Bakgrunn for vedtak
22 kV Leiråga kraftverk–Langvatn transformatorstasjon
Rana kommune i Nordland fylke
E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971
Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst
Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73
Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks 4223
0301 OSLO 7030 TRONDHEIM 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR
Tiltakshaver MIP Miljøkraft AS
Referanse 201705461-23
Dato 22.02.2018
Ansvarlig Siv Sannem Inderberg
Saksbehandler Anette Ødegård
Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner.
Sammendrag
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir MIP Miljøkraft AS tillatelse til å bygge og drive en ca. 22,3 km lang 22 kV kabel fra Leiråga kraftverkene til Langvatn transformatorstasjon i Rana kommunene for å knytte Øvre og Nedre Leiråga kraftverk til nettet.
NVE gir MIP Miljøkraft samtykke til ekspropriasjon av grunn- og rettigheter til bygging og drift av kabelen.
Hva gir NVE konsesjon til?
Ca. 9,4 km jordkabel fra Øvre Leiråga til Sandaurneset.
Ca. 8,1 km sjøkabel fra Sandaurneset til Yttralenninga.
Ca. 4,8 km jordkabel etter traséalternativ 2 fra Yttralenninga til Langvatn transformatorstasjon.
Nødvendige elektriske anlegg i Øvre og Nedre Leiråga kraftverk.
Ca. 400 meter 22 kV jordkabel fra Nedre Leiråga til Øvre Leiråga.
NVE bortfaller samtidig tillatelsen til en 33 kV jordkabel fra Leiråga kraftverk til Strupen transformatorstasjon.
Virkninger og vilkår
NVE mener jord- og sjøkabelen vil ha små virkninger for allmenne og private interesser i driftsfasen.
Anleggsarbeidene vil medføre synlige inngrep, støy og aktivitet og NVE har satt vilkår om at det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan for å sikre god planlegging med færrest mulige virkninger for bl.a. fugl, reindrift og friluftsliv.
Innhold
1 Innledning ... 3
2 Søknaden ... 4
3 NVEs behandling av søknaden ... 5
3.1 Høring av søknad... 5
3.2 Innkomne merknader ... 6
4 NVEs vurdering av nettilknytningen av Øvre- og Nedre Leiråga ... 6
4.1 Teknisk og økonomiske vurderinger ... 6
4.2 Beskrivelse av trasé og anleggets utforming ... 7
4.3 Visuelle virkninger, friluftsliv og bebyggelse ... 10
4.4 Kulturminner og kulturmiljø ... 12
4.5 Naturmangfold... 14
4.6 Reindrift ... 15
4.7 Skogbruksinteresser ... 15
4.8 Vannforskriften ... 16
4.9 Vurdering av de omsøkte alternativene ... 17
4.10 Avbøtende tiltak ... 17
5 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven ... 16
5.1 Oppsummering av NVEs vurderinger ... 17
5.2 NVEs vedtak... 18
6 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ... 19
6.1 Hjemmel ... 19
6.2 Omfang av ekspropriasjon ... 19
6.3 Interesseavveining ... 19
6.3.1 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade ... 20
6.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon ... 20
6.5 Forhåndstiltredelse ... 20
Vedlegg A: Oversikt over lovverk
Vedlegg B: Innkomne merknader til søknaden
1 Innledning
MIP Miljøkraft (tidligere Miljøkraft Nordland) fikk 16.12.2008 og 3.7.2015 vassdragskonsesjon av NVE for bygging av Øvre Leiråga kraftverk og Nedre Leiråga kraftverk. Kraftverkene var, sammen med det konsesjonsgitte kraftverket Gjervalåga, og de konsesjonssøkte kraftverkene Leirelva,
Rausandaksla og Bordvedåga tenkt tilknyttet ny Strupen transformatorstasjon. Dette ga til sammen en samlet kraftproduksjon på 25-30 MW. På bakgrunn av dette søkte MIP Miljøkraft den 18.8.2011 om anleggskonsesjon for etablering av en 18,1 km lang 22 kV eller 33 kV kraftoverføring fra Leiråga kraftverk til et tilkoblingspunkt ved Strupen.
Den 1.4.2014 fikk MIP Miljøkraft konsesjon til en ny 33 kV kraftledning fra Leiråga kraftverk til nye Strupen transformatorstasjon. Samtidig fikk Helgeland Kraft konsesjon til 132/33 kV Strupen
transformatorstasjon. Kraftledningstrasé og plassering av Strupen transformatorstasjon vises i kartet nedenfor.
Figur 1: Konsesjonsgitt trasé for 33 kV Leiråga-Strupen og Strupen transformatorstasjon. Stiplet svart/hvit strek viser kabeltrasé, svart strek viser luftledning.
Flere av de planlagte kraftverkene har blitt avslått eller trukket og det er kun Øvre- og Nedre Leiråga som er aktuelle med en planlagt tilknytning til Strupen transformatorstasjon. Produksjon er dermed lavere enn forventet, og på bakgrunn av dette har MIP Miljøkraft, i samarbeid med Helgeland Kraft,
sett på nye nettløsninger som kan gi besparelser for begge parter for tilknytning av kraftverkene. Dette har resultert i en ny søknad for nettilknytning av kraftverkene til Langvatn transformatorstasjon.
I dette notatet er konsekvensene av omsøkt kraftledning fra Leiråga kraftverkene til Langvatn transformatorstasjon vurdert, og i hovedsak ny trasé mellom Sandurneset og Langvatn
transformatorstasjon (punkt E og H i figur 2). Grunnen til dette er at MIP Miljøkraft har gjeldende konsesjon for en kraftledning til Strupen, og på den første strekningen til Sandaurneset (mellom punkt A og E), vil jordkabelen legges i denne traseen. Det søkes imidlertid primært om en justering ved Leiråmoen (mellom punkt B og C), sekundært opprettholdes konsesjonsgitt trasé. Traséjusteringen vil vurderes under kapittel 4.
Siden deler av traseen allerede er vurdert og konsesjonsgitt vises det til vurderingene som ble gjort i notatet «Bakgrunn for vedtak» av 1.4.2014, NVE ref: 201004286-28. I det notatet er det også redegjort for saksbehandlingsprosessen, sammenfatning av innkomne merknader og NVEs vurderinger av de tekniske, økonomiske og miljømessige virkningene av 33 kV-kraftledningen fra Leiråga kraftverk til Strupen transformatorstasjon.
NVE mottok 31.01.2018 søknad fra Helgeland Kraft om å få bygge en ny transformatorstasjon ved Langeland (kalt Mo transformatorstasjon) som erstatning for dagens Langvatn transformatorstasjon.
Leiråga kraftverkene kan knytte seg til eksisterende anlegg i Langvatn transformatorstasjon. Med tanke på tidsrammen for eventuelt å få sertifikater, er fremdriften i nettilknytningen mer kritisk enn hva som blir teknisk løsning i tilknytningspunktet. NVE har derfor ikke samordnet behandlingen av disse søknadene. Søknaden om Mo transformatorstasjon er fortsatt til behandling hos NVE.
2 Søknaden
MIP Miljøkraft søkte den 10.8.2017 og 18.1.2018 om konsesjon til:
En ca. 21,3 km lang 22 kV kraftledning fra Øvre Leiråga kraftverk til Langvatn transformatorstasjon
- Fra Øvre Leiråga kraftverk til Langvatnet (punkt A til E) søkes det om en 9,4 km lang jordkabel. Miljøkraft Nordland har konsesjon til en kraftledning på denne strekningen, men søker om en mindre justering av konsesjonsgitt trasé mellom Leiråmoen og Leiråneset (punkt B og C). Sekundært opprettholdes konsesjonsgitt trasé på denne strekningen,
- Fra Sandaurneset til Yttralenninga (punkt E og F) søkes det om en ca. 8,1 km lang sjøkabel.
- Fra Yttralenning til Kvernbekken (punkt F og G) søkes det primært om en 2,1 km lang luftledning. Sekundært søkes det om en 3,1 km lang jordkabel.
