Innst. 5 S (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

(1)

(2012–2013)

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Prop. 1 S (2012–2013) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2012–2013)

Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2013 vedrørende rammeområde 20 Finansadministrasjon mv., garantier under Finansdepartementet, statsbudsjettets 90-poster, kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland mv.

(2)

(3)

1. Innledning ... 5

2. Finansdepartementet ... 5

2.1 Prioriterte oppgaver i 2012 ... 5

2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak ... 6

2.3 Oversiktstabeller for budsjettet ... 6

2.4 Likestilling og mangfold ... 6

2.5 Miljø- og ressursspørsmål ... 6

3. Rammeområde 20 Finansadministrasjon ... 7

3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Finansdepartementet ... 7

3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 20 ... 9

3.3 Kap. 1600 Finansdepartementet ... 10

3.5 Kap. 1602 Finanstilsynet ... 12

3.6 Kap. 4602 Finanstilsynet ... 13

3.7 Kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring ... 13

3.8 Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring ... 14

3.9 Kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring ... 14

3.10 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten ... 14

3.11 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten ... 15

3.12 Kap. 1618 Skatteetaten ... 16

3.13 Kap. 4618 Skatteetaten ... 17

3.14 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå ... 18

3.15 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå ... 19

3.16 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift ... 19

3.17 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral ... 20

3.18 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral ... 20

3.19 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter ... 21

3.20 Kap. 4638 Salg av klimakvoter ... 22

3.21 Kap. 1645 Statens finansfond ... 23

3.22 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv. ... 23

3.23 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer ... 23

3.24 Kap. 5491 Avskrivning av statens kapital i statens forretningsdrift ... 25

3.25 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift ... 25

4. Statsbudsjettets 90-poster ... 25

4.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet ... 27

4.2 Kap. 161 Næringsutvikling ... 28

4.3 Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse ... 29

4.4 Kap. 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) ... 29

4.5 Kap. 967 (Nytt) Såkornfond ... 29

4.6 Kap. 1321 (Nytt) Veifond ... 30

4.7 Kap. 1322 (Nytt) Jernbanefond ... 30

4.8 Kap. 1323 (Nytt) Storbyfond ... 30

4.9 Kap. 1324 (Nytt) Riksvei SF ... 31

4.10 Kap. 1325 (Nytt) Jernbane SF ... 31

4.11 Kap. 1326 InterCity AS ... 31

4.12 Kap. 1350 Jernbaneverket ... 32

4.13 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond ... 32

4.14 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning ... 34

4.15 Kap. 1825 Energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi ... 34

4.16 Kap. 1833 CO₂-håndtering ... 34

(4)

4.19 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625) ... 37

4.20 Kap. 2425 Klimatek ... 37

4.21 Kap. 2426 SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613) ... 38

4.22 Kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS ... 38

4.23 Kap. 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100) ... 39

4.24 Kap. 3287 Forskningsinstitutter og andre tiltak ... 39

4.25 Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse ... 39

4.26 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732) ... 39

4.27 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656) ... 39

4.28 Kap. 4023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU ... 40

4.29 Kap. 4162 Statskog SF – Forvaltning av statlig eierskap ... 40

4.30 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS ... 40

4.31 Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS (jf. kap. 1322) ... 40

4.32 Kap. 4432 Norsk kulturminnefond ... 40

4.33 Kap. 4533 Sametinget ... 41

4.34 Kap. 4540 Nasjonale minoriteter ... 41

4.36 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) ... 41

4.37 Kap. 5312 Den norske stats husbank (jf. kap. 2412) ... 42

4.38 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625) ... 42

4.39 Kap. 5326 SIVA SF (jf. kap.2426 og 5613) ... 42

4.40 Kap. 5329 Eksportkreditt Norge AS ... 42

4.41 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer ... 42

4.42 Kap. 5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt ... 43

4.43 Kap. 5999 Statslånemidler ... 43

5. Garantifullmakter under Finansdepartementet ... 44

6. Finansiering av folketrygden ... 44

7. Statens pensjonsfond utland ... 45

7.1 Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland ... 45

7.2 Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland ... 46

8. Forslag fra mindretall ... 46

9. Komiteens tilråding ... 49

(5)

(2012–2013)

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Prop. 1 S (2012–2013) og Prop. 1 S Tillegg 3 (2012–2013)

Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2013 vedrørende rammeom- råde 20 Finansadministrasjon mv., garantier under Finansdepartementet, statsbudsjettets 90- poster, kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland mv.

Til Stortinget

1. Innledning

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i - d e r p a r t i e t , G u n v o r E l d e g a r d , G e r d J a n - n e K r i s t o f f e r s e n , M a r i a n n e M a r t h i n - s e n , K j e l l B ø r r e H a n s e n , T o r f i n n O p - h e i m , K n u t S t o r b e r g e t o g D a g O l e T e i - g e n , f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , J ø r u n d R y t m a n , f u n g . l e d e r K e t i l S o l v i k - O l - s e n , K e n n e t h S v e n d s e n o g C h r i s t i a n T y b r i n g - G j e d d e , f r a H ø y r e , G u n n a r G u n d e r s e n , A r v e K a m b e o g J a n T o r e S a n n e r , f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , G e i r - K e t i l H a n s e n , f r a S e n t e r p a r t i e t , M a g n h i l d M e l t v e i t K l e p p a , f r a K r i s t e - l i g F o l k e p a r t i , H a n s O l a v S y v e r s e n , o g f r a V e n s t r e , I n g e H a l l g e i r S o l l i , viser til Stortingets forretningsorden § 41 om fagkomiteenes behandling av statsbudsjettet.

K o m i t e e n behandler i denne innstillingen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 under rammeområde 20 Finansadministrasjon, etter den vedtatte inndelingen i rammeområder, jf. Innst. 1 S (2012–2013) og vedtak i Stortinget 16. oktober 2012, supplert med vedtak 13. november 2012. K o m i - t e e n fremmer på denne bakgrunn forslag om bevilgninger på de budsjettkapitlene som er fordelt til

finanskomiteen. Videre fremmer komiteen forslag om bevilgninger på statsbudsjettets 90-poster, kap.

2800/5800 Statens pensjonsfond utland og kap. 5999 Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområ- dene. Disse kapitlene ble fordelt komiteen i vedtak i Stortinget 16. oktober 2012.

Forslag fra mindretall er gjengitt i innstillingens kapittel 8 og komiteens tilråding i kapittel 9.

