Stordal kommune

(1)

Stordal kommune

Tilstandsrapport for grunnskulen 2015

Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Medverknad i utarbeidinga av rapporten

Kryss av for kven som har vore involverte i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten.

Elevar og foreldre (f.eks. dialogmøte) Ja Nei x

Organisasjonane Ja x Nei

Skolar Ja x Nei

Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen Ja x Nei Politikarar i kommunen/ fylkeskommunen Ja Nei x

Lovkravet

Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) går det fram at det er viktig at styringsorgana i kommunar og fylkeskommunar har eit bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på

grunnopplæringa. Dette er nødvendig for å følgje opp utviklinga av sektoren på ein god måte.

Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigaren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane, jf. opplæringslova § 13-10 andre ledd. Det er fastsett i

privatskolelova § 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlege rapporten om tilstanden i desse skolene.

Desse har ansvar for å utarbeide den årlege tilstandsrapporten:

• Kommunar

• Fylkeskommunar

• Private grunnskolar som er godkjende etter opplæringslova § 2-12

• Private skolar med rett til statstilskott Innhald i tilstandsrapporten

Tilstandsrapporten skal som eit minimum omtale læringsresultat, fråfall og læringsmiljø, men skoleeigaren kan omtale andre resultat og bruke andre data ut frå lokale behov. Når det blir gjerast vurderingar av tilstanden, er det viktig å synleggjere kva for målsetjingar hos skoleeigaren og skolane som danner grunnlag for vurderinga.

Tilstandsrapporten skal innehalde vurderingar knytte til opplæringa av barn, unge og vaksne. Dei data som er tilgjengelege i Skoleporten, innheld ikkje data om vaksne. Skoleeigaren skal derfor bruke andre kjelder for datainnhenting på dette området.

Tidleg innsats er vesentleg for å betre elevane sine ferdigheiter og den faglege utviklinga. Kartlegging av elevane sitt ferdigheitsnivå må følgjast opp med tiltak for dei som har behov for ekstra opplæring frå

(2)

Kvalitetsvurderingssystemet

Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å samanstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringa internt på ein skole eller i ein

kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større delar av eller i heile utdanningssektoren.

Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderinga er ein prosess der dialogen om kva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturleg at det blir stilt spørsmål ved samanhengen mellom kvaliteten på opplæringa ved den enkelte skolen og mellom skolane og resultata i dialogen med skoleeigaren.

Det generelle systemkravet

Skoleeigarane si plikt til å utarbeide årlege rapportar om tilstanden i grunnopplæringa er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringslova § 13-10 andre ledd og privatskolelova § 5-2 tredje ledd. Ver merksam på at kravet til internkontroll omfattar alle plikter som skoleeigaren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor meir omfattande enn det tilstandsrapporten sitt minimum skal dekkje.

Personvern

Tal som blir lasta direkte inn frå Skoleporten, kan for små einingar innehalde indirekte identifiserbare opplysningar. Dette kan være teiepliktige opplysningar etter forvaltningslova § 13 og/eller

personopplysningar etter personopplysningslova § 2 nr. 1. Tilsvarande kan også gjelde for lokale indikatorar. Desse opplysningane må behandlast i tråd med reglane i forvaltningslova og/eller personopplysningslova.

Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på nynorsk. Uttrekk av innhald frå Skoleporten, som ikkje finst på begge målformer, kan likevel vere på bokmål.

(3)

Innhald

1. Samandrag ... 4

2. Hovudområder og indikatorar ... 5

2.1. Elevar og undervisningspersonale ... 5

2.1.1. Talet på elevar og lærarårsverk ... 5

2.1.2. Lærartettleik ... 6

2.2. Læringsmiljø ... 7

2.2.1. Elevundersøkinga ... 7

2.2.2. Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent) ... 11

2.3. Resultat ... 13

2.3.1. Nasjonale prøver 5. steget ... 13

2.3.2. Nasjonale prøver ungdomssteg ... 15

2.3.3. Karakterar - matematikk, norsk og engelsk ... 17

2.3.4. Grunnskolepoeng ... 18

2.4. Gjennomføring ... 19

2.4.1. Overgang frå grunnskole til VGO... 19

2.5. Spesialundervisning ... 22

3. System for oppfølging (internkontroll) ... 23

4. Konklusjon ... 24 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9.

(4)

1. Samandrag

Denne rapporten er utarbeidd av rektor/skulefagleg ansvarleg på grunnlag av det verktøyet for tilstandsrapport som ligg tilgjengeleg på lukka område på UDIR.

Dette verktøyet hentar inn dei komponentane som minimum skal vere med i ein slik tilstandsrapport og generere dette til ein rapport som kan kommenterast og redigerast av sakshandsamar.