- Fra Kvernbekken til Langvatn transformatorstasjon (punkt G og H) søkes det om en 1,8 km lang jordkabel.
Øvre Leiråga kraftverk
- En generator, G1 med ytelse 7,3 MVA - En generator, G2 med ytelse 2,6 MVA
- En transformator, T1 med spenning 22/6,6 kV og ytelse 7,3 MVA.
- En transformator, T2 med spenning 22/6,6 og ytelse 2,6 MVA.
Nedre Leiråga kraftverk
- En generator med ytelse 3,3 MVA
- En transformator med spenning 22/6,6 kV og ytelse 3,5 MVA.
- En 400 meter lang 22 kV jordkabel fra Nedre Leiråga kraftverk frem til produksjonsradialen som er omsøkt fra Øvre Leiråga kraftverk.
Figur 2: Omsøkt trasé mellom Øvre og Nedre Leiråga kraftverk og Langvatn transformatorstasjon
3 NVEs behandling av søknaden
NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A.
3.1 Høring av søknad
Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse av 10.8.2017 ble sendt på høring 3.10.2017. Fristen for å komme med uttalelse ble satt til 17.11.2017. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort to ganger i Rana Blad og i Norsk lysingsblad.
Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B.
Den 18.1.2018 søkte MIP Miljøkraft om endret ilandføring av alternativ 1 ved Yttralenninga (punkt F). MIP Miljøkraft har orientert berørte grunneiere og kommunen om endret ilandføringspunkt, og siden endringen kom som et resultat av innspill fra grunneiere og kommunen, mener NVE at det ikke er behov for ytterligere høring av søknaden om endret ilandføringspunkt. I tillegg vil
ilandføringspunktet være på samme sted som ilandføringen av alternativ 2 med jordkabel videre, slik at det har vært mulig å kommentere dette ilandføringspunktet i forbindelse med høringen av søknaden av 10.8.2017. NVE unnlater derfor høring av tilleggssøknaden i medhold av energiloven § 2-1.
3.2 Innkomne merknader
NVE mottok totalt ni høringsuttalelser til søknad. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. MIP Miljøkraft kommenterte uttalelsene i e-poster av 28.11.2017 og 21.12.2017.
Flere av høringspartene har kommentert at en luftledning i strandsonen etter ilandføringen ved Yttralenninga, vil ha store visuelle konsekvenser og påvirke friluftslivsopplevelsen.
Flere foretrekker traséalternativ 2 med jordkabel fremfor luftledning.
NVE har mottatt innspill på at jordkabelen ikke direkte berører Glomådeltaes grenser, men kabelen vil gå tett inntil, og på den måten være forstyrrende inn i verneområdet.
4 NVEs vurdering av nettilknytningen av Øvre- og Nedre Leiråga
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som
samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering.
4.1 Teknisk og økonomiske vurderinger
Søknaden begrunnes med nettilknytning av de konsesjonsgitte kraftverkene Øvre- og Nedre Leiråga.
MIP Miljøkraft har konsesjon til en 33 kV kraftledning fra Leiråga kraftverk til planlagt Strupen transformatorstasjon. NVEs begrunnelse for valg av spenningsnivå på konsesjonstidpunktet var forventet produksjon ved Langvatn, som var mellom 25 MW og 30 MW. Kraftprodusentene ønsket på bakgrunn av dette en 132/33 kV transformering i Strupen transformatorstasjon. NVEs
samfunnsøkonomiske beregninger viste at de kvantifiserte nyttevirkningene ved å investere i ny kraftledning og transformatorstasjon ville overskride de kvantifiserte kostnader dersom flere enn Leiråga kraftverk knyttet seg til.
Forutsetningene har nå endret seg, og det viser seg at det kun er Øvre- og Nedre Leiråga kraftverk som skal realiseres med en tenkt tilknytning mot Strupen. Samlet ytelse på Øvre og Nedre Leiråga er 13,2 MW. MIP Miljøkraft skriver at de, i samråd med Helgeland Kraft har sett på alternative løsninger siden produksjonen har blitt lavere enn antatt. I følge MIP Miljøkraft vil en løsning mot Langvatn transformatorstasjon gi besparelser for begge parter.
MIP Miljøkraft har søkt om en kraftledning til Langvatn transformatorstasjon, men skriver i søknaden at denne trenger en oppgradering da anleggene nærmere seg teknisk levetid.
Helgeland Kraft Nett søkte den 31.1.2018 om ny 132/22 kV Mo transformatorstasjon som erstatning for eksisterende transformatoanlegg i Langvatn. Helgeland Kraft begrunner søknaden med at dagens anlegg er gamle. I tillegg er det ønskelig å skille Helgeland Krafts og Statkrafts anlegg i Langvatn kraftstasjon, samt at stasjonen vil tilrettelegge for ny fornybar produksjon. Dersom
transformatorstasjonen får konsesjon, er den nye 22 kV-kraftledningen tenkt tilknyttet denne. Hvis Mo transformatorstasjon ikke gis konsesjon, opplyser MIP Miljøkraft at de vil tilknytte seg eksisterende transformator i Langvatn kraftstasjon. Helgeland Kraft bekrefter dette, og skriver at dersom
kraftverkene blir ferdig før en eventuelt ny transformatorstasjon, vil produksjonen bli midlertidig tilkoblet eksisterende transformatoranlegg i Langvatn kraftstasjon. Dette vil imidlertid være en løsning som kun kan aksepteres for en kortere periode da dette vil medføre anstrengt drift på 22 kV anlegget.
Dersom det ikke gis konsesjon til Mo transformatorstasjon vil det være behov for oppgradering av eksisterende anlegg i Langvatn transformatorstasjon slik at det blir en langsiktig løsning for å eventuelt ta imot produksjonen fra Leiråga kraftverkene.
Nettilknytningen av kraftverkene planlegges som en 22 kV produksjonsradial, og det er MIP
Miljøkraft som i sin helhet betaler for utbyggingen. NVE har gjort en vurdering på forholdet mellom taps- og investeringskostnaden, og finner at omsøkt løsning, med linetverrsnitt 240 mm2,er et økonomisk optimalt tverrsnitt. Med tanke på samlet ytelse fra Øvre- og Nedre Leiråga, støtter NVE i tillegg MIP Miljøkrafts vurdering om at 22 kV vil være et fornuftig spenningsnivå. Det er så vidt NVE kjenner til, ingen andre planer for småkraft i området som skal knytte seg til samme produksjonsradial, som skulle tilsi at ledningen bør dimensjoneres med ett høyere tverrsnitt eller med ett annet
spenningsnivå.
Investeringskostnaden for primært omsøkt løsning er rett under 25 millioner kroner, hvor
jordkabelalternativet er noe billigere enn luftledningsalternativ 2. NVE har sammenliknet kostnadene MIP Miljøkraft legger frem i søknaden for jordkabel, sjøkabel og luftledning for de ulike
delstrekningene, og tallene er sammenfallende med NVEs kostnadstabell.
MIP Miljøkraft søker om en endring av konsesjonsgitt trasé mellom Leiråmoen og Leirneset.
Kabeltrasé blir ca. 1 km kortere, og ifølge MIP Miljøkraft vil dette gi besparelser i kabel- og
gravekostnader på mellom 650 000 og 750 000. Ut fra økonomiske hensyn, mener NVE at en endring av konsesjonsgitt trasé vil være den beste løsningen.