2. Finansdepartementet

2.1 Prioriterte oppgaver i 2012 Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort for prioriterte oppgaver i 2013. Oppgaver som vil bli særlig prioritert av Finansdepartementet i 2013 vil være:

– arbeidet med forvaltningen Statens pensjonsfond – regelverksarbeid på finansmarkedsområdet – økt etterlevelse og innsats mot skatte- og avgifts-

unndragelser og annen økonomisk kriminalitet – arbeidet med bærekraftig utvikling og klima – ny felles ordning for arbeidsgiveres innrapporte-

ring av ansettelses- og inntektsforhold m.m.

(EDAG)

KOMITEENSMERKNADER

K o m i t e e n tar omtalen til orientering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t er enig i prioriteringsområdene med følgende kommentarer: D i s s e m e d l e m m e r viser til sin merknad i Innst. 3 S (2012–2013) om regelverksarbeid på finansmarkedsområdet, som omta-

(6)

ler at d i s s e m e d l e m m e r ikke ønsker aktivitets- skatt, og at d i s s e m e d l e m m e r mener man må være varsom med å implementere regelverk for norske finansinstitusjoner som gjør disse mindre konkurransedyktige i forhold til aktører i andre land.

D i s s e m e d l e m m e r mener kampen mot skat- teunndragelser og økonomisk kriminalitet er viktig, men vil samtidig advare mot at skatte- og avgiftsmyndighetene praktiserer regler så rigid og strengt at vanlige og i realiteten skikkelige mennes- ker blir forfulgt av myndighetene.

D i s s e m e d l e m m e r er fornøyd med at arbeidet med EDAG er godt i gang. Dette arbeidet lå lenge i bero, og d i s s e m e d l e m m e r har påpekt behov for forbedringer i mulighetene for rapportering til det offentlige, senest i representantforslag Dokument 8:96 S (2011–2012).

2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonens kapittel 3 vedrørende orientering om oppfølging av vedtak nr. 601 (2011–

2012) av 13. juni 2012.

KOMITEENSMERKNADER

K o m i t e e n tar omtalen til etterretning, og ser frem til redegjørelse for oppfølgingen av anmod- ningsvedtaket i forbindelse med finansmarkedsmel- dingen for 2012, som legges frem for Stortinget vå- ren 2013.

2.3 Oversiktstabeller for budsjettet Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Finansdepartementet

Det vises til proposisjonens kapittel 4 for oversiktstabeller over utgifter og inntekter fordelt på ka- pitler, bruk av stikkordet «kan overføres», samt års- verksanslag pr. 1. mars 2012 på Finansdepartemen- tets område.

KOMITEENSMERKNADER

2.4 Likestilling og mangfold

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 6 er det gitt en oversikt over status for arbeidet med likestilling og mangfold på Finansdepartementets område, jf. likestillingslo- ven § 1 bokstav a.

KOMITEENSMERKNADER

2.5 Miljø- og ressursspørsmål

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 7 er det redegjort for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets om- råde.

KOMITEENSMERKNADER

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til omtalen om miljø- og ressursspørsmål side 133 i Prp. 1 S (2011–2012) Finansdepartementet, hvor departementet skriver at:

«(Miljø)avgifter utgjør, sammen med omsettelige utslippskvoter og direkte reguleringer, de mest ak- tuelle virkemidlene som myndighetene benytter for å redusere miljøproblemer. Riktig utformede avgifter gir incentiver til at utslippsreduksjonene gjennomfø- res der hvor det er billigst og sikrer at forurensere betaler.»

D e t t e m e d l e m er helt enig i denne beskrivel- sen, men deler langt fra regjeringens videre forståel- se av at:

«Det legges derfor stor vekt på miljø- og energi- avgifter. Samlet har miljø- og energirelaterte avgifter økt med om lag 1,7 mrd. kroner fra 2005 til 2012.»

Sannheten er at miljøavgifter ikke har blitt vekt- lagt særlig høyt fra regjeringen. Som regjeringen selv skriver har man i perioden 2005–2012 gjennomført et samlet grønt skatteskifte på 1,7 mrd. kroner – og verd å merke seg en nedgang fra omtalen i fjor hvor det het at man har gjennomført et skatteskifte på 1,8 mrd. kroner i perioden 2005–2011.

Regjeringens og regjeringspartienes manglende vilje til – og forvirring knyttet til – et grønt skatteskifte illustreres utmerket i finanskomiteens leder Tor- geir Micaelsens svar til Venstres Borghild Tenden i finansdebatten 27. november i år, hvor Micaelsen på spørsmål fra Tenden om hvorfor ikke regjeringen var villig til å ta i bruk skatte- og avgiftssystemet mer ak- tivt i miljøets tjeneste svarte at:

«Jeg deler representanten Tendens og Venstres syn på at vi i enda større grad enn i dag kan bidra til en grønn skatteveksling der vi stimulerer til miljø- vennlig atferd, men da må vi også tørre å sette en pris på at forurenser skal betale. Men jeg deler nok ikke representanten Tendens og Venstres syn på at veldig mye av dette skal gjøres også innenfor skattesystemet.»

Det store ubesvarte spørsmålet er hvordan man i Arbeiderpartiets verden skal få til et grønt skatteskifte utenfor skattesystemet.

(7)

D e t t e m e d l e m viser videre til at samlet brukes denne «sterke vektlegging» av miljøavgifter til et gjennomsnittlig skatteskifte på 212,5 mill. kroner i året, hvilket er alt annet enn imponerende med tanke på at de samlede miljøavgiftene (ikke medregnet bil- avgifter) er beregnet til å utgjøre ca. 32 mrd. kroner i 2013.

D e t t e m e d l e m mener at skatter og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd.

D e t t e m e d l e m er derfor skuffet over at regjeringen heller ikke denne gang har benyttet denne anled- ningen til en kraftigere omlegging av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning. En samlet omlegging av skatte- og avgiftssystemet på om lag 1,7 mrd. kroner siden valget i 2005 er etter vårt syn ikke spesielt dynamisk.

Som et ledd i et reelt grønt skatteskifte fremmer Venstre forslag om økte miljøavgifter på 8,9 mrd.

kroner bokført og 9,9 mrd. kroner påløpt i vårt alter-

native budsjett for 2013. På ett år gjør Venstre altså et skatteskifte som er mangedobbelt av det regjeringen har fått til gjennom åtte statsbudsjett. D e t t e m e d - l e m registrerer til vår tilfredshet at det er svært mange som nå har fått opp øynene for Venstres skattemo- dell og viser i den forbindelse til finanskomiteens hø- ring om statsbudsjettet for 2013 hvor flere organisa- sjoner tok til orde for et reelt grønt skatteskifte.