Hovudfokus i tilstandsrapporten er læringsmiljø og læringsresultat. Andre faktorar kan skuleeigar velje lokalt. I vårt tilfelle gjeld dette pkt. 2.5 Spesialundervisning.

Som eit samandrag for kartlegginga av læringsmiljø kan vi slå fast at vurdering for læring og elevmedvirkning framleis må vere ei hovudsatsing ved skulen. Likeeins må skulen halde høgt fokus på arbeidet med å redusere mobbing på alle trinn. Det vil vere avgjerande for at den positive utviklinga som kan lesast ut av seinare undersøkingar, kan fortsette.

Når det gjeld læringsresultat så ligg Stordal skule svært god an – og har gjort det over tid. Det er viktig å halde fokus på læringstrykk, motivasjon og meistring framover. Eit spesielt fokus kan rettast mot å forstå betre kvifor resultata i lesing for 5.klasse skiller seg frå dei to andre disiplinane på nasjonale prøver. Det vil også vere viktig å følgje med på forholdet mellom eksamens- og standpunktkarakteren i 10.klasse.

Alt i alt er det grunn til å vere nøgd med tilstanden ved Stordal skule på desse områda – sjølv om det som påpeika er område som krev fortsatt fokus.

(5)

2. Hovudområder og indikatorar

2.1. Elevar og undervisningspersonale

2.1.1. Talet på elevar og lærarårsverk

Talet på elevar

Indikatoren opplyser om talet på elevar som er registrerte ved grunnskolar per 1. oktober det aktuelle skoleåret.

Indikatoren omfattar barn og unge som etter opplæringslova § 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringa ved ein grunnskole. Tala omfattar ikkje vaksne elevar som får grunnskoleopplæring.

Årsverk for undervisningspersonale

Indikatoren viser summen av årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer berekna årsverk til undervisning og berekna årsverk til anna enn undervisning. Årsverka er berekna ved å dividere årstimar på årsramma. Det er brukt 741 timar på barnesteget og 656 timar på ungdomssteget. I denne indikatoren høyrer følgjande delskår med: Årsverk til undervisning.

Del av årstimar gitt av personale med godkjend utdanning

Indikatoren viser kor stor del av årstimane som er gjennomførte av undervisningspersonale med godkjend utdanning i dei fag og trinn dei underviser i.

Stordal kommune skoleeier | Fordelt på periode Offentleg | Alle trinn | Begge kjønn | Grunnskole

Indikator og nøkkeltall 2011-

12

2012- 13

2013- 14

2014- 15

2015- 16

Talet på elevar 159 151 160 167 161

Årsverk for undervisningspersonale 17,2 16,8 16,4 16,7 17,1

Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med

godkjent utdanning 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0

Stordal kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn

Skoleeiers egenvurdering

Vi ser at elevtalet dei siste åra har halde seg rimeleg stabilt rundt 160 elevar, medan talet på lærarårsverk har halde seg rundt 17. Det som ikkje går fram av tabellen er at dei "store" klassene etterkvart har kome opp i ungdomsskulen, og at dette legg beslag på vesentleg meir lærarressursar. I praksis har dette betydd ei flytting av ressursar frå småskulen til ungdomsskulen - noko som er uheldig med tanke på viktigheita av tidleg innsats.

Det gledelege er uansett at heile staben av pedagogisk personale har godkjent utdanning. I høve til dei nye kvalifikasjonskrava som regjeringa har bestemt, står likevel skulen framfor ei stor utfordring når det gjeld å vidareutdanne lærarar innanfor basisfaga norsk, matematikk og engelsk.

(6)

2.1.2. Lærartettleik

Lærartettleik 1.-7. steget og 8.-10. steget

Indikatoren viser gjennomsnittleg lærartettleik ned på skolenivå. Lærartettleik er rekna ut med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimar og lærartimar, og gir informasjon om storleiken på undervisningsgruppa. Indikatoren inkluderer timar til spesialundervisning og til andre lærartimar som blir tildelte på grunnlag av individuelle elevrettar.

Lærartettleik i ordinær undervising

Lærartettleik i ordinær undervisning er ein indikasjon på tal på elevar per lærar i ordinær undervisning, der ressursar til spesialundervisning og undervisning i særskild språkopplæring ikkje vert medrekna. I andre

samanhengar vert dette målet kalla gruppestorleik 2. Mål på lærartettleik er hefta med usikkerheit. Dette kjem av at nokre kommunar fører lærarressursar på kommunen sentralt, mens andre kommunar fører dei på skolen i GSI.

Dette kan til dømes vere timar til spesialundervisning eller til særskild norskopplæring-

Lokale mål

Storleiken på gruppene ved Stordal skue skal vere pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarlege, og skulen skal få tilført ressursar som gir grunnlag for god undervisning og kvalitet i skulen.