MIP Miljøkraft søkte den 18.1.2018 om endret ilandføringspunkt for luftledningsalternativet, noe som vil redusere lengden på luftledningen med ca. 400 meter og dermed også kostnadene for
luftledningsalternativet. Det vil imidlertid fortsatt være lite som skiller de to alternativene
kostnadsmessig. MIP Miljøkraft vurderer at det vil være større usikkerhet i kostnadene for jordkabel enn luftledning. I tillegg tar det litt lenger tid å gjennomføre kabelløsningen, og på bakgrunn av dette er luftledning MIP Miljøkrafts foretrukne alternativ. Selv om det kan være større økonomisk
usikkerhet ved en kabelløsning, legger NVE kostnadene MIP Miljøkraft viser til i søknaden til grunn, og ut i fra økonomiske forhold er det lite som skiller de to alternativene. NVE mener derfor at økonomiske forhold ikke vil ha avgjørende betydning i valg av traséalternativ.
På strekningen Yttralenninga–Langevatn er alternativ 1 planlagt som luftledning og jordkabel inn til Langvatn transformatorstasjon. Alternativ 2 planlegges med jordkabel helt inn til Langvatn
transformatorstasjon. Alternativ 1 er dermed å regne som en innskutt luftledning, noe som kan gi noe større sannsynlighet for feil. Dette er imidlertid en produksjonsradial, og vurderes ikke som viktig for forsyningssikkerheten i området. NVE mener derfor at dette ikke bør tillegges avgjørende vekt i valg av trasé, men anser jordkabelalternativ 2 som en noe bedre teknisk løsning enn alternativ 1.
4.2 Beskrivelse av trasé og anleggets utforming
Det søkes om H-master i tre. Mastene er 8-12 meter høye og vil ha ett byggeforbudsbelte på 15 meter.
Ryddebeltet i skog er normalt 10 meter. På strekningen det søkes om luftledningen er denne i
hovedsak søkt parallelt med eksisterende luftledning, og der luftledningen er søkt parallelt med eksisterende ledning vil nytt båndlagt kun være areal på den ene siden av ledningen, dvs. 7,5 meter.
Figur 3: Omsøkt mastetype - H-mast i tre. På figuren vises bæremast, vinkelmast og endemast
Langs kabeltrasé må det båndlegges et belte på seks meter. Der kabelen legges i veg eller vegskulder er det ikke nødvendig å båndlegge nytt areal.
MIP Miljøkraft opplyser at båndlagt areal for primært omsøkt løsning er ca. 62 daa og for sekundært omsøkt løsning er det 61,9 daa.
Leiråga kraftverk – Sandaurnesten
Primært omsøkt løsning innebærer en ca. 9,4 km lang jordkabel fra Leiråga kraftverk til Sandaurneset.
Mellom punkt A og D skal kabelen i hovedsak legges i eksisterende veg eller vegskulder. Mellom punkt D og E er det ikke eksisterende veg, og kabelen skal legges i terreng.
På denne strekningen har MIP Miljøkraft konsesjon til jordkabeltrasé vist med rødstiplet strek mellom punkt A og E. NVE viser derfor til notatet «Bakgrunn for vedtak» av 1.4.2014, NVE ref: 201004286- 28, for en beskrivelse av trasé. MIP Miljøkraft søker om å endre trasé mellom punkt B og C som ett alternativ til tidligere konsesjonsgitt trase. Den nye traseen prioriteres.
I nytt traséalternativ mellom punkt B og C er kabelen planlagt i grusveg inn til husene ved Leriåmoen.
Fra Leiråmoen og frem til Bukta, vil kabelen gå i terreng før den igjen vil legges i grusveg til traseen treffer på Bordvedavegen. Kabelen vil krysse over i en bru ved Bukta.
Sandaurneset – Langvatn transformatorstasjon
Over Langvatnet søkes det om en ca. 8,1 km lang sjøkabel. Etter ilandføringen av sjøkabel søkes det om to traséalternativer frem til Yttern (mellom punkt F og G). Primært søkes det om en 2,1 km lang luftledning (vist med rød strek i figur over), sekundært en 2,9 km lang jordkabel (vist med rødstiplet strek i figur over). Luftledningstrasé er i hovedsak planlagt parallelt, og på vestsiden av Helgeland Krafts 22 kV kraftledning frem til bebyggelsen ved Mølnhusdalen. Ledningen vil krysse Helgeland Krafts ledning vest for vinkelmast (like etter ilandføringen).
Sekundært søkes det om en 2,9 km lang jordkabel i traktorveg frem til bebyggelsen ved Mølnhusdalen.
MIP Miljøkraft søkte opprinnelig om at ilandføringspunktet for luftledningsalternativet skulle være ved punkt F Yttralenninga, som vist i figur 4 nedenfor. Videre var luftledning planlagt i strandsonen frem til parallellføringen av Helgeland Krafts ledning. Etter innspill i høringsrunden og åpent orienteringsmøte som MIP Miljøkraft hadde i forbindelse med søknaden den 7.11.2017, har MIP Miljøkraft valgt å søke om en endring av ilandføringspunktet ved Yttralenninga for traséalternativ 1.
Ilandføringen blir på samme sted som ilandføringen for jordkabelalternativ 2. Med denne løsningen vil luftledningen bli ca. 400 meter kortere sammenliknet med opprinnelig ilandføringspunkt.
Fra punkt G og til punkt H, Langvatn transformatorstasjon søkes det om en 1,8 km lang kabel i asfaltert veg.
Figur 4: Endret trasé for ilandføring av luftledningsalternativ 1.
4.3 Visuelle virkninger, friluftsliv og bebyggelse
Figur 5: Omsøkt traséjustering og konsesjonsgitt trasé mellom Leirmoen og Leiråneset
Både konsesjonsgitt løsning og omsøkt løsning er jordkabel. Nytt kabeltrasé er ca. 1 km kortere enn konsesjonsgitt trasé.
MIP Miljøkraft opplyser om at de har vært i dialog med grunneier som har uttrykt seg positiv til endringen. NVE har ikke mottatt høringsinnspill som kommenterer omsøkt traséjustering. Det er noen boliger ved Leiråmoen, og ny kabeltrasé vil komme nær disse. I anleggsperioden vil det kunne medføre negative konsekvenser. I driftsperioden vurderer NVE at tiltaket ikke vil ha noen visuelle konsekvenser for boligene eller omkringliggende areal.
Etter ilandføringen av sjøkabelen ved Yttralenninga og frem til punkt G ved Kvernbekken, søkes det primært om at det bygges luftledning etter alternativ 1, sekundært jordkabel etter alternativ 2. Ved Yttralenninga er det en strand, og det er noen boliger og fritidsboliger i området. Videre er det skogsterreng, og området brukes som turområde. Friluftsområdene vises i figur 6.
Friluftsområdet Kvitneset (område 2 i figur 6), som ligger ved Langvatn, vil etter NVEs mening være i såpass avstand til tiltaksområdet at det ikke vil bli påvirket av tiltaket, verken i anleggs- eller
driftsfasen.
Utfartsområdene Yttralenninga og Yttramarka (punkt 3 og 4 i figur 6) og er friluftsområder som brukes som turområde og til bærplukking.
Karvebakken (punkt 5 i figur 6) er et viktig nærturterreng som benyttes mye av skoler og barnehager.
Her søkes det om jordkabel i veg, og konsekvensene for bruken av området vil etter NVEs mening være minimale.
Figur 6: Kart over friluftsområder
NVE har mottatt flere innspill som kommenterer hvordan de to traséalternativene fra Yttrelenninga vil påvirke området. Nordland fylkeskommune skriver at både luft- og jordkabelløsningen vil berøre viktige friluftslivområder. Siden luftledningen er planlagt parallelt med eksisterende luftledning, og jordkabel i stor grad vil følge veg, vurderer fylkeskommunen de negative konsekvensene av tiltaket for landskap og friluftsliv som relativt begrenset. Rana kommune skriver at ilandføringen ved Yttralenninga er en dårlig løsning, og at ilandføringen bør være lengre sørøst i bukta mot
inntakstunellen til Langvatnet kraftverk. MIP Miljøkraft har valgt å endre ilandføringspunktet for luftledningen lengre øst. Rana kommune skriver videre at et luftspenn visuelt vil berøre eksisterende fritidsboliger, og at området Karvebakken på Ytter og mot Langvatnet er viktige og mye brukte friluftslivsområder. Dersom det blir gitt konsesjon, mener kommunen at følgende løsninger bør velges,
i prioritert rekkefølge. Det bør legges jordkabel langs eksisterende traktorveg, og i tillegg bør Helgeland Kraft pålegges å legge eksisterende luftledning i samme kabletrasé. Dersom ikke dette er aktuelt, mener kommunen at Helgeland Kraft og MIP Miljøkraft bør bruke felles master, ved at ny ledningen bygges på de samme ledningsmastene som er der i dag. Dersom ingen av de foreslåtte alternativene er aktuelle, ønsker kommunen at det legges jordkabel som skissert i omsøkt alternativ 2.
