• No results found

Planstrategi for Gjerdrum kommune 2016-2020

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Planstrategi for Gjerdrum kommune 2016-2020"

Copied!
8
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Planstrategi for

Gjerdrum kommune 2016-2020

Utkast for offentlig ettersyn, 26. september 2016

(2)

Innhold

1 Formål... 2

1.1 Status og målsetninger... 3

2 Plantyper og hierarki ... 4

2.1 Særlig viktige planoppgaver ... 5

3 Gjerdrums planportefølje ved inngangen til kommunestyreperioden... 6

4 Planbehov og oppgaver i planperioden høst 2016- vår 2020... 7

5 Gjerdrum kommunes planportefølje 2020... 8

6 Overordnede styringssignal... 8

7 Vedlegg ... 8 Vedlegg 1: Status - utviklingstrekk - utfordringsbilde

Vedlegg 2: Oppfølging av regionale og statlige dokumenter med betydning for planleggingen i Gjerdrum kommune

Vedlegg 3: Folkehelsenotat

1 Formål

Den kommunale planstrategien er, i følge plan- og bygningsloven, et verktøy for å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning.

Det en viktig øvelse for politikere og administrasjon å samle aktuelle og kommende planer for å ha en helhetlig oversikt over planverket i kommunen. Likevel er det svært krevende å skulle planlegge

planoppgaver over en fireårsperiode, og planstrategien må derfor betraktes som et rådgivende dokument.

Til grunn for kravet om å utarbeide en planstrategi ligger følgende elementer:

1) Planleggingen skal være behovsstyrt

Planleggingen skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Dette er også nedfelt i plan- og bygningsloven § 3-1 tredje ledd om oppgaver og hensyn i planlegging etter loven.

Den kommunale planstrategien er et hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens behov.

2) Planleggingen skal være politisk styrt

Et viktig siktemål er å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Arbeidet med kommunal planstrategi vil gi en bedre og mer systematisk vurdering av kommunens planbehov slik at kommunen bedre kan møte aktuelle utfordringer

3) Planleggingen skal innebære regional dialog

Kommunal planstrategi er en viktig arena for å drøfte og avklare behov for interkommunal planlegging.

Dette kan gjelde både innenfor arealplanlegging og tjenesteyting.

(3)

1.1 Status og målsetninger

Samtaler om kommunens planer i administrasjonen og med politikere har avdekket at ved inngangen til inneværende planstrategiperiode har Gjerdrum kommune en omfattende planportefølje, både i antall planer, omfanget deres og variasjonen i typer planer. I flere tilfeller er også sammenhengen mellom overordnete og underordnete planer for svak. Disse faktorene har gjort det krevende å evaluere og rapportere oppfølgingen av planene. På bakgrunn av dette har vi fire sentrale målsetninger for kommende planstrategiperiode:

1) Mer handling – mindre ord

Det er et mål at planene som utarbeides i planperioden skal følge opp og videreutvikle arbeidet med å tydeliggjøre mål, strategier og tiltak i planene som utarbeides. Noen av kommunens planer er svært lange dokumenter, med omfattende utredninger og redegjørelser lengst fram i dokumentet. Hovedregelen for denne planstrategiperioden vil være at nødvendige utredninger blir vedlegg til planer.

2) Styrke sammenhengen mellom planer vertikalt i planhierarkiet

Som en del av å tydeliggjøre mål, strategier og tiltak, er det viktig at mål og strategier i underordnete planer samsvarer med mål og strategier i kommuneplanen. Malen for kommunens planer vil bli videreutviklet med sikte på å synliggjøre og styrke den sammenhengen mellom overordnete og underordnete planer.

3) Redusere antallet planer og variasjonen i typer planer

Malen som utarbeides vil hjelpe til å gjøre formen på kommunens planer mer ensartet. Det vil fremdeles være behov for noen tilpasninger til ulike plantyper, hhv for sektorer eller tematiske områder, men så langt som mulig vil vi forsøke å begrense antallet forskjellige plantyper.

4) Forenkle evaluering og rapportering av planer

Malene som utarbeides for ulike plantyper vil så langt det er hensiktsmessig også innebære maler for rapportering. Ved å styrke fokus på målsetninger, strategier og tiltak i planene, vil det forhåpentlig bli enklere å rapportere på oppfølging og eventuelle avvik. Videre vil også styrkingen av den interne sammenhengen mellom overordnete og underordnete planer være viktig for å forenkle evaluering av oppfølgingen. Samtidig vil det utarbeides rutiner og faste punkter for rapportering i kommunens årshjul.

