TILSTANDSRAPPORT FORGRUNNSKOLEN

(1)

TILSTANDSRAPPORT FOR

GRUNNSKOLEN

Skoleåret 2019-2020

(2)

2

INNHOLD

Innledning ... 3

Sammendrag og utfordringer ... 4

Elever og undervisningspersonale ... 7

Elever, lærere og skoler ... 7

lærertetthet ... 7

Læringsmiljø ... 8

Skoleeiers vurdering ... 14

Læring ... 15

Nasjonale prøver 5.trinn ... 15

Nasjonale prøver ungdomstrinnet ... 18

Skolebidrag ... 20

Standpunktskarakter og eksamenskarakterer ... 21

Gjennomføring ... 22

Grunnskolepoeng ... 22

Spesialundervisning ... 23

Tospråklig fagopplæring/morsmål ... 23

(3)

3

I

NNLEDNING

I opplæringsloven er det fastsatt at en del av oppfølgingsansvaret til kommunen er å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen. Rapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø.

Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan, budsjett- og rapporteringsarbeidet til kommunen, og er en del av kvalitetsvurderingssystemet til kommunen.

Kunnskapsdepartementet har fastsatt tre mål for grunnopplæringen som oppsummerer sentrale elementer i både formålsparagrafen og læreplanverket (Meld. St. 21. Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen):

- Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø

- Elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse - Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring

Skolesektoren er inne i en endringsprosess. Etter en lang prosess og flere revideringer ble nytt læreplanverk lagt fram høsten 2019. De nye læreplanene gjelder fra høsten 2020.

Skoleåret 2019-2020 har vært preget av arbeid med nye læreplaner, og mye av utviklingsarbeidet har å forberede seg til implementering av nytt læreplanverk.

Høsten 2017 ble det innført skjerpet regelverk til trygt og godt skolemiljø. Det nye lovverket har ført til endret praksis i arbeidet med skolemiljø. Det har blitt utarbeidet handlingsplaner og gode rutiner for håndtering av saker samtidig som det arbeides kontinuerlig med å utvikle et trygt og godt skolemiljø. Flere skoler har deltatt eller deltar i etter- og

videreutdanningsprogram for trygt og godt skolemiljø. Innen skoleåret 2022-2023 har alle skoler i Ålesund hatt kompetanseheving innen skolemiljø.

Fra høsten 2025 er det lenger mulig med unntak fra kompetansekravet for

undervisningspersonell. For barnetrinnet betyr det at alle som underviser norsk, engelsk og matematikk på barnetrinnet må ha 30 studiepoeng som er relevante for aktuelle fag. For å undervise i fagene norsk, engelsk og matematikk på ungdomstrinnet, må læreren ha 60 studiepoeng i relevante fag. For andre fag på ungdomstrinnet kreves det 30 studiepoeng i relevante fag (unntakene er valgfagene, arbeidslivfag og utdanningsvalg). Mange lærere har behov for etter- og videreutdanning de neste årene.

(4)

4 Tilstandsrapporten må leses på bakgrunn av målene satt for grunnopplæringen samt at skolesektoren generelt og spesielt i Ålesund er inne i en endringsprosess. Tilstandsrapporten skrives som om kommunen var etablert til skolestart 2019. Flere av indikatorene er fra før selve sammenslåingen. Tilstandsrapporten gir et tidsbilde av skolene i Ålesund i dag. Siden det meste av datagrunnlaget er hentet fra før kommunesammenslåingen vil også

framstillingen vise en del resultater fra de tidligere kommunene.

Stafsetheneset alternative skole er et tilbud til elever som trenger en alternativ

opplæringsarena. Fra høsten 2020 er tilbudet organisert under Blindheim ungdomsskole.

Det er skrevet egen kvalitetsmelding for Stafsethneset alternative skole.

Ålesund voksenopplæring er det største voksenopplæringssenteret i Møre og Romsdal.

Undervisningen er hjemlet i Opplæringslova kapittel 4A og 5, Barnehagelova kapittel V A og Introduksjonslova. For denne delen av opplæringstilbudet vises til egen kvalitetsmelding.

S

AMMENDRAG OG UTFORDRINGER

Ålesund kommune legger fram en tilstandsrapport for 2019-2020 om læringsresultater, gjennomføring og læringsmiljø. Rapporten basere seg på statistikk fra GSI (Grunnskolens statistikkinformasjon), Skoleporten og statistikk hentet fra Kostra.

Skoleåret har vært preget av smittesituasjonen Covid-19 og kommunereformen. 12.mars stengte alle skolene. Skolene viste stor omstillingsevne og overgangen til hjemmeskole ble håndtert på en god måte. Når skolen utover våren gradvis åpnet igjen var det fortsatt med tiltak mot smittespredning. Mange skoleledere, lærere og andre ansatte har i løpet av våren fått nye erfaringer når det gjelder digitale løsninger for undervisning. Det er nyttige

erfaringer i det videre arbeidet med digitale ferdigheter på skolene. Skoleåret har også vært preget av kommunereformen. Fem kommuner har blitt til en og fem til dels ulike kulturer skal bli kjent med hverandre og utforme nye rutiner og arbeidsformer. Det har vært

utfordrende å endre struktur midt i et skoleår. Når skoleåret begynte tilhørte alle skolene en annen kommune enn når skoleåret var slutt.

