Innst. 120 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

(1)

(2009–2010)

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Prop. 61 S (2009–2010)

Innstilling fra finanskomiteen om ny saldering av statsbudsjettet for 2009

(2)

(3)

(2009–2010)

Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Prop. 61 S (2009–2010)

Innstilling fra finanskomiteen om ny saldering av statsbudsjettet for 2009

Til Stortinget

1. Innledning

1.1 Innholdet i proposisjonen

Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet 2009 inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og redegjørelse for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra Regjerin- gen hittil i år. I kapittel 1 redegjøres det for budsjettpolitikken i 2009. I kapittel 2 gis en oversikt over forslag til endrede bevilgninger som gjelder skatter og avgifter, mens endringer i utgifter og inntekter utenom skatter og avgifter som foreslås i denne proposisjonen, omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir en kort oversikt over statsregnskapet per 30. september 2009.

1.2 Komiteens merknader

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i - d e r p a r t i e t , T h o m a s B r e e n , G u n v o r E l d e g a r d , I r e n e J o h a n s e n , G e r d J a n n e K r i s t o f f e r s e n , l e d e r e n T o r g e i r M i c a e l - s e n , T o r f i n n O p h e i m o g D a g O l e T e i - g e n , f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , U l f L e i r - s t e i n , J ø r u n d R y t m a n , K e n n e t h S v e n d s e n o g C h r i s t i a n T y b r i n g - G j e d d e , f r a H ø y r e , G u n n a r G u n d e r s e n , A r v e K a m b e o g J a n T o r e S a n n e r , f r a S o s i a - l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , L a r s E g e l a n d , f r a S e n t e r p a r t i e t , P e r O l a f L u n d t e i g e n , f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , H a n s O l a v S y v e r -

s e n , o g f r a V e n s t r e , B o r g h i l d T e n d e n , tar omtalen til orientering.

2. Gjennomføring av budsjettpolitikken

2.1 Sammendrag

2.1.1 Det strukturelle, oljekorrigerte budsjett- underskuddet

Regjeringen legger handlingsregelen til grunn for budsjettpolitikken. Handlingsregelen er en plan for en jevn og gradvis økning i bruken av petroleumsinntekter til et nivå som kan opprettholdes på lang sikt.

Samtidig skal bruken av petroleumsinntekter det enkelte år tilpasses konjunktursituasjonen.

Handlingsregelen gir fleksibilitet i budsjettpolitikken. Denne fleksibiliteten har blitt utnyttet. Da norsk økonomi var inne i en lavkonjunktur de første årene etter at handlingsregelen ble innført, lå det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet klart over 4-prosentbanen for bruk av petroleumsinntekter. Fra 2006 til 2008 var det omvendt. For å dempe virkningene av finanskrisen på norsk øko- nomi er bruken av petroleumsinntekter i 2009 igjen brakt betydelig over 4-prosentbanen.

Bruken av petroleumsinntekter måles ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I fjor høst vedtok Stortinget et budsjett for 2009 som la opp til en bruk av oljeinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet på 92 mrd.

kroner. Dette tilsvarte 4 pst. av anslått kapital i Sta- tens pensjonsfond – Utland ved inngangen til bud- sjettåret, og innebar en ekspansiv impuls tilsvarende 0,7 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien.

I den finanspolitiske tiltakspakken (St.prp. nr. 37 (2008–2009)) som ble lagt fram 26. januar 2009, ble bruken av oljeinntekter i 2009 økt med nesten 27

(4)

mrd. kroner ut over nivået i saldert budsjett. Endrin- ger i forbindelse med Stortingets behandling av tiltakspakken innebar en ytterligere økning med knapt 1,7 mrd. kroner, slik at det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet etter dette ble anslått til 120,5 mrd.

kroner.

Vedtakene i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 økte det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet med ytterligere 9,5 mrd. kroner, til nær 130 mrd. kroner. Dette anslaget ble også lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2010. Bruken av oljeinntekter ble i Nasjonalbudsjettet 2010 anslått å øke med 55 mrd. 2009-kroner fra 2008 til 2009, tilsvarende en impuls på 3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Dette innebar en bruk av oljeinntekter i 2009 som var 39 mrd. kroner høyere enn forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland ved inngangen til året.

Etter ferdigstillelsen av Nasjonalbudsjettet 2010 og Gul bok for 2010 er det kommet ny informasjon om skattelikningen for 2008, samt om den løpende skatte- og avgiftsinngangen i 2009. Den nye informa- sjonen trekker samlet sett i retning av en viss oppjus- tering av statens skatte- og avgiftsinntekter i 2009. I hovedsak skyldes dette at utliknet skatt fra selskaper og andre etterskuddspliktige skattytere for inn- tektsåret 2008 har avtatt mindre enn tidligere anslått.

I forbindelse med tiltaksproposisjonen (St.prp.

nr. 37 (2008–2009)) ble det vedtatt en konjunkturav- hengig skattelette for næringslivet gjennom en midlertidig adgang til å tilbakeføre selskapsunderskudd for skatteårene 2008 og 2009 mot beskattet overskudd de to foregående årene. Budsjettvirkningen kommer med ett års etterslep på statsbudsjettet i 2009 og 2010. Basert på et usikkert tallgrunnlag ble tiltaket beregnet å gi et bokført provenytap på 4,5 mrd. kroner i 2009. I dette anslaget er det tatt hensyn til at ordningen ble utvidet ved behandlingen i Stortinget. Lik- ningen for etterskuddspliktige skattytere tyder på at tiltaket har utløst skattefradrag på i alt 3,2 mrd. kroner for inntektsåret 2008. Dette innebærer isolert sett at det strukturelle underskuddet på statsbudsjettet i 2009 reduseres med 1,3 mrd. kroner i forhold til tidligere anslag.

Samlet sett er anslaget for de strukturelle skatte- og avgiftsinntektene i 2009 satt opp med om lag 3 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 2010. Det er da lagt til grunn at deler av den høyere skatteinngangen fra selskaper som gjelder inn- tektsåret 2008 kan knyttes til den kraftige høykon- junkturen fram til omslaget høsten 2008. Siden fore- tak betaler skatter etterskuddsvis, vil endringer i lønnsomheten i foretakene slå ut med et visst etterslep i statens skatteinntekter.

Endringer i utgifter og inntekter utenom skatter i forbindelse med nysalderingen bidrar samlet sett til å

redusere det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2009 med om lag 2,5 mrd. kroner sammenliknet med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2010. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2009 kan etter dette anslås til 124,4 mrd. kroner, som er 5,5 mrd.

kroner lavere enn i Nasjonalbudsjettet 2010. Bruken av oljeinntekter i 2009 anslås nå å bli drøyt 33 mrd.

kroner høyere enn forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland ved inngangen til året.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte anslag for det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2009 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2009. Mer fullstendige beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, basert på en helhetlig gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.

2.1.2 Det oljekorrigerte underskuddet

Det oljekorrigerte underskuddet anslås nå til 107,2 mrd. kroner og tilsvarer den faktiske bruken av petroleumsinntekter som dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond – Utland.

Siden Stortinget vedtok budsjettet i fjor høst er det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet økt med 58,6 mrd. kroner. Økningen skyldes i stor grad reduserte skatteinntekter fra fastlandsøkonomien som følge av lavere aktivitet i norsk økonomi enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2009 og økte utgifter for å motvirke effektene av den internasjonale finanskrisen i forbindelse med tiltakspakken som ble fremmet i januar, og ytterligere utgiftsøkninger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009.

Medregnet forslag i proposisjonen er det foreslått eller vedtatt endringer som samlet sett reduserer inntektene utenom petroleumsvirksomhet og låne- transaksjoner med om lag 31,6 mrd. kroner siden budsjettet ble vedtatt i fjor høst. Hovedtallene bak dette er reduserte anslag for skatter og avgifter med 21,0 mrd. kroner, reduserte utbytter med 6,5 mrd.

kroner og reduserte renteinntekter med 3,8 mrd. kroner.

