Bosted
Bedrift Besøk
Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet
Vest-Telemark
KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 44/2011
TF-notat
Tittel: Næringsutvikling, innovasjon og attraktivitet.
Vest-Telemark.
TF-notat nr: 44/2011
Forfattere: Knut Vareide og Hanna Nyborg Storm
Dato: 11.11.2011
Gradering: Åpen
Antall sider: 64
Framsidefoto:
ISBN: 978-82-7401-479-4
ISSN: 1891-053X
Pris: 160,-
Kan lastes ned gratis som pdf fra telemarksforsking.no
Prosjekt: Regionale analyser 2011
Prosjektnr.: 20110140
Prosjektleder: Knut Vareide
Oppdragsgiver(e): VRI/VTNU
Resymé:
Denne rapporten beskriver utviklingen i Vest-Telemark med hensyn til befolk- ning, arbeidsplasser, utdanningsnivå, næringsutvikling, innovasjon og attraktivi- tet.
Telemarksforsking, Boks 4, 3833 Bø i Telemark. Org. nr. 948 639 238 MVA
Forord
Denne rapporten er en videreføring av tidligere næringsanalyser. Analysene bygger på indikatorer og metoder fra tidligere år, som er oppdatert eller
oppgradert. I tillegg introduserer vi enkelte nye tema og indikatorer.
De som har lest tidligere rapporter vil kjenne igjen kapitlene for folketall, arbeidsplasser, NæringsNM og Attraktivitetspyramiden. Attraktivitetspyramiden
er oppgradert i år. Metoden for beregning av bostedsattraktivitet,
Attraktivitetsbarometeret, er endret vesentlig. Attraktivitetsbarometeret tar nå også med innvandring som grunnlag for beregningene.
I denne rapporten har vi også med to nye kapitler. Det ene kapitlet omhandler utdanningsnivå, det andre innovasjon i næringslivet.
Telemarksforsking har utarbeidet 23 regionale analyser på ulike geografiske nivå i 2011. Oppdragsgiverne har møttes ved fire anledninger underveis for å diskutere
innhold, relevans og metoder. Dette har gitt verdifulle innspill til oss som har utarbeidet rapportene.
Bø, 11.11.11
Knut Vareide
Prosjektleder
Innhold
Sammendrag ... 5
1. Befolkning ... 6
2. Arbeidsplasser ... 10
3. Utdanningsnivå ... 16
4. NæringsNM ... 19
5. Innovasjon i næringslivet ... 32
6. Attraktivitetspyramiden ... 44
7. Oppsummerende analyser ... 60
Sammendrag
Befolkningen i Vest-Telemark synker. Det er bare ti regioner i landet med større nedgang i folketallet enn Vest-Telemark i 2010. Vest-Telemark har netto utflytting til andre deler av landet og fødselsunderskudd. Innvandring fra utlandet bidrar positivt, men innvandringen til Vest-Telemark er mye lavere enn landsgjennomsnittet.
Vest-Telemark har hatt vekst i antall arbeidsplasser de siste ti årene, men veksten har vært mye lavere enn i resten av landet. Seljord har oppnådd en forholdsvis høy vekst, men de andre kommunene har hatt lav vekst eller nedgang. Det er først og fremst arbeidsplassveksten i of- fentlig sektor som har sviktet. Veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Vest-Telemark var omtrent som resten av landet fram til 2008, men det har vært nedgang de siste to årene.
Vest-Telemark har litt under middels utdanningsnivå i befolkningen. Flere kommuner har imidlertid ganske høyt utdanningsnivå i næringslivet, deriblant Tokke og Kviteseid.
Bedriftenes utvikling analyseres i NæringsNM, som måler bedriftenes lønnsomhet, vekst og nyetableringer. Vest-Telemark gjør det svært dårlig i siste NæringsNM, der regionen ble rang- ert som nummer 75 av 83 regioner. Vest-Telemark har forholdsvis lite næringsliv, lav lønn- somhet og lite nyetableringsaktivitet. Seljord gjør det imidlertid svært godt, og ble nummer 19 av 430 kommuner.
Innovasjon i næringslivet er også målt i denne rapporten, på bakgrunn av tall fra SSBs innova- sjonsundersøkelse. Målingene viser at næringslivet i Vest-Telemark har en liten andel innova- tive bedrifter. Når vi tar hensyn til bransjestrukturen i regionen, er andelen innovative foretak fremdeles lav.
I det siste kapitlet brukes Attraktivitetspyramiden som modell for å beskrive utviklingen. I At-
traktivitetspyramiden forklares steders utvikling gjennom deres attraktivitet langs tre dimen-
sjoner: Attraktivitet for bedrifter i basisnæringer, attraktivitet for besøkende og attraktivitet
som bosted. Vest-Telemark har egentlig klart seg bra når det gjelder å være attraktiv for be-
drifter i basisnæringer og for besøk. Basisnæringene utviklet seg bra fram til 2008, men har
hatt nedgang de siste to årene. Besøksnæringene har også utviklet seg positivt, sett i forhold til
at befolkningen har sunket. Det er et økende overskudd på arbeidsplasser i besøksnæringene,
men veksten i besøksnæringene blir svekket som følge av befolkningsnedgang. Hovedproble-
met til Vest-Telemark er at regionen ikke er attraktiv for bosetting. Det ser vi gjennom at re-
gionen har dårligere flyttebalanse enn arbeidsplassutviklingen skulle tilsi.
1. Befolkning
Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. I de fleste kommuner, regioner eller fylker er befolkningsutviklingen den dominerende indikatoren, mens andre måle- parametre er underordnet. Vi starter derfor rapporten med en kort oversikt over de viktigste trek-
kene i befolkningsutviklingen.
1.1 Befolkningsutviklingen på lang sikt
Befolkningen i Vest-Telemark var på topp i 1961, da det var 17 170 innbyggere i Vest-Telemark.
På 70- og 80-tallet var det en periode med svak vekst, men den langsiktige trenden har vært nega- tiv. I de siste 20 årene er det bare i 2008 det har vært vekst i folketallet.
I 2010 sank folketallet med 0,4 prosent. Vest- Telemark mistet da 62 innbyggere.
1. januar 2011 var det 14 189 personer bosatt i Vest-Telemark.
Relativ utvikling
Hvis vi måler Vest-Telemarks andel av Norges be- folkning og endringer i denne andelen, får en ytter- ligere bekreftelse på at utviklingen er negativ.
Vi kan se at Vest-Telemarks andel av Norges be- folkning har stadig sunket. Vi kan også se at ande- len av Norges befolkning har sunket mer enn det som tilsvarer nedgangen i folketallet.
Norge har fått enn sterk befolkningsvekst de siste årene, som følge av økt innvandring. Når veksten er sterk i resten av landet, samtidig som reduksjo- nen forstsetter i Vest-Telemark, betyr dette at den relative forskjellen mellom Vest-Telemark og resten av landet blir større.
-2,5 -1,5 -0,5 0,5 1,5 2,5 3,5
13 000 13 500 14 000 14 500 15 000 15 500 16 000 16 500 17 000 17 500 18 000
1951 1955 1959 1963 1967 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011 Årlig vekst i prosent
Folketall
Endring folketall Folketall
Figur 1: Befolkningsutvikling og årlige endringer i befolkning- en i Vest-Telemark siden 1951.
