2019 Tilstandsrapport for grunnskolen

(1)

SMØLA KOMMUNE

Tilstandsrapport for grunnskolen

2019

(2)

1. Innledning

Tilstandsrapport for grunnskolen 2019

Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten.

Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten Ja Nei

Barneskolen og ungdomsskolen x

Administrasjonen i kommunen x

Lovkravet

Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at

styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte.

Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene.

Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten:

• Kommuner

• Fylkeskommuner

• Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven § 2-12

• Private skoler med rett til statstilskudd

Innhold i tilstandsrapporten

Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen.

Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området.

Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund.

Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral.

(3)

Kvalitetsvurderingssystemet

Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille

informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en kommune/fylkeskommune, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren.

Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren.

Det generelle systemkravet

Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av

oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd og privatskoleloven § 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke.

Personvern

Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven § 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven § 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven.

(4)

Innhold

1. Innledning ... 2

2. Hovedområder og indikatorer ... 5

2.1. Elever og undervisningspersonale ... 5

2.1.1. Antall elever og lærerårsverk ... 5

2.1.2. Lærertetthet ... 6

2.2. Læringsmiljø ... 7

2.2.1. Elevundersøkelsen ... 7

2.2.2. Mobbing på skolen ... 10

2.2.3. Hjem – skole - samarbeid ... 11

2.3. Resultater ... 12

2.3.1. Nasjonale prøver 5. trinn ... 12

2.3.2. Nasjonale prøver ungdomstrinn... 15

2.3.3. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk ... 19

2.3.4. Grunnskolepoeng... 19

2.4. Gjennomføring ... 20

2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO ... 20

2.5. Spesialundervisning ... 21

2.6. Minoritetselever ... 21

2.7. Voksenopplæringen ... 22

3. Utviklingsarbeid i grunnskolen ... 22

3.1. Satsningsområder ... 22

3.2. IKT-arbeid ... 22

4. Kompetanseutvikling ... 22

4.1. Videreutdanning, kompetanse for kvalitet ... 23

5. System for oppfølging(internkontroll) ... 23

6. Oppsummering ... 24

(5)

2. Hovedområder og indikatorer

2.1. Elever og undervisningspersonale

2.1.1. Antall elever og lærerårsverk

Antall elever

Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven § 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring.

Årsverk for undervisningspersonale

Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning.

Andel årstimer gitt av personale med godkjent utdanning

Indikatoren viser hvor stor andel av årstimer som er gjennomført av undervisningspersonale med godkjent utdanning i de fag og trinn de underviser i.

Lokale mål

Smøla barne- og ungdomsskole har som mål at all undervisning skal gis av personale med godkjent utdanning

Smøla kommune skoleeier | Fordelt på periode | Offentlig eierform

Indikator og nøkkeltall 2017-

18

2018- 19

2019- 20

Elevtall 230 239 222

Årsverk for undervisningspersonale 26,2 25,5 25,5

Andel undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent

utdanning 79,8 77,3 84,0

Smøla kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Offentlig, Alle trinn, Begge kjønn

Skoleeiers egenvurdering

Fra fjoråret ser vi en vesentlig økning i andelen undervisningspersonale med godkjent utdanning. Dette er positive tall.

Det jobbes aktivt for å rekruttere personale med godkjent utdanning. Vi har også flere ansatte under utdanning i kombinasjon med jobb. Det siste året har det vært flere lærere med godkjent utdanning over fra forrige år skoleår, som gir oss en mer stabil situasjon.

(6)

2.1.2. Lærertetthet

Lærertetthet 1.-7. trinn og 8.-10. trinn

Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter.

Lærertetthet i ordinær undervisning

Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer i ordinær undervisning, hvor ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt språkopplæring ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Mål på lærertetthet er heftet med usikkerhet. Dette kommer av at noen kommuner fører lærerressurser på kommunen sentralt mens andre kommuner fører det på skolen i GSI. Dette kan for eksempel være timer spesialundervisning eller særskilt

norskopplæring.