Rana kommune skriver at en ny luftledning ikke er ønskelig. NVE mener at det ikke er aktuelt å kable eksisterende luftledning. NVE legger til grunn at Helgeland Kraft har gjeldende tillatelse til
eksisterende luftledning. Det er ikke behov for endring på Helgeland Krafts ledning, og de kan ikke pålegges kostnader med utvidet kabling. NVE vurderer heller ikke dobbeltkursledning som en aktuell løsning, da det vil kreve ombygging av eksisterende master for å kunne tåle to ledninger.
I tillegg har flere grunneiere/brukere kommentert at en luftledning over strandsonen ikke er ønskelig, og at opprinnelig planlagt ilandføringspunkt for alternativ 1, med luftledning over strandsonene, vil komme i konflikt med bruken av området, som friluftsinteresser, båtutsetting, aktiviteter på isen på vinterstid. MIP Miljøkraft har valgt å endre ilandføringspunkt for luftledningen slik at ledningen ikke går over strandsonen. Einar Normann mener at jordkabel er å foretrekke fremfor luftledning.
Fylkeskommunen påpeker at anleggsarbeidene må planlegges i samråde med berørte parter og brukere av friluftsområdene.
NVE mener at jordkabelalternativ 2 ikke vil medføre konsekvenser for friluftsinteressene.
Luftledningsalternativ 1 vil være synlig i områder med aktivt friluftsliv, men NVE mener at konsekvensene ikke vil være av en slik karakter at det vil vesentlig påvirke eller endre bruken av området. Luftledningen vil gå parallelt med eksisterende, og vil etter NVEs mening ha moderate visuelle virkninger i et område med skog. Ut fra visuelle hensyn og friluftslivsopplevelse, mener NVE at alternativet med jordkabel lagt i eksisterende skogsbilveg, vil være å foretrekke
I anleggsperioden og den første tiden etter endt anleggsarbeid, vil det der jordkabelen er planlagt i terreng være synlige virkninger av kabelanlegget. I løpet av relativt kort tid vil områdene gro igjen, og NVE mener at tiltaket ikke vil medføre langsiktige negative visuelle virkninger. NVE vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om miljø-, transport- og anleggsplan. Her skal blant annet nødvendige tiltak som kan redusere terrenginngrepet og skader skildres. Det omfatter blant annet revegetering.
4.4 Kulturminner og kulturmiljø
MIP Miljøkraft skriver at det er registrert to kulturminner nær tiltaksområdet. NVE har sjekket området i Riksantikvarens database Askeladden som bekrefter disse kulturminnene. Det ene er en kullgrop som er automatisk fredet. Dette kulturminnet ligger under Helgeland Krafts eksisterende kraftledning som MIP Miljøkraft søker parallelføring med. Det andre kulturminnet som ikke er automatisk fredet er også en kullgrop, og ligger øst for kabeltraseen til alternativ 2, inn mot Langvatn transformatorstasjon. Figuren under viser plassering av kullgropene.
Figur 7: Registrerte kulturminner nær trasé. Rød strek viser luftledningsalternativ 1 og rosa stiplet strek viser kabelalternativ 2 mellom punkt F og G.
Nordland fylkeskommune har kommentert disse kulturminnene, og skriver at siden luftledningen er planlagt parallelt med eksisterende ledning, vil den ikke ha ytterligere negative konsekvenser for kulturminnet. Dette forutsetter at master plasseres i god avstand til gropa. Når det gjelder kullgrop med vernestatus ikke fredet, som ligger øst for kabeltraseen, sier fylkeskommunen at dette
kulturminnet like fullt er et vitne om tidligere bruk av utmarka og bør bevares. Så langt
fylkeskommunen kan se, vil ikke gropa berøres av tiltaket. MIP Miljøkraft skriver at automatisk fredet kulturminner vil merkes for å unngå påvirkning under anleggsarbeidet.
NVE mener at ingen av de omsøkte alternativene vil påvirke kullgropene vesentlig dersom
anleggsarbeidet utføres skånsomt og man unngår mastefeste i eller nær kullgropen. NVE vil ved en eventuelt konsesjon sette vilkår om miljø-, transport- og anleggsplanen. For at denne skal bli godkjent må undersøkelsesplikten avklares. NVE gjør oppmerksom på at det er tiltakshaver som står ansvarlig for at fredete kulturminner ikke skades. Skulle MIP Miljøkraft støte på ukjente fornminner i området skal alt arbeid øyeblikkelig stanses, jf. kulturminneloven § 8 og kommunale myndigheter varsles.
4.5 Naturmangfold Naturtype
Jordkabeltrasé er fra Leiråga til Sandaurneset planlagt i nærheten av Glomådeltaet som ligger nordvest for Langvatn, se figur 8. Glomådeltaet er et landskapsvernområde. I Miljødirektoratets naturbase står det at deltaområdet representerer et særegent deltalandskap av en størrelsesorden som det knapt finnes maken til i Nord-Norges innenlandsstrøk, og som også er sjelden i landsmålestokk. Deltasystemet er fremdeles under naturlig utvikling, og har et rikt og meget variert fugleliv. De botaniske verneverdiene i området er betydelige, og deltaet ble i Fylkesmannens utkast til verneplan for myrer i Nordland vurdert som verneverdig i fylkessammenheng. Deltaet er 5-6 km langt og om lag 1,5 km bredt. Deltaet ble i 2011 en del av Ramsar konvensjonen.
På denne strekningen har MIP Miljøkraft konsesjon, men søker om en endring av trasé ved Leiråmoen. Nytt jordkabeltrasé vil trekkes lengre unna deltaets nordre område sammenliknet med konsesjonsgitt løsning. NVE mener at traséjusteringen ved Leiråmoen ikke vil medføre økt eller endret påvirkning av Glomådeltaet.
NVE har vurdert tiltakets påvirkning av Glomådeltaet i bakgrunn for vedtak av 1.4.2014, og mener det ikke har kommet frem nye forhold som endrer vår vurdering av påvirkningen av Glomådelataet. NVE legger til grunn at omsøkt bygging av jordkabel ikke kommer i konflikt med Ramsarområdet, verken arealmessig eller med tanke på fuglelivet. NVE vil ved en eventuell konsesjon videreføre vilkåret satt i anleggskonsesjonen for 33 kV kraftledning mellom Leiråga–Strupen, hvor det er satt vilkår om at miljø,- transport- og anleggsplan skal omtale hvordan anleggsarbeidet kan gjennomføres slik at hekkelokaliteten i Glomådeltaet berøres minst mulig.
Fugl
Enhver fugl som flyr i et område med kraftledninger har en viss risiko for å kollidere.
Luftledningsalternativ 1 er planlagt nær et område med storfugl. Ledningen er imidlertid planlagt parallelt med eksisterende luftledning slik at tilleggseffekten og påvirkningen på fugl vil være liten gitt at linene er i samme høyde. Kabel gir ingen virkninger for fugl i driftsfasen.
Figur 8: Oversikt over naturtyper og fugleområder nær trasé
4.6 Reindrift
Området mellom Bordvedåga og Snefjellåga er et viktig område i arbeidet med flytting av rein.
