• No results found

Høyanger. Analyse av næringsutvikling og attraktivitet

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Høyanger. Analyse av næringsutvikling og attraktivitet"

Copied!
46
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Arbeidsplassvekst Bostedsattraktivitet

Strukturelle forhold

Vekst

Regionale næringer

kanskje

Høyanger

Analyse av næringsutvikling og attraktivitet

KNUT VAREIDE OG MARIT NYGAARD

TF-notat nr. 55/2013

(2)

Tittel: Høyanger

Undertittel: Analyse av næringsutvikling og attraktivitet TF-notat nr: 55/2013

Forfatter(e): Knut Vareide og Marit Nygaard

Dato: 15. januar 2014

ISBN: 978-82-7401-676-7

ISSN: 1891-053X

Pris: 140,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Prosjekt: Regionale analyser 2013

Prosjektnr.: 20130140 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): Høyanger kommune

Spørsmål om dette notatet kan rettes til:

Telemarksforsking Postboks 4

3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no

Resymé:

Utviklingen i Høyanger er analysert med hensyn til næringsutvikling, demografi, innovasjon i næringslivet og attraktivitet og utdanningsnivå.

Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (Cand. Oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden 1996.

Marit Owren Nygaard er utdannet samfunnsøkonom (M.Sc. Economics) fra Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås (2012). Hun har jobbet ved Telemarksforsking siden 2013.

(3)

Forord

Denne rapporten inngår i en serie analyserapporter for kommuner, regioner og fylker i Norge som er utført av Telemarksforsking i 2013, og som er utgitt i januar 2014. Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Analysene av innovasjon bygger på et empirisk arbeid som er gjennomført og finansiert i forbindelse med Norges Forskningsråds VRI-program der Telemarksforsking og AFI har et felles forskningsprosjekt i VRI Telemark. Kapitlet om NæringsNM omhandler resultatene fra det arbeidet vi har gjort årlig for NHOs NæringsNM De regionale analysene er svært verdifulle for forskningen i slike prosjekt, i det at vi får anvendt modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis.

Telemarksforsking har laget slike regionale analyser i en årrekke. Tidligere var analysene i stor grad deskriptive, og nøyet seg stort sett med å beskrive en rekke indikatorer for befolknings- og næringsutvikling. Etter hvert har vi lagt mer vekt på å finne sammenhenger, gjennom å koble de ulike trekkene i en region sammen i stadig mer helhetlige modeller. De fleste oppdragsgiverne etterspør slike rapporter fordi de skal brukes i en strategisk sammenheng. Da er det ikke tilstrekkelig kun å beskrive ulike utviklingstrekk hver for seg. For at utviklingen på et sted skal kunne påvirkes gjennom bevisste strategier, er det nødvendig å forstå sammenhengene og avdekke årsaker og drivkrefter til den faktiske utviklingen. Først da blir analysene virkelig nyttige i det strategiske arbeidet. Dynamikken i den regionale utviklingen er imidlertid ganske kompleks, og våre modeller og forståelsen av den er ikke på langt nær ferdig utviklet. Det er dessuten en utfordring å presentere så mange tema og ulike analyser i en rapport av dette formatet som er ment å være kortfattet og enkel.

Bø, 15. januar 2014

Knut Vareide Prosjektleder

(4)

Innhold

SAMMENDRAG 5

1. ARBEIDSPLASSER 6

2. ATTRAKTIVITET FOR BEDRIFTER OG BESØK 17 3. PENDLING OG ARBEIDSMARKEDSINTEGRASJON 26

4. BEFOLKNING 28

5. BOSTEDSATTRAKTIVITET 31

6. NÆRINGS-NM 36

7. UTDANNING 41

(5)

Sammendrag

Utviklingen i Høyanger ble sterkt preget av nedleggelsen av Fundo i 2009, og trer tydelig fram når utviklingen i arbeidsplasser, næringsutvikling og befolkning skal beskrives i tall i

denne rapporten. Utviklingen i 2012 er imidlertid positiv, da det ble vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet igjen, og mange nyetableringer i Høyanger.

Det er få kommuner i landet som har hatt så sterk arbeidsplassnedgang som Høyanger. Mens landet som helhet har hatt sterk vekst i antall arbeidsplasser de siste ti årene, har Høyanger fått en kraftig nedgang. Mye av denne nedgangen skjedde i 2009 da Fundo Wheels ble lagt ned. Den svake utviklingen i Høyanger har ikke begrenset seg til industrien. Andre deler av næringslivet har også fått en svak utvikling, og antall

arbeidsplasser i det offentlige har hatt en svak vekst sammenliknet med resten av landet. Det kan ha sammenheng med at nedgangen i industrien også har rammet andre næringer og sektorer direkte eller indirekte, men viser også at Høyanger ikke har hatt alternative bransjer og bedrifter som har greid å skaffe vekst som har kunnet kompensere for industrinedgangen.

Høyanger har hatt en stor del av næringslivet sitt i bransjer som har nedgang eller svak vekst i Norge de siste årene, og lite næringsliv i vekstbransjer. Det har vært med på å forklare lav vekst i næringslivet.

Veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i 2012 er et svært positivt tegn. Veksten skjedde for en stor del i industrien. Det var også mange nyetableringer i Høyanger i 2012.

Den sterke nedgangen i antall arbeidsplasser har ført til at Høyanger har hatt netto utflytting til andre norske kommuner. Det har vært netto innvandring til Høyanger, men denne innvandringen har ikke vært stor nok til å kompensere for innenlands utflytting. Høyanger har heller ikke positiv fødselsbalanse. Dermed har

folketallet gått ned mye fra 2000. Høyanger fikk imidlertid vekst i folketallet i 2012, og det er et annet positivt tegn. Det henger nok sammen med at Høyanger også fikk vekst i antall arbeidsplasser dette året.

Høyanger er litt isolert geografisk, og det er forholdsvis langt å pendle til andre kommuner. Det har vært en økning i utpendlingen ettersom arbeidsplassene har gått tilbake. Antallet som pendler ut gikk imidlertid tilbake igjen i 2012, da kommunen fikk vekst i egne arbeidsplasser igjen. På grunn av beliggenheten er det viktig at det er vekst i arbeidsplassene i kommunen.

Høyanger synes å være attraktiv som bostedskommune de ti siste årene under ett. Det ser vi ved at utflyttingen fra kommunen er mindre enn forventet ut fra arbeidsplassnedgangen og

arbeidsmarkedsintegrasjonen. Det har begrenset befolkningsnedgangen i periodene med den sterke nedgangen i arbeidsplasser. Bostedsattraktiviteten til Høyanger er imidlertid litt på retur.

I denne rapporten har vi også sett på utdanningsnivået i Høyanger. Utdanningsnivået i befolkningen er omtrent som middels av norske kommuner. Utdanningsnivået i næringslivet i Høyanger er imidlertid ganske lavt. Dette skyldes blant annet sammensetningen av næringslivet. Det er mange arbeidsplasser i bransjer med generelt lavt utdanningsnivå.

(6)

1. Arbeidsplasser

Arbeidsplassutviklingen er en viktig indikator for regional utvikling, og er kanskje den mest sentrale forklaringsfaktoren for flyttemønstrene. Arbeidsplasser finnes i både offentlig og privat sektor, men det er ofte sterkest interesse for arbeidsplassene i privat sektor, som en

forsøker å påvirke gjennom næringsutvikling.

Høyanger hadde til sammen 1 800 arbeidsplasseri i slutten av 2012. Antall arbeidsplasser har blitt redusert med 526 siden 2000. Det var imidlertid en økning i antall

arbeidsplasser fra 2011 til 2012, både i privat og offentlig sektor.

Mesteparten av nedgangen har skjedd i privat sektor. Det har vært en nedgang fra 1 450 arbeidsplasser i privat sektor i 2000 til 981 i 2012. Det var et kraftig fall i antall arbeidsplasser i 2009, da det forsvant over 300

arbeidsplasser på ett år.

I 2012 var 54,5 prosent av arbeidsplassene i Høyanger i privat sektor. På landsbasis utgjør privat sektor 70 prosent av arbeidsplassene.

Utviklingen i antall arbeidsplasser i Høyanger er vist i figur 2, der vi har sammenliknet med utviklingen i fylket og i Norge. 2000-nivået er indeksert til 100.

Høyanger har tapt mer enn 25 prosent av arbeidsplassene fra 2000 til 2011. I 2012 ble det vekst igjen. Mellom 2000 og 2012 har antall arbeidsplasser i kommunen blitt redusert med 22,6 prosent.

