Avslutningsvis skal vi oppsummere den generelle utviklingen i Vest-Telemark med hensyn til attraktivitet og næringsutvikling. Dette gjøres gjennom å se på utviklingen i Attraktivitetspyramiden, samt sammenlikne
utviklingen på Attraktivitetsbarometeret og i NæringsNM.
7.1 Utvikling Attraktivitetspyramiden
Figur 85 viser den relative størrelsen til besøks-næringer, bedrifter i basisnæringer og pendling i Vest-Telemark i 2000 og 2010. Dette viser hvor-dan bosettingen i regionen har vært basert på de tre dimensjonene.
Vest-Telemark var rangert som nummer 15 av re-gionene i 2000 for konsentrasjon av besøksnæring-er. I 2010 er regionens rangering steget til 11 Vest-Telemark har også fått høyere konsentrasjon av basisnæringer, i forhold til andre regioner, men har fremdeles forholdsvis liten andel av sysselset-tingen i basisnæringene.
Vest-Telemark er en utpreget besøksregion, men er også i stor grad basert på pendling ut av regionen.
Figur 86 viser den relative utviklingen i ulike næringer i Vest-Telemark i perioden 2000-2010.
Basisnæringer og besøksnæringer er de samme næringene som brukes i Attraktivitetspyramiden, mens bostedsnæringer er tjenester rettet mot lokal bosetting.
Vest-Telemark har hatt en spesielt svak utvikling i antall arbeidsplasser i stat og fylke, der antall ar-beidsplasser falt mye i begynnelsen av perioden.
Vest-Telemark har også hatt en svakere utvikling i bosteds- og besøksnæringene. Vi så tidligere at Vest-Telemarks besøksoverskudd hadde økt i peri-oden, men besøksnæringene i regionen lever også av den lokale etterspørselen. Når befolkningsutvik-lingen er svak får besøksnæringene lavere salg.
Basisnæringene har utviklet seg omtrent som resten av landet fra 2000 til 2010. Kategorien ”Annet”
har hatt en bedre utvikling enn landsgjennomsnit-tet. Her inngår bransjer som bygg og anlegg, trans-port, finans, etc.
19
15 73
Bosted
Besøk Bedrift
0 10 20 30 40 50 60 70 80
Figur 85: Vest-Telemarks rangering for nivå blant de 83 regi-onene, med hensyn til andelen av sysselsettingen i basis-næringer, besøksnæringer og pendling.
Figur 86: Utviklingen i Vest-Telemark relativt til utviklingen i Norge i perioden 2000-2010 for ulike kategorier arbeidsplas-ser, indeksert slik at nivået i 2000=100.
19
11 65
2000 2010
-50 -40 -30 -20 -10 0 10 20
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Annet Basisnæringer Besøksnæringer Bostedsnæringer Stat og fylke
Figur 86 på forrige side viser utviklingen i Vest-Telemark i de ulike kategoriene arbeidsplasser rela-tivt til utviklingen i Norge.
Det kan være interessant å se hvordan de ulike ka-tegoriene har utviklet seg med absolutte tall, som vi kan se i figur 87.
Bostedsnæringene er størst i Vest-Telemark, og hadde 2 134 arbeidsplasser i 2010.
Kategorien ”Annet” er nest størst med 1 803 ar-beidsplasser. I denne kategorien er bransjer i nær-ingslivet som ikke er knyttet til bosted, besøk eller basisnæringene, som bygg og anlegg, eiendom, fi-nans etc.
Besøksnæringene sto for 1 276 arbeidsplasser, mens basisnæringene hadde 1 024 arbeidsplasser i 2010.
Det var bare 309 arbeidsplasser i stat og fylke i Vest-Telemark i 2010.
Når vi ser den prosentvise veksten i de forskjellige kategoriene, som vist i figur 88, ser vi at antall ar-beidsplasser i kategorien ”Annet” har økt med nes-ten 20 prosent.
Besøksnæringene og bostedsnæringene har også flere arbeidsplasser i 2010 enn i 2000.
Basisnæringene hadde en vekst på over ti prosent i antall arbeidsplasser fra 2000 til 2008, men all denne veksten ble tapt de siste to årene.
Stat og fylke har hatt en sterk prosentvis nedgang, men det var i utgangspunktet bare 438 arbeidsplas-ser i disse sektorene i 2000. Vest-Telemark har dermed fått liten drahjelp fra stat og fylke.
Figur 87: Utviklingen i Vest-Telemark for ulike kategorier arbeidsplasser i perioden 2000-2010, antall arbeidsplasser.
Figur 88: Utviklingen i Vest-Telemark for ulike kategorier arbeidsplasser, indeksert slik at nivået i 2000=100.
