TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN
S KOLEÅRET 2020-2021
2
I NNHOLD
Innledning ... 3
Sammendrag, utfordringer og skoleeiers vurdering ... 5
Fakta ... 9
Elever med spesialundervisning og særskilt norsk ... 9
Lærertetthet ... 11
Driftsutgifter ... 12
Læringsmiljø og mobbing ... 14
Elevundersøkelsen 7.trinn ... 15
Elevundersøkelsen 10.trinn ... 17
Mobbing ... 18
Læring ... 20
Nasjonale prøver ... 20
Nasjonale prøver 5.trinn ... 21
Nasjonale prøver ungdomstrinnet ... 22
Etter og videreutdanning ... 24
Kompetanse for kvalitet (Kfk) ... 24
Desentralisert ordning for kompetanseheving (Dekomp) ... 25
Skolemiljø og krenkelser ... 26
En digital skolehverdag ... 27
Skolenivået ... 28
3
I NNLEDNING
I opplæringsloven er det fastsatt at en del av oppfølgingsansvaret til kommunen er å følge opp resultatene fra nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører.
Rapporten skal drøftes av kommunestyre og som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø.
Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan, budsjett- og rapporteringsarbeidet til kommunen, og er en del av kvalitetsvurderingssystemet til kommunen.
Kunnskapsdepartementet har fastsatt tre mål for grunnopplæringen som oppsummerer sentrale elementer i både formålsparagrafen og læreplanverket (Meld. St. 21. Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen):
- Elevene skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø
- Elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse - Flere elever og lærlinger skal gjennomføre videregående opplæring
Skoleåret 2020-2021 er første hele skoleår til den nye kommunen. Pandemien har preget aktiviteten på skolen og samarbeidet mellom skolene. Flere skoler har hatt perioder med hjemmeundervisning og på skolen har man måtte omorganisere undervisningen. Mye tid er brukt på planlegging og omorganisering. Det har vært utfordrende å skape den
samarbeidskulturen mellom skolene vi ønsker. Samtidig er skolene inne i en
endringsprosess. Nytt læreplanverk er innført på alle trinn og utviklingsarbeidet har i stor grad vært å implementere LK20.
Fra høsten 2025 er det lenger mulig med unntak fra kompetansekravet for
undervisningspersonell. For barnetrinnet betyr det at alle som underviser norsk, engelsk og matematikk på barnetrinnet må ha 30 studiepoeng som er relevante for aktuelle fag. For å undervise i fagene norsk, engelsk og matematikk på ungdomstrinnet, må læreren ha 60 studiepoeng i relevante fag. For andre fag på ungdomstrinnet kreves det 30 studiepoeng i relevante fag (unntakene er valgfagene, arbeidslivfag og utdanningsvalg). Mange lærere har behov for etter- og videreutdanning de neste årene.
Stafsetheneset alternative skole er et tilbud til elever som trenger en alternativ
opplæringsarena. Fra høsten 2020 er tilbudet organisert under Blindheim ungdomsskole.
4
Ålesund voksenopplæring er det største voksenopplæringssenteret i Møre og Romsdal.
Undervisningen er hjemlet i Opplæringslova kapittel 4A og 5, Barnehagelova kapittel V A og Introduksjonslova. For denne delen av opplæringstilbudet vises til egen kvalitetsmelding.
Ved politisk behandling av tilstandsrapport for skoleåret 2019-2020 ble det gjort følgende vedtak:
1. Ålesund kommunestyre tar tilstandsrapport for grunnskolen skoleåret 2019-2020 til orientering.
2. Ålesund kommunestyre ber kommunedirektøren benytte rapporten i sitt videre arbeid med kvalitetsarbeid ved grunnskolene i Ålesund.
3. Kommunestyret ber om at neste tilstandsrapport inneholder en samlet oversikt over nøkkeltall fra enkeltskoler på blant annet:
- Elevantall og lærerantall - Lærertetthet
- Resultater fra elevundersøkelsen - Resultater fra nasjonale prøver - Budsjettoppnåelse
- Sykefravær
4. Det utarbeides en felles mal for tilstandsrapporter til alle skolene, slik at rapportene blir likere i framstillinga som gjør arbeidet med å lese, bruke og kvalitetssikre dem lettere.
For følge opp vedtaket er det utarbeidet tabeller som viser nøkkeltall for hver enkelt skole sammenlignet med nasjonale og regionale tall. Nøkkeltall for budsjettoppnåelse og
sykefravær er dekket i tertialrapportene og det vises til egne saker.
Denne tilstandsrapporten fokuserer på nøkkeltall for kommunenivået. Skolene har skrevet sine egne kvalitetsmeldinger på skolenivået hvor de kommenterer, vurderer og forklarer utviklingen på den enkelte skole. I samarbeid med rektorene er det utarbeidet en felles mal for kvalitetsmeldingen som skolene har utarbeidet. Sent i vår endret utdanningsdirektoratet publiseringsverktøyet for nøkkeltall. Det kan derfor være litt avvik i hvilke tabeller skolene har brukt i kvalitetsmeldingen.
Tilstandsrapporten må leses på bakgrunn av målene satt for grunnopplæringen samt at skolesektoren generelt og spesielt i Ålesund fortsatt er inne i en endringsprosess.
Tilstandsrapporten gir et tidsbilde av skolene i Ålesund i dag. Siden dette er første skoleåret som ny kommune er det begrenset med data fra før sammenslåingen. I tillegg til de
offentlige skolene er det sju friskoler i kommune. Siden Ålesund kommune ikke er skoleeier for friskolene er ikke disse omtalt i denne tilstandsrapporten.