Smøla kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk fordelt på periode

Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten

(7)

Lokale mål

Smøla kommune har som mål å ha minst like god lærertetthet som minimumsnormen, jfr. forskrift til opplæringsloven.

Elevtallet i Smøla kommune er relativt lite, og små endringer i elevtallet vil gi utslag i målingen. Antall lærerårsverk i grunnskolen har gått litt ned i de siste tre åra, jfr. nedtrekk av ramme i forbindelse med Økonomiplan/ handlingsplan. Smøla kommune oppfyller likevel kravet til lærertetthet.

2.2. Læringsmiljø

2.2.1. Elevundersøkelsen

Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra

Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske:

• Støtte fra lærer: Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer.

• Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring.

• Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet.

• Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.

• Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.

• Andel elever som opplever mobbing: Se egne tabeller.

Resultatene gjengis i skalapoeng 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat.

(8)

Smøla kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform

7. trinn

(9)

10. trinn

Lokale mål:

I Smøla-skolen skal alle elever og ansatte ha et trygt og godt skolemiljø.

Smøla barne- og ungdomsskole skal være en god og trygg skole for alle. Vi ønsker at skolemiljøet vårt skal være preget av trivsel og gode relasjoner. Skolen ønsker at alle, både elever og ansatte, skal føle seg inkludert og verdsatt for den jobben de gjør.

Årets elevundersøkelse viser positive tall for begge enhetene. Spesielt tallene for barneskolen, som viser en betydelig forbedring i skolemiljø, sett fra elevenes synspunkt. Skolen evaluerte fjorårets tall og har prioritert arbeidet med å utvikle et mer positivt læringsmiljø. Ungdomsskolen har i flere år vært MOT- skole. Barneskole inngikk avtale høsten 2019 med «Mitt valg» - et program for holdningsskapende arbeid i regi av Lions.

(10)

2.2.2. Mobbing på skolen

Andelen elever som opplever mobbing er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken», «Flere ganger i uken».

Det er viktig å merke seg at spørsmålene som besvares ikke er basert bare på opplevelser i egen klasse eller på skolen, men kan også inneholde svar fra forhold utenom skolen. Dette gjør det vanskeligere å avdekke saker. Svarene er heller ikke bare opplevelsen av å bli mobbet selv, men besvarer også opplevelsen av at andre blir mobbet.

Alle resultater er hentet ut fra Skoleporten.

Smøla barneskole, 7. trinn

Indeks Skala 1 – 5 (der 5 er beste resultat)

Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene?

4,7

Er du blitt mobbet digitalt (mobil, iPad, PC) de siste månedene?

4,9

Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene?

4,8

Har du selv vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene?

4,9

Har du mobbet andre digitalt (mobil, iPad, PC) de siste månedene?

5,0

Smøla ungdomsskole, 10. trinn

Indeks Skala 1 – 5 (der 5 er beste resultat)

Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene?

4,5

Er du blitt mobbet digitalt (mobil, iPad, PC) de siste månedene?

4,8

Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene?

4,9

Har du selv vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene?

4,7

Har du mobbet andre digitalt (mobil, iPad, PC) de siste månedene?

4,9

Lokale mål

Ingen elever skal oppleve mobbing!

(11)

Skoleeiers egenvurdering

Elevundersøkelsen viser at tallene for mobbing har hatt en positiv utvikling. Elevene i 7. og 10.trinn har gitt uttrykk for at det er veldig lite mobbing på deres trinn. Undersøkelsen gjennomføres i et relativt lite antall elever, slik at besvarelse fra en enkeltelev vil kunne påvirke resultatet betydelig.

Elevundersøkelsen gjennomføres i oktober – desember, og er etter gjennomføring tilgjengelig for skoleeier. Det betyr at de forhold som eventuelt er avdekket blir tatt inn i arbeidet med å forbedre skolemiljøet.

