NæringsNM er utviklet for å måle hvordan næringslivet presterer i ulike områder i Norge. For å måle næringsutviklingen i en kommune, ser vi på fire mål: Nyetableringer, lønnsomhet, vekst
og næringslivets størrelse
i.
NæringsNM
Nyetableringer
1. Etableringsfrekvens: Antall nyregistrerte foretak som an-del av eksisterende foretak i begynnelsen av året
2. Bransjejustert etableringsfrekvens: Basert på etablerings-frekvens, justert for effekten av bransjestrukturen 3. Vekst i antall foretak: Etableringsfrekvensen fratrukket
nedlagte foretak
Lønnsomhet
4. Andel foretak med positivt resultat før skatt
5. Bransjejustert lønnsomhet: Andel foretak med positivt re-sultat før skatt, justert for effekten av bransjestrukturen 6. Andel foretak med positiv egenkapital
Vekst
7. Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstig-ningen (KPI)
8. Andel foretak med realvekst justert for effekten av bran-sjestrukturen
9. Andel foretak med vekst i verdiskaping
Næringslivets
størrelse
10. Antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av befolk-ningenNyetableringer i regioner og kommuner blir målt med tre indikatorer. Den første, etablerings-frekvens, måler antall nyregistrerte foretak i for-hold til eksisterende antall foretak i begynnelsen av året. Bransjejustert etableringsfrekvens er etableringsfrekvensen fratrukket virkningen av bransjestrukturen i regioner og kommuner.
Denne indikatoren viser om regionen har få eller mange etableringer når vi tar hensyn til at etab-leringsfrekvensen varierer mye mellom ulike bransjer. Den tredje indikatoren er vekst i antall foretak. Dette vil være etableringsfrekvensen fra-trukket frekvensen av nedlagte foretak.
Lønnsomheten i regionenes næringsliv blir målt med tre indikatorer. Den første er andel foretak med positivt resultat før skatt. I tillegg har vi målt andel lønnsomme foretak justert for bran-sjestrukturen. Den tredje indikatoren er andel foretak med positiv egenkapital.
Vekst i regionene er målt med andel foretak med omsetningsvekst større enn prisstigningen. Også
her har vi en andre indikator som justerer for bransjestruktur. Den tredje indikatoren er andel foretak med vekst i verdiskaping.
Indikatoren ”næringslivets størrelse” er antall arbeidsplasser i næringslivet som andel av be-folkningen.
For hver indikator rangeres regioner og kommu-ner. Rangeringsnumrene legges så sammen in-nenfor hver gruppe.
Til slutt summeres rangeringsnumrene for de fire indeksene nyetablering, lønnsomhet, vekst og næringslivets størrelse. Den regionen og kom-munen som har lavest sum, kommer ut som vin-ner av årets NæringsNM.
4.1 Nyetableringer
For å sammenlikne etableringsaktiviteten mellom ulike områder, bruker vi tre ulike indikatorer.
Etableringsfrekvensen er antall nyregistrerte fo-retak i ett år i prosent av eksisterende fofo-retak i begynnelsen av samme år. Bransjejustert etable-ringsfrekvens er et mål for hvor mange nyetable-ringer det er når vi justerer for effekten av bran-sjestrukturen. Den siste indikatoren for ringer er vekst i antall foretak, som er etable-ringsfrekvensen fratrukket andelen som legges ned.
Etableringsfrekvens i Vest-Telemark
I figur 25 ser vi hvordan etableringsfrekvensen i Vest-Telemark og Norge har beveget seg siden 2001, sammenliknet med etableringsfrekvensen for Norge og for medianen av regionene. De store byene drar opp etableringsfrekvensen for Norge mye, slik at de fleste regionene har lavere etableringsfrekvens enn Norge. Da blir det i mange tilfeller bedre å sammenlikne med media-nen av regiomedia-nene.
Etableringsfrekvensen i Norge sank mye fra 2006 til 2009. I 2010 har etableringsfrekvensen blitt litt høyere, men er fremdeles på et lavt nivå i forhold til tidligere.
Etableringsfrekvensen i Vest-Telemark sank fra 2007 til 2009. I 2010 var det en økning i etable-ringsfrekvensen. Økningen i etableringsfrekven-sen i Vest-Telemark var sterkere enn på landsba-sis, men det er fremdeles et stykke opp til media-nen og landsgjennomsnittet.
