Innst. 144 S (2011–2012) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

(1)

(2011–2012)

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Prop. 45 S (2011–2012)

Innstilling fra finanskomiteen om ny saldering av statsbudsjettet 2011

Til Stortinget

1. Innledning

1.1 Sammendrag

Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2011 inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil i år. I kapittel 1 gjøres det rede for budsjettpolitikken i 2011. I kapittel 2 gis det en oversikt over forslag til endrede bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Endringer i utgifter og inntekter utenom skatter og avgifter som foreslås i denne proposisjonen, omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir en kort oversikt over statsregnskapet pr. 30. september 2011.

1.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i - d e r p a r t i e t , G u n v o r E l d e g a r d , I r e n e J o h a n s e n , G e r d J a n n e K r i s t o f f e r s e n , T h o r L i l l e h o v d e , l e d e r e n T o r g e i r M i c a - e l s e n , T o r f i n n O p h e i m o g D a g O l e T e i - g e n , f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S y l v i L i s t - h a u g , J ø r u n d R y t m a n , K e t i l S o l v i k - O l s e n o g K e n n e t h S v e n d s e n , f r a H ø y r e , G u n n a r G u n d e r s e n , A r v e K a m b e o g J a n T o r e S a n n e r , f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e - p a r t i , L a r s E g e l a n d , f r a S e n t e r p a r t i e t , P e r O l a f L u n d t e i g e n , f r a K r i s t e l i g F o l - k e p a r t i , H a n s O l a v S y v e r s e n , o g f r a V e n s t r e , B o r g h i l d T e n d e n , tar omtalen til orientering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t viser til at ny saldering av statsbudsjettet for 2011 viser at statens inntekter anslagsvis blir 106 mrd. kroner høyere enn man trodde i fjor høst. Om lag 60 mrd. kroner skyldes økte oljeinntekter, og om lag 45 mrd. kroner skyldes fra økte fast- landsskatter.

Statens utgifter ligger an til å bli 10 mrd. kroner lavere enn forventet i fjor høst, fordelt på ca. 4 mrd.

kroner mindre til oljeinvesteringer, ca. 6 mrd. kroner mindre til fastlandsutgifter.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at statsbudsjettets overskudd dermed blir 116 mrd. kroner høyere enn antatt sett i forhold til det budsjettfremlegget for 2011 som Stortinget behandlet sist høst. Korrigert for oljeinntekter/utgifter er overskuddet 51 mrd. kroner høyere, noe som er reell nedgang i oljepengebruken sammenlignet med forventningene.

Strukturelt oljekorrigert overskudd øker med 30 mrd. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r mener tallene viser at norsk økonomi har tålt vesentlig høyere høyere aktivitet enn forventet, noe høyere skatteinntekter reflek- terer, uten at det har skapt inflasjon og høyere rente.

D i s s e m e d l e m m e r mener dette understreker at budsjettets innhold, ikke absolutt størrelse, er viktig- ste faktor når økonomisk ansvarlighet skal vurderes.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at med dette anslaget er d i s s e m e d l e m m e r s foreslåtte olje- pengebruk i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 godt innenfor handlingsregelen, selv uten dynamiske effekter og ved inkludering av uten- landsbudsjettet som normale utgifter.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at større endringer, som samsvarer med retning som d i s s e m e d - l e m m e r viste i sitt budsjettforslag, blant annet er:

(2)

– Kutt i utgifter til dagpenger med ca. 1,5 mrd. kroner.

– Kutt i arbeidsavklaringspenger med 2,3 mrd. kroner.

– Kutt i sykepenger 1,3 mrd. kroner.

– Økning i alderpensjon med ca 3,6 mrd. kroner.

– Kutt til CO₂ prosjekt på Mongstad med 303 mill.

kroner.

– Kutt til asylmottak med 200 mill. kroner.

– Nye utgifter på over 1 mrd. kroner ifm. 22. juli.

Fremskrittspartiet foreslår følgende endringer i forbindelse med ny saldering av statsbudsjettet for 2011:

Posteringer under kap. 440 og 430 er foreslått i forbindelse med behandling av omgrupperingsproposisjonen 2011 i justiskomiteen. Postering under kap. 621 er foreslått i forbindelse med behandling av omgrupperingsproposisjonen 2011 i arbeids- og sosi- alkomiteen. Postering under kap. 1320 er foreslått i forbindelse med behandling av omgrupperingsproposisjonen 2011 i transport- og kommunikasjonsko- miteen. Øvrige poster omtales i denne innstillingen.

2. Hovedtrekk i budsjettpolitikken

2.1 Sammendrag

2.1.1 Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Regjeringen følger handlingsregelen for en grad- vis innfasing av petroleumsinntekter i norsk øko- nomi, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Løpende innbetalinger fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til utenlands- delen av Statens pensjonsfond, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På kort sikt skjer-

mer disse retningslinjene statsbudsjettet fra svingnin- ger i oljeprisen. På lang sikt innebærer retningslinjene at statens utgifter holdes innenfor de rammene skatte- og formuesinntektene setter.

Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med tilbakeslag. Det innebærer at en må holde tilsvarende igjen på bruken av oljeinntekter i år med høy aktivitet og press i øko- nomien. I 2009 ble handlefriheten i finanspolitikken benyttet til å dempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting og arbeidsledighet. For 2011 anslås bruken av oljeinntekter lavere enn forventet realavkastning av fondet. En ansvarlig og kontrollert innfasing av oljeinntektene gir handlingsrom til å møte utfor- dringer i årene framover.

I statsbudsjettet for 2011 la regjeringen opp til å holde bruken av oljeinntekter reelt uendret fra 2010 til 2011. Det ga et underskudd på statsbudsjettet på 128,1 mrd. kroner, når vi holder statens petroleumsinntekter utenom og korrigerer for virkningen av konjunkturer. Målt ved endringen i dette strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge innebar budsjettet en innstram- ming på knapt 0,2 prosentpoeng. Bruken av oljeinntekter ble beregnet å ligge 7,4 mrd. kroner over forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland i 2011.

Endringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011 brakte det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet ned fra 128,1 mrd. kroner til 112,9 mrd. kroner. Anslaget for strukturelle skatter ble oppjustert med 13 mrd. kroner. Anslaget for øvrige poster styrket budsjettet med netto 2,2 mrd. kroner, i hovedsak som følge av økte utbytteinntekter.

I nasjonalbudsjettet 2012 ble anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2011 satt ned til 108,8 mrd. kroner. Det lavere strukturelle underskuddet må ses på bakgrunn av at anslaget for strukturelle skatter ble oppjustert med drøyt 4 mrd.

kroner. I tillegg til løpende skatteinformasjon ble det da også tatt hensyn til nye befolkningsframskrivinger fra Statistisk sentralbyrå. Disse peker i retning av sterkere vekst i arbeidsstyrken i årene framover som følge av høyere innvandring.

Anslaget for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet reduseres nå ytterligere. Ny informasjon om likningen og skatteoppgjøret for inntektsåret 2010 viser at utliknede skatter fra foretak utenom oljevirksomhet økte kraftig fra 2009 til 2010 og mer enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2012. Også utliknet skatt fra personlige skatteytere økte mer enn tidligere lagt til grunn. En gjennomgang av den nye informasjonen tilsier at anslaget for strukturelle skatter i 2011 settes opp med om lag 3 mrd. kroner.

Øvrige poster utenom skatter og avgifter bidrar til å redusere det strukturelle underskuddet med 6,8

Kap/post Tiltak nysaldering 2011 – FrP (mill. kr)

440/01 Jobb til nye politistudenter

umiddelbart 110,0

430/01 Ikke kutte i kriminal-

omsorgen 3,5

621/70 Fattigdomsbekjempelse.

