INNHOLD - CONTENTS

Anw.

Sigbjern Lomelde Kontorsjef

Vidar Hsviskeland -Ke+@@&-

Øvstein-

Dagmar Meling Fmydb Madsen F~~~

Fiskeridirektoratet

Postboks 185, 5001 Bergen Telf.: (05) 23 03 00

Trykt i oifset As John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbelepet postgiro- konto 505 2857. pB konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor.

Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr. 125.00 pr. ar. Denne pris gjelder ogsa for Danmark.

Finland. Island og Sverige. Øv- rige utland kr. 200.00 pr. ar. Ut- land med fly kr. 250.00.

Fiskerifagstudenter kr. 75.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

l11 kr. 2400 114 kr. 700 li2 kr. 1300

€Uer kr. 3.95 pr. spalte m.m.

Andre annonsealtemativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA

FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE

ISSN 0015-3133

INNHOLD - CONTENTS

-i-

nshemien met in Bergen

259

-i-

Fair ior the Bshing indusby in Bergen

Direkte diyhg om bord glr:

Bedre og jewiere

-

~ h a n a n g ~ g i v e s i m p r a u e d q u a l i

265

G j w d @ 4 I i n i o m t 1 ~ i b k d a t g k ~ r b n s m r l m i d M e k e s e ( l l i g f i s h ~ a n d t h 8 f r e s h f i s h

wiii huve a bigger pati of the markei

266

CODM-hvaer-

CODM

-

^what are they doing?

N y b y g g . m P o g = 4 ! ~ - r b e y p i 2 5 ~ o g -

~ h e buvegian market for fistiing vesseis over 25 grt.

277

~ ~ o m k s t n d 6 . ~ j o n e n Danishresearchresuitsonthesituation

of aie moct imporiant species in the ~ o r t h Sea

282

3OO.OWtonnkddswdJanMayen

300.000 tom of capelin to be iaken in the Jan Mayen area

284

StaisWdr

stamb

284

B&de gemalt og nytt p& Bergen havn under opninga av FFUkarstemna Her -Sbilenæ, henieheyrandeiSundpBSoba.Foto:EgilT~.

Redakspnen avsiutta: 14. mai 1984.

s-' e ^{i Bagen} 1

F. G. nr. 10. uke 20,1984

259

m FISKERI-

MESSEN I ^- BERGEN

^{- "}

-

Fiskerinæringa p4 Vestlandet er ei messe verdt hevdar mange og

om

B fii ei fiskerimesse til Bergen har Vore stort.

I Br k m

den

og 15.000 vestlendin- gar og andre var innom Bergenshallen dei ni daciane den varte. Ikkie eit impomra& tal vil mange &i og samanlikna med salsmesser

same

sta- den

som

har 50.000 bes0kande. Men utstillarane var nagde og sakt hadde,

~~

ⁱ Hodaimd fekk god oppdubiing orn appdtonlaimiiscn dn. etter det vi f& vita. gåit svært bra for dei fleste.

=w*T.

^Tal=: Då vi vitja messa såg det ut til å vera jamnt bra sig pA dei fleste Sandane og det kan verka som om dei fleste som besekte messa hadde ein eller annan tilknytning til næringa.

Messa skilde seg fra andre fiskeri- messer med større variasjon i utstil- lingane. Mellom anna hadde dei fleste kommunane i Hordaland funne det tenleg å presentera seg ph messa, og det &g ut til at dei fleste hadde lagt miqe arbeid i denne presentasjonen.

I

^{A samla mange smB} verksemder frA same kommune pil ein felles stand

er

eit tiitak som truleg tener Mde veik- semd og kommune godt.

Sjdvsagt hadde Bergenspressa re- gistrert at faste veka i mai sto i fisken sitt teikn i Bergen. Restaurantene had- de fiskeveke. ei rekkje

hmate

tann stad og

d

sjølvsagt messa.

Sumihordbnddrommunane med telles amd.

260

^{F. G.} nr. l O. uke 20.1984

L i .

--

Bergens T ikommenterte hen- dinga slik:

aFiskerimessa i

seg

sj0k har vore ein mektig stimulans for dei som ser ei framtid i denne utsette og vekslande næringa. Her har vore frambede utstyr av beste slag, moderne fangstreiskap og maskiner som er effektive og driiis- sikre. Ja, ei slik messe vier meir enn noko anna arrangement kva for mu- ligheter som framleis ligg i fiskaryrket.~

Bergen kokk- og stuertskule hadde ikkje mindre enn to standar pa messa, og dei presenterte nye rettar kvar dag.

Smaksprøver er .godt stoff p& ei slik messe, og mange bergensarar stifta nok nye bekjentskap når det gjeld fiskeprodukt denne veka. Fiskepølse og Crab Sticks var mellom dei nye produkta som vart mest populære hjå fiskehandlaren etter dette.

Og arrangerane? Dei er negde og vonar

A

koma like sterkt attende ein annan gong.

Foto: Øystein Økland H Tekst: Kari 0stemld Toft

F. G. nr. 10. uke 20,1984

261

fekk plass på Fiskerimessa

Melbm dei 235 utstillarane p& fiskeri- messa i Bergen dominerte mange av dei store industriverksemdene som har tilknytning til fiskerinæringa. Men og&

mange sml Hordalands-verksemder hadde Mtt tildelt piass p6 den 5500 kvadratmeter store gdvflata p& messe- omradet. Den n y m r t e mekaniske verksemda Hamek N S frh Omastrand i Strandebarm var mellom dei smA indu- striverkcemdene

som

nyttafiskerimes- sa til introdusera produkta sine.

Hamek N S produserar Mispill og vin-

sjar

^og var i den heklige situasjonen at dei ikkje hadde konkurranse frA andre innan krtsjen under fiskeri- messa.

-

Allerek etter eit par dagar hadde

messa. Det er ein f r a m i i mAte A koma inn p& ein

stram

marknad, seier Bjem Hammer og Paul Hamre i Hernek AIS til Fiskets Gang. Dette var verdt innsatsen, er konklusjonen.

Hamek N S

sine

vinsjar har

4

byggem& og er stillegbnde. Dei kan alle leverast med trinnlaus hastighets- regulering og i standard komponentar.

idteevna er fr& 200 til 5.000 kg.

- Ny skning i verdensfangsten

Norge tok o g 4 i 1982 sjuendeplas-

sen

p& resultatlisten over de nasjoner i verden

som

driver fiske. Japan topper fremdeles listen, fulgt av Sovjet og Kina. slik det har vært de siste åra.

USA ta fjerdeplassen, mens Chile og Peru tar plassene foran Norge. Japans fangst kom opp i 10.775 tusen tonn, mens Sovjet tok 9.957 tusen tonn.

I alt ble det fisket 76.773 tusen tonn fisk pA verdens basis i 1982. Av dette var 68.197.000 tonn tatt i sje, 8.576.000 var resultat av innlandsfiske.

Dette er ny topp for begge typer fiske og det representerer den foreiapige toppen p6 en stigning vi har hatt siden 197i. l d iarene har havfisket &t med nesten 6.8 mill. tonn av en total

Mi

p4 8.3 mill. tonn.

Tallene omfatter M. skalldyr, mus- linger og andre sjmidyr (untatt sjqxdi8- dyr). Tallene representerer fisken i levende vekt.

1983 - godt år for Skretting

For T. Skretting N S har 1983 vært et godt

t.

Omsetningen & t e 12,8% ifra 285 mill.kroner i 1982 til 322 mill.kroner i 1983. Resultat før 5rsoppgjdisposi- cjoner ekte med 42% ifra 4,9 mill. kro- ner i 1982 til 7,O mill.kroner i 1983.