Illustrasjonen er henta frå Skoleporten

Skoleeiers egenvurdering

Vi ser her at Stordal skule ikkje har spesielt små grupper - noko mange kanskje trur. Viss vi samanliknar oss med kommunegruppe 05, altså kommuner som er relativt like store som oss, så ser vi at vi ligg merkbart høgare i elevtal pr. klasse på begge hovudtrinn. På barnetrinnet ser vi at vi faktisk ligg omtrent på gjennomsnittleg klassestorleik i Møre og Romsdal.

På ungdomssteget har vi i snitt 1,5 elev mindre pr. lærar enn det som er vanleg elles i landet. Dette er naturlegvis eit resultat av at vi prioriterer å ha ei klasse pr. årstrinn, og då er vi prisgitt det elevtalet som er kvart år. Så langt har elevtalet pr. år ikkje invitert til samanslåing av grupper på tvers av årstrinn i særleg grad.

(7)

2.2. Læringsmiljø

2.2.1. Elevundersøkinga

Alle elevar og lærlingar skal inkluderes og oppleve meistring. Det er obligatorisk for skoleeigarar og skoleleiarar å gjennomføre Elevundersøkinga for elevar på 7. og 10. steget og for Vg1. Ein del av spørsmåla i Elevundersøkinga er sett saman til indeksar som blir viste i Skoleporten. Resultata for alle spørsmåla i Elevundersøkinga blir viste i ein eigen rapportportal. I tilstandsrapporten er desse læringsmiljøindeksane obligatoriske:

• Støtte frå lærarane: Indeksen viser korleis elevane opplever emosjonell og fagleg støtte frå lærarane.

• Vurdering for læring: Indeksen kartlegg elevane si oppleving av dei fire prinsippa i vurdering for læring.

• Læringskultur: Indeksen viser om elevane opplever at skolearbeidet er viktig for klassen, og om det er rom for å gjere feil i læringsarbeidet.

• Meistring: Indeksen viser elevane si oppleving av meistring i samband med undervisning, lekser og arbeid på skolen.

• Elevdemokrati og medverknad: Indeksen viser elevane si oppleving av om det er mogleg å medverke i arbeidet med faga, og om dei får vere med og avgjere klassereglar og delta i elevrådsarbeid.

• Mobbing på skolen: Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er berekna ut frå kor mange som opplever at dei blir mobba, og kor ofte dei blir mobba. Verdien viser ikkje talet på elevar som i snitt blir mobba. Ein og same verdi kan anten indikere at mange kryssar av at dei blir mobba sjeldan, eller at færre kryssar av at dei blir mobba hyppig. I Skoleporten tyder eit gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen.

• Andel elevar som har opplevd mobbing: 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent). Se eiget diagram.

Skala: 1-5. Høg verdi vil seie positivt resultat. Unntaka er mobbing på skolen der låg verdi er positivt og del av elevar som er i prosent.

Lokale mål

Elevane ved Stordal skule skal oppleve skuletida som meiningsfylt både no og med tanke på framtida.

Alle på skulen - både elevar og vaksne – skal trivast, kjenne seg trygge, ta omsyn til kvarandre og dermed oppleve eit godt arbeidsmiljø. Alle skal oppleve at dei har noko viktig å bidra med.

Ved Stordal skule skal elevane i størst mogleg grad:

• Forstå kva dei skal lære og kva som er forventa av dei.

• Få tilbakemeldingar som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen.

• Få råd om korleis dei kan forbetre seg.

• Er involvert i eige læringsarbeid ved blant anna å vurdere eige arbeid og utvikling.

Foreldra skal vere opptatt av - og bli involvert i - skulen sitt arbeid. På skulen skal alle - både elevar og vaksne – kunne trivast, kjenne seg trygge, ta omsyn til kvarandre og dermed oppleve eit godt

arbeidsmiljø.

Ved Stordal skule skal vi vere opptatt av basiskunnskapar, grunnleggjande ferdigheiter og tydeleg verdiformidling. Vi skal tilby elevane ei undervisning som tar både kvardagen og framtida deira på alvor.

Alle ved Stordal skule skal oppleve å vere deltakande og få utløp for kreativitet og skapande evner.

Elevane skal få møte varierte læringsaktivitetar og at dei skal lære seg å lære. Skulen skal legge vekt på elevaktivitet i undervisninga og på god og konstruktiv rettleiing.

Det skal heilt klart vere ei målsetting at Stordal skule skal vere ein mobbefri skule. Dette skal vere eit mål som skulen arbeider strukturert og konstruktivt for å nå. Skuleeigar må kunne forvente stor grad av profesjonalitet og fagleg kvalitet i dette arbeidet

(8)

(9)

Skoleeiers egenvurdering

Desse grafane viser at elevane ved Stordal skule opplever sterk støtte frå lærarane - spesielt er forskjellen med andre skular merkbar på ungdomssteget

Når det gjeld Vurdering for læring så scorar Stordal skule meir på det jamne. Unntaket var 10.klasse 2013/2014.