Alternativ jul 12,0

1323/70 Slette bompengegjeld 17 200,0 1320/23 Trafikksikkerhet på E16 på

Vestlandet 381,0

Sum 17 706,5

Statsbudsjettets 90-poster

967/90 Såkornfond, kapitalinnskudd 100,0

(3)

mrd. kroner i forhold til anslagene for 2011 i nasjonalbudsjettet 2012. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2011 kan etter dette anslås til 99 mrd.

kroner, som er 9,8 mrd. kroner lavere enn i nasjonalbudsjettet 2012. Den anslåtte bruken av oljeinntekter i 2011 ligger 24,3 mrd. kroner under 4 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året.

Målt som andel av trend-BNP for Fastlands- Norge anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet å bli redusert med 0,6 prosentpoeng fra 2010 til 2011. Budsjettet for 2011 framstår dermed nå som strammere enn tidligere anslått.

Den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet for 2011 anslås nå til 2 1/4 pst. fra regnskapet for 2010. Dette er om lag som lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2011. Den nominelle, underliggende utgiftsveksten er anslått til 5,7 pst.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2011 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2011. Mer fullstendige beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert på en helhetlig gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett. Finansdeparte- mentets beregninger av strukturell, oljekorrigert bud- sjettbalanse er dokumentert på http://www.regjeringen.no/fin.

DET OLJEKORRIGERTE UNDERSKUDDET

Det oljekorrigerte underskuddet i 2011 anslås nå til 84,2 mrd. kroner. Dette underskuddet dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland.

Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet redusert med 50,8 mrd. kroner. Reduksjonen skyldes i stor grad økte skatteinntekter fra fastlandsøkono- mien, særlig som følge av høyere skatter fra nærings- livet enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2011, økte utbytteinntekter og reduserte renteutgifter.

Skatte- og avgiftsinntektene fra fastlandsøkono- mien anslås nå 37,7 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett 2011. I tillegg reduseres renteinntektene med 2,6 mrd. kroner, mens øvrige inntekter til sammen økes med 9,9 mrd. kroner. Av dette utgjør økte utbyttebetalinger netto 6,9 mrd. kroner.

Utgiftene utenom dagpenger og renter økes samlet sett med om lag 0,9 mrd. kroner fra saldert budsjett til anslaget i nysaldert budsjett.

Utgiftene til dagpenger ble redusert med 0,8 mrd.

kroner i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2011. Utgiftene til dagpenger fore- slås ytterligere redusert med 0,7 mrd. kroner i nysaldert budsjett.

Anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2011 er satt opp med 64,5 mrd.

kroner, fra 288 mrd. kroner i saldert budsjett til 352,5 mrd. kroner. Inntektene fra petroleumsvirksomheten er økt med 60,5 mrd. kroner, mens utgiftene er redusert med 4 mrd. kroner. Av inntektsøknin- gen utgjør innbetalte skatter og avgifter 39,5 mrd.

kroner. Forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) er oppjustert med 20,4 mrd. kroner, mens utbytteinntektene fra Statoil er om lag 0,5 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett 2011.

Oppjusteringen av kontantstrømmen skyldes hovedsakelig at petroleumsprisene i 2011 nå anslås høyere enn i saldert budsjett.

Nysaldert budsjett 2011 viser et oljekorrigert underskudd på 84,2 mrd. kroner, som er 50,8 mrd.

kroner lavere enn i saldert budsjett 2011.

Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt endringer som samlet sett øker inntektene utenom petroleumsvirksomhet og låne- transaksjoner med om lag 45 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt i fjor høst. De største endringene her gjelder økte anslag for skatter og avgifter med 37,7 mrd. kroner. Videre er netto økning i utbytteinntektene gjennom året om lag 6,9 mrd. kroner. Rente- inntektene er redusert med 2,6 mrd. kroner.

Nysaldert budsjett 2011 viser at utgiftene siden saldert budsjett 2011 er vedtatt eller foreslått redusert med 5,8 mrd. kroner (eksklusive utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner). Dette skyldes i hovedsak reduserte renteutgifter.

Samlet sett reduseres utgiftene til folketrygden med 2,7 mrd. kroner fra saldert budsjett 2011. Merut- gifter som følger av reguleringen av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. mai 2011 er ikke medregnet i disse tallene. Utgiftene til sykepenger reduseres med om lag 1,3 mrd. kroner. Andre store utgiftsreduksjoner er knyttet til ytelser til arbeidsavklaring som reduseres med om lag 2,3 mrd. kroner og utgiftene til dagpenger som reduseres med 1,5 mrd. kroner. I motsatt retning trekker blant annet økte anslag for utgifter til alderspensjon med om lag 3,6 mrd. kroner og til foreldrepenger med om lag 0,65 mrd. kroner.

De største anslagsendringene i løpet av budsjett- året er følgende:

– utgiftene til sykepenger ble nedjustert med vel 0,2 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011, og nedjusteres i nysalderingen med ytterligere om lag 1,1 mrd. kroner. I saldert budsjett 2011 ble det lagt til grunn nullvekst i det trygdefinansierte sykefraværet fra 2010 til 2011.

Dette anslaget ble opprettholdt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011. På bakgrunn av informasjon om utviklingen til og med september

(4)

måned, reduseres anslaget i nysalderingen til -3 pst. vekst i sykefraværet i 2011. Dette bidrar iso- lert sett til å redusere utgiftene til sykepenger i 2011 med i underkant av 1 mrd. kroner.

– Utgiftene til arbeidsavklaringspenger (AAP) ble nedjustert med nærmere 1,6 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011. Nysal- deringen reduserer anslaget med ytterligere vel 0,7 mrd. kroner. AAP erstattet fra 1. mars 2010 rehabiliteringspenger, attføringspenger og tids- begrenset uførestønad. Det var sterk vekst i antall AAP-mottakere i ordningens første måneder.

Veksten har avtatt siden 2. halvår 2010, og det legges nå til grunn både økt avgang og redusert tilgang til ordningen i 2011 sammenlignet med tidligere anslag.

– Utgiftene til alderspensjon ble oppjustert med 2,9 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011, som følge av at anslaget for gjennomsnittlig antall tidligpensjonister (pensjonister i alderen 62–66 år) ble oppjustert fra 11 000 i saldert budsjett 2011 til 22 000. I nysalderingen oppjusteres gjennomsnittlig antall tidligpensjonister til 25 000, og utgiftene øker dermed med ytterligere 0,7 mrd. kroner.

Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer i første halvår er det vedtatt eller fremmet proposisjoner (inkludert denne proposisjonen) som inne- bærer reduserte utgifter med til sammen 5,5 mrd.

kroner utenom renter, dagpenger, petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner. Utgiftsreduksjoner i andre halvår gjelder blant annet følgende saker:

– Utgiftene til regelstyrte ordninger under folketrygden reduseres ytterligere, jf. nærmere omtale ovenfor.

– Faseforskyvning av utgifter til utbyggingen av Nødnett innebærer reduserte utgifter i 2011 på 438,7 mill. kroner.

– Utgiftene til EØS-finansieringsordningene reduseres med 322 mill. kroner. Dette skyldes at prosjekter er nedskalert eller gjennomført til lavere kostnader enn budsjettert, endrede valutakurser, samt at enkelte prosjekter ikke er blitt ferdigstilt.

– Utgiftene reduseres med til sammen 303 mill.

kroner som følge av endret framdrift i arbeidet med planlegging og forberedelse av CO₂-håndte- ring på Mongstad.

– Utlendingsdirektoratets utgifter til bl.a. drift av statlige asylmottak reduseres med 220 mill. kroner.

– Utgiftene til bostøtte reduseres med 200 mill.

kroner, hovedsakelig som følge av færre mottakere og lavere utbetaling pr. mottaker enn tidligere lagt til grunn.

– Bevilgningen til Statens lånekasse for utdanning reduseres med til sammen 192 mill. kroner, i hovedsak som følge av at Lånekassen av tekniske årsaker behandler færre søknader om avskrivning enn tidligere anslått og lavere rente enn tidligere anslått.

– Anslaget for utgiftene til sysselsettingstilskuddet for sjøfolk reduseres med 171,6 mill. kroner.