Å gi god opplæring i grunnskolen er en omfattende og kompleks oppgave. God pedagogisk ledelse er avgjørende for at vi når fastsatte mål. Derfor har det gjennom skoleåret blitt arbeidet med ny ledelsesmodell for skolene i Ålesund. Hensikten er å gi skolelederne mer tid til pedagogisk ledelse. Alle skoleledere i Ålesund deltar på etter- eller videreutdanning.

Fra høsten 2025 er det ikke lenger mulig med unntak fra kompetansekravet for lærere. I dag er det mange lærere i Ålesund som ikke oppfyller kompetansekravet. Det er derfor stort behov for videreutdanning i kommunen. Skoleåret 2019-2020 var det 42 lærere som fikk videreutdanning.

Tilstandsrapporten for skoleåret viser at det gjøres mye godt arbeid ved skolene i Ålesund. Vi har gode skoleledere, lærere, miljøterapeuter, assistenter og andre ansatte. Det vises stor

(5)

5 vilje og engasjement til å gi elevene i Ålesund kommune en god grunnskoleopplæring. For data på skolenivå vises til kvalitetsmelding fra den enkelte skole.

Høsten 2018 ble det innført krav til antall lærere per elev. Den såkalte lærernormen.

Budsjettet for 2020 er stramt og noen skoler på ungdomstrinnet har ikke oppfylt kravene som lærernormen stiller. Flere rektorer rapporterer om utfordringer i ressursbruk til

spesialundervisning og konsekvensene dette har for den ordinære undervisningen. Innføring av lærernorm har ført til økte driftsutgifter. I 2018 og 2019 ble lærernormen dekt gjennom statlige tilskudd.

Høsten 2019 ble nytt læreplanverk, som gjelder fra høsten 2020, lagt fram.

Utviklingsarbeidet skoleåret 2019-2020 har i stor grad vært å forberede seg på innføring av de nye læreplanene. En viktig del av fagfornyelsen er digitale ferdigheter og digitalisering av skolehverdagen. Om få år det nødvendig at alle elever disponerer hver sin digitale enhet.

Læringsmiljøet ved skolene er avgjørende for at elevene skal lære. Det arbeides godt med skolemiljø i Ålesund. Samtidig viser tallene at det er en viss forskjell mellom skolene. Ti skoler deltar på etterutdanning i «Skolemiljø og krenkelser» i regi av Høgskolen på innlandet.

To skoler har avsluttet etterutdanningen og en del skoler har tidligere gjennomført lignende kompetansetiltak. Utdanningen er omfattende og krever mye tid og ressurser fra de ansatte ved skolen. Den vil føre til økt kompetanse på hvordan utvikle og skape et godt læringsmiljø.

Det er et mål at alle skolene i løpet av de neste årene skal få økt kompetanse om trygt og godt skolemiljø.

Både elevundersøkelsen og resultatene på nasjonale prøver er publisert på kommunenivå utfra de gamle kommunene. Det er derfor ingen tall for den nye kommunen. Tallene viser at det har vært ulike satsinger og prioriteringer. Forskjellene i resultater er nok større mellom skoler enn mellom de tidligere kommunene. Det er viktigste er at skolene har gode rutiner for å følge opp resultatene og iverksette nødvendige tiltak. Informasjonene vi får fra elevundersøkelsen og nasjonale prøver må være med i kunnskapsgrunnlaget når ny skoleeierstrategi skal utarbeides.

Elevene i Ålesund lærer mye på skolen. Resultatene av nasjonale prøver viser at det arbeides godt med grunnleggende ferdigheter. Det er viktig å se utviklingen over flere år og årlige variasjoner er naturlig.

Tilstandsrapporten skisserer et tidsbilde av skolene i Ålesund. Den viser at gjøres mye godt arbeid av de ansatte og elevene trives godt og lærer mye. Samtidig gir den oss noen utfordringer. Fagfornyelsen er en omfattende reform av skolen. Fagfornyelse, endring av ledelsesmodell og etter og videreutdanning av skoleledere og lærere er arbeid som vil ta mye tid. Fagfornyelsen kan være det felles prosjekt som er med på å utvikle en felles skolekultur i den nye kommunen. Skoleeier må derfor være forsiktig med å delta i nye prosjekt som binder tiden til skoleledere, lærere og andre ansatte.

(6)

6 I årene framover bør kommunen og skolene ha fokus på følgende områder:

Fagfornyelsen

Nye læreplaner gjelder fra høsten 2020. Erfaringer viser at implementering av nytt læreplanverk tar lang tid. Dette bør være et felles prosjekt for alle skolene i Ålesund.

Trygt og godt læringsmiljø

Læring og trivsel henger nøye sammen. Det er derfor viktig å skape gode og trygge læringsmiljø. Etter at nytt lovverk ble innført høsten 2017 har skolene arbeidet godt med å skape trygt og godt skolemiljø. Dette er et kontinuerlig arbeid.

Skoleledelse

En god skole krever god ledelse. Det er viktig at skolelederne for nok tid til

pedagogisk ledelse. Det er avgjørende for skoleutviklingen at ledelse er nær praksis i klasserommet. Mange skoler har i dag innført en modell med avdelingsledere. Det rapporteres om at det har vært positivt i arbeidet med fagfornyelsen. Kommunen må arbeidet videre med hvilken ledelsesmodell som er best for skolene i Ålesund.