-0,15 -0,10 -0,05 0,00 0,05 0,10
2 3 4 5 6
1951 1955 1959 1963 1967 1971 1975 1979 1983 1987 1991 1995 1999 2003 2007 2011 Årlig vekst i prosent
Andel av Norge, promille
Endring andel Andel av Norge
Figur 2: Utvikling i Vest-Telemarks andel av Norges befolk- ning og årlige endringer i denne andelen siden 1951.
1.2 Befolkningsutviklingen dekomponert
Befolkningsveksten kan splittes opp i tre kompo- nenter: Fødselsoverskudd, netto innvandring og nettoflytting innenlands.
I Vest-Telemark har det både vært fødselsunder- skudd og netto utflytting i de fleste årene siden 1997.
Fødselsbalansen har blitt mye mer gunstig de siste årene, og de to siste årene har omtrent like mange blitt født som har dødd.
Nettoutflyttingen har variert en del fra år til år, men i 2010 var nettoutflyttingen av de høyeste i perioden.
Det er kun innvandringen som har gitt positive bi- drag til folketallsutviklingen. Innvandringen har ligget på et ganske stabilt nivå de siste årene, men er ikke spesielt høy.
Relativ utvikling
I figur 4 ser vi hvordan de tre komponentene i be- folkningsendringen i Vest-Telemark avviker fra landsgjennomsnittet.
Telemark har lavest fruktbarhet av alle fylkene. I Vest-Telemark var fødselsbalansen rundt null, mens fødselsbalansen i Norge bidro til 0,4 prosent vekst. Vest-Telemark har dermed en del lavere fød- selsbalanse enn resten av landet. Differansen har vært så høy som 0,8 prosentpoeng enkelte år.
Innvandringen til Vest-Telemark har enkelte år vært høyere enn ellers i landet. De siste årene har innvandringen til Vest-Telemark imidlertid vært lavere enn landsgjennomsnittet. Innvandringen til Norge har økt sterkt, samtidig som innvandringen til Vest-Telemark har vært rimelig stabil.
Nettoflyttingen mellom Vest-Telemark og resten av landet blir den samme som i figur 3, siden den in- nenlandske nettoflyttingen summeres til null.
Vest-Telemark har de siste årene hatt lavere vekst enn gjennomsnittet i alle tre komponenter, og taper i forhold til resten av landet.
-0,4-0,3
-0,4 -0,4-0,3 -0,5
-0,3 -0,2
-0,4-0,2 -0,4
-0,3 0,0 0,0
-0,5 -1,1-0,7
-0,2 0,0
-0,6 -0,7
-0,5
-0,8 -0,5
-0,5 -0,3
-0,5 -0,8 0,1
0,3 0,6 0,4
0,2 0,2 0,5 0,5
0,4 0,4 0,5 0,7
0,4 0,4
-1,5 -1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0
1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring
Figur 3: Befolkningsveksten i Vest-Telemark fordelt på fød- selsoverskudd, netto innvandring og netto innenlands flytting i prosent av folketallet ved begynnelsen av året.
Figur 4: Avviket mellom Vest-Telemark og Norges fødsels- overskudd, netto innvandring og netto innenlands flytting i prosent av folketallet ved begynnelsen av året.
-0,7-0,6 -0,7 -0,7
-0,5
-0,8-0,6-0,5 -0,7-0,6
-0,8-0,7 -0,4-0,5
-0,5 -1,1-0,7
-0,2 0,0
-0,6 -0,7
-0,5
-0,8 -0,5
-0,5 -0,3
-0,5 -0,8
-0,1
0,0 0,1 0,2
-0,1 0,3 0,2
0,0 -0,1
-0,4 -0,2
-0,4
-0,5
-2,0 -1,5 -1,0 -0,5 0,0 0,5
1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Fødselsoverskudd Netto flytting innenlands Netto innvandring
1.3 Vest-Telemark sammenliknet med andre regioner
Vi kan sammenlikne befolkningsutviklingen i Vest- Telemark med de andre regionene i fylket, vist i figur 5.
Ingen av regionene i Telemark har hatt befolk- ningsvekst som er i nærheten av veksten på lands- basis. Grenland har hatt høyest befolkningsvekst med litt under fire prosent siden 2000. Midt- Telemark har hatt litt lavere vekst.
Øst- og Vest-Telemark har hatt nedgang i folketal- let siden 2000. Øst-Telemark har hatt en liten opp- gang de siste to årene, mens Vest-Telemark har fortsatt nedgangen. Vest-Telemark har til sammen mistet nesten fire prosent av befolkningen siden 2000.
1.4 Befolkningsutvikling i kommunene
Seljord er den eneste kommunen i Vest-Telemark som har hatt vekst i befolkningen siden 2000. Sel- jord har økt folketallet med nesten en prosent. Det var en liten nedgang i 2010, mye på grunn av en netto utflytting.
Fyresdal har tidligere hatt vekst i folketallet, men fikk en sterk nedgang i 2010. Dette er på grunn av en netto utflytting og fødselsunderskudd på til sammen 36 personer. I en liten kommune som Fy- resdal gir dette store utslag. I 2010 er derfor folke- tallet i Fyresdal 0,1 prosent under 2000-nivået.
Nissedal har hatt vekst de siste årene, etter flere år med sterk nedgang. Nissedal hadde netto innflyt- ting i 2008 og 2009, samt fødselsoverskudd i 2009 og 2010.
Vinje, Kvitseid og Tokke har imidlertid hatt en dramatisk nedgang. I Vinje er nedgangen blitt mindre de siste årene, men kommunen har likevel mistet over fem prosent av innbyggerne siden 2000.
94 96 98 100 102 104 106 108 110
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Norge Grenland Midt- Telemark Øst- Telemark Vest- Telemark
Figur 5: Befolkningsutvikling i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100.
92 94 96 98 100 102 104
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Seljord Fyresdal Nissedal Vinje Kviteseid Tokke
Figur 6: Befolkningsutvikling i kommunene i Vest-Telemark i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100
1.5 Noen trender
Figur 7: Befolkningsendringer i fylkene i siste treårsperiode sammenliknet med treårsperioden 1998-2000, målt som prosent av folketallet.
Vi kan sammenlikne befolkningsendringene de siste tre årene med endringene i treårsperioden ti år tidligere. Det er enkelte nye trekk i befolk- ningsutviklingen.
Fødselsoverskudd
Oslo er nå det fylket som har klart høyest fødsels- overskudd. Dette er en ny situasjon. For ti år siden hadde fylker som Finnmark, Akershus, Hordaland og Rogaland høyere fødselsoverskudd enn Oslo.
De siste tre årene har fødselsoverskuddet alene gitt en befolkningsvekst på over én prosent årlig i Oslo. Trenden er at stadig flere barn blir født i de største byene. Hordaland og Sør-Trøndelag har også økt sitt fødselsoverskudd.
Fødselsoverskuddet har økt i Norge som helhet, men mange fylker har hatt nedgang.
Telemark er ett av tre fylker med fødselsunder- skudd. Underskuddet har blitt litt mindre de siste ti årene.
Flyttinger mellom fylkene
Det kan se ut til at flyttingen mellom fylkene har blitt litt mindre de siste ti årene. De fylkene som tapte mest i netto utflytting for ti år siden, Finn- mark og Nordland, har lavere netto utflytting nå.
Samtidig har fylkene med høyeste innflytting for ti år siden, Vestfold, Østfold, Akershus og Buskerud, alle lavere netto innflytting.
Innvandringen
Innvandringen har økt svært raskt. De siste tre årene er det arbeidsinnvandring fra EU-land som har økt mest, mens innvandring av flyktninger har minket.