Veksten kan i det alt vesentligste tilskrives okt fiskeforomsetning, mens sektorene landbruk og teknisk utstyr har vist stabil utvikling.

Vi har i I-t av året startet opp ny fabrikk i Avemy kommune ved Kristian- sund. Fabrikken produserer utelukk- ende for til fiskeoppdrett, og med sin nærhet til markedet, stilles det store fowentninger til BM senricenivA overfor kundene.

1983 ble ogsi3 et gjennombrudd&

for Skreiting's nye hay-kvalitetsf6r for fisk, EDELFOR.

Produktet som ekstruderes (puffes) har etter omfattende foringsforsak vist seg

A

ha meget interessante egenska-

per, m gir en betydelig bedre forings- 8konomi for oppdretterene. For A mate den sterke ettersp0rsels-veksten, har vi investert for 4,5 mill.kroner i ekstru- der nummer to. Denne produksjonstek- nikken gir ogcd interessante perspekti- ver for spesialprodukter til spedyr og pelcdyr.

For 1984 forventes en fortsatt stabil utvikling innenfor landbruk og teknisk utstyr, og en markert vekst innenfor fiskefor sektoren.

262

^{F. G. nr. 10. uke 20,1984}

Ressursane

i fokus på temakonferanse

Paneiel undeiferstccing a v M o n f e

g

Ressurssituasjonen for bdde og sild ramem p& ~ o t e i Norge. Metekirir adm.

kom til å stå i sentrum på den første ^{dir. Arnulv Midtgaard n u m m flre fr6} temadagen i tilknytning til fiskarstemna ^venstre.

i Bergen. Temaet for den førcte konfe- ransedagen var rett nok -ressurs, marknad og akonomi~, men desse to

siste emna vekte mindre interesse for meir rasjonell produksjon Mde pA

mellom deltakarane enn temaet -res- Mtsida og på industrisida. Kostnadane

surs~p. grunn til å sjå optimistisk på framtida. i siklenæringa er i dag sbrre enn Forskningssjef Johs. Hamre ved Lodda mil framleis vera hovudressur- auken i sakprisen og konsekvensen er Havforskningsinstiuttet innleidde om sent for sildefiskeria i fleire år enno, dArleg Iønsemd. For våre konkurrentar ressursane og konsentrerte seg om dersom ein ikkje skal koma opp i nye er dette ikkje tilfelle, sa Enger.

silde- og loddebestandane. Hamre sa kriser i denne næringa, sa forsknings- at optimismen i vinterloddefisket sjef Hamre.

kanskje har endra karakter etter vinter-

Tankekors

loddefisket i år. Det er eit faktum at

Misnaye

^{Dei slarste} konkurrentane på verds-

loddebestanden har vorte utsett for marknaden utbetrar stadig produk-

kraftig nedfisking. Mot slutten av se- Mellom fiskarane som var til stades sjonsteknikken og oppnår dermed ein songen var loddemengdene små og under den første temadagen vart det rasjonaliseringsgevinst. Det Vert sett lodda var relativt lita, understreka uttrykt misnoye til dei medtodane som inn ein stor forskningsinnsats på dette Hamre. Dette gjenspeglar ein nok0 forskarane gjer nytte av i arbeidet med omrhdet. Dette er eit tankekors på lang svak loddebestand. å kartlegga lodderessursane. Hamre sikt som norsk sildenæring må ta alvor- gjorde det på si side klart at den leg, sa Enger. Han åtvara konferanse-

Talrike årsklassar

^akustiske målemetoden er den desi- deltakarane om at konsekvensane ikk- dert mest pålitelege arbeidsreiskapen. je kan kontrollerast dersom vi ikkje er Rekrutteringa til årets loddebestand Heller ikkje innlegget til direktør Ole førebudde på ei slik utvikling.

vert venteleg dårleg, etterom gytebe- Enger i Nordsildmel var merkt av opti- Enger gjorde det også klart at nærin- standen er for svak. Arsklassane misme. Prisutviklinga på sildolje og ga må bruka meir pengar på å utvikla 1981-1983 er likevel talrike og dersom sildemjøl har gått kraftig nedover etter nye produkt. Han la også stor vekt på å utnyttinga av desse vert gjort rasjonelt nyår, og Enger glorde det klart at finna nye marknader. Som ein lekk i ein kan det oppfiska loddekvantumet hal- prisane kom til å verta lave også resten handlingsplan bor også kvart fiske dast på eit hegt nivå, sa Hamre. av året og venteleg også i 1985. gjennomførast etter økonomiske kriteri- Trass i ein reduksjon i loddebestan- Direktaren i Nordsildmel presenterte

ar

og at vi far ei tilpassing mellom den er det likevel ingen krisesituasjon, ei skisse til handlingsplan for siklenæ- flåtekapasitet og industri.

understreka Hamre. Med ei rasjonell ringa. Enger meinte at det er av avgje- Fonitsetninga for gjennomføringa av utnytting av dei rike årsklassane er det rande betydning å utvikla ny teknologi ein slik handlingsplan i sildenæringa er

F. G. nr. 10, uke 20,1984

263

eit betre samarbeid mellom fiskar og industrien, meinte Enger. Han la til at mete og konferansar

som

tek opp problema i næringa er vel og bra, men det viktige er kva som skjer mellom mrnita. DireMPaen i NordsiMmel konklu- derte med at sikknæringa har eit potensiale for kostnadsnedslgæringar og det er gode utsikter med omsyn PI utvikling av nye produkt

Og& underdirektm Gunnar Kj0r1m i F-ridepartementet la fram dystre tal i

sitt

innlegg der han tok opp forhoidet mdbm M e og ressurs. Kjmm meinte at det ildqe er rAd l f l idconomisic

balanse i ringnotfllten utan d redusera fangst- og foredlingskostnadane. For l n& eit slim miil m l talet p& ringnotfarby reduserast endl M r , sa Kjmrq.

Inge Halstensen. fiskMtreiar og famn i Hordaland Rederiforening, meinte at M e t pil Hotel Norge hadde ein pessimistisk grunntone. Me er p&

defensiven, sa Halstensen, men la til at situasjonene har vor mak i fleire & og at det finst moglege vegar ut av vans- keieg8 iider i denne ndnga.

Miljmernprisen 1984

tildelt fiskemelsfabrikk i Troms

M Siidoije- og Kraftforfabrik

A G

i Mannen bak id8en og utviklingsar- Troms bie tildelt Industriforbundets Mi- beidet var &.ing. Eiiii Tornes fra Stord.

Ijavempfis 1984 under Forbundets ge- Arbeidet &-energisparing ved J@- neralforsamlim 26. aoril. Bedriften fikk vik

m

andre fiskemelfabrildw fortset- prisen for et alotan-kgg for spiiivar- ter

med

installering av eleldronisic p meinndamping der w e M g energi sesskontroll. I Iqmt av ti l r er energi-

-

^fra fidcemeltwkene bie &UB. Etter

en

M m k d ved Wmmdpduksjonen tids praving kunne spilivarmeinndam- sunket med 30%.

pingsanlegget tas i full drift og det ene Prisen har siden 1972 hvert Ar biitt rakrenseanlegget p& Weavgassene tikieit en industribedrift for særlig inn- demonteres

-

to & etter at det var sats p& m i l j r e n . Begrunnel- installert. Fra Javik Sildoije- og Kraft-

sene

for pristikleling opp gjennom 70-

,

Mabrik kommer det idag hverken lukt,

Arene

hadde hovedvekt p& tiiiak mit myk eller damp. For knappe syv Ar forurensninger, mens det n& legges siden kunne sildoljebedrifter Mde

sees

mest vekt p& energi- og ressursgjen- og luktes p& lang avstand

-

avgengig vinning i bedriftene.

av

vindretning.