Etter- og videreutdanning

Mange lærere i Ålesund oppfyller ikke kompetansekravet. Fra 2025 er det ikke lenger mulig med unntak. Mange lærere må derfor ta videreutdanning de neste årene.

Skolene må utforme planer som viser behovet for videreutdanning og hvordan man skal gjennomføre nødvendig videreutdanning. De siste årene har det blitt tilsatt mange nye skoleledere i Ålesund. De har god kompetanse. Samtidig er det viktig med felles forståelse og praksisutvikling ved skolene. Det må derfor være tilbud om

etterutdanning og skapes gode arenaer for erfaringsutveksling.

Digital kompetanse

Teknologien har endret måten vi lærer, kommuniserer, underholder oss, finner informasjon og tilegner oss kunnskap. Dette skaper nye utfordringer for skolens arbeidsmetoder og i utviklingen av elevenes fagkunnskaper og grunnleggende

ferdigheter. I de tidligere kommunene har det vært ulik satsing og prioritering på det digitale. Det er derfor stort forskjell mellom skolen i tilgang på digitale enheter og i kompetanse om læring i en digital verden. Innen få år bør alle elever ha sin egen digitale enhet og lærerne må få mulighet til å få økt kompetansen sin.

(7)

7

E

LEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE

I Ålesund kommune er det 31 kommunale grunnskoler. 20 barneskoler, 7 ungdomsskoler og 4 1.-10.-skoler. I tillegg er det voksenopplæring og Stafsethneset alternative skole.

E

LEVER

,

LÆRERE OG SKOLER

Skoleåret 2019-2020 var det 7585 elever på de kommunale grunnskolene i Ålesund fordelt på 32 skoler. Disse ble undervist av 825 lærere hvorav 475 hadde kontaktlærerfunksjon.

TABELL 1: ÅLESUND KOMMUNE SKOLEEIER, ANTALL ELEVER, SKOLER OG LÆRERE.

Antall elever Antall skoler

Antall

kontaktlærere Antall lærere

Ålesund 5581 18 317 572

Haram 1011 9 84 138

Skodje 564 3 42 61

Ørskog 274 1 19 33

Sandøy 155 1 13 21

Sum 7585 32 475 825

LÆRERTETTHET

Lærertetthet i ordinær undervisning er et mål på elever per lærer. Ressurser i

spesialundervisning og særskilt norskopplæring regnes ikke med. Stortinget bestemte i 2017 at det skulle innføres en øvre grense for hvor mange elever det skal være per lærer i

offentlige grunnskoler, den såkalte lærernormen. På 1.-4.trinn normen satt til 15 elever per lærer, mens på mellom- og ungdomstrinnet er normen satt til 20 elever per lærer. Tabellen viser tall på kommunenivå. Det er viktig å være klar over at lærernormen skal gjelde på skolenivå. Ålesund kommune kan derfor ligge innenfor lærernormen på kommunenivå uten at den oppfylles på alle skolene.

TABELL 2: LÆRERTETTHET SKOLEÅRET 2019-2020

Årsverk undervisnings- personale

Lærertetthet ordinær undervisning

Lærertetthet ordinær undervisning 1.-4.trinn

Ålesund 534,9 16,9 14,5 17 20,4

Haram 115,8 12,2 10,3 12,7 14,1

(8)

8

Skodje 54,3 16,2 15,2 15 19,4

Ørskog 27,9 13,7 13,7 12,3 15,5

Sandøy 18,2 14,3 11,4 12,8 19,6

Nasjonalt 15,9 14 16,6 18

I Ålesund er lærernormen oppfylt på kommunenivå. På barneskolene oppfylte alle skolene lærernormen skoleåret 2019-2020. Det er best dekning på mellomtrinnet, og noen skoler har måtte omplassere til småskoletrinnet for å oppfylle normen totalt. Av de sju

ungdomsskolene i kommunen var det tre skoler som ikke oppfylte lærernormen. På Skarbøvik, Kolvikbakken og Spjelkavik ungdomsskole manglet det til sammen 8,9 årsverk.

I 2018 og 2019 har lærernormen blitt finansiert over statsbudsjettet. I 2019 fikk for eksempel tidligere Ålesund 22,8 millioner til å ansette nødvendig årsverk. Disse midlene ble fordelt til skolene ut ifra hvor mange lærere man manglet for oppfylle normen. Årsaken til at flere skoler likevel ikke oppfyller normen er at det samtidig ble innført generelle innsparingskrav.

L

ÆRINGSMILJØ

Alle elever i grunnskolen og videregående skole har rett til et godt fysisk og psykososialt læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Tabellene i den delen viser resultatene fra Elevundersøkelsen på kommunenivå. Her får elevene si sin mening om læringsmiljøet og de faktorene som er viktig for å lære og trives på skolen. Skalaen er 1-5 og høy verdi vil si positivt resultat.

(9)

9 Indikatorer:

Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet.

Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme

klasseregler og delta i elevrådsarbeid.

Faglig utfordring: Indikatoren viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer på skolen.

Felles regler: Indeksen viser om elevene kjenner til skolens reglement, og hvor samkjørte elevene opplever at de voksne på skolen er i forhold til reaksjoner på ordens- og oppførselsreglementet.