Nysaldert budsjett 2009 viser at utgiftene siden saldert budsjett 2009 er vedtatt eller foreslått økt med 27,0 mrd. kroner (eksklusive utgifter til petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner). De store utgiftsøk- ningene gjennom 2009 skyldes i hovedsak tiltak for å dempe effektene av den internasjonale finanskrisen i norsk økonomi. Av økningen utgjør økte utgifter i folketrygden om lag 16 mrd. kroner.

2.1.3 Veksten i statsbudsjettets utgifter

Den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet anslås nå til 6½ pst. fra regnskapet for 2008. I Nasjonalbudsjettet 2009, som ble fremmet

(5)

høsten 2008, ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til 3¼ pst. I Revidert nasjonalbudsjett 2009 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten anslått til 6¾ pst. Foruten økte utgifter i 2009 skyldtes oppjusteringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 også en lavere prisvekst enn tidligere lagt til grunn. Nedsettelsen av anslaget for den reelle, underliggende utgiftsveksten fra Revidert nasjonalbudsjett 2009 til nysalderingen skyldes lavere utgifter med om lag 1,1 mrd. kroner.

2.1.4 Statens pensjonsfond

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås nå til 273,8 mrd. kroner, som er 121,0 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett 2009. Nedjusteringen skyldes hovedsakelig lavere petroleumspriser enn anslått i saldert budsjett. Etter at det er overført 107,2 mrd. kroner til statsbudsjettet avsettes det netto 166,6 mrd. kroner i Statens pensjonsfond – Utland. Inklusive renteinntekter og utbytte på 108,4 mrd. kroner, fordelt med 103,5 mrd.

kroner fra Statens pensjonsfond – Utland og 4,9 mrd.

kroner fra Statens pensjonsfond – Norge, anslås overskuddet i Statens pensjonsfond til 275,0 mrd. kroner i 2009. Ettersom statsbudsjettet forutsettes å gå i balanse, anslås dermed det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond også til 275,0 mrd. kroner i 2009.

I Nasjonalbudsjettet 2010 ble kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland ved utgangen av 2009 anslått til knapt 2 600 mrd. kroner. Anslaget er redusert med i underkant av 200 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 2009. Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland var 2 497 mrd. kroner ved utgangen av oktober 2009. Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland ved utgangen av 2009 vil bli pre- sentert i statsregnskapet for 2009.

2.1.5 Brutto finansieringsbehov

Nysaldert budsjett 2009 viser et brutto finansieringsbehov på 187,5 mrd. kroner, som er 117,3 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Økningen skyldes i hovedsak opprettelsen av Statens obliga- sjonsfond og Statens finansfond med 50 mrd. kroner til hvert av fondene.

2.1.6 Folketrygden

Fra saldert budsjett 2009 til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter økt med 16 017 mill.

kroner, mens folketrygdens inntekter er økt med 3 878 mill. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med 12 139 mill. kroner i nysaldert budsjett.

Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Gul bok 2009. Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2009 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag vedtak.

2.1.7 Anslag på regnskap 2009

Det nysalderte budsjettet vil kunne avvike fra det endelige regnskapet. Dette må ses i sammenheng med blant annet usikkerhet om endelig forbruk på regelstyrte utgiftsordninger, skatte- og avgiftsinntekter og nivået på overførte bevilgninger fra 2009 til 2010.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond – Utland ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Tilbakeføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for budsjettåret. Endret netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten etter nysaldert budsjett vil dermed i sin helhet innebære endret netto avset- ning i fondet.

Ved at tilbakeføringen til statsbudsjettet fastsettes endelig ved Stortingets behandling av nysalderings- proposisjonen, vil et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd. Til- svarende vil et høyere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd, jf.

nærmere redegjørelse om denne budsjetteringsprak- sisen i St.prp. nr. 66 (2005–2006).

For nærmere detaljer om gjennomføringen av budsjettpolitikken i 2009 vises det til proposisjonen kapittel 1.

K o m i t e e n tar omtalen til orientering.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at det har blitt flere fattige under regjeringen Stoltenberg II, og mener derfor noe burde settes av til dem som har det aller vanskeligst før jul. D i s s e m e d l e m m e r foreslår derfor en ekstrabevilgning på 30 mill. kroner til flere organisasjoner som jobber for å bedre hverdagen for fattige, slik at disse får ekstra midler til å gjøre julen bedre for de svakeste.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t viser til d i s s e m e d l e m m e r s alternative budsjett for 2009, der d i s s e m e d l e m - m e r foreslo betydelige kutt i blant annet offentlig

(6)

byråkrati. Dersom disse forslagene hadde blitt vedtatt, ville det ikke vært behov for å øke offentlige utgifter til dagens høye nivå. D i s s e m e d l e m m e r betrak- ter nysalderingen i hovedsak som en teknisk revisjon, men foreslår likevel grep som d i s s e m e d l e m m e r mener er fornuftig og som kun har balansevirkning.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår sletting av bompengegjelden ved utgangen av 2009 slik at bilistene slip- per å betale bompenger for å kjøre på norske veier, samt sletting av sykehusgjeld på 1 mrd. kroner.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g V e n s t r e mener at nysalderingen ikke skal være en arena for budsjettomkamp. D i s s e m e d l e m m e r tar derfor ikke opp ordinære og nye forslag i denne innstillingen. D i s s e m e d l e m m e r merker seg at nysalderingen innebærer en forsiktig forbedring av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i forhold til Nasjonalbudsjettet 2010 med 5,5 mrd.

kroner, noe som skyldes gunstigere anslag både på utgifts- og inntektssiden. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet beregnes nå til 124,4 mrd. kroner.

D i s s e m e d l e m m e r ser det som gledelig at norsk økonomi utvikler seg bedre enn fryktet. Det bedrede anslaget vil, isolert sett, gjøre det enklere å komme tilbake på en oljepengebruk i tråd med handlingsregelen. D i s s e m e d l e m m e r støtter de klare signalene i salderingsproposisjonen om at handlingsregelen legges til grunn for budsjettpolitikken. I en situasjon der det er mange signaler om at Norge står i fare for å utvikle en todelt økonomi og der en ster- kere norsk krone er en av de største truslene, mener d i s s e m e d l e m m e r at det er viktig at dette oppfat- tes av samfunnet rundt oss som realistisk.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg imidlertid at Regjeringen ikke har omtalt at en bedring i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet også medfører at ekspansiviteten i budsjettet for 2010 øker. D i s s e m e d l e m m e r viser til sine forslag under statsbudsjettbehandlingen som ville redusert ekspansiviteten og dempet tendensen til utvikling av en todelt økonomi.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg også at den reelle, underliggende utgiftsveksten på statsbudsjettet nå anslås til 6,5 pst. og den nominelle veksten til 10,6 pst. Utgiftsveksten er et resultat av finanskrise- tiltak, men må reduseres kraftig om en skal unngå ytterligere svekkelse av norsk konkurransekraft.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at staten nå har nådd en eierandel på 67 pst. i Statoil. D i s s e m e d l e m m e r viser til den dominerende rolle staten nå har på eiersiden i mange, sentral norske virksomheter. D i s s e m e d l e m m e r mener at et bredt, spredt og mangfoldig eierskap er viktig for utvikling av innovasjon og verdiskaping i hele landet. D i s s e

m e d l e m m e r forutsetter at det ikke er aktuelt å øke statens eierandel ytterligere.

3. Anslagsendringer i skatter og avgifter

3.1 Sammendrag

3.1.1 Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge Statsbudsjettets samlede skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge anslås til 681,8 mrd. kroner i 2009, som er om lag nominelt uendret fra 2008. Den forholdsvis svake utviklingen må ses i sammenheng med en klar avdemping i skatte- og avgiftsinngangen mot slutten av 2008 og inn i 2009 som følge av finanskrisen. Særlig i første halvår i år var det en betydelig nedgang i statens avgiftsinntekter, bl.a. fra merverdiavgift. Nedgangen var særlig knyttet til redusert aktivitet i bygg- og anleggsnæringen og avdemping i privat konsum, herunder omsetning av nye biler. De siste månedene er det tegn til at avgiftsinngangen har tatt seg noe opp igjen, i tråd med anslagene i Nasjonalbudsjettet 2010.