Noko av grunnen for akkurat det kan kanskje vere at det nasjonale prosjektet "Vurdering for læring" nettopp var oppstarta det året. Det kunne nok vore ønskjeleg med ei meir positiv utvikling som følgje av deltaking i det nasjonale prosjektet. Dette arbeidet skal vidareførast inn i satsinga Ungdomtrinn i Utvikling, og det er viktig at skulen aukar fokuset på dette området framover.

Elevane ved Stordal skule gir uttrykk for ein god læringskultur, dei har stort sett positivt syn på verdien og viktigheita av skulearbeid, og dei opplever det som trygt - og kanskje lærerikt - å gjere feil undervegs.

(10)

Elevane ved Stordal skule opplever mestring i skulearbeidet omtrent som på gjennomsnittet eller litt over. Det er svært viktig med variasjon og tilrettelegging av undervisninga, nettopp for å gi elevane mestring - og dermed god sjølvkjensle.

Når det gjeld Elevdemokrati og medvirking så svarar elevane ved Stordal skule omtrent på gjennomsnittet.

Enkelte årlege svingingar kan forekome, og det er viktig å huske at våre resultat basererer seg på ca 15 elevar pr klasse. Men dette er nok eit område der skulen bør legge inn ein ekstra innsats. Over år har nok skulen scora litt svakare her enn på andre område - akkurat på det som gjeld elevdemokrati og medvirking. Det betyr ikkje nødvendigvis at elevane ikkje har det bra og føler seg inkludert, men at dei i liten grad er involvert i planlegging og medvirkning av undervisning og skulemiljøet elles. Fokus på arbeid i klasseråd og elevråd blir ekstra viktig.

Når det gjeld mobbing, så viser dette skilnader frå klasse til klasse, og dette er det viktig at skulen tar inn pver seg. Det er også eit poeng at det berre er 2 klasser som kvart år er med i den obligatorisk statistikken. Med eit snitt på 15 elevar pr. klasse, vil skulen kunne oppleve årlege variasjonar. Men med verdiar ned mot 1,0 meiner altså Skoleporten at tilstanden er rimeleg bra på skulen. Men som vi ser av statistikken - Stordal skule er ikkje annleis enn mange andre skular på dette området.

Elevundersøkinga viser at nokre få av elevane i 7. og 10.klasse desse to skuleåra, opplever at dei tidvis blir mobba. Prosentmessig utgjer 2 av 19 elevar ca. 11%. Desse tala referer til elevane sine subjektive opplevingar av situasjonen.

Stordal skule er ikkje mobbefri - sjølv om det er eit mål å vere det. Det er nok dessverre slik at mobbesituasjonar vil kunne oppstå der elevar er samla over lang tid. Men sjølv om vi veit at det er slik, skal skulen jobbe for at ingen skal oppleve mobbing.

Det viktige er korleis skulen bygg system som kan redusere sjansane for at det skjer, at det er gode system for å kartlegge og kjenne til situasjonen, og at dei tilsette grip inn med målretta tiltak når vi oppdagar mobbing.

Skulen har høgt fokus på dette arbeidet og følgjer m.a. Atferdssenteret sitt Zero-program. Dette har også medført utarbeiding av Zero-planen, ein handlingsplan mot mobbing. Denne planen fokuserer på både forebyggande tiltak, kartlegging og avdekking, samt konkret handlingsplan når situasjonar oppstår.

Skulen har også over fleire år gjennomført Elevundersøkinga på 7., 8. 9. og 10.klasse - altså ikkje berre på dei obligatoriske klassene. Dette for å få eit best mogeleg bilde av utviklinga i situasjonen. Desse tala viser at det er nødvendig at skulen opprettheld det fokuset som dei har etablert, og om mogeleg går enno nærare inn i

materien.

(11)

2.2.2. Andel elevar som har opplevd mobbing 2-3 gonger i måneden eller oftare (prosent)

Prosentdelen Mobbing på skolen viser den prosentdelen elevar som opplever å bli mobba 2 eller 3 gonger i månaden eller oftare. Prosentdelen elevar som opplever mobbing på skolen, er summen av den prosentdelen elevar som har kryssa av på svaralternativa «2 eller 3 gonger i månaden», «Omtrent 1 gong i veka» og «Fleire gonger i veka». Prosentdelen Mobba på skolen seier med andre ord ingen ting om kor ofte elevane opplever å bli mobba.

Lokale mål

Hovudmålsettinga er at Stordal skule skal vere ei mobbefri sone. Akkurat på dette punktet må det vere eit delmål at færrast mogeleg elevar kjem i den kategorien at dei opplever mobbing 2-3 gongar

i månaden eller meir.