Når det gjelder omsettelige utslippskvoter har regjeringen vært langt mer aktive med å selge utslippskvoter i EUs kvotesystem enn å kjøpe godkjente klimakvoter gjennom FN. Så langt har dermed den norske kvotepolitikken bare bidratt til to ting: Økte inntekter til statskassen og økte globale klimautslipp.

D e t t e m e d l e m ønsker ikke en slik politikk og foreslo derfor at det ikke bevilges midler til kjøp og av slag av klimakvoter i Venstres alternative statsbudsjett for 2013. D e t t e m e d l e m viser til nærme- re omtale i avsnitt 3.19 og 3.20 i denne innstilling.

3. Rammeområde 20 Finansadministrasjon

3.1 Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Finansdepartementet Tabell 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 20

Kap. Post Formål Prop. 1 S

U t g i f t e r i h e l e k r o n e r Finansdepartementet

1600 Finansdepartementet ... 377 900 000 1 Driftsutgifter... 313 500 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 52 200 000 70 Forskning og allmennopplysning om finansmarkedet ... 12 200 000 1602 Finanstilsynet ... 333 800 000 1 Driftsutgifter... 321 800 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 12 000 000 1605 Direktoratet for økonomistyring ... 378 400 000 1 Driftsutgifter... 330 700 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 19 300 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 28 400 000 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring ... 16 400 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 16 400 000 1610 Toll- og avgiftsetaten ... 1 533 800 000 1 Driftsutgifter... 1 479 100 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 54 700 000 1618 Skatteetaten ... 5 009 000 000 1 Driftsutgifter... 4 487 300 000 21 Spesielle driftsutgifter ... 150 000 000 22 Større IT-prosjekter, kan overføres... 275 200 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 96 500 000

(8)

1620 Statistisk sentralbyrå ... 732 800 000 1 Driftsutgifter... 521 600 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres... 201 200 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 10 000 000 1632 Kompensasjon for merverdiavgift ... 20 170 000 000 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning... 18 500 000 000 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning... 1 670 000 000 1634 Statens innkrevingssentral ... 294 200 000 1 Driftsutgifter... 278 100 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres... 16 100 000 1638 Kjøp av klimakvoter ... 638 700 000 1 Driftsutgifter, kan overføres... 8 700 000 21 Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres... 630 000 000 1645 Statens finansfond ... 10 600 000 70 Tilskudd til drift ... 10 600 000 1650 Statsgjeld, renter mv. ... 12 836 900 000 1 Driftsutgifter... 36 700 000 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning... 12 800 200 000 Sum utgifter rammeområde 20 ... 42 332 500 000

I n n t e k t e r i h e l e k r o n e r Inntekter under departementene

4600 Finansdepartementet... 9 400 000 2 Diverse refusjoner ... 2 000 000 85 Avkastning fra Finansmarkedsfondet ... 7 400 000 4602 Finanstilsynet... 10 500 000 3 Prospektkontrollgebyrer... 10 000 000 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr ... 500 000 4605 Direktoratet for økonomistyring... 44 900 000 1 Økonomitjenester ... 44 900 000 4610 Toll- og avgiftsetaten... 51 000 000 1 Særskilt vederlag for tolltjenester ... 6 400 000 2 Andre inntekter ... 2 400 000 3 Refunderte pante- og tinglysingsgebyr ... 2 000 000 4 Diverse refusjoner ... 3 100 000 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner... 32 100 000 85 Overtredelsesgebyr – valutadeklarering... 5 000 000 4618 Skatteetaten... 106 100 000 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr ... 75 000 000 2 Andre inntekter ... 6 600 000 5 Gebyr for utleggsforretninger ... 23 000 000 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser... 1 500 000 Tabell 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 20

(9)

3.2 Stortingets vedtak om netto rammebeløp for rammeområde 20

K o m i t e e n viser til Stortingets vedtak 27. november 2012, der netto utgiftsramme for rammeom- råde 20 er fastsatt til 33 092 666 000 kroner, jf. Innst.

2 S (2012–2013).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t viser til at d i s s e m e d l e m m e r foreslo en annen ramme under ramme 20 som inne- bar en innsparing i forhold til regjeringens forslag på 1 004,35 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r s fore- slåtte budsjettopplegg og forslag til rammer med innsparing på 18,6 mrd. kroner netto på statens utgiftssi- de i forhold til regjeringen finnes i Innst. 2 S (2012–

4620 Statistisk sentralbyrå... 211 500 000 1 Salgsinntekter... 300 000 2 Oppdragsinntekter... 201 200 000 85 Tvangsmulkt... 10 000 000 4634 Statens innkrevingssentral... 1 845 700 000 2 Refusjoner ... 35 700 000 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning... 240 000 000 86 Bøter, inndragninger mv. ... . 1 300 000 000 87 Trafikantsanksjoner... 70 000 000 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret ... 200 000 000 4638 Salg av klimakvoter... 345 000 000 1 Salgsinntekter... 345 000 000 Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift i samband med ny- bygg, anlegg mv.

5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift... 827 170 000 30 Avskrivninger... 827 170 000 Renter og utbytte mv.

5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift... 105 864 000 80 Renter av statens faste kapital... 105 864 000 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer... 5 681 700 000 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank... 1 002 200 000 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta... 300 000 82 Av innenlandske verdipapirer ... 1 097 200 000 83 Av alminnelige fordringer... 30 000 000 84 Av driftskreditt til statsbedrifter... 201 700 000 85 Renteinntekter fra bytteavtaler mv... . 3 265 800 000 86 Renter av lån til andre stater ... 400 000 87 Renteinntekter mv. fra Statens finansfond... 38 700 000 89 Garantiprovisjon... 45 400 000 Sum inntekter rammeområde 20... 9 238 834 000 Netto rammeområde 20... 33 093 666 000 Tabell 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under rammeområde 20

(10)

2013). Posteringer i detalj på kapittel og post finnes i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 på www.frp.no.

D i s s e m e d l e m m e r mener en holdning om mindre offentlig innblanding og redusert rapporte- ringsplikt fra næringslivet gir grunnlag for en slanke- re administrasjon. Gjentatte rapporter peker på at pa- pirbyråkratiet i næringslivet og det offentlige koster store beløp, uten at det skapes verdier i samfunnet.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen nok en gang leverer økte bevilgninger til administrasjon.

Regjeringen begrunner sine kostnadsøkninger ut i fra behovet for mer effektive elektroniske systemer som i sin tur kan gi mer effektiv forvaltning. Slike påståtte effektiviseringsgevinster har imidlertid ikke blitt synliggjort tidligere år da man også har brukt dette som begrunnelse for budsjettøkninger.