Sogn og Fjordane har også hatt lavere vekst enn i landet for øvrig.

Figur 1: Antall arbeidsplasser i Høyanger i privat og offentlig sektor fra 2000 til 2012.

Figur 2: Utvikling i antall arbeidsplasser, alle sektorer, indeksert slik at nivået i 2000=100.

1 450 1 459 1 494 1 444 1 432 1 357 1 389 1 447 1 358 1 049 1 009 920 981

876 822 812 778 772 755 757 732 744 766 776 801 819

0 500 1 000 1 500 2 000 2 500

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Privat sektor Offentlig sektor

102,3 114,4

77,4 70

75 80 85 90 95 100 105 110 115 120

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Sogn og Fjordane Norge

Høyanger

(7)

1.1 Oppsummering sektorer

Vi kan oppsummere siste ti års utvikling i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene i Høyanger med følgende modell:

Fargeskala i forhold til rang av kommunene:

Høyanger, siste tiårsperiode

1 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 300 325 350 375 400 425 428

Arbeidsplass- vekst -34,8 Stat

-1,9 Vekst

-1,3

Andel -0,6

Fylke 0,0 Vekst

0,0

Andel 0,0

Kommune -2,5 Vekst

-3,9

Andel 1,5

Privat sektor -30,4 Vekst

-29,7

Andel -0,7

Relativ

arbeidsplassvekst alle sektorer

Relativ arbeidsplassvekst dekomponert i sektorer Relativ

arbeidsplassvekst dekomponert i sektorer og vekst- og andelseffekt

Figur 3: Avvik mellom arbeidsplassveksten i Høyanger og i Norge de ti siste årene. Alle tallene viser hva avviket utgjør som prosent av samlet sysselsetting i Høyanger. Fargene viser hvordan kommunen rangerer blant de 428 kommunene i landet for det spesifikke avviket. Avviket for hver av de fire sektorene er dekomponert i en vekst-effekt og en andelseffekt. Vekst-effekten viser hvordan sektoren ville ha bidratt til samlet vekst dersom sektorens andel hadde vært den samme som på landsbasis. Andels-effekten viser hvordan sektoren ville bidratt dersom veksten hadde vært den samme som på landsbasis.

I diagrammet over har vi forsøkt å illustrere hvordan arbeidsplassveksten i Høyanger har avveket fra arbeidsplassveksten i landet i den siste tiårsperioden. Vi har samtidig målt endringer i arbeidsplassveksten som andel av samlet sysselsetting.

Arbeidsplassveksten i Høyanger har vært negativ, mens resten av landet har hatt en sterk vekst i antall arbeidsplasser de ti siste årene. Differansen mellom arbeidsplassveksten i Høyanger og Norge er på hele 34,8 prosentpoeng. Svak utvikling i næringslivet står for 30,4 prosentpoeng av denne differansen.

Høyanger har hatt svak arbeidsplassvekst i både statlig og kommunal sektor. Høyanger har forholdsvis få arbeidsplasser i statlig sektor, og dermed går kommunen «glipp av» veksten i denne sektoren.

Høyanger har høyere andel arbeidsplasser i kommunal sektor enn landet som helhet, men veksten har vært svak. Den svake utviklingen i antall arbeidsplasser i kommunal sektor er nok en konsekvens av svak befolkningsutvikling, som igjen er forårsaket av svak arbeidsplassvekst i næringslivet.

Hovedproblemet for arbeidsplassveksten i Høyanger er åpenbart næringsutviklingen, som vi skal se nærmere på i resten av dette kapitlet.

(8)

1.2 Relativ vekst i næringslivet

Når vi skal sammenlikne veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet mellom kommuner, er det praktisk å bruke relativ vekst, som er differansen mellom den prosentvise veksten i antall arbeidsplasser i kommunen og veksten i antall arbeidsplasser i Norge. Da filtrerer vi bort konjunktursvingningene, og kan se hvordan veksten i den enkelte kommune er i forhold til andre kommuner i landet over tid.

Tabell 1: Relativ vekst, differanse mellom prosentvis vekst i kommunen og veksten på landsbasis, i antall

arbeidsplasser i næringslivet, i kommunene i Sogn og Fjordane. Nest siste kolonne viser progressivt gjennomsnitt for de siste ti årene. Siste kolonne viser trenden, som sier noe om retningen i den siste perioden.

Rang Kommune

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Prog snitt Trend

20 Gulen 1,2 2,7 0,5 1,4 -1,5 -4,1 -5,3 0,4 4,0 7,8 -1,4 11,1 2,7 0,9 35 Balestrand -8,2 6,8 -4,6 -4,4 2,7 -6,8 -2,6 -0,9 10,5 2,2 2,8 3,3 1,8 1,1 116 Naustdal 1,7 10,5 -2,5 -15,7 -2,1 3,6 -13,0 2,5 7,0 -1,2 -5,0 9,1 0,2 1,3 119 Hyllestad -6,7 -5,1 5,7 -28,2 25,7 -2,5 -3,2 -5,2 3,9 -2,0 -7,9 9,8 0,1 0,4 139 Fjaler -1,8 1,6 1,3 -2,2 -7,3 -2,3 6,5 1,2 -4,9 3,1 -2,4 2,1 -0,1 0,3 141 Førde -0,5 -0,7 0,8 -1,7 0,4 0,2 -0,7 -2,8 4,0 -0,6 -1,4 0,4 -0,1 0,0 143 Sogndal -2,8 0,7 0,5 1,7 -1,5 -2,9 -2,6 -3,2 -2,3 4,8 -0,4 2,0 -0,1 0,2 172 Flora -1,9 1,6 -6,7 -2,6 3,4 -0,9 -0,8 2,9 1,4 -2,3 0,3 -2,5 -0,4 0,2 207 Leikanger -3,0 -1,6 66,6 -8,5 -34,8 -4,6 1,0 -0,3 0,8 11,4 1,8 -8,1 -0,7 -2,1 264 Solund 2,5 -6,8 -8,2 -7,1 2,6 3,3 1,8 -1,4 -4,9 7,4 -2,7 -6,5 -1,2 0,3 266 Selje -6,0 -10,3 -7,7 -2,9 -2,5 -5,1 1,8 -7,1 5,1 -3,8 -1,2 1,6 -1,2 0,7 268 Stryn -2,8 -0,7 1,1 3,4 -3,0 -6,6 -2,7 -4,7 2,9 0,7 0,4 -2,7 -1,2 -0,1 276 Luster -1,0 -2,1 6,0 -1,1 -1,6 1,9 -1,1 -3,3 -0,9 -0,4 0,4 -4,6 -1,3 -0,5 281 Hornindal -7,0 -5,7 6,0 -3,4 -1,5 -7,7 2,4 -3,0 0,3 -3,6 -4,1 3,3 -1,3 -0,1 283 Eid 0,7 -2,0 2,8 -1,9 5,2 0,6 -1,8 -3,6 -3,4 0,1 -1,5 -2,2 -1,3 -0,5 285 Gloppen -3,0 2,6 10,0 -1,1 -1,2 -5,4 -2,4 -3,1 1,7 -2,0 -0,9 -1,3 -1,3 -0,5 295 Jølster 0,3 4,9 -3,3 2,5 -6,0 -0,3 -0,3 -8,7 -1,0 1,8 0,3 -1,9 -1,5 0,2 321 Aurland -1,8 -11,8 5,5 1,6 -3,9 -0,9 -3,7 1,5 2,6 3,7 1,5 -14,3 -1,8 -0,8 323 Vågsøy -3,2 2,5 -2,3 -5,6 -5,1 -5,4 -1,9 -3,5 2,7 2,5 -0,7 -4,9 -1,8 0,4 348 Askvoll -5,0 4,3 -2,9 -5,9 2,1 0,9 0,4 -6,9 -1,4 -0,2 -1,6 -4,7 -2,1 -0,1 360 Gaular -9,1 2,7 6,1 -8,6 -1,2 0,8 -2,5 4,1 3,3 -0,2 -10,6 -4,9 -2,2 -0,6 368 Bremanger -6,5 -3,2 1,9 -11,1 -4,1 -8,5 1,2 1,9 -3,5 1,4 -4,9 -2,3 -2,4 0,3 370 Vik -9,1 4,2 3,0 -4,3 -2,7 -2,3 -1,6 -3,5 0,5 -1,8 -4,0 -3,4 -2,4 -0,3 383 Årdal 1,3 -1,7 -1,3 -4,1 -5,6 -5,5 -3,3 5,3 3,3 -4,9 0,3 -10,1 -2,7 -0,1 423 Lærdal 1,5 1,0 1,3 -1,9 -3,8 -1,8 -3,9 -4,0 1,6 -1,6 -6,9 -10,7 -4,3 -0,7 426 Høyanger -0,2 3,1 -1,9 -1,5 -6,7 -2,7 -0,9 -8,0 -20,1 -4,1 -10,4 5,5 -5,5 -0,3

Den første kolonnen viser rangeringen av det progressive gjennomsnittetii som vises i nest siste kolonne.