(12)

Skoleeiers egenvurdering

Med bakgrunn i denne analysen som Udir har gjort av mobbetal i Elevundersøkinga for 7. og 10.klasse ved alle grunnskular i landet, har rektor gått nærare inn i desse tala for Stordal skule.

I Fylkesmannen si oversikt varierer tala ein god del frå klasse til klasse, både fordi situasjonen reint faktisk

varierer frå klasse til klasse, men også på grunn av eit lite elevgrunnlag/samanlikningsgrunnlag. Med få elevar kan det lett bli store utslag. I tillegg er det berre dei to obligatoriske klassene som er med i samanlikningsgrunnlaget.

På grunnlag av dei tala som kjem fram her, har det vore nødvendig at skulen har gått grundigare inn i materialet.

Ved Stordal skule er det gjennomført Elevundersøking i 7. - 10 klasse dei siste 3 skuleåra. På den måten blir samanlikningsgrunnlaget litt betre. Dette gir eit meir nyansert og mindre sårbart bilde. Vi ser heldigvis ei positiv utvikling, men at prosentane delvis er for høge i enkelte klasser, og at skulen må halde trykket opp. Arbeidet mot mobbing skal naturlegvis ta utgangspunkt i kvar enkelt klasse og kvar enkelt elev sin situasjon, og dette blir følgd opp ved skulen gjennom arbeid med Handlingsplanen mot mobbing.

På grunnlag av dei gjennomførte undersøkingane har skulen sett opp denne utfyllande oversikta:

2013/2014:

7. – 10. klasse; 64 elevar har svart på Elevundersøkinga

3 elevar har kryssa av at dei meiner å oppleve mobbing 2-3 gongar pr. mnd. eller oftare.

Dette gir ein mobbeprosent på 4,7%

2014/2015:

5 elevar har kryssa av at dei meiner å oppleve mobbing 2-3 gongar pr. mnd. eller oftare.

2015/2016:

3 elevar har kryssa av at dei meiner å oppleve mobbing 2-3 gongar pr. mnd. NB! ingen har kryssa oftare enn det alternativet.

---

I snitt dei siste tre skuleåra har rektor gjort 2 enkeltvedtak om undersøking av det psykososiale skulemiljøet til enkeltelevar etter §9-a på bakgrunn av meldingar frå lærarar/foreldre.

---

Handlingsplanen mot mobbing (Zero) vart revidert seinast i januar 2016. Der vart det m.a. innført ikkje-anonyme undersøkingar med oppsett av sosiogram som utgangspunkt for samtale med klasse, enkeltelevar og foreldre.

(13)

2.3. Resultat

Alle elevar som går ut av grunnskolen, skal meistre grunnleggjande ferdigheiter. Dette er ferdigheiter som gjer dei i stand til å delta i vidare utdanning og i arbeidslivet.

2.3.1. Nasjonale prøver 5. steget

Om lesing

Nasjonale prøver i lesing kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den

grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt. Elevane skal vise at dei kan:

1. finne informasjon 2. forstå og tolke

3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Om rekning

Nasjonale prøver i rekning skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde:

• tal

• måling

• statistikk

Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i ulike faglege og daglegdagse samanhengar.

Dette inneber at elevane forstår korleis dei:

• kan løyse ei gitt utfordring

• kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar

• kan vurdere om svara er rimelege

• kan ha effektive strategiar for enkel talrekning Om engelsk

Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag – engelsk. Oppgåvene (på 5. steget) er knytte til desse ferdigheitene:

• finne informasjon

• forstå hovudinnhaldet i enkle tekstar

• forstå vanlege ord og uttrykk knytta til daglegliv og fritid

• forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i

• bruke vanlege grammatiske strukturar, småord og enkle setningsmønster

Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet.

Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa.

(14)

Skoleeiers egenvurdering

Lesing:

Vi ser at ved Stordal skule dette året ligg gjennomsnittet litt under fylkes- og landssnittet for 5.klasse. Dette har for så vidt vore vanleg over fleire år. Grunnen til dette er ikkje lett å sjå – og det gjeld berre akkurat lesing - ikkje engelsk eller rekning.

Om årsaka ligg i det læreverket som skulen brukar på småskulen, om kva framdrift og oppgåver dette verket legg opp til, kan vere mogeleg. Det kan naturlegvis også ha med å gjere kva oppgåver som blir fokusert gjennom dei nasjonale prøvane, og om dette er arbeidsoppgåver som elevane møter i den daglege undervisninga. Dette kan det vere verdt for skulen å gå nærare inn i.

Rekning:

I rekning ligg resultata for 5.klasse dette skuleåret merkbart over snittet elles i landet.

Engelsk:

Engelskresultata i 5.klasse ligg som dei brukar å gjere - omtrent på snittet med landet elles.