5
S AMMENDRAG , UTFORDRINGER OG SKOLEEIERS VURDERING
Ålesund kommune legger fram en tilstandsrapport for 2019-2020 om læringsresultater, læringsmiljø, kompetanseheving, lærertetthet, driftsutgifter og etter- og videreutdanning.
Rapporten baserer seg på statistikk fra Grunnskolens statistikkinformasjon (GSI), Utdanningssdirektoratet sin statistikk for grunnskolen og KOSTRA.
Skoleåret har vært preget av pandemien og harmonisering av ny kommune. Skolene har i en pandemisituasjon vist stor omstillingsevne og taklet uforutsigbarhet på en god måte. Mange skoleledere, lærere og andre ansatte har stadig måtte omorganisere og vurdere hvilke tiltak som har vært nødvendig. Mange har fått økt kompetanse i bruk av digitale løsninger for undervisning. Det er nyttige erfaringer i det videre arbeidet med digitale ferdigheter på skolene. Skoleåret har også vært preget av harmonisering av den nye kommunen. Dette er første hele skoleår i dagens Ålesund og det er mange virksomheter og strukturer som skal utformes.
Skoleåret 2020-2021 var det 7 523 elever i de offentlige skolene i Ålesund. Omtrent en fjerdedel av elevene i Møre og Romsdal går på en skole i Ålesund. Det er stor variasjon i type og størrelse på skolene. Spesialundervisning er en rettighet for elever som ikke får
tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I Ålesund er det noe flere elever som får
spesialundervisning enn landsgjennomsnittet. Antall elever som får spesialundervisning er ikke veldig høyt sammenlignet med andre. De som får vedtak om spesialundervisning får vesentlig flere timer sammenlignet med andre. En elev med spesialundervisning i Ålesund får i gjennomsnitt vedtak om 170 timer spesialundervisning, noe som er høyrere enn både kostragruppen (150 timer) og landet (143 timer). Andelen timer som blir brukt til spesialundervisning er derfor høyt i Ålesund kommune. For å få ned behovet for spesialundervisning må flere tiltak samordnes.
Høsten 2018 ble det innført krav til antall lærere per elev. Den såkalte lærernormen. I 2018 og 2019 fikk kommunen øremerkede midler for å ansette nok lærere til å oppfylle
lærernormen. Fra 2020 er dette inne i rammeoverføringene. Lærernormen skal oppfylles på skolenivå. De fleste skolene i Ålesund oppfylte lærernormen i oktober 2020 når GSI-
rapporteringen ble foretatt. Siden den gang har mange skoler fått endret budsjettene sine, og det er grunn til å tro at bildet har endret seg i løpet av skoleåret. Det kan derfor være utfordrende for flere skoler å oppfylle lærernormen inneværende skoleår. Flere
virksomhetsleder opplever det som utfordrende at mange lærertimer går til
spesialundervisning. Framover blir det viktig å arbeide for at behovet for spesialundervisning går ned. For å få til det må satses bredt. Den ordinære opplæringen må styrkes i kvalitet og omfang samtidig som man har gode samarbeidsformer mellom lærere, skolen og PPT.
Satsingen kompetanseløftet har fokus på dette. Det er en sammenheng mellom den
6
ordinære undervisningen og behovet for spesialundervisning. Dersom man skal få ned behovet for spesialundervisning må man styrke den ordinære undervisningen. Skolene må ha nok lærer samtidig som de videreutvikler kvaliteten på undervisningen.
Driftsutgiftene til skole i Ålesund er omtrent på landsgjenomsnittet. Det er imidlertid en stor utfordring at de fem tidligere kommunene har hatt ulik skolestruktur og ulike satsinger. Å harmonisere driftsutgiftene i skolesektoren i den nye kommunen er derfor omfattende arbeid som tar tid.
Læringsmiljøet ved skolene er avgjørende for at elevene skal lære. Det arbeides godt med læringsmiljøet i Ålesund. Alle lærere i Ålesund vil i løpet av 2023 ha fått kompetanseheving i arbeidet med å skape et trygt og godt skolemiljø. Elevundersøkelsen gir et godt bilde av hvordan elevene oppfatter skolehverdagen. Det er viktig at skolene har gode rutiner for å følge opp resultatene og iverksette nødvendige tiltak. Vi skårer under landsgjennomsnittet på en del indikatorer. Det må vi som skoleeier ta med oss i det videre arbeidet og være bevisst i utviklingsarbeid og tiltak som iverksettes. I Ålesund melder 6,1% på barnetrinnet og 4,9% på ungdomstrinnet at de blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. Selv om det er en lavere andel enn landsgjennomsnittet er det viktig at skolene fortsetter det kontinuerlige arbeidet mot mobbing. Alle ungdomsskoler i kommunen skal følge MOT- programmet. Alle skolene er med på programmet Livet&Sånn, som har fokus på innenforskap, barn og unge si psykiske helse og rusforebygging. Flere barneskoler samarbeider med Friluftsrådet og er med på trivselslederordningen.
Et av hovedmålene med opplæringen er at elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og ha god faglig kompetanse. Nasjonale prøver blir gjennomført på 5.trinn og på
ungdomstrinnet. Resultatene må tolkes over flere år og det er viktig at skolene har gode rutiner for hvordan de arbeider med resultatene og iverksetter tiltak. Det er nasjonale prøver i engelsk, lesing og regning. Både på 5.trinn og ungdomstrinnet skårer vi som
landsgjennomsnittet i engelsk og regning og litt under i lesing. Det kan derfor se ut som om lesing bør være et satsingsområde framover. Så er det viktig å påpeke at det er variasjon mellom skolene og at det er den enkelte skole som må tolke og bruke resultatene på en hensiktsmessig måte. I løpet av skoleåret 2021-2022 skal alle skolene i Ålesund bli sertifisert som dysleksivennlige gjennom ordningen til Dysleksi Norge. Det vil føre til økt kompetanse hos lærerne.