– De samlede utgiftene til byggeprosjekter under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet reduseres med 167,8 mill. kroner som følge av endret framdrift i enkelte prosjekter.

– Utgiftene til arbeidsmarkedstiltak reduseres med 151,4 mill. kroner, bl.a. som følge av lavere gjen- nomsnittspris for tiltaksplasser.

– Samlet reduseres utgiftene til merverdiavgifts- kompensasjon med 140 mill. kroner. Dette skyldes lavere anslag for kompensasjon til kommuner og fylkeskommuner. I motsatt retning trekker høyere anslag for kompensasjon til private og ideelle virksomheter.

– Utgiftene i 2011 til IKT-pensjonsprogrammet (ny IKT-løsning i Arbeids- og velferdsetaten knyttet til nytt pensjonssystem) reduseres med 126,5 mill. kroner som følge av reduksjon i usik- kerhetsavsetningen.

– Utgiftene til tilskudd til omsorgsplasser og syke- hjemsplasser reduseres med til sammen 123,7 mill. kroner. Av dette utgjør 84,5 mill. kroner reduserte utgifter som følge av færre gitte tilsagn enn forventet, mens 39,2 skyldes lavere rentefor- utsetninger for rentekompensasjonsordningen på området.

– Utgiftene under Utenriksdepartementet til deltakelse i internasjonale organisasjoner reduseres samlet med 120 mill. kroner. Dette skyldes bl.a.

valutakursendringer.

– Bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 settes ned med 4,5 mrd. kroner utover det som motsvares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv.

Samtidig er det på enkelte områder fremmet forslag om økte utgifter. Dette gjelder blant annet:

– Utgifter på til sammen 1 029,3 mill. kroner for- bundet med angrepene mot regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011, jf. Prop. 154 S (2010–

2011). I tillegg er det fremmet forslag om enkelte utgiftsøkninger knyttet til angrepene 22. juli 2011 ifm. nysalderingen.

– Merutgifter mot tilsvarende merinntekter på For- svarsdepartementets budsjettområde på til sammen 363,1 mill. kroner. I tillegg er det fremmet forslag om økte utgifter på 100 mill. kroner til norske styrkers deltakelse i operasjonen i Libya i perioden 24. juni til 1. august 2011, jf.

Prop. 150 S (2010–2011).

(5)

– Økte utgifter på til sammen 366,9 mill. kroner som følge av flom og ras mv. Dette gjelder bud- sjettområdene til Samferdselsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Land- bruks- og matdepartementet, Olje- og energide- partementet og Justisdepartementet.

– Økte utgifter på til sammen 300 mill. kroner til nødhjelp til tørkeofre på Afrikas Horn.

– Anslaget for refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak for enslige, mindreårige asylsø- kere og flyktninger økes med 242,6 mill. kroner.

– Utgiftene til innsatsstyrt finansiering (ISF) av regionale helseforetak og refusjon for poliklinisk virksomhet økes med til sammen 200,4 mill. kroner.

– Utgiftene til tilskudd til Pensjonstrygden for sjø- menn økes med 197 mill. kroner, hovedsakelig som følge av endrede utbetalingsrutiner.

– Merutgifter mot tilsvarende merinntekter for Sta- tens vegvesen på 112 mill. kroner. I tillegg er det fremmet forslag om å øke utgiftene til planlegging av investeringsprosjekter med 50 mill. kroner.

– Anslaget for utgiftene til toppfinansieringstil- skuddet til ressurskrevende i kommunene økes med 155,6 mill. kroner, som følge av økte utgifter pr. mottaker.

– Utgiftene til kjøp av private barnevernstjenester økes med 110 mill. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 352,5 mrd. kroner, som er 64,5 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett 2011, og 41,1 mrd. kroner høyere enn i revidert nasjonalbudsjett 2011. Etter at det er overført 84,2 mrd. kroner til statsbudsjettet avsettes det netto 268,3 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland. Inklusive renteinntekter og utbytte på 104,2 mrd. kroner, fordelt med 98,9 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond utland og 5,3 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond Norge, anslås overskuddet i Statens pensjonsfond til 372,5 mrd. kroner i 2011. Ettersom statsbudsjettet forutsettes å gå i balanse, anslås dermed det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond også til 372,5 mrd. kroner i 2011.

I nasjonalbudsjettet 2012 ble kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2011 anslått til 3 115 mrd. kroner. Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond utland var 3 114 mrd. kroner ved utgangen av oktober 2011.

Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2011 vil bli presentert i statsregnskapet for 2011.

FOLKETRYGDEN

Fra saldert budsjett 2011 til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med 3 514,2 mill.

kroner, mens folketrygdens inntekter er økt med 67,3 mill. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med 3 446,9 mill. kroner i nysaldert budsjett.

Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2011. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2011 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak.

I saldert budsjett for 2011 ble det bevilget 326 333,5 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside.

Senere er det vedtatt økninger i bevilgningene på i alt 5 655,3 mill. kroner:

– En reduksjon på 925,7 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2011, jf. Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbe- vilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011.

– En økning på 6 581 mill. kroner i forbindelse med trygdeoppgjøret pr. 1. mai 2011, jf. Prop.

128 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger som følge av reguleringen av grunnbeløpet og pensjoner i folketrygden mv. fra 1. mai 2011.

I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer på til sammen -2 141,1 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen høsten 2011, jf. Prop. 19 S (2011–

2012) Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte- mentet, Prop. 16 S (2011–2012) Helse- og omsorgsdepartementet, og Prop. 26 S (2011–2012) Arbeids- departementet.

K o m i t e e n tar omtalen til orientering.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l - k e p a r t i mener at nysalderingen ikke skal være en arena for tradisjonell omkamp knyttet til alternative statsbudsjett og revidert budsjett. D e t t e m e d l e m fremmer derfor, med ett unntak, ingen forslag til endringer i statsbudsjettet for 2011, men viser til d e t t e m e d l e m s respektive merknader og forslag i hhv.

Innst. 2 S (2010–2011) og Innst. 2 S (2011–2012).

D e t t e m e d l e m viser til at det har blitt flere fattige under den rød-grønne regjeringen, og mener derfor noe burde settes av til dem som har det aller vanskeligst før jul. D e t t e m e d l e m foreslår derfor en ekstrabevilgning på 12 mill. kroner til frivillige organisasjoner som jobber for å bedre hverdagen for fattige, slik at disse får ekstra midler til å gjøre julen bedre for utsatte mennesker.

D e t t e m e d l e m viser til budsjettspørsmål nr. 1 fra Kristelig Folkeparti 8. desember 2011 i forbin-

(6)

delse med nysalderingen av budsjettet. Kristelig Fol- keparti spurte departementet om gjenstående midler på bistandsbudsjettet, herunder hvilke formål de gjenstående midler vil bli bevilget til og hvor mye det enkelte formål vil få. Departementet svarte 12. desember at det pr. 9. desember 2011 gjensto 5,9 mrd. kroner som i løpet av få dager må utbetales til ulike bistandsformål, herunder over 1 mrd. kroner til klima- og skogtiltak. D e t t e m e d l e m understreker at når så store summer bevilges på så kort tid, kan det gi muligheter for misligheter og svekket kvalitets- kontroll når det gjelder formål og måloppnåelse.

D e t t e m e d l e m er enig med departementet i at det bør være et mål å innarbeide en jevnere utbetalings- takt i løpet av året.

3. Anslagsendringer for skatter og avgifter

3.1 Sammendrag

3.1.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge Statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter fra fastlandsøkonomien i 2011 anslås til 775,3 mrd. kroner, en nominell vekst på 8,7 pst. fra 2010.

