Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging

Samfunnssikkerhet i kommunens

arealplanlegging

2. desember 2015 Guro Andersen og

Gunbjørg Kindem

Hva skal vi snakke om?

 Litt om DSB

 Kommunal beredskapsplikt – helhetlig ROS

 Samfunnssikkerhet i planlegging etter PBL

 ROS-analyse til arealplaner

 Klimatilpasning

DSBs ansvar innenfor samfunnssikkerhet omfatter nasjonal og lokal

samfunnssikkerhet og beredskap, brann- og elsikkerhet, industri- og

næringslivssikkerhet, farlige stoffer, samt produkt- og forbrukersikkerhet.

Sivilforsvaret er en del av DSB.

Ca. 600 ansatte, hvorav ca. 240 på hovedkontoret

DSB skal bidra til samordning

Underlagt Justis- og

beredskapsdepartementet.

DSB skal understøtte JDs samordningsrolle innenfor samfunnssikkerhet og

beredskap.

Oppgaver

• Oversikt

• Pådriver

• God beredskap og krisehåndtering

• Oppfølging/evaluering

• Analyser/utredninger, undersøkelser, scenarioutvikling, evalueringer

• Embetsstyring av fylkesmannen

• kommunene målgruppe

• Regelverk

• Veiledere mm

• Øvelser

• Tilsyn og veiledning

• Koordinering, samordning

• Statlig forsterkningsressurs (Sivilforsvaret)

• Internasjonalt arbeid

Oversikt over risiko og

sårbarhet

Unngå ny risiko og sårbarhet

Redusere risiko og sårbarhet

Håndtere restrisiko

Samfunnssikkerhet – hva mener vi med det?

Utarbeiding av ROS-analyser?

Samfunnssikkerhet - og kommunal beredskapsplikt*)

Målsetting:

 Skape bevissthet og oversikt over farer, risiko og sårbarhet

 Samordne

 Samarbeid med andre aktører

 Kontinuerlig utvikling på grunn av ny

kunnskap, viktige erfaringer og læringspunkter

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse skal:

 Være sektorovergripende

 Eksisterende bebyggelse og infrastruktur

 Gjensidige avhengigheter

Helhetlig ROS

§§14, 2

Mål og plan for oppfølging

§§ 14, 2, 3, 4, 6

Kommunal planstrategi

§§ 14, 2,3,(4) 6 Kommuneplan

Mål og handlingsdel (plan for oppfølging)

§§ 14, 2,3,(4) 6

Oppfølging og utvikling

§§ 14, 15, 4, 6

*) Sivilbeskyttelsesloven §§14 og 15 og forskrift og kommunal beredskapsplikt §§ 2, 3, 4 og 6

Helhetlig ROS og kommunens

samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Helhetlig ROS Mål og plan for oppfølging

Samfunnssikkerhet i planer etter plan- og bygningsloven

Beredskapsplanlegging

Samfunnssikkerhet i planlegging etter plan- og bygningsloven

 Gjennom arealplanleggingen gir samfunnssikkerhetskravet

grunnlag for å forebygge risiko for skade og tap av liv og helse, viktig infrastruktur og materielle verdier (jf. § 3-1h)

 ROS kravet (jf. § 4-3) har som formål å forebygge gjennom å unngå arealdisponering som skaper ny eller økt risiko og sårbarhet

ODDA Her er fire hus vasket bort - og broen ødelagt Foto: Rune Sævig

Samfunnssikkerhet i planer etter plan- og bygningsloven

Hensyn til

samfunnssikkerhet

• Kommunal beredskapsplikt (helhetlig ROS)

• Nasjonale forventinger

• SPR Klimatilpasning

• Tek 10 (flom og skred)

• Øvrige krav til beredskap (§ 3-1 h)

Kommunal planstrategi

Kommuneplan

Utbyggingsplaner

arealdel reguleringsplaner

Risiko og sårbarhet i alle utbyggingsplaner (ROS)

(4-3 i pbl)

Forebygge – all bebyggelse skal være trygg!

