Kan inneholde data under publiseringsgrense.
TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I AURE
2019-2020
Tirsdag 3. november, 2020
Tilstandsrapport for grunnskolen i Aure
kommune 2019/2020
Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.
Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten.
Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten Ja Nei
Elever og foreldre (f.eks. dialogmøte) x
Organisasjonene x
Skoler x
Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen x
Politikerne i kommunen/ fylkeskommunen x
Lovkravet
Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at
styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte.
Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene.
Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten:
• Kommuner
• Fylkeskommuner
• Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven § 2-12
• Private skoler med rett til statstilskudd
Innhold i tilstandsrapporten
Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen.
Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området.
Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund.
Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral.
Kvalitetsvurderingssystemet
Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille
informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren.
Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren.
Det generelle systemkravet
Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av
oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd og privatskoleloven § 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke.
Personvern
Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven § 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven § 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven.
Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk.
Innhold
1. Sammendrag ... 4
2. Organisering og mål ... 5
2.1. Organisering ... 5
2.2. Voksenopplæring ... 6
2.3. Utviklingsmål for grunnskolen i Aure kommune ... 7
3. Hovedområder og indikatorer ... 10
3.1. Elever og undervisningspersonale ... 10
3.1.1. Antall elever og lærerårsverk ... 10
3.1.2. Lærertetthet ... 11
3.2. Læringsmiljø ... 13
3.2.1. Elevundersøkelsen ... 13
3.2.2. Mobbing på skolen (prosent) ... 17
3.3. Resultater ... 18
3.3.1. Nasjonale prøver 5. trinn ... 18
3.3.2. Nasjonale prøver ungdomstrinn... 22
3.3.3. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk ... 35
3.3.4. Grunnskolepoeng... 36
3.3.5. Skolebidrag 1.-4. trinn ... 37
3.3.6. Skolebidrag 5.-7. trinn ... 38
3.3.7. Skolebidrag 8.-10. trinn ... 38
3.4. Gjennomføring ... 40
3.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO ... 40
3.4.2. Frafall i videregående opplæring... 40
4. Tilpasset opplæring/spesialundervisning ... 41
5. Kompetanseutvikling og utviklingsarbeid ... 42
5.1. Samarbeidsstrukturer i enheten ... 42
5.2. Læringsløypa språk/skriv ... 42
5.3. Digital utvikling i skolen ... 43
5.4. Videreutdanning... 44
6. System for oppfølging (internkontroll) ... 44
7. Vurdering og grunnlag for videre arbeid ... 45
7.1. Tilstanden ... 45
7.2. Videre arbeid med kvalitetsutvikling i skolen ... 45 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9.
1. Sammendrag
Bakgrunn for oppbygging av rapporten: Det er fastsatt i Opplæringslova at skoleeier har plikt til å
utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnopplæringa. Rapporten gir innsikt i informasjon hentet fra elevundersøkelsen, nasjonale prøver og avgangskarakterer i grunnskolen i Aure skoleåret 2019/2020.
Hovedfunn: Aure kommune har hatt et stabilt elevtall de siste fem skoleårene med en nedgang på 13 elever. Vi har undervisningspersonale med godkjent utdanning. Selv om vi i samme periode har redusert med 8 lærerårsverk, viser datamaterialet at vi fremdeles har høy lærertetthet.
Elevene rapporterer om et godt skolemiljø og svært lite mobbing i skolene våre. Dette er positive funn som vi ønsker å videreføre.
Resultatene på nasjonale prøver viser at vi fremdeles skårer lavest på 5.trinn og høyest på 9.trinn. For både 5. og 8.trinn er andelen elever på de laveste mestringsnivåene for høy.
Veien videre: De nasjonale undersøkelsene viser at vi må fortsette satsingen på å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter. Dette gjør vi gjennom en bevisst og målrettet satsing på digitale verktøy og læremidler og et felles fokus for både barnehagene og skolene i kommunen på deltakelse i det treårige utviklingsarbeidet læringsløypa språk/skriv.
Vi vil fortsatt arbeide for at grunnskolene i kommunen skal videreføre det gode arbeidet som gjøres for å sikre alle elever et trygt og godt skolemiljø. Forebygging og tidlig inngripen når saker oppstår er viktige nøkkelord her.
Skoleåret 2019/2020 ble et helt annerledes skoleår enn det noen før har opplevd. På grunn av Coronasituasjonen ble skolene stengt i mars 2020 og all undervisning, møteaktivitet og annen
kommunikasjon måtte foregå digitalt. Ansatte ved skolene viste at de evner å omstille seg raskt og ta i bruk nye arbeidsmåter når situasjonen krever det. Det er lagt ned en stor og uvurderlig innsats fra alle sammen. Dessverre ser det ut som denne situasjonen vil vare ennå en stund og at smittevern vil ha et stort fokus også skoleåret 2020/2021.
2. Organisering og mål
2.1. Organisering
Elevtall pr. 01.10.2019
Skole Trinn Antall elever Rektor
Aure barne- og ungdomsskole
1-10 267 Mille Aarvåg
Leira skole 1-4 27 Hugo Dahlheim
Nordlandet skole 1-4 27 Gunn Sjøli Dromnes
Sør-Tustna skole 5-10 66 Hugo Dahlheim
Aure voksenopplæring 47 Angelina Nordgård
Enhet skole og integrering
ABUS Leira
skole
Nordlandet skole
Sør-Tustna skole
Integrering (Avoks og flyktningetj.)
2.2. Voksenopplæring
1. Elevtall og antall ansatte skoleåret 2019/2020: 47 elever, 8 ansatte.
2. Prøver:
Beskrivelse av språknivåene
• Nivå A1: Kandidaten har et basisnivå. Kan forstå og bruke kjente, dagligdagse uttrykk og svært enkle utsagn.