Det progressive gjennomsnittet viser gjennomsnittet for de ti siste årene, der de siste årene er vektet tyngre.

Høyanger hadde et relativt tap på over 20 prosentpoeng av arbeidsplassene i næringslivet i 2009. Det var også svært stor nedgang i 2011. I 2012 var det imidlertid en relativ vekst på 5,5 prosentpoeng i

næringslivet i kommunen. Det er et svært godt tegn. Ikke siden 2002 har Høyanger hatt en positiv relativ vekst i næringslivet.

I snitt har den årlige veksten i næringslivet i Høyanger vært 5,5 prosentpoeng lavere enn veksten nasjonalt i den siste tiårsperioden. Det er bare to kommuner i landet som har hatt en svakere utvikling i

(9)

1.3 Bransjer i næringslivet

Vi kan se på næringslivets sammensetning i bransjer, og bruker da den bransjeinndelingen som er mest vanlig, og som også SSB bruker i sine framstillinger.

Industrien er fremdeles den dominerende bransjen i Høyanger, med 392 arbeidsplasser på slutten av 2012.

Det har vært en nedgang fra 713 arbeidsplasser i 2008.

Mesteparten av denne nedgangen skjedde som nevnt i 2009. Høyanger fikk også nedgang i antall

arbeidsplasser i transport, landbruk og handel i denne perioden. Det har vært vekst i bygg og anlegg. De andre bransjene er ganske små.

1.3.1 Bransjer og

lokaliseringskvotienter

Vi så antall sysselsatte i de ulike bransjene i figur 4, men det er også interessant å vurdere om Høyanger har høye eller lave andeler i forhold til andre kommuner. I figur 5 ser vi lokaliseringskvotientene til de ulike bransjene. Antall sysselsatte i bransjen er delt på totalt antall innbyggere, og andelen er delt på tilsvarende andel for landet. Når tallet er 1, er andelen den samme som andelen i Norge. I figuren ser vi også hvordan rangeringen for lokaliseringskvotienten er blant de 428 kommunene i landet.

Lokaliseringskvotienten for industri er 1,8. Det betyr at industrien har en andel som er 1,8 ganger større i Høyanger enn i Norge. Rangeringsnummeret for industri er 61, det betyr at det bare er 60 kommuner i landet med høyere industriandel enn Høyanger. Det er også mer landbruk i Høyanger, og her er

lokaliseringskvotienten 1,9. Det er imidlertid mange kommuner med høyere lokaliseringskvotient for landbruket. Det ser vi ved at Høyanger rangerer som kommune nr. 285

Alle de andre bransjene har en lokaliseringskvotient under 1. Men rangeringsnumrene viser at Høyanger har en høyere andel av bransjer som informasjon og kommunikasjon enn middels av norske kommuner.

Dette er bransjer som er sterkt konsentrert til de største byene, og dermed har de fleste kommunene en lavere andel av disse bransjene enn landet som helhet.

Figur 4: Antall sysselsatte i ulike bransjer i Høyanger i 2008 og 2012.

Figur 5: Lokaliseringskvotient og rangering, lokaliseringskvotient venstre akse, rangering for lokaliseringskvotient på høyre akse.

95

713 81

154 134 27 13

54 25

50

83

392 114

131 89 26 21 58 19

38

0 200 400 600 800

Landbruk og fiske Industri, bergverk, el Bygg og anlegg Handel Transport og lagring Overnatting og servering Informasjon og kommunikasjon Forr tjenesteyting, finans,

eiendom Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting

Personlig tjenesteyting

2012 2008

1,9 1,8

0,9 0,5

0,9

0,5 0,3 0,4 0,2 0,2 285

61

316 356

228

326 126

228

372 401 0 50 100 150 200 250 300 350 400 0,0

0,5 1,0 1,5 2,0 2,5

Landbruk og fiske Industri, bergverk, el Bygg og anlegg Handel Transport og lagring Overnatting og servering Informasjon og kommunikasjon Forr tjenesteyting, finans, eiendom Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Personlig tjenesteyting

Lokaliseringskvotient Rangering

(10)

1.4 Næringstyper i Norge

Noen deler av næringslivet kan vi karakterisere som basisnæringer. Basisnæringer er de delene av næringslivet som genererer inntekter utenfra.

Eksportnæringer er basisnæringer, men vi kan også legge til næringer som selger sine produkter eller tjenester ut av regionen, selv om salget ikke er til andre land. Alle primærnæringene og stort sett all industri kan regnes som basisnæringer. Vi kan også ta med tjenester som konkurrerer i et nasjonalt eller internasjonalt marked, som IT, telekom og

ingeniørtjenester. Basisnæringene sysselsatte 484 666 personer i Norge i slutten av 2012. Utviklingen i basisnæringene påvirkes kraftig av konjunkturer og har gått i bølger. De siste to årene har veksten vært sterk.

Besøksnæringer er de delene av næringslivet hvor kunden må være personlig til stede. Butikkhandel (men ikke internetthandel), servering, overnatting,

opplevelser og personlige tjenester er bransjer som vi regner som besøksnæringer. Årsaken til at vi ønsker å isolere besøksnæringene, er at de vil reflektere om et område er attraktivt å besøke. Områder som trekker til seg besøkende fra andre områder vil normalt få høyere etterspørsel, og dermed også flere arbeidsplasser i besøksnæringene. Det vil være ulike stedskvaliteter som gjør et område attraktivt for besøk og for bedrifter i basisnæringene. Besøksnæringene sysselsatte 376 524 personer i 2012. Besøksnæringene i Norge vokste raskt fra 2000 til 2007, men har stagnert etter det.

Den tredje og største gruppen kaller vi regionale næringer. Denne kategorien inneholder bransjer som bygg og anlegg, engros- og agenturhandel, transport og forretningsmessige tjenester. Dette er store bransjer, som ofte er knyttet til regionen, men som er ganske ujevnt fordelt mellom enkeltkommuner.

Til lokale næringer regnes privat virksomhet innenfor primærhelsetjenester, skoler, avfallshåndtering og barnehager. Dette er tjenester som er knyttet til lokalbefolkningen, og som i mange tilfeller er substitutter til de kommunale tjenestene. De lokale næringene kan vi derfor se i sammenheng med kommunal sektor. Det er de lokale næringene som vokser raskest i Norge, og de er samtidig ganske

Stat og fylkessektoren utgjør den siste delen av arbeidslivet, og hadde 320 750 sysselsatte i 2012.

Figur 6: Antall arbeidsplasser i offentlig sektor og de fire næringstypene i privat sektor i Norge i 2012.

Figur 7: Utviklingen i antall arbeidsplasser i de ulike

sektorene og næringstypene i Norge, indeksert slik at nivået i Regionale

næringer 843 172 33 %

Basis- næringer

484 666 19 % Besøks-

næringer 376 524 14 % Lokal

106 149 4 % Kommune

457 050 18 %

Fylke og stat 320 750

12 %

116,7

103,5 114,6 120,0 117,4

45 55 65 75 85 95 105 115 125

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat

(11)

1.4.1 Næringstyper i Høyanger

Figur 8 viser andelen og antallet arbeidsplasser i de ulike sektorene i Høyanger i 2012. Privat sektor er inndelt i de fire næringstypene, regionale næringer, basisnæringer, besøksnæringer og lokale næringer.

27 prosent av arbeidsplassene var i basisnæringene i 2012. Dette tilsvarer 488 arbeidsplasser.

Basisnæringene står for halvparten av arbeidsplassene i privat sektor.

Det var 305 arbeidsplasser i de regionale næringene i 2012. Dette tilsvarer en andel på 17 prosent. Andelen er lavere enn andelen på landsbasis.

Det var 18 arbeidsplasser i de lokale næringene i 2012.