D i s s e m e d l e m m e r mener et enklere skatte- og avgiftssystem vil redusere behovet for administrasjon. Eksempler på dette er d i s s e m e d l e m m e r s forslag om å avvikle arveavgiften samt høyere toll- grense for private forsendelser. Sistnevnte vil trolig redusere arbeidsmengden i Toll- og avgiftsetaten merkbart. En reduksjon i avgiftsdifferansen på alko- hol og tobakk i Norge og Sverige vil trolig bidra til en reduksjon i smugling av slike varer, selv om effek- ten trolig blir større når avgiftsdifferansen ytterligere reduseres. D i s s e m e d l e m m e r mener dette gir grunnlag for at man innenfor toll- og avgiftsetaten omdisponerer midler til å styrke arbeid mot grense- kriminalitet.

Styrket grensekontroll

D i s s e m e d l e m m e r foreslo i sitt alternative statsbudsjettforslag for 2013 spesifikt å styrke gren- sekontrollen med 15 mill. kroner for å bekjempe al- vorlig kriminalitet. D i s s e m e d l e m m e r foreslo også å bevilge 16 mill. kroner til kjøp av skanner til bruk ved den norsk-russiske grensen. Dette kan spare mange dagsverk for norske tollere.

Effektivisering

D i s s e m e d l e m m e r ønsker å fase ut Direkto- ratet for Økonomistyring (DFØ), og foreslår reduser- te bevilgninger til denne virksomheten. D i s s e m e d l e m m e r mener statlige virksomheter kan an- skaffe økonomistyringssystemer fra leverandører i det frie markedet. Prosjekter som periodisering i etatsregnskaper, som d i s s e m e d l e m m e r ønsker velkommen, kan utføres av andre instanser.

Klimakvoter

D i s s e m e d l e m m e r er skeptisk til regjeringens håndtering av klimakvoter. Dagens CO₂-kvote-

marked har flere utfordringer, blant annet ved at ned- lagt industri i øst Europa fortsatt får tildelt kvoter og ved at man kan utstede nye kvoter utenfor EU (CDM kvoter). Et stramt tildelingsregime i Norge svekker vår industris konkurranseevne. D i s s e m e d l e m - m e r mener god CO₂-kvotepolitikk må handle om å gi norsk næringsliv gode konkurransevilkår, samtidig som man kommuniserer klare forventninger om gradvise kutt i CO₂-utslipp. D i s s e m e d l e m m e r foreslår å redusere handel med klimakvoter, anslags- vis for både kjøp og salg med 200 mill. kroner. Av de CO₂-kvoter som tildeles Norge gjennom Kyoto-avta- len, bør en større andel tildeles norsk næringsliv, og særlig de bedrifter som forplikter seg til å gjøre for- nuftige CO₂-kutt.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til sitt alternative budsjettforslag for 2013, jf.

Innst. 2 S (2012–2013), som har en lavere ramme for område 20. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeom- råde 20 Finansadministrasjon.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag for 2013, jf. Innst. 2 S (2012–

2013), og d e t t e m e d l e m vil ikke fremme egne bevilgningsforslag under rammeområde 20 Finans- administrasjon i denne innstilling. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo en egen tiltakspakke mot svart øko- nomi, hvor tolletaten ble foreslått styrket med 10 mill. kroner og skatteetaten med 20 mill. kroner.

D e t t e m e d l e m foreslo en styrking av arbeidet med etikk i Statens pensjonsfond utland med 2 mill.

kroner. Dette medfører at rammeområde 20 samlet ble styrket med 32 mill. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til Venstres alternative budsjettforslag for 2013, jf.

Innst. 2 S (2012–2013), som har et annet forslag til samlet ramme for område 20. D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 20 Finansadministrasjon, men henviser til sine alternative forslag slik disse framstår i Innst. 2 S (2012–2013).

3.3 Kap. 1600 Finansdepartementet Post 1 Driftsutgifter

SAMMENDRAG

Driftsbevilgningen dekker lønnsutgifter og andre utgifter til drift av departementet. Finansdepartemen- tet hadde pr. 1. mars 2012 en bemanning tilsvarende 291 årsverk. Lønnsrelaterte utgifter utgjør om lag 70 pst. av budsjettet. Av øvrige driftsutgifter utgjør lo-

(11)

kalleie den største enkeltposten. For 2013 foreslås det bevilget 313,5 mill. kroner, som er 10,1 mill. kroner høyere enn saldert budsjett for 2012. Økningen gjelder lønns- og prisjustering. Det legges opp til om lag samme aktivitetsnivå som i 2012.

KOMITEENSMERKNADER

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- mene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- keparti, slutter seg til regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t viser til at d i s s e m e d l e m m e r foreslo en annen rammesum for ramme 20, jf. Innst.

2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke vedtatt.

D i s s e m e d l e m m e r mener dette var et mer an- svarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Frem- skrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til merknad i avsnitt 3.2.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres Posten omfatter hovedsakelig utgifter til forskningsoppdrag, utredningsarbeider og ekstraordinære innkjøp. Forskningsmidlene brukes særlig til pro- grammer i regi av Norges forskningsråd, blant annet knyttet til skatteøkonomi. Det vises til nærmere omtale av målene for Forskningsrådet i Prop. 1 S (2012–

2013) for Kunnskapsdepartementet, kap. 5 Forsking og utvikling i statsbudsjettet.

Bevilgningen dekker også utgifter til kjøp av ut- viklingstjenester fra Statistisk sentralbyrå. En viktig oppgave som Statistisk sentralbyrå ivaretar for departementet, er å vedlikeholde det økonomiske mo- dellapparatet som brukes ved utforming av den øko- nomiske politikken. I tillegg brukes midlene på posten til en rekke enkeltstående utredningsarbeider, blant annet kjøp av eksterne konsulenttjenester i forbindelse med departementets oppfølging av Statens pensjonsfond.

For 2013 foreslås det bevilget 52,2 mill. kroner, som er 8,5 mill. kroner høyere enn for 2012. Øknin- gen gjelder, foruten prisjustering, økte utgifter til ut- redninger mv.

Finansdepartementet mottar refusjoner fra andre offentlige virksomheter som departementet samarbeider med. På grunn av usikkerhet om størrelsen på refusjonene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1600 post 21 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4600 post 2 Diverse refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.

KOMITEENSMERKNADER

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t foreslår å redusere post 21 med 1 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. For nærmere redegjørelse for reduksjo- nen, vises det til flertallsmerknaden i Innst. 2 S (2012–2013).

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e slutter seg til regjeringens forslag.

