «fl.oa.ters» (skonnerter)
del.tok i Labradorfisket .sammenli.knet med 29 i 1951 o.g 65 i 1950, lmen det vm· rik.elig med ifisk og de ·produserte 31 000 quintaLs iullsaltet ,{isk - nesten 2000 mindre •enn året fØr.
Det var også nedgang i a.ntaUe,t av «.stationers» (fiskere tlnecl .stasjon på land), men ·de produserte 103 000 quintals fullsaltet og 12 000 lettsaltet, aLt .i a,lt 17 000 quintals mindre eu.m i 1951. Kna,ppheten på sal·t, .som var en hemsko f.or næringen året fØr ble .overvunnet.
File.tpro.duksj.onen p:å Newfoundland har Økt ne:s,ten Jike 111eget .som klippfiskproduksjo.nen er gå!tt tilbake. I fj·or ble IStnå..trålerflåiten utvidet .fra 17 til 21 fartØyer og •to nye f·ilet- .tilvirkemnl.eg.g ble satt i drift. Pnoduksj onen av fro.s.sen bunnfisk Øket fra 34 mill. pund i 195.1 til 38 mill. pund i 1952 og Økningen bes,tocl i torske,filet. Ennvide·re Øket pro- duksJonen mr hys.efilet med knappe 2 mill. pund, men denne Økning ble ophevet av en tilsvarende nedgang i uertf,ilet- produksjonen.
I de par siste år er mer og mer av N ew.foundlan.ds hum- merfan:gst blitt 11narkedsfØrt i levende stand, hvilket har gitt fi.skerne 1stØrr,e innJ.con1.ster. Pr.is·en i :fjor ble 23 cents .gjennomsni,ttlig pr. pund til f·isker. Fangsten var mindre enn i 1951 .og de samlete .skipninger av leve.nde hummer og hummerkjØtt ,}å ,sannsynligvis 20 pst lavere enn i 1951.
I likhet med hummerfisket var også laksef.isket mindre e.nn i 1951. Prisene var imidler•tid .sti.g;encle slik at fiiSkernes 1nntektJer .holdt seg omlag ufomndrete. Som vanlig ble det .meste av laksen sol,gt .fersk dler fr.oss.en.
Bare et av Newfoundlands tre hvals•tasjoner var i drift i 1952. Stasj.onen ble betjent av to hvalbåter, som a.rheidet innen en radius på bare 2 miles fm anleg·get. Likevel ble det •tatt ov.er 3100 hval (potheads) o.g det ble produsert over 2300 .fat hvalolj1e.
Tung is va:nskeli,ggjorde se1fangs·te111 og fangsten ble mi.nclre enn halvpar,ten mr .f,angsten 1 1951, men det ble pro- dusert .over 290 000 gallons .selolje og 1800 .tonn pels.
Produksjonen av loclde1111el falt fra oveor l mill. pund i 1951 61 .et uvesentli,g kvantum i 1952, hvilket refl.etkteres i totaLproduksjonen av mel, .som sank fra 10 til 9 mill. pund.
To tredjedeLer herav ble produsert av fer.skfisk og «bream»
og resten av 1silcl.
Belgias fiskerier
i
1952.Sam et hele hadde den bel,giske fiskerinæring et gunstig år i 1952 - de.t hes.te siden 1948. So.m ;ventet ho1clt imid- ler.ti.cl Nor-dsjØfiSJlce.t itkke mål med fisket i 1951. Som et hele
407
Fisk brakt i land i l\1 øre og Ro ms dal fylke i tiden l. januar - 16. august 1953.
Anvendelse
-
Fiskesort Mengde
l Saltet/
H~~e-~Hengt/
Iset Fi:;lce· mel
tonn tonn tonn tonn tonn tonn
Torsk ... 1628 1496 86 5 41
-
Sei ... 8 342 2 210 1461 - 4668 3
Lyr ... 176 173
-
- 3 -Lange ... 2 788 724 2 014 - 50 -
Blålange ... 266 lO 230 - 26 -
Brosme ... l 716 135 1419
-
162 -Hyse ... 862 861 - 1 - -
Kveite ... 487 487 - - - -
Gullfl., rødsp .. 10 10 - -
-
Smørflyndre ... 4 4 - - - -
Uer ... 3 3 - - - -
Skate og rokke 123 123 - - - -
Annen fisk ... 170 160 6 - 4
-
Håbrann ... 179 179 - - - -
Pigghå ... 509 509 - - -
-
Makrellstørje .. 252 252 - - - -
Hummer ... 99 99 -
-
- -Reker ... 55 54 - 1 - -
Krabbe l • • l • • ' - - - - - -
- - - - I alt 17 669 7 489 5 216 7· 4 954 3 Herav til:
Ålesund ... 8 276 4 319 3 957
-
- -Kristiansund N. 577 424 111 - 39 3
Smøla ... 1372 147 30 - 1195 -
Bud-Hustad 438 187 204 1 46 -
Ona- Bjørnsund 483 466 17 - - -
Bremsnes • • • l . 2 698 299 54 l 2 344
-
Haram ... 176 l 51 25 - -
-
Søre Sunnmøre 2 312 1134 770 5 403 -
Grip ... 412 25 - - 387
-
Kornstad ... 925 337 48 - 540
-
Leverkvantum 9 762 hl.
lå pris·ene laver-e i 1952 enn ticUigere ·år og dette samm.en med overbeskatni,n.g og s.litasje på UJt~Styr har ikke .gjort næringens stilling lettere.
I år·ets lØp ble det i Bdgia ilandbrakt 43 024 tonn bunn- fisle I utbyttet av pelagisk fisk inkluderes en rekordar•tet sildefangst på 14 000 tonn. (vVorld Fishing- august 1953).