Trivsel: Indikatoren viser elevens generelle trivsel på skolen.

Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.

Utdanning og yrkesveiledning: Indikatoren viser elevenes opplevelse av utdanning og yrkesveiledningen på ungdomsskolen.

Motivasjon: Indeksen viser elevenes indre motivasjon, interesse og lærelyst for skolearbeidet.

Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring.

Støtte hjemmefra: Indeksen viser elevenes opplevelse av interessen, støtten og oppmuntringen de får hjemmefra, når det gjelder skole og skolearbeid.

Skala 1-5: Høy verdi betyr positivt resultat. Beste gjennomsnittsverdi er 5.

Elevundersøkelsen gir skolene viktig informasjon om læringsmiljøet. Tabellene nedenfor viser resultatene for 7. og 10.trinn på kommunenivå. Skolene har resultater fra flere trinn og på klassenivå. Resultatene på skolenivå blir brukt til å videreutvikle læringsmiljø gjennom nødvendige tiltak og satsinger. For alle de tidligere kommunene er det varierende resultater mellom skolene. De tidligere kommunene har hatt til dels ulike satsingsområder og derfor vil resultatene også variere på de ulike indikatorene.

(10)

10

TABELL 3: ELEVUNDERSØKELSEN 2019-2020, ÅLESUND KOMMUNE

ELEVUNDERSØKELSEN 2019-20,

TRINN 7 Ålesund Skodje* Ørskog Haram Sandøy

Møre og

Romsdal Nasjonalt

Læringskultur 4,1 4,2 4,2 3,8 4,1 4 4

Elevdemokrati og medvirkning 3,8 4 3,8 3,5 3,3 3,7 3,8

Faglig utfordring 4,1 3,7 3,4 3,9 3,9 3,9 4

Felles regler 4,5 4,5 4,6 4,4 4 4,4 4,4

Trivsel 4,4 4,2 4,1 4,2 4 4,2 4,3

Mestring 4,1 4,1 3,9 3,9 3,6 4 4

Støtte fra lærerne 4,5 4,6 4,5 4,3 4,4 4,5 4,4

Motivasjon 3,9 3,8 3,6 3,6 3,5 3,7 3,8

Vurdering for læring 4 4 4,2 3,6 3,1 3,8 3,9

Støtte hjemmefra 4,4 4,4 4,2 4,3 4,2 4,2 4,3

* Ikke gjennomført elevundersøkelsen skoleåret 2019-2020. Tall fra skoleåret 2018-2019

Elevundersøkelsen for 7.trinn viser elevene får god støtte fra lærerne og hjemme. Det er et godt utgangspunkt for læring. Det ser også ut til at skolene er flinke til å etablere felles regler og rutiner. Det henger sammen med læringskulturen som også er god. Resultatene viser også at en del elever kan få større faglige utfordringer. Det henger nok også sammen med trivsel, mestring og motivasjon som er varierende.

TABELL 4: ELEVUNDERSØKELEN 2019-2020, ÅLESUND KOMMUNE

ELEVUNDERSØKELSEN 2019-20,

TRINN 10 Ålesund Skodje Ørskog Haram Sandøy

Møre og

Romsdal Nasjonalt

Læringskultur 3,7 3,7 3,9 4 3,7 3,8 3,8

Elevdemokrati og medvirkning 3,4 3,1 3,2 3,2 2,9 3,3 3,4

Faglig utfordring 4,2 4,2 4,1 4,2 4,3 4,2 4,3

Felles regler 4,1 3,9 4 4,1 3,7 4 4

Trivsel 4,2 3,6 3,9 4,4 3,6 4,2 4,1

Mestring 3,9 3,8 4 3,8 3,8 3,9 3,9

Utdanning og yrkesveiledning 3,8 3,8 3,8 4,1 3,1 3,9 3,8

Støtte fra lærerne 4 3,7 4 4,2 3,9 4 4

Motivasjon 3,4 3,1 3,2 3,4 2,9 3,4 3,4

Vurdering for læring 3,2 3,1 3,4 3,1 3 3,2 3,3

Støtte hjemmefra 4,1 4 3,7 3,9 3,9 4 4,1

Elevundersøkelsen på 10.trinn viser at elevene opplever god læringskultur og har god støtte fra lærerne og foresatte. Det henger nok sammen med at skolene er flinke til å praktisere felles regler. Vi ser samme tendens som på barnetrinnet, at det må være fokus på trivsel, faglig utfordring og at elevene skal oppleve mestring.

(11)

11 Tabellene nedenfor viser elevundersøkelsen på 7. og 10 trinn over flere år i de tidligere kommunene.

TABELL 5:ELEVUNDERSØKELSEN TIDLIGERE ÅLESUND KOMMUNE 2019-2020, TRINN 7.

TABELL 6:ELEVUNDERSØKELSEN TIDLIGERE ÅLESUND KOMMUNE 2019-2020, TRINN 10

(12)

12

TABELL 7: ELEVUNDERSØKELSEN SKODJE KOMMUNE 2019-2020, TRINN 7.

TABELL 8: ELEVUNDERSØKELSEN SKODJE KOMMUNE 2019-2020, TRINN 10

TABELL 9: ELEVUNDERSØKELSEN ØRSKOG KOMMUNE 2019-2020, TRINN 7.