• Nivå A2: Kandidaten er fremdeles basisbruker av norsk, men kan klare seg i enkle og rutinepregede samtalesituasjoner med direkte utveksling av informasjon om kjente forhold.
• Nivå B1 og B2: Kandidaten er selvstendig bruker av språket og har et flytende språk.
➢ Skriftlig norskprøve: 70 % oppnådde nivå A2 eller høyere
➢ Muntlig norskprøve: 80 % oppnådde nivå A2 eller høyere
➢ Samfunnskunnskapsprøve: 80 % bestått
➢ Statsborgerprøve: 80 % bestått
➢ Grunnskoleeksamen våren 2020 ble avlyst pga Coronapandemien.
Resultater grunnskole 2019-2020
Standpunkt (snittkarakterer i grunnskole 2019-2020) o Norsk skriftlig: 2,3
o Norsk muntlig: 2,9 o Engelsk skriftlig: 2,5 o Engelsk muntlig: 2,6 o Matematikk: 3 o Samfunnsfag: 3,2 o Naturfag: 3.2
3. Overgang til videregående skole 2019-2020
Alle avgangselever har fått tilbud om plass i videregående opplæring 4. Skolens analyser av resultatene
Hva er bra med resultatene?
• Kvalifisering til videre utdanning og arbeid
• Digitalt løft for elever
• Gode resultater på muntlige prøver
• Innvandrere blir kjent med lokalsamfunnet
• Økt trivsel
• Interesse for norskkurs i regi av voksenopplæringen
• Flyktninger blir en ressurs i lokalsamfunnet (helsesektor, frivillighetssentralen m.m.)
Hvorfor?
• Satsing på grunnskoleopplæring
• Systematisk arbeid med digitale ferdigheter i alle fag
• Lokalkunnskap som integrert del av grunnskoleopplæring
• Fokus på helse og fysisk aktivitet
• Tilbud om norskkurs på kveldstid
• Satsing på førerkortopplæring i introduksjonsprogrammet Hva kan bli bedre?
• Prøveresultater
• Økt arbeidsretting av introduksjonsprogrammet
• Gjøre det enklere for flyktninger å kjøpe seg egen bolig (bistand fra Husbanken)
Hvordan?
• Fortsatt tilbud om opplæring og kvalifisering
• Innføre språkkrav ved ansettelser i kommunen
• Bedre samhandling mellom ulike enheter i kommunen
• Hjelp med boligetablering
2.3. Utviklingsmål for grunnskolen i Aure kommune
Utviklingsmålene er vedtatt av kommunestyret 26.06.2007. Skoleåret 2019-2020 er siste året vi bruker disse målene, da det er vedtatt ny oppvekstplan fra skoleåret 2020-2021.
Utviklingsmål 1:
Sikre alle elever et godt læringsmiljø
Delmål 1:
Et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel, trygghet og læring
Tegn på god praksis:
❖ Alle elever føler seg inkludert i skolefellesskapet
❖ Alle elever utvikler sosial kompetanse og kommunikasjonsevne
❖ Alle elever har et trygt ute- og innemiljø
❖ Skolen har nulltoleranse mot mobbing
❖ Skolen sikrer god arbeidsro i alle læringssituasjoner
❖ Alle elever har fysisk aktivitet hver dag
❖ Foresatte som tar medansvar i elevenes opplæring
❖ Alle foresatte møtes med forståelse og toleranse
❖ Skolen legger til rette for at foresatte deltar aktivt i foreldrerådsarbeide
Delmål 2:
Skape verdibevisste, samfunnsengasjerte og læringsorienterte elever
Tegn på god praksis:
❖ Skolen bevisstgjør elevene på demokratiske prinsipper
❖ Lærerne er engasjert og «til stede»
❖ Alle elever har medansvar for egen læring ved å medvirke i planlegging, gjennomføring og vurdering av egen opplæring, tilpasset alderstrinn og modning
❖ Skolen legger til rette for at elevene deltar aktivt i elevrådsarbeid
❖ Skolen ivaretar den internasjonale dimensjonen i undervisningen
Delmål 3
Styrke kompetansen i skolen
❖ Skolens lærere har god faglig og pedagogisk kompetanse
❖ Skolen legger til rette for faglig kompetanseheving for alle ansatte
❖ Skolen har arenaer for erfaringsutveksling og refleksjon i et profesjonelt fellesskap
❖ Skolens lærere har god og tydelig klasseledelse
❖ Alle ansatte forholder seg til sentrale lover, forskrifter, planer, avtaler og vedtak
❖ Alle ansatte ønsker faglig fornying og utvikling
❖ Alle ansatte omsetter sin kompetanse i praksis
Delmål 4
Styrke kvalitetsvurderingen av læringsmiljøet
Tegn på god praksis:
❖ Skolen evaluerer jevnlig sin praksis ved hjelp av nasjonale vurderingsverktøy, brukerundersøkelser, ekstern og intern vurdering
❖ Skolen setter inn tiltak der evalueringen avdekker behov
Utviklingsmål 2:
Sikre alle elever en god grunnopplæring
Delmål 1:
God grunnopplæring i grunnleggende ferdigheter og bruk av disse i alle fag
Tegn på god praksis:
❖ Å kunne lese
- Skolen gir elevene leselyst gjennom positiv holdning til litteratur - Elevene utvikles til funksjonelle lesere
❖ Å kunne regne
- Skolen gir elevene økte ferdigheter gjennom praktisk og konkret arbeid med tall og mengder - Skolen gjør elevene oppmerksom på matematikken i hverdagen
- Skolens undervisning vekker interessen for matematikkens verden
❖ Å kunne uttrykke seg muntlig
- Skolen legger til rette for at elevene får trene på ulike arenaer og i ulike forsamlinger
❖ Å kunne uttrykke seg skriftlig
- Elevene arbeider med varierte oppgaver og sjangere - Elevene arbeider både med språkets form og innhold
❖ Å kunne bruke digitale verktøy
- Skolen sikrer elevene god opplæring i digitale ferdigheter i alle fag - Skolen bevisstgjør elevene på kildekritikk og nettvett
Delmål 2:
God faglig måloppnåelse
Tegn på god praksis:
❖ Skolen har god progresjon og læringsmål i alle fag
❖ Skolen har lokale læreplaner i alle fag
❖ Skolen har gode rutiner for faglig vurdering
Delmål 3:
Tilpasset opplæring
Tegn på god praksis:
❖ Skolen varierer bruk av metoder, arbeidsmåter, organisering og læringsarenaer
❖ Skolen legger til rette for at den enkelte elev får arbeide og strekke seg mot kompetansemål som er tilpasset evner og forutsetninger
❖ Skolen tilpasser metoder og arbeidsmåter for alle elever
❖ Skolen dokumenterer den enkelte elevs oppnåelse av kompetansemål i alle fag
3. Hovedområder og indikatorer
3.1. Elever og undervisningspersonale
3.1.1. Antall elever og lærerårsverk
Antall elever
Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven § 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring.