Etableringsfrekvens i regionene
I figur 26 er etableringsfrekvensen for alle regio-nene på Østlandet i 2010 vist. Oslo er som van-lig den regionen i landet med høyest etablerings-frekvens.
Vest-Telemark er nummer 72 av 83 regioner i landet når det gjelder etableringsfrekvens i 2010.
Når det gjelder nyetableringer de siste fem årene, er Vest-Telemark nummer 73. Vest-Telemark er dermed blant de ti dårligste regionene både i 2010 og i siste femårsperiode.
3
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Median av regionene Vest-Telemark Norge
Figur 25: Etableringsfrekvens i Vest-Telemark, medianen av regionene og Norge i perioden 2001-2010.
Figur 26: Etableringsfrekvens i regionene på Østlandet i 2010. Tallene til venstre er rangering for etableringsfre-kvensen blant landets 83 regioner i perioden 2006-2010.
3,2
Vekst i antall foretak
I figur 27 ser vi utviklingen i vekst i antall fore-tak. Det er det samme som etableringsfrekven-sen fratrukket nedleggingsraten.
Veksten i antall foretak i Norge var på det høy-este nivået i 2005, og har deretter sunket hvert år. Fra 2001 til 2006 var det høyere vekst i an-tall foretak enn veksten i økonomien skulle tilsi.
Kanskje skyldes noe av veksten f. eks. at mange etablerte foretak for å få registrert domene på Internett?
Det tilsynelatende lave nivået på veksten i antall foretak i de to siste årene er kanskje en normali-sering til et mer naturlig nivå.
Vest-Telemark har hatt en lavere vekst i antall foretak enn middels av regionene de siste tre årene. I 2010 ble Vest-Telemark rangert som nummer 63 for vekst i antall foretak.
Bransjejustert etableringsfrekvens
Det er store variasjoner i etableringsfrekvens mellom ulike bransjer. Områder som har en stor andel av næringslivet i bransjer med høy ringsfrekvens, vil automatisk få en høyere etable-ringsfrekvens enn områder med mange foretak i bransjer med lav etableringsfrekvens.
Vi beregner den bransjejusterte etableringsfre-kvensen som avstanden mellom faktisk og for-ventet etableringsfrekvens, gitt bransjestruktu-ren. Det gir en indikator som ikke favoriserer steder med gunstig næringsstruktur.
Vest-Telemark er nummer 62 når det gjelder bransjejustert etableringsfrekvens i 2010. Det er langt bedre enn for ujustert etableringsfrekvens.
Det betyr at Vest-Telemark har en ugunstig bransjestruktur for å få mange nyetableringer, og at dette forklarer noe av den lave etableringsfre-kvensen.
Vi kan for øvrig se at mange av regionene på Østlandet kommer dårlig ut når det gjelder bran-sjejustert etableringsfrekvens.
Figur 27: Årlig vekst i antall foretak i Vest-Telemark, medi-anen av regionene og Norge i perioden 2001-2010.
Figur 28: Bransjejustert etableringsfrekvens for regionene på Østlandet i 2007, 2008, 2009 og 2010. Tallene til venstre er rangering blant de 83 regionene i landet for 2010.
2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Median av regionene Vest-Telemark
Etableringsindeksen for regionene
For å oppsummere resultatene har vi laget en etableringsindeks, der vi har satt de tre delindi-katorene sammen til en samlet etableringsindeks.
Vi har summert rangeringsnumrene for å komme fram til de regionene som er best samlet sett når det gjelder etableringsfrekvens, vekst i antall fo-retak og bransjejustert etableringsfrekvens.
Drammensregionen kommer best ut på etable-ringsindeksen av regionene i BTV, og er nummer ni av de 83 regionene i landet i 2010, som er samme plassering som året før. Etter Drammens-regionen kommer Drammens-regionene langs kysten i rekke-følge: Tønsbergregionen, Sandefjord/Larvik og Grenland.
Vest-Telemark er rangert som nummer 72 av 83 regioner i landet. Vest-Telemark gjør det relativt best når det gjelder bransjejustert kvens, og dårligst for ujustert etableringsfre-kvens.
Regionenes utvikling på etableringsindeksen I figur 30 ser vi utvikling på etableringsindeksenii for regionene i Telemark.