(13)

13

TABELL 10: ELEVUNDERSØKELSEN ØRSKOGKOMMUNE 2019-2020, TRINN 10

TABELL 11: ELEVUNDERSØKELSEN HARAM KOMMUNE 2019-2020, TRINN 7.

TABELL 12: ELEVUNDERSØKELSEN HARAMKOMMUNE 2019-2020, TRINN 10

(14)

14

TABELL 13: ELEVUNDERSØKELSEN SANDØY KOMMUNE 2019-2020, TRINN 7.

TABELL 14: ELEVUNDERSØKELSEN SANDØY KOMMUNE 2019-2020, TRINN 10

S

KOLEEIERS VURDERING

Dette er første tilstandsrapport for den nye kommunen. Det er derfor vanskelig å se utviklingen over flere år. De gamle kommunene hadde ulike satsingsområder og

prioriteringer. Derfor er resultatene også varierende på de ulike indikatorene. Det viktigste er at skolene bruker resultatene for å utvikle seg videre. Man skal være forsiktig med bruke slike resultater til å trekke bastante konklusjoner. Det er nok større variasjoner mellom skolene enn mellom de tidligere kommunene. Samtidig gir resultatene et nyttig tidsbilde av læringsmiljøet som kan gi informasjon om hvilke satsingsområder som bør prioriteres. Vi ser at både på 7. og 10 trinn får elevene god støtte fra lærerne og hjemmefra. De opplever også at felles regler praktiseres på en god måte. Det kan se ut som om en del elever kan få større faglige utfordringer. Indikatorene mestring og motivasjon henger nøye sammen. Det kan være nyttig at skolene er bevisst på at økt mestring også fører til økt motivasjon.

Høsten 2017 ble det innført endringer i Opplæringslovens kapittel 9a, Elevene sitt skolemiljø.

Loven gjelder skoledagen, leksehjelpordninger og skolefritidsordninger. Lovendringen gjelder fra 1.august 2017 og skal sikre at elevene har det trygt og godt på skolen, slik at de

(15)

15 trives og kan lære best mulig. Reglene gir eleven en individuell rett og inneholder en

fremgangsmåte for hvordan skolen og fylkesmannen skal behandle sakene på best mulig måte. Innføringen av det nye regelverket har medført praksisendring på skolene. Det er økt fokus på læringsmiljø og kommunen har etablert et system for å håndtere saker hvor elever ikke opplever et trygt og godt skolemiljø.

Det er svært viktig at resultatene fra Elevundersøkelsen sees i sammenheng med annen relevant lokalkunnskap om elevenes læringsmiljø. Har det for eksempel vært enkeltepisoder på skolen rett før eller under gjennomføringen som kan ha påvirket hvordan elevene svarte på undersøkelsen. Er miljøet på skolen generelt godt, eller er det enkeltelever eller grupper av elever som sliter eller plager andre? Svaret på slike spørsmål er ofte avhengig av hvem du spør, og derfor bør flere komme med innspill når resultatene skal tolkes og følges opp.

Skoleledelsens plan for gjennomføring og oppfølging av resultatene bør inneholde en oversikt over hvem som skal involveres. Utdanningsdirektoratet anbefaler at alle som har et forhold til resultatene bør involveres i tolkningen og oppfølgingen av resultatene. Konkret betyr det at elevene, lærerne og foreldrene rutinemessig bør involveres.

L

^ÆRING

Et hovedmålene med opplæringen at elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig

kompetanse. Nasjonale prøver, skolebidragsindikatoren, grunnskolepoeng og karakterer (standpunkt og eksamen) gir nyttig informasjon om i hvilken grad vi målene med opplæringen. På grunn av Covid-19 ble ikke eksamen

gjennomført denne våren.

N

ASJONALE PRØVER

5.

TRINN

Nasjonale prøver i lesing og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i læreplanverket. Engelsk er ikke en av de grunnleggende ferdighetene og eerfor skiller prøvene i engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk.

Nasjonale prøver i engelsk skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter i engelsk er i samsvar med kompetansemål i læreplanen for engelsk, knyttet til leseforståelse, vokabular og grammatikk.

(16)

16 Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål der leseferdigheter er integrert. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget, men en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet, det vil si som del av fagkompetansen i alle fag. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing:

1. finne informasjon 2. tolke og forstå

3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold

Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes regneferdigheter er i samsvar med kompetansemål der regneferdigheter er integrert. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag, men en prøve i regning som grunnleggende ferdighet, det vil si som del av fagkompetansen i alle fag. Nasjonale prøver i regning dekker tre innholdsområder:

- Tall - Måling - statistikk

Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene kan anvende regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, at de kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner og at de kan vurdere om svarene de får, er rimelige. Det innebærer også at elevene har effektive strategier for enkel tallregning.

Skolen, kommunen og de nasjonale myndighetene skal bruke informasjonen fra de nasjonale prøvene i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen.

(17)

17

TABELL 15: NASJONALE PRØVER 5.TRINN. TIDLIGERE KOMMUNER.