Skatteanslagene for 2011 ble oppjustert i nasjonalbudsjettet 2012, bl.a. på grunn av høyere vekst i innbetalingene av merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk enn tidligere anslått. Etter at nasjonalbudsjettet 2012 og Gul bok for 2012 ble ferdigstilt, er det kommet ny informasjon om skattelik- ningen for 2010 og skatte- og avgiftsinngangen i 2011. Den nye informasjonen tilsier samlet sett økte anslag for statens skatte- og avgiftsinntekter i 2011.

Tallene for selskapslikningen viser at de utliknede skattene fra foretak økte kraftig fra 2009 til 2010 og betydelig mer enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2012. Også utliknet skatt fra personlige skattytere steg noe mer enn lagt til grunn. Derimot har inntektene fra avgifter utviklet seg noe svakere enn ventet. Den nye informasjonen tilsier at anslaget for innbetalte skatter i 2011 settes opp med om lag 15 mrd. kroner i forhold til anslaget for 2011 i nasjonalbudsjettet 2012.

Målt som andel av BNP for Fastlands-Norge har selskapsskattene steget fra et nivå tilsvarende 1,5–2 pst. av fastlands-BNP fram til 1990 til rundt 4 pst. av fastlands-BNP, jf. figur 2.1. I 2009 holdt andelen seg på knapt 4 pst. av BNP for Fastlands-Norge, til tross for finanskrisen. Etterskuddsskattene steg ytterligere til et rekordhøyt nivå tilsvarende 4,2 pst. av fastlands-BNP i 2010. Noe av oppjusteringen av etterskuddsskattene er knyttet til høyere skatter fra skips- fartsnæringen enn forutsatt. Den frivillige oppgjørs- ordningen for rederiene innbrakte om lag 1,3 mrd.

kroner bokført i 2011, mot tidligere anslått 0,7 mrd.

kroner. Skatteinntektene fra kraftforetak viser betydelig vekst med om lag 4 mrd. kroner. Fullstendig informasjon om næringsfordelingen av etterskuddsskattene vil først foreligge når Statistisk sentralbyrå publiserer skattestatistikk for foretak i løpet av desember 2011.

I forbindelse med utviklingen av det nye skatteregnskapet SOFIE har Skattedirektoratet til utprø- ving en løsning som gir samme periodisering i skatteregnskapet og statsregnskapet. Endringen innebæ- rer at det periodiske oppgjøret for statens og folketrygdens andel av skatteinngangen blir inntektsført i samme regnskapsperiode (måned) i statsregnskapet som i skatteregnskapet. Tidligere har inntektsførin- gen i statsregnskapet blitt gjort med en måneds etter- slep. Siden ordningen fortsatt er under utprøving, er endringen ikke innarbeidet i nysalderingen for 2011.

Under forutsetning av at Skattedirektoratets erfarin- ger med uttestingen er gode, vil løsningen bli satt i permanent drift og innarbeidet i statsregnskapet for 2011. Siden desember ikke er en forfallsmåned for skatt vil en evt. teknisk omlegging ha begrenset hel- årsvirkning for statsregnskapet for 2011. Det vil bli gitt en nærmere omtale av en evt. omlegging, samt beløpsmessig omfang, i statsregnskapet for 2011.

SKATTER OG AVGIFTER FRA PETROLEUMSVIRKSOMHET

Betalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) fra petroleumsvirksomheten i 2011 anslås til 209,6 mrd. kroner. Anslaget er 39,8 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Oppjusteringen må ses i sammen- heng med at gjennomsnittlig olje- og gasspris hittil i år har vært høyere enn lagt til grunn.

Innbetalte avgifter fra petroleumsvirksomheten anslås å utgjøre 3,8 mrd. kroner i 2011, dvs. 0,3 mrd.

kroner lavere enn anslått i saldert budsjett. Nedjuste- ringen skyldes at anslagene for arealavgift og CO₂- avgift er satt ned med hhv. 0,2 mrd. kroner og 0,1 mrd. kroner.

Anslagene for betalte skatter og avgifter er bl.a.

basert på innbetalingene så langt i år, utliknet skatt for 2010 og pris- og produksjonsutviklingen hittil i år.

K o m i t e e n tar omtalen til orientering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e har merket seg at regjeringens anslag for skatteinngangen har vært underestimert hvert eneste år siden 2006, samlet med ca. 70 mrd. kroner. Estimatene som er lagt frem i denne proposisjon viser at skatteinngangen for 2011 ligger an til å bli ca. 28 mrd. kroner høyere enn anslått da budsjettet ble vedtatt høsten 2011. Når regjeringen i løpet av seks år bommer på skatteinn-

(7)

gangen med nesten 100 mrd. kroner er det grunn til å se nærmere på forutsetningene for anslagene.

D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at slike store avvik kan undergrave tilliten til budsjettprosessen.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke viktigheten av at Finansdepartementet har best mulig analyser både av skatteinngangen og andre anslagsposter, slik at statsbudsjettet blir vedtatt på mest mulig riktig grunnlag.

4. Forslag om endringer av inntekter og utgifter

4.1 Landbruks- og matdepartementet 4.1.1 Kap. 1100 Landbruks- og

matdepartementet

POST 70 (NY) DEKNING AV PENSJONSUTGIFTER,

KAN OVERFØRES

Sammendrag

Ved etableringen av Mattilsynet 1. januar 2004 ble flere ansatte i de kommunale næringsmiddeltilsy- nene overført til staten ved Mattilsynet. Ved overfø- ringen ble det ikke tilstrekkelig avklart om det var kommunene eller staten som var ansvarlig for å finansiere reguleringspremier og andre ikke-forsikringsbare ytelser for ansatte som hadde fratrådt sine stillinger i kommunale næringsmiddeltilsyn før 1. januar 2004. Overføringsavtalens Sikringsordning har forskuttert slike utgifter for ni av kommunene som tidligere hadde kommunale næringsmiddeltil- syn. Sikringsordningen har saksøkt staten for disse utgiftene. Partene har vurdert det som hensiktsmessig å løse saken ved et forlik.

Det er inngått et forlik som baserer seg på at staten ved Landbruks- og matdepartementet dekker Sik- ringsordningens utgifter, herunder renter til reguleringspremier og andre ikke-forsikringsbare ytelser, for enkelte tidligere tilsatte i kommunale nærings- middeltilsyn som hadde fratrådt sine stillinger før 1. januar 2004. De utgiftene som dekkes av staten gjelder ansatte som, basert på arbeidsoppgavene de hadde, ville ha blitt overført til Mattilsynet dersom de hadde fortsatt i sine stillinger ut over den aktuelle datoen. Kommunene dekker utgiftene til de ansatte som ikke ville ha blitt overført til staten ved Mattilsy- net. Forliket innebærer videre at staten dekker Sik- ringsordningens utgifter til juridisk bistand i saken. I forliket er det tatt forbehold om Stortingets samtykke. Det fremmes forslag om en bevilgning på 6,5 mill. kroner under kap. 1100 ny post 70 på Land- bruks- og matdepartementets budsjett til dekning av nevnte utgifter.

Komiteens merknader

K o m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag.

4.2 Finansdepartementet 4.2.1 Kap. 21 Statsrådet POST 1 DRIFTSUTGIFTER

Sammendrag

I forbindelse med endringer i regjeringen blir det behandlet søknader om etterlønn i tråd med regle- mentet om arbeidsvilkår for departementenes politiske ledelse fastsatt ved kongelig resolusjon 28. mars 2003. Hittil i år er det utbetalt etterlønn til politisk ledelse med 2,3 mill. kroner.

Stortinget regulerte 15. juni 2011 godtgjørelsen for statsminister og statsråder med 3,77 pst. Statsmi- nisterens kontor har regulert godtgjørelsen for stats- sekretærer og politiske rådgivere i departementene tilsvarende. Årsvirkningen av endringene er 1,6 mill.

kroner.

Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, økes med i alt 3,9 mill. kroner.

4.2.2 Kap. 24 Regjeringsadvokaten POST 1 DRIFTSUTGIFTER

Sammendrag

Som følge av terroranslaget 22. juli 2011 mistet regjeringsadvokaten tilgang til ekstern datakommu- nikasjon. Det ble nødvendig å anskaffe en reserveløs- ning for slik kommunikasjon. For å dekke disse utgiftene foreslås bevilgningen økt med 1 mill. kroner.