Systematisk arbeidet med «Mitt valg» og MOT kan synes å ha en positiv effekt på elevenes psykososiale skolemiljø.

Digital mobbing er stadig økende. Episoder/ hendelser som skjer på fritida blir ofte tatt med inn i skolen.

Skolene har digital mobbing som tema i alle klasser, men er også avhengig av godt foreldresamarbeid for å avdekke slik mobbing. Politiets kampanje «Delbart» har vært tema i 5.-10.trinn i 2019.

Ansattes varslings- og aktivitetsplikt, jfr. opplæringsloven, er helt klar – det skal settes i gang tiltak dersom mobbing blir avdekket.

2.2.3. Hjem – skole - samarbeid

Forskrift til opplæringsloven slår fast formålet med et hjem-skole-samarbeid:

§ 20-1.Formålet med foreldresamarbeid

Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen, jf. Opplæringslova § 1-1 og § 13-3d. Foreldresamarbeid skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling. Eit godt foreldresamarbeid er ein viktig ressurs for skolen for å styrkje utviklinga av gode læringsmiljø og skape læringsresultat som mellom anna fører til at fleire fullførar vidaregåande opplæring.

Smøla barne- og ungdomsskole har tett kontakt med foresatte gjennom hele opplæringsåret, gjennom foreldremøter og utviklingssamtaler. FAU (foreldrenes arbeidsutvalg) og SU (skolens samarbeidsutvalg) er viktige samarbeidsparter som skolen også jobber tett sammen med.

Skolen har rutiner for å varsle foresatte muntlig eller skriftlig om elevens fravær, saker angående orden og oppførsel, informasjon om foresattes retter og plikter, fare for ikke grunnlag for vurdering i fag og annen viktig informasjon om eleven.

I tillegg jobber skolene enten klassevis eller samlet om felles arrangement. Vi nevner her gode eksempler på hjem-skole-samarbeid:

- Musikkprosjekt – ungdomsskole - 17.mai – arrangement – barneskole - Juleavslutning – barneskole

- Klassevise sommeravslutninger - barneskole - Sosiale arrangementer klassevis – barneskole - Diverse dugnader

(12)

2.3. Resultater

Alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet.

2.3.1. Nasjonale prøver 5. trinn

Om lesing

Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan:

1. finne informasjon 2. forstå og tolke

3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning

Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06.

Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag.

De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder:

• tall

• måling

• statistikk

Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de:

• kan løse en gitt utfordring

• kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner

• kan vurdere om svarene er rimelige

• kan ha effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk

Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene:

• finne informasjon

• forstå hovedinnholdet i enkle tekster

• forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid

• forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i

• bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre

(13)

På 5. trinn plasseres elevene på 3 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer

Lokale mål

Resultat for nasjonale prøver på eller over landsgjennomsnittet. Resultatene skal analyseres og det skal vurderes tiltak for å mulig heve nivået.

Nasjonale prøver 5. trinn

Smøla kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform

Spredning

Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten av elevene (60 prosent) er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. Desto mindre søylen er, desto mindre spredning er det i elevenes resultater. Når nasjonale prøver skal brukes som styringsinformasjon er det viktig å ikke bare se på gjennomsnittet, men også på hvor stor variasjon eller spredning det er i elevens resultater.

(14)

Lesing 5. trinn

Resultatene for skoleåret 2019- 2020 viser en fremgang i forhold til fjorårets undersøkelse. Vi har en økning i resultat fra 43 til 45 skalpoeng. Dette ligger fremdeles under landsgjennomsnittet på 50, og dermed under oppsatte lokale mål. Skolen vil fremdeles ha sastsning på læringsløyper språk/skriv gjennom Nettverk Nordmøre som prioritert område, samtidig som skolen er bevisst hvilken virkning godt psykososialt skolemiljø har på elevenes læringsutbytte.