Tiltaket ligger i området tilhørende Hestmannen/Strandtindene reinbeitedistrikt. NVE har ikke mottatt innspill fra reinbeitedistriktene eller reindriftsforvaltningen, men de kommenterte søknaden når kraftledningen var planlagt til Strupen transformatorstasjon. Reindriftsforvaltningen i Nordland skriver i sin uttalelse av 14.9.2014 at etablering av luftledning kan forstyrre reinen, og i anleggsperioden kan bruk av helikopter være et forstyrrende element og oppføring av en luftledning kan bli en ny
sperrelinje i terrenget. Reindriftsforvaltningen og Hestmann/Strandtindene Reinbeitedistrikt ønsker at hele traseen mellom Leiråga og Strupen kables. På denne strekningen er det nå kun søkt kabel slik at det i driftsperioden ikke vil være noen nye eller endrede virkninger for reindriften.
Fylkeskommunen i Nordland skriver at det videre arbeidet må skje i dialog med reindriftsnæringen, og de foreslår at reindriftsnæringen inkluderes i detaljplanlegging. MIP Miljøkraft opplyser at det er inngått avtale med reindriftsnæringen. NVE vil ved en eventuell konsesjon sette vilkår om at
tiltakshaver skal involvere berørte reinbeitedistrikt i arbeidet med miljø-, transport- og anleggsplanen.
NVE mener at reindriftsnæringens interesser vil ivaretas.
4.7 Skogbruksinteresser
Kabelen skal delvis gå i terrenget utenom eksisterende infrastruktur. NVE har mottatt innspill fra Rana skogeierlag og Rana kommune om på at kabelen må graves dypt slik at jordkabelen ikke kommer i konflikt med skogbruksaktiviteter. Rana skogeierlag skriver at dette gjelder områder hvor det brukes
tungt terrenggående utstyr hvor det ved ugunstige kjøreforhold kan bli dype hjulspor. MIP Miljøkraft skriver at jordkabelen skal graves ned 0,4-0,7 meter, avhengig av terrenget. Rana skogeierlag skriver at jordkabelen må merkes og kartfestes. MIP Miljøkraft skriver at det vil ligge et varselbånd som en kommer til før en ev. møter jordkabelen, i tillegg skal kabelen koordinatfestes. MIP Miljøkraft vurderer at disse tiltakene vil være tilstrekkelig slik at den ikke blir et hinder for skogsdrift.
Luftledningen er planlagt parallelt med eksisterende luftledning slik at minimalt med nye
skogsområder vil bli beslaglagt. NVE mener tiltaket ikke vil ha vesentlige konsekvenser eller endre muligheten for skogsdriften uavhengig av valg av alternativ.
4.8 Vannforskriften
Nordland Fylkeskommune viser til regional plan for vannforvaltning, hvor det er satt miljømål for vannforekomster i fylket. Langvatn er en sterkt modifisert vannforekomst hvor det er satt miljømål om å sikre spesifikke nøkkelarter-, bestander, habitat og/eller årsklasser. NVE er sektormyndighet, og skal vurdere om de økologiske forholdene i vannforekomsten vil endres negativt som følge av tiltaket, og om miljømålet vil nås, jf. vannforskriften § 12.
Paragraf § 12 skal vurderes når det skal fattes enkeltvedtak om aktivitet eller nye inngrep i vannforekomsten. I veiledningen til bruk av vannforskriftens § 12 står det under kapittel 2.4 «Det følger indirekte av § 12 at ny virksomhet som ikke hindrer at miljømålene nås, eller som ikke medfører at tilstanden forringes, kan tillates uten at vilkårene i annet ledd vurderes. Slike tiltak skal kun
behandles etter kriteriene i sektorlovene.
Med forringelse menes at tilstanden går fra en klasse til en annen. Den økologiske tilstanden er uttrykt med klassene svært god, god, moderat, dårlig og svært dårlig. Med nye inngrep menes virksomheter som medfører «nye endringer i de fysiske egenskapene til en overflatevannforekomst eller endret nivå i en grunnvannsforekomst». Dette kan være tiltak som direkte endrer vannforekomsten og påvirker vannstand, vannmengde, variasjon i vannføring, strømningsforhold, eller som medfører indirekte følger som forandring i oksygen eller temperaturforhold. NVE mener at legging av sjøkabelen ikke vil endre miljøtilstand eller medføre at den økologiske tilstanden vil forringes eller endrer klasse. NVE mener dermed det ikke vil være behov for anvendelse av vannforskriftens § 12.
Langvatnet er regulert, og for å sikre at kablene ligger stabilt i reguleringssonen er det viktig at anleggsarbeidet utføres forsvarlig. Kabelen krysser etter det NVE kjenner til kun en kort
reguleringssone der eneste kjente påkjenning er bølgeerosjon. NVE vurderer at en normal grøft der kabel gis tilstrekkelig overdekning med grove masser og der ferdig terreng flukter med sideterreng, vil være tilstrekkelig for at kabelen ligger stabilt. NVE mener derfor at det ikke er behov for å sette spesielle vilkår med tanke på kabelleggingen.
5 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven
NVE har vurdert søknaden om å knytte de konsesjonsgitte kraftverkene til nettet gjennom en ny 22 kV kraftledning fra Øvre Leiråga til Langvatn transformatorstasjon. Vi har i dette notatet redegjort for vurderingsgrunnlag og tekniske, økonomiske, samfunns- og miljømessige virkninger.
Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de
negative, jf. energiloven § 1.
Det er kun noen virkninger av tiltaket som kan tallfestes og som kan omtales som prissatte virkninger (investeringskostnader, endringer i taps- og avbruddskostnader osv.). De aller fleste virkningene ved etablering av kraftoverføringsanlegg, er såkalt ikke-prissatte virkninger (virkninger for landskap, kulturmiljø, friluftsliv, bomiljø, naturmangfold osv). Slike virkninger kan vanskelig tallfestes, og de samlede konsekvensene kan dermed heller ikke summeres opp til et positivt eller negativt resultat i kroner og øre. NVEs vurdering av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er derfor en faglig skjønnsvurdering.
5.1 Oppsummering av NVEs vurderinger
Kraftledningen fra Øvre- og Nedre Leiråga kraftverk til Langvatn transformatorstasjon er nødvendig for å realisere de to kraftverkene og få tilknyttet den nye produksjonen til nettet. NVE mener at det er bedre å knytte kraftverkene til Langvatn transformatorstasjon (eventuelt Mo transformatorstasjon dersom denne realiseres), enn tidligere konsesjonsgitte kraftledning til konsesjonsgitte Strupen transformatorstasjon. Tilknytningen er billigere, har færre virkninger for omgivelsene og kan sees i sammenheng med behov for oppgradering av eksisterende nettanlegg ved Langvatn.
5.2 Vurdering av de omsøkte alternativene Leiråmoen–Leiråneset (punkt B og C)
NVE mener endring av trasé ikke vil medføre endrede visuelle virkninger, eller nye negative
konsekvenser sammenliknet med konsesjonsgitt trasé. NVE mener omsøkt justering vil være en bedre løsning, og vektlegger at nytt kabeltrasé hovedsakelig vil gå i veg, være kortere og ha lavere kostnader enn konsesjonsgitt trasé, og at det prioriteres av tiltakshaver.
Langvatn – Mølnhusdalen (punkt F og G)
MIP Miljøkraft har i søknaden ikke begrunnet hvorfor de prioriterer luftledningsalternativet fremfor kabelalternativet. Kostnadsmessig er de tilnærmet like. NVE ba derfor MIP Miljøkraft begrunne hvorfor de foretrekker dette alternativet. I e-post av 12.1.2018 skriver MIP Miljøkraft at det er større usikkerhet knyttet til kostnadene, og i tillegg anslår de at en luftledning vil ha kortere byggetid enn en jordkabel, og prioriterer på bakgrunn av dette luftledningsalternativet.
NVE mener det er lite som skiller de to omsøkte alternativene teknisk og økonomisk.