4.2.3 Kap. 3024 Regjeringsadvokaten POST 1 ERSTATNING FOR UTGIFTER I RETTSSAKER

Sammendrag

På posten føres inntekter som følge av at staten tilkjennes saksomkostninger i sivile saker der regjeringsadvokaten har vært prosessfullmektig. På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen økt med 17,4 mill. kroner.

(8)

4.2.4 Kap. 1600 Finansdepartementet POST 21 SPESIELLE DRIFTSUTGIFTER,

KAN OVERFØRES

Sammendrag

Finansdepartementet har hatt økt aktivitet i en samarbeidsavtale med Norad om bistand til programmet «Olje for Utvikling». Bevilgningen på kap. 1600 post 21 foreslås derfor økt med 2,5 mill. kroner.

Utgiftsøkningen motsvares av økte inntekter på kap.

4600 post 2.

4.2.5 Kap. 4600 Finansdepartementet POST 2 DIVERSE REFUSJONER

Sammendrag

Bevilgningen på kap. 4600 post 2 foreslås økt med 2,5 mill. kroner, jf. nærmere omtale under kap.

1600 post 21.

4.2.6 Kap. 1618 Skatteetaten POST 1 DRIFTSUTGIFTER

Sammendrag

For 2011 ble det omdisponert 2,8 mill. kroner fra kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, til kap.

1560 Direktoratet for forvaltning og IKT, post 22 Betaling av eID til private leverandører, for å finansiere elektronisk ID på høyt sikkerhetsnivå, jf. Prop. 1 S (2010–2011) for Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Det framgår av proposisjonen at beløpet skal justeres når transaksjonsvolumene for involverte virksomheter blir avregnet i 2011. Skatte- etaten blir belastet for færre transaksjoner enn forutsatt. I Prop. 30 S (2011–2012) fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet er det bl.a. fore- slått at bevilgningen på kap. 1560 post 22 reduseres med 1,6 mill. kroner slik at midlene kan tilbakeføres til Skatteetaten. Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningen på kap. 1618 post 1 økes med 1,6 mill.

kroner.

4.2.7 Kap. 4618 Skatteetaten POST 1 REFUNDERTE UTLEGGS-OG

TINGLYSINGSGEBYR

Sammendrag

Posten omfatter refusjon av pante- og tinglysingsgebyr som Skatteetaten eller skatteoppkreverne har betalt til den alminnelige namsmannen, og som dekkes av skattyter eller den avgiftspliktige når inn- fordringen fører fram. På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen økt med 10 mill. kroner.

4.2.8 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

POST 61 TILSKUDD TIL KOMMUNER OG FYLKES-

KOMMUNER,OVERSLAGSBEVILGNING

Sammendrag

På grunnlag av regnskapstall og anslått betalings- utvikling ut året foreslås bevilgningen redusert med 200 mill. kroner.

POST 72 TILSKUDD TIL PRIVATE OG IDEELLE VIRKSOMHETER,OVERSLAGSBEVILGNING

Sammendrag

På grunnlag av regnskapstall og anslått betalings- utvikling ut året foreslås bevilgningen økt med 60 mill. kroner.

4.2.9 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral POST 1 DRIFTSUTGIFTER

Sammendrag

I forbindelse med at politi- og lensmannsetaten overtok ansvaret for den sivile rettspleien på grunn- planet i 2006, ble det besluttet at Statens innkrevingssentral skulle ha ansvaret for saksbehandlingssyste- met SIAN. De siste årene har det vært en økning i antallet utleggssaker. Dette har medført økte utgifter til drift av SIAN. Til dekning av merutgiftene i 2011 foreslås bevilgningen på kap. 1634 post 1 økt med 5,5 mill. kroner, mot økte inntekter på kap. 3440 Poli- tidirektoratet – politi- og lensmannsetaten, post 7 Gebyr – sivile gjøremål.

(9)

POST 45 STØRRE UTSTYRSANSKAFFELSER OG VEDLIKEHOLD,KAN OVERFØRES

Sammendrag

For 2011 er Statens innkrevingssentral gitt en bestillingsfullmakt på 5 mill. kroner knyttet til kap.

1634 post 45. Statens innkrevingssentral vil mot slutten av 2011 inngå avtaler om IKT-anskaffelser der leveranser på inntil 12,5 mill. kroner vil bli levert og betalt i 2012. Gjeldende bestillingsfullmakt foreslås derfor økt med 10 mill. kroner, fra 5 mill. kroner til 15 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

4.2.10 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral POST 85 MISLIGHOLDTE LÅN I STATENS LÅNEKASSE

FOR UTDANNING

POST 86 BØTER,INNDRAGNINGER MV. POST 87 TRAFIKANTSANKSJONER

POST 88 FORSINKELSESGEBYR, REGNSKAPS-

REGISTERET

Sammendrag

Statens innkrevingssentral har hittil i 2011 hatt bedre innkrevingsresultater enn ventet. Det er derfor grunnlag for å øke inntektsbevilgningene med til sammen 95 mill. kroner. Forslagene om bevilgnings- økninger på kap. 4634 fordeler seg slik:

– Post 85 foreslås økt med 20 mill. kroner.

4.2.11 Kap. 1645 Statens finansfond POST 70 TILSKUDD TIL DRIFT

Sammendrag

På denne posten er det bevilget 10 mill. kroner.

Finansfondets utgiftsbehov i 2011 har vist seg å bli lavere enn bevilget. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 7,5 mill. kroner.

4.2.12 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

POST 1 DRIFTSUTGIFTER

Sammendrag

Posten omfatter driftsutgifter knyttet til statens gjelds- og likviditetsforvaltning. Som følge av økte utgifter blant annet i forbindelse med registrering av statskasseveksler i Verdipapirsentralen, foreslås bevilgningen økt med 2,3 mill. kroner.

POST 89 RENTER OG PROVISJON MV.PÅ

INNENLANDSK STATSGJELD,OVERSLAGS-

BEVILGNING

Sammendrag

Som følge av avviklingen av Fondet for fors- kning og nyskaping og et lavere rentenivå enn tidligere lagt til grunn, foreslås bevilgningen redusert med 5 219 mill. kroner.

4.2.13 Kap. 5605 Renter av statskassens kontant- beholdning og andre fordringer

POST 80 AV STATSKASSENS FOLIOKONTO I NORGES

BANK

Sammendrag

Statens kontantbeholdning varierer gjennom året i takt med løpende inntekter og utgifter. Innskuddene i Norges Bank forrentes til en rente som beregnes på bakgrunn av renten banken får på sine fordringer, som i stor grad består av valutareservene. Både gjennomsnittlig innestående og rentesatsen har hittil i 2011 vært lavere enn tidligere lagt til grunn. Bevilg- ningen foreslås redusert med 318,3 mill. kroner.

I henhold til forslaget om å etablere en statlig ordning for eksportfinansiering, jf. Prop. 34 S (2011–

2012), skal staten gi tilsagn om CIRR-kvalifiserte lån fra statskassen i 2011 og 2012. Det er usikkert hvor mye som vil bli utbetalt i 2011, og en legger til grunn at budsjettkonsekvensen for 2011 av dette forslaget vil bli svært liten.

(10)

POST 81 AV VERDIPAPIRER OG BANKINNSKUDD I UTENLANDSK VALUTA

Sammendrag

Posten omfatter blant annet renter på statens bankinnskudd til bruk på utenriksstasjonene. På grunnlag av inntektsutviklingen hittil i 2011 foreslås bevilgningen redusert med 0,8 mill. kroner.

POST 82 AV INNENLANDSKE VERDIPAPIRER

Sammendrag

På bakgrunn av noe høyere rentenivå mot slutten av 2010 enn forutsatt foreslås bevilgningen økt med 16,7 mill. kroner.