Revisjonen av skatte- og avgiftsanslagene er basert på en gjennomgang av statistikken for innbetalte skatter og avgifter til og med oktober måned, oppgaver over utliknede skatter for inntektsåret 2008 for personlige skattytere, samt utliknede skatter for selskaper og andre etterskuddspliktige skattytere for inntektsåret 2008.

Anslaget for statens skatte- og avgiftsinntekter er nedjustert med 21,0 mrd. kroner siden saldert budsjett for 2009, men oppjustert med 7,5 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 2010. Etter Nasjonalbudsjettet 2010 og Gul bok 2010 er det kommet ny informasjon om skattelikningen for 2008 og den løpende skatteinngangen i 2009. Oppjusterin- gen siden Nasjonalbudsjettet 2010 er særlig knyttet til at utliknet skatt fra selskaper og andre etterskuddspliktige skattytere for inntektsåret 2008 avtok mindre enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2010. Dette må først og fremst ses på bakgrunn av et særlig høyt aktivi- tetsnivå i foretakssektoren fram til omslaget på høs- ten 2008.

I forbindelse med tiltaksproposisjonen (St.prp.

nr. 37 (2008–2009)) ble det vedtatt en konjunkturav- hengig skattelette gjennom en midlertidig adgang til å tilbakeføre selskapsunderskudd for skatteårene 2008 og 2009 mot beskattet overskudd de to foregå- ende årene. Budsjettvirkningen kommer med ett års etterslep på statsbudsjettet i 2009 og 2010. Basert på usikkert tallgrunnlag ble fradraget beregnet til 4,5 mrd. kroner i budsjettvirkning i 2009, medregnet at ordningen ble utvidet ved behandlingen i Stortinget.

Likningen for etterskuddspliktige skattytere tyder på at tiltaket utløste skattefradrag på i alt 3,2 mrd. kroner for inntektsåret 2008.

(7)

Statsbudsjettets inntekter fra skatt på inntekt og formue, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift anslås til 410,9 mrd. kroner i 2009, som er 6,7 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i saldert budsjett. Inntektene fra merverdiavgiften anslås til 184,0 mrd. kroner i 2009, som er en nedjustering med 21,0 mrd. kroner i forhold til anslaget i saldert budsjett. Inntektene fra sær- avgifter og toll anslås til 86,9 mrd. kroner i 2009, som er 6,7 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Ned- justeringen av inntektene fra særavgifter skyldes blant annet lavere inntekter fra engangsavgiften for motorkjøretøyer og dokumentavgift.

3.1.2 Skatter og avgifter fra petroleums- virksomheten

Betalte direkte skatter (ordinær skatt og særskatt) fra petroleumsvirksomheten i 2009 anslås til 163,7 mrd. kroner. Anslaget er 87 mrd. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett. Nedjusteringen skyldes hovedsakelig at petroleumsprisene i 2009 nå anslås å bli lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Totalt anslås innbetalte avgifter fra petroleumsvirksomheten å utgjøre 4 mrd. kroner i 2009, som er 300 mill. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett.

I forhold til saldert budsjett er forventet innbetalt arealavgift nedjustert med 400 mill. kroner, mens innbetalingene fra CO₂-avgiften er oppjustert med 100 mill. kroner.

Anslagene for betalte skatter og avgifter er blant annet basert på innbetalingene så langt i år, samt anslått utliknet skatt for 2008 og 2009.

4. Forslag om endringer av inntekter og utgifter

4.1 Justisdepartementet

4.1.1 Kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

POST 1 DRIFTSUTGIFTER,KAN NYTTES UNDER KAP. 441 POST 1

Sammendrag

President Barack Obama kommer til Oslo for å motta Nobels fredspris 10. desember 2009. Det er behov for omfattende og kostnadskrevende sikker- hetstiltak i forbindelse med dette besøket. For politiet vil utgiftene knyttet til besøket bestå av lønnskostna- der (overtid og tillegg), materiell, forpleining, forleg- ning og transport. Det vil være behov for utstrakt bruk av overtid, leie av kjøretøyer, verkstedstjenes- ter, innkvartering og forpleining, leie av lokaler, inn- kjøp og leie av politirelatert materiell og utstyr, samt

IKT- og sambandsutstyr. Det er i tillegg nødvendig med noen investeringer, bl.a. knyttet til spesialkjøre- tøy.

Kostnadsanslaget er basert på bruk av om lag 2 000 tjenestemenn fra Oslo politidistrikt og i tillegg forsterkninger fra flere politidistrikter på til sammen 400–600 tjenestemenn. Det vil også være behov for økt bemanning for å ivareta sikkerheten ved Oslo lufthavn Gardermoen. I tillegg vil det påløpe merutgifter under Politiets sikkerhetstjeneste knyttet til analyse, beredskap, livvakttjeneste og spaningsres- surser.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen under kap. 440 post 1 økt med 8 mill. kroner, jf.

omtale under kap. 441 post 1. Videre foreslås det at Justis- og politidepartementet i 2009 gis fullmakt til å overskride de samlede bevilgningene under kap.

440 post 1 og kap. 441 post 1 med inntil 42 mill. kroner for å dekke eventuelle merutgifter som ikke kan dekkes innenfor de samlede bevilgningene under nevnte utgiftskapitler og -poster, jf. forslag til vedtak.

Komiteens merknader

K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag.

4.1.2 Kap. 441 Oslo politidistrikt

POST 1 DRIFTSUTGIFTER,KAN NYTTES UNDER KAP. 440 POST 1

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 440. Bevilgningen under kap. 441 post 1 foreslås økt med 72 mill. kroner.

4.2 Kommunal- og regionaldepartementet 4.2.1 Rentekompensasjon – kirkebygg SAMMENDRAG

Rentekompensasjonsordningen for kirkebygg skal stimulere til sikring og bevaring av kirkene, kir- kenes utsmykning og inventar. Samlet investeringsramme siden oppstart av ordningen i 2005 utgjør 2,5 mrd. kroner. I statsbudsjettet for 2009 er det vedtatt en investeringsramme på 1,2 mrd. kroner. Anslagsvis 200–300 mill. kroner av investeringsrammen for 2009 vil ikke bli benyttet. Regjeringen vil tidlig i 2010 komme tilbake til Stortinget angående udispo- nert ramme i 2009 innenfor rentekompensasjonsordningen for kirkebygg.

KOMITEENS MERKNADER

(8)

K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l - k e p a r t i har merket seg at anslagsvis 200–300 mill.

kroner av investeringsrammen for rentekompensasjonsordningen for kirkebygg for 2009 ikke vil bli benyttet. D e t t e m e d l e m vil påpeke at dette står i stor kontrast til det faktum at mange av landets 1 620 kirker lider under manglende vedlikehold. Vedlike- holdsbehovet er stipulert til å koste 13 mrd. kroner.

D e t t e m e d l e m mener kirkene i stor grad har blitt en salderingspost i stramme kommunebudsjetter, og at Regjeringen, gitt denne erfaringen, bør vurdere å styrke stimulansen til vedlikehold av kirkebygg.

4.3 Arbeids- og inkluderingsdepartementet 4.3.1 Kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og

sosial inkludering POST 70 FRIVILLIG ARBEID

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t o g K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til debatten om fattigdomsproblematikken som alle partiene i Stortinget har vært opptatt av de siste årene. D i s s e m e d l e m m e r har registrert at til tross for engasjementet og intensjonene regjeringen Stoltenberg II gir uttrykk for, er ikke forholdene for de fattigste i Norge blitt bedre. Det har faktisk blitt flere fattige under denne regjeringen, og d i s s e

m e d l e m m e r mener derfor det er grunnlag for en ekstrabevilgning på dette området.

Det er fremdeles mange som ikke har anledning til å spise varm mat hver dag, unne seg små fornøy- elser, eller kjøpe julepresanger til barn eller barne- barn. De fleste mennesker i Norge har anledning til å feire jul med litt ekstra god mat og presanger til sine nærmeste, og d i s s e m e d l e m m e r mener at dette burde være en mulighet for alle borgere i vårt rike land.