Oslo har nå klart høyest innvandring. Finnmark hadde høyest innvandring tidligere, og har nå tredje høyest innvandring. Rogaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har også hatt høy innvandring de siste tre årene. Dette er sannsyn- ligvis arbeidsinnvandring som reflekterer vekst i næringslivet. Fylker som Nord-Trøndelag, Tele- mark og Hedmark hadde forholdsvis høy inn- vandring tidligere, men har nå lavest innvandring av alle fylkene.
De regionale konsekvensene er at fødselsbalansen og innvandringen nå er de viktigste drivkreftene bak sentraliseringen. Disse faktorene har tidligere bidratt til å dempe sentraliseringen. Flyttingen, som tidligere var årsaken til sentraliseringen, har nå blitt litt mindre viktig. Det vil gjøre arbeidet med å snu sentraliseringen mer sammensatt. Det er ikke lenger nok å stoppe utflyttingen fra distrik-
tene.
2. Arbeidsplasser
I dette kapitlet skal vi se på utviklingen i arbeidsplassene i Vest-Telemark. Alle data er fra registerbasert sysselsettingsstatistikk fra SSB.
2.1 Arbeidsplassutvikling i Vest- Telemark
Utviklingen i antall arbeidsplasser i Vest-Telemark siden 2000 er vist i figur 8, og sammenliknet med utviklingen i Norge og de andre regionene i Tele- mark.
Antall arbeidsplasser i Norge sank fra 2008 til 2009, men i 2010 ble det igjen vekst.
Grenland, Vest-Telemark og Midt-Telemark har alle hatt ganske lik utvikling. Vest-Telemark har hatt en vekst på 4,4 prosent siden 2000. Dette er mye lavere enn veksten på landsbasis, som var over 11 prosent i samme periode.
Øst-Telemark er den regionen i Telemark som har hatt aller dårligst arbeidsplassutvikling. I Øst- Telemark har antall arbeidsplasser sunket med to prosent siden 2000. Øst-Telemark fikk imidlertid en ganske god vekst i 2010.
Grenland fikk en nedgang i antall arbeidsplasser i 2010, mens de andre regionene hadde en økning.
Veksten i Midt-Telemark var imidlertid bare på en arbeidsplass.
Arbeidsplassutvikling i andre regioner
I figuren ser vi hvordan veksten i antall arbeids- plasser har vært i Vest-Telemark sammenliknet med andre regioner i BTV.
Kongsberg/Numedal er regionen som har hatt høyest vekst i arbeidsplasser i BTV, og er nummer åtte av de 83 regionene i landet med hensyn til vekst i samlet antall arbeidsplasser etter 2000.
Vest-Telemark er nummer 57 i landet. Vest- Telemark har hatt en årlig vekst på 0,4 prosent i perioden 2000-2010.
94 96 98 100 102 104 106 108 110 112
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Norge Grenland Vest- Telemark Midt- Telemark Øst- Telemark
Figur 8: Utviklingen i antall arbeidsplasser i Norge og regio- nene i Telemark i perioden 2000-2010. Indeksert slik at nivå- et i 2000=100.
Figur 9: Vekst i antall arbeidsplasser i regionene i BTV i 2010, samt gjennomsnittlig årlig vekstrate i perioden 2000- 2010. Rangering blant landets 83 regioner med hensyn til vekst de ti siste årene er vist til venstre.
-0,2 0,3 0,4 0,4 0,5 0,7
1,0 1,0 1,0
1,3 1,8
1,3 0,0 0,0 -0,7
0,5 0,3 0,9 0,8 -0,3
0,4 1,2
-1 0 1 2
Øst-Telemark Midt-Telemark Vest-Telemark Grenland Hallingdal Ringerike/Hole Midt-Buskerud Tønsbergregionen Sandefjord/Larvik Drammensregionen Kongsberg/Numedal
806457565541322726188
Vekst i prosent 2010 Årlig vekstrate 2000-2010
Arbeidsplassutvikling i kommunene
Av kommunene i Vest-Telemark er det Seljord som har hatt klart høyest vekst i antall arbeids- plasser. Det har vært god arbeidsplassvekst i Sel- jord de siste årene. Det har blitt over 14 prosent flere arbeidsplasser i Seljord siden 2000. Seljord er eneste kommune i Vest-Telemark som har hatt sterkere vekst enn landsgjennomsnittet.
Nissedal hadde sterk vekst fram til 2009, men mistet mange arbeidsplasser i 2010. Veksten siden 2000 har vært på 9,6 prosent.
Kviteseid har hatt en vekst på 3,1, mens Vinje har hatt en vekst på 1,5 prosent.
Fyresdal hadde sterk arbeidsplassvekst fram til 2008, men har de to siste årene mistet mange ar- beidsplasser. Det var derfor 0,7 prosent færre ar- beidsplasser i 2010 sammenliknet med 2000.
Tokke har hatt nedgang på 2,7 prosent i antall arbeidsplasser siden 2000.
Privat og offentlig sektor
De økonomiske konjunkturene kan i stor grad av- leses av veksten i antall arbeidsplasser i privat sek- tor. Fra 2003 til 2008 var det sterk vekst. I 2009 kan vi se effekten av finanskrisen, med en sterk nedgang i antall arbeidsplasser i privat sektor. An- tall offentlige arbeidsplasser økte sterkt i 2009, som følge av at staten økte sine utgifter for å unn- gå sterk vekst i arbeidsledigheten.
I 2010 ble det igjen en liten vekst i næringslivet i Norge, da antall arbeidsplasser økte med 0,3 pro- sentpoeng. Offentlig sektor økte med 1,9.
Vest-Telemark har hatt vekst i privat sektor, men noe svakere enn landsgjennomsnittet. Antall priva- te arbeidsplasser i har økt med 7,2 prosent i Vest- Telemark, mot 10,7 prosent på landsbasis. Fram til 2006 var imidlertid veksten sterkere i Vest- Telemark.
I Vest-Telemark har det vært en svak utvikling i offentlig sektor. Vest-Telemark mistet mange of- fentlige arbeidsplasser i perioden 2000-2005, men det var deretter vekst. Antall arbeidsplasser var nesten tilbake på 2000-nivået i 2010. Det har vært en vekst på 12,6 prosent i offentlige arbeidsplasser i Norge i samme periode.
Figur 10: Arbeidsplassutvikling i kommunene i Vest- Telemark i perioden 2000-2010, indeksert slik at nivået i 2000=100.
Figur 11: Utvikling i antall arbeidsplasser i privat og offentlig sektor i Vest-Telemark og Norge i perioden 2000-2010, in- deksert slik at nivået i 2000=100.
92 94 96 98 100 102 104 106 108 110 112 114
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Seljord Nissedal Kviteseid Vinje Fyresdal Tokke
90 95 100 105 110 115
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Offentlig Norge
Private Norge
Vest-Telemark privat
Vest-Telemark offentlig
Bransjer
Veksten i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i Vest-Telemark er vist i figur 12.
Det har vært størst vekst i bransjen transport og lagring, hvor det var en vekst på 22 arbeidsplasser i 2010. I 2009 var det imidlertid en nedgang på ni arbeidsplasser i samme bransje.
Det har vært nest høyest vekst i handel, der det var en vekst på 16 arbeidsplasser i 2010, men også en nedgang på ni arbeidsplasser i 2009.
I Vest-Telemark har det vært stor nedgang i antall arbeidsplasser i industrien. Antall industriar- beidsplasser sank med 86 i 2009, men økte med en arbeidsplass i 2010.