Etter- og videreutdanning i skolesektoren består både av kompetansetiltak på skolenivå for noen eller flere lærere og formell kompetanseheving med studiepoeng. Kompetansekravet som ble innført i 2015 gjør at mange lærere har behov for videreutdanning. Selv om mange siden 2015 har tatt videreutdanning er det fortsatt mange som underviser i dag uten å oppfylle kompetansekravet. Det kan bli svært utfordrende å rekruttere og ha nok lærere som oppfyller kompetansekravet når man fra 2025 ikke lenger kan ha unntak fra
kompetansekravet. Etterutdanningstilbudet utarbeides på regionnivå i samarbeid med HVO.
De siste årene har det vært satsing på lederutvikling og digital kompetanse. Disse satsingene vil fortsette samtidig som det blir økt fokus på implementering av det nye læreplanverket.
7
Svømming, selvberging og livredning er en viktig del av opplæringen i kroppsøvingsfaget. De tidligere kommunene organiserte svømmeopplæringen på ulike måter. Arbeidet med å utarbeide en kommunal plan for svømmeopplæringen er startet.
Skoleåret 2020-2021 er første hele skoleår som ny kommune. Tilstandsrapporten skisserer et tidsbilde av skolene i Ålesund. Den viser at gjøres mye godt arbeid av de ansatte og elevene trives godt og lærer mye. Samtidig ser vi at det er variasjon mellom de ulike skolene på flere områder. Et viktig mål framover vil være å utvikle Ålesundsskolen som et felles prosjekt. Vi må derfor være forsiktig med å involvere oss i nye prosjekt som binder tiden til skoleledere, lærere og andre ansatte.
På grunn av pandemien ble eksamen avlyst for andre året på rad. Eksamenskarakter, standpunktkarakter og grunnskolepoeng er indikatorer som bør analyseres i sammenheng.
På kommunenivå skårer Ålesund kommune omtrent på snittet når det gjelder
grunnskolepoeng og standpunktkarakter. Det er relativ stor variasjon mellom skolene. Når det gjelder frafall viser tallene andelen elever som begynner på videregående skole er høyere i Ålesund enn i Møre og Romsdal og landet. 99.3% av elevene som gikk ut av grunnskolen i 2020 begynte på videregående opplæring.
I årene framover bør kommunen og skolene ha fokus på følgende områder:
Skoleeierstrategi
Ålesund kommune mangler en skoleeierstrategi som peker ut retning og satsingsområder. Den er viktig som grunnlag for samarbeid mellom skolene og utviklingsprosjekt på den enkelt skole. Sammen med utvikling av den ordinære undervisningen bør digital satsing være en sentral del av skoleierstrategien.
Digital kompetanse
Teknologien har endret måten vi lærer, kommuniserer, underholder oss, finner informasjon og tilegner oss kunnskap. Dette skaper nye utfordringer for skolens arbeidsmetoder og i utviklingen av elevenes fagkunnskaper og grunnleggende ferdigheter. I de tidligere kommunene har det vært ulik satsing og prioritering på det digitale. Det er derfor stort forskjell mellom skolen i tilgang på digitale enheter og i kompetanse om læring i en digital verden. Innen få år bør alle elever ha sin egen digitale enhet og lærerne må få mulighet til å få økt kompetansen sin.
Fagfornyelsen
Høsten 2020 ble det innført nye læreplaner. Erfaringer fra tidligere reformer viser at implementering av nytt læreplanverk tar lang tid. Det er viktig at skoleeier ser på implementering av nytt læreplanverk som et langsikt prosjekt og legger til rett for muligheter til kompetanseheving.
8
Trygt og godt læringsmiljø
Læring og trivsel henger nøye sammen. Det er derfor viktig å skape gode og trygge læringsmiljø. For å skape en god og trygg skole er det viktig at det arbeides kontinuerlig med skolemiljøet og at kompetansen hos de voksne i skolen oppdateres.
Skoleledelse
En god skole krever god ledelse. Det er viktig at skolelederne for nok tid til pedagogisk ledelse. Det er avgjørende for skoleutviklingen at ledelse er nær praksis i
klasserommet. Kommunen må arbeide videre med hvilken ledelsesmodell som er best for skolene i Ålesund.
Etter- og videreutdanning
Ålesund kommune må fortsette å være aktive i arbeidet med å gi de ansatte på skolene gode muligheter til etter- og videreutdanning. Den største utfordringen på kort sikt er få nok lærere som oppfyller kompetansekravet.
LARSGÅRDEN SKOLE
9
F AKTA
Elever med spesialundervisning og særskilt norsk
Tallene viser antall elever i grunnskolen, antall elever med spesialundervisning og særskilt norskopplæring. Tallene viser status per 1.oktober 2020. Elever med spesialundervisning og særskilt norskopplæring har fått enkeltvedtak.