Selen spiser mest tobis?

Det britiske miljdorskningsriidet har Derimot blir de sagt at det finns bevis gjort en undersakelse som viser at for at enkelte faste notsettingsomriider g & e l har et konsum pd 140.000 tonn er gjennstand for mye lakserov fra fisk i dret i gjennomsnitt. Rapporten har selens side, særlig tidlig i sesongen.

matt sterk kritikk, særlig fra fiskerhold. Voksne gråsel er trolig spredt over et Den blir karakterisert som et av de stort omdde mener rapportskriverne, kraftigste rundkast forskerne har gjort. som imidlertid streker under at konklu- Skipper Willie Hay, president i den sjonene i rapporten m& tolkes med skotske fiskerorganisajonen, sier at varsomhet.

forskerne til n l har bedt om hjelp fra Gruppen bak rapporten har arbeidet fiskerne for d beskytte kull av selunger i tre Ar og ble i sin tid opprettet for d fd slik at bestandene kan opprettholdes. bedre kunnskaper om sammenhengen Nd har de imidlertid slln helt om. mellom sel og fiskerinæringen.

Rapporten konkluderer med at 60% Rapporten tar for seg fire hovedorn- av selens meny bestAr av tobis, ytter- rader: utbredelsen av g r h l utenfor l i r e 12% er lange og brosme, mens gytesesongen, sammenhengen mel- bare en liten del av menyen er

Bkono-

lom grisel og laksefiskeriene, varia- misk viktige fiskearter som hvitting, sjonene i gråselens dieit gjennom &et flatiisk, hyse, sei, pollack og torsk. og utvikling av matematiske modeller

En annen konklusjon er at det ikke for sammenhengen mellom selbestan- iinns tilgiengelig tallrnateriaie som bevi- den og fiskeriene.

ser sammenhengen mellom tallet pil

-

Fishing news

-

sel

og

nivlet i rovet p& laks

-

hverken i sje eiler n& laksen stAr i gam.

«Skarbaren,,

Einar Jwgensen og Jarle Kristi- ansen, Bhfjord, har f&tt leyve til

a

overta eiendomsretten til mls -Skarbarenn, T-39-T. De har og- 4 fdtt tilsagn om reketrWllatelse til farbyet.

=Skarbarenn tilherer n& Inge Andreassen m.fl. i Krokeivdalen.

De har fatt melding om at de ikke kan regne med 3 fd reketdltillat- else for et eventuelt erstatnings- fartq for mls -Skabren*.

Jiwgensen og Kristiansen har og& fatt tilsagn om bddetrWIiat- else for & & m e n n .

Per Even Nordby, Kvaleysktta, har flit layve til

6

overta

eien-

domsretten til mls -Stenbakken*, T-429-T. Nordby har samtidig W

%agn

om

reketrd#iiiateles for far- wet.

-Stenbakkenn tilherer n l Wlin Jensen Als, Kvabysletta. og de har fatt melding om at de ikke kan regne med rekeWllatelse til

eventuelt

erstatningsfartey for mls -Stenbakkenn.

~Svanaug Elisem

Kolbjmn Enrik og Sunner AIS, Dyrvik, har Ptt leyve til d fiske med ringnot etter sild, makrell, lodde, kolmule og brisling med mls ~Svanaug Elisem, ST-l SF.

Lastekapasiteten er satt til 8.000 hl. pr. tur.

«Westny»

Fiskeridirektaren har gitt Yngvar Marsellururen, Træna, løyve til kjøpe en halvpart av eierinteres- sene i rnis ~Westøym, N-10-TN.

~Westaym er 51 .l fot og 24,83 brt.

Jon Edvard Johnsen,

Straumsjeen, har fått Fiskeridi- rektoren sin tillatelse til d kjape 114 part i mls dikany., N-210-60.

Baten er på 63 fot og 47 brt.

264

^{F. G. nr.} 10. uke20,1984

Direkte slaying ombord gir: .

e

Bedre og jevnere kvalitet

Mindre forurensing av havneområdene

Tidsbesparelse

Dette er noen av de resultatene som er oppnådd i Loppaprosjektet. Under sis- te dag av temakonferansen i tilknytning til Fiskerimessen i Bergen redegjorde Kyrre Lien fra FTFI om pmsjektet og de erfaringene som er gjort til nå.

Loppa-prosjektet er et camarbeidspro-

i

p - sjekt mellom F i F I og 7 bedrifter i Loppa-omridet. Et av delprosjektene omhandler rhtoffkvaliteten og arbeidet har i hovedsak dreiet seg om utprming av en medtode for direkte sleying av fisken ombord ute på feltet. Resultate- ne og den rasjonaliseringsgevinsten som det er mulig A oppnå er interes- sante.

Fisken blir sløyet like etter blcqging i

dette systemet som prosjekt-gruppen har utprevt ombord p& -Jim Reidar..

FiFI har utviklet et blde-vaskesystem der fisken passerer gjennom to adskiite kar. Fisken blir tvinget gjennom vann slik at den blør skikkelig ut. Etter å ha ligget ca. 20 minutter i utbldingskaret er fisken utblødd. Konklusjonen er at fisk som har gått gjennom et slikt system i alle fall ikke er drligere utbldd enn fisk som blir blegget og sløyet etter dagens forskrifter.

Store investeringer

Kyrre Lien understreket imidlertid at dette systemet fordrer relativt store investeringer ombord. Sløyebinge, r&- toiibinge, kar og a m t dekksuislyr belaper seg til rundt 60 000 kroner.

Systemet gir likevel en rasjonalise- ringsgevinst og tidsbesparelse for fis- kerne. På en annen side resulterer direkte sløying ombord i et merarbeid.

Pmsjektet viser også at kvaliteten blir bedre og jevnere. Fra et miljøhensyn fører sleying p& feltet til mindre foru-

/

rensing av havneomddene i naxheten av

mo^.

Økonomisk stPrtte

En forutsetning for at fiskerne skal ta på seg merarbeidet med sleying på feitet er at de fAr betalt for å levere fisk av høyere kvalitet. Norges RAfisklag har gitt økonomisk støtte til dette pro- sjektet, men denne stønen er n& opp brukt. For videre utvikling av dette prosjektet og dette råstoffbehandlings- systemet i det hele: er det nedvendig med offentlig støne, understreket Kyrre tien i sitt foredrag.

Situasjonen i dag er at det er slutt med direkte sløying ombord. Fiskerne sier nei, fordi

de

&r at de ikke.blir- premiert for hoy kvalitet p4 &stoffet, og er derfor ikke villig til å investere i slikt dekksutstyr som krevst til dette b l d e og vaskesystemet.

Regjeringen foreslår forenkling i hermetikkavgiftene

Regjeringen har foreslått at Stortinget vedtar en ny lov om avgift på hermetikk til erstatning for to eksisterende lover.

Avgiften skal gå til et fond som skal finansiere hermetikkbransjens fellesin- stiusjoner innen områdene forskning og utvikling, opplæring. markedstiltak og informasjon.

I dag kreves det inn 5 avgifter til forskjellige formål, med 4 forskjellige fonds til å dekke utgiftene til fellesopp- gaver for hermetikksektoren.