Regning 5. trinn

Resultetene i regning 5. trinn viser også fremgang. Fjoråret viste et resultat på 43 skalapoeng, mens årets resultat viser 45. Dette ligger under landsgjennomsnittet og gjennomsnitt i Møre og Romsdal på 50 skalapoeng. Skolens mål er ikke nådd, og Smøla barneskole ser at arbeid med dette må være et

prioritert område.

Engelsk 5. trinn

Årets nasjonale prøve i engelsk viser fra 43 til 45, men også i engelsk ligger vårt resultat under gjenomsnittet i Møre og Romsdal og landsgjennomsnitt med 50 skalapoeng.

Smøla baneskole ser at man må arbeide systematisk i tiden framover innenfor alle de tre områdene som her blir testet. Tidlig innsats på de lavestre trinn må være et prioritert satsningsområde innen skolen.

(15)

2.3.2. Nasjonale prøver ungdomstrinn

Om lesing

Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06.

Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget.

De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan:

1. finne informasjon 2. forstå og tolke

3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Om regning

Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06.

Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder:

• tall

• måling

• statistikk

Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de:

• forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring

• kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner

• kan vurdere om svarene de får er rimelige

• kan vise effektive strategier for enkel tallregning Om engelsk

Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag – engelsk. Oppgavene for

ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene:

• finne informasjon

• forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere

• beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner

• forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i

• forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette

gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 8. trinn plasseres elevene på 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer.

(16)

Lokale mål

Resultat for nasjonale prøver på landsgjennomsnitt eller over. Resultatene skal analyseres og det skal vurderes tiltak for å mulig heve nivået. Det er viktig å se sammenhengen over flere år, der resultater fra f.eks. 5. klasse kan måles om 3 år, i 8. klasse.

Nasjonale prøver 8. trinn

Smøla kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform

Spredning

For nasjonale prøver på ungdomstrinnet har ungdomsskolen også beregnet snittmålinger som grunnlag for sammenligning.

Lesing 8. trinn

Den nasjonale prøven viser at elevene gjennom opplæringen på mellomtrinnet på barneskolen oppnår resultater på linje med landsgjennomsnittet, Smøla 3,0 – Landsgjennomsnitt 3,07. Det er færre på nivå 1 i 2019 enn det var i 2018.

(17)

Regning 8. trinn

Trenden er at vi ikke oppnår elever på nivå 5 i regning, men det er gledelig at andel elever på nivå 4 har økt. Det er gledelig å se at andelen elever på nivå 1 er halvert fra i fjor. Bare 5,9% av elevene på trinnet er på nivå 1. Likevel har vi ikke oppnådd målet om å ha resultat på landsgjennomsnitt, Smøla 2,6 – Landsgjennomsnitt 3,0.

Engelsk 8. trinn

Resultatene for Smøla ligger like under landsgjennomsnittet, Smøla 2,94 – Landsgjennomsnitt 3,07.

Nasjonale prøver 9. trinn

Smøla kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Offentlig eierform

Spredning

For nasjonale prøver på ungdomstrinnet har ungdomsskolen også beregnet snittmålinger som grunnlag for sammenligning.

(18)

Lesing 9. trinn 2019/2020, sammenlignet med 8. klasse 2018/2019

Skoleeiers egenvurdering

Her har vi sammenligningsgrunnlag mellom fjorårets tall for denne klassen og årets tall. Resultatene viser en økning i snittscore fra 3,04 til 3,07. Landsgjennomsnittet er 3,47, så resultatene ligger under det skoleeier har satt som mål.

Regning 9. trinn 2019/2020, sammenlignet med 8. trinn 2018/2019

Skoleeiers egenvurdering

Totalt sett ligger resultatet under landsgjennomsnitt, men en ser en tydelig bedring i resultatene fra målingene i fjor (8. klasse). Snittet har økt fra 2,79 til 3,15.

(19)

2.3.3. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk

Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget.

Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren:

• 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget

• 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget

• 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget

• 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget

• 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget

• 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget

Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt.

Lokale mål

Målet er at resultatet skal ligge på landsgjennomsnitt

Standpunktkarakterer vår 2019

Matematikk Norsk S Norsk M Engelsk S Engelsk M

Smøla US 3,5 4,3 4,4 4,2 4,2

Eksamensresultater vår 2019

Engelsk skriftlig Samf.fag muntlig Engelsk muntlig Naturfag muntlig

Smøla US 3,8 4,7 5,1 4,3

Nasjonalt 3,7 4,5 4,6 4,3

Årets 10.klassinger har et eksamensresultat over landsgjennomsnitt, noe som skole-eier er meget godt fornøyd med. Resultater fra muntlig eksamen har over år vært svært bra, og i 2019 var også resultatet for skriftlig eksamen også bedre enn landsgjennomsnittet.

2.3.4. Grunnskolepoeng

Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer.

Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10.

Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven.Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal.

Lokale mål

Resultat som på landsgjennomsnittet.

(20)

Smøla kommune skoleeier | Sammenlignet geografisk | Fordelt på periode | Offentlig eierform

Skoleeier er fornøyd med resultatene, som viser en jevn måling over tid. Dette gjenspeiler etter skoleeiers oppfatning et godt målrettet arbeid i alle fag.

2.4. Gjennomføring

Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring.

Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet.

2.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO

Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen.

Lokale mål

Smøla har som mål at alle elever er registrert i videregående opplæring samme år som de har avsluttet grunnskoleopplæring.

(21)

Skoleeiers egenvurdering

Eleven som gikk ut av grunnskolen våren 2019 fikk alle plass på videregående opplæring eller folkehøgskole. Rådgivertjenesten samarbeider tett med de videregående skolene og OT. I de tilfeller elever, av ulike årsaker, faller ut av skolesystemet så er det OT som tar over oppfølgingen.

Det holdes jevnlige møter mellom OT, NAV og ungdomsskolen.

2.5. Spesialundervisning

Det er en nasjonal målsetting at flere elever skal få dekket sitt behov for tilpasset opplæring innenfor det ordinære skoletilbudet, jfr. opplæringsloven §2-1. Dette innebærer et bredt perspektiv på tilpasset opplæring. Likevel skal ikke dette medføre at elever skal miste retten til spesialundervisning. De som har behov for dette, skal få vedtak etter opplæringsloven §5-1.

Med tidlig innsats kan en forebygge behov for spesialundervisning høyere opp i opplæringsløpet.

Organisering av spesialundervisning er underlagt de samme føringer som ordinær opplæring.

Tallene viser nedgang i andel elever som får spesialundervisning og antall lærertimer brukt til

spesialundervisning er redusert. Dette fordi skolen i større grad har hatt mulighet til å dekke tilpasset opplæring innenfor det ordinære skoletilbudet.

2017/18 2018/19 2019/20

Andel elever i grunnskolen som får

spesialundervisning 12,9% 10,5 % 9,9%

Andel timer spesialundervisning av

antall lærertimer totalt 24,4% 22,7 % 21,1%

2.6. Minoritetselever

I skoleåret 2019-20 er det 12 elever som får særskilt norskopplæring etter vedtak jfr. opplæringsloven

§2-8. Dette tilsvarer 6,3% av alle elevene ved Smøla barne- og ungdomsskole. Tallene er hentet fra GSI.

2017/18 2018/19 2019/20

Andel elever i grunnskolen som får særskilt

norskopplæring

3,9% 4,6 % 6,3%

Andel timer særskilt norskopplæring av antall lærertimer totalt

9,61% 4,2 % 4,6%

(22)

2.7. Voksenopplæringen

Voksenopplæringen i Smøla kommune ble 1.august 2019 overført til enhet Smøla ungdomsskole. Skole- eier mener dette har vært ubetinget positivt. De ansatte er nå en del av et bredere lærerkollegium og lærerressursene i enheten blir brukt både i voksenopplæringen og i ungdomsskolen. VO har blitt mindre sårbar ved f.eks permisjoner og sykefravær hos ansatte.