Grenland har alltid vært høyest rangert på etab-leringsindeksen av regionene i Telemark. I 2007 var Grenland nummer 15. Etter det har range-ringen til Grenland falt hvert år til siste års 33.
plass.
Øst- og Midt-Telemark har hatt stor variasjon i plasseringene. Øst-Telemark har gjort det bedre enn Midt-Telemark de siste fem årene. Mens Øst-Telemark over tid har vært litt over middels, har Midt-Telemark vært litt under middels.
Vest-Telemark har hatt svake resultat på etable-ringsindeksen, og har aldri vært i øvre halvdel av regionene. De tre siste årene har Vest-Telemark vært å finne blant de dårligste regionene i landet.
Vest-Telemark hadde sin beste plassering med 42. plass i 2000. Den svakeste plasseringen var nummer 76 i 2009.
Figur 29: Etableringsindeksen for regionene i BTV. Range-ringer blant de 83 regionene i landet med hensyn til de tre ulike etableringsindikatorene er vist i figuren og rangering for den samlede etableringsindeksen i 2010 er vist til venst-re.
Figur 30: Regionene i Telemarks utvikling på etableringsin-deksen i perioden 2000-2010.
74
Frekvens Bransjejustert Vekst
0
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Grenland Øst-Telemark Midt-Telemark Vest-Telemark
Etableringsindeksen for kommunene
Porsgrunn er best rangert på etableringsindeksen av kommunene i Telemark. Porsgrunn ble num-mer 103 av 430 kommuner i 2010. Dermed er det ingen kommuner i Telemark som er med blant de 100 beste i landet. Notodden og Skien og Seljord kommer på de neste plassene.
Seljord ble best av kommunene i Vest-Telemark med en 208. plass i 2010. Seljord er klart best av kommunene i Vest-Telemark når det gjelder etableringer etter 2000.
Vinje ble nest best av kommunene i Vest-Telemark med en 230. plass. Fyresdal er like et-ter Vinje som nummer 238.
Tokke, Kviteseid, Hjartdal og Nissedal gjorde det ganske svakt i 2010. Nissedal var best i regi-onen i 2009. Kommuner med forholdsvis få fore-tak svinger ganske mye på statistikken.
341
Frekvens Bransjejustert Vekst
Figur 31: Etableringsindeksen for kommunene i Telemark.
Rangering blant de 430 kommunene i landet med hensyn til de tre ulike etableringsindikatorene er vist i figuren og rangering for den samlede etableringsindeksen i 2009 er vist til venstre.
Regionale mønstre
Figur 32: Etableringsaktiviteten i regionene i årene 2008-2010.
De tre ulike indikatorene for etablering viser i stor grad det samme mønsteret, men med noen nyanser.
Etableringsfrekvensen er høyest i regionene som enten har en større by som kjerne, eller som ligger tett opp til en større by. Oslo, Bergen og Trond-heimsregionen har høyest etableringsfrekvens av regionene.
Bransjejustert etableringsfrekvens viser et litt annet mønster. Nå er det Trondheimsregionen, Kristian-sandregionen og Hordaland Vest som er de tre bes-te regionene. Fremdeles er det mange byregioner blant de med høyest frekvens, men nå er det også noen distriktsregioner som blander seg inn i den beste kategorien. Dette er regioner som Hit-ra/Frøya, Ytre Helgeland, HALD og Ryfylke.
Regioner med høyest vekst i antall foretak består også for det meste av byregioner. Nå er det Kristiansandregionen, Akershus Vest og Trond-heimsregionen som er høyest rangert. Ryfylke, Sunnhordland og Lister er litt utypiske regioner som kommer med blant de beste.
Alle de tre etableringsindikatorene har det til felles at de har en sterk positiv sammenheng med regio-nens befolkningsstørrelse og regioregio-nens
befolk-ningsvekst. Det er spesielt etableringsfrekvensen som i stor grad blir bestemt av befolkningsstørrelse og vekst. Befolkningstette områder har en bransje-struktur med mye tjenesteytende næringer. Dette er næringer med høy etableringsfrekvens. Dette gjør at byer automatisk får en høyere etableringsfre-kvens enn distriktene.
Når vi bransjejusterer etableringsfrekvensen, blir effekten av bransjestrukturen nøytralisert. Da er ikke befolkningsstørrelsen lenger signifikant. Be-folkningsveksten betyr imidlertid mye for den bransjejusterte etableringsfrekvensen.