Post 70 Forskning og allmennopplysning om finansmarkedet

I forbindelse med statsbudsjettet for 2002 ble det vedtatt å bruke en del av provenyet fra omdanning og salg av Oslo Børs til å opprette et finansmarkedsfond med en fondsavsetning på 90 mill. kroner. Finans- markedsfondets formål er å bidra til økt kunnskap om og forståelse for finansielle markeders virkemåte, herunder regulering av markeder og markedsaktører, samt å fremme innsikt og øke bevisstheten om etikk på finansmarkedsområdet. Fondet skal bidra til forskning, utdanning og allmenn opplysning knyttet til finansmarkedsspørsmål. Det vises for øvrig til proposisjonen for nærmere redegjørelse for etablering av ny modell for bevilgninger til Finansmarkedsfon- det, der selve fondet opphører fra og med 1. januar 2013, fondskapitalen tilføres statskassen og erstattes av ordinære utgiftsbevilgninger over statsbudsjettet fra og med budsjettåret 2013.

For 2013 foreslås en bevilgning på 12,2 mill. kroner på kap. 1600 post 70.

KOMITEENSMERKNADER

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- mene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

D i s s e m e d l e m m e r mener dette var et mer an- svarlig utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor

(12)

ikke endringsforslag på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene gjort i Frem- skrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.

Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilføringer i tidligere års statsregnskap SAMMENDRAG

Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet hos regnskapsførerne i staten. Enkelte av disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats med å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.

Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre at også senere års regnskap blir feil. Etter Fi- nansdepartementets vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyv- ninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke på- virke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at dette skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement og i) etter at det som er mulig er gjort for å oppklare differansen og ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.

Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Fi- nansdepartementet. For mindre beløp bør Finansde- partementet ha fullmakt.

Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S. nr.

252 (1997–1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997–1998), å gi Finansdepartementet slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 1998. Denne fullmakten er årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene. Det foreslås at Fi- nansdepartementet gis samme fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 2013, jf. forslag til romertallsvedtak IX.

KOMITEENSMERKNADER

K o m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag.

3.4 Kap. 4600 Finansdepartementet Post 2 Diverse refusjoner

SAMMENDRAG

Posten omfatter refusjoner fra andre offentlige virksomheter som Finansdepartementet samarbeider med. Det foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner for 2013.

KOMITEENSMERKNADER

Post 85 Avkastning fra Finansmarkedsfondet SAMMENDRAG

Kapitalen i Finansmarkedsfondet utgjør 206,7 mill. kroner. Forrige års avkastning inntektsføres i statsbudsjettet og gir grunnlag for en utgiftsbevilg- ning til fondets formål. Avkastningen i 2012 anslås til om lag 7,4 mill. kroner. Dette beløpet inntektsfø- res under kap. 4600 post 85 i 2013. Det vises til nær- mere omtale av fondet under kap. 1600 post 70 Forsk- ning og allmennopplysning om finansmarkedet.

KOMITEENSMERKNADER

3.5 Kap. 1602 Finanstilsynet Post 1 Driftsutgifter

SAMMENDRAG

Posten omfatter lønnsutgifter og øvrige driftsutgifter. For 2013 foreslås det bevilget 321,8 mill. kroner under post 1. Dette er en økning på 3,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2012. Økningen skyldes lønns- og prisjustering.

Prospektkontrollen er nærmere omtalt under kap.

4602 Finanstilsynet, post 3 Prospektkontrollgebyrer.

Antallet prospekter som skal kontrolleres, kan varie- re en del fra år til år, og Finanstilsynet kan selv ikke påvirke volumet. Finansdepartementet ber derfor om fullmakt til å overskride bevilgningen på kap. 1602 post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter på kap. 4602 post 3 Prospektkontrollgeby- rer, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.

KOMITEENSMERKNADER

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til merknader i Innst. 2 S (2012–2013) og Høyres alternative budsjett hvor det er foreslått å styrke Fi- nanstilsynet med 5 mill. kroner utover forslaget til regjeringen. I en periode med ettervirkninger av en glo- bal finanskrise er arbeidet til Finanstilsynet svært viktig.

(13)

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

SAMMENDRAG

Posten omfatter utviklingstiltak for Finanstilsy- nets systemer på IKT-området. For 2013 gjelder dette bl.a. datavarehusløsning for bank- og forsikringsom- rådet for å legge til rette for bedre uttrekk og analyse av innrapporterte data, innrapporteringsløsninger i forbindelse med Solvens II for forsikringsområdet, innrapporteringsløsninger i forbindelse CRD IV for bank, oppgradering av transaksjonsrapporteringssys- temet (TRS), og videreutvikling av Altinn II-rapportering.

For 2013 foreslås det bevilget 12,0 mill. kroner. I forbindelse med enkelte av ovennevnte prosjekter kan det være behov for å foreta bestillinger utover gitt bevilgning. Det bes derfor om en bestillingsfull- makt på 10 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

KOMITEENSMERKNADER

3.6 Kap. 4602 Finanstilsynet Post 3 Prospektkontrollgebyrer SAMMENDRAG

Posten omfatter gebyrer fra den operative prospektkontrollen for omsettelige verdipapirer.

Finanstilsynets kostnader ved prospektkontrollen dekkes ved at utsteder betaler et gebyr til Finans- tilsynet. Eventuelle mindre avvik mellom utstedte gebyrer og Finanstilsynets kostnader fordeles året etter på noterte utstederforetak, enten som en tilleggs- utlikning eller som en reduksjon av utlikningen knyttet til andre tilsynsutgifter. Slike etterberegninger fø- res av praktiske årsaker på kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet, post 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene.

KOMITEENSMERKNADER

Post 86 Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr SAMMENDRAG

På posten føres inntekter fra vinningsavståelse for brudd på verdipapirhandelloven. Her føres også inntekter fra overtredelsesgebyr, ilagt ved for sent le- verte regnskap eller overtredelse av bestemmelsene om melde- og flaggeplikten i verdipapirhandelloven.

Inntekter som føres på denne posten kan ikke dispo- neres av Finanstilsynet. Det foreslås en bevilgning på 0,5 mill. kroner for 2013.

KOMITEENSMERKNADER

3.7 Kap. 1605 Direktoratet for økonomistyring Post 1 Driftsutgifter

SAMMENDRAG

Posten omfatter lønnsutgifter, utgifter til opplæ- ring, utgifter til leie og drift av kontorlokaler, reiser, drift og innkjøp av kontorutstyr, drift og innkjøp av IT-utstyr mv. Beløpet inkluderer også direkte utgifter til lønnskjøring for andre statlige virksomheter hos ekstern leverandør, i tillegg til utgifter til videreutvikling av regnskapsområdet i statlige virksomheter.

Det foreslås bevilget 330,7 mill. kroner under post 1.

Økningen fra saldert budsjett 2012 skyldes i hovedsak pris- og lønnsjustering.