Jordkabelalternativet vil ikke ha noen visuelle virkninger for fritidsbebyggelse eller friluftsområder og er det alternativet som høringspartene har prioritert. NVE mener derfor at en jordkabel etter alternativ 2 er den beste løsningen.
5.3 Avbøtende tiltak
Energimyndigheten har, i medhold av energiloven, myndighet til å fastsette hvilke vilkår et anlegg bygges og drives etter. NVE vil videreføre vilkåret fra anleggskonsesjonen meddelt MIP Miljøkraft (på konsesjonstidspunktet Miljøkraft Nordland), om at miljø-, transport- og anleggsplanen spesielt skal omtale hvordan anleggsarbeidene kan gjennomføres slik at hekkeaktivitet i Glomådeltaet berøres minst mulig. Dette er i tråd med innspill fra Nordland fylkeskommune som også har vært opptatt av at anleggsarbeidet må planlegges med tanke på reindrift og andre brukerinteresser. NVE er enig i dette og mener at et vilkår om utarbeidelse av en miljø-, transport- og anleggsplan vil ivareta dette.
Under er en oppsummering av virkninger for allmenne miljø- og arealbruksinteresser som er basert på traseene NVE mener totalt sett vil ha minst negative virkninger for miljø- og arealbruksinteresser. For
oversiktens skyld gis oppsummeringen i en tabell. Bakgrunnen for oppsummeringen under er i NVEs vurderinger gjort i kapitel 4.
Vurderingskriterier Fordeler/nytte Ulemper/kostnad
Investeringskostnader
22 kV Leirgå – Mo: 24,6 MNOK Øvre Leiråga: 6,5 MNOK Nedre Leiråga: 4,6 MNOK Fornybar produksjon
Nettilknytning av Øvre- og Nedre Leiråga kraftverk med en samlet produksjon på 13,2 MW Friluftsliv
Tiltaket vil i anleggsperioden medføre noe støy og inngrep i friluftsområdet ved Yttralenninga.
Naturmangfold
Kabelanlegget legges nær Glomådeltaet som er et
landskapsvernområde men NVE mener forstyrrelsene vil bli minimale ved god planlegging av anleggsarbeidet.
Arealbeslag Omsøkt løsning båndlegger ca. 62
daa.
5.4 NVEs vedtak
I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge og drive følgende elektriske anlegg i Rana kommune, Nordland fylke, ref. NVE 201705461-32.
En ca. 22,3 km lang 22 kV kraftledning fra Leiråga kraftverk til Langvatn transformatorstasjon med følgende spesifikasjoner:
- En ca. 9,4 km lang jordkabel fra Leiråga kraftverk til Sandaurneset.
- En ca. 8,1 km lang sjøkabel fra Sandaurneset til Yttralenninga.
- En ca. 4,8 km lang jordkabel etter traséalternativ 2 fra Yttralenninga til Langvatn transformatorstasjon.
Øvre Leiråga kraftverk
- En generator, G1 med ytelse 7,3 MVA - En generator, G2 med ytelse 2,6 MVA
- En transformator, T1 med spenning 22/6,6 kV og ytelse 7,3 MVA.
- En transformator, T2 med spenning 22/6,6 og ytelse 2,6 MVA.
Nedre Leiråga kraftverk
- En generator med ytelse 3,3 MVA
- En transformator med spenning 22/6,6 kV og ytelse 3,5 MVA.
- En 400 meter lang 22 kV jordkabel fra Nedre Leiråga kraftverk frem til produksjonsradialen som er omsøkt for Øvre Leiråga kraftverk.
6 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse
Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning.
Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. oreigningslova § 12.
6.1 Hjemmel
MIP Miljøkraft har i medhold av oreigningslova § 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Oreigningslova § 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere
«så langt det trengst til eller for (…) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.»
Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller
bruksrettigheter for å bygge og drive de omsøkte anleggene. Totalt har ca. 22 grunneierne og/eller festere vært berørt av de alternative løsningene som har vært vurdert i konsesjonsprosessen. 17 grunneiere og/eller festere blir berørt av tiltaket som NVE meddeler konsesjon til.
6.2 Omfang av ekspropriasjon
Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, adkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og
drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene.
MIP Miljøkraft søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer:
Kabel (sjø- og jordkabel)
Her vil nødvendig areal for fremføring av kabelen bli klausulert. Klausuleringsbeltet utgjør normalt en 6 meter bred trasé.
Lagring, ferdsel og transport
Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanleggene og terrengtransport i ledningstraséen. Bruksretten gjelder også for uttransportering av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget, og rett til å lande med
helikopter.
6.3 Interesseavveining
Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter
oreigningslova § 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen.
MIP Miljøkraft har søkt om ekspropriasjon for alle traséalternativer det er søkt konsesjon til. Det vil være disse løsningene som til sammen skal vurderes ved den interesseavveining som skal gjøres for å ta stilling til ekspropriasjon. Det vil videre være den løsning det er gitt konsesjon for som danner utgangspunktet for interesseavveiningen.
6.3.1 Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade
Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i økt produksjon av ny fornybar kraft avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand, se kapittel 3.
Enkeltpersoner blir i liten grad direkte berørt av bygging og drift av de anleggene det er gitt konsesjon til da kabelen i all hovedsak legges i eksisterende infrastruktur eller i vann. NVE mener at de
samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre.
6.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon
Det foreligger grunnlag etter oreigningslova § 2 annet ledd, jf. § 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene MIP Miljøkraft har søkt om. Det vises til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE 201705461-33.
NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova § 16.
NVE forutsetter at MIP Miljøkraft forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn.
6.5 Forhåndstiltredelse
MIP Miljøkraft søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt.
Grunneier Anni Johanne Langvann vil på det sterkeste motsette seg forhåndstiltredelse. Langvann skriver at det er ikke redegjort hvorfor alternativ 1 har prioritert foran alternativ 2. Hvis man velger et naturskjemmende inngrep fremfor et mye mindre inngrep, må utbygger redegjøre årsaken til dette.
NVE viser til at MIP Miljøkraft har redegjort for dette i epost av 21.12.2017. NVE har gitt konsesjon til alternativ 2 og alternativ 1 med luftledning er derfor ikke lenger aktuelt.
Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.
Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess
A.1 Energiloven
For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven § 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner.
A.2 Oreigningslova
Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter oreigningslova § 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål.
I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter oreigningslova § 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter oreigningslova.
A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven
Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven § 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at:
konsesjon kan gis uavhengig av planstatus
det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon
det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg
Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter
ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven § 2-1.
Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende
konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under
forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.
Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger.
Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for
eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet.
Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig.
Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven.
Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke MIP Miljøkraft søkt om slike byggverk.
A.3.2 Kulturminneloven
Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. § 9.
Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven.
A.3.3 Naturmangfoldloven
Naturmangfoldloven trådte i kraft den. 1. juli 2009, og skal erstatte blant annet naturvernloven.
Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen.
Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur.
Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning.
Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8–12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for
forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven §§ 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.
Vedlegg B – Sammenfatning av høringsuttalelser
Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ble sendt på høring 3.10.2017. Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til 17.11.2017. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort to ganger i Rana Blad og i Norsk lysingsblad.
Følgende instanser fikk søknaden på høring:
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) - Region Nord Fiskeridirektoratet - region Nordland
Fortidsminneforeningen i Nordland Forum for Natur og friluftsliv i Nordland Fylkesmannen i Nordland
HELGELAND KRAFT AS
Hestmannen/Strandtindene / Hierkiealma reinbeitedistrikt - Reinbeitedistrikt 23, Nordland v/Kjell Gaup
Naturvernforbundet i Nordland Naturvernforbundet i Rana og omegn
NATURVERNFORBUNDET RANA OG OMEGN Nordland Bondelag
Nordland Fylkes Fiskarlag Nordland fylkeskommune
Norges Jeger- og Fiskerforbund - Nordland Norsk Ornitologisk Forening - Nordland Rana Jeger- og Fiskerforening
Rana kommune Rana Skogeierlag Rana Turistforening Samediggi/Sametinget
Statens vegvesen - region nord Statnett SF
MIP Miljøkraft orienterte berørte grunneiere om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser.