Lovforslaget vil bidra til

A

forenkle det regelverket som gjelder for avgifter til markedsføring, forskning, opplæring m.v. innenfor hermetikkbransjen, og er et ledd i det rasjonaliserings- og omor- ganiseringsarbeiet som for tiden er i gang i hermetikksektoren.

Forslaget til ny lov går ut på at Kongen kan bestemme at det ved

ulførsel og omsetning innenlands av ale sorter hel- og halvkonserver av fisk.

skalldyr og bløtdyr og av kjøtt og flesk skal mares avgift til et fond. Kongen skal gi nærmere forskrifter om hvilke varer som skal være avgiftspliktige etter denne loven, og om gjennomfø- ringen av loven. Det vil si blant annet hvor stor avgiften skal være, hvordan den skal kreves opp og hvordan fondet skal styres.

Fiskeridepartementet vil foreslå at de någjeldende avgiftssatsene totalt blir opprettholdt, det vil si at avgiften blir på 15 promille for fisk og fiskevarer, 2 promille for kjøtt- og fleskehermetikk.

Nytt i loven blir at avgiften kan kreves opp for innenlandsomsetning til alle de formålene avgiftsfondet er tenkt brukt til.

Danskene frykter Spania og Portugal

To spanske trålere som har landet konsumfisk i Esbjerg har skapt frykt blant danske fiskere for hva som kom- mer til å skje nårlhvis Spania og Portugal blir medlemmer i EF. Det er sjølsagt Nordsjøen som bekymrer danskene mest, men den danske fiske- riministeren har slått fast at Danmark kommer til å stå sterkt på kravet om at dansk fiskerinæring ikke skal berøres av de to landas medlemskap.

Fiskeriminister Henning Grove understreker at det ikke m5 røres ved den balansen som ble oppnådd i fiske- riforliket i januar 1983, det vil si at den danske delen av fisket i EF ikke mA bli mindre enn den er i dag. På den bakgrunn mener den danske fiskerimi- nister at det er tvilsomt om det blir plass til et spansk eller portugisisk Nordsjøfiske.

-

dansk fiskertidende

-

F. G. nr. 10. uke 20,1984

265

- ^{Gjer det Iønsomt å selje fisk,}

det gir ferskfisken større marknad

- Ferskfisken har vind i segla no. Vi arrangert i samband med Fiskarstemna i kjenner ikkje grensa for utbreiinga av Bergen. Marknad, produksjon og omset- norsk fersk fisk på verdsmarknaden, ning sto på programmet fsrste dagen.

kanskje den ikkje finns? Konklusjonen kan samanfattast i dei to Dette sparsmålet stilte banksjef Arne K'ar - kvalitet og kontinuitet - ^{som det}

Nore i Fiskernes Bank då han opna den viktigaste grunnlaget for å oppretthalde fsrste av to fagmate om ferskfisk som vart og auke ferskfisken sin marknadsdel.

Dei faste timane etter at fisken er komen på dekk er heilt avgjerande for kor edelfisken vert. For å betra kvalite- ten ptl norsk fisk har det dei siste &a vom gjennomfart ei rekke prosjekt, eit av dei mest omtala har ndc vore Noidsjeutvaiet sitl blanktorskprosjekt.

I t i i i n g til arbeidi3 i WordsjBen vart det i si tid laga ein prognose for auken i kvantumet oppfanga botnfisk i dette havområdet. Prognosen gjekk ut p& at det i 198384 skulle takast 120.000 tonn, dette stemmer pi3 1 .O00 tonn nær.

Kjenn marknaden

Men kva hjelper det å ta opp fisken og forbetra kvaliteten om ein ikkje kjenner marknaden og svingningane der? Den tyske marknaden er viktig for norsk fersk fisk og til dette seminaret hadde

anangørene henta heim fiskeriråd Kjell Breivik fr6 Hamburg.

Breivik kunne leggja interessante tal for det tyske fiskekonsumet p24 bordet, tal som mellom anna viser at 15 % av all fisk tyskarane et er fersk. Dessutan fortalde tala at 40 % av all fisken som veli kucmsmefi i Tyskland er sild,

næ-

rast opptil kjem sei som utgjer 14 % av totalforbruket. Seien ser imidlertid ut til

være populær og tek stadig starre del av marknaden.

Breivik meinte at ferskfisken absolutt har ei framtid, noko han ville ha benek- ta for 5-6 ar sidan. Statistikken for den tyske marknaden viser at bruken av fersk fisk vart halvert i Tyskland frå 1960 til 1975. Seinere har tilhøva stabi- lisert seg og i dag har fersk og frossen fisk omlag same marknadsdel.

Grunnen til denne sterke nedgongen var at det vart mindre kontinuitet i

leveringane, prisane var ustabile og kvaliteten var til dels dårleg og dels ustabil. Breivik meinte at oppdretts- næringa har vore med på å endra desse tilstandane ein del, samstundes som den har fert med seg optimisme i heile fiskerinæringa. _{- - -}

-

Dei to Kar

Dei to Kane

-

kvalitet og kontinuitet

-

har vore alfa og omega for dei som driv eksport av oppdrettsfisk, og dette har ^- kome dei som driv eksport av annan fersk fisk til gode. Med oppdrettsnærin- ga kom nemleg planlegginga inn i fiskerinæringa

-

ein svært vesentleg faktor i eksportarbeidet.

Til vensire Lehr Gienncvet

,

t

^{, . T. . . . .} _{. .} ^{r . . ,}

. .

.

. . . .

. .,k'

^: .... -

1

. - - .

266

F. G. nr. l O, uke 20.1984

Tdlsatsane slir uheldig ut for

eks-

port

av

norsk fisk til EF. Fordi norsk landbruksnæring er verna mot import av landbruksprodukt frd EF land, har norsk fisk fAtt

svært

h@ge tollsatsar i EF og Breivik fereslo at norsk landbruks- næring burde betale sin del av det denne kaka har kosta.

Mest aure i Tyskland

Auren dominerar den tyske markna- den, grleg vert det

seld

omlag 30.000 tonn aure medan laks bene vert omseti i eit kvantum p& 4-5.000 tonn. Det er likevel verdt d merlqa seg at laksen mest dobla sin marknadsdel i 1983, ein uivilding som ser ut til d halda fram. Ei anna interessant fiskeslag som vekte debatt p&

matet

var ueren. Breivik meinte at Noreg kan selje mykje uer til

-

^{Tyskhnd som} fersk fisk; og

mange

var inne p& tanken om at dette kanskje kunne vere meir tenleg enn & byte

i uekwta bort til Covjet mot mellom anna torsk Stakwkmtær

L&

G m - nevet

som

d e J l i o t c i

ikkje har wne p& tale, men at det sj0hagt

d

vurderast.

Treng fleire utsal

-

^{Det svakaste leddet i} fersMiskom- cetnaden i dag er at vi har for fd utsahtader, hevda BreMk. Men han understreka at han meiner kontinuite- ten vi kan oppnd ved d drette opp

andre fiskeslag enn laks og aure, ogdi vil k m den villfisken som vert

omsett

til gode.

Fiskernes Bank hadde og henta ein pensjoneri direktar fra det multiroasjo-

nale

firmaet W.R. Grace til d snakke

om

perspeldiv p& mhadsfaMg av fisk. Weisser, som mannen heiter, had- de mange og interesante synspunkt p& nordmenn sin marhadsfmingsinn- sats for fersk fisk.

Lyst selje fisk

-

Utgangspunktet m4 være at detalj- handelen har lyst

A

&p fisk, det betyr at dei md tene pengar p4 d gjem det.