Indikator og nøkkeltall 2015-

2016 2016-

2017 2017-

2018 2018-

2019 2019- 2020

Engelsk - Haram kommune 47 49 48 49 50

Engelsk - Sandøy kommune 45 47 52 52 48

Engelsk - Skodje kommune . . 49 51 50

Engelsk - Ørskog kommune 47 46 48 49 49

Engelsk - Ålesund kommune . 49 51 50 50

Møre og Romsdal fylke 49 49 50 50 50

Nasjonalt 50 50 50 50 50

2016 2016-

2017 2017-

2018 2018-

2019 2019- 2020

Lesing - Haram kommune 46 49 47 47 48

Lesing - Sandøy kommune 43 43 50 45 45

Lesing - Skodje kommune . . 47 48 48

Lesing - Ørskog kommune 42 45 47 47 48

Lesing - Ålesund kommune . 50 51 50 50

Nasjonalt 50 50 50 50 50

2016

2016- 2017

2017- 2018

2018- 2019

2019- 2020

Regning - Haram kommune 50 48 51 49 48

Regning - Sandøy kommune 44 46 51 49 48

Regning - Skodje kommune . . 46 50 49

Regning - Ørskog kommune 44 46 47 51 48

Regning - Ålesund kommune . 49 52 51 50

Nasjonalt 50 50 50 50 50

* Tall unntatt offentligheten

(18)

18

TABELL 16: SKALPOENG FOR MESTRINGSNIVÅ NASJONALE PRØVER BARNETRINNET

Prøve Mestringsnivåer

1 2 3

Engelsk 42 poeng og mindre 43-56 poeng Fra 57 poeng Lesing 42 poeng og mindre 43-57 poeng Fra 58 poeng Regning 42 poeng og mindre 43-56 poeng Fra 57 poeng

N

ASJONALE PRØVER UNGDOMSTRINNET

Nasjonale prøver i lesing og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i læreplanverket. Engelsk er ikke en av de grunnleggende ferdighetene. Derfor skiller prøvene i engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk.

Skolen, kommunen og de nasjonale myndighetene skal bruke informasjonen fra de nasjonale prøvene i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen.

TABELL 17: NASJONALE PRØVER 8.TRINN. TIDLIGERE KOMMUNER.

Indikator og nøkkeltall 2015-2016 2016-2017 2017-2018 2018-2019 2019-2020

Engelsk - Haram kommune 46 . 49 47 49

Engelsk - Sandøy kommune . 51 48 47 52

Engelsk - Skodje kommune . 48 . 52 .

Engelsk - Ørskog kommune 45 51 51 54 51

Engelsk - Ålesund kommune 50 50 51 50 50

Nasjonalt 50 50 50 50 50

Lesing - Haram kommune 46 . 46 47 48

Lesing - Sandøy kommune . 45 50 46 49

Lesing - Skodje kommune . 48 . 51 .

Lesing - Ålesund kommune 49 49 50 49 49

Nasjonalt 50 50 50 50 50

Regning - Haram kommune 46 . 48 47 47

Regning - Sandøy kommune . 49 46 50 50

Regning - Skodje kommune . 51 . 51 .

Regning - Ålesund kommune 49 49 50 49 49

Nasjonalt 50 50 50 50 50

(19)

19

TABELL 18: NASJONALE PRØVER 9.TRINN.GEOGRAFISK

Indikator og nøkkeltall 2015-2016 2016-2017 2017-2018 2018-2019 2019-2020

Lesing - Haram kommune 52 50 52 51 50

Lesing - Sandøy kommune . . 52 52 51

Lesing - Skodje kommune 50 . 51 . 55

Lesing - Ålesund kommune 52 53 52 53 53

Nasjonalt 53 54 54 5 54

Indikator og nøkkeltall 2015-2016 2016-2017 2017-2018 2018-2019 2019-2020

Regning - Haram kommune 52 50 53 52 51

Regning - Sandøy kommune . . 54 53 54

Regning - Skodje kommune 50 . 53 . 56

Regning - Ålesund kommune 54 53 53 54 53

Nasjonalt 54 54 54 54 53

TABELL 19: SKALPOENG FOR MESTRINGSNIVÅ NASJONALE PRØVER BARNETRINNET

Prøve Mestringsnivåer

1 2 3 4 5

Engelsk 36 poeng og mindre 37-43 poeng 44-55 poeng 56 -62 poeng Fra 62 poeng

Lesing 37 poeng og mindre 38-43 poeng 44-54 poeng 55-62 poeng Fra 62 poeng

Regning 36 poeng og mindre 37-44 poeng 45 -54 poeng 55–62 poeng Fra 63 poeng

SKOLEEIERS VURDERING

Gode grunnleggende ferdigheter er viktig for å mestre alle fag i skolen. Siden den nye kommunen ble etablert midt i skoleåret er det ikke mulig å få et kommunalt gjennomsnitt.

For resultater på skolenivå vises til kvalitetsmelding for den enkelte skole. Resultatene viser at de tidligere kommunene har litt ulike utfordringer. Siden det ikke er de samme elevene som har nasjonal prøver hvert år skal man

være forsiktig med å sammenligne år for år.

Resultatene for skoleåret 2019-2020 vil gi nyttig informasjon for prioriteringer for skolene framover. Det må prioriteres framover å etablere gode rutiner for å analysere resultatene og justere praksis når det er nødvendig.

