Samfunnssikkerhet i kommunens planarbeid
Larvik,1. juni 2017 Guro Andersen
Seniorrådgiver
Ny veileder: Samfunnssikkerhet i arealplanlegging med metode for ROS
Fagdag for Telemark og Vestfold
Samfunnssikkerhet
Læring etter hendelser og øvelser
Oversikt
Forebygging
Beredskap Krisehåndtering
Alle hendelser skjer i en kommune
-
hvordan unngå at noe skjer?
- evt. hvordan redusere konsekvensene?
Kommunene har et stort ansvar
Oversikt, kunnskap og bevissthet om risiko og sårbarhet som er av betydning for egen kommune
Forebygge ved å redusere risiko og sårbarhet
God beredskap og krisehåndteringsevne
Samarbeid og samordning med interne og eksterne aktører
Et samfunnssikkerhetsarbeid i kontinuerlig utvikling
Uavhengig om kommunene er små, mellomstore eller store!
Oversikt
Forebygging
Beredskap Krisehåndtering
Læring etter hendelser og øvelser
Sivilbeskyttelsesloven med forskrift:
• § 14 Utarbeide helhetlig ROS
• § 15: Beredskapsplan for kommunen
• Forskrift §§ 3 og 4
• Kommunen utarbeide langsiktige mål,
strategier, prioriteringer og plan for oppfølging
• Vurdere om forhold bør integreres i planer etter PBL (§ 3b)
• § 4: beredskapsplanen
Plan- og bygningsloven med forskrift (TEK10)
Plan- og bygningsloven:
§ 3-1h Fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge
§ 4-3 ROS til alle utbyggingsplaner
Formål å forebygge gjennom å unngå arealdisponering som skaper ny eller økt risiko og sårbarhet
Lov og forskrift ROS-analyser
Oppfølging av helhetlig ROS
Helhetlig ROS
Mål og plan for oppfølging
Samfunnssikkerhet i planer etter plan- og
bygningsloven Beredskapsplanlegging - Planleggingen settes inn i et bredere
samfunnsperspektiv
- Legge til rette for styrking og utvikling av den
sektorovergripende samfunnsrettede planleggingen - Forankre og integrere arbeidet i plan- og
budsjettprosesser, herunder overordnede planer etter PBL
§ 3a i forskriften – å anse som et systemkrav der kommunen skal i sikre at:
Bakgrunn for ny veileder
Økt satsing i DSB på arbeidet med samfunnssikkerhet rettet mot regionalt og lokalt nivå
Utarbeidet veiledninger for FylkesROS og helhetlig ROS
Metodeutvikling i DSB - også for ROS i planer for
utbygging - behov for revisjon av veileder fra 2011
Kommunens ansvar ved oppstart av planprosess
• Samfunnssikkerhet - tidlig i planprosessen
• Planen og ROS-analysen utarbeides i.h.t. krav og føringer
• Kommunen må
gjøre utbyggere/forslagsstillere kjent med risikoforhold, oppfølgingskrav fra
overordnet plan, relevante veiledere, undersøkelser, utredninger, andre ROS-analyser mv.
•
Kommunen skal legge til rette for samarbeid med kommunens eksperter
•
Kommunen
børstille kvalitetskrav til ROS-analysen:
forarbeid, gjennomføring og presentasjon
(etterprøvbarhet)
Hvorfor:
Skal ta stilling til langsiktige utfordringer (bl.a.
klimaendringer), strategier og mål Hvordan:
Arbeidet med samfunnssikkerhet forankres i pbl § 3-1h
Hvilke utfordringer vil kommunen stå overfor (f.eks. med bakgrunn i funn fra helhetlig ROS, andre ROS-analyser mm)
Føringer for oppfølging legges (strategier, mål, retningslinjer etc)
Kommuneplanens samfunnsdel
Kommuneplanens arealdel, reguleringsplan, byggesak
ROS-analyse i kommuneplanenes arealdel– avdekke potensiell fare (arealformål, hensynsoner og bestemmelser §§ 11-7 – 11-11)
ROS-analyse på reguleringsplannivå– reell fare (sikkerhetskrav i TEK10)
faresonekart anbefales. (Arealformål, hensynssoner og bestemmelser §§ 12-5 – 12-7).
Byggesak– utbygger må dokumentere at utbygging er sikker (jf. § 28-1 om sikker byggegrunn).