(15)

2.3.2. Nasjonale prøver ungdomssteg

Om lesing

Nasjonale prøver i lesing skal kartleggje i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med måla for den grunnleggjande ferdigheita lesing, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i lesing ikkje er ei prøve i norskfaget.

Dei nasjonale prøvene i lesing omfattar tre aspekt ved lesing. Elevane viser at dei kan:

1. finne informasjon 2. forstå og tolke

3. reflektere over og vurdere form og innhald i teksten Om rekning

Nasjonale prøver i rekning kartlegg i kva grad ferdigheitene til elevane er i samsvar med mål for den

grunnleggjande ferdigheita rekning, slik ho er integrert i kompetansemål i læreplanar for fag i LK06. Dette inneber at nasjonale prøver i rekning ikkje er ei prøve i matematikk som fag. Dei nasjonale prøvene i rekning dekkjer tre innhaldsområde:

• tal

• måling

• statistikk

Prøvene i rekning tek utgangspunkt i korleis elevane bruker rekning i faglege og daglegdagse samanhengar. Dette inneber at dei:

• forstår og kan reflektere over korleis dei best kan løyse ei gitt utfordring

• kan løyse problemet ved hjelp av rekneoperasjonar

• kan vurdere om svara dei får er rimelege

• kan vise effektive strategiar for enkel talrekning Om engelsk

Engelsk er ikkje ein del av dei grunnleggjande ferdigheitene som er integrerte i kompetansemål i læreplanane i alle fag i LK06. Prøvene tek utgangspunkt i kompetansemål i eitt fag – engelsk. Oppgåvene for ungdomssteget er knytte til desse ferdigheitene:

• finne informasjon

• forstå og reflektere over innhaldet i tekstar av ulik lengd og forskjellige sjangrar

• rå over eit ordforråd som dekkjer daglegdagse situasjonar

• forstå kva ord og uttrykk tyder ut frå samanhengen dei er brukte i

• forstå bruken av grunnleggjande reglar og mønster for grammatikk og setningstypar

Diagrammet viser gjennomsnittet av elevane sine skalapoeng og usikkerheita knytt til dette gjennomsnittet.

Søylene viser intervallet på skalaen der hovuddelen (60 prosent) av elevane er. Dette er eit mål på spreiinga av resultata til elevane. På 5. og 8. trinn vert elevane plasserte på høvesvis 3 og 5 meistringsnivå, der meistringsnivå 1 er lågast. Presentasjonen viser eit oversyn over prosentvis fordeling av elevar på dei ulike meistringsnivåa.

(16)

Skoleeiers egenvurdering

Lesing

Som vi viste i forrige kapittel, så ligg vi ikkje spesielt godt an når det gjeld leseresultat på 5.klasse. Når vi derimot ser på leseresultata for ungdomstrinnet, så ser vi at elevane ved Stordal skule presterer vesentleg betre enn snittet elles. Dette er heller ikkje noko uvanleg syn dei siste åra. Det kan vel tyde på at det grunnlagsarbeidet som blir gjort i tidlegare klasser, faktisk er ganske bra.

Rekning:

Også på ungdomstrinnet ser vi at skulen sine resultat ligg godt over snittet for landet.

Engelsk:

Når det gjeld engelskresultata på ungdomsskulen ser vi at våre elevar presterer omtrent på snittet.

(17)

2.3.3. Karakterar - matematikk, norsk og engelsk

Standpunktkarakterar og karakterar frå eksamen i grunnskolen og i vidaregåande opplæring utgjer

sluttvurderinga. Denne vurderinga gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderinga skal ta utgangspunkt i måla i læreplanverket. Graderinga beskriv at karakteren:

• 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget

• 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget

• 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget

• 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget

• 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget

• 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget

Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterane er viste som gjennomsnitt.

(18)

Skoleeiers egenvurdering

Karaktersnitt ved skriftleg eksamen er skjerma for offentleg innsyn pga. lavt elevtal og personvern. Men skulen har merka seg at det er ein merkbar skilnad mellom karaktersnittet ved eksamen i engelsk og karaktersnittet på standpunkt i engelsk. Denne forskjellen bør over tid ikkje vere for stor. At den kan variere enkelte år, er ikkje kritisk - det kan ha mange naturlege forklaringar.

Skulen har gått inn i denne problemstilinga det siste året, og funne ut at denne tendensen viser seg både i engelsk og norsk dei siste åra, medan matematikk har større grad av samsvar mellom avgangskarakterane ved eksamen og standpunkt.

Det handlar i stor grad om fagleg refleksjon, vurderingskompetanse og eit kollegialt støttemiljø. Dette har skulen forsøkt å sette fokus på, og det bør visast igjen i tilsvarande samanlikningar i dei næraste åra.