Dette tilsvarer en andel på 1 prosent. Det var 609 arbeidsplasser i kommunal sektor. Dette tilsvarer 31 prosent av arbeidsplassene. Andelen er høyere enn andelen på landsbasis. Andelen arbeidsplasser i statlig og fylkeskommunal sektor er like stor som andelen nasjonalt. Det var 210 arbeidsplasser i disse sektorene i Høyanger i 2012.

Figur 9 viser den indekserte utviklingen av arbeidsplassene innen de ulike sektorene og

næringstypene over tid. 2000-nivået er indeksert til å være lik 100. Skalaen er lik som i figuren på forrige side, for å gjøre det enklere å sammenlikne utviklingen lokalt med utviklingen nasjonalt.

Mellom 2007 og 2011 var det et kraftig fall i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Det har derimot vært en svak vekst mellom 2011 og 2012. I 2012 var

andelen arbeidsplasser i basisnæringene 54,1 prosent av 2000-nivået.

Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Høyanger har blitt redusert med21,3 prosent. På landsbasis har besøksnæringene hatt en vekst på 14,6 prosent, så den relative forskjellen er stor. De regionale næringene og offentlig sektor har hatt en svak nedgang i antall arbeidsplasser siden 2000.

Alle næringstyper og sektorer hatt en svak utvikling i antall arbeidsplasser i Høyanger. Nedgangen har vært størst i basisnæringene, som også er dominerende i Høyanger. Det er sannsynlig at nedgangen i

basisnæringene har skapt negative ringvirkninger til andre næringer og sektorer.

Figur 8: Antall arbeidsplasser i offentlig sektor og de fire næringstypene i privat sektor i Høyanger i 2012.

Figur 9: Utviklingen i antall arbeidsplasser i de ulike sektorene og næringstypene i Høyanger fra 2000 til 2012.

Regionale næringer

305 17 %

Basis- næringer

488 27 %

Besøks- næringer

170 9 % Lokal

18 1 % Kommune

609 34 %

Fylke og stat 210 12 %

99,4

54,1 78,7 92,3 95,0

45 55 65 75 85 95 105 115 125

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Regionale næringer Basis-næringer Besøks-næringer Lokal + kommune Fylke og stat

(12)

1.4.2 Basisnæringer i Norge

Basisnæringene kan deles opp i tre ganske forskjellige næringer: Industri, teknologiske tjenester og

naturbaserte næringer.

Vareproduserende industri er den klart største næringen, som sysselsatte 264 217 personer på

landsbasis i 2012. Industrisysselsettingen var på nesten 300 000 i 2000. Antallet arbeidsplasser i industrien har vært nedadgående i flere tiår. Denne nedgangen skyldes i stor grad at industrien har hatt muligheter til

rasjonalisering, og dermed har verdiskapingen per sysselsatt kunnet øke ganske mye. Noe av dette skyldes også såkalt strukturrasjonalisering, ved at mange bedrifter i industribransjer med lav verdiskaping per sysselsatt har blitt lagt ned.

Naturbaserte næringer er primærnæringer som landbruk, fiske og gruvedrift. Antallet arbeidsplasser i primærnæringene har falt jevnt de siste årene, og utgjorde 60 126 arbeidsplasser på slutten av 2012.

De teknologiske tjenestene har etter hvert vokst seg store. Det er tjenester som IT, telekom, engineering, teknisk konsulentarbeid og forskning. Dette er bransjer som konkurrerer nasjonalt og internasjonalt. I 2000 var det under 100 000 arbeidsplasser i de teknologiske næringene i Norge, i 2012 hadde antallet økt til 160 323 arbeidsplasser.

Vi kan se den indekserte utviklingen i de tre

basisnæringene i figur 11. De teknologiske næringene har vokst med nesten 70 prosent siden 2000, og veksten ser ikke ut til å avta.

Industrien har hatt en nedgang på 11,5 prosent siden 2000. Nedgangen har ikke vært jevn, men fulgt konjunkturene.

De naturbaserte næringene har hatt en nedgang på 21,5 prosent av arbeidsplassene siden 2000. Nedgangen er jevn og sterk, og viser ingen tegn til å avta.

Figur 10: Antall arbeidsplasser i tre underkategorier av basisnæringer i Norge fra 2000 til 2012.

Figur 11: Indeksert utvikling i underkategoriene av basisnæringer i Norge fra 2000 til 2012. 2000-nivået er indeksert til å være lik 100.

264 217

60 126 160 323

0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Industri Natur Tekn tjenester

88,5 78,5 169,4

35 55 75 95 115 135 155

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Industri Natur Tekn tjenester

(13)

1.4.3 Basisnæringer i Høyanger

Industrien er klart størst i Høyanger. Det var 390 arbeidsplasser i industrien i 2012. Det var et sterkt fall i industrien mellom 2007 og 2011.

De naturbaserte næringene har hatt nedgang fra 113 arbeidsplasser i 2000 til 83 i 2012.

Det var 15 arbeidsplasser i de teknologiske tjenestene i Høyanger i 2012. Det er en oppgang fra to i 2000.

Figur 13 viser den indekserte utviklingen, der 2000- nivået er satt til å være lik 100. Skalaen er lik som i figuren på forrige side.

Antall arbeidsplasser i industrien i Høyanger ble redusert med over 50 prosent fra 2000 til 2012. På landsbasis har antall arbeidsplasser i industrien blitt redusert med 11,5 prosent.

De naturbaserte næringene har blitt redusert med 26,8 prosent. De naturbaserte næringene har også blitt redusert på landsbasis, men reduksjonen er noe sterkere i Høyanger.

Vi har ikke tatt med utviklingen i de teknologiske tjenestene i figuren ved siden av. En vekst fra 2 til 15 tilsvarer en vekst på 650 prosent. Når antallet i utgangspunktet er lite, kan den prosentvise veksten bli enorm.

Figur 12: Antall arbeidsplasser i tre underkategorier av basisnæringer i Høyanger fra 2000 til 2012.

Figur 13: Indeksert utvikling i underkategoriene av basisnæringer i Høyanger fra 2000 til 2012. 2000-nivået er indeksert til å være 100.

790

390

113

83

2 15

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1 000

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Industri Natur Tekn tjenester

49,4 73,2

35 55 75 95 115 135 155

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Industri Natur

(14)

1.4.4 Besøksnæringer i Norge

Besøksnæringene kan vi dele opp i fire ulike næringer.

Den første og desidert største er handel, og da har vi tatt med butikkhandel, og ikke f.eks. internetthandel som ikke er avhengig av personlig tilstedeværelse. Det var 246 808 arbeidsplasser i butikkhandelen i 2012.

Antallet har gått ned siden 2008, da det var over 254 000 arbeidsplasser i handelen. Antallet

arbeidsplasser i handelen har gått spesielt mye tilbake i de største byene, mens distriktene har hatt en vekst.

Overgang fra butikk- til internetthandel kan ha vært en faktor i denne utviklingen, samtidig som det har blitt flere kjøpesentra med kjedebutikker i distriktene. Det har kanskje blitt mindre behov for å «dra til byen» for å handle?

Aktivitetsnæringene består av forskjellige bransjer innen underholdning, kultur, fritidsaktiviteter og sport, og inkluderer også bransjer som frisører og drosjer.

Aktivitetsnæringene har samlet 57 877 arbeidsplasser i 2012.

Serveringsnæringen, dvs. kaféer, restauranter og barer hadde 44 439 arbeidsplasser i 2012, mens

overnattingsnæringene, hoteller, hytteutleie og campingplasser hadde 27 400.

I figur 15 ser vi utviklingen i de ulike næringene på landsbasis siden 2000.

Aktivitetsnæringene har hatt en kraftig vekst, med 35,4 prosent økning i antall arbeidsplasser siden 2000. Det siste året var det imidlertid en noe overraskende nedgang.

Overnattingsnæringene har 5,1 prosent færre

arbeidsplasser i 2012 enn i 2000. Antall overnattinger har økt, så det har nok skjedd en rasjonalisering i overnattingsnæringene på samme måte som i industrien.

Servering og handel har økt omtrent i samme takt som resten av økonomien.

Figur 14: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge fra 2000 til 2012.

Figur 15: Indeksert utvikling i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Norge. 2000-nivået er indeksert til å være lik 100.

246 808

57 877 44 439 27 400 0

50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Handel Aktivitet Servering Overnatting

135,4

113,4 112,6 94,9

15 25 35 45 55 65 75 85 95 105 115 125 135

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Aktivitet Handel Servering Overnatting

(15)

1.4.5 Besøksnæringer i Høyanger

Som på landsbasis er butikkhandelen den mest dominerende av besøksnæringene i Høyanger.