Innen landbruk og fiske har det forsvunnet 75 ar- beidsplasser de to siste årene. Det har også vært en nedgang på 37 arbeidsplasser innen overnatting og servering i samme periode.
Relativ vekst i bransjer
For å få fram endringene i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i forhold til resten av landet, har vi beregnet differansen mellom endring i antall ar- beidsplasser i de enkelte bransjene i Vest-Telemark i prosent, og tilsvarende endring i bransjene på landsbasis, de siste to årene.
Vest-Telemark har hatt en sterk prosentvis vekst innenfor forretningsmessig tjenesteyting, finans og eiendom og innenfor transport og lagring. Dette er bransjer som har vokst i Vest-Telemark, samtidig som at de har hatt nedgang på landsbasis.
Det har også vært bedre utvikling i handel og fag- lig, vitenskapelig og teknologisk tjenesteyting i Vest-Telemark.
Vest-Telemark har hatt en større nedgang i infor- masjon og kommunikasjon enn resten av landet, samt innenfor overnatting og servering, landbruk og fiske og industri. Dette er alle bransjer som har hatt nedgang på landsbasis, men nedgangen har altså vært enda sterkere i Vest-Telemark.
Personlig tjenesteyting er en vekstbransje i både Vest-Telemark og hele landet, men veksten har vært lavere i Vest-Telemark.
Figur 12: Vekst i antall arbeidsplasser i ulike bransjer i privat sektor i Vest-Telemark i 2009 og 2010.
Figur 13: Differanse mellom prosentvis vekst i de enkelte bransjene i Vest-Telemark og veksten i bransjene på landsba- sis de siste to årene (2009 og 2010).
-86 -34
-63
16 22
-100 -80 -60 -40 -20 0 20 40
Landbruk og fiske Industri, bergverk, el Bygg og anlegg Handel Transport og lagring Overnatting og servering Informasjon og kommunikasjon Forr tjenesteyting, finans,
eiendom Faglig, vit. og tekn.
Tjenesteyting Personlig tjenesteyting
12345678910
Vekst 2009 Vekst 2010
-8,6 -5,5
4,3 7,5 -9,7 -10,8
10,4 3,4 -3,7
-15 -10 -5 0 5 10 15
Landbruk og fiske Industri, bergverk, el Bygg og anlegg Handel Transport og lagring Overnatting og servering Informasjon og kommunikasjon Forr tjenesteyting, finans,
eiendom Faglig, vit. og tekn.
Tjenesteyting Personlig tjenesteyting
12345678910
Pendling i regionene
Alle regionene i Telemark har netto utpendling.
Det gjelder de fleste regionene på Østlandet, og er et resultat av at Oslo har en netto innpendling på over 100 000 arbeidstakere.
I Vest-Telemark har nettoutpendlingen har ligget mellom 10 og 15 prosent av sysselsettingen de sis- te årene.
Nettopendling i kommunene
Seljord er den eneste kommunen i Vest-Telemark som har netto innpendling. Seljord hadde netto utpendling i begynnelsen av 2000-tallet, men har de siste årene hatt netto innpendling. Vi så tidlige- re at Seljord en den kommunen som har hatt høy- est vekst i antall arbeidsplasser.
De andre kommunene hadde i 2010 en netto ut- pendling på mellom 13 og 22 prosent av sysselset- tingen. Nissedal hadde fått lavere nettoutpendling, mens kommuner som Vinje og Fyresdal fått noe høyere netto utpendling i løpet av perioden 2000- 2010.
Figur 14: Nettopendling i prosent av sysselsettingen i regio- nene i Telemark i perioden 2000-2010.
Figur 15: Nettopendling i prosent av sysselsetting i kommu- nene i Vest-Telemark i perioden 2000-2010.
-25 -20 -15 -10 -5 0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Grenland Øst-Telemark Vest-Telemark Midt-Telemark
-30 -25 -20 -15 -10 -5 0 5 10
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Seljord Tokke Kviteseid Vinje Nissedal Fyresdal
Arbeidsmarkedsintegrasjon
Arbeidsmarkedsintegrasjon er summen av inn- pendling som andel av arbeidsplasser og utpend- ling som andel av sysselsatte. Arbeidsmarkedsinte- grasjon kan også tolkes som pendlingsmuligheter.
Arbeidsmarkedsintegrasjon er et begrep som Te- lemarksforsking har introdusert, og som har stor strategisk betydning for regional utvikling.
Alle regionene i BTV har økt arbeidsmarkedsinte- grasjonen fra 2000 til 2010, etter hvert som det har blitt stadig mer pendling.
Vest-Telemark har en arbeidsmarkedsintegrasjon som er over middels i landssammenheng, regionen er rangert som nummer 32 av de 83 regionene i landet. Arbeidsmarkedsintegrasjonen har økt si- den 2000.
18,4 20,6
32,6 33,3
35,2 38,2
40,0 46,1 46,4 49,5
53,2
17,9 19,4
27,8 29,2
33,3 32,0
32,9 43,4 43,4 46,2 43,6
0 10 20 30 40 50 60 Hallingdal
Grenland Vest-Telemark Tønsbergregionen Øst-Telemark Sandefjord/Larvik Kongsberg/Numedal Ringerike/Hole Midt-Telemark Drammensregionen Midt-Buskerud
7162323025212017161411
2000 2010
Figur 16: Arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene i BTV i 2000 og 2010. Til venstre vises rangering blant landets 83 regioner i 2010.
Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommu- nene
Kvitseid og Seljord er de to kommunene med høy- est arbeidsmarkedsintegrasjon i Vest-Telemark.
De er likevel ikke rangert høyere enn som nummer 135 og 148 av de 430 kommunene i landet med hensyn til arbeidsmarkedsintegrasjon.
Tokke og Nissedal har over middels arbeidsmar- kedsintegrasjon, mens Vinje og Fyresdal har under middels arbeidsmarkedsintegrasjon blant de 430 kommunene i landet.
Lavest arbeidsmarkedsintegrasjon har Fyresdal, som er rangert som nummer 300 i landet.
Arbeidsmarkedsintegrasjonen har i alle kommu- nene i løpet av perioden 2000-2010. Dette gjen- speiler den generelle tendensen til at pendlingsvil- ligheten øker.
For kommuner med høy arbeidsmarkedsintegra- sjon betyr attraktivitet som bosted forholdsvis mye, mens kommuner med lav arbeidsmarkedsin- tegrasjon er mer avhengige av næringsutviklingen i egen kommune.
30 35 40 45 50 55 60 65 70 75
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Kviteseid Seljord Tokke Nissedal Vinje Fyresdal
Figur 17: Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Vest- Telemark i perioden 2000-2010.
2.2 Trender: Vekstbidrag fra ulike sektorer
Figur 18: Vekstbidrag i form av endring i antall arbeidsplasser i prosentpoeng av samlet sysselsetting i årene 2009 og 2010. De 83 regionene er rangert i forhold til hverandre i kartene slik at de danner fem grupper.
I kartene over har vi sett på vekstbidrag til sys- selsettingen fra de ulike sektorene statlig sektor, privat sektor og kommunal sektor i 2009 og 2010. Fylkeskommunale arbeidsplasser er ikke med, ettersom disse har bidratt svært lite. I disse to årene har antall arbeidsplasser i privat sektor bidratt med en nedgang på 1,7 prosent av sys- selsettingen i Norge, statlig sektor med en vekst på 0,5 prosent og kommunal sektor med en vekst på 0,8 prosent. I kartene er det de relative forskjellene mellom regionene for hver sektor som er markert.