Dawsons salg av islandsfisk i England forsinket.
<<Fish Trades Gazett.e» opplyser den 15. august at Mr.
Geonge Dawsons h<:h11d.el med is-landsk fisk, som skulle vært i gang i begynne hen av denne rnåned, sannsynligvis ikke vil bli ,s.att i verk fØr .etter 23. august, muli·gens fØ.rst i sep- tember. Fi>l1ansmannen har innrØmmet a.t hans prosjekt har vært gjen stand ·for tilbak·esl.ag, men a•t han fremdeles er tillitsJull. <<De :som håper på å kunne un.derby meg,» sa han i et intervju Æorri.ge ulCie, «har tatt mer p.å ,s.eg .enn de kan klare.»
I ,f.iskeJcj Øp.mcunns- o.g .rederlQretser i England diskuteres utviklingen. J\IIeHom den islandske og britiske re.gjering er
det fremdeles ikke lwmme.t 'i s1tand noen lØsning av situa- sjonen.
Det synes ikke å være .stemning f.or å lempe på for- budet mot islandsk fisk hved\:ien i Grimsby eller Hull. I Grin11sby skal elet være et par .grossis·ter, som gjerne vil forhandle islcundsk fisk, men ma.n ,tror at dis.se vil bli necl- s•tetnt på et mØte .som skal holdes 25. august.
M.r. Daw.son opplys.te .for Øvrig nyli·g i e.t i111tervju, at hans prosjekt muli.gens viHe bli satt i verk allerede fØr alle detalj er var ordnet.
Etter å ha vært .nek.tet leverans,er av is av et Grimsby- firma, .sa Mr. Daw,s.on, at han ville treHe alternative ordnin- gier. Angående tranS/porten uttalte han: <<SkjØnt jeg har en .f-låte av lastebiler til disposisjon - jeg ,gjØr bruk av dem til et annet av ,mine f.orretni.ngsforetak.ender - ville j e,g foretrekke å fØre min fisk fra havnebyene ·til innlandet med jernbanen. Det er bedr·e og hurti.gere. Yter j ernhanene meg bDukhar service vil jeg gjØre bruk av dem.»
Mr. Dawson, hvis tilbud 10m ;samarbeid med Hull- o.g Grimsbykj Øpmenn fremdeles står åpent, trodde at årsaken til .at havnegrossistene til dato ikke hadde sluttet seg til ham, var at «de ,f,r.emdeles var engs1telige over hva trålerrederne
~unne finne på.»
«Jeg vil ·prØve de ortodokse me.todene,» fortsatte han.
«J e.g Ønsker ikke å .gjØre folk i havnene arbeidslØse.»
Han lo av trus.lene om å underby ham. «l virkelighe.ten blir jeg praktisk talt .subsidiert av islenderne og de .som håper å kunne underby meg vil ta på s.eg me·r enn de ka.n mestre,» .sa h;;m. «J e1g ber ingen o.m finan,siell stØtte og jeg er ikke ba.nge for konkurranse.»
Ingen vitenskapelig forutsigelse av East Anglia- sildefiskets gang i år.
Ministry of Agriculture and Fisheries vil ikke som vanHg sende ut .noen .f.orutsigelse om sildefisket utfor East Anglia fØr sesongens hegynn.e.Is•e. Dr. vV. C. Hodgso.n fra departementets Lo\v.esto.ft-.1aboratorium ,sa fØl·gende .til «Fish T,r.a.des Gazette»s reporter: «De forandringer s.om har [un- net skd i s~tØrrelsen av silden og dens opptreden under East An:gliaÆisket de Slenere lår har fullstendig k.ulk.as,tet våre he- regninger o.g al.t det vi mente å vite.
Av de111ne grunn oppgir vi enhver forutsigelse av fiskets ,gang i år. F orutsi.gel.sene er ·blitt så v.cunskeli.g.gj arte på ,grunn av ;f,oranclringiene med silden, at vi .tror dette er både rett og klokt.
Forandringene i fore:k·omstene har s·lått oss ut,» sa dr.
Hodgson. <<FØr krigen stemte våre forutsigelser bra, men forandring både i sildens SltØrrdse ·og oppfØrsel og at det dessuten foreg~år vandringer til ~Østenge.lske farvann av .sild fra andr.e nordsjØfarva.nn har forvirret o.ss.
Forandr.:bngene ·er muligens midlertidi.ge. Jeg håper at vi sna.r.t på ny ·skal bme fisk i Y ar.mouth .og Lowestoft-rfang- stene med .satntlige ·Østengelske karakteristika.
Det skal for eksempel ikke forbause meg om den vir- kelige <<·Oktohersild» - 9-tom.mer.s.fisken - · blir f,anget i s·tØrr.e mengde i år. Men noe utover dette «hint vil jeg ikke gi.»
Dr. Hoclgson er sjef ,f.or Lowestoft Laboratoriets pelag- slQe avdeling og har utarbeidet de omtalte forutsigelser i 24 år. (Fi.sh Trades Gazette ~ 15. ·cvugus·t 1953).
Skipningen av skotsk saltsild til Russland påbegynt.
«Fish Trades Gazette» skriv·er 15. august, at det danske fartØy «Rikke Simm> begynte innlasti,ng av 6000 tØnner salt- sild i Fraserbur·gh tirsda,g. Arbeidet var fullfØrt onsda.g og skipe.t fortsatte ~til Peterhead .f.o.r ytterligere å laste 4000 tØnner fØr mrseilingen til Riga.