Det burde være mulq i et land med fiskebanker utenfor stueclara d levere eit produkt

som

gir handelen samme

fotteneste

som den dei til har p & k j 0 t t , h m d a w ~ ~ - ^{- -}

Kjattindustrien er p& defensiven over heile verda. meinte Weisser, nako

som

gir norsk iiskeinductn alle kori p&

handa.

-

~ ~ f & i w a r r i w d m a n r r - tilAetelikemyl<jeiisksomjepanarane

-

98 kg. pr. hovud i Aret;

uffordra

han.

Fomdspduksjon

av

fersk fisk pak- ka i vakum har vom vellulda I Frankri- ke

er

iisken b l i godt motteken, ei fotbrukarundemakjing viser at dei

som

har prevd produktet er M i freista til d ete meir fisk enn tidlegare.

Norsk fisk for dyr

Weisser hadde sjekka prisane p4 fisk og var skremd wer kor dyr den

er.

1 kg. torskefiM er 11 % dyrare i Noreg

enn i Sverige og Danmark. G& vi lengre

saover

i Europa

er

skilnaden enno stene, 79 % er skilnaden m e i h NoregogNedeiiandogdeter54%

dyraredkjmpal kg.to&efiktiNoreg enn i Storkitannia

Nedgongen i -met p&

verdsbasisharvwepA47%deisiste h. Og grunnen finn du i at dei fieste menneske legg stwre vekt p& saman- hengen meilom h e k og h0gt kalon- inntak.

Som

ein komperrsasjon har fjerkreforbniketdoMaseg,demieindu- strien har nemleg vissi d nyita havet.

PA denne bakgrunn er det

mieg

at ferddiskkonsumet vil auke dramatisk dei neste Ara, og dette har fwt til at

mange

multinasjonale seiskap har ka- sta sine auge p4 fisk.

fersk nok fisk

innanlands? -1

Weisser hadde meda seg at ein

d

har uttalt at iisken hadde

-

^{- -}

voreferskareaersom-m

id Paris enn den vi i dag kan fa i Oslo.

Han hadde ikkje se2t nokon som motsa dette, og det var heller ingen

som

Iqende seg kalla til d motsei han under mrdet i Bergen. Weisser

dette

som

ei faliierklænng fra fis- keindustrien.

-

Norskfiskerinæringharalleforde- lar, bade n& det gjeld ressursar og diibusjonsnett. No manglar det bene

& gjem ornsetninga av fisk profitabel, konkluderte Weisser.

Innlandsmarknaden var tema o g 4 for dei to siste foredraga, av Olav Berg

F. G. nr. 10, uke 20.1984

267

og Jon Thordarsori,

som

begge hadde konstatert at det er vanskeleg B omse tje fersk fisk pA den norske marknaden.

Olav Berg har si erfaring Marit anna fra Opplysningsutvalget for fisk. medan Jon Thordarson har arbeidd med Loppaprosjektet hos FiFI.

Det norske konsumet av fisk har gatt ned frI3 ca. 40 kg. pr. hovud i 1955 til 33 kg. i -82. Det gledelege er imidlertid at forbruket har vore enno lavare enn i '82, i 1979 var det under 30 kg. pr.

hovud i Aret, slik at trenden no er positiv. Kjettkonsumet har derimot gBtt opp i same tidsrom, frI3 33 kg. i 1955 til vel 50 kg. i -82. Prisen har utvikla seg omtrent likt for de to vareslaga.

Fersk fisk i

dag legvarehandelen

PA den norske marknaden har frosne og hermetiske fiskeprodukt ein distri- busjonsgrad pA omlag 98 %, medan det ser verre ut for ferskfisken. 1 1981 var giet a t m l a g 350 fisk-ebuijkkar her i landet, mot omlag 2.000 for nokre L sidan. Likevel

-

fiskebutikkar er ikkje godt

nok,

ferskfisken

d

inn i dagleg- varehandelen om

den

skal bli tilgjenge-

leg

for flest mogeleg.

Spmm6let Olav Berg stilte p& den- ne bakgrunnen var om norsk fiskeri- næring kan tilpasse

seg

denne nye omsetningstypen? Mellom anna betyr det at fisken mB inn i flest rnogeleg av dei 8.000 daglegvarebutikkane vi har her i landet. og det kostar pengar

-

særleg i ny innreidning.

Vakumpakka fisk kan være kiysinga fordi den ikkje pB same mBte krev omstilling hjå detaljisten. Det burde og vere mogeleg B oppnB same avanse

@ fersk fisk for detaljisten som han i dag har pA kjøtt, nemleg 17,ll

X.

Ei omlegging må til, det er klart. I kjattomsetninga tok det omlag 15 Br d endre forbruksvanane. Kan fiskerinæ- ringa greie det og helst på kortare tid?

Kvar butikk ein f iskedisk?

Olav Berg meiner at det er rnogeleg å auke fiskeornsetnaden med mellom 1,2 og 1,4 milliarder i året, under faresetnad av at det finns ein fiskedisk i kvar einaste av dei 8.000 daglegvare- butikkane i Noreg. Samstundes rrd det setjast i verk informasjonskampanjar for B endra forbruksmnsteret og det kan dessutan vere tenleg B ta i bak merkevarer.

Ny omsetjings- struktur må til?

Mange meiner at strukturen pA omse- tjingsleddet her i landet er med @ B halde konsumet av fersk fisk nede.

Særleg f& Rafisklaget og Makrellaget gjennomgA av mange grossistar, en- kelte g L til og med & langt som B sei at dei to laga hindrar ornsetnad av fisken i fersk tilstand.

Hallvard Lemy jr. føreclo at fiskara- ne, for B P eit betre innblikk i kva kvalitet betyr, mB gjem

som

oppdret- tarane

-

bli med eksportarane ut pA marknaden og s j l h a

swn

skal til for A fA M e n seld.

Tanken om B premiere kvalitet er

Statssekretær Leiv Gmnevet sa at myndighetene har som m& B auke fiskekonsumet med 10 kg. pr. hovud iram til 1990. Og han nemnde stikkord som organisering og distribusjon for B

d

dette maet. Derimot var han ikkje udelt samd i kritikken av Wfiskloven.

Han meinte det er val av prissetjings-

system

som er det viktigaste. RBfisklo- va iungerer etter norske t i l b e . Like- vel sa han seg

samd

i at det trengs reformar i farstehandsomsetnaden slik at det ikkje @ ferehand er gitt av prisen kva &stoffet skal brukast til.

Alt i

att:

KVAUTET OG KOMINUI- TET

-

det er h o v u d i n g r e d i i i B fB folk til A bruka meir fersk fisk W e i Noreg og i utlandet.

ikkje ny i fiskerinæringa, men til no har den ikkje vunne tilstrekkeleg gjen- nomslag. Den vart kasta fram og& @

dette matet, og dei fleste var samde i at

m

^Kan meMld det vil tene fiskerinæringa.

FISKERIDIREKTORATET w

I

Ved Havforskningsinstitultet er ledig vikariat i ett L for stipendiat1 forsker. Ahidsomddet omfatter beregning av bestanden av bunnfi- skarter i de nordlige farvann, spesielt med data fra bunntral og akustiske undersekelsesmetoder.

Den som blir ansatt mA delta i arbeidet med innsamling og behandling av data, og m& kunne delta i feltarbeiiet. Erfaring i bruk av EDB- er Wendig. Stillingen ønskes besatt med en cand.real. med hovedfag i fiskeribiologi eller marinbiologi.