TABELL 1: ANTALL ELEVER, SPESIALUNDERVISNING, SÆRSKILT NORSKOPPLÆRING SKOLEÅRET 2020-2021
Enhet
Antall elever (Off.
skoler)
Elever med spesial- undervisning
Antall elever med særskilt norsk
Hele landet 607 518 7,5 % 39 289
Møre og Romsdal 30 523 9,3 % 1 485
Ålesund kommune 7 523 8,9 % 533
Kostragruppe 11 7,9%
Aspøy skole 180 8,3 % 114
Blindheim barneskole 513 11,3 % 18
Brattvåg barneskule 206 8,7 % 80
Emblem skule 188 8,0 % 8
Flem skule 34 * *
Flisnes skole 327 5,5 % *
Hatlane skole 467 13,1 % 13
Hessa skole 361 9,1 % 33
Larsgården skole 177 7,9 % *
Lepsøy skule 10 0,0 % 0
Lerstad barneskole 197 12,2 % 25
Skodje barneskule 307 9,8 % 36
Spjelkavik barneskole 651 11,2 % 21
Stokke og Vik skole 122 5,7 % *
Søvik skule 97 * 9
Tennfjord skule 183 4,4 % *
Valle skule 89 9,0 % *
Vatne barneskule 99 * 0
Volsdalen skole 264 7,2 % 31
Åse skole 345 6,4 % 31
Ellingsøy barne- og ungdomsskole 281 9,3 % 7
10 Enhet
Antall elever (Off.
skoler)
Elever med spesial- undervisning
Antall elever med særskilt norsk
Haramsøy skule 95 8,4 % *
Harøy skule 137 8,0 % 0
Ørskog skule 1-10 skule 271 10,3 % *
Blindheim ungdomsskole 378 10,1 % 10
Brattvåg ungdomsskule 177 4,5 % *
Kolvikbakken ungdomsskole 432 7,4 % 18
Skarbøvik ungdomsskole 230 8,7 % 21
Skodje ungdomsskule 153 9,2 % *
Spjelkavik ungdomsskole 459 8,9 % 33
Vatne ungdomsskule 93 7,5 % *
* Tall untatt offentligheten
I Ålesund er det 7523 elever i den offentlig grunnskolen. I tillegg er det 514 elever fordelt på sju friskoler. I Ålesund er det stor variasjon i mellom skolene både i antall elever og antall trinn. På den største barneskolen er det 651 elever, mens på den minste er det 10 elever.
Totalt er det 31 skoler i kommunen. Av disse er 20 barneskoler, sju ungdomskoler og fire 1- 10.skoler.
Elever som ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, har rett på spesialundervisning.
Spesialundervisning er en mer omfattende form for tilpasset opplæring. PP-tjenesten utreder og gir en tilrådning til skolen, mens det er rektor som gjør enkeltvedtak om spesialundervisning. Det har lenge vært en målsetning å få ned behovet for
spesialundervisning.
Tabellen viser at det i Ålesund kommune er en større andel som får spesialundervisning sammenlignet med landsgjennomsnittet. Sammenligner vi med Møre og Romsdal er det en mindre andel. Det er verdt å merke seg at det er stor forskjell mellom skolene når det gjelder andelen elever som får spesialundervisning. For å få ned behovet for spesialundervisning er det viktigste tiltaket å styrke den ordinære undervisningen. Ålesund kommune bør fortsatt ha som mål å redusere behovet for spesialundervisning.
Selv om andelen elever som får spesialundervisning ikke er over snittet i Møre og Romsdal bruker vi mange lærertimer til spesialundervisning. Det er mange elever som har vedtak om mange timer spesialundervisning.
11
Lærertetthet
Normen for lærertetthet sier at det skal være maksimalt 15 elever per lærer på 1.-4.trinn og maksimalt 20 elever per lærer 5.-10.trinn. Spesialundervisning og særskilt norskopplæring er utelatt. I tabellen nedenfor ser vi hvor mange elever det er per lærer i gjennomsnitt. For å oppfylle lærernormen på 1-4.trinn må tallet være under 15 eller mindre, mens på 5.-10 trinnet må gjennomsnittet være på 20 eller mindre.
TABELL 2: LÆRERTETTHET ORDINÆR UNDERVISNING SKOLEÅRET 2020-2021
Enhet
Lærertetthet ordinær undervisning 1.- 4. trinn
Lærertetthet ordinær undervisning 5.-7. trinn
Lærertetthet ordinær undervisning 8.- 10. trinn
Hele landet 13,83 16,64 17,82
Møre og Romsdal 12,98 15,44 17,9
Ålesund kommune 13,85 16,04 19,57
Aspøy skole 11,9 15,87
Blindheim barneskole 15,24 18,22
Brattvåg barneskule 11,24 14,73
Emblem skule 12,52 11,22
Flem skule 16,02 7,47
Flisnes skole 15,41 16,13
Hatlane skole 15,36 19,97
Hessa skole 14,98 17,12
Larsgården skole 16,34 19,12
Lepsøy skule 7,36
Lerstad barneskole 14,05 17,19
Skodje barneskule 15,84 19,22
Spjelkavik barneskole 14,94 18,15
Stokke og Vik skole 14,88 11,05
Søvik skule 11,32 12,37
Tennfjord skule 15,09 14,57
Valle skule 12,61 11,11
Vatne barneskule 8,74 8,2
Volsdalen skole 14,51 15,59
Åse skole 12,29 17,49
Ellingsøy barne- og ungdomsskole 13,2 16,37 17,93
Haramsøy skule 6,58 9,08 16,84
Harøy skule 10,24 17,52 19,44
12 Enhet
Lærertetthet ordinær undervisning 1.- 4. trinn
Lærertetthet ordinær undervisning 5.-7. trinn
Lærertetthet ordinær undervisning 8.- 10. trinn
Ørskog skule 1-10 skule 14 17,25 15,26
Blindheim ungdomsskole 19,04
Brattvåg ungdomsskule 16,6
Kolvikbakken ungdomsskole 21,71
Skarbøvik ungdomsskole 20
Skodje ungdomsskule 17,21
Spjelkavik ungdomsskole 24,07
Vatne ungdomsskule 14,49
Lærernorm 15 Lærernorm 20 Lærernorm 20
Lærernormen gjelder på skolenivå. Det vil si at alle skoler må oppfylle lærernormen for at kommunen skal oppfylle lærernormen. Statsforvalteren har hatt tilsyn i Ålesund kommune og pålagt kommunen å oppfylle kravene for lærertetthet.