DFØ vil ha inntekter i forbindelse med utføring av tjenester for andre statlige virksomheter og enkelte andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrel- sen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1605 post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4605 post 1 Økonomitjenester, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.

KOMITEENSMERKNADER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til merknad i avsnitt 3.2.

(14)

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres SAMMENDRAG

Posten omfatter utgifter til regnskapsprogram- met. Det foreslås bevilget 19,3 mill. kroner under post 21. Programmet delfinansieres også over kap.

1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring.

KOMITEENSMERKNADER

Posten omfatter utviklingstiltak for DFØs systemer og infrastruktur på IKT-området, herunder nød- vendige oppgraderinger, videreutvikling av system- løsninger og forprosjekter mv. Posten omfatter også utgifter til en e-handelsløsning for DFØs kunder, i tillegg til utgifter til en videreutvikling av regnskaps- området i statlige virksomheter. Det foreslås bevilget 28,4 mill. kroner under post 45.

KOMITEENSMERKNADER

3.8 Kap. 4605 Direktoratet for økonomistyring Post 1 Økonomitjenester

SAMMENDRAG

Posten omfatter betaling fra kunder til dekning av tredjepartskostnader i forbindelse med elektronisk

fakturabehandling, programvarevedlikehold og tek- nisk drift av lønnssystemet. Videre omfatter posten kostnader ved produksjon av lønns- og reiseslipper og lønns- og trekkoppgaver. Det foreslås en bevilgning på 44,9 mill. kroner.

KOMITEENSMERKNADER

3.9 Kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

SAMMENDRAG

Av bevilgningsforslaget for 2013 anslås utgifter på til sammen 16,4 mill. kroner til arbeidet med å styrke den statlige økonomistyringen. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.

KOMITEENSMERKNADER

3.10 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten Post 1 Driftsutgifter

SAMMENDRAG

Posten omfatter lønnsutgifter og øvrige driftsutgifter, og er budsjettert til 1 479,1 mill. kroner. Dette tilsvarer en økning på 5,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2012. Det meste av økningen gjelder lønns- og prisjusteringer, samt økte avsetninger til etatens grensekontroll.

Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1610 post 1 Driftsut- gifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4610 postene 1 Særskilt vederlag for tolltjenester, og 4 Di- verse refusjoner, jf. nærmere omtale under disse postene.

KOMITEENSMERKNADER

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- mene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- keparti, slutter seg til regjeringens forslag.

(15)

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til merknad i avsnitt 3.2.

SAMMENDRAG

Posten omfatter anskaffelser til IT-formål, herunder større vedlikehold og utskiftinger i etatens IT- infrastruktur. Posten er budsjettert med 54,7 mill.

kroner.

I forbindelse med enkelte anskaffelser og prosjekter kan det være behov for å foreta bestillinger utover gitte bevilgninger. Det bes derfor om en bestil- lingsfullmakt på 40 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

KOMITEENSMERKNADER

3.11 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten Post 1 Særskilt vederlag for tolltjenester SAMMENDRAG

Posten omfatter gebyrer for privatrekvirert tollbehandling og ekspedisjonsgebyr for utført tollfor- retning utenfor kontorsted og ekspedisjonstid. For å dekke de merkostnader som slik behandling og eks- pedering medfører ved høyere aktivitetsnivå enn for- utsatt, ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1610 post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4610 post 1 Særskilt vederlag for tolltjenester, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.

Satsene for privatrekvirert tollbehandling/sær- skilt vederlag for tolltjenester blir økt til 370 kroner for 50 pst. overtid, og 470 kroner for 100 pst. overtid.

Ekspedisjonsgebyret blir videreført med 200 kroner pr. påbegynt halvtime.

KOMITEENSMERKNADER

Post 2 Andre inntekter SAMMENDRAG

Posten omfatter flere typer inntekter som f.eks.

avskiltingsgebyr, inntekter fra auksjonssalg av over- liggende, inndratte varer, innkrevde saksomkostnin- ger og agio. Avskiltingsgebyret på 900 kroner er noe høyere enn etatens kostnader tilsier slik at det også skal virke preventivt.

Toll- og avgiftsetaten har en del direkte utgifter i anledning auksjonssalg, særlig til kunngjøringer, provisjon til nettauksjonssted og til taksering av spesielle varer som f.eks. tepper og smykker. Slike utgifter bidrar direkte til at det kan oppnås høyere salgsinntekter. For å få et mer korrekt uttrykk for salgsre- sultatet, foreslås at slike direkte utgifter kan trekkes fra brutto salgsbeløp (nettoposteres), jf. forslag til romertallsvedtak X.1.

KOMITEENSMERKNADER

Post 3 Refunderte pante- og tinglysingsgebyr SAMMENDRAG

Posten omfatter refusjon av pante- og tinglysingsgebyr som Toll- og avgiftsetaten tidligere har betalt ved tvangsinndriving av restanser, utført av de ordinære namsmenn.

KOMITEENSMERKNADER

Post 4 Diverse refusjoner SAMMENDRAG

Posten benyttes til inntekter som er en direkte konsekvens av og av samme art som en korresponde- rende utgift. Dette gjelder blant annet tilskudd til prosjekter etter oppdrag fra NORAD og tilskudd fra andre statlige etater til konkrete prosjekter, kompetan- setiltak mv., inntekter fra kursvirksomhet for næ- ringslivet, inntekter fra framleie av lokaler ved Svi- nesund tollsted til spedisjonsforetak og provisjoner til dekning av etatens merutgifter ved innkreving av gebyrer o.l. for andre.

Det er nær sammenheng og samvariasjon mellom disse inntektene og tilhørende utgifter på kap.

1610 post 1 Driftsinntekter, og inntektene varierer en

(16)

del fra år til år. Finansdepartementet ber derfor om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap.

1610 post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4610 post 4 Diverse refusjoner, jf.

forslag til romertallsvedtak II.1.

KOMITEENSMERKNADER

Post 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner SAMMENDRAG

Ved innførsel er hovedregelen at toll og avgifter skal betales ved grensepasseringen. Etter tollkreditt- ordningen kan godkjente importører innvilges kre- ditt, slik at deklarasjoner for en kalendermåned kan samles og betales den 18. i påfølgende måned. For hver innførselsdeklarasjon som belastes en tollkre- dittkonto, beregnes det et gebyr med hjemmel i § 14- 20 fjerde ledd i skattebetalingsloven. For 2013 fore- slås det at gebyrordningen legges om, samtidig som gebyrinntektene reduseres betydelig. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale. For 2013 foreslås en bevilgning på 32,1 mill. kroner.