D i s s e m e d l e m m e r vil peke på det gode arbeidet som utføres av mange frivillige organisasjoner, kanskje særlig i advents- og julesesongen. Fattig- huset, Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen er eksempler på dette. D i s s e m e d l e m m e r mener at det vil være mulig å skape en hyggeligere jul for svært mange gjennom en ekstra bevilgning til slike organisasjoner for å sette dem i stand til å arrangere juletilstelninger for de som ikke selv ser seg i stand til det. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor bevilge 30 mill. kroner til fordeling mellom de frivillige organisasjoner som holder tilstelninger for vanskeligstilte i julen.

D i s s e m e d l e m m e r foreslår å øke bevilgningene med 30 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett, og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at bevilg- ningsøkningen på kap. 621 post 70 fordeles slik at den tilkommer juletidsrelaterte tiltak for brukerne i Frelsesarmeen med 10 mill. kroner, Fattighuset med 5 mill. kroner, Redd Barna med 5 mill. kroner, Mari- tastiftelsen med 5 mill. kroner og Kirkens Bymisjon med 5 mill. kroner."

4.4 Helse- og omsorgsdepartementet 4.4.1 Kap. 732 Regionale helseforetak

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e , K r i s t e l i g F o l k e - p a r t i o g V e n s t r e viser til at det i statsbudsjettet for 2009 er lagt inn et totalbeløp til dekning av økte pensjonskostnader for private helsevirksomheter i 2009, og at tilsvarende er gjort i statsbudsjettet for 2010. Men midlene er fordelt på grunnlag av Mag- nussen-utvalgets fordelingsnøkkel og lagt inn i basis-

bevilgningen i rammetilskuddet til RHF. Dette vil medføre at noen RHF får for lite midler, dette gjelder f.eks. Helse Sør-Øst og Helse Vest, og noen for mye hva gjelder eksakte pensjonskostnader. D i s s e m e d l e m m e r viser til merknad og forslag fra Frem- skrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst.

11 S (2009–2010) hva angår dekning av de faktiske pensjonskostnadene i 2010.

D i s s e m e d l e m m e r mener at Regjeringen bør sørge for at alle private institusjoner får dekket sine eksakte pensjonskostnader også for 2009, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen kartlegge hvilke private helseinstitusjoner som ikke har fått dekket fullt ut de faktiske pensjonskostnadene i 2009 via ramme- tilskuddene til de regionale helseforetakene, og fremme forslag om kompensasjon for dette."

Kap. Post Formål Kroner

621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

70 Frivillig arbeid, kan overføres, økes med ... 30 000 000 fra kr 47 140 000 til kr 77 140 000"

(9)

4.4.2 Kap. 3732 Regionale helseforetak POST 92 EKSTRA AVDRAG PÅ INVESTERINGSLÅN

(NY)

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t er bekymret over den gjeldsbelast- ningen de regionale helseforetakene har opparbeidet seg. Når helseforetakene har et akkumulert underskudd som er i den størrelsesorden vi nå ser, blir de regionale helseforetakenes økonomiske handlings- rom svært begrenset. Det akkumulerte underskuddet

gjør at likviditeten blir presset. D i s s e m e d l e m - m e r mener sletting av gjeld er helt nødvendig for at de regionale helseforetakene skal kunne klare å få kontroll på gjeld og samtidig ha en tilfredsstillende likviditet. D i s s e m e d l e m m e r foreslår at den samlede gjelden til staten reduseres med 1 mrd. kroner, fordelt etter bevilgningsnøklene i Magnussenut- valget.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

4.5 Samferdselsdepartementet

4.5.1 Kap. 1323 Bompengeprosjekter (nytt) POST 70 SLETTING AV BOMPENGESELSKAPENES

GJELD PÅ VEIPROSJEKTER PER

31.DESEMBER 2008

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t viser til at et sterkt økende antall veiprosjekter i Norge er finansiert gjennom at bom- pengeselskaper har lånt penger i markedet for deret- ter å gjennomføre utbygging av veiprosjekter. I tillegg til ovennevnte er det flere bompengeprosjekter som er ferdig prosjektert og klare til oppstart.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at disse lånene blir betjent ved at bilistene betaler bompenger for å bruke den ferdig bygde veien, eller der veien er plan- lagt bygget. D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at de fleste prosjektene er ferdig bygget, mens andre er under utbygging. I tillegg er det også vedtatt å gjen- nomføre en del veiprosjekter. Felles for alle disse prosjektene er at pengene allerede er brukt eller bundet til prosjektet. D i s s e m e d l e m m e r mener med bakgrunn i misforholdet mellom de totale innbetalte avgifter fra bilistene og bruken av midler til veifor- mål, at det er grunnlag for ettergivelse av gjelden til bompengeselskapene og ekstraordinære bevilgninger til de prosjekter som allerede er bestemt finansiert

gjennom bompengeinnkreving. En slik finansiering av veiprosjekter vil ikke skape vesentlig økt etter- spørsel i markedet da midlene enten er bundet eller allerede brukt.

D i s s e m e d l e m m e r viser til svar på spørsmål nr. 269 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets frak- sjon av 15. oktober 2009, hvor det fremgår at

"[b]ompengeselskapenes totale gjeld vil ligge på om lag 12 mrd. kr ved utgangen av 2009. I tillegg kommer de forpliktelser mange av selskapene har pådratt seg i forbindelse med finansiering av pågå- ende og fremtidige utbyggingsprosjekter".

D i s s e m e d l e m m e r minner om det tidligere vedtak om sletting av gjelden til Gardermobanen på rundt 7 mrd. kroner, hvor hovedargumentet for slet- tingen var at pengene allerede var brukt. En sletting av bompengegjelden burde være en identisk pro- blemstilling.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at beløpet på 12 mrd. kroner ikke omfatter bompengeprosjekter vedtatt i 2009, ei heller låneopptak på eldre bompengeprosjekter opptatt i 2009. D i s s e m e d l e m m e r ønsker at veiprosjekter som omfattes av disse to forhold også beregnes og legges frem for Stortinget i egen sak.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2009 bevilges under:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om bompengefinansierte prosjekter vedtatt av Stortinget i 2009, samt eventuell ny bompengegjeld opptatt i 2009 for andre bompengefinansierte prosjekter.

Saken skal gi grunnlag for vedtak om statlig gjeldsovertakelse og/eller gjeldssletting. Stortinget ber derfor Regjeringen vurdere en løsning der staten trer inn som debitor i bompengeselskapenes gjeld per

3732 Regionale helseforetak

92 Ekstra avdrag på investeringslån ... 1 000 000 000"

1323 Bompengeprosjekter

70 Sletting av bompengeselskapenes gjeld på veiprosjekter per 31. desember

2008, overslagsbevilgning, kan overføres ... 12 000 000 000"

(10)

31. desember 2009, og derved overtar den fastlagte nedbetalingen på vegne av trafikantene."

4.6 Finansdepartementet

4.6.1 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten POST 1 DRIFTSUTGIFTER

Sammendrag

EUs regelverk om autorisering av økonomiske operatører trådte i kraft 1. juli 2009. Som en konse- kvens av det nye regelverket skal toll- og avgiftsetaten autorisere en rekke virksomheter. Autoriserings- arbeidet er omfattende og ressurskrevende. Toll- og avgiftsdirektoratet anslår ressursbehovet til denne oppgaven til 15 årsverk. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 4,2 mill. kroner. Merbehovet fore- slås inndekket gjennom en tilsvarende reduksjon av bevilgningen på kap. 1618 post 1.

4.6.2 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten POST 11 GEBYR PÅ KREDITTDEKLARASJONER

Sammendrag

Det har vært en nedgang i antall innførselsdekla- rasjoner i 2009. På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen redusert med 20 mill. kroner.

4.6.3 Kap. 1618 Skatteetaten POST 1 DRIFTSUTGIFTER

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen endres på grunn av følgende justeringer:

– Bevilgningen reduseres med 4,2 mill. kroner, jf.

omtale under kap. 1610 post 1.