1803
1024 1276 2134
309
0 500 1000 1500 2000 2500
2000 2002 2004 2006 2008 2010
Annet
Basis-næringer Besøks-næringer Bosteds-næringer Stat og fylke
60 70 80 90 100 110 120
2000 2002 2004 2006 2008 2010
Annet
Besøksnæringer Bostedsnæringer Basisnæringer Stat og fylke
7.2 NæringsNM og bostedsattraktivitet
Figur 89: Vest-Telemarks utvikling i NæringsNM og Attraktivitetsbarometeret fra perioden 2001-2003 til perioden 2008-2010.
I figuren over ser vi hvordan Vest-Telemark har utviklet seg i forhold til de to dimensjonene næringsutvikling og bostedsattraktivitet. Figuren viser Vest-Telemarks rangering i NæringsNM og Attraktivitetsbarometeret fra perioden 2001-2003 til perioden 2008-2010. Merk at det er resultatene i NæringsNM i snitt for treårsperiodene som er brukt i denne figuren.
Den første perioden var Vest-Telemark i kvadran-ten med regioner som både har svak næringsutvik-ling og høy bostedsattraktivitet.
Etter den første perioden beveget Vest-Telemark seg til den uheldige kvadranten hvor både
næringsutvikling og bostedsattraktiviteten er lavere enn middels. I siste periode er Vest-Telemark rang-ert svært lavt langs begge aksene.
2001-2003
2008-2010
0 10 20 30 40 50 60 70 80
0 20
40 60
80
NæringsNM
Attraktivitetsbarometeret
NæringsNM og Attraktivitetsbarometeret kommuner
Figur 90: Kommunenes utvikling i NæringsNM og Attraktivitetsbarometeret fra perioden 2001-2003 til perioden 2008-2010.
Vi kan plassere kommunene i samme type figur som vi har gjort for regionene. Vi ser da på hvor-dan kommunene har beveget seg fra perioden 2001-2003 til den siste perioden 2008-2010.
Den ideelle posisjonen er øverst i høyre hjørne. En bevegelse mot dette hjørnet betyr at kommunen har forbedret seg både når det gjelder bostedsat-traktivitet og næringsutvikling.
Seljord var i utgangspunktet i den beste kvadran-ten. Men etter å ha fått synkende bostedsattraktivi-tet har Seljord havnet i kvadranten med lav bo-stedsattraktivitet og god næringsutvikling. Range-ringen til Seljord i NæringsNM har blitt bedre.
Fyresdal, Kviteseid og Tokke har alle falt ganske mye på attraktivitetsbarometeret fra første til siste periode. Kviteseid og Tokke har også falt i Næ-ringsNM, mens Fyresdal har forbedret seg kraftig i NæringsNM og har rykket opp blant de med over middels næringsutvikling.
Vinje og Nissedal var i utgangspunktet i kvadran-ten med både svak næringsutvikling og lav bo-stedsattraktivitet, og har ikke hatt store endringer i sine posisjoner.
Ellers er det et negativt trekk at samtlige kommu-ner faller på Attraktivitetsbarometeret.
Fyresdal Seljord
Tokke
Nissedal Vinje
Kviteseid
0 43 86 129 172 215 258 301 344 387 430
0 43 86 129 172 215 258 301 344 387 430
NæringsNM
Attraktivitetsbarometeret
Fyresdal Seljord Tokke Nissedal Vinje Kviteseid
i Alle tall for nyetableringer, vekst og lønnsomhet baserer seg på data som Telemarkforsking har fått levert fra Brønnøysundregistrene.
ii Etableringsindeksen er dessverre bare delvis re-produsert tilbake til 2000. Vi har regionenes rang-eringsnumre for etableringsfrekvens og vekst i an-tall foretak, men bare bransjejustert etableringsfre-kvens fra 2007.
iii I utregningen av innovasjonsklima er alle typer bedrifter vektet likt, mens i utregningen av innova-sjonsfrekvens teller enbedriftsforetak mer enn fler-bedriftsforetak. Innovasjonsfrekvens tar også hen-syn til andel sysselsatte i innovative foretak.
iv De metodiske forbedringene er at det er brukt en mer finmasket bansjeinndeling – 5-siffernivå NACE, i stedet for 3-siffer. Det har gjort at vi f.
eks. har kunnet skille produksjon av vannkraft ut som en naturbasert næring (knyttet til fossekraft), mens den på 3-siffernivå var lagt sammen med distribusjon av kraft, som ikke er knyttet til natur.
v Norsk kulturindeks er utarbeidet av Telemarks-forsking, og setter sammen data fra mange kilder for å få fram kulturtilbud og kulturaktiviteter i norske kommuner. Link til undersøkelsen:
http://www.tmforsk.no/publikasjoner/detalj.asp?m erket=5&r_ID=1942
vi For mer bakgrunn og analyser av attraktivitet, se Telemarksforskings notat ”Attraktivitetsbaromete-ret:
http://www.tmforsk.no/publikasjoner/detalj.asp?r_I D=1943&merket=5