Det·te er .ålrets fØrste ,skipning . av Øs.tskotsk saltsild til Russland. Ticllig1ere avs,endt sild 'er blitt skipet til Øst- Tyskhund. Nok en båt «Suelber.g» holder nå på med lasting i Frasenhtwgh av 6000 tnr. for Riga.
Tysk kl ippfiskeksport til Portugal og Greken- land.
LfØlge Dansk Fiskerit:Ldendes korrespondent i Flensborg har .flere tyske .stortråleæ fra Bremerhaven og Cuxhaven :forhyret ca. 100 færØy.isk.e fiskere til å være de tyske mam~
Sikaper behjdpeli.g .med å tf.lekke og ~salte torsk og sei otnbord under fisket vecl Island. Hensikten er å tilvi11ke fisken som klipr/,isk i hjemlandet. De.t det gjelder om er å etterkomme . gr.eSJke og por.tugisiske itnportØnsker.
Den tyske bes.etning på trålerne bibeholdes uforandret ti.l 1nellom 22 og 25 mann, .men dertil kommer nå en færØyisJ<:
flekkergjeng på 5 mann pr. ~tråler.
Hver h~åler gjØr regning på ca. 50 tonn saltfisk ved .siden av 75 til 100 tonn ferskiTisk på turen. Besetningen har også andel i saltf.iskutbyttet, som utgjØr ca. 60 pst. av salgs- utbyttet for fersJdisken på auksjonen. (Dansk Fiskeri- tidende 14. augus't) .
Det skotske sildefiske.
The Fishing News opplyser 15. august at det i uken som endte 8. august i Fraserburgh ble ilandbrakt 18 400 crans s~ild. I .sesongen har denne by hatt tilsamm·en 185 100 crans ·til v.erdi :€ 564 170 .sammenli.gnet med 17 4 860 crans til verdi :E 584 980 .samt1di.g i fjor. Peterhead hadde uke- fangst på 8140 cran:s o,g har nå i alt 91 810 crans til verdi :€ 293 790 1not 99 500 crans, verdi ::E 346 600 i fjor.
Av saltsild er det tii 9. august i Sl<iottland produsert 103 491 tØnner mot 121 425 tnr. på .samme tidspunk1t i fjor.
Fraserburg.h og Peterhead har de stØrs,te kvanta 1ned hen- holdsvis 46 216 .og 30 031 tnr.
Det hollandske sildefiske.
I uken som endte 8. august ble det i hollandske havner ilandbrakt 31 860 tnr. fiskepalcl\:et saltsild, hvorav 5662 tnr.
trålsild. De samlre·te tilfØrsler til nevnte dato utgjØr 250 528
·tnr. mot 232 652 tnr. på tilsvarende tidspunkt i tfj or. Årets produksjon f.ordeler seg 1ned 238 176 tnr. matjessild, 2531 tnr . .fuUsil.d og 9821 tnr. utgytt sild. Det opplyses at årets ekspont av sild utgjØr 50 306 ,tnr. mot 50 020 tnr. et ·år tidligere.
800.000 tonn torsk.
Fo.r fØrste gang i de 300 år de nordvestatlantiske ban- J<>er har vært re,gelmessig beska.Uet er det blitt samlet en mer uttØmmende s.tatistild<: ov.er fislæt. Det er en av komi- teene innen International Commission for the Nor.thwes•t
A~tlantic Fisher~es, .som har utfØrt dette arbeid, som viser a.t elet .innenfor kommisj.onens ·område .fiskes om la.g l mil-
Nr. 34, 27. august 1953.
Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukter, hval.
fangst og andre produkter av fangst i juni 1953, og januar/juni 1953.
Fisk og fiskeprodukter:
Sild og fisk . . . . ... . Hermetikk . c • • • • • • • • • • • • • •
Dyriske f6rstoffer, unntatt hvalkjøttmel ... . Sjødyrlever, unntatt hval ..
Rå sildolje ... . Tran i alt ... . Polymisert og raffinert sjø- dyrolje til matbruk (også hval og sel) ... . Sjødyrolje, annen ... . 1\Ialerolje av sjødyrolje ... . Sulfonert sjødyrolje ...
l
Fiskelim ... . Fiskeguano . . . . ... . Rogn, saltet . . . . .. . Melke, silderisp o. a. prod . I alt Hvalfangst:
Hval- og kobbekjøtt ... . H valkj øttmel ... . H vallever . . . . , ... . Hval, sperm. og bottlenose- olje rå ... , ..
Produkter av sperm- og botlenoseolje . . . . .... . Herdet fett ... . Degras ... . Hval barder ... .
I alt A n d r e p r o d. a v
fangst:
Selolje, rå ... . Skinn av sel, kobbe og klapp-
myss ... ,, ... . Huder av hvalross og hvitfisk H valrosstenner . . ... . I alt
Verdi kr. 1000
Juni
32 706 8121 10 089 588 3.102
1629 34.5
20 2 50 584 178 57 414
328 2 11 l 415 1 276 11418 3 7
Verdi kr. 1000 I alt. 1953.
193 065 50 313 70 037 115 5 564 19 336
7 687 l 570 147 51 239 8 1 626 l 505 351 263
l 486 25 11 7137 4693 48 642 396 35 62 425 14 460 l
· - ' - - - -
812 l 398
2 210 l
l 053 2 504 21 .3 3 581 lian tonn fisk om året, og herav hele 800 000 tonn tor·sk J,;ølge det pro.gram som nå er trukket opp vil det fremtichg bli fØrt .en meglet nØyaktig og detalj ert statisltikk over fangs·t og deltakelse de omtal·te farvann. (The Fishing N e·ws 15. aug;ust).
Utlandet, Forts. s. 416.
