Samfunnssikkerhet i kommunens planarbeid

Samfunnssikkerhet i kommunens planarbeid

Fagforum beredskap Østfold

29.mars 2017 Guro Andersen

Seniorrådgiver

Ny veileder: Samfunnssikkerhet i arealplanlegging

Samfunnssikkerhet

Læring etter hendelser og øvelser

Oversikt

Forebygging

Beredskap Krisehåndtering

Skogbrann i Froland 2008

Brudd i mobilnettet juni 2011

Stormflo i Fredrikstad – ekstremværet Urd 2016

Silobrann Borregaard 2015

Alle hendelser skjer i en kommune

Kommunene har et stort ansvar

 Oversikt, kunnskap og bevissthet om risiko og sårbarhet som er av betydning for egen kommune

 Forebygge ved å redusere risiko og sårbarhet

 God beredskap og krisehåndteringsevne

 Samarbeid og samordning med interne og eksterne aktører

 Et samfunnssikkerhetsarbeid i kontinuerlig utvikling

Uavhengig om kommunene er små, mellomstore eller store!

Oversikt

Forebygging

Beredskap Krisehåndtering

Læring etter hendelser og øvelser

Sivilbeskyttelsesloven med forskrift:

• § 14 Utarbeide helhetlig ROS

• § 15: Beredskapsplan for kommunen

• Forskrift §§ 3 og 4

• Kommunen utarbeide langsiktige mål,

strategier, prioriteringer og plan for oppfølging

• Vurdere om forhold bør integreres i planer etter PBL (§ 3b)

• § 4: beredskapsplanen

Plan- og bygningsloven med forskrift (TEK10)

Plan- og bygningsloven:

§ 3-1h Fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge

§ 4-3 ROS til alle utbyggingsplaner

Formål å forebygge gjennom å unngå arealdisponering som skaper ny eller økt risiko og sårbarhet

Lov og forskrift ROS-analyser

---

Oppfølging av helhetlig ROS

Helhetlig ROS

Mål og plan for oppfølging

Samfunnssikkerhet i planer etter plan- og

bygningsloven Beredskapsplanlegging - Planleggingen settes inn i et bredere

samfunnsperspektiv

- Legge til rette for styrking og utvikling av den

sektorovergripende samfunnsrettede planleggingen - Forankre og integrere arbeidet i plan- og

budsjettprosesser, herunder overordnede planer etter PBL

§ 3a i forskriften – å anse som et systemkrav der kommunen skal i sikre at:

Bakgrunn for ny veileder

 Økt satsing i DSB på arbeidet med samfunnssikkerhet rettet mot regionalt og lokalt nivå

 Utarbeidet veiledninger for FylkesROS og helhetlig ROS

 Metodeutvikling i DSB - også for ROS i planer for

utbygging - behov for revisjon av veileder fra 2011

Hvorfor:

 Skal ta stilling til langsiktige utfordringer (bl.a.

klimaendringer), strategier og mål Hvordan:

 Arbeidet med samfunnssikkerhet forankres i pbl § 3-1h

 Hvilke utfordringer vil kommunen stå overfor (f.eks. med bakgrunn i funn fra helhetlig ROS, andre ROS-analyser mm)

 Føringer for oppfølging legges (strategier, mål, retningslinjer etc)

Kommuneplanens samfunnsdel

Kommuneplanens arealdel, reguleringsplan, byggesak

ROS-analyse i kommuneplanenes arealdel– avdekke potensiell fare (arealformål, hensynsoner og bestemmelser §§ 11-7 – 11-11)

ROS-analyse på reguleringsplannivå– reell fare (sikkerhetskrav i TEK10)

faresonekart anbefales. (Arealformål, hensynssoner og bestemmelser §§ 12-5 – 12-7).

Byggesak– utbygger må dokumentere at utbygging er sikker (jf. § 28-1 om sikker byggegrunn).

Generelle utredningskrav i kap. 4

ROS-analyse (pbl § 4-3) - ikke et mål i seg selv, men grunnlag for bedre planlegging:

• Bevissthet om planområdet og utbyggingen

• Samle informasjon – tverrfaglig/tverrsektoriell tilnærming

• Skal gi et godt kunnskapsgrunnlag

• Skal gi kunnskap om hvilke tiltak som kan iverksettes for å øke planområdets sikkerhet

ROS-analysen skal bidra til å redusere

konsekvenser for samfunnet og sikre

den enkeltes trygghet for liv, helse

og materielle verdier.

