Bosted
Bedrift Besøk
Regional analyse Øvre Eiker
KNUT VAREIDE OG HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 16/2013
Tittel: Regional analyse Øvre Eiker Undertittel:
TF-notat nr: 16/2013
Forfatter(e): Knut Vareide og Hanna Nyborg Storm
Dato: 10. mai 2013
ISBN: 978-82-7401-619-4
ISSN: 1891-053X
Pris: 120,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Illustrasjonsfoto
Prosjekt: Regionale næringsanalyser Prosjektnr.: 20130140
Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): Øvre Eiker kommune
Spørsmål om dette notatet kan rettes til:
Telemarksforsking Postboks 4
3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 Epost: post@tmforsk.no www.telemarksforsking.no
Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand oecon) fra Universitetet i Oslo (1985).
Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden 1996.
Hanna Storm er utdannet master i Økonomi og ressursforvaltning fra Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås. I Telemarksforsking er Storm tilknyttet faggruppa for regio- nal utvikling, der hun har jobbet siden 2008.
Forord
Denne rapporten er en videreføring av tidligere næringsanalyser. Analysene bygger på indikatorer og metoder fra tidligere år, som er oppdatert eller oppgradert. I tillegg
introduserer vi enkelte nye tema og indikatorer.
De som har lest tidligere rapporter vil kjenne igjen kapitlene for folketall, arbeidsplasser, NæringsNM og Attraktivitetspyramiden.
I denne rapporten har vi også med to nye kapitler. Det ene kapitlet omhandler næringsmessig sårbarhet, det andre scenarier for befolkningsvekst fram til 2040.
Telemarksforsking har utarbeidet 21 regionale analyser på ulike geografiske nivå i 2012. Telemarksforsking og oppdragsgiverne har møttes ved tre anledninger underveis for å diskutere innhold, relevans og metoder. Dette har gitt verdifulle innspill til oss som har utarbeidet rapportene. Rapporten for Øvre Eiker er basert på
den samme malen, men to av kapitlene er oppdatert med tall til og med 1. januar 2013. Det er kapitlet om befolkning og nyetableringer.
Vi har hatt det privilegium å lage slike regionale analyser over en periode på over ti år, hvorav enkelte oppdragsgivere har vært med i alle årene. Dette har gjort at vi har
gradvis kunnet foredle og forbedre analysene år for år. Innspillene fra
oppdragsgiverne, som arbeider med regional utvikling i praksis, har vært uvurderlige i denne utviklingen.
Bø, 10.5.2013
Knut Vareide
Prosjektleder
Innhold
Sammendrag ... 5
Innledning ... 6
1. Befolkning ... 7
2. Arbeidsplasser ... 14
3. Næringsmessig sårbarhet for kommuner ... 20
4. NæringsNM ... 27
5. Attraktivitetspyramiden ... 32
6. Regional vekstkraft ... 42
Sammendrag
Øvre Eiker har hatt god vekst i folketallet de siste årene, siden 2000 har folketallet økt med 18 prosent.
Det var spesielt i perioden 2010-2013 at befolkningsveksten var høy. Øvre Eiker har vokst gjennom et økende fødselsoverskudd, netto innflytting fra andre kommuner og netto innvandring. De fleste nabo- kommunene har også hatt høy vekst i folketallet.
Det har videre vært sterk vekst i antall arbeidsplasser i Øvre Eiker. Øvre Eiker ser ut til å ha kommet seg bedre igjennom de siste års nedgangstider enn resten av landet, og har særlig hatt en sterk vekst i private arbeidsplasser. Det er høy utpendling fra kommunen, og arbeidsmarkedet i regionen er sterkt integrert.
I dette notatet har vi introdusert en ny type analyse, der vi måler kommunenes næringsmessige sårbarhet.