Plan- og bygningsloven § 10-1. Kommunal planstrategi

Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi.

Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden.

Kommunen skal i arbeidet med kommunal planstrategi innhente synspunkter fra statlige og regionale organer og nabokommuner. Kommunen bør også legge opp til bred medvirkning og allmenn debatt som grunnlag for behandlingen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling.

Ved behandlingen skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Kommunestyret kan herunder ta stilling til om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner i valgperioden, eller om gjeldende planer bør revideres eller oppheves.

Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen, jf. kapittel 11.

(4)

2 Plantyper og hierarki

Oversikten nedenfor viser og forklarer hvordan ulike plantyper er relatert til hverandre i et hierarki.

Samfunnsplanlegging Arealplanlegging

1. Kommuneplan

Kommuneplan er det overordnede styringsdokumentet for kommunen. Planen er underlagt prosesskravene i plan- og bygningsloven, som innebærer bl.a. planprogram, melding om oppstart, medvirkning,

førstegangsbehandling, høring og offentlig ettersyn og vedtak.

Kommuneplanens samfunnsdel og arealdel skal klargjøre langsiktige strategiske mål for samfunnsutvikling og arealutviklingen i kommunen. Handlingsdelen er, sammen med økonomiplanen, det årlige

styringsverktøyet som skal sikre oppfølging av de langsiktige delene av kommuneplanen.

Samfunnsdel

Handlingsdel Arealdel 2. Økonomiplan

Økonomiplan vedtas årlig, for de seks kommende årene, sammen med budsjettet. Økonomiplanen må ses i sammenheng med kommuneplanens

handlingsdel, og disse kan behandles samlet.

Budsjett og økonomiplan skal sikre kommunens daglige drift og langsiktige investeringer, og oppfølging av kommuneplanens målsetninger.

3. Tematisk kommunedelplan 2. Kommunedelplan areal

Kommunedelplan kan utarbeides for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder.

Kommunedelplaner er underlagt prosesskravene i plan- og bygningsloven (se beskrivelse av kommuneplan).

3. Reguleringsplan

Reguleringsplaner kan være enten områderegulering eller detaljregulering. Reguleringsplaner er underlagt

prosesskravene i plan- og bygningsloven (se beskrivelse av kommuneplan).

Områderegulering gjennomføres av kommunen, når det er behov for arealavklaringer. Detaljregulering

utarbeides for mindre områder hvor det skal gjennomføres utbyggingsprosjekter. Den kan fremmes av private eller offentlige aktører eller

kommunen selv.

Områderegulering Detaljregulering Temaplaner

Sektorplaner Hovedplaner Virksomhetsplaner Handlingsplaner

Dette er plantyper som ikke er lovregulerte, og som derfor ikke har et klart hierarki seg imellom.

Imidlertid er alle underlagt kommuneplan,

økonomiplan og

kommunedelplaner. Disse plantypene har heller ikke krav til prosess eller politisk behandling. I praksis blir likevel en del planer politisk behandlet.

(5)

Planforberedende arbeider Plansmie

Charette Masterplan

Dette er arbeidsmetoder som blir brukt i prosesser som er forutgående for større og viktige planoppgaver, gjerne knyttet til arealbruk.

Hensikten med slike prosesser er å få innspill og identifisere et bredt spekter av interesser, behov,

miljøvurderinger og utviklingsmuligheter for et område.

2.1 Særlig viktige planoppgaver

Ved siden av oversikten over planhierarkiet, er det nødvendig å fremheve noen planoppgaver som er lovpålagte eller som utløser mulighet til å søke om midler.

Type plan Lovhjemmel/ Virkning Alternativer Lovpålagte planoppgaver

Kommunal planstrategi Plan- og bygningsloven § 10-1 Nei Kommuneplanens samfunnsdel Plan- og bygningsloven § 11-1 Nei

Kommuneplanens handlingsdel Plan- og bygningsloven § 11-1 Handlingsdel og økonomiplan hver for seg eller sammenslått

Økonomiplan Kommuneloven § 44 Handlingsdel og økonomiplan hver

for seg eller sammenslått Kommuneplanens arealdel Plan- og bygningsloven § 11-1 Nei

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven § 1-7d Nei Overordnet beredskapsplan Lov om kommunal

beredskapsplikt § 4 Nei

Planer som utløser mulighet til å søke om midler

Trafikksikkerhetsplan Grunnlag for søknad om midler til trafikksikring

Plan for anlegg for idrett, kultur

og friluftsliv Grunnlag for søknad om spillemidler

Planer som kreves ved utbygging

Detaljregulering Plan- og bygningsloven § 12-1

og 12-3 Nei

(6)

3 Gjerdrums planportefølje ved inngangen til kommunestyreperioden

Ved inngangen til inneværende planstrategiperiode har Gjerdrum kommune en omfattende planportefølje, både i antall planer, omfanget deres og variasjonen i plantyper.