Stillingen vil bli avlønnet som 1762 stipendiat eller 0070 forsker etter kvalifikasjoner. Saknad merket ~36184 sendes Fiskeridirektaren, Post- boks 185, 5001 Bergen, innen 25.5.84.

Kjemi praktikanter

Fiskeridirektoratet, Sentrallaboratoriet, Mallendalsvei 4, Bergen, skal fra

1 . august 1984 ta inn to nye praktikanter.

Arbeidet gir god farsteopplæring i laboratoriarbeid og er godkjent som praksis for videregaende skoler.

Praktikanten fAr Iann etter Imnstrinn 1 i statsregulativet, brutto kr.

4.589.50 pr. m h d . bnnen er f.t. under revisjon.

Det trekkes 2% av brutto lønn for lovbestemt medlemskap i Statens pensjonskasse.

M i g wknad mrk. =31/84= med kopi av attester og vitnemil sendes Fiskeridirektaren, 185. 5001 Bergen, innen den 20.

juni 1984.

268

^{F. G. nr.} 10, uke20,1984

Akvakultur i morgen

av

ass. fiskeridirekter Viggo Jan Olsen

NL

man skal pnave B si

noe

fornuftig

om

=akvalkuitur i morgen*,

som

er min tiidelte tekst

- ^s4

blir det en slags balansegang mellom wisketenkning og pmbimfokusering. Og det blir og&

noen tanker om tvil og

tro.

Det som er lettest er antakelig B liste opp alle problemer man kan se. For i likhet med den avrige del av

norsk

fiskerinæring finnes det egd en rekke problemer innenfor dette om*.

Men viktigere enn probiemene er det B fastsu at man her s t h ovenfor

en

rekke Modringer

-

^og muligheter. Og hvordan utviklingen kommer til i Mi. vil

og

fremsi avhenge av den poiiikk m veiger B fage. F e e r i p o l i i e ninger, forskningspolitiske besluinin- ger, næringspoiiie beslutninger

-

alt dettevilværeavgjerendefordenakva- kuiturnæring vi har

om

10 Ar.

Men i tillegg til dette har akvakuitur- næringen Ogsa en iboende kraft,

en

dynamikk, som gjw at jeg tror p4 en positiv utvikling for næringen selv om man skulle komme i skade for 4 foreta feilbeslutninger p6 de omklene jeg nevnte.

Mhlet - ^en

levedyktig næring

Milet med akvakultur-viksomhet i dag. i morgen

-

^og i overmorgen. må være B skape en levedyktig kystnæring som grunnlag for fremtidig bosetting

-

enten dette skjer i form av intensivt oppdrett, ekstensivt oppdrett eller i fonn av kulturbetinget fiske.

Vart utgangspunkt

-

^med store, ufo- rurensede kyst

-

og fjordomdder

-

skulle være det aller beste. Vi har en rekke dkalte komparative fordeler.

Men paradoksalt nok skaper mulig- hetene og& interessekonflikter og pro- blemer som mB bses i en st0rre sammenheng. N& vi vet at f.eks. et oppdrettsanlegg kan legge beslag pil 15-18 dekar, og vi likeledes vet at alle stedei ikke er egnet for oppdrett,

d

ser man at det ganske snart kan opp&

interesse-motsetninger mellom opp drett og - t r a d i i l i e fiskeriinteresser, mellom oppdrett og fntidsinteresser,

ViJanOlsenhoMtdettebn?- d i a g e t @ N F F F ) ' s $ p r n e ~ i T- denne uka.

Olsen

er Rw a o l a f o m m n i e n a t W & g ~

S O m s e r p B

a k v a k u t t u ~ .

melkm oppdrett og grunneierinteres- ser

-

for B nevne noen.

--i--rieisencia_

m g t i I B s i r i m 3 o m P P e akvakultur. Det er:

1 ) T r a m oppdrett (laks og

met).

2) Oppdreti av andre arter enn laks og 0rret.

3) Kulturbetinget fiske.

Tradisjonelt oppdrett

Den utvikling vi

de

senere

L

har hatt innenfor intensivt oppdrett av laks og m t mB betegnes som naemiest even- tyrlig. Mens det i 1971 ble omsatt 531 tonn laks og m t til en verdi av ca. 1 1 millioner kroner, var tallene for 1983 ca. 22.300 tonn til en verdi av 762,5 mill. kroner. Jeg skal ikke plage noen med B regne ut mingen i prosent.

Forventningene til den videre utvikl- ing innenfor denne del av næringen er i dag næmiest foruroligende store, og har materialisert seg i ca. 1200 sakna- der om oppdrettskonsesjoner.

Oppdretterne selv regner med en fortsatt meget stek kvan-ing,

og

salgslagets egne prognoser inne- bærer mer enn

en

fordobling av kvan- tumet ha 1983 til 1986, der man opererer med prognoser pil 50.00&

55.000 tonn laks og

met.

Hde h i n - gen foiutsettes i3 komme p& laks.

Hvordan utvildingen innenfor opp- drett Wskkommer til & Mi. vil avherr ge av &onornien til den enkeite opp dretter

-

^m igjen blir bestemt av pris

x kvantum p&

den

ene siden og kostnader p& den andre.

Macl det w o d u m e n s i a i e som- ligger i allerede tildelte konsesjoner, er detheitIdartatnaaringenStairoverfor e n m utiofdringer p& marl<edsb ringssiden. Og man kan stille

s p m d -

let

om

man vil være i

stand

til

A

opparbeide

nye

markeder like rasld somprockrksjonen8ker.

En av homihakene til den suk-

sess

oppdrettcnæringen hittil har halt.

er at man har valgt kvalitet som konkur-

tameparameter-

og at man, i hvert fall

sB

langt, har greid B Oppremiold8 absolutt topp-kval'i pa norsk opp- drettsfisk. At man har lykkes p6 dette felt har gjenspeilet seg i prisene.

Et vesentlig spersndl for utviklingen videre er om man greier

-

^{med de &te}

kvanta som mB megnes de -e

L -

B opprettholde det kvalitets- rennom8 som er skapt for norsk opp- drettsfisk.

Dette er ferst og fremst en

kjem-

peuifordring for den enkelte oppdretter.

Faller man for fristelsen til d haste kortsiktig profitt ved B rennancere pil kravet til topp-kvalitet, Sa kan det pA lengre sikt bli meget dyrt for hele næringen.

Et sporsml

som

kansipe vil fB enda stecre betydning for morgendagens fis- keoppdreit,erommanvilværeistand til B mestre de problemer

-

^og den trussel

- som

fiskesykdommer repre- senterer. Denne trusselen er vel den markestesky man kansei hofismien.

Jeg

skai

ikke male den m e r e m dener,menveigerisepBogs8disse

F. G. nr. 10, uke20.1984

269

Wskets Gang

problemer som en utfordring

-

^og da fcmt og fremst en utfordring for for- skningen.

Utfordringen til de p l i e myn- digheter tror jeg i særlig grad blir A medvirke til en balansert vekst innenfor oppdrettsnæringen. Og med balansert vekst mener jeg da at man unngAr overproduksjon med de fdger det inne- bærer. Det er rraster som hevder at det produksjonspotensiale allerede gitte oppdrettskonsesjoner innebærer, betyr at grunnlaget for en ubalansert utvik- ling allerede er lagt.

Vi har innenfor andre deler av norsk fiskerinæring opplevd at en for rask ekspansjon har medført problemer som det kan være vanskelig A komme ut av. Dette k man p m e A unngA innenfor oppdrettsnæringen, uten at man blir & forsiktige at man i realiteten skaper en slags priviligert konsesjons- adel.