(20)

20

S

KOLEBIDRAG

Indikatoren skolebidrag uttrykker skolens bidrag til elevens læringsutbytte. Elever som begynner på skolen har med seg mange forutsetninger som påvirker resultatene. Hva som kan tilskrives skolens innsats er derfor uklart. Det er skolens innsats

skolebidragsindikatorene forsøker å vise.

For å kunne måle skolens bidrag, må vi skille ut den delen av læringsresultatet som skyldes forutsetningene elevene har med seg. Det kontrolleres derfor for tidligere elevprestasjoner. I tillegg kontrolleres det for foreldrebakgrunn (foreldrenes utdanningsnivå,

husholdningsinntekt og elevenes innvandringsbakgrunn). Det finnes ikke tidligere resultater enn nasjonale prøver på 5. trinn. For indikatoren for 1.-4. trinn kontrolleres det derfor kun for familiebakgrunn. Den gir derfor ikke et så presist estimat på skolens bidrag sammenlignet med de andre.

Skolebidragsindikatorene gir ingen forklaring på hvorfor bidraget er som det er. De må sees i sammenheng med lokalt kunnskapsgrunnlag og annen tilgjengelig informasjon om skolens tilstand, slik som læringsresultater og læringsmiljø.

Dersom en skole har et faktisk resultat som er i tråd med forventet resultat vil skolebidraget være lik gjennomsnittet for alle skoler i landet – som er null. Indikatorer med negativt fortegn indikerer at skolen har et skolebidrag som ligger under landsgjennomsnittet.

Indikatorer med positivt fortegn indikerer at skolen har et skolebidrag som ligger over landsgjennomsnittet. En negativ verdi betyr altså ikke at skolen bidrar negativt til elevenes resultater, men at bidraget er mindre enn landssnittet. Skolebidrag er en relativ størrelse, hvor alle skolene måles mot et landssnitt.

Det er ikke publisert skolebidrag for skoleåret 2019-2020. Tallen er fra siste hele skoleår som egen kommune.

TABELL 20: SKOLEBIDRAG, TIDLIGERE KOMMUNER

Indikator og nøkkeltall 2014-2015 2015-2016 2016-2017 2017-2018 2018-2019

Skolebidrag 1.-4. trinn - Haram kommune -1,5 -0,9 -0,4 -0,8 -1,1

Skolebidrag 1.-4. trinn - Sandøy kommune -4,1 -4,5 -1,2 0,2 -1,6

Skolebidrag 1.-4. trinn - Skodje kommune -1,6 0,3 -0,4 -0,8 -0,2

Skolebidrag 1.-4. trinn - Ørskog kommune -3,3 -4,2 -3,2 -1,2 -0,7

Skolebidrag 1.-4. trinn - Ålesund kommune 0,0 -0,5 0,2 0,5 -0,3

Skolebidrag 5.-7. trinn - Haram kommune 0,0 -0,2 -0,1 -0,6 -0,2

Skolebidrag 5.-7. trinn - Sandøy kommune 2,3 0,4 0,6 1,5 2,7

Skolebidrag 5.-7. trinn - Skodje kommune 1,3 1,3 -0,4 0,5 0,5

Skolebidrag 5.-7. trinn - Ørskog kommune -0,9 0,7 1,3 2,1 3,0

Skolebidrag 5.-7. trinn - Ålesund kommune -1,0 -1,0 -0,9 -0,9 -0,7

(21)

21

Skolebidrag 8.-10. trinn - Haram kommune 0,3 1,5 1,5 1,3 1,3

Skolebidrag 8.-10. trinn - Sandøy kommune 0,7 -2,1 -4,8 -2,3 -0,8

Skolebidrag 8.-10. trinn - Skodje kommune -1,4 0,1 -0,2 0,5 1,4

Skolebidrag 8.-10. trinn - Ørskog kommune -1,0 -3,1 -2,5 0,4 -0,6

Skolebidrag 8.-10. trinn - Ålesund kommune 0,5 0,6 0,5 0,9 1,2

Skolebidragsindikatoren viser at de tidligere kommunene har ulike bidrag på ulike trinn. For eksempel ser Sandøy og Ørskog ut til å ha størst bidrag på mellomtrinnet, mens Haram, Skodje og Ålesund har størst på ungdomstrinnet. På laveste trinnene hadde alle kommunene skolebidrag lavere enn vi kan forvente. Samtidig er det på den indikatoren det er mest usikre tall.

S

TANDPUNKTSKARAKTER OG EKSAMENSKARAKTERER

På grunn av Covid-19 ble det ikke avholdt eksamen inneværende skoleår. Alle karakter i sluttvurderingen var derfor standpunktkarakter.

Definisjon av begreper Sluttvurdering: Grunnlaget for vurdering i fag er elevenes måloppnåelse i forhold til de samlede kompetansemålene i læreplanen for hvert enkelt fag. Elevene får tallkarakterer på en skala fra 1 til 6.

Karakteren 6 er best.

Sluttvurdering omfatter standpunktkarakterer.

Standpunkt: Elevene får standpunktkarakterer i alle fag ved avslutningen av grunnskolen og ved avslutningen av hvert fag i videregående opplæring. Standpunktkarakterene utgjør hovedtyngden av elevenes vitnemål, og settes av lærer.