ROS-analyse: Kunnskapsgrunnlag

ROS-analysene bør benyttes som en arena for samordning av kunnskap, informasjon og erfaring.

•

Kunnskap:

• Oppfølgingskrav fra overordnet plannivå

• Informasjon om kjente risiko- og sårbarhetsforhold

• Tverrfaglige utfordringer

• Relevante veiledere, rapporter, kart og analyser (f.eks. ROS-analyser fra naboplanområder, helhetlig ROS, nettsider osv.

• Kunnskap om klimaendringer/klimapåslag (klimaprofiler)

• Kunnskap/erfaringer fra hendelser (brann, Sivilforsvaret m.fl.)

som en arena for samordning av kunnskap, informasjon og erfaring:

ROS-analyse: samarbeid - prosess

Når kommunen selv gjennomfører ROS:

• Tverrsektoriell tilnærming (VA, brann og redning m.fl)

Når utbygger/forslagsstiller/konsulent gjennomfører ROS:

• Kommunen skal legge til rette for at disse kan samarbeide med kommunens eksperter (GIS,

brannvesenet, kommunal teknikk m.fl.)

Trinnene i ROS-analysen

ROS-analyse ROS-vurdering

Trinn 1: Beskrivelse av planområdet og utbyggingsformåle t

 Innhent tilgjengelig og relevant kunnskap om området for å beskrive

egenskaper og forhold som kjennetegner utbyggingsområdet og –formålet (naturgitte forhold, omkringliggende bebyggelse og ulike samfunnsfunksjoner)

 Beskrivelsen danner grunnlag for å identifisere potensielle uønskede

hendelser og blir del av dokumentasjonen i ROS-analysen.

Trinn 2: Identifisering av uønskede hendelser

Indirekte konsekvenser

• Svikt i kritiske samfunnsfunksjoner og kritiske infrastrukturer

Flåm. Foto: Helge Mikalsen, VG

Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Flom i Kvinesdal, des. 2015. Foto: Tor Erik Schrøder

Foto: Anders Martinsen/Agder energi

• Naturhendelser

• Store ulykker

Deles inn i samfunnsverdier og konsekvenstyper:

Uønskede hendelser vil variere for ulike planområder og utbyggingsformål

Komplekse hendelser

Ofte disse som utsetter planområdet for de største utfordringene

– følgehendelser:

Ekom- tilgang

Beredskap og krise-

ledelse Vann og

avløp

Jernbane

Havner og bygninger

Nødetatene Regnflom med

påfølgende skred

Kommune og fylkesmann Vei

Jernbane og stasjonsområde

Drikkevann og avløp I hvilken grad påvirkes viktige samfunnsfunksjoner?

- I stor grad - I moderat grad - I liten grad

Institusjoner, næringseiendom, parkeringskjellere Strøm-

forsyning

Veier og tunneler Tele- og datanett Trafoer, nettstasjoner og

kabler

Politi, brann og redning, AMK

Kartlegging av følgehendelser som påvirker

konsekvensene

Forts. trinn 2 – identifisering av uønskede hendelser

 Risiko og sårbarhetsforhold

– Naturgitte forhold (inkl. klimaendringer)

– Kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur – Næringsvirksomhet

– Forhold ved utbyggingsformålet – Forhold til omkringliggende områder – Forhold som påvirker hverandre

 Funn fra fagspesifikke vurderinger av risiko og sårbarhet

– Virksomheter som håndterer farlig stoff – Kraftselskaper

– Kommunale brannvesen

– Kystverket, SVV, Jernbanedirektoratet, vannverkseier m.fl.

 Krav til sikkerhet mot naturpåkjenninger (TEK10/17, kap. 7)

– Kommuneplanens arealdel: vurderes naturfarer på bakgrunn av risiko- og sårbarhetsforhold

– Reguleringsplan:

• Absolutte sikkerhetskrav ivaretas direkte i planforslaget

• Ved usikkerhet eller andre forhold – inn i ROS-analysen

Kommune- planens arealdel

Regulerings- planen

Medvirkende faktorer

Regnflom i by

Skred

Styrtregn

Strøm- brudd Stormflo

Stengte veier

Sannsynlighetsvurdering Konsekvenssvurdering

Konsekvens 1

Konsekvens 2

Konsekvens 4 Konsekvens 3

Konsekvens 5 Ekom-

bortfall

Risiko og sårbarhet i hendelseskjeder

Lynnedslag

Kriseledelseog beredskap

Drenering og flomveier

- Utløsende hendelser og følgehendelser

- Barrierer

Trinn 3: Vurdere risiko og sårbarhet

Analyseskjemaet

• Beskrivelse av den uønskede hendelsen

• Naturpåkjenninger (på reguleringsplannivå) vurderes iht. TEK 10 og sikkerhetsklasser