Vi må naturlegvis også sjå desse resultata opp mot resultata på dei nasjonale prøvane på ungdomstrinnet. Dei prøvane viser også at våre elevar heldt eit høgt nivå. Det er derfor ingen grunn til å tru at våre elevar

gjennomgåande får for gode sluttvurderingar.

2.3.4. Grunnskolepoeng

Grunnskolepoeng er eit mål for det samla læringsutbyttet for elevar som får sluttvurdering med karakterar.

Karakterane blir brukte som kriterium for opptak til vidaregåande skole. Grunnskolepoeng er rekna ut som summen av dei avsluttande karakterane til elevane, delt på talet på karakterar og gonga med 10.Dersom det manglar karakterar i meir enn halvparten av faga, skal det ikkje reknast ut poeng for elevenGrunnskolepoeng er presentert som karaktergjennomsnitt med ein desimal.

(19)

Skoleeiers egenvurdering

Avgangselevane ved Stordal skule ligg på eit høgt gjennomsnitt når det gjeld grunnskulepoeng. Både reultata på nasjonale prøver og dei uformelle tilbakemeldingane vi frå frå dei vidaregåande skulane, gir oss også grunn til å tru at dette er reelt. Våre elevar blir stort sett oppfatta som fagleg sterke når dei kjem til vidaregåande skule.

Det ser vi også når vi ser på gjennomføringstala for vgs. Det er svært lite fråfall i vidaregåande skule for elevar som har gått på Stordal skule.

2.4. Gjennomføring

Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dei vidare studium eller deltaking i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet tilrår at skoleeigarane tek med denne indikatoren: Overgang frå GS til VGO

2.4.1. Overgang frå grunnskole til VGO

Prosentdelen av elevkullet som er registrert i vidaregåande opplæring hausten etter uteksaminering frå grunnskolen.

Lokale mål

Det er eit klart mål at alle elevar som går ut av grunnskulen ved Stordal skule, skal søkje på vidaregåande skule innan fristen.

Indikator og nøkkeltall Stordal

kommune skoleeier

Kommunegruppe 05

Møre og Romsdal fylke

Nasjonalt

Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole

100 98,1 98,0

Stordal kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Offentlig, 2014-2014, Alle trinn, Begge kjønn

(20)

2.4.2 Gjennomføring i vidaregåande opplæring

Det talmaterialet vi har på dette området, bygg i hovudsak på dei 41 elevane i vidaregåande opplæring som i skuleåret 2014/2015 oppgav Stordal skule som avgivarskule – dvs. har gjennomført grunnskulen på Stordal skule.

Av desse 41 elevane er det 1 elev som slutta i løpet av det skuleåret. Det gir ein sluttprosent på 2,4%.

Om dei 41 elevane veit vi elles dette:

Fullførtkode Møre og Romsdal

(14-15)

Stordal kommune (14-15)

Fullført og bestått (B) 8164 34

Fullført og ikke bestått (I) 785 4

Gjennomført, men mangler vurdering (M) 384 1

Alternativ plan (A) 210 0

Holder på med utdanningen (H) 239 1

Sluttet (S) 369 1

Fullført lærekontrakt (L) 1 0

Ukjent (X) 0 0

Viss vi av desse tala ser på gjennomføringsprosent, så får vi dette bildet:

Fullført og bestått % %

Møre og Romsdal (14- 15)

Stordal kommune (14- 15)

Fullført og bestått - totalt 80,4 82,9

Fullført og bestått - studieforberedende 86,3 87,0

Fullført og bestått - yrkesfag 76,4 71,4

Fullført og bestått - påbygg 67,2 100,0

Vi ser altså at vi i tre av gruppene ligg over gjennomsnittet for Møre og Romsdal, men for yrkesfag ligg vi litt under i prosent.

(21)

I tillegg kan vi sjå på eitt enkelt årskull og korleis dei gjer det i vidaregåande opplæring:

(22)

2.5. Spesialundervisning

Om spesialundervisning

I denne oversikta har vi tatt med kor mange elevar som blir tildelt spesialpedagogisk ressurs gjennom

enkeltvedtak gjort av rektor – på bakgrunn av tilråding frå lærarar, søknad frå foreldre og sakkunnig uttale frå PPT. Vi har også tatt med kor stor den totale ressursen til spesialundervisning er for kvart av åra.

Mål

Det bør vere eit mål at flest mogeleg elevar får ei tilpassa opplæring innanfor det ordinære opplæringstilbodet.

Ved sidan av tidlig innsats i småskulen bør det også arbeidast med variert, motiverande og relevant undervisning.

Dette betyr også at ressurstilgangen på lærar og assistent må vere tilpassa behovet.

Vurdering

Tabellen viser talet på elevar og tildelt totalressurs i 3 utvalde år. Tendensen er klar; talet på elevar med spesialundervisning og totalressursen til spesialundervisning aukar. Dette er utfordrande med tanke på disponeringa av den totale ressurstilgangen.