Sammenlignet med landsgjennomsnittet og fylket er det flere elever per lærer i Ålesund. Det er spesielt på ungdomstrinnet vi har et høyt gjennomsnitt.
De aller fleste skolene i Ålesund oppfyller lærernormen. På grunn av klassestørrelse, antall timer i fagene og fagene sin egenart er det vanskelig å planlegge for å akkurat ligge på minimumstallet. Det vil være naturlig for alle skoler å ligge litt over minstekravet for å oppfylle kravet. Skolene som ikke oppfyller lærernormen må enten omorganisere undervisning slik at de bruker ressursene på en annen måte eller tilsette flere lærere.
Driftsutgifter
Tabellen «Driftsutgifter i grunnskolen» viser driftsutgiftene per elev i den kommunale grunnskolen. Indikatorene sier noe om kommunens ressursinnsats og prioritering i grunnopplæringen. I driftsutgifter inngår lønn, leie av lokaler, innkjøp/vedlikehold av undervisningsmateriell, inventar og utstyr, og skoleskyss mellom hjem og skole. Å
sammenligne ressurssituasjonen mellom de tidligere kommunene og dagens Ålesund, samt mellom kommuner bør gjøres med varsomhet, fordi ressurssituasjon påvirkes av
bakenforliggende forhold som skolestruktur og kommunestørrelse.
13 TABELL 3: DRIFTSUTGIFTER I GRUNNSKOLEN
2018
Driftsutgifter per elevLønnsutgifter per elev
Prosentandel lønnsutgifter av totale utgifter
Driftsutgifter til inventar og utstyr per elev
Driftsutgifter til
undervisnings- materiell per elev
Hele landet 121 243 95 297 81,7 1 100 1 400
Møre og Romsdal 124 485 100 294 83,6 936 1 509
Haram 141 588 115 774 84,2 1 825 1 806
Sandøy 160 176 123 627 82,6 2 843 1 069
Skodje 124 359 95 628 72,5 481 1 321
Ørskog 137 576 115 935 95,7 298 1 689
Ålesund 106 458 84 233 81,7 894 1 145
2019
Hele landet 126 820 99 807 82 1 138 1 331
Møre og Romsdal 131 286 105 921 84,3 980 1 454
Haram 143 907 116 387 85 3 385 1 574
Sandøy 179 632 142 720 86,1 2 389 1 372
Skodje 134 144 100 482 71,6 672 1 057
Ørskog 172 991 128 917 85,6 959 1 573
Ålesund 116 823 90 348 82,6 886 1 418
2020
Hele landet 125 392 98 551 80,8 1 107 1 377
Møre og Romsdal 128 944 104 654 82,9 1 033 1 437
Ålesund 125 382 100 442 82,3 1 219 1 427
Tabellen viser at det før kommunesammenslåingen var store forskjeller mellom kommunene i driftsutgiftene til skole. Det har sannsynligvis sin forklaring både i ulik skolestruktur,
kommunestørrelse og ulik prioriteringer. Det vil derfor ta tid å utvikle en økonomisk tildelingsmodell som både ivaretar variasjon i struktur og gir mest mulig likt tilbud til elevene.
14
L ÆRINGSMILJØ OG MOBBING
For å undersøke læringsmiljø bruker vi data fra elevundersøkelsen. Her er tall fra
undersøkelsen på 7. og 10.trinn. Skolene kan ta undersøkelsen på flere trinn og har et større datagrunnlag når de skal analysere resultatene. Det er svært viktig at resultatene fra
elevundersøkelsen sees i sammenheng med annen relevant lokalkunnskap om elevenes læringsmiljø.
Tabellene visere gjennomsnittsskår for utvalgte indikatorer for spørsmål om læringsmiljø.
Hver indikator består av flere enkeltspørsmål. Formålet med elevundersøkelsen er å få kunnskap om elevene sin subjektive oppfatning av skole- og læringsmiljøet. Enkeltepisoder på skolen rett før eller under gjennomføringen kan påvirke resultatene.
Indikatorer:
Læringskultur: Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet.
Elevdemokrati og medvirkning: Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.
Faglig utfordring: Indikatoren viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer på skolen.
Felles regler: Indeksen viser om elevene kjenner til skolens reglement, og hvor samkjørte elevene opplever at de voksne på skolen er i forhold til reaksjoner på ordens- og oppførselsreglementet.
Trivsel: Indikatoren viser elevens generelle trivsel på skolen.
Mestring: Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.
Utdanning og yrkesveiledning: Indikatoren viser elevenes opplevelse av utdanning og yrkesveiledningen på ungdomsskolen.
Motivasjon: Indeksen viser elevenes indre motivasjon, interesse og lærelyst for skolearbeidet.
Vurdering for læring: Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring.
Støtte hjemmefra: Indeksen viser elevenes opplevelse av interessen, støtten og oppmuntringen de får hjemmefra, når det gjelder skole og skolearbeid.
Skala 1-5: Høy verdi betyr positivt resultat. Beste gjennomsnittsverdi er 5.
15
Elevundersøkelsen 7.trinn
TABELL 4: ELEVUNDERSØKELSEN 7.TRINN ÅLESUND KOMMUNE SAMMENLIGNET MED HELE LANDET
Tabellene viser skår på kommunenivå sammenlignet med landssnittet. Skolene i Ålesund er gode på å utforme felles regler og at de voksne oppleves som samkjørte i forhold til
reaksjoner på ordens- og oppføreselsesreglement. Ålesund kommune skårer på
landsgjennomsnittet på indikatorene faglig utfordring, trivsel, mestring og støtte fra lærerne.