A verter Fisl<ets Gang!
Rapport om forsøksdriften
med småtrålerne m/s "Peder Rønnestad" og m/s "Thor Iversen"
fra april 1952 til april 1953.
Avgitt av konsulent Georg Rokstad og kontorsjef F. Amundsen.
Forts. fra forr. nr.
Mjs "Peder Rønnestad"
leverer fangst ved fiskeindustrianlegget i Båtsfjord.
Foto. G. R.
ForsØket hadde hittil gitt et temmelig magert re.su1tat, og en var i tvil om hvorvidt det var hensiktsmessi.g å foreta yt.terligere .foPsØk. Etter nØye overveielse ble en imid1er,t,id
beS~temt på å ligge natten over og ~f.orsØl{Je en dag til.
Torsdag 28/8. Kl. 04,00 ble .trålen saiH på 130 fv. dyp i
SV-ha~ken av Svends,grunnen. Trålen ble slept l time.
Fangsten ble noen få uer. Dessuten var eler en cle1 sopp i .ti-,ål,en. Kl. 06,00 ble trålen ,satt igjen, men strØmmen sa.Ue oss utenfor bakil{Jen så vi måHe trekke trålen etter 5 min.
fodØp. Fangs,ten ble ca. 100 kg småfallen uer. Trålen ble nå lagt 1nn og en bes.tenrte seg for å gjØre et forsØk lenger v.est og 1itt dy~pere. Kl. 08,00 satte vi på 180 fv. dyp i Egga ca. 20 n. m. N av Andenes. Etter 15 min. forlØp kjØnte vi imidlertid fas~t og m;åtte trekke trålen. Da vi fikk den opp v1s.te det Sleg at den hadde gåM seg full av stor sopp og kor·al. Så vidt en foDs.to, hadde det vært noe uer i trålen, men på grunn av soppen m.istet vi mesteparten av fangsten.
Den ueren vi fikk denne gang va•r .stor og fin. Etter en del arbeid med å ordne i stand ~trål~en satte vi igjen på samme dybde, men litt lenger v~est. Resulta.tet ble .de~t samme, etter 15 min. fodØp var det fast igjen. Denne gang var elet så meget s1tor koral og sopp i tr,ålen at det var hare så vidt vi fikk den opp. Det hadde o.gså denne gang vær.t meget stor, ,f.i,n uer, men korallen hadde revet 'trålen i s.tykk~er ,så mesteparten av fangs.ten gikk tapt. Hadde en fått trålen ti1 å gå her, ville en >S~ikkert fMt meget stor, fin uer, men bunnforholdene var dessverre så d.århge a·t cle.t ~kke var forsvarlig å risikere 1trålen. SpØrsmålet var å finne et fdt hvor det ikke var sopp og koral. Fant en det var det tydelig å se at en her kunne finne drivverdige for·ekomster av uer,
men egga var bratt og strØmmen stri, så forholdene var ikke av de beste.
Lenger .syd ,i egga var det som fØr nevnt satt kve.itegarn o.g her var det vanskelig å arbeide. Vi bes,temte oss for å foreta en rekognoseringstur ,sydover lcmgs egga og se
hv~orclan gar:nlenke111e sto i forhold til egga og clybclen.
Fi·skerne som eide .garna, var ute og s.å til redskapen. Så vidt en forsto, var det dendig·e forhold for kvei.te&isket o,g 1111ange av fiskerne dro opp 1garna o,g· JJyttet dem len,ger innover. De.tte gjorde ,situasjonen bedre for O>S•S og kl. 13,45 f,Lkk vi saU trålen p.å .et fdt vi tidli.gene i,kke hadde kom- met til.
For å U11111gå korallen ble trålen s.a.t,t på 130 fv. Vi var forsiktige o,g >t~rakk bare i 10 min., og stor var vår forbau- selse da vi så trålen lmtnme opp s.å .å .si full av uer. De~t var et hell vi ikke hadde slept lenger, da hadde silclcer.t trålen bhtt sprengt. Fangsten ble ca. 4000 kg og pra,l{jtisk talt in,g;en korall o.g sopp. Kvalite~ten av ueren var ikke ·så fin her .som i de trekkene vi hadde på dypere vann. Den var noe blandet med 's1nåu.er.
Som ,tidliger-e nevnt var elet stri strØm som satte nord- over og det var ikl<!e .tale om å slepe trålen mot strØmmen.
For hver 1gang en hadde gjort et ~trekk, måUe en således .g;å sydover og sette og dra trålen nordover med strØmmen.
Kl. 17,00 ble trålen saU igj>en på noenlunde samme plas.s, Jnen strØmmen satte oss opp på grunnere vann. V i .slepte i 15 m.in. på 120 fv. Fangsten ble ca. 3000 k.g· uer. K vali- teten var dårhg. Det var nesten bare .småuer på e.a. % kg<<
Det var nå tydelig å ,se at dybden var avgjØrende for kval.i- .teten. Ko.m en dypt nok ned i baklmn, fikk en fin fisk, og ·kom en opp på grunnere vann, Me det bare småfallen fisk. SpØr.sn1ålet var å kunne .greie å komme s.å nØyaktig:
til Cllt en gikk klar soppen og korallen. Det,te var ikke alltid
Inntaking av trålen ombord i m/s "Thor Iversen".
Foto G. R.
Mjs ,,Thor Iversen" - Full trål.
Foto G. R.
så liketil, ide.t .sh·Ønnmen til dels kunne sette på bakken.
DesiSltten hadde en de .faststående redskaper å ta hensy111 til. Således var det helt uråd å .gjØre noe e·tter mØrkets fr-embrudd. Vakene (bØyene) som f~skerne brukte var nem- Hg ~kke forsynt med lys.