Handelen sysselsatte 127 personer på slutten av 2012.

De andre besøksbransjene er små. Det var 22 arbeidsplasser innen overnatting, og i

aktivitetsnæringene i 2012. Det var bare registrert tre arbeidsplasser i overnattingsbransjen i 2012.

Figur 17 viser den prosentvise utviklingen, der 2000- nivået er indeksert til å være lik 100. Skalaen er lik som i figuren på forrige side, for å få frem forskjellen mellom utviklingen lokalt og utviklingen nasjonalt.

Handelsnæringen har blitt redusert med 5,9 prosent mellom 2000 og 2012.

Antall arbeidsplasser i aktivitetsnæringene har blitt redusert med 33,2 prosent. Det er spesielt etter 2006 at det har vært en sterk nedgang i aktivitetsnæringene.

Antall arbeidsplasser i overnattingsbransjen har blitt redusert med 35,7 prosent.

Serveringsbransjen har hatt den kraftigste prosentvise nedgangen. Antallet var i utgangspunktet lavt, vi så i figuren over at det var 19 arbeidsplasser i

serveringsbransjen i 2000. En reduksjon til tre arbeidsplasser i denne næringen i 2012 tilsvarer en prosentvis nedgang på 84,2 prosent.

Figur 16: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i Høyanger fra 2000 til 2012.

Figur 17: Indeksert utvikling i antall arbeidsplasser i Høyanger i besøksnæringene fra 2000 til 2012. 2000-nivået er indeksert til å være lik 100.

135

127

27

18 19

3 34

22

0 20 40 60 80 100 120 140 160

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Handel Aktivitet Servering Overnatting

94,1

66,8

15,8 64,3

15 25 35 45 55 65 75 85 95 105 115 125 135

2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Handel Aktivitet Servering Overnatting

(16)

1.4.6 Oppsummering arbeidsplassutvikling

Nå har vi gått gjennom arbeidsplassutviklingen i kommunen, og sett hvordan utviklingen har vært i ulike sektorer, og ulike næringstyper i kommunen. I figuren under har vi satt utviklingen inn i en modell, der vi kan se den relative betydningen av utviklingen i de ulike sektorer og næringstyper, samtidig som fargene angir hvordan kommunen kommer ut i forhold til andre kommuner i landet.

Fargeskala i forhold til rang av alle

kommunene:

Høyanger siste tiårsperiode

1 25 50 75 100 125 150 175 200 225 250 275 300 325 350 375 400 425 428

Arbeidsplass- vekst -34,8 Privat sektor

-30,4

Basis- næringer

-21,5

Vekst -21,9 Andel 0,5

Regionale næringer

-4,7

Vekst -1,6 Andel

-3,1

Besøks- næringer

-3,4

Vekst -2,7 Andel

-0,7 Lokale

næringer -0,9

Vekst 0,3 Andel

-1,3

Offentlig sektor

-4,3

Arbeidsplassutviklingen i privat sektor dekomponert i næringstyper

Utviklingen i de ulike

næringstypene er dekomponert i vekst- og andelseffekt

Figur 18: Oppsummering av arbeidsplassutvikling i Høyanger i den siste tiårsperioden. Boksen som viser arbeidsplassvekst er vekst i antall arbeidsplasser som prosentvis andel av sysselsetting i begynnelsen av perioden, fratrukket tilsvarende andel på landsbasis. Dette dekomponeres i offentlig og privat sektor. Privat sektor er dekomponert i næringstyper. Næringstypene er dekomponert i en veksteffekt og en andelseffekt. Vekst-effekten viser hvordan næringstypen ville ha bidratt til samlet vekst dersom næringstypens andel hadde vært den samme som på landsbasis. Andels-effekten viser hvordan næringstypen ville bidratt dersom veksten hadde vært den samme som på landsbasis.

Hele tiden måler vi bidraget til sysselsettingen mot tilsvarende bidrag på landsbasis, for å få fram hvordan utviklingen i Høyanger har avveket fra utviklingen ellers i landet. Offentlig sektor har også vært med på å bidra til at arbeidsplassveksten i Høyanger har vært lavere enn ellers i landet.

Hovedvekten av Høyangers relative arbeidsplassnedgang skyldes svak arbeidsplassvekst i privat sektor.

Differansen mellom vekstimpulsen i privat sektor i Høyanger og vekstimpulsen nasjonalt er på hele 30,4 prosentpoeng i Høyangers disfavør.

Det er den svake utviklingen i basisnæringene som har betydd mest for den negative utviklingen i privat sektor.

Arbeidsplassutviklingen i basisnæringene har vært 21,5 prosentpoeng lavere i Høyanger enn på landsbasis i den siste tiårsperioden.

De regionale næringene og besøksnæringene har også hatt svakere utvikling i Høyanger enn ellers i landet.

Disse har bidratt mindre til sysselsettingsvekst fordi de har vært forholdsvis små i utgangspunktet, men også fordi veksten i disse næringene har vært lavere enn ellers i landet.

(17)

2. Attraktivitet for bedrifter og besøk

Vi har så langt beskrevet næringsutviklingen gjennom å se på utviklingen i de ulike næringstypene. Vi ønsker nå å se om vi kan forklare en del av avvikene mellom veksten i de ulike næringstypene i Høyanger

og veksten ellers i landet. Ulike bransjestrukturer forklarer mye av forskjellene mellom regioner når det gjelder vekst i basisnæringer og regionale næringer. Besøksnæringene blir i stor grad påvirket av egen

befolkningsutvikling. Når vi kan korrigere for slike forskjeller, får vi fram mål for bedrifts- og besøksattraktivitet.

I figuren under ser vi hvordan vi tenker oss en modell hvor vi identifiserer de viktigste drivkreftene for næringsutvikling, målt gjennom arbeidsplassveksten i næringslivet.

Arbeids- plasser

Offentlige arbeidsplasser

Private Arbeidsplasser

Bransje- effekt Lokale næringer

Basis-

næringer Regionale

næringer Besøks- næringer

Bedrifts-

attraktivitet Besøks- attraktivitet

Befolknings- effekt Bransje-

effekt

Attraktivitet basis- næringer

Attraktivitet regionale næringer

Figur 19: Modell for bedrifts- og besøksattraktivitet.

Vi har vist utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Høyanger, hvor vi har delt opp næringslivet i fire næringstyper. Lokale næringer er bedrifter innenfor primærhelsetjenester, barnehager, grunnskole og liknende.

Dette er bedrifter som har befolkningen på stedet som kunder, og som i stor grad substituerer kommunen som tjenesteleverandør. Utviklingen i denne sektoren er derfor i stor grad et utslag av hvordan fordelingen mellom kommune og næringslivet er når det gjelder tjenesteleveranser. For eksempel har noen skoler blitt privatisert etter nedleggelsesvedtak i kommunen, og fortsetter virksomheten i privat regi. Dette er ikke en næringslivsvekst som er spesielt interessant, ettersom antall arbeidsplasser i stor grad er de samme før og etter privatisering.

Derfor har vi sett på utviklingen i lokale næringer i sammenheng med kommunal sektor.

De tre næringstypene som gjenstår er dermed basisnæringer, regionale næringer og besøksnæringer.

Utviklingen i besøksnæringene må ses i sammenheng med befolkningsutviklingen på stedet. Et steds innbyggere er i stor grad kunder også i besøksnæringene. Høy besøksattraktivitet vil gi seg utslag i at antall arbeidsplasser i besøksnæringene øker raskere enn befolkningsveksten skulle tilsi. Noen steder med høy befolkningsvekst vil

(18)

kunne se en vekst i besøksnæringene, men uten at stedet egentlig trekker til seg flere besøkende.

Besøksattraktivitet blir derfor målt som økning i antall arbeidsplasser i besøksnæringene utover det som befolkningsutviklingen tilsier.

Basisnæringene er de som produserer varer og tjenester for et nasjonalt eller internasjonalt marked, og som skaper ny kjøpekraft til stedet. De fleste av bransjene som inngår her omtales som konkurranseutsatte bransjer.