POST 83 AV ALMINNELIGE FORDRINGER

Sammendrag

Posten omfatter renteinntekter fra statens regn- skapsføreres innskudd i banker utenom konsernkon- toordningen, utlån som forvaltes av Finansdeparte- mentet og andre departementer, og øvrige renteinntekter av alminnelige fordringer. På grunnlag av inntektsutviklingen hittil i 2011 foreslås bevilgningen redusert med 19,6 mill. kroner.

POST 84 AV DRIFTSKREDITT TIL STATSBEDRIFTER

Sammendrag

De regionale helseforetakene kan ta opp lån i statskassen til investeringsformål. Rentene kapitali- seres og tillegges lånene gjennom en egen lånebe- vilgning for opptrekksrenter under Helse- og omsorgsdepartementet, jf. kap. 732 post 83 og post 91. Kap. 5605 post 84 er den motsvarende inntekts- posten. I tillegg inntektsføres renter av de regionale helseforetakenes trekk på driftskredittrammen på denne posten. På bakgrunn av nye anslag foreslås bevilgningen på kap. 5605 post 84 økt med 33,2 mill.

kroner.

POST 85 RENTEINNTEKTER FRA BYTTEAVTALER MV. Sammendrag

Ordningen med bytte av statspapirer mot obliga- sjoner med fortrinnsrett (OMF) innebærer at delta- kerne i ordningen mottar den løpende statskassevek- selrenten fra staten, jf. kap. 1650 Statsgjeld, renter mv., post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, og betaler auksjonsrenten. På grunn av lavere rentenivå enn forutsatt, jf. også ovenstående forslag om å redusere bevilgningen på kap. 1650 post 89, foreslås bevilgningen på kap. 5605 post 85 redusert med 921,4 mill. kroner.

POST 87 RENTEINNTEKTER MV.FRA STATENS FINANSFOND

Sammendrag

Ved behandlingen av Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011 ble bevilgningen på denne posten redusert til 132,4 mill. kroner. Senere har enkelte banker tilbakebetalt sine lån, inklusive renter, til Statens finansfond. Dette medfører økte renteinntekter i 2011. Bevilgningen foreslås derfor økt med 28,5 mill. kroner.

POST 89 GARANTIPROVISJON

Sammendrag

Island inngikk 19. november 2008 en avtale med Det internasjonale valutafondet (IMF) om et stabili- seringsprogram. For å finansiere programmet gikk Norge sammen med Danmark, Finland og Sverige om å tilby langsiktige lån på til sammen 2,5 mrd.

USD. Det totale beløpet for de nordiske lånene er omregnet til euro og fastsatt til 1 775 mill. euro. Den norske andelen utgjør 480 mill. euro, dvs. om lag 3 724 mill. kroner basert på valutakursen pr.

1. november 2011. Lånebetingelsene innebærer at staten mottar en garantiprovisjon på 2,5 pst. pro anno av utestående lånebeløp.

Island har så langt bare ønsket å få utbetalt halv- parten av de nordiske lånetilsagnene, noe som for Norges del utgjør 240 mill. euro. I Prop. 1 S (2010–

2011) ble det budsjetteknisk lagt til grunn at Island ville be om å få den siste halvdelen utbetalt innen utgangen av 2010. Garantiprovisjonen ble på denne bakgrunn anslått til 96 mill. kroner. Det er fremdeles uklart om Island vil be om ytterligere utbetalinger av de nordiske lånene, men slik utbetaling vil nå uansett

(11)

først kunne skje mot slutten av 2011. Bevilgningen på kap. 5605 post 89 foreslås derfor redusert med 46 mill. kroner.

4.2.14 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter POST 1 DRIFTSUTGIFTER

Sammendrag

Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønnsoppgjøret for statsan- satte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden og takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Videre skal bevilgningen dekke utbetalingene til rettferdsvederlag. Det er tradisjon for at bevilgningen settes ned i forbindelse med nysalderingen på høsten, og ikke etter hvert som merutgifter pådras gjennom året.

Saldert budsjett 2011 er på 9 773 mill. kroner.

Bevilgningen ble økt med 2 900 mill. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011, slik at bevilgningen nå utgjør 12 673 mill. kroner. Bevilg- ningsøkningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011 skyldes økte anslåtte merutgifter til trygder og pensjoner og lønnsutgifter i staten som følge av at anslaget for lønnsveksten fra 2010 til 2011 økte fra 3 1/4 pst. til 3,9 pst. I bevilgningsøkningen på 2,9 mrd. kroner ble det også tatt høyde for etter- slepskompensasjon i trygdeoppgjøret for 2011 som følge av at lønnsveksten i 2010 ble 1/2 prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i trygdeoppgjøret i 2010.

Ymseposten skal bl.a. dekke tilleggsbevilgninger til inntektsoppgjør mv. der staten er part. I 2011 gjelder dette lønnsoppgjøret i staten, reguleringen av folketrygdens grunnbeløp, takstoppgjøret for leger, fysioterapeuter og psykologer og oppgjøret for ver- nepliktige. I proposisjoner som ble fremmet i vårse- sjonen, ble utgiftene til disse formålene samlet anslått til 8 185 mill. kroner. Det viser seg nå at kon- sekvensene av lønnsoppgjøret i staten er 254 mill.

kroner lavere enn lagt til grunn i mai i år. I forbindelse med behandlingen av Prop. 121 S (2010–2011) vedtok Stortinget en bevilgning på 935 mill. kroner til merutgifter som følge av lønnsoppgjøret i staten.

På grunnlag av beregninger fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet viser det seg at utgiftene blir på 681 mill. kroner.

Våren 2011 fikk regjeringen fullmakt til å gjøre endringer i bevilgningen til kommunene og trygdere- fusjonene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi fra 1. juli 2011 på grunnlag av eventuelle avtaler med

Den norske legeforeningen, Norsk Psykologi- forening og Norsk fysioterapeutforbund fra samme dato. Det er kommet til enighet mellom staten og organisasjonene som innebærer økte utgifter i 2011 på 57 mill. kroner. Merutgiftene til pensjon, lønn mv.

der staten er part i oppgjørene utgjør dermed 7 988 mill. kroner i 2011.

I 2007 ble det utgiftsført 134,3 mill. kroner til rettferdsvederlag, mens de samlede utbetalingene ble på 227 mill. kroner i 2008 og 203 mill. kroner i 2009.

I 2010 gikk utbetalingene til rettferdsvederlag ned til 131 mill. kroner. For 2011 anslår Justisdepartementet utbetalinger på om lag 110 mill. kroner til rettferdsvederlag.

Videre dekker ymseposten enkelte mindre, uforutsette utgifter som regnskapsføres på dette kapitlet, samt at bevilgningen står som motpost til merutgifter som det er gitt tilsagn til gjennom samtykke fra Finansdepartementet eller ved kongelig resolusjon.

Dette er posteringer som fremkommer ved fremleg- gelsen av statsregnskapet. Det legges til grunn at dette utgjør om lag 50 mill. kroner.

Det legges derfor opp til at det skal stå igjen om lag 160 mill. kroner på ymseposten etter nysalderingen. Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 12 513 mill. kroner i nysalderingen, hvorav inntekts-, og trygdeoppgjør mv. utgjør 7 988 mill.

kroner.

4.2.15 Kap. 2315 Lønnsregulering for

arbeidstakere i det statlige tariffområdet POST 1 DRIFTSUTGIFTER

Sammendrag

I forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 121 S (2010–2011), jf. Innst. 408 S (2010–

2011) ble det bevilget 935 mill. kroner på kap. 2315 til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finansde- partementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på de av departementenes poster som har lønnsbe- vilgning. De endelige beregningene viser at virkningene på statsbudsjettet for 2011 av lønnsoppgjøret for 2011 er 254,1 mill. kroner lavere enn opprinnelig antatt, jf. vedlegg 3. Det foreslås derfor at bevilgningen på kap. 2315 post 1 reduseres med 254,1 mill.

kroner.