Fredag 29/8. Såsnart det lysnet av dag ble trålen satt igjen o,g vi gjorde to ~trekk på henholdsvis 3- og 4000 kg.
Økende nordhg vind ,gj.orde det etter hver't så vanskelig å arbeide at 1en besluttet å ,g1å inn til Melbu .f.or å levere fangsten.
Lørdag 30/8: Lå .i Melbu. Los~set i ~lØpet av da,g·en 14 tonn uer.
Søndag 31/8. Avg,ikk Melbu kl. 20,00 bes.temt for feltet utenfor Andenes.
JJ!Jandag 1/9. Kl. 07,00 var vi på feltet igj.en. Kveite- garnb.Mene som tidHgere hadde ,sine .redskaper stående i egga fm 69° 25' N.br. utov1er .til 69° 40' N.•br. hadde på grunn av dårrlig .fisJ()e tatt noe ,av sine redskaper på land. Det ble således etter hvel"t lettere for oss .å arbeide. Under gunstige .srtt·ji)mforihold, når strØmmen sa.tte langs etter egga kunne vi ratlbeide uten vanskelig1het. Garna ·sto nemli.g fra 2-300 :favner, men nlår sh·y)mmen .satte på hakken, la ilene se.g på bngt Østover at elet var uråd for oss :å komme ut i bakken.
Som nevnt var det bedre forhoLd, og da været var fint, tfant 'en det formålstjenlig å foreta .tr>ål·tr.ekk langs med hele egga ,for på en måte å klarlegge feltet.
Etter en del ekkolodding av eg.ga og undersØkelse med hensyn til de igjen værende garnlenker.s posisjon, ble trålen satt på 125 ,f.v. dyp ca. 11 n. m. i NV,tN av Andenes fyr.
Det ble i lØpet av dagen gjor.t 8 trekk. Fangstene var varierende og ga. noenlunde >SatntT1e re,sul,tat som tidligere.
På dybden 120-130 fv. gikk trålen fint. En urmgi,kk korall og sopp, beholdt :trålen forholdsvis hel og fikk fangst fra 2-4000 kg i trekke,t. Fra 130-180 fv. var en pla,get med korall og sopp og fikk alLtid trålen mer eller mindre for- revet. Med hensyn til kvaliteten var forholde.t likt overalt, idet dybden v·ar bes,temmende for stØrrelsen.
Dersom elet lot seg gjØre å konstruere et trål redskap som gikk så passende klar bunnen .at det .giHc klar sopp og korall og >Samtidig beholdt evnen til effektiv fangst, ville en utvil- smnt kunne oppnå uanede resulta.ter på de·tte felt. Så vidt en rEor.sto, var f,orekomstene tallrike, men s~åsnart en kom dypere •enn 150 .fv. var det ikke .n1uhg å berge fangst av betydning. Etter
5-10
min. trekk var 'trålen alltidmer
eller mindre ,t01·revet .så fangsten .av den g;runn gikk tapt.·~
Torsdag 2/9. Så .snar.t det lysnet av dag begynte en å gjØre seg klar og kl. 05,00 ble trålen .s.att.
V ær- og .s,trØmforholclene var ideeUe, og en fant elet fornuftig å fortsette med odenterencle fonsØk Det ble bl. a.
forsØkt på Vlt~stsiclen av Hestjuftna i Vesterbaklmn. Der ble det ingen nevneverdig fa.ngs,t. Likeledes ble det forsØkt:
flere trekk på flåbotnen mellom Salta og V ester bakken av Svends,grunnen. Heller ikke eler Elclc en noe .f,Cllngst av betydnio.1.g. Det en hkk var vesentlig .småfallen uer.
Onsdag 3/9. KL 05,00 ble trålen S·Clltt og forsØkene fort- ,satte som de fore1gå,encle da.ger helt ,til kl. 20,00. Da f.iJclc vi·
trålen S·å stygt forreve,t at vi il~ke fant det r~tdelig å legge oss fore å reparaDe. Vi bes·temte oss for å gå inn til Melbu og lev.ere bngsten som besto av ca. 15 tonn.
Torsdag 4/9. Ankom Melbu kl. 07,30 og losset i lØpet av dagen 15 ,tonn uer.
Konsulent Rokstacl som også etter planen ,skulle til Finn- mark, bnt de,t ikke formålstjenhg å være lenger ombord i
«Peder RØnnes.tad». Ledelsen av driften ble nå overla.tt til1<,a,ptein Dcuhl .s·om ifØlg;e planen skuUe fortsette fisket med
<<Peder RØnnes.tacl» på A.ndenesfeltet.
ForsØket hadde gitt et g~anske klar,t bilde av forholdene på feJ.t,e·t. En viss.te nå .med sikkerhet hvor en kunne trekke
•trålen og .få fang,st og .samtidig hvor en helst ikke burde forsØke seg. Det s•to nå bare igj.en å se hva eo.1 med vanlig drift kunne ,f.å ut av elet. På fryseriCllnlegget begynte elet å bli vanskeli.g om r:å,stoff så en jevn tilfØn~el av uer ville bli hilst med glede.
Overensstem1111ende 1ne.cl formodningene slo fisket .til,
«Pede·r RØnnestacl» brakte i lØpe.t av hØ.sten i land ca. 300 1tonn uer. Dessuten ble elet fØDt betydelitg kvanta på land .av stortr·ålere som p.å grunn av de .gode meldinger kom til feltet. En kan .således nevne S/T «Bo.rgenes» av Kristian- sund N. Den oppnådde å gjØre sin hitrtil beste hØst,tur på
sam1ne felt.