Innkomne merknader
NVE mottok ni høringsuttalelser til konsesjonssøknaden. Samtlige uttalelser er sammenfattet under.
MIP Miljøkraft kommenterte uttalelsene i e-poster av 28.11.2017 og 21.12.2017. Kommentarene fra søker er sammenfattet under de respektive uttalelsene.
Nordland fylkeskommune skriver i brev av 21.11.2017 at endringen i trasé ikke vil innebære større negative påvirkninger på miljø- eller andre arealbruksinteresser sammenliknet med konsesjonsgitt trasé. Det er viktig at anleggsarbeidet tar hensyn til Glomådeltaet.
Bakgrunn for saken:
Følgende friluftsområder blir berørt:
Melfjellet: Første del av kabeltraseen berører ytterkanten av dette friluftsområdet, som er et område for jakt og dagsturer og er vurdert som viktig. Det ventes ikke konflikt i dette området da det planlegges kabel i/ved veg.
Ytterleninga: Dette er et registrert utfartsområde som benyttes til skøyting. Sjøkabel vil komme i land i dette området, men det vil være mulig å tilpasse slik at det fortsatt vil være aktuelt som utfartsområde.
Ytterenmarka: Dette er et utfartsområde mye brukt til trim, friluftsliv og høsting av bær/sopp. Området er vurdert som viktig. Her vil det bygges luftledning eller kabel i grøft, og tiltakshaver har vurdert at det ikke kommer i konflikt med bruken av området.
Karvebakken: Dette er et nærturterreng som er mye brukt av barnehager og skoler hele året. Området er vurdert som svært viktig. Her vil det bygges luftledning eller kabel i grøft, og tiltakshaver har vurdert at det ikke kommer i konflikt med bruken av området.
Tiltaket berører følgende kartlagte landskapsområder:
Petrineholman: Øverste del av tiltaket, som er konsesjonsgitt berører dette landsapsområdet som er et åpent dallandskap med infrastruktur. Området er vurdert til å ha middels verdi, som vil si vanlig forekommende i regional sammenheng.
Langvatn: Sjøkabelen berører dette landskapsområdet som beskrives som et åpent dallandskap med innsjø, infrastruktur og jordbrukspreg. Området har stor verdi.
Langvasshaigan-Risfjellet: Fra Langvatnet ned mot bebyggelsen blir dette landskapsområdet berørt.
Dette er småkupert åslandskaps med infrastruktur, som har under middels verdi.
Mo i Rana: Siste del av ledningen berører dette landskapsområdet. Dette er et åpent fjordlandskap med bypreg som har under middels verdi.
Innspill til saken:
For planlagt sjøkabel i Langvatn vises det til regional plan for vannforvaltning, hvor det er satt miljømål for vannforekomster i fylket. Langvatnet er en sterkt modifisert vannforekomst hvor det er satt miljømål om å sikre spesifikke nøkkelarter-, bestander, habitat og/eller årsklasser. NVE er sektormyndighet, og skal vurdere om de økologiske forholdene i vannforekomsten vil endres negativt som følge av tiltaket, og om miljømålet vil nås, jf. vannforskriften § 12.
Både luftledningsalternativet og kabelalternativet fra Langvatnet til transformatorstasjonen vil berøre viktige friluftslivområder, men siden luftledningen er planlagt parallelt med eksisterende, og jordkabel i stor grad vil følge veg, vurderes de negative konsekvensene av tiltaket for landskap og friluftsliv som relativt begrenset. Anleggsarbeidene vil ha negativ påvirkning på turområdene. Særlig nærturområdet
«Karvebakken» som er vurdert til svært viktig, og er mye bruke av barnehager og skoler. Det bør opprettes en dialog med aktuelle barnehager og skoler slik at anleggsarbeidet i størst mulig grad kan tilpasses bruken av området.
Den foreslåtte traseen fra Langvatnet til Langvatnet transformatorstasjon er planlagt gjennom et området med fredet kullgrop. Luftledningen er planlagt parallelt med eksisterende ledning, slik at fylkeskommunen vurderer at det ikke vil ha negative konsekvenser for kulturminnet. Dette forutsatt at master plasseres i god avstand til gropa. Øst for traseen ligget ytterligere en kullgrop med vernestatus ikke fredet. Gropa er like fult et vitne om tidligere bruk av utmarka og bør bevares. Så lang
fylkeskommunen kan se vil ikke gropa berøres av tiltaket.
Samlet vurderes samfunnsnytten som større enn de negative konsekvensen for miljø- og andre arealbruksinteresser. Fylkeskommunen er positiv til omsøkt løsning såfremt det videre arbeidet skjer i dialog med reindriftsnæringen og brukere av de berørte friluftsområdene.
Følgene avbøtende tiltak foreslås:
- Anleggsarbeidet tilpasses hekketiden til våtmarksfugl.
- Detaljplanlegging skjer i dialog med reindriftsnæringen.
- Arealbeslag i forbindelse med luftledningen begrenses til det absolutt nødvendige.
- Anleggsarbeidet bør i størst mulig grad ta hensyn til brukerinteressene knyttet til friluftsområdene som berøres av tiltaket.
MIP Miljøkraft har følgende kommentarer:
Friluftsliv: I forbindelse med anleggsarbeidene vil MIP Miljøkraft vil informere barnehager/skoler om hvor tiltak skal skje, og i hvilket tidsrom. Dette vil beskrives i MTA-plan.
Naturmiljø: Eventuell påvirkning på fugleverdier i Glomgås landskapsvern være midlertidig og knyttet til anleggsfasen. MTA-planen vil omtale hvordan anleggsarbeider kan gjennomføres slik at
hekkeaktiviteten i Glomådeltaet berøres minst mulig.
MIP Miljøkraft kan ikke se at sjøkabelen er i konflikt med målgivingen for vannforekomst i Langvatnet.
MIP Miljøkraft opplyser at det er inngått avtale med reindriftsnæringen.
Registrerte kulturminner vil ikke bli berørt ved gjennomføring av anlegget. Automatisk fredet kulturminne vil merkes for å unngå påvirkning under anleggsarbeidet.
Fylkeskommune foreslår avbøtende tiltak for å minimere arealbeslag. Siden ledningstrasé vil gå der det er eksisterende inngrep vil landskapspåvirkningen være minimal, og det vil være minimalt med hogst. Det vil fokuseres på å legge igjen minst mulig avtrykk. MIP Miljøkraft vil bruke små maskiner og tilbakeføre terreng med naturlig revegetering. Metode vil beskrives i MTA-plan.
Rana kommune skriver i brev av 10.11.2017 at anleggsarbeidene i nærhet til Glomadeltaet landskapsvernområde bør legges utenom yngleperioden for å unngå forstyrelser som kan virke negativt inn på fugle- og dyreliv.
Rana kommune mener det er en dårlig løsning at sjøkablene kommer i land ved Yttralenninga. Et luftspenn vil visuelt berøre eksisterende fritidsboliger. Kablene bør tas i land lengre sørøst i bukta mot inntakstunellen til Langvatnet kraftverk.
Området Karvebakken på Ytter og mot Langvatnet er viktig friluftslivområde som brukes flittig.
Dersom det blir gitt konsesjon bør følgende alternative løsninger velges i prioritert rekkefølge:
- Det bør legges jordkabel langs eksisterende traktorveg langs hele trasé F-G. Helgelandskraft bør pålegges å legge eksisterende luftledning i samme kabletrasé.
- Helgeland Kraft og Miljøkraft Nordland samarbeider og bruker de samme ledningsmastene som er der i dag.
- Miljøkraft Nordland legger jordkabel som skissert i omsøkt alternativ 2.
Ny parallell luftledning med Helgeland Krafts ledning er ikke ønskelig.
