Samfunnssikkerhet i kommunens planarbeid

Samfunnssikkerhet i kommunens planarbeid

Oslo, 29.november 2017

Guro Andersen Seniorrådgiver

Nye veileder fra DSB

Fagdag for Oslo og Akershus

DSBs ansvar innenfor

samfunnssikkerhet omfatter nasjonal, regional og lokal samfunnssikkerhet og beredskap, brann- og elsikkerhet, industri- og næringslivssikkerhet, farlige stoffer, samt produkt- og

forbrukersikkerhet. Sivilforsvaret er en del av DSB.

Fra 1.3 2017: Direktoratet for nødkommunikasjon

Ca. 600 ansatte, (ca. 240 på hovedkontoret)

DSB skal bidra til samordning

• DSB underlagt Justis- og beredskapsdepartementet

• DSB skal understøtte JDs

samordningsrolle innen

samfunnssikkerhet og

beredskap, herunder

klimatilpasning.

Samfunnssikkerhet

Læring etter hendelser

og øvelser Oversikt

Forebygging

Beredskap Krisehåndtering

Alle hendelser skjer i en kommune

-

hvordan unngå at noe skjer?

- evt. hvordan redusere konsekvensene?

Kommunene har et stort ansvar

• Oversikt, kunnskap og bevissthet om risiko og sårbarhet som er av betydning for egen kommune

• Forebygge ved å redusere risiko og sårbarhet

• God beredskap og krisehåndteringsevne

• Samarbeid og samordning med interne og eksterne aktører

• Et samfunnssikkerhetsarbeid i kontinuerlig utvikling

Oversikt

Forebyggin g

Beredskap Krisehåndtering

Læring etter hendelser og øvelser

Uavhengig om kommunene er små, mellomstore eller store!

Fra Bergen etter ekstremværet Nina

Foto: Rune Møklebust/NRK

Naturskader:

FNO: Siden 2010 har skader knyttet til vær og vann kostet forsikringsbransjen mer enn seks milliarder - 1.5 milliarder kroner i 2013

I tillegg kommer skader på vei, jernbane og annen infrastruktur, samt utbetalinger gjennom Statens naturskadefond.

Naturskader – dårlig vær eller dårlig planlegging?

- Hva, hvor og hvordan bygger vi?

Fra Oslo 23.juni 2013. Foto Scanpix

Naturskader:

FNO: Siden 2010 har skader knyttet til vær og vann kostet forsikringsbransjen mer enn seks milliarder - 1.5 milliarder kroner i 2015 I tillegg kommer skader på vei, jernbane og annen infrastruktur, NVEs skjønnsmidler og utbetalinger gjennom Statens

naturskadefond.

Klimaendringer forsterker dagens

utfordringer innen samfunnssikkerhet

- krever bevissthet i hele planprosessen

• § 14 Utarbeide helhetlig ROS

• § 15: Beredskapsplan for kommunen

Forskrift §§ 3 og 4

På bakgrunn av helhetlig ROS skal kommunen:

• § 3a: Utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging

• § 3b: Vurdere om forhold bør integreres i planer etter PBL

• § 4: Utarbeide beredskapsplan

Planer etter denne lov skal:

• § 3-1h Fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.

• § 4-3 ROS til alle utbyggingsplaner

Formål å forebygge gjennom å unngå arealdisponering som skaper ny eller økt risiko og sårbarhet

• Forskrift: TEK17 kap.7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger

Sivilbeskyttelsesloven

m/forskrift Plan- og bygningsloven

Oppfølging av helhetlig ROS

Helhetlig ROS

Mål og plan for oppfølging

Samfunnssikkerhet i planer etter plan- og

bygningsloven Beredskapsplanlegging

- Planleggingen settes inn i et bredere

samfunnsperspektiv

- Legge til rette for styrking og utvikling av den

sektorovergripende samfunnsrettede planleggingen - Forankre og integrere arbeidet i plan- og

budsjettprosesser, herunder overordnede planer etter PBL

§ 3 i forskriften – å anse som et systemkrav der kommunen skal i sikre at:

Integrering i planarbeidet

Integrering i plansystemet gir forankring og systematikk:

• Kommunal planstrategi

• Kommuneplanens samfunns- og arealdel

.

Hvorfor:

•

Skal ta stilling til langsiktige utfordringer (bl.a.

klimaendringer), strategier og mål

Hvordan:

•

Arbeidet med samfunnssikkerhet forankres i pbl

§ 3-1h

•

Hvilke utfordringer vil kommunen stå overfor (f.eks. med bakgrunn i funn fra helhetlig ROS, andre ROS-analyser mm)

•

Føringer for oppfølging legges (strategier, mål, retningslinjer etc)

Kommuneplanens samfunnsdel

Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging

• Økt satsing i DSB på arbeidet med samfunnssikkerhet rettet mot regionalt og lokalt nivå

• Utarbeidet veiledninger for FylkesROS og helhetlig ROS

• Metodeutvikling i DSB - også for ROS i planer for utbygging - behov for revisjon av veileder fra 2011

Kommunens ansvar ved oppstart av planprosess

• Samfunnssikkerhet - tidlig i planprosessen

• Planen og ROS-analysen utarbeides i.h.t. krav og føringer – planen skalfremme samfunnssikkerhet

---

• Kommunen må gjøre utbyggere/forslagsstillere kjent med:

• Risikoforhold, oppfølgingskrav fra overordnet plan, relevante veiledere, undersøkelser, utredninger, andre ROS-analyser mv.