(12)

4.2.16 Kap. 4602 Finanstilsynet POST 86 (NY) VINNINGSAVSTÅELSE OG

OVERTREDELSESGEBYR

Sammendrag

Posten omfatter inntekter fra vinningsavståelse for brudd på verdipapirhandelloven. På posten føres også inntekter fra overtredelsesgebyr, ilagt ved for sent leverte regnskap eller overtredelse av bestem- melsene om melde- og flaggeplikten i verdipapirhandelloven. Det foreslås bevilget 9 mill. kroner.

4.2.17 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå POST 85 TVANGSMULKT

Sammendrag

Ved manglende overholdelse av oppgaveplikten har Statistisk sentralbyrå med hjemmel i statistikklo- ven adgang til å ilegge tvangsmulkt som føres på denne posten. På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen økt med 4 mill. kroner.

4.2.18 Kap. 4638 Salg av klimakvoter POST 1 SALGSINNTEKTER

Sammendrag

Prisen på klimakvoter i EUs kvotehandelssystem har falt markert siden slutten av juni 2011. Kvotesal- get ble avsluttet 11. november 2011, og oppnådde priser er lavere enn tidligere lagt til grunn. Bevilgnin- gen foreslås derfor redusert med 83 mill. kroner.

4.2.19 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter POST 29 YMSE

Sammendrag

Under dette kapitlet inntektsføres uforutsette inntekter som det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. I saldert budsjett 2011 er det på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse, bevilget 50 mill.

kroner. Bevilgningen ble ikke endret i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011.

På grunnlag av regnskapsførte inntekter på posten pr. 30. september 2011 anslås nå inntektene til 250 mill. kroner i 2011. Per 30. september 2011 er det regnskapsført 186 mill. kroner, og det kan forven- tes ytterligere inntekter på om lag 64 mill. kroner de siste månedene.

Bevilgningen på kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 foreslås på dette grunnlag økt med 200 mill.

kroner, til 250 mill. kroner.

4.2.20 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift

POST 30 AVSKRIVNINGER

Sammendrag

Under dette kapitlet inntektsføres summen av avskrivninger på statens kapital som bevilges på underpost 3 i statens forretningsdrift (kap. 2445–2490). I statsbudsjettet for 2011 gjelder dette Statsbygg (kap.

2445), Statens kartverk (kap. 2465), Statens pensjons- kasse (kap. 2470) og NVE Anlegg (kap. 2490).

Ødeleggelsene etter bombeangrepet 22. juli 2011 gjør det nødvendig å skrive ned samlet bokført verdi av bygningene i regjeringskvartalet. I Prop. 30 S (2011–2012) fra Fornyings, administrasjons- og kirkedepartementet foreslås det derfor at bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 24 økes med 353 mill.

kroner, som følge av at avskrivningene på underpost 3 øker med 353 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås avskrivningene på statens faste kapital i statens forretningsdrift økt med 353 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5491 post 30 foreslås økt tilsvarende.

4.2.21 Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet

POST 70 FINANSTILSYNET,BIDRAG FRA TILSYNSENHETENE

Sammendrag

Som kompensasjon for virkningene av lønnsopp- gjøret i 2011 er Finanstilsynet tildelt 2,5 mill. kroner.

Da virksomheten er selvfinansiert, foreslås kap. 5580 post 70 økt med samme beløp.

4.2.22 Kap. 2800 Statens pensjonsfond utland (jf.

kap. 5800)

POST 50 OVERFØRING TIL FONDET

Sammendrag

I saldert budsjett 2011 ble det under kap. 2800 post 50 bevilget 288 007,4 mill. kroner. Grunnlaget for over-

(13)

føringen er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Bevilgningen foreslås økt med 64 484 mill. kroner i denne proposisjonen, slik at samlet bevilgning på kap. 2800 post 50 blir 352 491,4 mill.

kroner. Overføringen til Statens pensjonsfond utland vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2011, basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomheten.

4.2.23 Kap. 5800 Statens pensjonsfond utland (jf. kap. 2800)

POST 50 OVERFØRING FRA FONDET

Sammendrag

På kap. 5800 ble det i fjor høst bevilget 134 971 mill. kroner som overføring fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det anslås nå et oljekorrigert underskudd på 84 157,6 mill. kroner. Det foreslås at det til- bakeføres midler til å dekke det oljekorrigerte underskuddet i nysaldert budsjett 2011. Samlet sett foreslås derfor overføringen fra Statens pensjonsfond utland redusert med 50 813,4 mill. kroner i denne proposisjonen, til 84 157,6 mill. kroner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- mene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol- keparti, slutter seg til regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t viser til sine merknader under avsnitt 2.2. D i s s e m e d l e m m e r presiserer at ned- betaling av bompengegjeld er å anse som en nedbeta- ling av gjeld, men at posteringen av budsjettekniske årsaker må føres under kap. 5800 post 50. D i s s e m e d l e m m e r foreslår å redusere bevilgningene på kap. 5800 post 50 med 17,7 mrd. kroner i forhold til regjeringens forslag, noe som innebærer en økning på 68,5 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e viser til forslag fra d i s s e m e d l e m m e r om å bevilge 15 mill. kroner over kap. 315 post 79, til gave til Norges Idrettsforbund i forbindelse med 150-årsjubileet, til videreføring og styrking av NIFs satsing på ungdom.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen i Prop.

15 L (2011–2012) foreslo å finansiere gaven gjennom en ordinær lottotrekning i regi av Norsk Tip- ping, hvilket innebærer at midlene blir tatt fra de øvrige tippemiddelberettigede organisasjonenes inntekter. D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at Høyre i Innst. 79 L (2011–2012) foreslo å finansiere gaven i forbindelse med nysalderingen. D i s s e m e d l e m m e r foreslår at gaven finansieres gjennom deler av det bedrede resultatet på statsbudsjettet for 2011.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår på denne bakgrunn overføringen fra Statens pensjonsfond utland redusert med 50 798,4 mill. kroner, til 84 172,6 mill.

kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l - k e p a r t i viser til sitt forslag om å bevilge 12 mill.

kroner ekstra til frivillige organisasjoners arbeid blant utsatte mennesker. D e t t e m e d l e m foreslår derfor å redusere bevilgningen på kap. 5800 post 50 med 12 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag:

Kap. Post Formål Kroner

5800 Statens pensjonsfond utland

50 Overføring fra fondet,

reduseres med 68 519 941 000 fra kr 134 971 016 000

til kr 66 451 075 000»

reduseres med 50 798 400 000 fra kr 134 971 016 000

til kr 84 172 600 000»

reduseres med 12 000 000

fra kr 134 971 016 000 til kr 134 959 016»

(14)

4.2.24 Kap. 5999 Statslånemidler POST 90 LÅN

Sammendrag

Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Ved at nysaldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov på 100 001,6 mill. kroner foreslås samme beløp bevilget på kap. 5999.

K o m i t e e n f l e r t a l l , alle unntatt medlem- mene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t viser til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster foran.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å øke bevilgningene på kap. 5999 post 90 med 100 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, noe som innebærer en bevilgning på 100 101,6 mill. kroner.

4.3 Statsregnskapet pr. 30. september 2011 Det vises til kapittel 4 i proposisjonen for en oversikt over statsregnskapet pr. 30. september 2011.

Regnskapstallene er sammenstilt med forslaget til nysaldert budsjett. Tallene viser også hvor stor andel av bevilgningene som er regnskapsført.