Det er regioner på Vestlandet og i nord som har hatt best utvikling i privat sektor. Hitra/Frøya og Ryfylke har hatt sterkest vekst i næringslivet de siste to årene. Mange distriktsregioner har hatt en relativt god utvikling i næringslivet etter finanskrisen, blant dem mange fiskeriregioner.
Veksten i kommunesektoren er ganske jevnt spredt mellom landsdelene. Mange distrikts-
regioner fikk sterk vekst. Det er litt pussig at mange regioner med svak befolkningsvekst har høy vekst i kommunale arbeidsplasser, mens noen regioner med høy befolkningsvekst har lav vekst. En skulle kanskje tro at antall arbeids- plasser i kommunesektoren var sterkt knyttet til befolkningsutviklingen.
Vestlandet er tapere når det gjelder statlig sek- tor. Her er det regioner på Østlandet, Trond- heimsregionen og mange regioner i nord som har fått vekstimpulser. Det har blitt 12 672 flere statlige arbeidsplasser de siste to årene. 4078 av disse havnet i Oslo, mens Trondheimsregionen fikk en økning på 1124 arbeidsplasser. Over 40 prosent av de nye statlige arbeidsplassene kom altså i Oslo og Trondheim. Statlig sektor har dermed bidratt til å forsterke sentraliseringen i de siste to årene, med unntak av i de nordligste fylkene, der mange distriktsregioner har fått drahjelp fra veksten i statlig sektor.
3. Utdanningsnivå
Utdanningsnivå i befolkning og arbeidsliv er et tema som opptar mange i forbindelse med regional utvikling. Utdanningsnivået i befolkningen varierer mye mellom ulike steder i Norge. I dette kapitlet skal vi først beskrive disse variasjonene. Deretter skal vi se på utdanningsnivået i arbeidsmarkedet,
spesielt i privat sektor.
En enkel måte å beskrive utdanningsnivået på, er å fordele befolkningen etter tre nivåer av utdanning:
Grunnskole, videregående skole og høgsko- le/universitet. I figur 21 ser vi hvordan befolkning- en i regionene i BTV er fordelt med hensyn til dis- se tre nivåene av formell utdanning. Da har vi for- delt den delen av befolkningen som er sysselsatt etter utdanningsnivået. Av regionene i BTV er det Kongsberg/Numedal som har høyest andel med høgskole/universitetsutdanning.
I Vest-Telemark hadde 25 prosent av befolkningen som var sysselsatt høyere utdannelse i 2010. Dette er under middels blant regionene i landet. Vest- Telemark er på 51. plass av de 83 regionene i Norge når det gjelder andel høyere utdannede.
Det er bare ni regioner i landet som har høyere andel av høgskole/universitetsutdannede enn den nasjonale andelen på 34,1 prosent. De nasjonale tallene blir dratt kraftig oppover et lite antall regi- oner. I Oslo og Akershus Vest har over 53 prosent av den sysselsatte befolkningen høyere utdanning.
Utdanningsnivå i kommunene
Det er ganske lite spredning i andel høyere utdan- nede i den sysselsatte befolkningen i kommunene i Vest-Telemark. Tokke har høyest andel høyere utdannede, der 27,6 prosent av innbyggerne som er i jobb har høyere utdanning. Dette rangerer kommunen som nummer 112 med hensyn til an- del høyere utdannede, men er likevel et stykke un- der landsgjennomsnittet. Lavest andel høyere ut- dannede blant den sysselsatte befolkningen har Nissedal, der 23,3 prosent har høyere utdannelse.
Nissedal er bare litt under middels blant kommu- ne i landet, på en 234. plass.
I flere av kommunene i Vest-Telemark har andelen høyere utdannede økt mye fra 2000 til 2010. Det- te gjelder spesielt Kviteseid, Vinje og Fyresdal.
Figur 19: Andel av sysselsatt befolkning med ulik grad av utdanningsnivå i regionene i BTV i 2010. Rangering blant de 83 regionene i landet til venstre.
Figur 20: Andel av sysselsatt befolkning med høyere utdan- ning i kommunene i Vest-Telemark i perioden 2000-2010.
Rangering blant de 430 kommunene i landet til venstre for kommunenavnet.
27,9 24,7 22,5 23,2 23,3 23,3 23,2 21,5 24,2 21,0 19,0
50,9 51,9 52,5 51,2 48,6 48,0 47,9 49,3 45,0 45,3 45,8
21,3 23,4 25,0 25,6 28,1 28,8 29,0 29,3 30,8 33,7 35,2
0 20 40 60 80 100 Midt-Buskerud
Hallingdal Vest-Telemark Øst-Telemark Grenland Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Midt-Telemark Drammensregionen Tønsbergregionen Kongsberg/Numedal
766351473429272514108
Grunnskole Videregående Høgskole/universitet
27,6 26,726,7
25,0 24,9 23,3
17 19 21 23 25 27
2000 2002 2004 2006 2008 2010
112 Tokke 132 Kviteseid 133 Vinje 177 Fyresdal 181 Seljord 234 Nissedal
3.1 Utdanningsnivå i næringslivet
Utdanningsnivået i næringslivet er av spesiell in- teresse, ettersom utdanningsnivået kan ha betyd- ning for innovasjonsevne og vekstkraft i nærings- livet.
Utdanningsnivået i næringslivet er generelt lavere enn utdanningsnivået i offentlig sektor. I offentlig sektor i Norge hadde 53,4 prosent av de ansatte høyere utdanning i 2010. Det er spesielt i staten at utdanningsnivået er høyt. I privat sektor var ande- len med høyere utdanning 25,5 prosent.
Andel høyere utdannede har økt jevnt, både i pri- vat og offentlig sektor, siden 2000.
I Telemark er andelen med høyere utdanning lave- re enn det nasjonale nivået både i privat og offent- lig sektor. Som vi kan se av figur 21, har dette vært situasjonen de siste ti årene.
Andelen med høyere utdanning i Vest-Telemark ligger igjen under gjennomsnittet i Telemark.
Kommunene
I figur 22 er andel ansatte med høyere utdanning i næringslivet i kommunene i Vest-Telemark vist.
I Tokke og Kviteseid har mellom 17 og 18 prosent av de som jobbet i næringslivet høyere utdanning i 2010. Begge kommunene er blant de 100 med høyest andel høyere utdannede i næringslivet i landet.
Vinje, Fyresdal og Seljord har andel på mellom 15 og 16 prosent høyere utdannede i næringslivet.
Også disse hadde en andel høyere utdannede som var godt over middels blant kommunene i landet.
Nissedal skiller seg litt ut fra de andre kommune- ne. Her hadde 9,5 prosent av de som jobbet i nær- ingslivet høyere utdannelse. Dette rangerer Nisse- dal som nummer 365 av 430 kommuner i landet.
Figur 21: Andel ansatte med høyere utdanning i privat og offentlig sektor i Vest-Telemark, Telemark og Norge i perio- den 2000-2010.
Figur 22: Andel ansatte med høyere utdanning i næringslivet i kommunene i Vest-Telemark i perioden 2000-2010. Range- ringsnummer blant de 430 kommunene i landet til venstre for kommunenavnet.