Kunnskap, innsikt og faglig dyktghet hos den enkelte oppdretter er også en forutsetning for forisatt s u m - .

A

gi oppdretterne relevante utdanniwl- bud og gi

dem

adgang til mh&diig rettledning, for A h0yne kompentanse nivbt

-

er og& en utfordring, f m t og fremst for myndighetene, men og& for mringens egne organisasjoner.

Andre arter enn

laks og snet

NAr det gjelder oppdrett av andre arter enn laks og met, & m& vi ikke glemme at vi og& her har en utvikling

& ^gang-

De arter som man i ferste rekke tenker pA er torsk, mispette, piggvar, tunge, kveite, AI, skalklyr (særlig hum- mer) og siqell.

Jeg tror ikke noen har helt klart for seg hvilken rolle d iforskjellige arte- ne kommer til A spille i morgendagens akvakulturnæring, men en rolle vil de spille

-

i hvert fall noen av dem.

Piggvar og tunge er varmekjære arter, hvor man ved oppdrett vil være avhengig av oppvarmet spillvann fra kraftverk. Det gir i seg sehr en begrens- ning av mulighetene.

Oppdrelt av bl har man forsakt

og&

i Norge, men lmnsomheten var her det problem som gjorde at prosjektet ble avviklet.

Et prosjekt med oppdrett av hummer er i gang, men endelige konklusjoner f o r d i ikke, sehr om det er knyttet adskillig optimisme til prosjektet.

Oppforing av krabbe forsøkte man tidlig p6 1970-tallet, men fowentninge- ne til dette ble ikke innfridd.

W det gjelder kveite gjenstav, har jeg felelsen av, adskiliii forsknina fm

. -

denne atien kan bli aktuell i k o m n k i - elt oppdrett.

Torsk er kanskje den mest interes- sante arten ved siden av laks og ørret i morgendagens oppdrett

-

i hvert fall hvis man legger kvantum til grunn. Men og& her tror jeg sprsmAlet om drifts- akonomi

-

lønnsomhet

-

vil være den faktor som i hovedsak bestemmer ut- viklingen.

Det samme er tilfelle for dyriung av skjell.

1 1982183 ble det M t e t 26 790 kilo

Mgslgell. 1 1983184 forventes det hestet 282 750 kilo og 1984185,637 100 kilo, slik at man og& for MWqell regner med en betydelig produksjonsakning.

De beste forholdene for blAskjelC dyrking finner man i ytre Oslofjord.

langs Ssrlandskysten og i fjordene

&

Vestlandet og nordover til Tmndelag.

Ærfugl som beiier på skjell er blitt et problem for mange skjelldyrkere, og man har enn& ikke funnet frem til metoder

som

effektivt kan holde ærhq- len borte fra anleggene.

Dyrking av =ters har foregAtt i i r - ge i over 100 Ar, men virksomheten har aldri fatt noe stort omfang. De siste

&ene har riktignok interessen for 8s-

tersdyrking aket sterkt.

Østersen har en vekstperiode frem til markedsstørrelse pa 3-4 ar, og norsk rasters har en fasong. smak og W i e t

som

gjer at den har et godt rennom6 pA de aktuelle markeder. Men mangel p&

yngel har hindret rastersproduksjonene i Norge. Yngelproduksjonen har gene- relt vært for lav. Denne produksjonen foreg& i yngelpller, hvor man ved drivhuseffekt f& tilstrekkelig tempera- tur (25-27) til at mersen kan gyte.

Men produksjonen varierer med mete- orologisk forhold

som

sol, n e d k og vind.

Dyrking av kamskjell er pA verdens- basis b l i en stor og lmnsorn næring -spesielt Japan og Korea kan vise til

Tordteforskningen har f&tt sitt gjsnnam k u d d v e d A k r a k u l t u ~ i ~ voll.

no

^{F. G. nr. 10, uke 20,1984}

gode resultater.

Men

hvilken piass kmskjell vil fb i morgendagens norske

I'

- - akvalaiilur, har jeg ingen klrye rnenin- La meg

biant

andre arkr ogsi3 ha nevnt marine milaoalger

-

tang og tare.

Det er en svært viktig del av naturres- surssne i havet og i flere land har dyrking av tang og tare f&t et omfang

som

gjw at det Mir W e t mer av dyrkede alger enn av vilhrdcsende.

I Kina ble det eksempelvis dyrket 1.3 m i l l i i tonn i 1981, og man

tar

sikte p& b produsere 5 millioner tonn i begynnelsen av 1990-&ene.

I Norge arbeides det i dag med et prosjekt for dyrking av &kaite d-

m.

Men jeg tror vel egentlig ikke at dyrking av marine mikroalger kommer til spille en stor rolle i morgendagens akvakultur-næring.

Kulturbetinget fiske

Kulurbetinget fiske

-

dvs. fangst av organismer som har hatt en del av sin tidiigere livssyklus under kultur

-

er et av de mest spennende felter av mor- gendagens akvakultur.

De arter som man fsrst og fremst kan tenke seg som særlig aktuelle i et kultrubetinget fiske er laksefisk

-

^og p3 litt lenger sikt egd torsk. Andre arter kan og& komme p3 tale, men her er det neppe tale om de samme muliigb ter i volum.

tefisk eller

moit

er heller ikke

noe

problem. Disse forholdene gir laksefisk store fordeler frmfor andre arter, der - k l e k k i a g - o g - * ~ ⁷

vilW kan være probimiylte.

N4

har man imidlertid og& fatt et gjennombrudd

d r

det gjelder Ideklang og startforing

av torsk,

slik at forholde- ne rent atelaidogiskw ogs4 l itil reite for b ulviide

ei

kuhuhetinget fiske etter torsk.

Men selv

om

klekking og starffonng i praksis kan gjennomfwes i

stor

skala,

sa

representem de* selvsagt

ogsa

kostnader

-

^og da &r man igjen averfordetmertriviellespasmalom lainsomhet,

som og&

her vil være avgjsrende for utviklingen videre.

Kostnadene avgjsr

Kostnader pr. utsatt individ, gjen- fangstprosent, kostnader ved gjen- fangst og salgspris pr. gjenfanget kilo er noen stikkord. Sammenhengen her vet man ikke nok om pr. i dag, men det mb man finne ut i morgen.

Ser vi p& mulighetene for et kulturbe- tinget fiske etter f.eks. laks, SA er det helt klart at prisen pA smdt m& bli betydelig lavere for at dette skal bli samfunncekonomisk lennsomt. Etter- spaselen etter smolt til utsetting vil komme i tillegg til den &e ettt?mpmd etter smoli til oppdrett. Kapasiteten i moduksjon av

settefisk

vil i ferste

til den sterke ekning det

er

I&@ opp til i oppdrett av laks.

Jeg

skai

ikke prmm B besvare

m-

---- ^.

^{. at-4cc-}

man overfor fremtidige m h g q m b -

. .

ke konflikter av ikke wesentlig stwr- dse.

l

M r det gjelder muligheter og fm- setninger for et kuilurbetinget iiske etter

torsk,

skai jeg prrave

a

illustrere det med noen f4 tail.

Basert p8 en produksjonskostnad for utsaltfiskp82kronerpr.stk,vilen l-kilos fisk, ved en gjenfangspn>sent p& 10, f4 en kostnad p& 20 kroner pr.

kik.

Dersom man kan redusere pmduk- sjonskostnadene til 1 krone pr.

utsatt

fisk. og gjenfangs@menten

forisatt er

10,vil en2-kilosfiskfben kostnad pd 5 kroner pr. kilo og en Ckilos fisk en kostnad pii kr. 2,50 pr. kilo.