KOMITEENSMERKNADER

Post 85 Overtredelsesgebyr – valutadeklarering SAMMENDRAG

Posten omfatter inntekter fra overtredelsesgebyr, ilagt ved ulovlig ut- og innførsel av valuta. Ordnin- gen er nærmere omtalt i Prop. 1 L (2009–2010) Skat- te- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer. Va- luta og andre betalingsmidler med en verdi tilsvarende mer enn 25 000 kroner skal meldes, fremlegges og deklareres for Toll- og avgiftsetaten ved inn- og ut- førsel iht. tolloven med forskrifter. Når det er konsta- tert brudd på deklareringsplikten kan det ilegges et overtredelsesgebyr, eventuelt kan forholdet anmel- des til politiet. Overtredelsesgebyret kan utgjøre inntil 20 pst. av ikke-deklarert beløp. Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner.

KOMITEENSMERKNADER

3.12 Kap. 1618 Skatteetaten Post 1 Driftsutgifter

SAMMENDRAG

Posten omfatter lønnsutgifter, utgifter til opplæ- ring, utgifter til leie og drift av kontorlokaler, reiser, kontorutstyr mv. Posten dekker også betalingsfor- midlingsutgifter mv. i forbindelse med skattebeta- lingsordningen og midler til innkreving av skatt på

petroleumsforekomster. Beløpet inkluderer videre utgifter til regnskapsføring, innkreving og kontroll av skatt fra oppdrags- og arbeidstakere som er skat- tepliktige i Norge, men som ikke har tilknytning til noen kommune. Blant andre oppgaver som dekkes av posten, nevnes drift og forvaltning av etatens IT- systemer, tiltak mot svart økonomi og skattekrimina- litet samt innsats overfor utenlandske arbeidstakere.

For 2013 foreslås det bevilget 4 487,3 mill. kroner under post 1 – en økning på 3,0 pst. Økningen skyldes lønns- og prisjustering.

Skatteetaten har enkelte inntekter i forbindelse med salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og enkelte andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansde- partementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1618 post 1 Driftsutgifter, med et be- løp tilsvarende merinntekter under kap. 4618 post 2 Andre inntekter, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.

KOMITEENSMERKNADER

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- mene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre slutter seg til regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til merknader i Innst. 2 S (2012–2013) og Høyres alternative budsjett hvor det er foreslått å styrke Skat- teetaten med 10 mill. kroner utover forslaget til regjeringen.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker å starte opp en forsøksordning med mobilt skattekontor som en re- spons på de utfordringer som den nye ordningen for ID-kontroll har medført for mange bedrifter og ar- beidsinnvandrere/sesongarbeidere. Arbeidsinnvand- ring er svært viktig for mange turistdestinasjoner og andre bedrifter i hele Norge. God og sikker kontroll av ID er også viktig, men det må skje på en måte som ikke skaper unødig byråkrati eller belastning på ar- beidslivet. Et mobilt skattekontor for ID-kontroll vil være en stor avlastning og vil kunne bli en mal for en service- og kundeorientert utvikling av offentlig sek- tor.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til merknad i avsnitt 3.2.

(17)

K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å avvikle arveavgiften, nærmere omtalt i Innst. 3 S (2012–2013) og Innst. 4 L (2012–2013). Ifølge departementet er kostnadene ved administrering av arveavgiften i 2013 beregnet til å utgjøre 50 mill. kroner. En avvikling av arveavgiften vil således medføre et tilsvarende mindrebehov for ressurser hos skatteetaten, dog med noe redusert innsparingspotensial det første året. D e t t e m e d l e m har derfor lagt til grunn en innsparing på 25 mill. kroner i 2013.

Post 21 Spesielle driftsutgifter SAMMENDRAG

Posten omfatter Skatteetatens utgifter til innkreving av merverdiavgift mv., Skatteetatens andel av de kommunale skatteoppkrevernes utgifter til innkreving av arbeidsgiveravgift, skatt og trygdeavgift, og omkostninger knyttet til tvangsforretninger, tingly- sing og garantistillelser. For 2013 foreslås det bevilget 150 mill. kroner under post 21.

KOMITEENSMERKNADER

Post 22 Større IT-prosjekter, kan overføres SAMMENDRAG

Posten omfatter bevilgning til etatens eget arbeid med forvaltning av Altinn og med nytt analysesys- tem for gassavtaler, samt utviklingen av et nytt kon- trollhjelpesystem, tilpasninger til EUs sparedirektiv, elektronisk skattekort, og nytt felles grunnlagsdata- system. Prosjektene er nærmere omtalt ovenfor. For 2013 foreslås det bevilget 275,2 mill. kroner under post 22.

For disse investeringsprosjektene kan det være behov for å inngå avtaler utover budsjettåret. Det bes derfor om at Skatteetaten gis fullmakt til å inngå slike avtaler innenfor de kostnadsrammene som er angitt foran, jf. forslag til romertallsvedtak VI.

KOMITEENSMERKNADER

SAMMENDRAG

Posten omfatter en avsetning til IT-formål, herunder utgifter til større IT-utskiftinger i etaten. Pos- ten kan også benyttes til vedlikehold av etatens pro- gramvare. For 2013 foreslås det bevilget 96,5 mill.

kroner under post 45.

I forbindelse med enkelte anskaffelser og prosjekter kan det være behov for å foreta bestillinger utover gitte bevilgninger. Det bes derfor om en bestil- lingsfullmakt på 30 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak IV.

KOMITEENSMERKNADER

3.13 Kap. 4618 Skatteetaten

Post 1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr SAMMENDRAG

Posten omfatter refusjon av gebyrer ved utleggsforretninger som utføres av de ordinære namsmenn, samt statens andel av de refusjoner skatteoppkreverne mottar fra debitor, jf. kap. 1618 post 21.

KOMITEENSMERKNADER

Post 2 Andre inntekter SAMMENDRAG

Posten omfatter blant annet refusjoner for utførte datatjenester for andre statlige virksomheter, gebyrer for folkeregisteropplysninger og enkelte andre refusjoner.

Skatteetaten framleier en del lokaler. Ut fra den nære sammenhengen som det her er mellom utgifter og inntekter, vil nettoføring gi det beste uttrykket for de økonomiske realitetene. Finansdepartementet ber derfor om fullmakt til å nettoføre refusjonene som ut-

(18)

giftsreduksjon under kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, jf. forslag til romertallsvedtak X.2.

KOMITEENSMERKNADER

Post 5 Gebyr for utleggsforretninger SAMMENDRAG

Posten omfatter gebyrinntekter fra utleggsforretninger som skattekontorene selv utfører.