Det ,gode uerfiske,t på Andenesfelte~t var utvilso1nt hoved- års·cuken til at Sta.tens Fryseri i Melbu kunne holde hjulene
i ,gang utover hØsten. Blir forholdene noenlunde de samme til lwmmende hØst, kan en rerg111e med en betydelig deltakelse av norske trålere. Med hensyn til forekom:Stene kan en gå ut fra at di.sse var betydeli,ge. Det var nemlig enormt hvor meget uer elet enkel•te dager ble tatt opp av sjØen. Foruten
M/s "Thor Iversen" - Fangsten tas ombord.
Foto G. R.
Foto G. R.
Trålen innlagt og oppsurret langs rekken.
den norsl~e c1elta1cel,s·e var det nemHg de da~ene en kunne .tdle opp til 30 tysk,e ·trålere som alle lå i god fangst.
M/S «Thor Iversen» som på samme tid driftet på Finn- nrarkskysten, hadde regni,ngsvarende .fiske ~til ut august.
Siden var det vanskelig å finne drivverdige f.orelwmster.
Skipper og mannskap på «Thor I vers,en» hadde da mes·t ly,s.t til :å .gå vestover til Ves.tJeråls,{e1td hvor «Peder RØnne- stad» lå i godt fiske, men da en var interessert i å få et bel- åsr.arbeid av småtråUorsØket på Finnmark:skysten og ban- kene, ble det bestemt a.'t <<Thor Iversen» skulle fortsette for- sØkene utenfor Finnmark.
En skal gjengi noen utdrag av fatngstj ournalen til <<Thor Iversen»:
Tvrsdag 18/11 -52. Avgil<;k VardØ l{jl. 07,00 bes.temt for :bdtet utenfor Per.sfj.orden. Stille, fint vær.
Trål .satt kl. 09,15, dybde 160 1111, sleperetning NV, slepe- tid 2 t., dybde ved hiving 180 m, fangs1t l liten sekk ca.
200 kg, vesentlig hyse.
Trål satt kl. 12,45, dybde 200 m, .sleperetning SOtS, slepetid 2 t., dybde ved hivin,g 180 m. Fikk tr,ålen revet i stykker, ingen fangs.t.
T1,ål satt kl. 16,20, dybde 140 m, s.leperetning NV, slepe- ,tid 17\l t., dybde ved hiving 150 m, ,fangst ca. 100 k.g slØye.t fisk Det hadde etter hvert begynt :å blåse fra syd.
Tr.ål .satt kl. 18,55, dybde 160 m, slepemtning SOtO, s~lepe
tid 2 t., dybde ved hiving 170 m. Trålen i s.tyktker, hele underbeltgen var vekk. Vinden hadde Øket o,g dreiet til VSV- kuling. Trålen ble lagt inn, bakket ves,tover.
O·nsdag 19!11. Tvers over l\!Leha1nnfjorden kl. 08,30.
Det hadde hele natten blåst stiv vestlitg tlmling. Kuli.tng,en drei·et NV -lig og Øket, gikk opp til Mehamn og ankret kl.
10,30. Mannskapet tok fa.tt med å r~eparere trålen.
Torsdag 20!11. Av.gikk Mehamn kl. 07,30. Det blås•te fremdeles frisl<;t [ra NV slå det var ikke noe arbeidsvæ~· på feltet. Det ble hes.tem.t evt en skulle gå ~til Honningsvå,g.
Ank1o1111 Honningsvåg kl. 14,00.
Fredag 21/11. Lå i Honningsvåg. Mannskapet arbeidet med redskapene.
Lørdag 22!11. Lå i Honningsvåg. Arheidet med trålen fortsatte utover dagen. Fi,Ick ombord forskjellige forsynin- ger for ny tur.
Søndag 23/11. Lå i Honningsvåg. Holdt helg. Avgikk Honningsvåg kl. 24,00. Kurset Østover.
JJ!Iandag 24/11. Tr.ål satt p.å Tanasn.aget kl. 14,25, dybde 130 m, sleper.e.tnin.g VNV, slepetid l t., dybde ved hiving 120 .m, ing.en nevneverdig fangst. Trålen ble lagt inn og kurs 8.att for Per.sfjorden.
Tirsdag 25!11. Trål sa.tt P.en'tf,j.orden kl. 00,00, dybde 140 m: sleperetning NVtV, slepetid 2 .t, dybde ved hiving 130 m, fangst l seide ca. 350 kg slØyet fisk, blandin,g •torsk, hyse. Det var stille og fint vær.
Trål .sa,tt kl. 03,40, dybde 130 m, .sleperetning NVtV, s1epe,tid 2 t., dybde ved hiving 130 .m, fangst l sekk ca. 300 kg slØye't .fisk, hlanding torsk, hyse.
Trål satt Syltefjor.dfeltet Jd. 07,40, dybde 130 m, sl.epe- re.tning NVtV, slepe.tid 2 ,t., dybde v.ed hiving 140 m, fcvngst ca. l 00 kg sl Øyet 1fisk. Trålen var noe forrevet. Mens trålen ble reparert, .gilck en til feltet ved Sletnes, Omgang, for å gjØre forsØk.
Trål satt ved Omgatng kl. 17,00, dybde 260 m, sleperet- ning, O, sl·epetid l t., dybde ved hiving 270 m, fangst ca.
50 kg slØye.t fisk Trålen var en del forrevet. En av mann- skapet ble syk, måtte gå opp til Mehamn.
Onsdag 26/11. Lå i Meham111 til kl. 22,00. Hadde da f:ått .ombord en ny mann og bestemte oss for å gå til Nord- kapphank.en.