Det er viktige faktorer for å skape en trygg god skole hvor elevene mestrer læring. På faktorene læringskultur, elevdemokrati og medvirkning, motivasjon, vurdering for læring og støtte hjemme fra skårer vi under landsgjennomsnittet. Tallene gir oss god kunnskap om nødvendige satsinger og prioriteringer i tiden framover.
ASPØY SKOLE
16 TABELL 5: ELEVUNDERSØKELSEN PÅ 7.TRINN SKOLENIVÅ SAMMENLIGNET MED MØRE OG ROMSDAL OG HELE LANDET
Elevundersøkelen 7 .trinn
Læringskultur Elevdemokrati og medvirkning Faglig utfordring Felles regler Trivsel Mestring Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Støtte hjemme fra.
Hele landet 4,0 3,7 4,0 4,3 4,2 4,0 4,4 3,7 3,8 4,3 Møre og Romsdal 3,9 3,6 3,9 4,3 4,1 4,0 4,4 3,6 3,8 4,1 Ålesund kommune 3,9 3,6 4,0 4,4 4,2 4,0 4,4 3,6 3,7 4,2
Aspøy skole 4,4 4,0 4,0 4,4 4,4 4,2 4,4 4,0 4,1 4,1
Blindheim barneskole 4,1 3,5 4,0 4,3 4,3 3,9 4,3 3,7 3,6 4,3 Brattvåg barneskole 3,7 3,7 3,6 4,5 4,1 4,2 4,8 3,5 4,0 4,1 Ellingsøy barne og ungdomsskole 3,8 3,9 4,1 4,3 4,4 4,0 4,4 3,5 3,8 4,0
Emblem skule 4,1 3,6 4,2 4,6 4,1 4,0 4,5 3,5 3,9 4,3
Flem skule * * * * * * * * * 0,0
Flisnes skole 4,2 3,6 3,9 4,3 4,2 4,1 4,3 3,7 3,3 4,2
Haramsøy skule * * * * * 0,0 * * * *
Harøy skule 4,0 3,9 3,5 4,6 4,2 4,0 4,5 3,2 3,6 4,2
Hatlane skole 3,8 3,6 4,1 4,4 4,2 4,0 4,4 3,7 3,7 4,3
Hessa skole 4,0 3,5 3,8 4,3 4,1 4,1 4,5 3,6 3,6 4,0
Larsgården skole 4,0 4,0 4,1 4,6 4,5 4,2 4,5 3,9 4,2 4,5 Lerstad barneskole 3,9 3,5 3,7 4,3 4,0 3,8 4,1 3,3 3,6 3,9 Skodje barneskole 3,5 3,4 3,7 4,4 3,8 4,1 4,2 3,2 3,4 3,8 Spjelkavik barneskole 4,4 3,8 4,1 4,5 4,4 4,1 4,6 3,7 4,0 4,3 Stokke og Vik skole 4,1 3,0 4,0 4,4 4,5 3,7 4,5 3,6 3,3 4,4
Søvik skole 3,0 2,9 4,1 4,2 3,8 3,4 3,9 2,7 2,9 3,6
Tennfjord skule 3,5 3,5 4,1 4,3 3,7 3,8 4,1 3,6 3,5 4,2
Valle skule * * * * * * * * * *
Vatne barneskule 4,4 3,8 4,1 4,2 4,5 4,0 4,5 3,6 3,4 4,1 Volsdalen skole 3,7 3,5 4,0 4,2 4,1 3,9 4,1 3,4 3,9 4,3 Ørskog skule 1.-10 skule 3,8 3,6 3,6 4,2 4,3 4,2 4,2 3,7 3,6 4,0
Åse skole 4,2 4,0 4,3 4,5 4,3 4,2 4,7 3,9 4,2 4,3
Det er en viss forskjell i resultater mellom skolene. Hensikten med eleveundersøkelsen på skolenivå er å gi informasjon som gir grunnlag for å sette i verk nødvendige tiltak. Skolene eier resultatene og gjør nødvendige vurderinger.
17
Elevundersøkelsen 10.trinn
TABELL 6:ELEVUNDERSØKELSEN 10.TRINN ÅLESUND KOMMUNE SAMMENLIGNET MED HELE LANDET
Tabellene viser skår på kommunenivå sammenlignet med landet. Skolene skårer over landsgjennomsnittet på felles regler og trivsel. På indikatorene læringskultur,
elevdemokrati/medvirking og faglig utfordring skårer vi under snittet, mens på mestring, utdanning/yrkesveiledning, støtte fra lærere, motivasjon, vurdering for læring og støtte hjemmefra har vi samme skårer vi som landsgjennomsnittet.
TABELL 7: : ELEVUNDERSØKELSEN PÅ 10.TRINN SKOLENIVÅ SAMMENLIGNET MED MØRE OG ROMSDAL OG HELE LANDET
Elevundersøkelsen 10.trinn
Læringskultur Elevdemokrati og medvirkning Faglig utfordring Felles regler Trivsel Mestring Utdanning og yrkesveiledning Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Støttehjemmefra.