• Legge til rette for samarbeid med kommunens eksperter

• Kommunen bør stille kvalitetskrav til ROS-analysen:

forarbeid, gjennomføring og presentasjon (etterprøvbarhet) - Kommunen skal se til at tiltak i planen er tilstrekkelige for å

ivareta samfunnssikkerhet, (se kap. 3.3)

Kommuneplanens arealdel, reguleringsplan, byggesak

ROS-analyse i kommuneplanenes arealdel– avdekke potensiell fare (arealformål, hensynsoner og bestemmelser §§ 11-7 – 11-11)

ROS-analyse på reguleringsplannivå– reell fare (sikkerhetskrav i TEK17)

faresonekart anbefales. (Arealformål, hensynssoner og bestemmelser §§ 12-5 – 12-7).

Byggesak– utbygger må dokumentere at utbygging er sikker (jf. § 28-1 om sikker byggegrunn).

Arealplanlegging: Generelle utredningskrav i kap. 4

ROS-analyse (pbl § 4-3)

- ikke et mål i seg selv, men grunnlag for bedre planlegging:

• Bevissthet om planområdet og utbyggingen

• Samle informasjon – tverrfaglig/tverrsektoriell tilnærming

• Skal gi et godt kunnskapsgrunnlag

• Skal gi kunnskap om hvilke tiltak som kan iverksettes for å øke planområdets sikkerhet

ROS-analysene bør benyttes som en arena for samordning av kunnskap, informasjon og erfaring

ROS-analysen skal bidra til å redusere

konsekvenser for samfunnet og sikre den enkeltes

trygghet for liv, helse og materielle verdier.

PlanROS omfatter

• Forhold i omkringliggende områder som kan få konsekvenser for planområdet.

• Endringer i risiko- og sårbarhetsforhold som følge av planlagt utbygging.

• Mulige konsekvenser av utbyggingen for omkringliggende områder.

• Risiko- og sårbarhetsforhold i kombinasjon

• Vurderinger av om kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å

vurdere risiko og sårbarhet, eller om ROS-analysen må følges opp

gjennom nærmere kartlegginger.

Trinnene i ROS-analysen

ROS-analyse ROS-vurdering

Trinn 1: Beskrivelse av planområdet og utbyggingsformåle t

• Innhent tilgjengelig og relevant kunnskap om området for å beskrive

egenskaper og forhold som kjennetegner utbyggingsområdet og –formålet (naturgitte forhold, omkringliggende bebyggelse og ulike samfunnsfunksjoner)

• Beskrivelsen danner grunnlag for å identifisere potensielle uønskede hendelser og blir del av dokumentasjonen i ROS-analysen.

Kilder til informasjon

• Lover, forskrifter, veiledere og nasjonale forventninger

• Fare- og aktsomhetskart

• Andre kart, innmeldingsløsninger (f.eks. FAST, BRIS)

• Kommunens helhetlige ROS og plan for oppfølging

• Kommuneplan og reguleringsplaner for omkringliggende områder (hensynssoner og bestemmelser)

• ROS-analyser fra kommuneplanen og områdereguleringer og naboplanområder

• Funn fra kommunens egne sektor-ROS-analyser (f.eks. drikkevann, innsatstid for brannvesenet)

• Klimaprofil for fylket eller annen informasjon om klimaendringene

• Fagekspertise og lokal kunnskap

• Grunnundersøkelser

• Krav til aktuelle fagområder og virksomheter

• Flomvegskart

Trinn 2: Identifisering av uønskede hendelser

Flåm. Foto: Helge Mikalsen, VG

Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Flom i Kvinesdal, des. 2015. Foto: Tor Erik Schrøder

Foto: Anders Martinsen/Agder energi

•

Naturhendelser

•

Andre uønskede hendelser (f. eks.

eksplosjonsulykker, utslipp av farlige stoffer, svikt i kritiske samfunnsfunksjoner etc).

•

Uønskede hendelser vil variere for ulike planområder og utbyggingsformål

•

Beskrives så konkret som mulig (omfang og hvor i planområdet de inntreffer).