Utviklingen i slike bransjer må ses på i lys av bransjestrukturen. Noen steder har en høy andel av

basisnæringene i bransjer som er i kraftig vekst på landsbasis, som f.eks. olje- og gassrelatert virksomhet. Da er det «normalt» med vekst i basisnæringene. Andre steder har tyngdepunktet i basisnæringene i bransjer som landbruk og prosessindustri, bransjer som har hatt kraftig nedgang i Norge de siste årene. Da er det en prestasjon å unngå nedgang i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Høy bedriftsattraktivitet vil vi anta at gir seg utslag i at veksten i disse næringene er høyere enn bransjestrukturen tilsier.

Det vi kaller regionale næringer, som omfatter bransjer som transport, engroshandel, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting, vil i mange tilfeller utvikle seg i tråd med regionens befolknings- og næringsvekst. Veksten blir da et resultat av vekst i andre næringer og som følge av økt etterspørsel fra en økende befolkning. Men de regionale næringene er svært ujevnt fordelt mellom kommunene. De regionale næringenes utvikling i en enkeltkommune kan derfor være svært interessant, og kan kanskje påvirkes sterkt gjennom å gjøre kommunene mer attraktive for slike næringer. For et større område, som et helt fylke, er kanskje utviklingen i disse næringene mindre interessant, fordi utviklingen ses på som et resultat av vekst andre steder. Vi vil derfor også se på hvordan utviklingen i de regionale næringene har vært, justert for virkninger av bransjestrukturen.

Hensikten med å beregne effekter av bransjestrukturen på basisnæringene og de regionale næringene, samt befolkningsendringseffekten på besøksnæringene, er at vi ønsker å se på næringsutviklingen når vi har korrigert for strukturelle effekter som ikke kan påvirkes regionalt eller lokalt. Hvor god eller dårlig er utviklingen i de ulike delene av næringslivet, når vi har korrigert for disse strukturelle forholdene? Bransjestrukturen i

begynnelsen av en periode er gitt, den er et forhold som ikke kan endres på kort sikt. Det er derfor den relative utviklingen i de bransjene en region faktisk har i forhold til utviklingen i resten av landet som er målet for om næringslivet har lykkes eller ikke, og som derfor blir et mål for stedets bedriftsattraktivitet.

I resten av kapitlet skal vi vise hvordan vi har beregnet næringsattraktiviteten, gjennom å se på utviklingen i basisnæringene, de regionale næringene og besøksnæringene i relasjon til de strukturelle forholdene.

(19)

2.1 Bransjestrukturens betydning for basisnæringene

Vi så tidligere at bransjestrukturen har en sterk og klar påvirkning på veksten i antall arbeidsplasser i

næringslivet. Når vi skal analysere den regionale veksten i de ulike næringstypene, er det derfor naturlig å se på bransjestrukturens betydning. Vi så tidligere i dette kapitlet at der var stor forskjell på veksten innad i de ulike næringstypene. Innenfor basisnæringene var det eksempelvis en sterk vekst innenfor det vi kalte teknologiske tjenester, mens naturbaserte næringer hadde sterk nedgang.

I tabellen under er de tre næringstypene splittet opp ytterligere, og antall arbeidsplasser er indeksert slik at vi ser veksten fra 2000 til 2012.

Tabell 2: Antall arbeidsplasser i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100.

Næring

Næringstype-sub 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Industri

Anna industri 100 93,4 88,9 84,0 83,8 83,3 85,5 87,0 83,2 80,6 78,5 78,4 75,8 Næringsmidler 100 98,9 97,2 95,7 92,4 89,5 88,5 88,9 87,9 84,6 84,4 85,7 86,3 Olje og gass utvinning 100 102,2 103,0 103,5 103,6 107,1 117,5 120,8 128,7 131,0 137,8 147,3 157,5 Prosessindustri 100 96,1 95,4 92,9 89,2 86,8 84,5 82,7 82,6 75,8 74,7 73,6 68,0 Verkstedindustri 100 102,4 97,2 90,3 89,3 92,1 99,1 105,6 108,1 100,4 91,1 93,0 96,3

Natur Fiske/havbruk 100 95,8 94,9 91,8 88,4 86,2 86,1 83,2 84,4 84,1 81,8 83,8 80,1 Gruve 100 99,1 96,4 95,9 100,5 102,0 102,8 107,6 109,3 100,2 103,4 109,0 112,8 Landbruk 100 92,3 89,5 93,5 86,1 89,0 91,7 87,2 87,4 85,3 79,0 75,6 74,4

Tekn. tjenester Olje og gass 100 108,0 106,0 101,5 102,8 107,0 121,7 139,3 151,3 158,2 216,9 230,8 264,4 Teknisk/vitenskap 100 101,4 147,1 129,9 132,2 136,6 149,1 154,4 168,5 148,9 149,1 156,6 165,0 Telekom og IKT 100 109,0 99,7 94,7 95,6 101,2 105,7 113,8 120,0 120,7 124,0 126,5 132,1 Tjenester til olje- og gassektoren har økt med hele 164,4 prosent fra 2000 til 2012. Teknologiske og

vitenskapelige tjenester og olje- og gassutvinning har også hatt sterk vekst. Telekommunikasjoner og IKT, samt gruvedrift er andre bransjer i basisnæringene som har hatt vekst.

De andre bransjene har hatt nedgang. Størst nedgang har det vært i prosessindustri, landbruk, anna industri (bl.a. møbel) og fiske/havbruk.

Regionene har svært ulik fordeling av sine basisnæringer, og det forklarer ganske mye av forskjellene i vekst i antall arbeidsplasser i basisnæringene. Det er klart at en region som har hatt mye av sine basisnæringer i landbruk, fiske eller prosessindustri har hatt vanskeligheter med å oppnå vekst i denne perioden. Regioner med store andeler av basisnæringene innenfor olje- og gass eller teknologiske tjenester, vil på sin side nesten ikke kunne ha unngått vekst.

(20)

2.1.1 Basisnæringer i kommunene

Sogn og Fjordane har mange kommuner som har mye basisnæringer. Høyanger kommer nå ganske langt ned på listen, og er rangert som nummer 110 av de 428 kommunene i landet når det gjelder

konsentrasjon av basisnæringer.

Høyanger har forholdsvis mye industri, men lite naturbaserte næringer i forhold til andre kommuner i fylket. Det er også ganske lite av teknologiske tjenester i Høyanger.

I tabell 3 er kommunene i Sogn og Fjordane rangert etter bransjejustert vekst i basisnæringene. Kolonnen

«normalisert» viser den reelle relative veksten, målt som prosent av samlet sysselsetting. Den kan dekomponeres i bransjeeffekten og den

bransjejusterte veksten, som måler vekst utover det man kan forvente av bransjestrukturen.

Arbeidsplassveksten i basisnæringene i Høyanger har vært 21,9 prosentpoeng lavere enn veksten nasjonalt i den siste tiårsperioden. Dette skyldes til dels en dårlig bransjestruktur, men mest av alt en dårlig

bransjejustert vekst.

Dersom utviklingen i antall arbeidsplasser bransje for bransje hadde vært lik resten av landet, ville

Høyanger likevel fått en svakere vekst enn resten av landet. Det er bare Årdal og Bremanger som har hatt en mer ugunstig bransjestruktur av kommunene i Sogn og Fjordane.

Det er klart at nedgangen i Høyanger ikke kan forklares av bransjestrukturen, men at det først og fremst skyldes nedleggelsen av Fundo.

Vi kan se at Høyanger har fått rangeringsnummer

Figur 20: Nivå på og rangering av basisnæringene i kommunene i Sogn og Fjordane i 2012

Tabell 3: Kommunene i Sogn og Fjordane, relativ vekst, bransjeeffekt og bransjejustert vekst i basisnæringene i den siste tiårsperioden. Alt er målt som prosentvis andel av samlet sysselsetting i kommunene. Rangering blant alle kommunene mht. bransjejustert vekst til venstre.