Karaktergjennomsnitt: Beregnes ved å legge sammen alle karakterene i et fag ved en skole, i et fylke eller i hele landet, og dele på antallet elever.

(22)

22

G

JENNOMFØRING

TABELL 21: ELEVER (16 ÅR) SOM ER REGISTRERT I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING SAMME ÅR SOM AVSLUTTET GRUNNSKOLE.

2015-2015 2016-2016 2017-2017 2018-2018 2019-2019

Haram kommune 99,2 97 99,1 100 100

Sandøy kommune 100 100 100 100 100

Skodje kommune 98,4 98,4 . 98,5 100

Ørskog kommune 100 100 100 100 100

Ålesund kommune 98,4 98,5 98,1 97,8 98,5

S

KOLEEIERS VURDERING

Flere tiltak har vært satt i verk for å forbygge frafall i videregående skole. God informasjon og yrkesveiledning er viktig for å sikre at så mange som mulig går over til videregående opplæring etter ungdomsskolen. Tabellen viser at vi ligger overlandsgjennomsnittet når det gjelder gjennomføring.

G

RUNNSKOLEPOENG

TABELL 22: GRUNNSKOLEPOENG, GJENNOMSNITT TIDLIGERE KOMMUNER

Indikator og nøkkeltall 2015-2016 2016-2017 2017-2018 2018-2019

Haram kommune 40,1 41,8 40,8 42,1

Sandøy kommune 40,3 41,6 40,1 40,9

Skodje kommune 42,4 41,8 . 42,7

Ørskog kommune 38,1 42,7 42,5 42,3

Ålesund kommune 41,7 41,1 42,5 42,4

TABELL 23: GRUNNSKOLEPOENG ÅLESUND KOMMUNE 2019-2020

Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Tallene viser at Ålesund kommune skårer høyt på grunnskolepoeng. Det betyr karakterene er gode

sammenlignet med andre kommuner i fylket og landet. Det er verdt å merke seg at siden eksamen ikke ble avviklet 2020 er standpunktkarakter avgjørende for resultatene.

(23)

23

S

PESIALUNDERVISNING

Retten til spesialundervisning er forankret i opplæringsloven paragraf 5-1. Elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. For å få spesialundervisning må det utarbeides en sakkyndig vurdering som greier ut og tar standpunkt til eleven sitt utbytte av ordinær undervisning, lærevansker og andre særlige forhold som er viktig for eleven, realistiske opplæringsmål, hvorvidt man kan hjelpe eleven innenfor det ordinære opplæringstilbudet og hvilket opplæringstilbud som gir et forsvarlig opplæringstilbud.

TABELL 24: ÅRSTIMER TIL SPESIALUNDERVISNING PER ELEV MED SPESIALUNDERVISNING (ANTALL)

Kommune 2019

Ålesund 166,5

Ørskog 76

Skodje 123,1

Sandøy 175,1

Haram 146,8

Kostragruppe 13 136,7 Landet u/Oslo 139,9

Omfanget av spesialundervisning kan være med å drive opp kostnadsnivået i grunnskolen.

Tabellen viser at Ålesund kommune ligger høyt antall årstimer til spesialundervisning per elev med spesialundervisning. Når mye ressurser går til spesialundervisning kan det gå utover den ordinære undervisningen. Det må være et mål framover å redusere behovet for spesialundervisning. Dette må det fortsatt arbeides med både på skole- og kommunenivå.

T

OSPRÅKLIG FAGOPPLÆRING

/

^MORSMÅL

Særskilt språkopplæring kan i tillegg til særskilt norskopplæring være tospråklig

fagopplæring og morsmålsopplæring. Hva slags type særskilt språkopplæring eleven skal få tilbud om, må fattes i et enkeltvedtak. Den særskilte språkopplæringen kan foregå i et innføringstilbud eller som tilpasning i den ordinære opplæringen. Det er frivillig om elevene ønsker å motta tilbudet om særskilt språkopplæring.

Det er ikke fastsatt hvor mange år elevene kan få vedtak om særskilt språkopplæring, men særskilt språkopplæring skal være en overgangsordning til elevene har opparbeidet seg gode nok norskkunnskaper til å følge ordinær opplæring. Særskilt norskopplæring og tospråklig fagopplæring gis innenfor det ordinære timetallet, mens morsmålundervisning gis i tillegg til det ordinære timetallet.

De fleste ansatte tospråklige/morsmålslærere har godkjent lærerutdanning og har jobbet som lærere i flere i Ålesund kommune eller Norge. Det er flere skoler med innføringsklasser.

Det er utarbeidet rutiner for samarbeid mellom tospråklige lærere/morsmålærere og kontaktlærer/faglærer.

(24)

24 Tospråklige lærere bidrar til elevens faglig utvikling ved å gi veiledning og støtte på elevens morsmål i de emnene og fagene som eleven trenger hjelp i. Undervisning foregår på to språk: norsk og morsmål (støttespråk). Tospråklige lærerens oppgave er bl. a. å lære elevene nye ord og begreper på norsk i ulike fag, hjelpe eleven til å forstå og tilegne seg kunnskaper fra ny og vanskelig fagstoffog styrke lese-og skriveopplæring. Tospråklige lærere bidrar til kartlegging oget godt samarbeid skole –hjem: informasjon, formidling/forklaringog brobygger.