• Årsaker

• Eksisterende barrierer

• Sannsynlighet

• Sårbarhet

• Konsekvenser

• Usikkerhet

• Forslag til tiltak

Vurdering av sannsynlighet

• Sannsynlighet i planROS brukes som mål for hvor trolig det er at den uønskede hendelsen vil inntreffe i planområdet «innen et gitt tidsrom»

– kategorier for dette som anbefales brukt på i sannsynlighetsvurdering

• Unntak: ROS i reguleringsplanen ved uønsket hendelse som skyldes naturpåkjenninger (jf. TEK 10 kap. 7).

– avledet egne sannsynlighetskategorier tilpasset sikkerhetsklassene i TEK 10 for:

• Flom og stormflo

• Skred

– ref. også krav i TEK 10 og NVEs veiledere om bruk av fagekspertise

Vurdering av sårbarhet

 Hvor mye tåler vi av belastninger (før f.eks.

avløpssystemet flommer over)?

 Har vi barrierer som kan forsinke vannet (flomveier, fordrøyningssystemer etc)?

 Tåler kritisk infrastruktur ekstremvær?

 Har vi gode nok beredskapstiltak (f.eks.

systemer/rutiner for rensing av grøfter, rister, kummer etc. ved melding om ekstremnedbør)

• Har vi eksisterende tiltak (barrierer) som kan bidra til å forhindre, evt.

redusere sannsynlighet for og konsekvensene av hendelsen)

• Hvilke følgehendelser (f.eks. svikt i kritiske samfunnsfunksjoner) kan opptre?

Sårbarhetsvurderingen: vurdering av hvor motstandsdyktig systemene er mot påkjenninger, for eksempel:

Andre vurderinger i analyseskjemaet

Usikkerhet

knyttet til o

• Manglende data om tidligere hendelser

• Manglende kartgrunnlag for VA-infrastruktur

• Usikre klimaframskrivinger

• Varierende og usikker helsetilstand blant beboerne

• Kunnskap om nybygget Konsekvensvurdering

• Liv og helse

• Stabilitet

• Materielle verdier

Grenseverdiene for konsekvenskategorier ikke definert i veilederen pga store forskjeller mellom planområder og utbyggingsformål.

Må gjøres i den enkelte ROS-analyse.

Konsekvenstyper

Trinn 4 – identifisere tiltak



Nye tiltak eller forbedringer av eksisterende barrierer



Behov for ny kunnskap (f.eks. grunnundersøkelser)



Prioritering mellom ulike områder for utbygging i kommuneplanens arealdel



Vurdere foreslått lokalisering i planområdet



Vurdere om arealet er egnet til foreslått utbyggingsformål



Koble tiltak til verktøyene i PBL (arealformål, hensynssoner, bestemmelser)

Trinn 5 - dokumentasjon av analysen og hvordan den påvirker planforslaget

Forslag til tiltak i planforslaget – oftest gjennom planverktøy i PBL:

 Avvise planforslaget (PBL § 12-11)

 Angi arealformål (PBL §§ 11-7 og 12-5)

 Vise hensynssoner med tilhørende bestemmelser (§§ 11-8 og 12-6)

 Gi bestemmelser (§§ 11-9, 11-10, 11-11 og 12-7)

 Ikke alle tiltak skal nødvendigvis følges opp i planforslaget, f.eks. innen andre fagområder (brannsikkerhet, beredskap, kommunal teknikk mv).

Kommunens ansvar ved oppstart av planprosess

• Samfunnssikkerhet - tidlig i planprosessen

• Planen og ROS-analysen utarbeides i.h.t. krav og føringer

• Kommunen må

gjøre utbyggere/forslagsstillere kjent med risikoforhold, oppfølgingskrav fra

overordnet plan, relevante veiledere, undersøkelser, utredninger, andre ROS-analyser mv.

•

Kommunen skal legge til rette for samarbeid med kommunens eksperter

•

Kommunen

stille kvalitetskrav til ROS-analysen:

forarbeid, gjennomføring og presentasjon

(etterprøvbarhet)