Rang Kommune Normalisert Bransjeeffekt Bransjejustert

31 Hornindal 2,2 -4,5 6,7

37 Gulen 2,1 -3,9 6,0

51 Luster 2,1 -2,8 4,9

84 Balestrand 0,7 -2,8 3,5

92 Hyllestad 0,4 -2,9 3,4

114 Stryn -1,9 -4,3 2,4

119 Gloppen -1,3 -3,5 2,3

121 Fjaler 0,1 -2,0 2,1

137 Aurland -1,1 -2,9 1,9

153 Førde 0,3 -1,4 1,7

156 Vik -1,4 -3,0 1,6

169 Årdal -9,9 -11,1 1,2

181 Sogndal -1,1 -2,0 0,9

232 Solund -6,1 -5,8 -0,3

273 Bremanger -8,8 -7,6 -1,2

284 Naustdal -2,8 -1,4 -1,4

313 Leikanger -2,8 -0,8 -2,0

321 Eid -4,7 -2,5 -2,2

353 Flora -4,4 -1,2 -3,3

364 Selje -9,3 -5,3 -4,0

366 Jølster -6,7 -2,6 -4,1

0 10 20 30 40 50

Naustdal - 395 Leikanger - 390 Jølster - 387 Gaular - 339 Lærdal - 308 Sogndal - 276 Førde - 270 Eid - 265 Balestrand - 253 Luster - 199 Askvoll - 192 Aurland - 189 Fjaler - 185 Flora - 125 Gloppen - 118 Høyanger - 110 Hornindal - 87 Vågsøy - 73 Vik - 65 Selje - 62 Stryn - 55 Gulen - 48 Bremanger - 39 Solund - 36 Hyllestad - 17 Årdal - 6

natur industri teknologi

(21)

2.1.2 Bransjejustert vekst i basisnæringene

I tabellen under ser vi hvordan kommunene i Sogn og Fjordane kommer ut når det gjelder bransjejustert vekst i basisnæringene. Det er det målet vi bruker for attraktivitet for basisnæringer.

Tabell 4: Bransjejustert vekst i basisnæringene, målt som prosent av samlet sysselsetting. Progressivt snitt for de siste ti årene i kolonnen til høyre.

Kommune 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Prog snitt

Hyllestad -2,7 -0,5 0,5 -15,7 13,6 -1,9 4,9 1,3 -0,9 0,5 -3,4 5,7 1,1

Luster 1,5 -1,3 -1,2 0,0 0,6 -0,7 0,8 -0,4 1,0 0,4 -0,3 4,4 0,9

Hornindal 1,2 -4,3 3,3 1,5 -1,3 -0,6 1,6 0,3 0,3 1,7 0,5 0,9 0,7 Balestrand 0,5 1,6 1,9 -2,0 1,9 -0,9 -2,0 1,8 2,3 -1,3 -0,8 3,4 0,6

Gulen 1,5 0,1 1,4 -1,2 0,2 0,0 -1,6 1,7 -2,0 7,0 -0,2 -2,1 0,4

Førde -0,1 0,0 -0,5 -1,8 1,7 -0,7 0,3 -1,2 1,9 -0,1 0,1 1,3 0,4

Årdal 2,5 -4,1 -0,3 -1,0 -1,9 1,0 0,4 6,0 4,0 -1,4 -0,7 -2,5 0,4

Aurland 1,4 -0,5 -0,5 0,9 0,1 0,1 -0,7 0,3 1,0 1,0 -0,2 0,3 0,3

Solund 4,0 -3,5 -4,1 -1,4 0,5 1,9 2,0 0,0 -0,2 2,9 -0,7 -1,8 0,2

Gloppen 0,1 1,0 1,6 -0,3 0,0 -0,8 0,3 0,6 1,0 0,6 -0,6 0,0 0,2

Fjaler 0,0 -0,4 0,4 -0,2 0,4 1,0 1,0 -1,0 -0,6 -0,7 -0,3 1,4 0,1 Bremanger -1,4 -3,0 1,8 -2,9 -0,4 -2,6 2,3 1,3 -3,2 0,8 0,1 1,7 0,1

Stryn -0,2 0,4 0,8 1,8 0,2 -0,5 0,1 -1,6 2,1 0,4 -1,3 0,6 0,1

Leikanger 0,3 -1,5 -0,8 -1,1 0,1 0,1 0,3 -1,2 1,2 1,1 -0,3 -0,6 0,0 Naustdal 1,0 0,6 -1,1 -0,3 -0,3 0,6 -0,4 0,1 0,1 -0,4 -0,5 0,6 0,0

Sogndal 0,0 -1,8 1,0 0,7 0,1 0,4 -0,6 0,3 -0,6 -0,6 0,1 0,3 0,0

Selje -2,4 -6,0 -4,5 0,0 0,8 -2,1 0,8 -1,5 2,4 -0,8 0,6 -0,3 0,0

Eid 1,6 -2,3 -0,4 -0,9 1,7 -0,7 -0,5 0,2 -1,4 0,2 -0,4 0,3 -0,2

Flora -1,3 0,7 -2,9 -2,3 2,4 0,2 -0,2 0,6 -0,3 -2,4 1,3 -0,4 -0,2 Lærdal 1,5 4,4 1,8 -1,2 -7,4 -0,5 -0,6 0,1 0,0 2,0 -0,8 0,8 -0,2

Vik -0,1 -0,3 2,3 -0,8 0,8 0,6 -2,0 1,4 0,6 0,8 -0,7 -2,4 -0,3

Jølster 0,9 -0,7 -1,7 -0,5 -2,0 1,5 -0,5 -0,2 -0,4 -0,6 -0,4 0,1 -0,3 Gaular -1,0 1,4 -0,4 -3,1 0,6 0,5 -0,5 -0,9 1,8 -1,3 -1,9 -0,6 -0,6 Askvoll 0,5 0,1 -0,8 -0,9 3,1 1,5 -6,4 -1,0 -1,1 -0,9 0,1 0,0 -0,7 Vågsøy -1,1 2,1 -1,4 -4,8 -1,4 -5,9 4,0 -1,0 1,2 2,1 -2,1 -2,1 -0,7 Høyanger 2,0 2,7 -0,6 0,5 -1,5 -2,7 1,5 -4,5 -10,6 0,1 -4,7 3,8 -2,0

I tabellen over ser vi den bransjejusterte veksten i basisnæringene år for år. Mange kommuner i Sogn og Fjordane har hatt en bra utvikling i basisnæringene, når vi korrigerer for bransjestrukturen.

Nedgangen i 2009 har vi kommentert flere ganger så langt. Konkursen i Fundo preger utviklingen i Høyanger ganske kraftig. Høyanger hadde også et dårlig år for basisnæringene i 2011, men et svært godt år i 2012. Da ga basisnæringene i Høyanger en etterlengtet vekstimpulsiii.

(22)

2.2 Besøksattraktivitet

Figur 21 viser besøksoverskuddet i de ulike underkategoriene av besøksnæringene i alle

kommunene i Sogn og Fjordane i 2012. Kommuner som Førde, Sogndal og Stryn har stort

besøksoverskudd.

Høyanger har besøksunderskudd i alle deler av besøksnæringene. Det er handelslekkasje og få arbeidsplasser innen servering og aktiviteter i kommunen. Høyanger er rangert som nummer 310 av kommunene når det gjelder konsentrasjon av besøksnæringer.

Tabell 5 viser vekstimpulser fra besøksnæringene i kommunene i Sogn og Fjordane de siste ti årene.

Disse vekstimpulsene er dekomponert i

befolkningseffekt og endring i besøksoverskudd.

Befolkningseffekten er positiv dersom kommunen har hatt større befolkningsvekst enn Norge. Ingen av kommunene i Sogn og Fjordane har hatt det i de siste ti årene, dermed har befolkningsutviklingen bidratt negativt i alle kommunene. I Høyanger har

befolkningsutviklingen bidratt til at besøksnæringene har fått 2,2 prosent lavere vekst, målt i prosent av samlet sysselsetting i kommunene, enn

besøksnæringene i landet som helhet.

Besøksnæringene i Høyanger har også hatt en svak utvikling etter at vi har kompensert for svak befolkningsutvikling. Besøksunderskuddet har blitt større, tilsvarende 0,5 prosent av samlet sysselsetting i kommunen. Det er ikke spesielt mye, men viser at Høyanger har fått økt lekkasje i besøksnæringene de ti siste årene.

Figur 21: Overskudd som prosent av samlet sysselsetting i de ulike besøksnæringene i 2012. Rangering blant alle kommunene ved siden av kommunenavnet.

Tabell 5: Vekstimpuls fra besøksnæringene, dekomponert i befolkningseffekt og besøksoverskudd. Rang for vekst i besøksoverskudd blant de 428 kommunene til venstre.