Hele landet 3,9 3,4 4,3 4,0 4,1 3,9 3,8 4,1 3,5 3,3 4,1 Møre og Romsdal 3,9 3,3 4,2 4,1 4,1 3,9 3,8 4,1 3,4 3,3 4,1 Ålesund kommune 3,8 3,3 4,2 4,1 4,2 4,0 3,8 4,1 3,5 3,3 4,1 Blindheim ungdomsskole 3,7 3,3 4,1 4,0 4,3 3,9 3,5 4,0 3,6 3,2 4,3 Brattvåg ungdomsskole 3,6 3,0 4,0 4,0 3,9 3,7 3,7 4,1 3,2 3,1 3,9 Ellingsøy barne og ungdomsskole 4,0 3,4 4,0 4,1 4,2 4,1 3,8 4,1 3,5 3,3 4,2 Haramsøy skule 4,1 4,1 4,1 4,3 4,5 3,9 4,2 4,4 3,9 3,6 4,1 Harøy skule 3,1 3,0 4,0 3,7 4,0 3,8 3,7 3,8 3,3 3,1 4,2 Kolvikbakken ungdomsskole 3,7 3,2 4,2 4,0 4,2 4,0 4,0 4,1 3,7 3,3 4,2 Skarbøvika ungdomsskole 3,8 3,4 4,1 4,2 4,1 3,9 3,7 4,1 3,3 3,2 4,0 Skodje ungdomsskole 4,2 4,1 4,5 4,4 4,5 4,2 4,2 4,5 4,0 4,1 4,5 Spjelkavik ungdomsskole 3,9 3,2 4,3 4,0 4,2 3,9 3,5 4,0 3,5 3,0 4,0
18 Elevundersøkelsen 10.trinn
Læringskultur Elevdemokrati og medvirkning Faglig utfordring Felles regler Trivsel Mestring Utdanning og yrkesveiledning Støtte fra lærerne Motivasjon Vurdering for læring Støttehjemmefra.
Vatne ungdomskule 4,4 3,3 4,1 4,5 4,5 4,0 4,0 4,5 3,6 3,4 4,1 Ørskog skule 1.-10 skule 4,2 3,4 4,3 4,2 4,1 4,0 4,1 4,4 3,2 3,1 4,1
Det er en viss variasjon mellom skolene i skår på de ulike indikatorene. Det ser ut som om læringskultur og faglig utfordring bør få fokus på en del av skolene.
Mobbing
Alle elver har rett til et trygt og godt skolemiljø. Alle som arbeider på skolen har en plikt til å følge med på hva som skjer på skolen og gripe inn hvis de ser krenkelser som for eksempel mobbing. Nasjonale tall viser at 5,8% av elevene blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. Trenden er at andelen som blir mobbet av medelever er stabil, mens andelen som blir mobbet lærere synker. Samtidig øker andelen elever som mobbes digitalt. Selv om mobbetallene på kommunenivå er gode er det variasjon mellom skolene. Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Det er derfor viktig med gode rutiner og planer for å skape et godt skolemiljø.
TABELL 8: MOBBING 7.TRINN. ÅLESUND KOMMUNE SAMMENLIGNET MED LANDET
19
Tabell 9: Mobbing 10.trinn. Ålesund kommune sammenlignet med landet
Andelen elever som melder de blir mobbet er lavere i Ålesund enn landsgjennomsnittet. Det gjelder både på 7.trinn og 10.trinn. Det viser at skolene i Ålesund er gode på å skape gode skolemiljø. Samtidig er det viktig å fortsette arbeide mot mobbing. Selv om tallene er gode sammenlignet med resten av landet er det for mange elever som opplever en utrygg skolehverdag. Kompetansehevingen innen skolemiljø og krenkelser har vært nødvendig og den gir godt grunnlag for å fortsette arbeidet med å skape et trygt og godt læringsmiljø.
SKARBØVIK UNGDOMSSKOLE
20
L ÆRING
Et av hovedmålene med opplæringen er at elevene skal mestre grunnleggende ferdigheter og utvikle god faglig kompetanse. Nasjonale prøver, skolebidragsindikatoren,
grunnskolepoeng og karakterer (standpunkt og eksamen) gir nyttig informasjon om i hvilken grad vi lykkes med målene i opplæringen. På grunn av pandemien ble det ikke gjennomført eksamen i vår. På grunn av pandemien er heller ikke skolebidragsindikatoren oppdatert for skoleåret 2020-2021.
Nasjonale prøver
Nasjonale prøver i lesing og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i læreplanverket. Engelsk er ikke en av de grunnleggende ferdighetene og derfor skiller prøvene i engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i engelskfaget.
Nasjonale prøver i engelsk skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter i engelsk er i samsvar med kompetansemål i læreplanen for engelsk, knyttet til leseforståelse, vokabular og grammatikk.
Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål der leseferdigheter er integrert. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget, men en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet, det vil si som del av fagkompetansen i alle fag. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing:
1. finne informasjon 2. tolke og forstå
3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold
Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes regneferdigheter er i samsvar med kompetansemål der regneferdigheter er integrert. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag, men en prøve i regning som grunnleggende ferdighet, det vil si som del av fagkompetansen i alle fag. Nasjonale prøver i regning dekker tre innholdsområder:
- tall - måling - statistikk
Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene kan anvende regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de forstår og kan reflektere over hvordan de
21
best kan løse en gitt utfordring, at de kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner og at de kan vurdere om svarene de får, er rimelige. Det innebærer også at elevene har effektive strategier for enkel tallregning.
Skolen, kommunen og de nasjonale myndighetene skal bruke informasjonen fra de nasjonale prøvene i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen. Det er utarbeidet en skala hvor gjennomsnittet er satt til 50.