Faglig leder ble midlertidig ansatt i 50% stilling fra 1.august. Det er 1,9 lærerstilling i tillegg.

Høsten 2019 ble det gjennomført norskkurs på kveldstid for 7 elever.

Gjennom Introprogrammet har VO hatt ansvar for undervisningen i norsk og samfunnskunnskap og grunnskoleopplæring for voksne. 11 elever har for 2019 deltatt i dette programmet. Det er et meget tett samarbeid mellom VO og flyktningtjenesten, med faste ukentlige møter. VO, flyktningtjenesten og NAV har faste månedlige møter.

3. Utviklingsarbeid i grunnskolen

3.1. Satsningsområder

Smøla barne- og ungdomsskole sammen med Smøla barnehage er med i utviklingsarbeid i Nettverk Nordmøre. En kommunal styringsgruppe legger til rette for gjennomføring av utviklingsarbeidet på enhetene – dette for å ha en helhetlig samhandling i oppvekstsektoren. Gjennom hele året har arbeidet med læringsløypene preget utviklingsarbeidet både i skole og barnehage. August 2019 arrangerte Smøla felles fagdag for skole- og barnehage-ansatte i Aure og Smøla, med fokus på læringsløypearbeidet som pågår i regi av Nettverk Nordmøre. For skoleåret 2019/-20 er det avsatt fast bunden tid til dette arbeidet.

Utviklingslærerne ved de ulike enhetene, i samarbeid med skolelederne, er drivere i det treårige satsningsområdet på lokalt plan.

3.2. IKT-arbeid

Gjennom godt samarbeid i IKT Orkidè oppvekst ser vi at det oppnås økning av kompetanse i egen

organisasjon. Felles innkjøpsordning, erfaringsdeling og fagdager har ført til at smølaskolen er godt rustet både når det gjelder teknisk utstyr og programvare.

Barneskolen har byttet ut tynnklientløsningen, og bruker Ipad for elevene i 1.-4.klasse og pc for 5.- 7.klasse-elevene. Målet er 1:1 for alle elevene i løpet av vår 2020.

Ungdomsskolen har 1:1-pc-løsning for alle elever.

4. Kompetanseutvikling

Skoleeier skal sørge for at medarbeider har nødvendig kompetanse i forhold til ansvar de har og oppgaver de skal utføre. Opplæringsloven §10-8 krever et system for å sikre nødvendig

(23)

kompetanseutvikling i skolene. For å ivareta sitt ansvar for kompetanseutvikling er det skoleeieres oppgave;

✓ Å sørge for at den enkelte skole vurderer hvilke kompetanseutviklingstiltak som bør prioriteres for å kunne fornye og utvide den faglige og pedagogiske kunnskapen.

✓ Å fremme god personal/ medarbeiderpolitikk som sikrer medinnflytelse og medbestemmelse for medarbeiderne og arbeidstakerorganisasjonene i arbeidet.

✓ Å utvikle, vedta og gjennomføre planer for kompetanseutvikling i samarbeid med berørte parter

4.1. Videreutdanning, kompetanse for kvalitet

Gjennom den nasjonale satsingen «Kompetanse for kvalitet» gis lærere mulighet til å ta videreutdanning.

Strategien er utarbeidet i fellesskap av Kunnskapsdepartementet, KS, Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Skolenes landsforbund, Skolelederforbundet og Nasjonalt råd for lærerutdanningen.