Risiko og sårbarhet kan knyttes til

– arealet slik det er fra naturens side – konsekvenser av klimaendringene

– følgene av arealbruken og utbyggingsformålet

– andre omkringliggende forhold som er av betydning for arealet

– økt risiko for naboområder som følge av utbyggingen

Om ROS-analyser

Ikke et mål i seg selv, men plangrunnlag for bedre planlegging:

• Kunnskapsgrunnlag

• Bevissthet om planområdet og utbyggingen

• Samle informasjon – tverrfaglig/tverrsektoriell tilnærming

• Vurdere hvilke verdier som skal beskyttes – og hvorfor?

• Gir kunnskap om hvilke tiltak som kan iverksettes for å øke

planområdets robusthet

Hva mener vi med samfunnssikkerhet i planleggingen?

 oversikt og kunnskap om planområdet

 kunnskap om tiltak for å forebygge uønskede hendelser i utbyggingsplanen for planområdet

 kunnskap for å håndtere restrisiko i planområdet

Oversikt Forebygge Håndtere

restrisiko

Hva er en risiko og sårbarhetsanalyse?

En analyse av:

1. Risiko: hvilke uønskede hendelser kan komme til å skje?

2. Sannsynlighet: hvor trolig er det at den uønskede hendelsen vil skje?

3. Konsekvenser: hvilke konsekvenser vil den uønskede hendelsen få?

4. Sårbarhet: vil ulike systemer tåle en uønsket hendelse hvis den inntreffer?

5. Usikkerhet: hvor godt er kunnskapsgrunnlaget for å vurdere den uønskede hendelsen?

Om fasene i ROS-analysen

Planlegging og forarbeid

 Formål og omfang

 Kunnskapsinnhenting

 Klargjøre analyseskjema Gjennomføring

 Identifisere uønskede hendelser

 Vurdere risiko og sårbarhet

 Presentere funn og forslag til oppfølging

Identifisering av uønskede hendelser

• Identifiseringen av uønskede hendelser tar utgangspunkt i hva som kan gå galt, og vil variere fra planområde til

planområde

• Grunnlag for å identifisere relevante uønskede hendelser for planområdet er gitt gjennom arbeidet med innhenting av

informasjon og beskrivelse av planområdet

• For å avgrense analysen og rette oppmerksomheten til samfunnssikkerhet, identifiseres de uønskede hendelser som potensielt gir store konsekvenser for befolkningen og utfordrer den enkeltes trygghet.

Uønskede hendelser i planer for utbygging - eksempler

• Naturfarer nå og i framtiden (klimaendringer)

- flom, skred, overvann, havnivåstigning

• Store industriulykker

• Ulykker knyttet til selve utbyggingsformålet

• Brudd på kritisk infrastruktur

• strømbrudd, framkommelighet for brannvesenet, stengte veier etc

• Følgehendelser

• flom/overvann som setter kritisk infrastruktur ut av spill

• Hendelser i omkringliggende arealer som kan ha betydning for planområdet

• Flom i elv, industriulykke

Analyseskjema

For hver av de identifiserte uønskede hendelsene skal det gjøres beskrivelse i et analyseskjema

Sammenstilling av resultater

• Sammenstilling av analyseskjemaene

• Risiko- og sårbarhetsmatrise - pr. konsekvenstype

• Sammenstilling av forslag til tiltak og aktuell

oppfølging med virkemidler til planforslaget

Oppfølging av samfunnssikkerhet i arealplanlegging

Aktuell kunnskap om risiko og sårbarhet fra samlet kunnskapsgrunnlag skal følges opp med tiltak i areal- og reguleringsplaner:

Aktuelle planvirkemidler:

• Arealformål: Sikre overordnet styring av arealbruk og utvikling, ved for eksempel flomfare kan risikoen i området avbøtes med grønnstruktur/friområde som

arealformål

• Hensynssoner med bestemmelser: Områder der det skal pålegges

restriksjoner eller tas spesielle hensyn. Viktig forebyggende tiltak for å redusere konsekvenser av flom, skred, brann, industriulykker etc.

• Generelle bestemmelser: Videre krav til avklaringer i reguleringsplaner, for eksempel avklare og belyse særlig risiko før utbygging, stille særlige krav til bebyggelsen etc.

Hvem har ansvar?