Årsverk for undervisningspersonale
Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning.
Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning
Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i.
Aure kommune skoleeier | Fordelt på periode | Offentlig eierform
Indikator og nøkkeltall 2017-
18
2018- 19
2019- 20
Talet på elevar 391 397 387
Årsverk for undervisningspersonale 55,9 54,2 53,9
Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent
utdanning 96,6 98,0 99,0
Aure kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn
Skoleeiers egenvurdering
Elevtallet har vært stabilt i treårsperioden. Samme periode har vi redusert med to lærerårsverk.
3.1.2. Lærertetthet
Lærertetthet 1.-7. trinn og 8.-10. trinn
Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter.
Lærertetthet i ordinær undervisning
Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt
norskopplæring.
Skoleeiers egenvurdering
På barnetrinnet har lærertettheten hatt en liten økning fra tidligere år,mens vi på ungdomstrinnet har hatt en nedgang siden forrige skoleår. Lærertettheten i ordinær undervisning har vært stabil de siste årene. Lærertettheten i våre skoler er høyere enn gjennomsnittet for kommunegruppe 3, fylket og landet. for alle tre områdene. Årsaken til høy lærertetthet er sammnesatt, det handler om at vi har en høy andel elever med vedtak om spesialundervisning, desentralisert skolestruktur med flere små skoler og politisk vilje til å bruke ressurser på skole. Høy lærertetthet vil ofte virke positivt på elevenes trivsel og læring da det gir lærerne mulighet til å ivareta og følge opp den enkelte elev på en bedre måte. Dette gjenspeiler blant annet resultatene på elevundersøkelsen der svært få elever rapporterer at de blir mobbet på skolen.
Aure kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode | Offentlig eierform
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
3.2. Læringsmiljø
3.2.1. Elevundersøkelsen
Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra
Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske:
• Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer.
• Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring.
• Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet.
• Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.
• Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.
• Andel elever som mobbes (prosent): Se egne diagram.
Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntaket er andel mobbet som er i prosent.
Lokale mål
Aure kommune har som mål å sikre alle elever et godt skolemiljø.
Aure kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Aure kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
Resultatene er svært positive både for 7. og 10.trinn. Vi ligger over eller likt med gjennomsnittet for landet, fylket og kommunegruppe 3 på de fleste av områdene som blir målt.
Hva er bra med resultatene?
Abus:
• Trygt skolemiljø
• Trygt klassemiljø
• God læringskultur
• Elevar opplever meistring
• Elevar har tillit til lærarar
Hvorfor?
Abus:
• Bevisst arbeid med skolemiljø
• Engasjerte, varme og kompetente vaksne
• Engasjerte og bevisste elevar, alle er likeverdige
Hva kan bli bedre?
Abus:
• Meir elevdeltaking, aktiv haldning. T.d.
elevdemokrati og medbestemming.
• Motivasjon. Fokus på at skole er positivt for eleven!
• Fleire aktive, engasjerte heimar
• Meir praktisk opplæring
Hvordan?
Abus:
• Haldningsskapande arbeid.
• Medbestemming krev aktiv innsats.
• Korleis har vi det eigentleg?
• Praktisk opplæring treng plass: Ønsker verkstad!
1.klasse-loven (Abus)
3.2.2. Mobbing på skolen (prosent)
Mobbing på skolen (prosent) viser andelen elever som svarer at de blir mobbet av medelever, mobbet digitalt (på skolen) og/eller mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere.
Andelen elever som opplever mobbing er summen av andelen elever som har krysset av på
svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken».
Andelen elever som har blitt mobbet på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet.
Lokale mål
Delmål 1.
Et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel, trygghet og læring
Aure kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Aure kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
Tallene for Aure kommune for 7.trinn er så lave at de ikke blir offentliggjort. Ingen elever på 10.trinn har rapportert at de blir mobbet på skolen.
Alle skolene har rutiner for håndtering av saker som gjelder elevenes psykososiale skolemiljø. Ingen saker ble meldt til fylkesmannen skoleåret 2019-2020.
3.3. Resultater
Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet.
3.3.1. Nasjonale prøver 5. trinn
Om lesing
Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan:
1. finne informasjon 2. forstå og tolke
3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold
Om regning
Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06.
Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag.
De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder:
• tall
• måling
• statistikk
Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de:
• kan løse en gitt utfordring
• kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner
• kan vurdere om svarene er rimelige
• kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk
Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene:
• finne informasjon
• forstå hovedinnholdet i enkle tekster
• forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid
• forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i
• bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre
Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette
gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer.
Lokale mål
Aure kommune har som mål å gi alle elever en god grunnopplæring. Ambisjonen er at vi skal ha under 15 % av elevene på mestringsnivå 1 og over 20 % av elevene på mestringsnivå 3.
Aure kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Aure kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform - Lesing
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Aure kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform - Regning
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Aure kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform - Engelsk
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
3.3.2. Nasjonale prøver ungdomstrinn
Om lesing
Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06.
Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget.
De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan:
1. finne informasjon 2. forstå og tolke
3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning
Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06.
Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder:
• tall
• måling
• statistikk
Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de:
• forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring
• kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner
• kan vurdere om svarene de får er rimelige
• kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk
Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene for
ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene:
• finne informasjon
• forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere
• beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner
• forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i
• forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette
gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer.
Lokale mål
Det er en målsetting å få flere elever på de to høyeste mestringsnivåene og færre på de to laveste mestringsnivående. Ambisjonen er at under 15 % av elevene skal være på nivå 1 og 2 og over 25 % av elevene på nivå 4 og 5.
Aure kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Aure kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform - Regning
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Aure kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform - Lesing
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Aure kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform - Engelsk
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Aure kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Aure kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform - Regning
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Aure kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform - Lesing
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
5.trinn: Vi har nådd målsettingen om over 20 % av elevene på mestringsnivå 3 når det gjelder lesing og engelsk. Vi har fremdeles alt for høy andel av elevene på mestringsnivå 1 for alle tre
8.trinn: For alle tre fagområdene er det for høy andel elever på de laveste trinnene, mens andelen elever på de høyeste trinene er bra når det gjelder engelsk. Resultatene ligger på gjennomsnittet for landet og fylket når det gjelder lesing og engelsk, men lavere når det gjelder regning.
9.trinn: Høy andel elever på de to høyeste nivåene og lav andel på de to laveste nivående både for lesing og regning. Resultatene ligger over gjennomsnittet for fylket og landet. Et svært bra resultat!
Skolenes egenvurderinger:
Lesing:
Hva er bra med resultatene?
Abus:
• Vi er flinke til å ta vare på dei svake elevane
• Det er små endringar fra år til år
• Stabilt nivå og på same nivå som landsbasis
Tbus:
• Vi ligger omtrent på snittet i lesing både på 5. og 8.trinn.
• Vi ligger over snittet for kommune, fylke og landet i lesing på 9.trinn.
Hvorfor?
Abus:
• Eit godt og trygt læringsmiljø med rom for dei svakare elevane. Meistringskjensle for alle
• Få endringar i lærarane sin undervisningspraksis
• Kontinuitet Tbus:
• Siden vi har få elever i klassene, vil resultatene svinge mye fra år til år.
• Det faglige presset og resultatene blir bedre jo lenger ut i skoleløpet elevene kommer.
Hva kan bli bedre?
Abus:
• Vi kan bli enno betre på dette med lesing i alle fag
• Refleksjonsoppgåver ser ut til å være den største utfordringa
• Ha oftare aktivitetar som fremjar leseglede, som igjen kan gi auka leseforståing
• Elevane sin rettskriving Tbus:
• Selv om vi ligger over snittet, er det fortsatt en for stor andel av elevene på mestringsnivå 1 på alle trinnene.
Hvordan?
Abus:
• Den felles regionale satsinga læringsløypa språk og skriv
• Bevisstgjere i enda større grad at alle lærarane har ansvari språkutviklinga
• Meir aktivt arbeid med prøveresultata for alle tilsette – Lesing i alle fag
• Meir arbeid med rettskriving og grammatikk
Tbus:
• Vi har satt inn tidlig innsats på de lavere trinnene i form av lesetrening. Dette for å se om resultatene forbedrer seg.
Regning:
Hva er bra med resultatene?
Abus:
• Vi er gode til å ta vare på dei svakeste elevene slik at dei får ein god progresjon
Tbus:
• På 9.trinn ligger vi godt over snittet for kommune, fylket og landet.
Hvorfor?
Abus:
• Alle elevane som gjekk på Abus på
barnetrinnet i fjor ligg på meistringsnivå 2 eller betre ifølge resultata på 8.trinn.
Ingen av dei er på meistringsnivå 1. Vi ser også generelt at den andelen av elevane som skårer lågast på nasjonale prøver, har ei betre utvikling enn
landsgjennomsnittet.
Tbus:
• Det faglige presset og resultatene blir betre jo lenger ut i skoleløpet elevene kommer.
Hva kan bli bedre?
Abus:
• Våre elevar skårer lågare enn
landsgjennomsnittet på nasjonale prøver.
• Vi må bli flinkare til å ta vare på dei sterkaste elevane slik at dei kan nå sitt faglege potensiale.
Tbus:
• Resultatene på 5. og 8.trinn ligger under snittet.
Hvordan?
Abus:
• På dei nasjonale prøvene er det mykje tekst. Derfor er det eit godt tiltak at skolen no går inn for å heve kompetansen til lærarane i lesing og skriving.
• Vi bør ha et større fokus på at dei sterkaste elevane blir ivaretatt i undervisninga. Den finst forskning som viser at økt fokus på samarbeidslæring kan vere positivt for alle elevar.
• Følge opp ny læreplan, fokus på utforsking og problemløysing.