Rang Kommune Vekst- impuls

Befolknings- effekt

Besøks- overskudd

69 Stryn 1,0 -1,2 2,3

73 Askvoll -0,2 -2,3 2,2

77 Fjaler 0,7 -1,5 2,2

85 Førde 1,3 -0,7 2,0

115 Balestrand -1,2 -2,6 1,4

132 Luster 0,4 -0,8 1,2

201 Naustdal -0,1 -0,5 0,4

208 Sogndal -0,5 -0,8 0,3

212 Selje -1,7 -1,9 0,2

215 Solund -1,5 -1,7 0,1

217 Eid -0,9 -1,0 0,1

227 Gulen -1,6 -1,7 0,0

259 Vågsøy -2,3 -2,1 -0,2

268 Aurland -3,0 -2,6 -0,4

270 Gloppen -1,8 -1,4 -0,4

276 Høyanger -2,7 -2,2 -0,5

289 Gaular -1,2 -0,4 -0,8

310 Flora -1,8 -0,7 -1,1

334 Årdal -2,7 -1,4 -1,3

341 Hyllestad -2,8 -1,5 -1,3

357 Leikanger -2,3 -0,8 -1,5

365 Bremanger -3,3 -1,6 -1,7

372 Jølster -2,4 -0,6 -1,7

391 Vik -4,2 -2,0 -2,2

397 Lærdal -3,3 -1,0 -2,3

-13 -10 -8 -5 -3 0 3 5 8 10 13 Naustdal - 399

Solund - 395 Bremanger - 384 Gaular - 367 Hyllestad - 354 Gulen - 337 Hornindal - 323 Høyanger - 310 Selje - 291 Askvoll - 287 Vik - 272 Jølster - 248 Årdal - 240 Leikanger - 222 Lærdal - 215 Fjaler - 205 Balestrand - 195 Luster - 189 Flora - 187 Gloppen - 144 Vågsøy - 125 Eid - 100 Aurland - 54 Stryn - 26 Sogndal - 20 Førde - 8

Handel Overnatting Aktivitet Servering

(23)

2.2.1 Vekstimpulser fra endring i besøksoverskudd

Vi så på forrige side at besøksnæringene i Høyanger har bidratt litt til sysselsettingsnedgang, som følge av at besøksunderskuddet har økt.

I tabellen under kan vi se hvilke vekstimpulser endringer i besøksoverskuddet har gitt år for år.

Tabell 6: Endringer i besøksoverskudd årlig, som andel av samlet sysselsetting. Progressivt snitt for den siste tiårsperioden til høyre. Rangering med hensyn til progressivt snitt til venstre.

Rang

Kommune

2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Prog snitt

20 Sogndal -1,6 1,3 -1,7 1,6 -0,7 0,3 0,3 -0,3 -0,5 1,0 1,1 0,9 0,4

65 Fjaler 0,9 0,1 -0,4 0,8 -1,0 -0,2 0,5 0,7 0,3 -0,1 0,5 0,4 0,2

90 Stryn -0,2 -1,1 0,2 1,5 0,6 -0,5 1,3 -0,8 -0,6 -0,1 2,7 -1,3 0,2 112 Balestrand -2,5 1,7 -1,1 1,4 -2,6 -0,6 1,6 0,7 -0,6 -0,6 2,9 -1,2 0,2

123 Førde -0,5 -0,5 0,2 1,1 0,3 1,5 3,9 -0,7 -1,1 0,0 0,2 -1,3 0,1

155 Luster -0,8 -0,3 0,2 0,5 0,0 1,1 -0,5 0,7 -0,9 0,7 0,2 -0,4 0,1

156 Naustdal -0,7 0,8 -0,3 0,0 0,5 0,1 -0,3 -0,8 0,9 -0,3 -0,1 0,5 0,1

178 Vågsøy -0,1 0,8 -0,7 0,3 -0,5 -0,7 0,2 0,3 -0,5 0,2 0,3 0,4 0,1

238 Selje -0,5 0,0 -0,2 0,5 -1,1 -0,1 1,2 -1,5 0,1 -0,3 0,5 0,3 0,0

241 Askvoll -0,4 0,9 0,7 0,1 -0,5 -0,3 0,6 -0,3 0,0 0,6 0,0 -0,5 0,0 262 Gaular -0,7 1,3 -0,2 -0,2 0,1 0,1 -0,2 1,5 -2,0 1,1 -1,0 0,5 0,0

279 Solund 1,1 0,0 -0,7 -0,7 0,9 0,5 0,7 0,0 -2,1 0,9 -0,7 0,4 -0,1

300 Eid 0,4 0,6 -0,4 0,9 0,8 1,1 -0,5 0,2 -0,8 -0,1 0,3 -0,8 -0,1

309 Hornindal 1,4 -0,6 -0,8 -0,7 -0,8 -1,1 0,6 0,3 -0,4 -0,2 -0,2 0,4 -0,1 321 Gulen 0,2 0,5 -0,3 0,3 -0,6 -0,1 0,2 1,5 -0,5 -1,4 0,2 -0,2 -0,1 328 Leikanger 0,4 1,2 0,6 0,3 -1,5 0,0 -0,6 0,7 -0,7 -0,2 0,9 -0,6 -0,1 329 Hyllestad 0,3 0,3 -0,5 0,4 -1,2 -0,3 -0,8 0,9 -0,5 0,8 -1,2 0,4 -0,1 334 Bremanger -0,2 1,4 -0,6 -0,4 -1,0 0,0 0,1 -0,7 0,1 0,6 0,4 -0,7 -0,1 339 Gloppen -0,4 -0,8 0,1 1,7 -0,5 -1,1 0,3 0,2 -1,4 0,5 0,5 -0,6 -0,1 355 Årdal 0,7 -0,1 -0,1 -0,1 0,2 -1,3 0,8 -0,6 0,0 0,3 0,1 -0,7 -0,2 370 Flora 0,9 -0,5 0,2 0,1 -0,3 -0,2 1,2 0,6 -0,5 0,0 -0,1 -1,4 -0,2

371 Vik -0,1 1,1 -0,8 0,3 0,1 -0,5 0,9 -1,5 -0,6 0,0 -0,8 0,7 -0,2

387 Jølster 0,7 1,5 -0,5 1,3 0,1 -0,3 1,5 -2,8 -0,1 1,3 -0,2 -1,4 -0,3 389 Høyanger -0,3 0,0 0,7 -0,5 -0,7 1,0 -0,5 -0,2 -0,9 -0,3 0,3 -0,7 -0,3 406 Lærdal 0,7 1,1 0,1 1,4 -1,9 2,1 -1,2 -1,3 0,3 -0,6 1,3 -2,1 -0,4 408 Aurland 0,9 -4,4 1,4 -0,2 -0,8 -0,1 1,1 0,8 -0,5 -1,6 2,4 -3,3 -0,4

Vekstimpulsene fra endringer i besøksoverskuddet i Høyanger har variert noe fra år til år. I sum har impulsene vært negative, og bidratt til en nedgang i sysselsettingen i Høyanger tilsvarende 0,3 prosent årlig. Rangeringen til Høyanger med hensyn til vekstimpulser fra besøksnæringene er 389 av 428 kommuner. Det plasserer Høyanger blant de 40 kommunene i landet med svakest utvikling i besøksnæringene, etter at vi har justert for effekten av befolkningsendringene.

Mange kommuner i Sogn og Fjordane har hatt en negativ utvikling i besøksoverskuddet de siste årene.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Antall arbeidsplasser i besøksnæringene har hatt litt lavere vekst i Buskerud enn i resten av landet.. Hallingdal er den mest konsentrerte besøksregionen i Norge fremdeles,

Med samme vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet som ellers i landet de siste ti årene, ville det vært mange flere arbeidsplasser i Øst-Telemark i 2012... Da filtrerer

Drammensregionen har hatt sterk vekst i antall arbeidsplasser de siste fem årene, og vi kan se av figur 16 at veksten har vært sterkere enn alle

I de første årene i pe- rioden varierte folketallsutviklingen fra middels svak og middels sterk, mens de siste årene har Buskerud hatt en sterk vekst sammenliknet med

Alle kommunene i Sogn og Fjordane har hatt vekst i antall foretak de siste fem årene, men Gulen, Høyanger og Hyllestad hadde nedgang i antall foretak i 2008.. Tallene til

De siste årene har det vært en svært høy økonomisk vekst i Norge, og de aller fleste regionene har hatt vekst i antall arbeidsplasser de siste fem årene, og i

Buskerud har i motsetning til mange andre fylker unngått sterk nedgang i basisnæringene de siste årene, og har hatt en relativt god utvikling, selv om antall

Trondheimsregionen har hatt sterk vekst i antall arbeidsplasser de siste årene, veksten siden 2000 har vært på nærmere 20 prosent.. Også Hit- ra/Frøya har også hatt sterk