 Krav og føringer til ROS og planforslag: kommunen som planmyndighet

 Utbygger

– Kommunen: planer for utbygging i kommuneplanens arealdel

– Andre utbyggere/forslagsstillere: i reguleringsplaner

 Kvalitetssikrer: kommunen som planmyndighet

Klimatilpasning – en del av samfunnssikkerhetsarbeidet

• Hvilke risikoer utgjør klimaendringene for:

 Liv og helse

 Samfunnskritiske funksjoner

 Samfunnskritisk infrastruktur

 Materielle verdier

 Gjensidige avhengigheter

• Klimatilpasning inn i alle kommunens planprosesser

• …og følges opp i den praktiske gjennomføringen av planen

Mer info om klimatilpasning og samfunnssikkerhet på dsb.no/klimatilpasning

Flåm. Foto: Helge Mikalsen, VG

Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Flåmsbanen.Foto:Jernbaneverket

Fra Bergen etter ekstremværet Nina Foto: Rune Møklebust/NRK

Naturskader:

FNO: Siden 2010 har skader knyttet til vær og vann kostet forsikringsbransjen mer enn seks milliarder - 1.5 milliarder kroner i 2013

I tillegg kommer skader på vei, jernbane og annen infrastruktur, samt utbetalinger gjennom Statens naturskadefond.

Naturskader – dårlig vær eller dårlig planlegging?

- Hva, hvor og hvordan bygger vi?

Fra Larvik september 2015. Foto DSB

Naturskader:

FNO: Siden 2010 har skader knyttet til vær og vann kostet forsikringsbransjen mer enn seks milliarder - 1.5 milliarder kroner i 2013

I tillegg kommer skader på vei, jernbane og annen infrastruktur, samt utbetalinger gjennom Statens naturskadefond.

Funn fra Arealklimprosjektet - Vestlandsforskning

 Pr. i dag er lovverket for ny utbygging godt nok

 Gunstig at kommunen gjør avklaringer på høyest mulig plannivå

 Utfordringer knyttet til kompetanse og ressurser til å utrede risiko for naturskade

 Lite systematikk i å bruke lokal kunnskap

 Eksisterende bebyggelse og infrastruktur:

– Å vurdere hvordan klimaendringer kan skape ny naturskaderisiko for eksisterende infrastruktur

– Manglende virkemidler for å redusere ny naturfare for eksisterende infrastruktur på grunn av klimaendringer

Fra Kvam. Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB Scanpix

Ekstremvær stor belastning på infrastrukturen

Betraktninger fra Framtidens byer

 Forebygging, robust planlegging og sikring = mest økonomisk – Føre var-prinsippet

 Modningsprosess

– Fra klimaprojeksjoner plan tiltak

 Integrere dagens og framtidens klima i styrende dokumenter

 Langsiktig planlegging konkurrerer med andre temaer

 Tverrfaglig samarbeid og politisk forankring er viktig

 VA innehar mye kompetanse og bør integreres bedre i ordinære planprosesser

 PBL er et utmerket klimatilpasningsverktøy

 ROS-analyser og risikoforståelse:

 Hva er og kan bli utfordringene med klimaendringene?

 Hvor sårbare er byene?

Risiko- og sårbarhetskartlegging - mer vann:

 Hvor er vi sårbare?

 Løsning: Kartlegging av flomveier, overvannstrategier for å håndtere mer vann (på overflaten, fordrøye/forsinke, gi vannet plass), hensynssoner og bestemmelser.

Havnivåstigning og stormflo

 Kartfeste arealer utsatt for stormflo og havnivåstigning

 Simulering i GIS

 ROS analyser

 Bestemmelser i kommuneplan og reguleringsplan (byggegrense, krav om ROS, kjellerfrie områder)

 Konkrete tiltak:

– Heve arealet – Bygge vanntett

– Trekke bebyggelsen vekk fra de sjønære områdene

GIS-simulering i Tromsø

Klimahjelperen – en veileder for å ivareta hensynet til et endret klima i planer etter plan- og bygningsloven

 På hvert plannivå viser den:

– Aktuelt lovgrunnlag (lenker) – Relevante veiledere (lenker)

– Hvorfor klimatilpasning på dette plannivå?

– Hvordan det kan gjøres?

– Konkrete eksempler

 Valgte temaer:

– Havnivåstigning og stormflo – Skred

– Flom

– Overvann

 Viser koblingen mellom plan- og bygningsloven og Sivilbeskyttelsesloven - helhetlig ROS

Takk for oss!

God Jul

Spørsmål?