NASJONALE PRØVER 5.TRINN
TABELL 10: NASJONALE PRØVER 5.TRINN MED ANDEL ELEVER PÅ ULIKE MESTRINGSNIVÅ
Engelsk Lesing Regning
Skalapoeng Mestrings-nivå 1 Mestrings-nivå 2 Mestrings-nivå 3 Skalapoeng Mestrings-nivå 1 Mestrings-nivå 2 Mestrings-nivå 3 Skalapoeng Mestrings-nivå 1 Mestrings-nivå 2 Mestrings-nivå 3
Hele landet 50 24,5 48,1 27,4 50 23,1 55,2 21,7 50 23,7 51,9 24,4 Møre og Romsdal 50 23 50,3 26,7 49 25,2 55,5 19,3 50 23 53,8 23,2 Ålesund kommune 50 22,7 49,9 27,5 49 22,6 58,2 19,2 50 23,7 50,4 25,8
Aspøy skole 48 * * * 42 64,3 * * 39 * * *
Blindheim barneskole 49 28,4 45,9 25,7 47 39,2 41,9 18,9 49 28,4 52,7 18,9
Brattvåg barneskule 48 * * * 42 * * * 45 * 60 *
Ellingsøy barne- og ungdomsskole 50 * * * 49 * * * 46 * * *
Emblem skule 50 28 44 28 49 * * * 52 * * *
Flem skule * * * * * * * * * * * *
Flisnes skole 46 36,8 47,4 15,8 49 17,9 66,7 15,4 48 35,1 48,6 16,2
Haramsøy skule * * * * * * * * * * * *
Harøy skule 52 * * * 49 * * * 54 * * *
Hatlane skole 52 19 44,4 36,5 54 11,1 55,6 33,3 53 17,7 41,9 40,3 Hessa skole 51 20 52,5 27,5 51 18,9 56,8 24,3 50 23,7 52,6 23,7
Larsgården skole 51 * * * 52 * * * 52 * * *
Lerstad barneskole 55 * * * 52 * * * 54 * * *
Skodje barneskule 51 15,8 63,2 21,1 49 22 53,7 24,4 50 26,8 36,6 36,6 Spjelkavik barneskole 50 27,6 47,4 25 51 20 61,3 18,7 50 24 52 24
Stokke og Vik skole 47 * * * 49 * * * 52 * * *
Søvik skule * * * * * * * * * * * *
Tennfjord skule 50 31,4 40 28,6 47 25,7 62,9 11,4 50 17,1 60 22,9
Valle skule * * * * * * * * * * * *
Vatne barneskule * * * * * * * * * * * *
Volsdalen skole 51 10,3 64,1 25,6 47 23,1 64,1 12,8 48 23,7 63,2 13,2 Ørskog skule 1-10 skule 50 * * * 51 * * * 48 37,9 37,9 24,1 Åse skole 54 11,5 46,2 42,3 53 21,6 45,1 33,3 56 9,4 43,4 47,2
* Tall unntatt offentlighet
22
NASJONALE PRØVER UNGDOMSTRINNET
TABELL 11: NASJONALE PRØVER ENGELSK 8.TRINN
Skalpoeng Mestrings-nivå 1 Mestrings-nivå2 Mestrings-nivå3 Mestrings-nivå 4 Mestrings-nivå 5
Hele landet 50 8,9 17,4 42,9 20,5 10,2
Møre og Romsdal 50 8,6 18,9 43,9 20,3 8,3
Ålesund 50 7,1 16,5 47 23,4 6,1
Blindheim ungdomsskole 50 7,1 20,4 41,6 24,8 6,2
Brattvåg ungdomsskule 46 * 21,2 44,2 17,3 *
Ellingsøy barne- og ungdomsskole 50 5,3 13,2 57,9 21,1 2,6
Haramsøy skule 43 * * * * *
Harøy skule 48 * * * * *
Kolvikbakken ungdomsskole 52 5,1 8,8 50 27,2 8,8
Skarbøvik ungdomsskole 49 7,7 17,9 48,7 20,5 5,1
Skodje ungdomsskule 53 2,1 12,8 48,9 27,7 8,5
Spjelkavik ungdomsskole 50 7 14 51 23,8 4,2
Vatne ungdomsskule 50 3,1 25 50 12,5 9,4
Ørskog skule 1-10 skule 53 * * * * *
TABELL 12: NASJONALE PRØVER LESING 8. OG 9.TRINN
8.trinn 9.trinn
Lesing
Skalpoeng Mestrings-nivå 1 Mestrings-nivå2 Mestrings-nivå3 Mestrings-nivå 4 Mestrings-nivå 5 Skalpoeng Mestrings-nivå 1 Mestrings-nivå 2 Mestrings-nivå 3 Mestrings-nivå 4 Mestrings-nivå 5
Hele landet 50 9,6 17,6 41,6 21,9 9,4 54 5,8 11 35,3 28,5 19,3 Møre og Romsdal 49 10,3 18,9 43,3 20,2 7,4 53 5,7 12,3 37,4 29,2 15,4 Ålesund 49 7,9 17,5 47,4 20,9 6,3 53 * * 40,2 30,2 13,1 Blindheim ungdomsskole 50 6 12,8 49,6 23,1 8,5 52 4,1 13,9 45,9 24,6 11,5 Brattvåg ungdomsskule 45 13,5 30,8 44,2 * * 51 7,8 10,9 43,8 31,3 6,3 Ellingsøy barne- og ungdomsskole 49 * 10,5 57,9 23,7 * 51 4,5 18,2 40,9 31,8 4,5
Haramsøy skule 48 * * * * * 53 * * * * *
Harøy skule 49 * * * * * 56 * * * * *
Kolvikbakken ungdomsskole 52 0,7 13,2 49,3 25,7 11 54 3,9 7,8 37,5 35,2 15,6 Skarbøvik ungdomsskole 47 * 20,5 47,4 21,8 * 50 11,9 19,4 31,3 25,4 11,9 Skodje ungdomsskule 49 12,5 10,4 50 22,9 4,2 54 * * 45,7 32,6 10,9 Spjelkavik ungdomsskole 49 9,1 21,7 41,3 21 7 54 2,7 8,1 41,6 32,2 15,4 Vatne ungdomsskule 47 * 24,2 48,5 15,2 * 50 * * * * * Ørskog skule 1-10 skule 50 * * * * * 55 * * * * *