KOMITEENSMERKNADER

Post 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser SAMMENDRAG

Posten omfatter inntekter fra gebyrer for bindende forhåndsuttalelser fra Skattedirektoratet og skattekontorene.

KOMITEENSMERKNADER

Tilsagnsordningen ved oppfølging av konkursbo SAMMENDRAG

For å sikre og følge opp krav i konkursbo som ledd i det offentlige innkrevingsarbeidet, ble det for 2011 gitt fullmakt til å stille nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 8 mill. kroner. Ved utgangen av 2011 forelå betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for nærmere 9,2 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten er knyttet til kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, og kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter. Videre har skatteoppkreverne etter § 4-6 i skatteoppkrever- instruksen anledning til å gi tilsagn inntil 0,5 G til dekning av utgifter til videre bobehandling. Tilsagnet kan utvides til inntil 1 G etter godkjennelse fra skat- tekontoret. Ved tilsagn som innvilges av skatteoppkreverne, belastes skatteregnskapet for utbetalinger.

Skatteoppkrevernes tilsagn er ikke omfattet av rap- porteringen her.

Tilsagn gis vanligvis når fortsatt bobehandling antas å kunne tilføre boet aktiva, men hvor det enkelte konkursbo ikke har evne til å bære risikoen for kostnadene. I særlige tilfeller er tilsagnet begrunnet med preventive hensyn. Dette gjelder blant annet når mistanke om økonomisk kriminalitet tilsier at kon- kursboet forfølger forholdet privatrettslig eller ved å overføre saken til påtalemyndigheten. Ordningen bidrar også til å avsløre overtredelser av skatte-, avgifts-, og regnskapslovgivningen og å motvirke be- visst økonomisk tapping av virksomheter.

Formålet med tilsagnsordningen er å tilføre skatte- og avgiftskreditorene verdier som medfører bedre dekning av skatte- og avgiftskrav som er meldt i boet.

Skatteetaten opplyser at skatte- og avgiftskreditorene får en merdekning i konkursbo der det er gitt tilsagn om midler til videre bobehandling.

Både av innfordringsmessige og allmennpreven- tive grunner anser Finansdepartementet at tilsagnsordningen er viktig. Ansvaret for å gi nye tilsagn er delegert til Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet. Ordningen foreslås videreført i 2012 ved at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille nye betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 8 mill. kroner, innenfor en samlet fullmakt for nye og gamle tilsagn på 25,2 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak VIII. Finansdepartementet vil fordele mellom de to direktoratene.

KOMITEENSMERKNADER

3.14 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå Post 1 Driftsutgifter

SAMMENDRAG

Posten omfatter lønnsutgifter, utgifter til opplæ- ring, utgifter til opplæring, utgifter til leie og drift av kontorlokaler, reiser, kontorutstyr mv. For 2013 fore- slås det bevilget 521,6 mill. kroner under post 1 – en økning på 3,9 pst. fra saldert budsjett 2012. Øknin- gen skyldes i hovedsak lønns- og prisjustering.

KOMITEENSMERKNADER

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til merknad i avsnitt 3.2.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres SAMMENDRAG

Spesielle driftsutgifter er knyttet til brukerfinansierte oppdrag. For 2013 er omfanget av slike oppdrag er anslått til 201,2 mill. kroner.

(19)

Ved brukerfinansierte oppdrag blir utgiftene postert på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spe- sielle driftsutgifter. Inntektene fra slike oppdrag skal dekke utgiftene og blir postert på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter.

Statistisk sentralbyrå kan overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer merinntektene på kap. 4620 post 2 Oppdragsinntek- ter. Eventuelle ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på post 1621, jf.

forslag til romertallsvedtak II.2.

KOMITEENSMERKNADER

SAMMENDRAG

Bevilgningen vil i hovedsak bli brukt til investe- ringer for å videreutvikle datasikkerhet og datakapa- sitet på Statistisk sentralbyrås teknologiske platt- form.

KOMITEENSMERKNADER

3.15 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå Post 1 Salgsinntekter

SAMMENDRAG

Posten omfatter inntekter fra salg av publikasjo- ner.

KOMITEENSMERKNADER

Post 2 Oppdragsinntekter SAMMENDRAG

Posten omfatter inntekter fra eksternt finansierte statistikk-, analyse- og forskningsoppdrag. Se også omtale under kap. 1620 post 21. Oppdragsinntektene i 2013 er beregnet til 201,2 mill. kroner.

KOMITEENSMERKNADER

Post 85 Tvangsmulkt SAMMENDRAG

Ved manglende overholdelse av oppgaveplikten har Statistisk sentralbyrå med hjemmel i statistikklo- ven adgang til å ilegge tvangsmulkt. Inntektene fra tvangsmulkt er budsjettert til 10 mill. kroner. Inntek- tene tilfaller statskassen.

KOMITEENSMERKNADER

3.16 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift Post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner,

overslagsbevilgning SAMMENDRAG

Med virkning fra 1. januar 2004 ble det innført en generell ordning hvor kommuner og fylkeskommuner kompenseres for merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester. Hensikten med ordningen er at merverdiavgiften i minst mulig grad skal påvirke kommunenes beslutninger om å produsere avgifts- pliktige tjenester med egne ansatte eller kjøpe dem fra private. Ordningen er finansiert av kommunesek- toren selv gjennom en reduksjon i kommunenes frie inntekter. Den generelle kompensasjonsordningen erstattet en begrenset kompensasjonsordning som ble innført i 1995.

I saldert budsjett for 2012 ble det lagt til grunn en utgift på 15 400 mill. kroner i momskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner. På grunnlag av regnskapstall hittil i 2012 og anslåtte utbetalinger re- sten av året anslås momskompensasjonen til kommuner og fylkeskommuner i 2012 nå til 15 000 mill.

kroner. Samlet momskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner i 2013 er anslått til 18 500 mill.

kroner.

Kommunene innberetter oppgaver over merver- diavgiftskompensasjon til avgiftsmyndighetene an- nenhver måned slik som i det ordinære merverdiav- giftssystemet, men det er også mulig å levere oppgaver på årsbasis. Utbetalingene skjer fortløpende og innen tre uker. Dokumentasjonskravene i forbindelse med innsending av kompensasjonskrav er forenklet ved at kravene kun skal vedlegges revisorbekreftelse.

Kompensasjonskrav fra private tjenesteprodusenter kan sendes direkte til avgiftsmyndighetene. Det er en minstegrense på 20 000 kroner for kompensasjons- beløp pr. år for at virksomheter skal komme inn i ordningen. Ordningen gjelder også enkelte private og ideelle virksomheter, og det er en egen tilskuddspost for disse, jf. post 72.