• Vi håper at det å få alle lærerne under samme «skoletak» vil gjøre at resultatene på 5.trinn vil forbedre seg. Det vil bli enklere å se hele skoleløpet under ett, snarere enn å se frem mot utgangen av 4.trinn.
Engelsk:
Hva er bra med resultatene?
Abus:
• Alle trinna har framgang
• Ordforråd
• Progresjon
• Bra uttale
Tbus:
• Alle trinn ligger på eller litt over snittet for kommune, fylket og landet.
Hvorfor?
Abus:
• Har vore aktivt arbeidd med gloser (elevene blir eksponert for mykje engelsk språk utanfor skolen)
• Har fokus på stigande vanskegrad
• Fokus på uttale
Tbus:
• På alle trinn er det faglærere som står for engelskundervisningen.
Hva kan bli bedre?
Abus:
• Rettskriving
• Grammatikk i praksis
•
Tbus:
• For stor andel av elevene på laveste mestringsnivå på 5.trinn.
Hvordan?
Abus:
• Må fokusere endå meir på rettskriving
• Meir bevisst grammatikklæring, gjerne tidlegast mulig
Tbus:
• Det er naturlig at resultatene vil variere mye fra år til år, men vi må fortsette å holde det faglige trykket oppe.
Teaterframsyning på Nordlandet skole
I ein tilstandsrapport for skolane er det ein stor del av sidene som omhandlar faglege prestasjonar opp mot nasjonale prøver og grunnskolepoeng. På Nordlandet skole har vi elevar frå 1.-4. trinn, så elevane frå vår skole kjem først til nasjonale prøver når dei startar på ABUS på 5. trinn. Det betyr på ingen måte at vi ikkje er opptekne av læring, og vi set oss kvar haust inn i resultata på 5. trinn for å reflektere over det faglege grunnlaget vi jobbar for å gje elevane i løpet av dei første skoleåra.
For å oppnå fagkompetanse er det mange vegar å gå. Med den nye læreplan i botnen, lagar vi periodeplaner og jobbar med tverrfaglege tema. Det siste temaet vi har jobba med er temaet eventyr. Her har vi trekt inn mange fag. Norskfaget er sentralt, her har vi både lese eventyr og jobba med
sjangertrekka i eventyret. Nokon har også skrive eventyr. På 3.-4.
trinn har det vore jobba med eventyr på engelsk. I kunst og handverk har vi laga kostymar og kulisser, og i
musikktimane har vi sunge eventyrsongar.
Denne hausten har vi
ikkje kunne invitert bygda vår til grendahuset for å vise litt av det skolen driv med. I staden har vi hatt teaterdag på skolen. Her hadde alle elevane roller, som forteljar eller som skodespelar. Har var det alle slags figurar som bukkane Bruse og Trollet, Raudhette, bestemora, ulven og jegeren. Gullhår og dei tre bjørnane vart framført på engelsk som Goldilocks and the Three Bears, og til slutt kom Hans og Grete som Hansel and Gretel.
Både elevar og vaksne har hatt travle og lærerike dagar. Hadde det vore «normale tilstandar», hadde vi sjølvsagt kunne ønskja oss eit større publikum, men det er god lærdom i å framføre og vere publikum for kvarandre også.
3.3.3. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk
Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget.
Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren:
• 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget
• 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget
• 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget
• 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget
• 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget
• 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget
Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Skriftlig og muntlig eksamen våren 2020 ble avlyst på grunn av Coronapandemien.
Her er standpunktkarakterene for de tre basisfagene sammenlignet med tidligere skoleår:
Skoleeiers egenvurdering:
Med unntak av norsk sidemål, er det en nedgang i standpunktkarakterene i forhold til forrige skoleår.
Skolenes egenvurderinger:
ABUS: Våren 2020 var spesiell på mange vis. Frå mars var skolen stort sett stengt for undervisning og alle fekk heimeundervisning. Det var veldig bra for nokon og mindre bra for andre. Alle gjennomførte avgangsåret sitt og fekk reell vurdering av standpunktkarakterar på ein kvalitetssikra måte.
Både skriftleg og munnleg avgangseksamen på 10.trinn vart avlyst, slik at det er berre standpunktkarakterane som er gjeldande.
4,2 4,3 3,5
3,8 3,9
4,1
4 4,2 4,2 4 3,8
4,4
3,9 4,1 4,1 3,8
3,9 4,2
0 0,5 1 1,5 2 2,5 3 3,5 4 4,5 5
Engelsk skriftlig Engelsk muntlig Matematikk Norsk hovedmål Norsk sidemål Norsk muntlig
2019/20 2018/19 2017/18
3.3.4. Grunnskolepoeng
Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer.
Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10.
Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven.
Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal.
Aure kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode | Offentlig eierform
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
Grunnskolepoengene for Aure kommune er 42,2 hvilket er en liten nedgang fra i fjor og lavere enn gjennomsnittet for fylket og landet.
Skolenes egenvurderinger:
ABUS: Abus har hatt ei jamn stigning i grunnskolepoenga sidan 16/17, gjennomsnittleg har vi oppnådd
eit så lite elevgrunnlag er det naturleg med svingingar i gjennomsnittet. Den spesielle årsavslutninga med heimeundervisning kan ha spela inn, men det er uvisst.
TBUS: For Tbus sin del ser vi at vi skårer svært godt når man tar skolepoengene i betraktning. Disse er en kombinasjon av avgangskarakterer og eksamen. De siste årene har vi ligget blant de tre beste skolene i fylket. Dette er noe vi selvsagt er stolte av, men vi vet at pendelen kan svinge. Små klasser gjør oss ekstra sårbare for svninginger frå år til år.