Kva som kan vere årsaka til denne auken, er det ikkje lett å seie. Dessverre er det gjerne slik at viss den totale ressurstilgangen til klassa går ned, så blir det vanskelegare å drive god tilpassa opplæring. Det fører ofte i neste omgang til auka behov/søknad om spesialundervisning.

Eit anna aspekt som vi også må trekke fram, er auka andel av framandspråklege elevar som slit med

språkvanskar. Det er på ingen måte meint å stigmatisere denne gruppa av elevar – men det vil også vere feil å ikkje peike på dette som ei utfordring. Det er verdt å merke seg at skulen ikkje får tilført noko ekstra ressursar sjølv om det kjem ein elev som ikkje kan norsk i det heile tatt.

2010-2011

Årsverk Elevtal Elevar m/spes.ped. Årstimar til spes.ped.

68 1 142

45 4 480

44 2 370

16,8 157 7 992

2014-2015

Årsverk Elevtal Elevar m/spes.ped. Årstimar til spes.ped.

62 5 456

53 4 456

54 4 470

16,7 169 13 1382

2015-2016

Årsverk Elevtal Elevar m/spes.ped. Årstimar til spes.ped.

58 5 774

48 3 342

55 7 1009

17,1 161 15 2125

(23)

3. System for oppfølging (internkontroll)

I forskrift til Opplæringslova § 2-1 er skulen pålagt jamnleg å vurdere i kva grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringa medverkar til å nå fastsette mål i læreplanen.

Skuleeigar har ansvar for å sjå til at slik vurdering blir gjennomført. Det er sett opp eit årshjul for å kunne gjennomføre ei systematisk oppfølging av undersøkingar i skulen i Stordal kommune.

Årshjul for oppfølging av undersøkingar i skulen

Undersøking Oppfølging Tidsfrist Ansvar

Elevundersøkinga 01.10. – 01.12. rektor

• Drøfte resultata i lærerteam Januar rektor

• Presentasjon i FAU/SU Januar/februar rektor

• Presentasjon på klasseforeldremøte

Januar/februar Kontaktlærar

• Diskusjon i klasseråd/elevråd Februar Kontaktlærar

• Vurdere satsingsområde rektor

• Presentere samandrag politisk Mars/april rådmann

Kartleggingsprøvar (1. – 3.klasse)9 kontaktlærar

• Drøfte resultat i lærarteam April/mai rektor

• Presentere resultat på generelt

basis, klasseforeldremøte kontaktlærar

• Vurdere satsingsområde mai rektor

Nasjonale prøvar (5. og 8. (9.) klasse Ulike tidspunkt rektor

• Drøfting i lærarteam rektor

• Presentere utdrag på klasseforeldremøte

kontaktlærar

• Vurdere satsingsområde rektor

• Presentere utdrag av resultat politisk gjennom

tilstandsrapporten

Februar/mars rådmann

Skriftleg eksamen (10.klasse) rektor

• Sensoroppdrag m/skulering rektor

• Drøfte oppgåver og vurderingsrettleiingar i lærarteam/fagteam

faglærarar

• Bruke tidlegare oppgåvesett og vurderingsrettleiingar aktivt i undervisninga

faglærarar

(24)

4. Konklusjon

Ein rapport som denne gir grunnlag mange gode analyser om korleis grunnskulen i Stordal er og kva resultat elevane får. Rapporten gir også grunnlag for både å påpeike forbetringsområde, men også å finne ut kva område skulen gjer det godt på. Dette er delvis kommentert under kvart område.

Arbeidet i klasserommet og læraren si evne til å legge til rette for læring, både fagleg og sosialt, er skulen si viktigaste oppgåve. Det organiserte utviklingsarbeidet ved skulen skal støtte opp under denne oppgåva og vise igjen i klasserommet.

Læringsmiljøet - med varierte arbeidsmetodar, tilpassa undervisning, godt humør, godt samarbeid internt og eksternt, samt god utnytting av ressursane, skal alltid stå i fokus for utviklingsarbeidet i skulen.

Vidare er det heilt sentralt at alle elevane har det godt på skulen. Det sosiale aspektet skal derfor gjennomsyre alt arbeid i skulemiljøet. Arbeidet mot mobbing skal ha høgaste prioritet. Elevane skal møte få utfordringar og

oppleve meistring, og ingen elevar skal føle at dei alltid kjem til kort.

Gode fellesopplevingar er positivt for samarbeidsklimaet på skulen – både i elevgruppa og i vaksenmiljøet - og skulen bør arbeide for å utvikle dette vidare.

Denne tilstandsrapporten skal inngå i grunnlaget for det felles skuleutviklingsarbeidet som skulen driv.