0 10 20 30 40 50 60
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Norge offentlig Telemark offentlig Vest-Telemark offentlig Norge privat Telemark privat
Vest-Telemark privat
17,9 17,3 16,0 15,4 15,4
9,5
4 6 8 10 12 14 16 18 20
2000 2002 2004 2006 2008 2010
81 Tokke 97 Kviteseid 129 Vinje 146 Fyresdal 147 Seljord 365 Nissedal
3.2 Utdanningsnivå og regional ut- vikling
Det er to argumenter for at et høyt utdanningsnivå i næringslivet vil stimulere til regional utvikling gjennom økonomisk vekst. For det første pekes det ofte på at Norge som et høykostland har best vekstbetingelser i kompetanseintensive næringer.
Dermed vil regioner med et høyt utdanningsnivå få bedre vekst enn regioner med et lavt utdan- ningsnivå i næringslivet. Regioner med lavt ut- danningsnivå vil stå overfor en stadig sterkere konkurranse fra utlandet. Et annet argument er at næringsliv med et høyt utdanningsnivå er mer in- novativt og dermed bedre rustet for vekst.
Vi kan se på den direkte sammenhengen mellom utdanningsnivå og vekst i næringsliv i norske regi- oner.
Figur 23: Sammenhengen mellom utdanningsnivå i næringsli- vet i 2000 og vekst i næringslivet fra 2000 til 2010 i de 83 politiske regionene i Norge.
Som vi kan se av figur 23, er det en positiv, men ganske svak sammenheng mellom utdanningsnivå og vekst i næringslivet. En region som Hitra/Frøya var blant regionene med lavest utdanningsnivå, men har likevel hatt sterk vekst, mens Oslo har hatt svært lav vekst, til tross for nest høyest ut- danningsnivå. Høyt utdanningsnivå i en region kan tenkes å gi bedre vekstbetingelser, men sam- menhengene synes ikke å være sterke.
Figur 24: Sammenhengen mellom utdanningsnivå i næringsli- vet i 2010 og regionenes rangering mht. samlet innovasjons- frekvens i de 83 politiske regionene i Norge.
I figur 24 ser vi at utdanningsnivået og næringsli- vets innovasjon har en positiv sammenheng. Den- ne sammenhengen synes å være tydeligere enn for vekst.
Utdanningsnivået har en spesielt sterk sammen- heng med regionenes størrelse. Urbane og folkeri- ke regioner har klart høyest utdanningsnivå i nær- ingslivet. Disse regionene har også best betingelser for både vekst og innovasjon. Dermed er det ikke lett å avdekke hvordan utdanningsnivå, vekst og innovasjon egentlig henger sammen med slike enk- le analyser.
Utdanningsnivået avspeiler de direkte behovene i arbeidsmarkedet. Dermed kan en bare få økt ut- danningsnivå gjennom at næringslivet får flere stil- linger hvor det kreves utdanning, eller reduserer antall stillinger hvor utdanning ikke er påkrevet.
Behovet for utdanning er svært bransjeavhengig.
F. eks. er reiseliv en bransje med lite behov for ut- dannede, mens det er en høy andel utdannede in- nenfor forretningsmessig tjenesteyting.
Dersom en region ønsker å oppnå høyere kompe- tansenivå i næringslivet, kan det oppnås gjennom å vri bransjestrukturen i retning av kompetanse- krevende næringer, eller å stimulere alle bedrifter uansett næring til å heve kompetansekravene.
Oslo Stavanger-
regionen Akershus Vest Kristiansan
dreg Hordaland
Vest
Hitra/
Frøya
y = 0,4644x + 2,7376 R² = 0,0643 -20
-10 0 10 20 30 40 50 60
0 10 20 30 4
Vekst i næringslivet 2000-2010
Andel med høgskoleutdanning
Oslo
Akershus Vest
y = -1,7475x + 71,597 R² = 0,2079 0
10 20 30 40 50 60 70 80
0 10 20 30 40 50
Rangering samlet nnovasjonsfrekvens
Andel med høgskoleutdanning
0
4. NæringsNM
NæringsNM er utviklet for å måle hvordan næringslivet presterer i ulike områder i Norge. For å måle næringsutviklingen i en kommune, ser vi på fire mål: Nyetableringer, lønnsomhet, vekst
og næringslivets størrelse
i.
NæringsNM
Nyetableringer
1. Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte foretak som an- del av eksisterende foretak i begynnelsen av året
2. Bransjejustert etableringsfrekvens: Basert på etablerings- frekvens, justert for effekten av bransjestrukturen 3. Vekst i antall foretak: Etableringsfrekvensen fratrukket
nedlagte foretak
Lønnsomhet
4. Andel foretak med positivt resultat før skatt
5. Bransjejustert lønnsomhet: Andel foretak med positivt re- sultat før skatt, justert for effekten av bransjestrukturen 6. Andel foretak med positiv egenkapital
Vekst
7. Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstig- ningen (KPI)
8. Andel foretak med realvekst justert for effekten av bran- sjestrukturen
9. Andel foretak med vekst i verdiskaping
Næringslivets
størrelse
10. Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolk- ningenNyetableringer i regioner og kommuner blir målt med tre indikatorer. Den første, etablerings- frekvens, måler antall nyregistrerte foretak i for- hold til eksisterende antall foretak i begynnelsen av året. Bransjejustert etableringsfrekvens er etableringsfrekvensen fratrukket virkningen av bransjestrukturen i regioner og kommuner.
Denne indikatoren viser om regionen har få eller mange etableringer når vi tar hensyn til at etab- leringsfrekvensen varierer mye mellom ulike bransjer. Den tredje indikatoren er vekst i antall foretak. Dette vil være etableringsfrekvensen fra- trukket frekvensen av nedlagte foretak.
Lønnsomheten i regionenes næringsliv blir målt med tre indikatorer. Den første er andel foretak med positivt resultat før skatt. I tillegg har vi målt andel lønnsomme foretak justert for bran- sjestrukturen. Den tredje indikatoren er andel foretak med positiv egenkapital.
Vekst i regionene er målt med andel foretak med omsetningsvekst større enn prisstigningen. Også
her har vi en andre indikator som justerer for bransjestruktur. Den tredje indikatoren er andel foretak med vekst i verdiskaping.
Indikatoren ”næringslivets størrelse” er antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av be- folkningen.
For hver indikator rangeres regioner og kommu- ner. Rangeringsnumrene legges så sammen in- nenfor hver gruppe.
Til slutt summeres rangeringsnumrene for de fire indeksene nyetablering, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse. Den regionen og kom- munen som har lavest sum, kommer ut som vin- ner av årets NæringsNM.
4.1 Nyetableringer
For å sammenlikne etableringsaktiviteten mellom ulike områder, bruker vi tre ulike indikatorer.
Etableringsfrekvensen er antall nyregistrerte fo- retak i ett år i prosent av eksisterende foretak i begynnelsen av samme år. Bransjejustert etable- ringsfrekvens er et mål for hvor mange nyetable- ringer det er når vi justerer for effekten av bran- sjestrukturen. Den siste indikatoren for etable- ringer er vekst i antall foretak, som er etable- ringsfrekvensen fratrukket andelen som legges ned.
Etableringsfrekvens i Vest-Telemark
I figur 25 ser vi hvordan etableringsfrekvensen i Vest-Telemark og Norge har beveget seg siden 2001, sammenliknet med etableringsfrekvensen for Norge og for medianen av regionene. De store byene drar opp etableringsfrekvensen for Norge mye, slik at de fleste regionene har lavere etableringsfrekvens enn Norge. Da blir det i mange tilfeller bedre å sammenlikne med media- nen av regionene.