Arealplanlegging: Generelle utredningskrav i kap. 4
ROS-analyse (pbl § 4-3)
- ikke et mål i seg selv, men grunnlag for bedre planlegging:
• Bevissthet om planområdet og utbyggingen
• Samle informasjon – tverrfaglig/tverrsektoriell tilnærming
• Skal gi et godt kunnskapsgrunnlag
• Skal gi kunnskap om hvilke tiltak som kan iverksettes for å øke planområdets sikkerhet
ROS-analysene bør benyttes som en arena for samordning av kunnskap, informasjon og erfaring
ROS-analysen skal bidra til å redusere
konsekvenser for samfunnet og sikre den enkeltes
trygghet for liv, helse og materielle verdier.
ROS-analyse: samarbeid - prosess
Når kommunen selv gjennomfører ROS:
• Tverrsektoriell tilnærming (VA, brann og redning m.fl)
Når utbygger/forslagsstiller/konsulent gjennomfører ROS:
• Kommunen skal legge til rette for at disse kan samarbeide med kommunens eksperter (GIS, brannvesenet, kommunal teknikk m.fl.) bør yttes
Trinnene i ROS-analysen
ROS-analyse ROS-vurdering
Trinn 1: Beskrivelse av planområdet og utbyggingsformåle t
Innhent tilgjengelig og relevant kunnskap om området for å beskrive
egenskaper og forhold som kjennetegner utbyggingsområdet og –formålet (naturgitte forhold, omkringliggende bebyggelse og ulike samfunnsfunksjoner)
Beskrivelsen danner grunnlag for å identifisere potensielle uønskede
hendelser og blir del av dokumentasjonen i ROS-analysen.
Kilder til informasjon
• Fare- og aktsomhetskart
• Andre kart (f.eks. FAST, BRIS m.fl)
• Kommuneplan og reguleringsplaner for omkringliggende områder (hensynssoner og bestemmelser)
• Lover, forskrifter, veiledere og nasjonale forventninger
• Kommunens helhetlige ROS og plan for oppfølging
• ROS-analyser fra kommuneplanen og områdereguleringer og naboplanområder
• Fagekspertise og lokal kunnskap
• Grunnundersøkelser
• Krav til aktuelle fagområder og virksomheter
• Funn fra kommunens egne sektor-ROS-analyser (f.eks. drikkevann, innsatstid for brannvesenet)
• Klimaprofil for fylket eller annen informasjon om klimaendringene
Forts. trinn 2 – identifisering av uønskede hendelser
Risiko og sårbarhetsforhold
– Naturgitte forhold (inkl. klimaendringer)
– Kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur – Næringsvirksomhet
– Forhold ved utbyggingsformålet – Forhold til omkringliggende områder – Forhold som påvirker hverandre
Funn fra fagspesifikke vurderinger av risiko og sårbarhet
– Virksomheter som håndterer farlig stoff – Kraftselskaper
– Kommunale brannvesen
– Kystverket, SVV, Jernbanedirektoratet, vannverkseier m.fl.
Krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger (TEK10/17, kap. 7)
– Kommuneplanens arealdel: vurderes naturfarer på bakgrunn av risiko- og sårbarhetsforhold
– Reguleringsplan:
• Absolutte sikkerhetskrav ivaretas direkte i planforslaget
• Ved usikkerhet eller andre forhold – inn i ROS-analysen
Kommune- planens arealdel
Regulerings- planen
Trinn 2: Identifisering av uønskede hendelser
Flåm. Foto: Helge Mikalsen, VG
Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix
Flom i Kvinesdal, des. 2015. Foto: Tor Erik Schrøder
Foto: Anders Martinsen/Agder energi
• Naturhendelser
• Store ulykker
Deles inn i konsekvenstyper:
Uønskede hendelser vil variere for ulike planområder og utbyggingsformål
Komplekse hendelser
Ofte disse som utsetter planområdet for de største utfordringene
– følgehendelser:
Trinn 3: Vurdere risiko og sårbarhet
Vurdering av sannsynlighet
• Sannsynlighet i planROS brukes som mål for hvor trolig det er at den uønskede hendelsen vil inntreffe i planområdet «innen et gitt tidsrom»
– kategorier for dette som anbefales brukt på i sannsynlighetsvurdering
• Unntak: ROS i reguleringsplanen ved uønsket hendelse som skyldes naturpåkjenninger (jf. TEK 10 kap. 7).