3.3.5. Skolebidrag 1.-4. trinn
Skolebidrag 1.-4. trinn indikerer hvor mye skolen har bidratt til elevenes læring i de grunnleggende ferdigheter/fag som testes på nasjonale prøver på 5. trinn sammenlignet med bidraget til elever med tilsvarende elevbakgrunn på landsnivå.
Skole-/kommunebidraget tilsvarer dermed forskjellen mellom det de gjennomsnittlige skalapoeng elevene faktisk oppnår på de nasjonale prøvene og det snittet de forventes å oppnå dersom skolens/kommunens bidrag er likt med landsgjennomsnittet.
Aure kommune skoleeier | Fordelt på periode | Offentlig eierform
Illustrasjonen er hentet fra Skoleport
3.3.6. Skolebidrag 5.-7. trinn
Skolebidrag 5.-7. trinn indikerer hvor mye skolen har bidratt til elevenes læring i de grunnleggende ferdigheter/fag som testes på nasjonale prøver på 8. trinn sammenlignet med bidraget til elever med tilsvarende elevbakgrunn på landsnivå.
Skole-/kommunebidraget tilsvarer dermed forskjellen mellom de gjennomsnittlige skalapoengene elevene faktisk oppnår på de nasjonale prøvene og det snittet de forventes å oppnå dersom skolens/kommunens bidrag var likt med landsgjennomsnittet
Aure kommune skoleeier | Fordelt på periode | Offentlig eierform
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
3.3.7. Skolebidrag 8.-10. trinn
Skolebidrag 8.-10. trinn indikerer hvor mye skolen har bidratt til elevenes læring sammenlignet med bidraget til elever med tilsvarende elevbakgrunn på landsnivå.
Skole-/kommunebidraget tilsvarer dermed forskjellen mellom det karaktergjennomsnittet
(gjennomsnittlig karakterpoeng) elevene faktisk oppnår på eksamen og det snittet de forventes å oppnå dersom skolens/kommunens bidrag er likt med landsgjennomsnittet.
Aure kommune skoleeier | Fordelt på periode | Offentlig eierform
Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten
Skoleeiers egenvurdering
En skolebidragsindikator kan tolkes som forskjellen mellom det elevene faktisk oppnår på f.eks. nasjonale prøver 5.trinn og det vi forventer at elevene skal oppnå når vi tar hensyn til elevenes forutsetninger.
Dersom en skole har et faktisk resultat som er i tråd med forventet resultat vil skolebidraget være lik gjennomsnittet for alle skoler i landet - som er null.
Indikatorer med negativt fortegn indikerer at skolen har et skolebidrag som ligger under landsgjennomsnittet.
Indikatorer med positivt fortegn indikerer at skolebidraget ligger over landsgjennomsnittet.
Når det gjelder 1.-4.trinn ser vi at skolebidragsindikatoren har negativt fortegn hele perioden, det vil si at bidraget ligger under landsgjennomsnittet og at dette er en situasjon som har vedvart gjennom flere år.
Skolebidragsindikatoren for 5.-7.trinn er for skoleåret 2018-19 0,9. Indikatoren har i hele perioden vært positiv.
Skolebidragsindikatoren for 8-10.trinn skoleåret 2018-2019 er 3,3, hvilket er svært positivt. Det er første året i perioden at indikatoren er positiv for hovedtrinnet.
Skolenes egenvurderinger:
TBUS: Skolebidraget er en måte å se hva forventet resultat er, sett opp mot hva man faktisk presterer.
Når det gjelder skolebidraget på ungdomstrinnet for Tbus, ser vi at vi presterer mye høyere enn hva som er forventet. Dette resultatet er en gjenganger hos oss og har vært det de senere årene. Dette er vi godt fornøyd med. Resultatet viser at lærerne ved Tbus gjør en formidabel jobb hver eneste arbeidsdag for at elevene skal lykkes med sin skolegang. Faglærere på alle ungdomstrinn, lavt sykefravær og god
samhandling er noe av nøkkelen til de gode stabile resultatene.
3.4. Gjennomføring
Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring.
Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO
3.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO
Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen.
Aure kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode | Offentlig eierform
Indikator og nøkkeltall 2017 2018 2019
Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole
Aure kommune skoleeier 100,00 100,0 100,0
Kommunegruppe 03 97,7 97,7
Møre og Romsdal fylke 98,8 97,8 98,3
Nasjonalt 98,1 98,0 98,0
3.4.2. Frafall i videregående opplæring
Oppfølgingstjenesten i fylket (OT) melder at de hadde oppfølging av 19 ungdommer fra Aure skoleåret 2019/20. Antallet ungdommer fra Aure som droppet helt ut av videregående opplæring var høyere enn vanlig med bekreftende tendens høsten 2020.
Skoleeiers egenvurdering
Tabellen viser at alle våre avgangselever gikk over i videregående opplæring våren 2019 hvilket er svært positivt. Det er også svært positivt at dette gjelder for hele treårsperioden.
Det er imidlertid grunn til bekymring at antall ungdommer fra Aure som dropper ut av videregående opplæring har økt. Tiltak som grunnskolen kan gjøre for å hindre dette er å sette enda mer fokus på overgangen fra grunnskole til videregående skole. Det viktigste tiltaket er en fortsatt satsing på å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. Vi vet at elever med 30 eller mindre i grunnskolepoeng kan være sårbare for å falle ut av videregående opplæring.
4. Tilpasset opplæring/spesialundervisning
Det er en målsetting i Aureskolen å tilpasse opplæringen på en slik måte at flest mulig elever skal ha et tilfredsstillende utbytte av det ordinære tilbudet. Målet er at kommunen skal komme ned på nasjonalt nivå (ca. 8 %) når det gjelder andelen elever som har enkeltvedtak om spesialundervisning.