For veksten i antall foretak er både befolknings-størrelse og befolkningsvekst signifikante. Befolk-ningsveksten betyr imidlertid mer enn størrelsen.
De stabile mønstrene mellom befolkningsstørrelse, befolkningsvekst og etableringsfrekvens tyder på at høy etableringsaktivitet er et resultat av vekst. Vi får høy etableringsaktivitet i vekstregioner. I mind-re grad ser det ut til at høy etableringsaktivitet skaper vekst. Det er også vanskelig å påvise at ste-der som har satset mye på nyetablering faktisk på-virker etableringsaktiviteten målbart.
4.2 Lønnsomhet
Vi måler lønnsomheten i næringslivet i regionene ved hjelp av tre indikatorer. Den første indikatoren er andel foretak med positivt resultat før skatt.
Andel lønnsomme foretak varierer mellom bran-sjer. Den andre indikatoren er derfor andel foretak med positivt resultat før skatt, justert for bransje-strukturen i regionene. Den tredje indikatoren er andel foretak med positiv egenkapital. Den endeli-ge lønnsomhetsindeksen er basert på regionenes rangering med hensyn til de tre lønnsomhetsindika-torene.
Andel lønnsomme foretak
Andel lønnsomme foretak i Norge falt sterkt fra 2007 til 2008. Nivået i 2008 ble likt med det forri-ge bunnåret 2001.
Vest-Telemark har hatt lavere andel lønnsomme foretak enn landsgjennomsnittet i alle år, unntatt i 2006. De siste tre årene har avstanden mellom Telemark og landsgjennomsnittet økt. Vest-Telemark hadde synkende andel lønnsomme fore-tak i 2010, mens resten av landet fikk høyere an-del.
Lønnsomhet i regionene
Vest-Telemark hadde den laveste andelen lønn-somme foretak av regionene i BTV i 2010. Vest-Telemark ble nummer 73 av 83 regioner i landet dette året.
For de fem siste årene er Vest-Telemark nummer 60 av 83 regioner. Den høye andelen lønnsomme foretak i 2006 trekker femårstallene opp.
Figur 33: Andel foretak med positivt resultat før skatt i Vest-Telemark og Norge i perioden 1998-2010.
Figur 34: Andel foretak med positivt resultat før skatt i regio-nene i BTV i 2010. Rangering blant de 83 regioregio-nene i landet for siste fem år er vist helt til venstre.
55 57 59 61 63 65 67 69 71 73 75
1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Vest-Telemark Norge
62,3 63,6
65,6 66,6
67,1 67,2 67,2 67,3 68,5
69,0 69,1
50 55 60 65 70 Vest-Telemark
Hallingdal Grenland Midt-Telemark Sandefjord/Larvik Tønsbergregionen Øst-Telemark Kongsberg/Numedal Ringerike/Hole Drammensregionen Midt-Buskerud
60673736203446337913
Lønnsomhetsindeksen for regioner
Lønnsomhetsindeksen er satt sammen av tre indi-katorer: Andel foretak med positivt resultat før skatt, bransjejustert andel lønnsomme foretak, og andel foretak med positiv egenkapital.
Vest-Telemark ble rangert som nummer 72 når det gjelder bransjejustert andel lønnsomme foretak, og på 42. plass når det gjelder andel foretak med posi-tiv egenkapital.
Dermed havnet Vest-Telemark som nummer 68 på lønnsomhetsindeksen.
Lønnsomhetsindeksen for kommuner
Fyresdal hadde best lønnsomhet i næringslivet av kommunene i Telemark i 2010, og ble nummer 44 av 430 kommuner. Fyresdal har ganske få regn-skapspliktige foretak med i statistikken.
Seljord havnet som nummer 119.
Hjartdal og Kviteseid ble rangert litt over middels på lønnsomhetsindeksen av kommunene i Norge, på henholdsvis 198. og 208. plass.
Tokke, Nissedal og Vinje ble rangert ganske lavt.
Det var få vekstforetak i disse kommunene i 2010, men kommunene gjør det relativt bedre når det gjelder andel foretak med positiv egenkapital.