– I saldert budsjett 2009 er det som del av en større satsing på bransjekontroller, avsatt 13 mill. kroner på kap. 1618 post 1 for å utvikle et IT-basert hjelpesystem for kontroll. Utviklingsarbeidet vil foregå i perioden 2009–2012. Dette utviklingsarbeidet er å anse som et større IT-prosjekt som etter sin art bør posteres på kap. 1618 post 22. Det foreslås derfor å omdisponere 13 mill. kroner fra kap. 1618 post 1 til kap. 1618 post 22.

– Omfanget av refusjoner som skatteetaten mottar fra andre virksomheter blir høyere enn forutsatt i saldert budsjett. Det foreslås derfor å øke bevilgningene både på kap. 1618 post 1 og kap. 4618 post 2 med 21 mill. kroner.

Samlet foreslås bevilgningen på kap. 1618 post 1 økt med 3,8 mill. kroner.

POST 21 SPESIELLE DRIFTSUTGIFTER

Sammendrag

På grunnlag av utgiftsutviklingen til og med 3.

kvartal 2009 foreslås bevilgningen redusert med 10 mill. kroner.

POST 22 STØRRE IT-PROSJEKTER,KAN OVERFØRES

Sammendrag

Bevilgningen foreslås økt med 13 mill. kroner, jf.

omtale under kap. 1618 post 1.

4.6.4 Kap. 4618 Skatteetaten

POST 1 REFUNDERTE UTLEGGS-OG TINGLYSINGS-

GEBYR

POST 2 ANDRE INNTEKTER

POST 5 GEBYR FOR UTLEGGSFORRETNINGER

POST 7 GEBYR FOR BINDENDE FORHÅNDS-

UTTALELSER

Sammendrag

På grunnlag av nye anslag foreslås følgende endringer av bevilgningene på kap. 4618:

– Post 1 reduseres med 8 mill. kroner

– Post 2 økes med 21 mill. kroner, jf. tilsvarende økning på kap. 1618 post 1

– Post 5 reduseres med 2 mill. kroner Post 7 reduseres med 0,5 mill. kroner.

4.6.5 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

POST 61 TILSKUDD TIL KOMMUNER OG FYLKES-

KOMMUNER,OVERSLAGSBEVILGNING

Sammendrag

På grunnlag av regnskapstall og anslått betalings- utvikling ut året foreslås det at bevilgningen reduseres med 500 mill. kroner.

(11)

4.6.6 Kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.

SAMMENDRAG

Ordningen med bytte av statspapirer mot obliga- sjoner med fortrinnsrett (OMF), jf. St.prp. nr. 5 (2008–2009) Om fullmakt til å ta opp statslån o.a., og om utlån av statspapir med trygd i eller byte med obligasjonar med fortrinnsrett, har ført til økte renteutgifter og renteinntekter i 2009. Finansdepartemen- tet fikk i saldert budsjett 2009 fullmakt til å foreta nødvendige utgifts- og inntektsføringer i statsregnskapet for 2009, uten at det ble fremmet forslag om bevilgningsendringer, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 5 (2008–2009) Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2009 (Saldering mv.). Videre ble det vars- let at Regjeringen ville fremme forslag om bevilgningsendringer i løpet av 2009 når omfanget av utgifts- og inntektsendringene som følger av ordningen ble nærmere avklart. Bevilgningsendringer knyttet til denne ordningen omtales nærmere under kap.

1650 post 89 og kap. 5605 post 85.

Post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Anslagene for renteutgifter på statsgjelden påvir- kes av omfanget av ny opplåning og sammensetnin- gen av denne. Videre påvirkes renteutgiftene av endringer i markedsrentene, endringer i statens porte- følje av rentebytteavtaler samt utnyttelse av bytteordningen (OMF).

Bytteordningen har medført en vesentlig økning i utestående volum av statskasseveksler. Deltagerne i ordningen mottar den løpende statskassevekselrenten fra staten under hele avtaleperioden, og denne utgiftsføres på kap. 1650 post 89. Ordningen har isolert sett ført til en markert økning i renteutgiftene på post 89. Et betydelig lavere rentenivå i 2009 enn lagt til grunn i saldert budsjett 2009 har trukket i motsatt retning.

På bakgrunn av nye regnskapsanslag foreslås bevilgningen økt med 389,3 mill. kroner.

KOMITEENS MERKNADER

4.6.7 Kap. 5605 Renter av statskassens kontant- beholdning og andre fordringer

POST 80 AV STATSKASSENS FOLIOKONTO I NORGES

BANK

Sammendrag

Statens kontantbeholdning varierer gjennom året i takt med løpende inntekter og utgifter for staten.

Innskuddene i Norges Bank forrentes til en rente som beregnes på bakgrunn av renten banken får på sine fordringer, som i stor grad består av valutareservene.

Gjennomsnittlig rente i 2009 er betydelig lavere enn tidligere lagt til grunn. Videre er innestående beløp på kontoen lavere enn tidligere forutsatt. Bevilgnin- gen foreslås på den bakgrunn redusert med 3 858 mill. kroner.

POST 82 AV INNENLANDSKE VERDIPAPIRER

Sammendrag

På bakgrunn av at egenbeholdningen av statskasseveksler ble utvidet fra 12 mrd. kroner til 24 mrd.

kroner i 2008, foreslås bevilgningen økt med 328,5 mill. kroner.

POST 84 AV DRIFTSKREDITT TIL STATSBEDRIFTER

Sammendrag

De regionale helseforetakene kan ta opp lån i statskassen til investeringsformål. Rentene kapitali- seres og tillegges lånene gjennom en egen lånebe- vilgning for opptrekksrenter under Helse- og omsorgsdepartementet, jf. kap. 732 post 83 og post 91. Kap. 5605 post 84 er den motsvarende inntekts- posten. I tillegg inntektsføres renter av de regionale helseforetakenes trekk på driftskredittrammen på denne posten. På bakgrunn av nye anslag foreslås bevilgningen redusert med 220,2 mill. kroner.

POST 85 RENTEINNTEKTER FRA BYTTEAVTALER MV. Sammendrag

Ordningen med bytte av statspapirer mot obliga- sjoner med fortrinnsrett (OMF) innebærer at deltagerne i ordningen mottar den løpende statskassevekselrenten fra staten, jf. kap. 1650 post 89, og betaler auksjonsrenten. Det er fastsatt en nedre margin på 0,4 prosentpoeng mellom auksjonsrenten og statskassevekselrenten. Renteinntektene føres på kap. 5605 post 85. Statens inntekter på denne posten er anslått til 2 975,9 mill. kroner i 2009.

(12)

POST 87 RENTEINNTEKTER MV.FRA STATENS FINANSFOND

Sammendrag

Stortinget behandlet 26. februar 2009 St.prp. nr.

40 (2008–2009) Om endringer i statsbudsjettet for 2009 under Finansdepartementet. Det framgår av proposisjonens avsnitt 2.1 at det legges til grunn at Statens finansfonds forvaltning av de bevilgede midler vil gi avkastning til staten. På grunn av usikkerhet om størrelsen på disse inntektene fikk Finansdeparte- mentet fullmakt til å foreta de nødvendige inntektsfø- ringer i statsregnskapet for 2009 uten bevilgningsvedtak. Det ble opplyst at Regjeringen ville fremme forslag om bevilgningsvedtak i løpet av 2009.

Etter at EFTAs overvåkingsorgan, ESA, 8. april 2009 traff vedtak om å godkjenne ordningen, fast- satte Finansdepartementet samme dag forskrift om Statens finansfond. Forskriften inneholder bl.a. nær- mere regler for de to ulike kapitalinstrumentene Sta- tens finansfond kan benytte for å tilføre bankene kjer- nekapital. Begge instrumentene er rentebærende, og har fortrinnsrett til en ikke-kumulativ rente som er betinget av at banken oppfyller nærmere angitte vil- kår.

Fristen for å søke om kapitaltilskudd fra fondet utløp 30. september 2009. Ved søknadsfristens utløp hadde 34 banker søkt om kapitaltilskudd på til sammen vel 6,7 mrd. kroner. Fondet vil kunne foreta utbetalinger av innskudd fram til 15. januar 2010.