5. Andre forslag og merknader fremkommet under komiteens behandling

5.1 Kapitalinnskudd såkornfond

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t støtter ordninger hvor myndighe- tene kan stille opp med risikokapital og såkornskapi- tal. Samtidig er mye av det statlige virkemiddelapparatet for nye bedrifter og arbeids- plasser er modent for revisjon. Statlige virkemidler bør primært være produkt/markedsbasert, ikke geo- grafisk/distriktspolitisk motivert. Det brukes i dag

betydelige milliardbeløp i Innovasjon Norge, men målstyringen kan virke mer politisk enn næringsret- tet ved at flere ordninger har bindinger som fremstår som politisk motivert. D i s s e m e d l e m m e r mener den varslede evalueringen av Innovasjon Norge og virkemiddelapparatet bør snarest fremmes for Stor- tinget.

D i s s e m e d l e m m e r vil styrke ordningen med såkornskapital, og styrker bevilgningen med 600 mill. kroner. Alle dagens såkornsfond er nærmest tomme for kapital, og kan således ikke ta inn nye prosjekter i sin portefølje. Det er ikke tilstrekkelig at regjeringen foreslår å tilføre Investinor ny kapital.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:

Sletting av bompengeselskapenes gjeld på veiprosjekter

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t påpeker at bompenger fremstår som en ekstraskatt på transport som fordyrer transport over hele landet, både for næringslivet og for pri- vatpersoner. D i s s e m e d l e m m e r viser til at bilis- tene årlig betaler inn mange ganger så mye i bilavgifter som det staten bruker på vei.

D i s s e m e d l e m m e r vil videre vise til depar- tementets svar på spørsmål 197 fra finanskomiteen/

Fremskrittspartiets fraksjon av 7. oktober 2011 til statsbudsjettet for 2012, der det kommer frem at den totale gjelden til bompengeselskapene var på om lag 17,2 mrd. kroner pr. 31. desember 2010. D i s s e m e d l e m m e r ønsker å fjerne bompenger på norske veier ved å nedbetale lånene bompengene finansierer.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår dette slik at veipro- sjektene som bommene skal finansiere, kan være gjeldsfrie og dermed fjernes fra 1. januar 2012.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å øke bevilgningene med 17,2 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer følgende forslag:

5999 Statslånemidler

90 Lån 100 101 600 000»

967 Såkornfond

90 Kapitalinnskudd. 100 000 000»

1323 Bompengeprosjekter 70 Sletting av bompenge-

selskapenes gjeld på veiprosjekter per 31. desember 2010, kan overføres,

økes med 17 200 000 000»

(15)

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l - k e p a r t i viser til debatten om fattigdom som alle partiene i Stortinget har vært opptatt av de siste årene.

D e t t e m e d l e m har registrert at til tross for enga- sjementet og intensjonene regjeringen Stoltenberg II gir uttrykk for, er ikke forholdene for de fattigste i Norge blitt bedre. Det har faktisk blitt flere fattige under denne regjeringen, og d e t t e m e d l e m mener derfor det er grunnlag for en ekstrabevilgning på dette området.

Det er fremdeles mange som ikke har anledning til å spise varm mat hver dag, unne seg små fornøy- elser, eller kjøpe julepresanger til barn eller barne- barn. De fleste mennesker i Norge har anledning til å feire jul med litt ekstra god mat og presanger til sine nærmeste, og d e t t e m e d l e m mener at dette burde være en mulighet for alle borgere i Norge.

D e t t e m e d l e m vil peke på det gode arbeidet som utføres av mange frivillige organisasjoner, kan- skje særlig i advents- og julesesongen. Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen er eksempler på dette.

D e t t e m e d l e m mener at det vil være mulig å

skape en hyggeligere jul for svært mange gjennom en ekstra bevilgning til slike organisasjoner for å sette dem i stand til å arrangere juletilstelninger for de som ikke selv ser seg i stand til det. D e t t e m e d l e m vil derfor bevilge 12 mill. kroner til fordeling mellom de frivillige organisasjoner som holder tilstelninger for vanskeligstilte i julen.

D e t t e m e d l e m foreslår å øke bevilgningene med 12 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer følgende forslag:

6. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 1

I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endringer:

Forslag fra Høyre:

Forslag 2

I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

70 Frivillig arbeid, kan

overføres, økes med 12 000 000 fra kr 52 760 000

til kr 64 760 000»

967 Såkornfond

90 Kapitalinnskudd ... 100 000 000 1323 Bompengeprosjekter

70 Sletting av bompengeselskapenes gjeld på veiprosjekter per 31. desember

2010, kan overføres, økes med ... 17 200 000 000 5800 Statens pensjonsfond utland

50 Overføring fra fondet, reduseres med ... 68 519 941 000 fra kr 134 971 016 000 til kr 66 451 075 000

5999 Statslånemidler

90 Lån ... 100 101 600 000

50 Overføring fra fondet, reduseres med ... 50 798 400 000 fra kr 134 971 016 000 til kr 84 172 600 000

(16)

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 3

I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endringer:

7. Komiteens tilråding

K o m i t e e n har forøvrig ingen merknader og rår Stortinget til å gjøre slikt v e d t a k :

I I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endringer:

621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

70 Frivillig arbeid, kan overføres, økes med ... 12 000 000 fra kr 52 760 000 til kr 64 760 000

50 Overføring fra fondet, reduseres med ... 12 000 000 fra kr 134 971 016 000 til kr 134 959 016

U t g i f t e r

21 Statsrådet:

1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ... 3 900 000 fra kr 141 800 000 til kr 145 700 000

24 Regjeringsadvokaten:

1100 Landbruks- og matdepartementet:

70 (Ny) Dekning av pensjonsutgifter, kan overføres, b e v i l g e s med ... 6 500 000 1600 Finansdepartementet:

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med ... 2 500 000 fra kr 42 400 000 til kr 44 900 000

1618 Skatteetaten:

1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ... 1 600 000 fra kr 4 280 000 000 til kr 4 281 600 000

1632 Kompensasjon for merverdiavgift:

61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning,

n e d s e t t e s med ... 200 000 000 fra kr 15 000 000 000 til kr 14 800 000 000

72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning,

f o r h ø y e s med ... 60 000 000 fra kr 1 460 000 000 til kr 1 520 000 000

1634 Statens innkrevingssentral:

(17)

1645 Statens finansfond:

70 Tilskudd til drift, n e d s e t t e s med ... 7 500 000 fra kr 10 000 000 til kr 2 500 000

1650 Statsgjeld, renter mv.:

89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, ned-

settes med ... 5 219 000 000 fra kr 22 552 500 000 til kr 17 333 500 000

2309 Tilfeldige utgifter:

1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ... 12 513 000 000 fra kr 12 673 000 000 til kr 160 000 000

2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet:

1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ... 254 118 000 fra kr 254 118 000 til kr 0

2800 Statens pensjonsfond utland:

50 Overføring til fondet, f o r h ø y e s med ... 64 484 000 000 fra kr 288 007 400 000 til kr 352 491 400 000

I n n t e k t e r 3024 Regjeringsadvokaten:

1 Erstatning for utgifter i rettssaker, f o r h ø y e s med ... 17 400 000 fra kr 7 600 000 til kr 25 000 000

4600 Finansdepartementet:

2 Diverse refusjoner, f o r h ø y e s med ... 2 500 000 fra kr 500 000 til kr 3 000 000

4602 Finanstilsynet:

86 (Ny) Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr, b e v i l g e s med ... 9 000 000

4618 Skatteetaten:

1 Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr, f o r h ø y e s med ... 10 000 000 fra kr 60 000 000 til kr 70 000 000

4620 Statistisk sentralbyrå:

85 Tvangsmulkt, f o r h ø y e s med ... 4 000 000 fra kr 10 000 000 til kr 14 000 000

4634 Statens innkrevingssentral:

85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning, f o r h ø y e s med ... 20 000 000 fra kr 250 000 000 til kr 270 000 000

86 Bøter, inndragninger mv., f o r h ø y e s med ... 50 000 000 fra kr 1 225 000 000 til kr 1 275 000 000

87 Trafikantsanksjoner, f o r h ø y e s med ... 5 000 000 fra kr 70 000 000 til kr 75 000 000

88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret, f o r h ø y e s med ... 20 000 000 fra kr 225 000 000 til kr 245 000 000