Figur 35: Lønnsomhetsindeksen for regionene i BTV. Tallene i figuren er rangeringsnummer blant de 83 regionene i landet for de tre lønnsomhetsindikatorene, helt til venstre range-ringsnummer for lønnsomhetsindeksen 2010 og i parentes
gering for lønnsomhetsindeksen for 2006-2010.
ran
Figur 36: Lønnsomhetsindeksen for kommunene i Telemark.
Tallene i figuren er rangeringsnummer blant de 430 kommu-nene i landet for de tre lønnsomhetsindikatorene, helt til venstre rangeringsnummer for lønnsomhetsindeksen 2010. * betyr kommune med under 100 regnskap.
66
Andel lønnsomme Bransjejustert Egenkapital
376
Andel lønnsomme Bransjejustert Egenkapital
4.3 Vekst
Vi måler veksten i næringslivet i regionene ved hjelp av tre indikatorer. Den første indikatoren er andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstingningen. Den andre indikatoren er andel vekstforetak, justert for bransjestrukturen i regio-nene. Den tredje indikatoren er andel foretak med vekst i verdiskapingen. Den endelige vekstindeksen er basert på regionenes rangering med hensyn til de tre vekstindikatorene.
Andel vekstforetak
Andel vekstforetak i Norge var historisk høyt i 2007, da 65,2 prosent av foretakene hadde omset-ningsvekst høyere enn prisstigningen. Andelen vekstforetak sank bratt i 2008, og sank videre i 2009, da det var 47,5 prosent vekstforetak. Ande-len vekstforetak i 2009 er det laveste som er målt. I 2010 havnet andelen vekstforetak på 50,1. Det er en forbedring fra 2009, men fremdeles på et ganske lavt nivå.
Det er forbausende liten variasjon mellom de ulike regionene i landet når det gjelder andel foretak med omsetningsvekst. De fleste regionene beveger seg svært likt.
Vest-Telemark har hatt høyere andel vekstforetak enn landet som helhet de siste to årene.
Andel vekstforetak i kommunene
Seljord og Kviteseid hadde en høy andel tak i 2010. Tokke hadde svært lav andel vekstfore-tak i dette året.
Sammenlagt for de siste fem årene, har Fyresdal og Seljord en høy andel vekstforetak, og de er rangert som nummer 30 og 37 av de 430 kommunene i landet.
Vinje har lavest andel vekstforetak de siste fem årene.
Figur 37: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn pris-stigningen i Vest-Telemark og Norge i perioden 1999-2010.
Figur 38: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn pris-stigningen i kommunene i Vest-Telemark i 2010 og perioden 2006-2010. Rangeringen blant de 430 kommunene i landet på vekstindeksen 2010 er vist til venstre.
50,151,1
45 50 55 60 65 70
1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Norge
Vest-Telemark
49,3 50,0 37,3
54,5 57,5 50,0
51,3 53,4
54,1 54,8
58,9 59,4
0 20 40 60 80
Vinje Nissedal Tokke Kviteseid Seljord Fyresdal
3822792411953730
Gjennomsnitt 2006-2010 2010
Vekstindeksen for regionene
Vekstindeksen har tre indikatorer: Andel foretak med omsetningsvekst høyere enn prisstigningen, bransjejustert andel vekstforetak og andel foretak med vekst i verdiskaping.
Vest-Telemark ble nummer 25 på vekstindeksen for 2010, noe som er godt over middels av de 83 regionene i landet. Vest-Telemark er også godt plassert i gjennomsnitt for de siste fem årene, der regionen er nummer 21.
Vekstindeksen for kommunene
Hjartdal topper vekstindeksen blant kommunene i Telemark. Hjartdal har imidlertid ganske få regn-skapspliktige foretak, og dermed svinger resultate-ne mye fra år til år.
Seljord har kommer også svært godt ut på vekstin-deksen, og er nummer 33 av 430 kommuner i 2010.
Kviteseid, Fyresdal og Vinje gjør det alle litt bedre enn middels på vekstindeksen for 2010.
Nissedal ble rangert litt under middels.
Tokke gjorde det svært dårlig på vekstindeksen 2010, og kom helt nede på 415. plass.
Figur 39: Vekstindeksen for regionene i BTV. Tallene i figu-ren er rangeringsnummer blant landets 83 regioner for de tre vekstindikatorene, helt til venstre rangering for vekstindeksen for 2010 og i parentes rangering for vekstindeksen for 2006-2010.