Den første utbetalingen fra Statens finansfond ble gjennomført 30. september 2009. Det forventes at alle eller en stor del av kapitalinnskuddene fra Sta- tens finansfond vil bli gjennomført i løpet av 2009.

Statens finansfond vil kunne opptjene renter i 2009 forutsatt at betingelsene for renteopptjening er oppfylt. Om betingelsene er oppfylt, vil bli avgjort i forbindelse med årsoppgjøret. Årsoppgjøret for 2009 fastsettes i løpet av de første månedene av 2010. Det ligger derfor ikke an til at det vil bli utbetalt renter på Statens finansfonds kjernekapitalinnskudd før i 2010.

Det fremmes derfor ikke bevilgningsforslag om renteinntekter fra Statens finansfond for 2009.

POST 89 GARANTIPROVISJON

Sammendrag

Island inngikk 19. november 2008 en avtale med Det internasjonale valutafondet (IMF) om et stabiliseringsprogram. For å finansiere programmet gikk Norge sammen med Danmark, Finland og Sverige om å tilby langsiktige lån. Det norske lånet er organi- sert som et lån fra Norges Bank til den islandske sen-

tralbanken med garanti fra den islandske og den norske stat. Stortinget ga 14. mai 2009 Finansdeparte- mentet fullmakt til å stille statsgaranti, jf. St.prp. nr.

47 (2008–2009) Om fullmakt til å stille statsgaranti for lån fra Norges Bank til Seðlabanki Islands. 5. juli 2009 ble de konkrete låneavtalene undertegnet.

Det totale lånebeløpet Island tilbys er fastsatt til 1 775 mill. euro. Den norske andelen utgjør 480 mill.

euro, dvs. om lag 4 mrd. kroner. De nordiske lånene har like vilkår. Løpetiden er 12 år med fem års avdragsfrihet. Lånebetingelsene de nordiske landene har blitt enig om, vil innebære at staten mottar en garantiprovisjon på 2,5 pst. pro anno av utestående lånebeløp.

Lånet vil bli utbetalt i fire like store transjer knyttet til IMF-styrets gjennomgang av framdriften for Islands stabiliseringsprogram. Framdriften er forsin- ket, og første gjennomgang ble først godkjent 28. oktober 2009. Forsinkelsen gjør at innbetalt garantiprovisjon i 2009 blir mindre enn tidligere anslått. Basert på at Island raskt trekker hele første transje, foreslås bevilgningen på kap. 5605 post 89 redusert med 26 mill. kroner. Den endelige garanti- inntekten vil avhenge av valutakursutviklingen og Islands faktiske trekk på lånemidlene som er stilt til disposisjon.

4.6.8 Kap. 2309 Tilfeldige utgifter POST 1 DRIFTSUTGIFTER

Sammendrag

Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilg- ninger gjennom budsjettåret knyttet til blant annet forhandlinger hvor staten er part, herunder til lønns- oppgjøret for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden og takstforhandlinger for privat- praktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer, og til uforutsette utgifter. Videre skal bevilgningen dekke utbetalingene til billighetserstatninger og stå som motpost for merutgifter som det er gitt tilsagn til gjennom samtykke fra Finansdepartementet eller ved kongelig resolusjon.

I saldert budsjett 2009 er det på kap. 2309 Tilfel- dige utgifter, post 1 Driftsutgifter bevilget 13 088,1 mill. kroner. I bevilgningsendringene som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009, ble bevilgningen på kap. 2309 redusert med 2 500,0 mill. kroner, til 10 588,1 mill. kroner.

Bevilgningsreduksjonen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2009 skyldtes anslått lavere merutgifter til trygder og pensjoner og lønnsutgifter i staten som følge av at lønnsvekstanslaget fra 2008 til 2009 i løpet av våren ble satt ned med til sammen 1 pro-

(13)

sentpoeng, fra 5 pst. i Nasjonalbudsjettet 2009 til 4 pst. i Revidert nasjonalbudsjett 2009.

I proposisjoner som ble fremmet i vårsesjonen, ble utgiftene til lønnsoppgjøret for statsansatte, tryg- deoppgjøret, takstforhandlinger med helsepersonell mv. anslått til i alt 5 824 mill. kroner. Oppdatert informasjon om de budsjettmessige konsekvensene i 2009 som følge av lønnsoppgjøret i staten, viser imidlertid at Stortingets vedtak på kap. 2315 Lønns- reguleringer for arbeidstakere i det statlige tariffom- rådet er 16,3 mill. kroner for lavt. Videre fikk Regje- ringen våren 2009 fullmakt til å gjøre endringer i bevilgningen til kommunene og trygderefusjonene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi fra 1. juli 2009 på grunnlag av eventuelle avtaler med Den norske legeforening, Norsk Psykologforening og Norsk Fysioterapeutforbund fra samme dato. Det er kommet til enighet mellom staten og organisasjonene som innebærer at utgiftene reduseres med 21,2 mill.

kroner i 2009. Det innebærer at bevilgningen på kap.

2309 isolert sett kan reduseres med om lag 5 820 mill. kroner for å dekke inntektsoppgjør, tryg- deoppgjør mv.

Det er per 30. september regnskapsført utgifter på til sammen 158,6 mill. kroner direkte på kap.

2309. Dette gjelder billighetserstatninger fastsatt av Justissekretariatene. Det har vært svært store utbetalinger til billighetserstatninger de siste to årene sammenliknet med tidligere år. Det legges nå til grunn samlede utbetalinger av billighetserstatninger i 2009 på 240 mill. kroner. I tillegg vil det ved Finansdepar- tementets samtykke eller ved kongelig resolusjon bli gitt adgang til netto overskridelser under de enkelte departementenes budsjettkapitler. Hvor mye som for øvrig vil bli regnskapsført på dette kapitlet de tre siste månedene av året og samlet omfang av overskridel- sessamtykker i løpet av året er usikkert. På denne bakgrunn bør det gjenstå 290 mill. kroner under kap.

2309 etter nysalderingen.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 10 298,1 mill. kroner, hvorav dekning av bevilgninger til lønnsoppgjør, trygdeoppgjør mv.

utgjør om lag 5 820 mill. kroner.

KOMITEENS MERKNADER

4.6.9 Kap. 2315 Lønnsregulering for arbeids- takere i det statlige tariffområdet POST 1 DRIFTSUTGIFTER

Sammendrag

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 88 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 350 (2008–2009) ble det bevilget 510,0 mill. kroner på kap. 2315 til dekning av utgifter ved lønnsregulerin-

gen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet.

Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på de av departementenes poster som har lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningen på statsbudsjettet for 2009 av lønns- oppgjøret for 2008 er 16,3 mill. kroner høyere enn opprinnelig antatt, jf. vedlegg 3 i proposisjonen. Det foreslås derfor at bevilgningen økes med 16,3 mill.

kroner.

4.6.10 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå POST 85 TVANGSMULKT

Sammendrag

På grunnlag av nye anslag foreslås bevilgningen økt med 1 mill. kroner.

4.6.11 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral POST 86 BØTER,INNDRAGNINGER

POST 88 FORSINKELSESGEBYR, REGNSKAPS-

REGISTERET

Sammendrag

På grunnlag av nye anslag foreslås følgende endringer av bevilgningene på kap. 4634:

– Post 86 reduseres med 10 mill. kroner – Post 88 økes med 20 mill. kroner.

4.6.12 Kap. 4638 Salg av klimakvoter POST 1 SALGSINNTEKTER

Sammendrag

I saldert budsjett 2009 var bevilgningen 2 565 mill. kroner, basert på et volumanslag på 13,5 mill. kvoter og et prisanslag på 190 kroner per kvote.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 67 (2008–2009) Til- leggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2009, ble bevilgningen redusert med 1 295 mill.

kroner til 1 270 mill. kroner, basert på et volumanslag på 12,7 mill. kvoter og et prisanslag på 100 kroner per kvote.

Det foreslås nå at salgsinntektene økes med 258 mill. kroner til 1 528 mill. kroner. I anslaget er det lagt til grunn en pris per kvote på om lag 120 kroner.