Etableringsfrekvensen i Norge sank mye fra 2006 til 2009. I 2010 har etableringsfrekvensen blitt litt høyere, men er fremdeles på et lavt nivå i forhold til tidligere.
Etableringsfrekvensen i Vest-Telemark sank fra 2007 til 2009. I 2010 var det en økning i etable- ringsfrekvensen. Økningen i etableringsfrekven- sen i Vest-Telemark var sterkere enn på landsba- sis, men det er fremdeles et stykke opp til media- nen og landsgjennomsnittet.
Etableringsfrekvens i regionene
I figur 26 er etableringsfrekvensen for alle regio- nene på Østlandet i 2010 vist. Oslo er som van- lig den regionen i landet med høyest etablerings- frekvens.
Vest-Telemark er nummer 72 av 83 regioner i landet når det gjelder etableringsfrekvens i 2010.
Når det gjelder nyetableringer de siste fem årene, er Vest-Telemark nummer 73. Vest-Telemark er dermed blant de ti dårligste regionene både i 2010 og i siste femårsperiode.
3 4 5 6 7 8 9 10
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Median av regionene Vest-Telemark Norge
Figur 25: Etableringsfrekvens i Vest-Telemark, medianen av regionene og Norge i perioden 2001-2010.
Figur 26: Etableringsfrekvens i regionene på Østlandet i 2010. Tallene til venstre er rangering for etableringsfre- kvensen blant landets 83 regioner i perioden 2006-2010.
3,2 3,3 3,8
4,0 4,1 4,3
4,6 4,7 4,8 4,8 4,9 5,1 5,1 5,1 5,1 5,3
5,4 6,3 6,3 6,6 6,6 6,6 7,1 7,1 7,3 7,4 7,7 7,8 8,0
8,8
0 5
Midt-Gudbrandsdal Fjellregionen Nord-Gudbrandsdal Valdres Midt-Buskerud Vest-Telemark Glåmdal Hallingdal Hadeland Midt-Telemark Kongsbergregionen Øst-Telemark Ringerike/Hole Sør Østerdal Gjøvikregionen Lillehammerregionen Indre Østfold Hamarregionen Grenland Sandefjord/Larvik Tønsbergregionen Halden Mosseregionen Nedre Glomma Follo Øvre Romerike Drammensregionen Nedre Romerike Akershus Vest Oslo
81848382647370605367384537575534472918191624101112178971
10
Vekst i antall foretak
I figur 27 ser vi utviklingen i vekst i antall fore- tak. Det er det samme som etableringsfrekven- sen fratrukket nedleggingsraten.
Veksten i antall foretak i Norge var på det høy- este nivået i 2005, og har deretter sunket hvert år. Fra 2001 til 2006 var det høyere vekst i an- tall foretak enn veksten i økonomien skulle tilsi.
Kanskje skyldes noe av veksten f. eks. at mange etablerte foretak for å få registrert domene på Internett?
Det tilsynelatende lave nivået på veksten i antall foretak i de to siste årene er kanskje en normali- sering til et mer naturlig nivå.
Vest-Telemark har hatt en lavere vekst i antall foretak enn middels av regionene de siste tre årene. I 2010 ble Vest-Telemark rangert som nummer 63 for vekst i antall foretak.
Bransjejustert etableringsfrekvens
Det er store variasjoner i etableringsfrekvens mellom ulike bransjer. Områder som har en stor andel av næringslivet i bransjer med høy etable- ringsfrekvens, vil automatisk få en høyere etable- ringsfrekvens enn områder med mange foretak i bransjer med lav etableringsfrekvens.
Vi beregner den bransjejusterte etableringsfre- kvensen som avstanden mellom faktisk og for- ventet etableringsfrekvens, gitt bransjestruktu- ren. Det gir en indikator som ikke favoriserer steder med gunstig næringsstruktur.
Vest-Telemark er nummer 62 når det gjelder bransjejustert etableringsfrekvens i 2010. Det er langt bedre enn for ujustert etableringsfrekvens.
Det betyr at Vest-Telemark har en ugunstig bransjestruktur for å få mange nyetableringer, og at dette forklarer noe av den lave etableringsfre- kvensen.
Vi kan for øvrig se at mange av regionene på Østlandet kommer dårlig ut når det gjelder bran- sjejustert etableringsfrekvens.
Figur 27: Årlig vekst i antall foretak i Vest-Telemark, medi- anen av regionene og Norge i perioden 2001-2010.
Figur 28: Bransjejustert etableringsfrekvens for regionene på Østlandet i 2007, 2008, 2009 og 2010. Tallene til venstre er rangering blant de 83 regionene i landet for 2010.
0 1 2 3 4 5 6 7
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Median av regionene Vest-Telemark Norge
-1,7 -1,5 -1,4 -1,3 -1,2
-1,1 -1,1
-1,1 -1,0
-0,9 -0,8
-0,8 -0,7 -0,6
-0,6 -0,6
-0,6 -0,4 -0,4
-0,4 -0,2 -0,1
0,0 0,0
0,1 0,1
0,5 0,6 0,6
0,9
-6 -5 -4 -3 -2 -1 0 1 2 3 Midt-Gudbrandsdal
Midt-Buskerud Ringerike/Hole Hadeland Fjellregionen Kongsbergregionen Valdres Hallingdal Vest-Telemark Lillehammerregionen Nord-Gudbrandsdal Øst-Telemark Gjøvikregionen Midt-Telemark Sør Østerdal Glåmdal Grenland Sandefjord/Larvik Indre Østfold Tønsbergregionen Halden Follo Akershus Vest Hamarregionen Mosseregionen Nedre Glomma Drammensregionen Oslo Nedre Romerike Øvre Romerike
82807875737269686260585655535150494039383327232117169763
2007 2008 2009 2010
Etableringsindeksen for regionene
For å oppsummere resultatene har vi laget en etableringsindeks, der vi har satt de tre delindi- katorene sammen til en samlet etableringsindeks.
Vi har summert rangeringsnumrene for å komme fram til de regionene som er best samlet sett når det gjelder etableringsfrekvens, vekst i antall fo- retak og bransjejustert etableringsfrekvens.
Drammensregionen kommer best ut på etable- ringsindeksen av regionene i BTV, og er nummer ni av de 83 regionene i landet i 2010, som er samme plassering som året før. Etter Drammens- regionen kommer regionene langs kysten i rekke- følge: Tønsbergregionen, Sandefjord/Larvik og Grenland.
Vest-Telemark er rangert som nummer 72 av 83 regioner i landet. Vest-Telemark gjør det relativt best når det gjelder bransjejustert etableringsfre- kvens, og dårligst for ujustert etableringsfre- kvens.
Regionenes utvikling på etableringsindeksen I figur 30 ser vi utvikling på etableringsindeksenii for regionene i Telemark.
Grenland har alltid vært høyest rangert på etab- leringsindeksen av regionene i Telemark. I 2007 var Grenland nummer 15. Etter det har range- ringen til Grenland falt hvert år til siste års 33.
plass.
Øst- og Midt-Telemark har hatt stor variasjon i plasseringene. Øst-Telemark har gjort det bedre enn Midt-Telemark de siste fem årene. Mens Øst-Telemark over tid har vært litt over middels, har Midt-Telemark vært litt under middels.
Vest-Telemark har hatt svake resultat på etable- ringsindeksen, og har aldri vært i øvre halvdel av regionene. De tre siste årene har Vest-Telemark vært å finne blant de dårligste regionene i landet.