Skoleåret 2019/20 ligger alle eierkommunene til PPT for ytre Nordmøre over landsgjennomsnittet. Aure kommune hadde en nedgang skoleårene 2017/18 og 2018/19, men var forrige skoleår tilbake med en høy andel enkeltvedtak.
Det vil alltid være en andel av elevene våre som har behov for særskilt tilrettelegging og som ikke kan følge de ordinære læreplanene. Nordahlutvalgets rapport om spesialundervisning* sier at disse elevene utgjør normalt om lag 4 % av elevgruppen.
*Thomas Nordahl mfl. (2018): Inkluderende fellesskap for barn og unge.
Ekspertgruppen for barn og unge med særskilt tilrettelegging.
7,7 7,2 7,9 7,9
10,4
12,6 12,5
10,3 10 10 10,8
9,8 9,3
11,4
9,4 8,8 9,3 9,4 9,6
11 11,3
7,2 7,3 7,3 7,9
12,9
10,5 9,9
0 2 4 6 8 10 12 14
2013/14 2014/15 2015/16 2016/17 2017/18 2018/19 2019/20
Prosentandel elever i grunnskole med vedtak om spesialundervisning
Averøy Aure Kristiansund Smøla
5. Kompetanseutvikling og utviklingsarbeid
5.1. Samarbeidsstrukturer i enheten
I forbindelse med den regionale fremtidssatsinga «Sammen skaper vi fremtiden» har vi i Aure utviklet videre den organiseringa vi har hatt, og har etablert ei kommunal partssammensatt utviklingsgruppe, et oppvekstnettverk for utviklingsgruppene i barnehagene og skolene og ledernettverk for styrerne og rektorene.
Denne videreutviklinga skal fortsette, og kvalitetsoppfølginga skal følge årshjulet for kvalitetsutvikling i oppvekst i Aure.
5.2. Læringsløypa språk/skriv
Barnehagene og skolene i Aure deltar i et felles utviklingsarbeid med språk og skriving som fokusområde.
Dette er en treårig satsing gjennom det regionale oppvekstsamarbeidet Nettverk Nordmøre, og startet i januar 2019. Aure kommune deltar sammen med barnehagene og skolene i Smøla, Tingvoll og Sunndal kommune. Skrivesenteret ved NTNU er vårt kompetansemiljø. Hver barnehage og skole har en eller flere utviklingslærere. Det er etablert utviklingsgrupper ved hver arbeidsplass som består av ledere og
utviklingslærere. Disse planlegger og leder utviklingsarbeidet lokalt på skolene og barnehagene. På kommunenivået er det etablert et oppvekstnettverk som består av utviklingsgruppene på alle
barnehagene og skolene og tillitsvalgte.
Målet med utviklingsarbeidet er todelt:
• Videreutvikle barnehagen/skolen som lærende organisasjon gjennom deltakelse i nettverk både regionalt og i egen kommune, og gjennomføre arbeidsplassbasert kompetanseutvikling.
• Utvikle elevenes kompetanse i de grunnleggende ferdighetene lesing og skriving.
Skolenes egenvurderinger etter ca. halvgått løp:
På hvilken måte har arbeidet med læringsløypa påvirket praksisen i skolen?
Abus Dei fleste har større fokus på språkutvikling i undervisninga generelt. Vi har ikkje greid å måle generell endring opp mot foreldre og elevar. Vi har erfaring med at det er lettare å få i gang faglege diskusjonar og meiningsutvekslingar i kollegiet.
Håpar at vi har bevisstgjort både elevar og foreldre med språkarbeidet.
Vi er spente på resultata i nasjonale prøvar framover. Dette er eit langsiktig arbeid og krever langsiktig fokus og kontinuitet.
Nordlandet Arbeidet med læringsløypa har ført til større delingskultur i personalgruppa og meir faglege diskusjonar- meir lærande møter. Dette meiner vi vil føre til meir lik praksis som vil kome elevane til gode, og som vil gjere det enklare å drive
utviklingsarbeid.
Vi er no i ferd med i fellesskap, å lage
periodeplaner, i tillegg til halvårsplaner, der målet er felles tema for heile elevgruppa mest mogleg tverrfagleg. Slik blir det lettare å halde fokus over tid – dybdelæring – vil ha fokus på å skunde oss meir sakte.
Vi meiner at engasjementet til utviklingsarbeid er større, etter kvart som vi fann den raude tråden. Ei meir heilskapleg tenkning i personalgruppa.
TBUS Vi snakker mer om det vi gjør. Dette blir både erfaringsutveksling og kollegaveiledning.
Tettere samarbeid enn tidligere. Alle er positive og deltar. Felles fokus, mål og språk. Mange er blitt mer bevisst sin egen rolle som språklærer.
5.3. Digital utvikling i skolen
Aure kommune har 1-1-dekning når det gjelder Ipad (1.-4.trinn) og PC (5.-10.trinn). Alle skolene bruker Teams og Showbie (1.-4.trinn) som digitale plattformer. Vi var på den måten godt rustet både når det gjelder utstyr og kompetanse da skolene måtte stenge i mars 2020 på grunn av Coronapandemien. Det ble lagt ned en enorm arbeidsinnsats for å gi elevene et så godt opplæringstilbud som mulig og
læringskurven var bratt for mange. Mye av det vi lærte i denne perioden vil vi ta med oss når det igjen blir normale tilstander.
Arbeidet med innføring av ny læreplan har vært i gang i alle skolene dette skoleåret og nye digitale læremidler er under vurdering.