(14)

4.6.13 Kap. 5309 Tilfeldige inntekter POST 29 YMSE

Sammendrag

Under dette kapitlet inntektsføres uforutsette inntekter som det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. I saldert budsjett 2009 er det på denne posten bevilget 535,2 mill. kroner. I forbindelse med Revi- dert nasjonalbudsjett 2009 ble bevilgningen økt med til sammen 395 mill. kroner. Av dette gjelder 382 mill. kroner tilbakebetaling i forbindelse med statlige utbetalinger knyttet til statsgarantien for innskudd i Kaupthing Banki hf sin filial i Norge og 13,1 mill.

kroner knyttet til at Fredskorpset fra 1. januar 2009 gikk fra å være en nettobudsjettert til å være en brut- tobudsjettert virksomhet. Bevilgningen utgjør etter dette vel 930 mill. kroner.

På grunnlag av regnskapsførte inntekter på posten per 31. august 2009 anslås nå inntektene til om lag 1 110 mill. kroner i 2009. Per 30. september 2009 er det regnskapsført 1 054 mill. kroner, og ut fra regnskapsførte inntekter så langt i år, kan det forventes ytterligere inntekter på 50–60 mill. kroner de siste månedene. Økte, uspesifiserte inntekter under denne bevilgningen gjelder flere forhold. Det er så langt i år bl.a. regnskapsført inntekter på vel 78 mill. kroner fra Utenriksdepartementet, noe som i hovedsak gjelder tilbakebetaling av ubrukte midler og renteinntekter.

Bevilgningen foreslås på dette grunnlag økt med 180 mill. kroner til 1 110,52 mill. kroner.

4.6.14 Kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet

POST 70 KREDITTILSYNET,BIDRAG FRA TILSYNS-

ENHETENE

Sammendrag

Som kompensasjon for virkningene av lønnsopp- gjøret i 2009 er Kredittilsynet tildelt 1,8 mill. kroner.

Virksomheten er selvfinansiert, og bevilgningen på kap. 5580 post 70 foreslås derfor økt med samme beløp.

4.6.15 Kap. 5584 Andre avgifter

POST 70 ETTERSLEP,NETTO TILBAKEBETALING AV UTGÅTTE AVGIFTER

Sammendrag

Posten omfatter alle inntekter og utgifter knyttet til utgåtte avgifter på toll- og avgiftsetatens område.

Det vises til omtalen i St.prp. nr. 30 (2008–2009) Ny saldering av statsbudsjettet 2008, av tilbakebetaling av urettmessig innkrevd flypassasjer-/flyseteav- gift. SAS Norge og Widerøe har fremmet krav om tilbakebetaling etter tilsvarende overveltningsgrad som det som ble lagt til grunn i Høyesteretts avgjørelse i KLM-saken. Etter en samlet vurdering er det lagt til grunn at det benyttes tilsvarende overveltningsgrad for disse selskapene. Selskapene fikk i 2007 tilbake- betalt 98 mill. kroner. I 2008 ble det utbetalt knapt 51,5 mill. kroner til flyselskapet KLM som følge av en avgjørelse i Høyesterett.

Anslag fra Toll- og avgiftsdirektoratet tilsier at det i 2009 tilbakebetales samlet 125,4 mill. kroner, inklusive renter. Finansdepartementet foreslår at det føres opp en bevilgning på -125,4 mill. kroner.

4.6.16 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift

POST 80 RENTER AV STATENS FASTE KAPITAL

Sammendrag

Under dette kapitlet inntektsføres summen av renter av statens kapital som bevilges på underpost 4 i statens forretningsdrift (kap. 2445–2490). I statsbudsjettet for 2008 gjelder dette Statsbygg (kap.

2445), Statens kartverk (kap. 2465), Statens Pen- sjonskasse (kap. 2470) og NVE Anlegg (kap. 2490).

I Prop. 44 S (2009–2010) foreslås det at rentene av statens faste kapital i NVE Anlegg settes ned med 0,5 mill. kroner.

På dette grunnlag foreslås rentene av statens faste kapital i statens forretningsdrift redusert med 0,5 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5603 post 80 fore- slås redusert tilsvarende.

4.6.17 Kap. 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank

POST 85 UTBYTTE

Sammendrag

Den nordiske investeringsbank gikk i 2008 med underskudd og har besluttet ikke å utbetale utbytte i

(15)

2009. Bevilgningen foreslås derfor redusert med 36,8 mill. kroner.

4.6.18 Andre saker

KORRIGERING I KAPITALREGNSKAPET

Sammendrag

Folketrygdfondet ble etablert som særlovselskap 1. januar 2008 med en samlet egenkapital på 37,7 mill. kroner. Av dette var 35 mill. kroner bevilget av Stortinget, mens annen innskutt egenkapital i balan- sen utgjorde 2,7 mill. kroner. Beløpet på 2,7 mill.

kroner kan henføres til varige driftsmidler, især kunst som forvaltningsorganet Folketrygdfondet dispo- nerte. Disse midlene ble overtatt av særlovselskapet Folketrygdfondet til bokført verdi ved omdanningen 1. januar 2008.

Folketrygdfondet ble opprettet som et offentlig fond i 1967. Virksomheten var regulert av et eget reglement fastsatt av Stortinget i medhold av folke- trygdloven 1966 § 16-7, første gang gitt 30. juni 1967. I tråd med reglementet kunne Kongen gi nær- mere regler om fondsforvaltningen og om gjennom- føringen av denne. Kompetansen ble senere delegert til Finansdepartementet, jf. kgl.res. 17. januar 1992 nr. 16.

Folketrygdfondet har siden opprettelsen opptrådt utad som en egen enhet, bl.a. ved at finansielle instru- menter har vært handlet i eget navn og at fondet har vært selvstendig part i rettsprosesser. Folketrygdfon- dets selvstendige opptreden har vært godt forenlig med formålet for fondsforvaltningen, som i tråd med reglementet skulle ta sikte på at Folketrygdfondet gjennom formuesoppbygging skulle bli til størst mulig nytte for folketrygden. Formelt sett var imidlertid forvalterorganisasjonen til Folketrygdfondet en del av staten.

Tidligere skilte en ikke klart mellom Folketrygd- fondet som navnet på fondskapitalen og Folketrygd- fondet som navnet på organisasjonen som forvaltet disse midlene. Dette ble endret ved lov om Statens pensjonsfond 21. desember 2005 nr. 123 med tilhø- rende forskrift 15. desember 2006 nr. 1419 om for- valtningen av Statens pensjonsfond – Norge. Med dette ble Statens pensjonsfond – Norge navnet på kapitalinnskuddet Folketrygdfondet er gitt i oppgave å forvalte.

Etableringen av Statens pensjonsfond tydelig- gjorde behovet for å klargjøre Folketrygdfondets rettslige stilling som en selvstendig kapitalforvalter.

Finansdepartementet igangsatte derfor i 2006 et prosjekt for å bringe det formelle rammeverket for Fol-

ketrygdfondet i samsvar med de praktiske realitetene som hadde utviklet seg over en periode på nærmere 30 år.

I Ot.prp. nr. 49 (2006–2007) Om lov om Folke- trygdfondet ga departementet Stortinget en utførlig redegjørelse for sitt syn på hvordan Folketrygdfondet burde organiseres. Departementet framholdt at en lov om Folketrygdfondet i det vesentlige burde formali- sere den organisasjonsformen og den forvaltnings- modellen som var blitt realiteten, og at hovedprinsip- pene for organiseringen av Folketrygdfondet ble videreført i loven. Et samlet storting sluttet seg til omorganisering av Folketrygdfondet til særlovsel- skap. Det ble i denne sammenheng også lagt til grunn at driften i forvaltningsorganisasjonen skulle videre- føres i det nye selskapet.