•

Hvor detaljert kunnskap – avhengig av plannivå

Forts. trinn 2 – identifisering av uønskede hendelser

• Risiko og sårbarhetsforhold

– Naturgitte forhold (inkl. klimaendringer)

– Kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur – Næringsvirksomhet

– Forhold ved utbyggingsformålet – Forhold til omkringliggende områder – Forhold som påvirker hverandre

• Funn fra fagspesifikke vurderinger av risiko og sårbarhet

– Virksomheter som håndterer farlig stoff – Kraftselskaper

– Kommunale brannvesen

– Kystverket, SVV, Jernbanedirektoratet, vannverkseier m.fl.

• Krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger (TEK10/17, kap. 7)

– Kommuneplanens arealdel: vurderes naturfarer på bakgrunn av risiko- og sårbarhetsforhold

– Reguleringsplan:

• Absolutte sikkerhetskrav ivaretas direkte i planforslaget

• Ved usikkerhet eller andre forhold – inn i ROS-analysen

Kommune- planens arealdel

Regulerings- planen

Komplekse hendelser

Ofte disse som utsetter planområdet for de største utfordringene – følgehendelser:

Trinn 3: Vurdere risiko og sårbarhet

Ekom- tilgang

Beredskap og krise-

ledelse Vann og

avløp

Jernbane

Havner og bygninger

Nødetatene Regnflom med

påfølgende skred

Kommune og fylkesmann Vei

Jernbane og stasjonsområde

Drikkevann og avløp I hvilken grad påvirkes viktige samfunnsfunksjoner?

- I stor grad - I moderat grad - I liten grad

Institusjoner, næringseiendom, parkeringskjellere Strøm-

forsyning

Veier og tunneler Tele- og datanett Trafoer, nettstasjoner og

kabler

Politi, brann og redning, AMK

Kartlegging av følgehendelser som påvirker

konsekvensene

Samfunnets kritiske funksjoner

- KIKS

Analyseskjemaet

• Beskrivelse av den uønskede hendelsen

• Naturpåkjenninger (på reguleringsplannivå) vurderes iht. TEK 17 og sikkerhetsklasser

• Årsaker

• Eksisterende barrierer

• Sannsynlighet

• Sårbarhet

• Konsekvenser

• Usikkerhet

• Forslag til tiltak

TEK17 sikkerhetskrav legges til grunn i ROS til reguleringsplaner

Trinn 4 – identifisere tiltak

• Nye tiltak eller forbedringer av eksisterende barrierer

• Behov for ny kunnskap (f.eks. grunnundersøkelser)

• Prioritering mellom ulike områder for utbygging i kommuneplanens arealdel

• Vurdere foreslått lokalisering i planområdet

• Vurdere om arealet er egnet til foreslått utbyggingsformål

• Koble tiltak til verktøyene i PBL (arealformål, hensynssoner, bestemmelser)

Trinn 5 - dokumentasjon av analysen og hvordan den påvirker planforslaget

• Avvise planforslaget (PBL § 12-11)

• Angi arealformål (PBL §§ 11-7 og 12-5)

• Hensynssoner med tilhørende bestemmelser (§§

11-8 og 12-6)

• Bestemmelser (§§ 11-9, 11-10, 11-11 og 12-7)

Forslag til tiltak i planforslaget – gjennom planverktøy i PBL:

Ikke alle funn fra ROS-analysen har en naturlig oppfølging i planforslaget, f.eks:

- brannsikkerhet - beredskap

- kommunal teknikk mv.

Kommunen: ansvar for å sikre at funn fra ROS følges opp i planforslaget

Medvirkende faktorer

Regnflom i by

Skred

Styrtregn

Strøm- brudd Stormflo

Stengte veier

Sannsynlighetsvurdering Konsekvenssvurdering

Konsekvens 1

Konsekvens 2

Konsekvens 4 Konsekvens 3

Konsekvens 5 Ekom-

bortfall

Risiko og sårbarhet i hendelseskjeder

Lynnedslag

Kriseledelseog beredskap

Drenering og flomveier

- Utløsende hendelser og følgehendelser

- Barrierer

• Hvorfor:

– God arealplanlegging er et viktig forebyggende virkemiddel for å begrense konsekvensene av store kjemikalieulykker.

– Behov for økt oppmerksomheten om dette i kommunal planlegging

– Oppfylle krav til myndighetene om arealplanlegging i Seveso- direktivet (EUs «storulykkedirektiv»).

• Målgruppe: Kommunen (men også fylkesmenn, sentrale myndigheter, virksomheter og konsulenter)

Veileder om sikkerheten rundt storulykkevirksomheter

Tre typer problemstillinger/prosesser er spesielt berørt

1. Opprettholde forsvarlig avstand til befolkningen rundt storulykkevirksomheter

2. Nye tiltak (endringer) i omgivelsene rundt storulykkevirksomheter

3. Etablering av ny storulykkevirksomhet og nye tiltak (endringer) i storulykkevirksomheter

Andre veiledere

Takk for meg!

Guro.andersen@dsb.no www.dsb.no