Figur 40: Vekstindeksen for kommunene i Telemark. Tallene i figuren er rangering blant landets 430 kommuner for de tre vekstindikatorene, helt til venstre rangering for vekstindeksen 2010. * betyr kommune med under 100 foretak.
77
Andel vekst Bransjejustert Verdiskaping
419
Andel vekst Bransjejustert Vekst verdiskaping
4.4 Næringslivets størrelse
I NæringsNM er næringslivets relative størrelse den siste indikatoren vi måler. Dette måles med antall arbeidsplasser i privat næringsliv som pro-sent av antall innbyggere. Dette kalles også
”næringstetthet”.
Vest-Telemark har forholdsvis lite næringsliv, og er rangert som nummer 59 av 83 regioner når det gjelder næringstetthet. Vest-Telemark har imidler-tid fått høyere næringstetthet i 2010 enn i 2000, da regionen var rangert som nummer 63.
Næringstetthet i kommunene
Seljord har høy næringstetthet, og er nummer 36 av de 430 kommunene i landet når det gjelder nær-ingsliv pr innbygger. Bare Porsgrunn har høyere næringstetthet av kommunene i Telemark.
Kviteseid og Vinje er kommuner som har høyere næringstetthet enn middels av norske kommuner.
Tokke, Nissedal og Fyresdal har mindre nærings-tetthet enn middels.
2000 2010
Figur 41: Antall arbeidsplasser i næringslivet i prosent av an-tall innbyggere i regionene i BTV i 2000 og 2010. Til venstre vises rangering blant landets 83 regioner i 2010.
Figur 42: Antall arbeidsplasser i næringslivet i prosent av an-tall innbyggere i kommunene i Telemark i 2010. Til venstre vises rangering blant landets 430 kommuner.
11,5
4.5 NæringsNM
NæringsNM er en rangering av kommuner, regio-ner og fylker basert på de indikatorene som er pre-sentert i dette kapitlet. Telemarksforsking har ut-arbeidet NæringsNM for NHO de siste åtte årene.
Hensikten er å komme fram til et mål som forteller hvordan næringslivet gjør det samlet sett i en regi-on.
Vest-Telemark ble nummer 75 av 83 regioner i NæringsNM for 2010. Det er en svak plassering, og Vest-Telemark kom dermed med blant de ti re-gionene som gjorde det dårligst i 2010. Vest-Telemark gjorde det forholdsvis bra for vekst, men svakt for nyetableringer og lønnsomhet.
Midt-Telemarks utvikling i NæringsNM Vest-Telemark har hatt en plassering i øvre halvdel blant regionene. Det var en 29. plass i 2006.
I alle de andre årene har Vest-Telemark blitt rang-ert i nedre halvdel.
Den svakeste plasseringen var i 2008, da Vest-Telemark ble nummer 80 av 83 regioner.
Nyetablering Lønnsomhet Vekst Størrelse
49
Figur 43: NæringsNM for regionene i BTV. Rangering blant landets 83 regioner i 2010 til venstre, og rangering siste fem år i parentes. Rangering for de fire indeksene vises i figuren.
Figur 44: Vest-Telemarks rangering i NæringsNM i perioden 2000-2010.
80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
NæringsNM for kommunene
Seljord er beste kommune fra Telemark i Næ-ringsNM 2010. Seljord har vært best i Telemark to ganger tidligere etter 2000, og pleier å konkurrere med Porsgrunn om å være best i næringsliv i fylket.
Seljord er nest best i fylket for de fem siste årene sammenlagt.
Fyresdal og Kviteseid er også bedre enn middels av norske kommuner, som nummer 152 og 191.De er også bedre enn middels for de fem siste årene.
Hjartdal og Vinje havnet litt under middels. Hjart-dal har en del svært dårlige plasseringer de siste årene, og gjør det en del bedre i år, særlig fordi mange av foretakene fikk vekst i 2010.
Nissedal og Tokke gjorde det ganske dårlig i Næ-ringsNM 2010.
231
Nyetableringer Lønnsomhet Vekst Størrelse
Figur 45: Kommunene i Telemarks resultat i NæringsNM.
Alle tall er rangeringer blant landets 430 kommuner, til venst-re rangering for NæringsNM siste år, i pavenst-rentes siste fem år. I figuren vises rangeringer for hver av de fire indeksene.