Vest-Telemark hadde sin beste plassering med 42. plass i 2000. Den svakeste plasseringen var nummer 76 i 2009.
Figur 29: Etableringsindeksen for regionene i BTV. Range- ringer blant de 83 regionene i landet med hensyn til de tre ulike etableringsindikatorene er vist i figuren og rangering for den samlede etableringsindeksen i 2010 er vist til venst- re.
Figur 30: Regionene i Telemarks utvikling på etableringsin- deksen i perioden 2000-2010.
74 71 54
60 51
57 52 22 20 19 7
80 62 72
68 78 53 56 49 40 38 9
72 63 67 55 39 48 37 29 33 27 13
0 50 100 150 200
Midt-Buskerud Vest-Telemark Kongsbergregionen Hallingdal Ringerike/Hole Midt-Telemark Øst-Telemark Grenland Sandefjord/Larvik Tønsbergregionen Drammensregionen
797270615853493330239
Frekvens Bransjejustert Vekst
0 10 20 30 40 50 60 70 80
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Grenland Øst-Telemark Midt-Telemark Vest-Telemark
Etableringsindeksen for kommunene
Porsgrunn er best rangert på etableringsindeksen av kommunene i Telemark. Porsgrunn ble num- mer 103 av 430 kommuner i 2010. Dermed er det ingen kommuner i Telemark som er med blant de 100 beste i landet. Notodden og Skien og Seljord kommer på de neste plassene.
Seljord ble best av kommunene i Vest-Telemark med en 208. plass i 2010. Seljord er klart best av kommunene i Vest-Telemark når det gjelder etableringer etter 2000.
Vinje ble nest best av kommunene i Vest- Telemark med en 230. plass. Fyresdal er like et- ter Vinje som nummer 238.
Tokke, Kviteseid, Hjartdal og Nissedal gjorde det ganske svakt i 2010. Nissedal var best i regi- onen i 2009. Kommuner med forholdsvis få fore- tak svinger ganske mye på statistikken.
341 393 356 275
315 351 218
295 241 158
274 261 184
257 242 77 131 66
388 339 359 352 285
407 387 213 131 308
251 233 214
273 271 180
174 195
412 349 260 313 263
82 228 286 335
235 172 199 272
138 118 242 88 90
0 200 400 600 800 1000
Nissedal Hjartdal Kviteseid Tinn Tokke Siljan Kragerø Sauherad Fyresdal Bamble Drangedal Vinje Bø Nome Seljord Skien Notodden Porsgrunn
395386342331302291288276238233231230219218208159116103
Frekvens Bransjejustert Vekst
Figur 31: Etableringsindeksen for kommunene i Telemark.
Rangering blant de 430 kommunene i landet med hensyn til de tre ulike etableringsindikatorene er vist i figuren og rangering for den samlede etableringsindeksen i 2009 er vist til venstre.
Regionale mønstre
Figur 32: Etableringsaktiviteten i regionene i årene 2008-2010.
De tre ulike indikatorene for etablering viser i stor grad det samme mønsteret, men med noen nyanser.
Etableringsfrekvensen er høyest i regionene som enten har en større by som kjerne, eller som ligger tett opp til en større by. Oslo, Bergen og Trond- heimsregionen har høyest etableringsfrekvens av regionene.
Bransjejustert etableringsfrekvens viser et litt annet mønster. Nå er det Trondheimsregionen, Kristian- sandregionen og Hordaland Vest som er de tre bes- te regionene. Fremdeles er det mange byregioner blant de med høyest frekvens, men nå er det også noen distriktsregioner som blander seg inn i den beste kategorien. Dette er regioner som Hit- ra/Frøya, Ytre Helgeland, HALD og Ryfylke.
Regioner med høyest vekst i antall foretak består også for det meste av byregioner. Nå er det Kristiansandregionen, Akershus Vest og Trond- heimsregionen som er høyest rangert. Ryfylke, Sunnhordland og Lister er litt utypiske regioner som kommer med blant de beste.
Alle de tre etableringsindikatorene har det til felles at de har en sterk positiv sammenheng med regio- nens befolkningsstørrelse og regionens befolk-
ningsvekst. Det er spesielt etableringsfrekvensen som i stor grad blir bestemt av befolkningsstørrelse og vekst. Befolkningstette områder har en bransje- struktur med mye tjenesteytende næringer. Dette er næringer med høy etableringsfrekvens. Dette gjør at byer automatisk får en høyere etableringsfre- kvens enn distriktene.
Når vi bransjejusterer etableringsfrekvensen, blir effekten av bransjestrukturen nøytralisert. Da er ikke befolkningsstørrelsen lenger signifikant. Be- folkningsveksten betyr imidlertid mye for den bransjejusterte etableringsfrekvensen.
For veksten i antall foretak er både befolknings- størrelse og befolkningsvekst signifikante. Befolk- ningsveksten betyr imidlertid mer enn størrelsen.
De stabile mønstrene mellom befolkningsstørrelse, befolkningsvekst og etableringsfrekvens tyder på at høy etableringsaktivitet er et resultat av vekst. Vi får høy etableringsaktivitet i vekstregioner. I mind- re grad ser det ut til at høy etableringsaktivitet skaper vekst. Det er også vanskelig å påvise at ste- der som har satset mye på nyetablering faktisk på- virker etableringsaktiviteten målbart.
4.2 Lønnsomhet
Vi måler lønnsomheten i næringslivet i regionene ved hjelp av tre indikatorer. Den første indikatoren er andel foretak med positivt resultat før skatt.
Andel lønnsomme foretak varierer mellom bran- sjer. Den andre indikatoren er derfor andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for bransje- strukturen i regionene. Den tredje indikatoren er andel foretak med positiv egenkapital. Den endeli- ge lønnsomhetsindeksen er basert på regionenes rangering med hensyn til de tre lønnsomhetsindika- torene.
Andel lønnsomme foretak
Andel lønnsomme foretak i Norge falt sterkt fra 2007 til 2008. Nivået i 2008 ble likt med det forri- ge bunnåret 2001.
Vest-Telemark har hatt lavere andel lønnsomme foretak enn landsgjennomsnittet i alle år, unntatt i 2006. De siste tre årene har avstanden mellom Vest-Telemark og landsgjennomsnittet økt. Vest- Telemark hadde synkende andel lønnsomme fore- tak i 2010, mens resten av landet fikk høyere an- del.
Lønnsomhet i regionene
Vest-Telemark hadde den laveste andelen lønn- somme foretak av regionene i BTV i 2010. Vest- Telemark ble nummer 73 av 83 regioner i landet dette året.
For de fem siste årene er Vest-Telemark nummer 60 av 83 regioner. Den høye andelen lønnsomme foretak i 2006 trekker femårstallene opp.
Figur 33: Andel foretak med positivt resultat før skatt i Vest- Telemark og Norge i perioden 1998-2010.
Figur 34: Andel foretak med positivt resultat før skatt i regio- nene i BTV i 2010. Rangering blant de 83 regionene i landet for siste fem år er vist helt til venstre.
55 57 59 61 63 65 67 69 71 73 75
1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Vest-Telemark Norge
62,3 63,6
65,6 66,6
67,1 67,2 67,2 67,3 68,5
69,0 69,1
50 55 60 65 70 Vest-Telemark
Hallingdal Grenland Midt-Telemark Sandefjord/Larvik Tønsbergregionen Øst-Telemark Kongsberg/Numedal Ringerike/Hole Drammensregionen Midt-Buskerud
60673736203446337913