Torsdag 27!11. Etter utseilt distanse 59 n. m. bestemte en seg å .~o-rsØke. Det var mange fartØyer på feltet. Deri- blant også noen som driftet 1ned liner.
Trålen ble .satt kl. 09,15, dybde 250 m, sleperetning NV,tN, slepetid l t., dybde ved hiving 260 m. Fangsten ble ca. 200 kg slØyet fisk Det var fint vær, laber o.stbris.
Trål sa.Jtt kl. 12,00, dybde 260 m, sl:eperetning NtV, slepe- tid lX t., dybde ved hiving 280 m. Fangsten ble ca. 300 kg slØyet fisk.
Trål sa·tt kl. 14,05, dybde 280 m, sleperetnin.g SVtS slepe- tid lX t., dybde v.ed hiving 250 m. Fangst ca. 250 kg slØyet fisk.
Trål satt kl. 17,30, dybde 260 m, sleperetni.ng S\/tS, slepe.tid l.Y:i ,t., dybde ved hiving 290 m, is·tykkerrevet trål.
Ingen bngs.t. Mens trålen ble reparert, flyttet vi ca.' 10 n. m. lenger nord på banken.
Trål sa,tt kl. 21,30, dybde 260 m, sleperetning VtS, slepe- .tid 2 t., dybde v,ed hivin.g 200 m, fangst ca. 200 kg slØyet fisk
Rapporter fra linebåtene som drif1tet med stubb på samme .felt .gikJk ut på til dels godt fiske.
Fredag 28/11. Laber ostlig bris.
Trål satt kl. 00,40, dybde 260m, sleperetning OtS, .slepe- 6d 1% .t., dybde ved hiving 270m, fangst 100 kg slØyet fisk
Trålen ble lagt inn. Flyttet ca. 17 n. ni. lenger Østover.
Vinden hadde Øket til NO li·ten kuling. Bakket på været til kl. 10,00, da en hes.temte seg for å g~å opp til lVIeha.mn. An- kom til Mehamn kl. 18,00 og leverte fangsten, 1300 kg .s·lØyet fisk.
M/S <<Thor Iversen» ,fm··tsatte drif,tJe,n til 9/12 52, 1nen noen fangst av betydning ble det i.kl~e. Den 9. des. 1952 ble årets drift avtsluttet, og fartØyet gikk til Honningsvåg, hvor det f.ornø.dne ettersyn av maskin m. v. ble foreta.tt.
Den 3/1 53 ble mannskapet tilkalt i,gj.en og den 7/1 53 var alt klart, men dårlig vær hindre,t fisket. FØrst den 10/1 ble det så pass vær at en kunne dm ut. Gjengir et utdrag av ,f,angstboken :
LØrdag 10/1 53. Laber SV bris. Av-gikk Honningsvåg kl. 07,00, posisjon Reines kl. 08,20, kurs b1e sakt f.or Ny- sleppen. Det var lett SV bris.
Trål satt kl. 11,35, dybde 260 m, sleperetning NNO, slepe tid 17i! .t., dybde 1ned hi ving 250 m, fangst l seJd<: ca.
500 kg slØyet fisk Vinden Øket til ,frisk SV bris.
Tr:ål satt kl. 14,30, dybde 260 m, ·sl•eperetning NNV, slepetid 17i! t., dybde ved hiving 290 m, ingen nevneverdig fangs1t.
Vinden hadde nå dreiet til NV og Øket til kuling. Gikk opp til Honningsvåg.
Søndag 11!1. Lå i Honningsvåg.
Jl!Iandag 12/1. Lå i Honnigsvåg. Sterk NO-kuling.
Tirsdag 13!1. Lå i Honningsvåg. Kuling.
Onsdag 14/1. Været hadde nå bedret seg. Avgikk Hon- ningsvåg kl. 08,30. Tvers av Reines kl. 10,10. Kurs ble satt for Nordkappbanken. Det var laber bris fra NO.
Trål ble satt på Nordkapphanken kl. 18,45, dybde 235 m, sleperetnin,g NV, sl•epetid l t. dybde ved hiving 240 m. Ingen nevneverdig fangst.
Trål satt
ad.
21,30, dybde 240 m, sl.eperetning SV, s.Iepe- t1d l1j2 t., dybde ved hiving 240 m. Ingen nevneverdig fangst.Torsdag 15 1. Trål satt kl. 00,25 dybde 240 m, slepe- r.etning N, slepe·tid l t., dybde ved hiving 250 m, ingen nevneverdi.g fan1gst. Meldinger fra line<bMene gikk ut p.å middels fiske. En bestemte s·e.g for :å g;å til V estb.anken o1g fm·.søke.
Trål satt på Ves.tbanken kl. 10,30, dybde 260 m, slepe- r.etning V, slepetid llj2 .t., dybde ved hiving 270 m, ingen nevne v1erdig fangst.
Trål satt kl. 12,40, dybde 260 m, sleperetning S, sl,epe-
·tid 11j2 t ... dybde ved hivning 260 m, ingen fangst. Trålen ble l.ag;t inn og kurs satt for Mehamn.
M/S «Thm· I ver.sen» fortsatte forsØkene utover vinteren o.g våren under varierende værforhold, men resultMet ble nE'!gativt. Noe fiske av betydning ble det ikke fØr ut på våren, o1g en skal til sanumenlikning gjengi fØl,gende ut- drag av fcungs·tj.ournalen:
. Mandag 13/4-53. Trål ,satt på Tana-sn,aget kL 00,35, d)'lbde 240 m, sleper.etning VNV, slepetid l ~~2 t., dybde ved hiving 300 m, fangst l sdd<: ca. 500 kg slØyet fisk
Trål sa·tt kl. 04,00, dybde 280 m, slep.eretning SO, slepe- tid
11/
2 t., dybde ved hiving 270 1111, .fangst 2 s.ekker ca.800 kg slØyet fisk
Trål satt kl. 07,45 dybde 240 m, sleperetning VNV, slepetid 11/2 t., dybde ved hivin,g 270 u.11, iangst l sekk ca.