5.4. Videreutdanning
I kompetanseplanen for grunnskolen som rulleres hvert år, er det nedfelt hvilke satsingsområder
kommunen har for videreutdanning av lærere. Gjennom flere år har satsingsområdene vært basisfagene (norsk, matematikk og engelsk) og fag som skolene står i ferd med å miste kompetanse i.
Skoleåret 2019/20 var det seks lærere som gjennomførte videreutdanning innenfor følgende fag/områder: Matematikk (1), norsk (2), samfunnsfag (1), musikk (1) og rådgivning (1).
Alle skolelederne i kommunen har lederutdanning.
6. System for oppfølging (internkontroll)
Aure kommune bruker det digitale kvalitetssystemet Compilo som ble innført i flere av kommunene i Orkidesamarbeidet for noen år tilbake. Dette innebærer en felles struktur og oppbygging av systemet.
For skole inneholder systemet blant annet styrende dokumenter, årshjul, prosedyrer og retningslinjer for kvalitetsvurdering, enkeltvedtak og gruppeorganisering. Videre finner en i systemet de nødvendige maler for enkeltvedtak, IOP og rapporteringer. Disse vil innen kort tid bli overflyttet til det skoleadministrative systemet Visma Flyt skole slik at det meste av saksbehandling skjer i modulen Sikker sak.
Det er utarbeidet lokale retningslinjer og prosedyrer for skoleeiers oppfølging av skolene både når det gjelder regelverksetterlevelse og resultatoppfølging.
Som et ledd i oppfølgingen for å sikre elevenes rettigheter, gjennomfører skoleeier utviklingsmøter hvert år på alle skolene der blant annet skolenes analyser av resultater fra elevundersøkelsen, nasjonale prøver og avgangskarakterer er tema. Skolene gjennomfører årlig en egenvurdering innenfor utvalgte tema i RefLex (system utarbeidet av Utdanningsdirektoratet). Denne egenvurderingen danner grunnlaget for samtale mellom rektor og skolefaglig ansvarlig om skolens ståsted og hva som må forbedres innenfor vurderingsområdet.
7. Vurdering og grunnlag for videre arbeid
7.1. Tilstanden
Denne rapporten inneholder flere målbare resultater. De fleste av dem er hentet gjennom den nasjonale verktøykassen skoleporten som Utdanningsdirektoratet har utvikla for å hjelpe skoleeiere og skoleledere til å finne et felles kriteriesett som skolen skal vurdere seg selv gjennom. Dette er et godt og nødvendig hjelpemiddel. Skolen skal være i kontinuerlig utvikling og trenger derfor å bli vurdert og vurdere seg selv.
Vi må likevel ikke glemme at det er andre viktige oppgaver som skolen også skal arbeide med, og som ikke er målbare. Skolens mandat er todelt. Den skal legge til rette for god læring og ferdighetsutvikling, og den skal utvikle elevens ferdigheter som gode samfunnsborgere som skal bidra til å utvikle
fellesskapet.
Skoleåret 2019/2020 avsluttet elevene i grunnskolen med et læringsutbytte som ligger litt under
gjennomsnittet for landet og fylket. Resultatene for nasjonale prøver for 5.trinn er under gjennomsnittet for fylket og landet. På 8.trinn ligger vi på gjennomsnittet for fylket og landet når det gjelder engelsk, likt med gjennomsnittet for fylket, men under landsgjennomsnittet når det gjelder lesing og under både fylket og landet når det gjelder regning. På 9.trinn ligger vi godt over gjennomsnittet for både fylket og landet for både lesing og regning.
Det er svært positivt at alle elevene fra Aure gikk over i videregående opplæring våren 2019.
Elevundersøkelsen viser at elevene er fornøyd med skolemiljøet sitt og andelen elever som rapporterer om mobbing i skolen er svært lav.
Andelen elever med vedtak om spesialundervisning har gått opp igjen skoleåret 2019-2020 etter å ha vært på et lavere nivå noen år. Det er derfor langt igejn til målsettingen om å komme ned på
landsgjennomsnittet er nådd.
I løpet av de siste fem årene har vi redusert ca. 8 årsverk lærere i grunnskolen i Aure, mens det i samme periode er blitt 13 færre elever. Det er svært positivt at andelen lærere med godkjent utdanning har økt fra 98 % skoleåret 2018/19 til 99 % forrige skoleår.
7.2. Videre arbeid med kvalitetsutvikling i skolen
En analyse av resultatene og skolenes egenvurderinger i denne rapporten fra forrige skoleår viser at Aureskolen gjør det bra på mange områder og at det utføres meget godt arbeid i skolene i kommunen. Vi har ansatte med høy kompetanse ved alle skolene våre. Dette er blant annet et resultat av en målbevisst satsing på rekruttering og videreutdanning.
Analysen viser også et forbedringspotensiale særlig når det gjelder grunnleggende ferdigheter på
barnetrinnet. Vi har satt inn tiltak for å avhjelpe dette, men forskning viser at endringsarbeid i skolen tar lang tid og at en ikke kan forvente resultater de første årene. Det er derfor viktig at vi viderefører tiltak som er igangsatt og som vi har tro på vil virke:
• Fortsatt satsing på basisfagene når det gjelder videreutdanning
• Fortsatt satsing på IKT og bruk av digitale læremidler på alle trinn
• STL+ i begynneropplæringen
• Deltakelse i det regionale samarbeidet på oppvekstområdet Nettverk Nordmøre
• Deltakelse i læringsløypa språk/skriv i regi av Nettverk Nordmøre
• Sikre god lærertetthet på alle trinn i grunnskolen