Planens navn Type plan Vedtaksår/

Planperiode Oppfølging/Avvikling i denne perioden

Aktive planer – samfunn

Kommuneplan, strategisk måldel og arealdel

Kommuneplan 2012-2024 Rulleres

Økonomiplan Økonomiplan 2017-2022 Rulleres årlig

Overordnet beredskapsplan Temaplan 2015 Rulleres

Alkoholpolitisk handlingsplan Temaplan 2016-2020 Er rullert

Trafikksikkerhetsplan Temaplan 2013-2019 Rulleres

Sektorplan for skole, barnehage og SFO

Sektorplan 2014-2017 Rulleres Kommunedelplan for anlegg og

områder for idrett friluftsliv og nærmiljø

Kommunedelplan 2013 – 2024 Videreføres

Sektorplan for kultur Sektorplan 2015-2025 Videreføres

Boligsosial temaplan Temaplan 2012-2024 Videreføres

Folkehelseplan Kommunedelplan 2014-2024 Videreføres

Energi- og klimaplan Kommunedelplan 2009 Erstattes av klima- og miljøplan Plan for kommunal

eiendomsforvaltning Temaplan 2011-2022 Rulleres

Hovedplan for veg Temaplan 2011-2018 Erstattes av temaplan for veg

Hovedplan for vann Temaplan 2007-2015 Erstattes av temaplan for vann, avløp og vannmiljø

Hovedplan for avløp og vannmiljø Temaplan 2012-2024 Erstattes av temaplan for vann, avløp og vannmiljø

(UTLØPT)Rusmiddelpolitisk

handlingsplan Temaplan 2010-2014 Erstattes av temaplan for

omsorgstjenester innen rus, helse og alderdom

Aktive planer – areal

Områdeplan for Ask sentrum Reguleringsplan

– område 2014 Under implementering

Kommunedelplan for Sørbygda KDP Arealplan - Under utarbeidelse Detaljregulering for oppvekstjordet Reguleringsplan

– detalj

- Under utarbeidelse

Detaljregulering for Fv. 120 Ask

sentrum Reguleringsplan

– detalj - I høring

Masterplan for åsen Plansmie som

grunnlag for videre arbeid

2016 Følges opp av kommuneplanens arealdel

Passive planer

Kulturminnevernplan Kommunedelplan 2012 Erstattes av kulturminneplan for Ask sentrum

Oversikten omfatter ikke virksomhetsplaner, handlingsplaner og andre planer som ikke har vært gjenstand for politisk behandling.

(7)

4 Planbehov og oppgaver i planperioden høst 2016- vår 2020

Planens navn/arbeidstittel Plantype Planarbeid Merknad Oppfølging av regionale

og statlige krav/planer 2016h 2017v 2017h 2018v 2018h 2019v 2019h 2020v

Kommuneplanens samfunnsdel KP A V Avløser «Strategisk måldel 2012-

2020» Regional plan for areal- og

transport i Oslo og Akershus

Kommuneplanens handlingsdel KP R R R Ny, avløser handlingsprogram i

tidligere planer

Behandles i sammenheng med økonomiplan

Kommuneplanens arealdel KP O A V Rullert Regional plan for areal- og

transport i Oslo og Akershus Regional plan for

masseforvaltning Forvaltningsplan for vannregion Glomma

Økonomiplan ØP R R R R Årlig rullering, 6 års varighet

Overordnet beredskapsplan Temaplan O V Rullert

Alkoholpolitisk handlingsplan Temaplan O V Rullert

Klima og miljøplan Temaplan O V Ny, avløser «Energi- og

klimaplan» Regional plan for areal- og transport i Oslo og Akershus Kulturminneplan for Ask

sentrum Temaplan O A V Ny, avløser

«Kulturminnevernplan»

Trafikksikkerhetsplan Temaplan O V Rullert

Temaplan for kommunal

eiendomsforvaltning Temaplan O A V Rullert

Temaplan for veg Temaplan O A V Ny, avløser «Hovedplan for veg»

Temaplan for vann, avløp og

vannmiljø Temaplan O A V Ny, avløser «Hovedplan for

vann» og «Hovedplan for avløp og vannmiljø»