Legging av jordkabelen må ikke komme i konflikt med skogbruksaktiviteter i området. Kabelen må legges dypt nok og merkes tydelig slik at skogsdrift kan forekomme uhindret.
MIP Miljøkraft har følgende kommentarer:
Friluftsliv: Mellom Langvatnet og Karvebakken skal luftledningen legges parallelt med eksisterende luftledning eller i skogsveg dersom det blir kabel, og påvirkningen på friluftsliv er dermed knyttet til anleggsarbeidene.
Landskap: Ilandføringen av sjøkabel flyttes til østsiden av bukta slik at påvirkningen på landskap i Yttralenninga minimeres.
Naturmiljø: Påvirkningen av anleggsarbeidet ved Glomåsdeltaet landskapsvernområdet vil være en midlertidig periode, og MTA-planen vil omtale hvordan dette kan gjennomføres slik at
hekkeaktiviteten berøres minst mulig.
Statens vegvesen skriver i brev av 13.10.2017 at dersom tiltaket medfører behov for etablering av nye avkjørsler eller utvidet bruk av eksisterende avkjørsler må det søkes vegvesenet om tillatelse.
Byggegrense langs fylkes- og riksveg er 50 meter.
Helgeland Kraft Nett skriver i brev av 14.11.2017 at de arbeider med søknad om anleggskonsesjon for ny transformatorstasjon ved eksisterende Langvatn transformatorstasjon. Ny kraftproduksjon fra Leriåga-kraftverkene vil i utgangspunktet bli tilknyttet ny transformatorstasjon via omsøkt
produksjonsradial. Helgeland Kraft har ingen kommentar til om kraftledningen bygges som luftledning eller jordkabel.
Naturvernforbundet i Rana og omegn har uttalt seg til saken i brev av 28.11.2017. Området fra Leiråga til Langvatnet fremstår som urørt og inngrepsfritt fra Bordedåga (punkt D) og Sandaurneset (punkt E). Kabel vil føre til inngrep tett inntil Glomådelta landskapsvernområde. Begge alternativene vil gå igjennom områder som er beskrevet som LNRF-område. Som vil si naturområder med spesiell betydning for friluftsliv. Intensjonen med en LNRF-område overholdes ikke dersom kabelen legges i det området. Kabelen er ikke synlig, men det vil bli sår i terrenget og skader på myr/våtmark som følge av anleggsmaskiner og graving/rydding i ett sårbart terreng.
Naturvernforbundet skriver videre at selv om kabeltraseen ikke berører dirkete Glomådeltaes grenser, men kabelen vil gå tett inntil, og på den måten være forstyrrende inn i verneområdet. Naturtypen Glomgås utløp i Langvatnet har noe av den samme form som verneområdet, men har større
utstrekning slik at dette vil ligge innenfor planlagt influensområde. Dette gjelder og traseen som er gitt konsesjon.
Ny kabeltrasé er planlagt i områder som består av myr. Våtmark og myr er de mest truede naturtypene.
Våtmarkene er viktige hekke- og rasteplasser for mange fuglearter, særlig vadefugl, og levested for mange sjeldne plantearter. I tillegg er myr viktig med tanke på utslipp og opptak av klimagasser. Det er ikke foretatt noen utredninger, og det er ikke kjent om naturtypene i dette området er sjeldne og dermed beskyttet av egne bestemmelser. Naturvernforbundet er kritiske til at kabeltraseen er planlagt i dette området uten at det er foretatt noe form for undersøkelser med tanke på biologisk mangfold. Med myrområder og nærhet til Glomådeltaet er det grunn til at det vil være funn av ulike arter av stor betydning. Tiltaket vil kunne gi vesentlige virkninger for området, og atter energiforskriftens § 3 er det krav om at disse virkningene utredes.
Mølnhusmoen. Yttraskardet vest. Yttraskardet øst. Leirmofjellet: Alle disse områdene er leveområder eller spill/parringsområde for storfugl. Tiltakshaver skriver at kabeltrasé ligger utenfor områdene, og
området antas ikke bli påvirket i noen særlig grad. Naturvernforbundet mener tiltakshaver ikke har belegg for å påstå dette.
Stordalen: Naturvernforbundet stiller spørsmål til tiltakshaver kommentar på at det antas at et
ledningstrasé parallelt med eksisterende luftledning ikke vil medføre ekstra påvirkning på fugl. Videre stilles det spørsmål til hva som regnes som «nødvendige hensyn», som tiltakshaver skrive vil bli ivaretatt i anleggsperioden.
Grannest: Tiltakshaver skriver at det er observert gråtrost i området, men at kabeltraseen vil påvirke fugl i liten grad. Naturvernforbundet skriver at tiltakshaver vurderer den negative konsekvensen for fuglelivet som liten.
Tiltaket vil føre til økt forurensning. Tiltakets konsekvenser for dyr og planter i verneområdet må være kartlagt før tiltaket kan vurderes.
Naturvernforbundet mener søknaden må avslås på bakgrunn av de momenter nevnt i uttalelsen.
MIP Miljøkraft påpeker at de i søknaden har beskrevet at strekningen mellom D-E er lagt i området uten veg, og at kabelen vil gå i terreng i området mellom B og C. Minst mulig avtrykk av
anleggsarbeidet vil etterstrebes. Små maskiner vil tas i bruk, og området skal tilbakeføres til omtrent naturlig tilstand etter anleggsarbeidene. Tiltaket vil ikke påvirke formålet med LNFR-området da ddet allerede er båndlagt området til kraftledning og skogsveg (mellom punkt F-G).
Kabelen vil legges utenfor Glomgås landskapsvernområde, og i stor grad utenfor registrert viktig naturtype. Ved Leiråneset og ved Bordvedaven vil trasé komme nært verneområdet, men utenfor vernegrensen. Verneområdet omhandler spesielt fugl, og anleggsaktivitet vil tilpasses slik at hekking i minst mulig grad blir berørt. Ev. forstyrrelse vil være midlertidig. Etter endt anleggsarbeidet skal området tilbakeføres til opprinnelig stand slik at landskapet fremstår tilnærmet som tidligere.
Det ble utført befaring med biolog sommeren 2017. Det ble ikke gjort funn av viktige eller rødlistede naturtyper. Mellom punkt F-H skal luftledningen legges langsmed eksisterende trasé eller jordkabel langs skogsveg. Mellom punkt B-C vil trasé hovedsakelig gå der det er eksisterende infrastruktur, skogsveg og langs dyrka mark. Kommunen har gjort naturtyperegisterringer og viltregistreringer i området. På bakgrunn av dette og befaringen 2017 vurderer MIP Miljøkraft at kunnskapen om natur i området er god.
Viltområdene for storfugl i Mølnhusmoen, Ytterskardet vest, Ytterskardet øst og Leirmofjellet vil ikke berøres direkte av tiltaket. Ytterskardet vest ligger 2 km fra planlagt trasé og veg fra Yttern til
Yttralenninga ligger mellom. Leirmofjellet og Mølnhusmoen ligger mellom trasé B-E. Omårdet brukes til spill/parring og aktivitet vil knyttes til en kort periode tidlig vår. Aktivitet i området vil omtales i MTA-plan. Ytterskardet øst ligger mellom planlagt trasé og veg. Dette er et område med stor aktivitet siden det er et friluftsområde. Ny trasé vil ikke ødelegge viktig bruksområde for storfugl, og MIP Miljøkraft vurderer at disse ikke vil påvirkes negativt.
I vurderingen om at det antas at en ekstra påvirkning for fugl er liten siden planlagt ledningstrasé går parallelt med eksisterende, er basert på hvilke verdier som finnes i området, og hvordan disse vil påvirkes. Havørn og gråtrost er observert i området, men det er ikke kjent at disse hekker her. I området disse er observert går det allerede en ledningstrasé slik at leveområdet for fugl ikke ødelegges. Artene som er observert har gode bestander i Norge og er ikke rødlistet.