– avledet egne sannsynlighetskategorier tilpasset sikkerhetsklassene i TEK 10 for:
• Flom og stormflo
• Skred
– ref. også krav i TEK 10 og NVEs veiledere om bruk av fagekspertise
Vurdering av sårbarhet
Hvor mye tåler vi av belastninger (før f.eks.
avløpssystemet flommer over)?
Har vi barrierer som kan forsinke vannet (flomveier, fordrøyningssystemer etc)?
Tåler kritisk infrastruktur ekstremvær?
Har vi gode nok beredskapstiltak (f.eks.
systemer/rutiner for rensing av grøfter, rister, kummer etc. ved melding om ekstremnedbør)
• Har vi eksisterende tiltak (barrierer) som kan bidra til å forhindre, evt.
redusere sannsynlighet for og konsekvensene av hendelsen)
• Hvilke følgehendelser (f.eks. svikt i kritiske samfunnsfunksjoner) kan opptre?
Sårbarhetsvurderingen: vurdering av hvor motstandsdyktig systemene er mot påkjenninger, for eksempel:
Ekom- tilgang
Beredskap og krise-
ledelse Vann og
avløp
Jernbane
Havner og bygninger
Nødetatene Regnflom med
påfølgende skred
Kommune og fylkesmann Vei
Jernbane og stasjonsområde
Drikkevann og avløp I hvilken grad påvirkes viktige samfunnsfunksjoner?
- I stor grad - I moderat grad - I liten grad
Institusjoner, næringseiendom, parkeringskjellere Strøm-
forsyning
Veier og tunneler Tele- og datanett Trafoer, nettstasjoner og
kabler
Politi, brann og redning, AMK
Kartlegging av følgehendelser som påvirker
konsekvensene
Andre vurderinger i analyseskjemaet
Usikkerhetknyttet til om en uønsket hendelse vil inntreffe, evt. når, omfanget og konsekvensene av den, pga for eksempel:
• Manglende data om tidligere hendelser
• Manglende kartgrunnlag for VA-infrastruktur
• Usikre klimaframskrivinger
• Varierende og usikker helsetilstand blant beboerne
• Kunnskap om nybygget Konsekvensvurdering
• Liv og helse
• Stabilitet
• Materielle verdier
Grenseverdiene for konsekvenskategorier ikke definert i veilederen pga store forskjeller mellom planområder og utbyggingsformål.
Må gjøres i den enkelte ROS-analyse.
Konsekvenstyper
Analyseskjemaet
• Beskrivelse av den uønskede hendelsen
• Naturpåkjenninger (på reguleringsplannivå) vurderes iht. TEK 10 og sikkerhetsklasser
• Årsaker
• Eksisterende barrierer
• Sannsynlighet
• Sårbarhet
• Konsekvenser
• Usikkerhet
• Forslag til tiltak
TEK10 sikkerhetskrav
Trinn 4 – identifisere tiltak
Nye tiltak eller forbedringer av eksisterende barrierer
Behov for ny kunnskap (f.eks. grunnundersøkelser)
Prioritering mellom ulike områder for utbygging i kommuneplanens arealdel
Vurdere foreslått lokalisering i planområdet
Vurdere om arealet er egnet til foreslått utbyggingsformål
Koble tiltak til verktøyene i PBL (arealformål, hensynssoner, bestemmelser)
Trinn 5 - dokumentasjon av analysen og hvordan den påvirker planforslaget
Avvise planforslaget (PBL § 12-11)
Angi arealformål (PBL §§ 11-7 og 12-5)
Vise hensynssoner med tilhørende bestemmelser (§§ 11-8 og 12-6)
Gi bestemmelser (§§ 11-9, 11-10, 11-11 og 12-7)
Forslag til tiltak i planforslaget – gjennom planverktøy i PBL:
Ikke alle tiltak skal nødvendigvis, f.eks. innen:
- brannsikkerhet - beredskap
- kommunal teknikk mv.
Medvirkende faktorer
Regnflom i by
Skred
Styrtregn
Strøm- brudd Stormflo
Stengte veier
Sannsynlighetsvurdering Konsekvenssvurdering
Konsekvens 1
Konsekvens 2
Konsekvens 4 Konsekvens 3
Konsekvens 5 Ekom-
bortfall
Risiko og sårbarhet i hendelseskjeder
Lynnedslag
Kriseledelseog beredskap
Drenering og flomveier
- Utløsende hendelser og følgehendelser
- Barrierer
Takk for meg!
Guro.andersen@dsb.no www.dsb.no