600 kg slØyet fisk
Tr'ål satt kl 10,50, dybde 290 m, sleperetning SOtS, s.lepetid llj2 t., dybde ved hiving 230 m, fangs1t 2 sekker ca. l 000 kg .sl Øyet fisk.
Trål satt kl. 14,05 dybde 230 m, sleperetning VNV, slepetid llj2 t., dybde ved hiving 230 m, fangs•t 3 sdcl<:er ca. 1500 .l<:Jg slØy,et J.isk.
Trål satt kl. 17,10, sleperetning SO, slepetid
11/
2 t., dybde ved hivin:g 230 m, [angst 5 :sekker ca. 2800 l<:~gslØyet fisk.
Trål satt kl. 20,55 dybde 180 m, sleperetning NV, slepetid l t., dybde ved hiving 230 m, fangst 3 sekker ca. 1400 kg slØy.et fisk
Fangsten .bes•to vesentlig av torsk· og hyse.
En skal nedenf.or gjengi .noen tr·ekk fra uerfisket uten- for Makkaur :
Fredag 24/4 -53. Trål .satt ld. 01,00, dyhde 290 m, sleperetning OtN, slepetid l t., dybde v•e.cl hiving 240 m, fan.gs·t 3 sekker ca. 1500 kg blanding uer, ·torsk.
Trål satt kl. 04,00, dybde 280 m, sleperetning OtN, slepetid l t., dybde ved hiving 260 .m, fangs•t 5 sekker ca.
2500 kg blanding torsk, uer.
Trål sa.tt kl. 06,00, dybde 280 m, ·sleperetning VtS, .sleptid l t., dybde ved hiving 310 m, fa.ngst 2 sekker ca.
1000 k,g uer, rt:orsk
Trål satt kl. 08,20, dybde 280 m, sleperetning OtN, s.lepe.t:i.d l t, dybde ved hivin,g 280 m, fangst l sekk ca.
400 kg.
Trål satt kl. 11,00, dybde 240 m, sle:Peretning VNV, slepetid l t., dybde ved hiving 310 m, fangst 2 sekker ca.
600 kg.
Trål s·att kl. 13,00, dybde 260 m, sleperetnin.g OtN, slepetid l t., dybde ved hiving 230 m, fangs·t 7 sekker ca. 3000 kg vesentlig uer.
Tekn.iske erfaringer.
Trålfi:skets egenart stiller spesieUe krav såvel til trål- fartØyenes skrog .som maskineri .o,g uts•tyr forØvrig.
1. Skroget.
Under driften vinterstid uten1{or Trotns og Finnmark såvel som i Barentshavet ·til de forskjel!ilge årsltider, kan .far.tØyene bli utsatt for store påkjenning~er. Det er derfor å foretrelcl<:e a.t fartØyene er bygget av stål. Det er også ny>dvendi.g med solide forsterkning;er på hoveddekket der trålvinsjer og galgene skal plaseres.
2. JJ!I askinen:.
For så vidt angår «Peder RØnnes·tad's» og <<Thor Iversen' s» maskineri, S1å synes de innvundne enfaringer å ty.de på motorenes antall Hk., henholdsvis 240 HK o.g 200 HK, å veene passende .til ,fartØyer av denne ~~tØ.rrdse.
«Peder RØnnestad'.s» hoved1notor v·ar som tidligere nevnt en 6 .syl. 4 takts M.V.M. - diesel med 370 o/min.
På fiskef·eltet når tr.ålredska:pene var satt ut, gikk 1notor.ens omdreiing ned ti,l 350 o/min.
Maskineriet viste seg å fungere utmerrket, o·g det er ingen vanskeli·gheter med settingen og slepingen av tr'ålen på dybder ned til 150-200 fv. under vanli.ge forhold .
«Thor I v.ersen's hovedmotor er en 4 syl. 4-takt Indu- stri diesel. Det er en robust maskin som synes å egne seg ubnenket til f01;måLet. På vanlig full fart er den he- ægnet til å gå med en omdreiningshasti,ghet av 320 pr.
min. Det viser seg under fisking på dybder ned ti.I 150-200 d:v. at det iJcl~e er nØdvendig å brruke full fart, og en nØyer seg med å bruke en kraft som svarer til 265 o/min. Etter tem:pera.turen å dØ.mnl!e ser det ut som
01111 ma-skinen arbeider lett. Det er heller ingien vanskelig-
heter n1ecl setting •Otg sleping av trålen, tvert imot. En kan heller .s.i at <<Thor Iversen» er et meget lett fartØy å arbeide med.
3. Vinsjene.
Betydningen av å ha drifts~kre og kraftige trålvinsjer .an11bord i far.tØy,ene kan sammenliknes med å ha kn:uf.tige og driftsikre hovedmotorer.
Da en hadde sp.eielt kjennskap rt:11 de vanskeligheter enkelte småtr•ålere fram ,gjennom 1tiden har hatt nettopp med tPålvinsjer, la en .spesiell vekt på å skafili-= fartØyer med s,olide trålvinsjer. Dette skulle senere vise seg å være riktig·.
De~suten har en lag•t stor ve,l(Jt på det Øvri1ge utstyr så som galger, galgeblokker og konger.
Forts. i neste nr.