Forvaltningsplan for vannregion Glomma Temaplan for omsorgstjenester

innen rus, helse og alderdom Sektorplan O A V Ny, avløser «Rusmiddelpolitisk

handlingsplan»

Sektorplan for skole, barnehage

og SFO Sektorplan O V Rullert

KDP Sørbygda Areal KDP A A V Ny Regional plan for areal- og

transport i Oslo og Akershus Detaljregulering for Fv 120 Ask

sentrum Areal

regulering A V Ny

Detaljregulering for

oppvekstjordet Areal

regulering A A V Ny

Forklaringer:KP= Kommuneplan, ØP = Økonomiplan, KDP= Kommunedelplan, O= Oppstart, A= Arbeid, V= vedtak, R=Årlig rullering

(8)

5 Gjerdrum kommunes planportefølje 2020

Forutsatt at planstrategien gjennomføres som planlagt, vil planporteføljen i Gjerdrum kommune ved inngangen til neste planstrategiperiode se ut som følger:

Lovpålagte planer Planer som utløser mulighet for å søke tilskudd

Andre planer Arealplaner utover

kommuneplanens arealdel

Kommuneplanen - Samfunnsdel - Handlingsdel - Arealdel

Kommunedelplan for anlegg og områder for idrett, friluftsliv og nærmiljø

Temaplan for

omsorgstjenester innen rus, psykiatri, helse og alderdom

Kommunedelplan for Sørbygda

Økonomiplan Trafikksikkerhetsplan Sektorplan for skole, barnehage og SFO

Områdeplan for Ask sentrum

Overordnet beredskapsplan

Temaplan for kommunal

eiendomsforvaltning Detaljregulering for Fv. 120 Ask sentrum Alkoholpolitisk

handlingsplan

Temaplan for vann, avløp

og vannmiljø Detaljregulering for oppvekstjordet Temaplan for veg

Kulturminneplan for Ask sentrum

Klima- og miljøplan Sektorplan for kultur Boligsosial temaplan Folkehelseplan

Oversikten omfatter ikke virksomhetsplaner, handlingsplaner og andre planer som er gjenstand for politisk behandling.

6 Overordnede styringssignal

De viktigste overordnede styringssignalene for kommunal planlegging får kommunene i Regjeringens

«Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Etter at sittende regjering tiltrådte i 2013 har den gitt nye nasjonale føringer for regional og kommunal planlegging (vedtatt 12.06.15). Med

utgangspunkt i disse, og regjeringens årlige styringsdialog med Fylkesmannen, har Fylkesmannen i Oslo og Akershus utarbeidet et forventningsbrev til akershuskommunene for 2016.

Disse er vurdert slik at Gjerdrum kommunes planstrategi er i tråd med de signalene som er gitt. En nærmere beskrivelse av føringene og vurderingene som er gjort legges som vedlegg til planstrategien.

7 Vedlegg

Vedlegg 1: Status - utviklingstrekk - utfordringsbilde

Vedlegg 2: Oppfølging av regionale og statlige dokumenter med betydning for planleggingen i Gjerdrum kommune

Vedlegg 3: Folkehelsenotat

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I vårt notat av 30. mars 2021 foreslo vi at systemansvarlig fatter fos 14 vedtak for nye anlegg og at både faste krav, nasjonale krav og systemkrav fremgår av vedtakene.. Vi er enige

• Kommunen skal legge til rette for samarbeid med kommunens eksperter!. • Kommunen bør stille kvalitetskrav

Etter det Statsforvalteren kan se er dette felt kommunen selv skal fylle i når den fatter vedtak, etter en konkret vurdering av den voksnes behov.. Etter Statsforvalterens vurdering

• Den nærhet mellom kirke og kommune som Kirkeloven bygger på, innebærer at liksom kommunen skal legge til rette for infrastruktur, bosteder, kommunale velferdstjenester, med mer,

Karl Ove opplever kognitiv dissonans på flere områder i livet. Også når det gjelder barna og i farsrollen er dette et kjent fenomen for ham. Han trives ikke med å være hjemme

• Den nærhet mellom kirke og kommune som trossamfunnsloven bygger på, innebærer at liksom kommunen skal legge til rette for infrastruktur, bosteder, kommunale velferdstjenester

 Den nærhet mellom kirke og kommune som trossamfunnsloven bygger på, innebærer at liksom kommunen skal legge til rette for infrastruktur, bosteder, kommunale.. velferdstjenester

Investering i sosiale ferdigheter, særlig blant sårbare barn i tidlig barndom, kan redusere sosial og økonomisk ulikhet – ferdigheter er viktigere enn familieinntekt hvis en