2017 2018 2019

Antall søknader 2 3 +1(PPU) 6

Antall søknader godkjent

av skoleeier 1 3 +1(PPU) 3

Antall søknader godkjent

av Udir. 1 3 +1(PPU) 3

5. System for oppfølging(internkontroll)

Skolefaglig ansvarlig – Kommunalsjef

Skolefaglig ansvarlig har ansvaret for å realisere, følge opp og vedlikeholde internkontrollsystemet for grunnskoleopplæringen i tråd med kravene i opplæringsloven med forskrift. Skolefaglig ansvarlig har med dette instruksjonsmyndighet overfor skolene i henhold til opplæringsloven §13-10 andre ledd. Skolefaglig ansvarlig har ansvaret for å se til at den skolebaserte vurderingen blir gjennomført etter forutsetningene.

Dette gjøres bl.a. gjennom månedlige samarbeidsmøter med tillitsvalgte og tilstandsrapporteringer.

Rektor

Rektor har ansvaret for den skolebaserte vurderingen i tråd med §2-1 i opplæringsloven.

System for dialog og læring

Det gjennomføres månedlige samtaler/ samarbeidsmøter mellom skolefaglig ansvarlig og ledelsen på den enkelte skole.

Disse samarbeidsmøtene omhandler:

- Områder som vil bli vektlagt i kommende tilstandsvurdering og lovlighetskontroll - Områder i utviklingsarbeidet som skolene skal ha fokus på

(24)

Målsettingen med samarbeidsmøtene:

- Å styrke kvaliteten på opplæringen i grunnskolen ved å etablere tett dialog og samarbeid mellom skoleeier og den enkelte skole

- Å støtte skolene i deres utviklingsarbeid og vurdering av egen praksis - Å gi skoleeier kunnskap om kvalitet på opplæringen

6. Oppsummering

Formålsparagrafen i Opplæringsloven sier blant annet;

«Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring».

Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.

Det står også at;

«Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte».

«Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong».

Videre heter det at;

Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast».

Formålsparagrafen i opplæringsloven skal ligge til grunn for all grunnskoleopplæring, og man skal gjenkjenne elementene i undervisningssituasjonene. Det er et ansvar at alle ansatte, foreldre og elever har kjennskap til formålet med opplæringen.

Skolen sitt samfunnsmandat er at ansatte i skolen skal ha et menneskesyn og læringssyn som er i tråd med formålsparagrafen.

Hovedmålene som det er viktig å fokusere på er: «tillit og respekt», «lærelyst» og «danning». Dette med læringsmiljø er også avgjørende for å kunne lykkes med undervisningen. Det å ha elevene i fokus på sin læreprosess er en suksessfaktor. Et godt og åpent hjem-skole samarbeid vil også ha stor betydning for dette arbeidet.

De ansatte i skolen gjør godt arbeid til det beste for elevene. Elevundersøkelsene viser at det er god trivsel og gode relasjoner mellom elevene og de som jobber i skolen.

(25)

Datainnsamling og målinger som er med i rapporten for 2019 viser at vi ikke oppnår alle målene slik vi ønsker det, og arbeidet med forbedringer er en kontinuerlig prosess både på ungdomsskolen og

barneskolen. Likevel slår skoleeier fast at det gjøres en god jobb i Smølaskolen, til det beste for elevene.

Med bakgrunn i målinger, analyser og de utfordringer som Smølaskolen står overfor, vil det fortsatt være fokus på følgende tiltak:

1. Økt fokus på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag og tydeliggjøre viktigheten av dette både blant lærere, foreldre og elever.

2. Fortsatt jobbe aktivt med et godt læringsmiljø knyttet til opplæringslovens kap. 9A, og dermed kunne avdekke forhold som gjør at elever ikke opplever et trygt og godt skolemiljø.

3. God klasseledelse. Skape trygghet og gode relasjoner elever imellom, og mellom lærer- elev.

4. Godt samarbeid mellom hjem og skole, som skal bidra til gode læringsvilkår for hver enkelt elev, og et godt læringsmiljø for alle på skolen.

Jørn Lie Liv Rokstad Marit N. Hopshaug

Kommunalsjef Enhetsleder/rektor barneskole Enhetsleder/rektor ungdomsskole