Departementet legger på bakgrunn av dette til grunn at det har vært i tråd med Stortingets forutset- ninger for omdanningen til særlovselskap at driftsmidler mv. som ble disponert av Folketrygdfondet før omdanningen, også skulle disponeres av det nyetablerte særlovselskapet. Formelt sett vil dette da inngå som innskutt egenkapital i særlovselskapet. I ettertid ser imidlertid departementet at det i 2008 burde ha vært lagt opp til et eget bevilgningsvedtak også for de varige driftsmidlene verdsatt til 2,7 mill.

kroner, som formelt sett ble overført fra staten til sær- lovselskapet Folketrygdfondet i forbindelse med omdanningen. Finansdepartementet ber på denne bakgrunn om fullmakt til å fastsette innskutt kapital i Folketrygdfondet i kapitalregnskapet til 37,7 mill.

kroner, jf. forslag til vedtak.

4.7 Forsvarsdepartementet

4.7.1 Kap. 1720 Felles ledelse og kommando- apparat

POST 1 DRIFTSUTGIFTER

Sammendrag

Det vil påløpe merutgifter også for Forsvaret i forbindelse med at USAs president kommer til Oslo for å motta Nobels fredspris 10. desember 2009. For- svarets merutgifter anslås til 12 mill. kroner og gjelder i hovedsak utgifter til økt luftovervåkning og patruljering med jagerfly og helikoptre og økte per- sonellutgifter i den forbindelse.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen økt med 12 mill. kroner.

(16)

4.8 Statens pensjonsfond – Utland

4.8.1 Kap. 2800 Statens pensjonsfond – Utland POST 50 OVERFØRING TIL FONDET

Sammendrag

I saldert budsjett for 2008 ble det under kap. 2800 post 50 bevilget 394 840 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Bevilgningen foreslås redusert med 121 043 mill. kroner, slik at samlet bevilgning blir 273 797 mill. kroner. Overføringen til Statens Pensjonsfond – Utland vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2009, basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomheten.

POST 96 FINANSPOSTER OVERFØRT TIL FONDET

Sammendrag

Olje- og energidepartementet er gjennom behandlingen av St.prp. nr. 1 (2008–2009) gitt fullmakt til å utgiftsføre kjøp av aksjer i StatoilHydro ASA uten bevilgning under kap. 1811 StatoilHydro ASA, post 96 Aksjekjøp. Olje- og energidepartementet har i 2009 kjøpt aksjer i StatoilHydro ASA for til sammen 2 162 mill. kroner. I tillegg er det i 2009 bevilget 25 mill. kroner til lån til Norpipe Oil AS. Til sammen utgjør dermed netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten utgifter på 2 187 mill. kroner i anslag på regnskap 2009.

Ifølge lov om Statens pensjonsfond 20. desember 2005, nr. 123, § 3 inngår netto finanstransaksjoner som en inntekt i Statens pensjonsfond – Utland.

Netto finanstransaksjoner framkommer som summen av brutto inntekter ved salg av aksjer i StatoilHydro ASA, fratrukket statlig kjøp av aksjer i StatoilHydro ASA, definert som markedsprisen staten betaler for aksjene og fratrukket statlig kapitalinnskudd i StatoilHydro ASA og selskap som ivaretar statens interesser i petroleumsvirksomheten.

Overføringen fra Statens pensjonsfond – Utland for finansiering av statens kjøp av aksjer i StatoilHy- dro ASA og lån til Norpipe Oil AS budsjetteres etter dette som inntekt under kap. 2800 Statens pensjonsfond – Utland, post 96 Finansposter overført til fondet.

Det foreslås bevilget -2 187 mill. kroner.

4.8.2 Kap. 5800 Statens pensjonsfond – Utland POST 50 OVERFØRING FRA FONDET

Sammendrag

Under kap. 5800 ble det i fjor høst som overfø- ring fra Statens pensjonsfond – Utland, bevilget 48 650 mill. kroner for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Det anslås nå et oljekorrigert underskudd på 107 220,7 mill. kroner. Det foreslås at det tilbakeføres midler til å dekke det oljekorrigerte underskuddet i nysaldert budsjett 2009.

Samlet sett foreslås derfor overføringen fra Statens pensjonsfond – Utland økt med 58 570,7 mill. kroner til 107 220,7 mill. kroner.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- mene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjerin- gens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t viser til sine merknader under avsnitt 2.2. D i s s e m e d l e m m e r presiserer at ned- betaling av bompengegjeld er å anse som en nedbeta- ling av gjeld, men at posteringen av budsjettekniske årsaker må føres under kap. 5800 post 50. D i s s e m e d l e m m e r foreslår å øke bevilgningene på kap.

5800 post 50 med 12,03 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag, noe som innebærer en økning på 70,6 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

5800 Statens pensjonsfond – Utland

50 Overføring fra fondet, økes med ... 70 600 684 000 fra kr 48 650 000 000 til kr 119 250 684 000"

(17)

4.9 Statens finansieringsbehov 4.9.1 Kap. 5999 Statslånemidler POST 90 LÅN

Sammendrag

Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inklu- dert lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Ved at nysaldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov på 187 460,3 mill. kroner, foreslås samme beløp bevilget på kap. 5999.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- mene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjerin- gens forslag.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m - s k r i t t s p a r t i e t viser til sitt forslag om å nedbetale helseforetakenes gjeld med 1 mrd. kroner. D i s s e m e d l e m m e r foreslår å øke bevilgningen med 1 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag:

5. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen kartlegge hvilke private helseinstitusjoner som ikke har fått dekket fullt

ut de faktiske pensjonskostnadene i 2009 via ramme- tilskuddene til de regionale helseforetakene, og fremme forslag om kompensasjon for dette.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:

Forslag 2

I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring:

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen sørge for at bevilg- ningsøkningen på kap. 621 post 70 fordeles slik at den tilkommer juletidsrelaterte tiltak for brukerne i

Frelsesarmeen med 10 mill. kroner, Fattighuset med 5 mill. kroner, Redd Barna med 5 mill. kroner, Mari- tastiftelsen med 5 mill. kroner og Kirkens Bymisjon med 5 mill. kroner.

5999 Statslånemidler

90 Lån, økes med ... 118 322 968 000 fra kr 70 137 341 000 til kr 188 460 309 000"

621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering

70 Frivillig arbeid, kan overføres, økes med ... 30 000 000 fra kr 47 140 000 til kr 77 140 000

(18)

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 4

I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endringer:

Forslag 5

Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om bompengefinansierte prosjekter vedtatt av Stortinget i 2009, samt eventuell ny bompengegjeld opptatt i 2009 for andre bompengefinansierte prosjekter.

Saken skal gi grunnlag for vedtak om statlig

gjeldsovertakelse og/eller gjeldssletting. Stortinget ber derfor Regjeringen vurdere en løsning der staten trer inn som debitor i bompengeselskapenes gjeld per 31. desember 2009, og derved overtar den fastlagte nedbetalingen på vegne av trafikantene.

6. Komiteens tilråding

K o m i t e e n viser til proposisjonen og til merknadene, og rår Stortinget til å gjøre følgende v e d t a k :

I I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endringer:

1323 Bompengeprosjekter

70 Sletting av bompengeselskapenes gjeld på veiprosjekter per 31. desember

2008, overslagsbevilgning, kan overføres, bevilges med ... 12 000 000 000 3732 Regionale helseforetak

92 Ekstra avdrag på investeringslån, bevilges med ... 1 000 000 000 5800 Statens pensjonsfond – Utland

50 Overføring fra fondet, økes med ... 70 600 684 000 fra kr 48 650 000 000 til kr 119 250 684 000

5999 Statslånemidler

90 Lån, økes med ... 118 322 968 000 fra kr 70 137 341 000 til kr 188 460 309 000

U t g i f t e r 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten:

1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, f o r h ø y e s med ... 8 000 000 fra kr 8 390 932 000 til kr 8 398 932 000

441 Oslo politidistrikt:

1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440, post 1, f o r h ø y e s med ... 72 000 000 fra kr 1 696 528 000 til kr 1 768 528 000

1610 Toll- og avgiftsetaten:

1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ... 4 200 000 fra kr 1 236 400 000 til kr 1 240 600 000

1618 Skatteetaten:

1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ... 3 800 000 fra kr 4 111 000 000 til kr 4 114 800 000

21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ... 10 000 000 fra kr 120 400 000 til kr 110 400 000