Jeg vet ikke

om

en gjenfangtprosent p& 10 for utsatt torsk er realistisk tall, men jeg nevner at dersom kostnadene for utsatt fisk kan reduseres til 50 m pr. stk., vil man ved gjenfangstprosen- ter p& 17 komme under 1 krone pr. kilo i kosinad for gjenfanget fisk.

Og nbr

-

eller hvis

-

man kommer di, kan

nok

kulturbetinget fiske etter torsk bli interessant i sarnfunrwkono- misk sammenheng.

Det er utviklet metoder for kunstig &gang- være en flaskehals. I neste Men den helt avgjerende forutset- W n g og startforing av laksefisk som omgang vil sparsndlet være om det ning for at utsetting av f.eks. torsk for gir h@y werieving i forhold til rogn- mark- er plass for et betyde- beiting skai ha en fremtid. er at det i de mengden. Den videre oppforing til set- lig kulturbetinget fiske etter laks i tillegg omrbdene fisken Mir satt ut, er til-

F. G. nr. 10. uke20.1984

271

sirekkelig næringsgrunnlag far en akt t o r s k m m e .

Etiersom siidestammen n4 bygges opp igjen vil næringsgrunnlaget for de naturlige populasjoner av

torsk

_Mi for- bedret. Dette vil i tid falle sammen med utsetiingdomak av torsk. Her er det detfor viktig at man- greier hdde asnottet fra skjegget. n& det gjekler analysere resuital av utsetting i rela-

sjon

til ulvilding i naturlige bestander.

Jeg iror at det dominerende trekk

og&

ved morgendagens akvakultur vil

v æ r e i ~ o p p d r e t t a v e d e l f i s k - fordi det er her man fortsatt vil o p p d best 8koromi.

Jeg ser for meg en diktsnæring med hay kompetanse,

som

vil være i stand PI B utnytte resultater

av

for- sknings- og utviklingsarbeid innenfor omdder

som

oppdretisteknologi, er- næring og firingstelaidogi, genetikk, sykdomsbekjempelse, markedsforsk- ning osv. Jeg ser rned andre ord fw meg ^ai næring,

som

blant annet ved

Dmnesfjord

Lakseoppdrett Als

-

Lakseoppdrett AIS,

Breivikbotn, har fatt l0yve til 4 etble re anlegget Flhv 1 ved Vestrna i Dmnedjord, Hasvik kommune i Finnmark. Det er samtidig giit tillat-

else

til at oppdrettsanlegget for laks, og myearter overdras fra 0.

Jacobsen Vinna 8 S8nn til Dmnes- fjord Lakseoppdrett Als.

En forutsetning for at tillatelsen blir gitt, er at det totale oppdrettsvolumet ikke overstiger 6.000 m3 under ned- bygging p4 naværende lokalitet og oppbygging PA nytt sted.

Nordmrya

Nonleya Industrianlegg, T romse, har fatt layve til

a

utvide frysekapa- siteten ved sitt anlegg slik at de nB fAr et fryselagervolum pa 8,700 m3, hori- contale platefrysere med kapasiitet pA 24 tonn i dragnet og luftfrysere p& 20 tonn i dagnet. Kompressorkapasite

ten

er p4 317.000 k d h VI-3S0l +25" C.

hjelp av mQrettet forskning, vil vaere i stand til

B

utnytte de muligheter

som

er til stede

-

og& n& det gjelder andre arter enn laks og arret. Men ekspanio- nen i oppdrett

av

andre arter tror jeg vil Mi mer m q s m w d g og langsom

-

og de

store

resuitater her vil man kanskje ikkeWef0riovemiotgenogsenere.

Sea-ranching spennende N&

det gjelder kulturbetinget fiske

-

sea-ranching,

om

man vil

- ^synes

^jeg

som

sagi at dette er et spennende feit.

De perspel<over

som

ligger i ideene om

B

sette ut yngel for B *hjelpe= naturen, er -e.

Men

jeg tror p& den annensideatmanskalværelitivar- som og ikke spenne fonrentningene bf

w-

Innenfor denne del

av

akvakultur- viricsomheten k r vi bruke morgenda- gen til forsak i stor skala innenfor utvalgte m r a d e t

-

og med best

muiig kontrollefbare betingelser, siik at vivetbadehvavigjaroghvavioppdr.

SidenvideriTroms0kandetkanslpe værenahirligBnevneBalsfjordensom etfja&ystemhvorutsettingavttorski

stor skala burde pnaves.

!

Det vil være naturlig B konsentrere ^I seg

om

mer stasjonære bestander i ^l utgangspunktet, men hvis man

- ^som

sagt under kontrollerte betingelsei

- 1

k 6 dokumentere positim -&t&: vil det p4 lengre sikt være fristende

B

leke med tanken A -hjelpe*

og&

be-

standen

av norsk-arktisk torsk, fordi denne bestanden har en SA fundamen- tal betydning for naeringslii

og

bosett- ing langs kysten i NomSNorge.

Men

la meg presicere at dette

tror

jeg fortsatt er fremtidsmusikk.

La meg til slutt sl8 fast at akvakultur i videste forstand av begrepet. tepre- senierer de -e utfordringer

-

og de stBrste muligheter

-

for norsk fiskeri- næring b& i dag og i morgen.

~Stavangeren~ aTromssybuen*

Sævik Supply AiS KIS, Fosmv&g, ^{Willy Angel} m-fl., Swreiss, har fBtt har fatt godkjent fryse- og lodderogn- avslag pA sin saknad om d ake renseanlegget ombord i d s *Sta- lastekapasiteten for d s .IT--

vangeren.. Anlegget er godkjent for buen., T-64-SA, fra 4.400 hl til 5.200 d ikapasitetene: fryselagervolum hl.

DA 300 m3. fem Jacksione platefryce

k

p& 46 -tldagn og kompressoka- pasitet pA ca. 285.000 kcaVj VI-Sol +25" C.

Anlegget i -Stavangerenn har fatt reg-nr. M-653 under avdeling 03, frysing, og 24, lodderognrensean- legg, i Fiskeridirekinrens register over godkjente tilvirkningsanlegg.

B. Grentwdt AIS, Kristiansund, har fAit godkjent felgende fryseinstal- lasjoner

pa

sitt anlegg: fryselagervo- lum p& ca. 4.000 m3, luftfryser rned kapasitet p3 20 tonn i døgnet og kompressorkapasiitet pA 135.000

m

v/-S0I+25O C.

Anlegget er delvis leiet ut til Turbin- service AIS, v. Magne Olsen, Kristi- ansund Det er registrert som M-l l l under avdeling 03, frysing.

d a r s Angel»

Gunnar Andreassen, BBtsqord, har fatt layve til

a

overta eiendomsretten til mls -Lars Angel-, N-50-0. m e n tiiherer ni3 Henrik Fredriksen, Myre i Vesteralen. Andreassen har fBtt til- sagn om IoddetrAIkonsesjon for

*Lars Angel... -Lars Angel.. ble bygd i 1966. Den er pB 94 brt.

oa

lengste lengde er 22,98 m.

- I

aVestglans»

Oddgeir Krag, Nord-Lenangen, og Jonny Brose, også han fra Nord- Lenangen, har fatt Iqve til 3 overta eiendomsretten til m/s -Vestglans...

F-54-BD. Olav Mikkelsen, Wtsfjord.

eier =Vestglans- i dag.

*Vestglans= som er p& 20.63 m lengste lengde og 49,72 brt., ble bygd i 1965.

272

F. G. nr. 10. uke 20.1984