Sårbarheten er målt gjennom å se på tre faktorer; hjørnesteinsfaktoren, dvs hvor stor andel av sysselset- tingen som er samlet i den største bedriften, bransjespesialiseringen, som forteller hvor stor konsentrasjon det er i den største bransjen i næringslivet og arbeidsmarkedsintegrasjonen, som er et mål for hvor godt integrert kommunens arbeidsmarked er med arbeidsmarkedet utenfor kommunen. Øvre Eiker er en kom- mune med lav sårbarhet. Øvre Eiker er faktisk blant de minst sårbare kommunene i landet. Både hjørnes- teinsfaktoren og bransjespesialiseringen i kommunen er lav. Samtidig er arbeidsmarkedsintegrasjonen høy, noe som betyr at det finnes alternative arbeidsplasser i nabokommunene.
NæringsNM er et mål for hvordan næringslivet gjør det, på næringslivets premisser. I NæringsNM måles næringslivets prestasjoner med hensyn til lønnsomhet, vekst i omsetning og verdiskaping, etableringsvirk- somhet og næringslivets relative størrelse. Øvre Eiker ble nummer 59 i NæringsNM for 2011. Dette er den nest beste plasseringen kommunen har hatt siden målingene startet i 2000, og en stor forbedring fra årene før. Øvre Eiker gjorde det bra for både nyetableringer, vekst og lønnsomhet i 2011, men lav næringstett- het, som betyr at det er få ansatte i næringslivet i forhold til folketallet i kommunen trekker ned.
Attraktivitetspyramiden er en modell som Telemarksforsking har utviklet for å analysere drivkreftene til vekst. Attraktivitetspyramiden forklarer regioners utvikling som et resultat av regionens attraktivitet langs tre dimensjoner: Attraktivitet for bedrifter som produserer for et marked utenfor regionen (basisnæringer), attraktivitet for besøk som påvirker arbeidsplassveksten i besøksnæringene og attraktivitet som bosted.
Øvre Eiker har hatt en liten nedgang i basisnæringene siden 2000, men hvis vi ser utviklingen over tid, har utviklingen i basisnæringer verken bidratt negativt eller positivt til den samlede sysselsettingen i kommu- nen. Dette er likevel bedre enn utviklingen i flertallet av kommunene i Norge, som har opplevd til dels sterk nedgang i sine basisnæringer. Det har vært høy vekst i antall arbeidsplasser i besøksnæringer i Øvre Eiker i samme periode. Dette har antagelig sammenheng med den høye befolkningsveksten i kommunen.
Ser vi på hvor store besøksnæringene er relativt til antall innbyggere, ser vi at Øvre Eiker har færre ansatte i besøksnæringene enn folketallet tilsier.
Attraktivitet som bosted måles med Attraktivitetsbarometeret, som undersøker om kommuners nettoflyt- ting skyldes arbeidsplassutviklingen eller attraktiviteten som bosted. Resultatet av denne analysen er at Øv- re Eiker har en bostedsattraktivitet som er bedre enn middels av norske kommuner. Dette gjelder også for flere av nabokommunene. Øvre Eiker framstår som en utpreget bostedskommune, der bosettingen først og fremst er basert på at de bosatte pendler ut av kommunen.
I det siste kapitlet i denne rapporten er det laget ulike scenarier for Øvre Eiker, som viser hvilken befolk- ningsutvikling som er mulig dersom kommunen lykkes eller mislykkes med sin nærings- og attraktivitetsut- vikling. Her fremgår det at Øvre Eiker kan få svært høy vekst i folketallet hvis kommunen lykkes med ar- beidsplassutviklingen og bostedsattraktiviteten, men vil ikke få nedgang i folketallet selv om kommunen mislykkes med det samme. Vi kan videre se at bostedsattraktivitet framstår som viktigere for kommunen enn arbeidsplassvekst i egen kommune. Det kommer av den høye arbeidsmarkedsintegrasjonen, der ar- beidsmarkedet er sterkt integrert med nabokommuner. Arbeidsplassveksten i regionen blir dermed viktig for befolkningsveksten i Øvre Eiker.
Innledning
Notatet er bygd opp rundt seks kapitler, som til sammen skal gi et bilde av de sentrale utviklingstrek- kene i området. De første to kapitlene er rent deskriptive. Deretter følger fire kapitler der vi gjennom
ulike modeller og indikatorer forsøker å belyse årsaker og drivkrefter til utviklingen.
Befolkningsvekst Flytting
Fødselsbalanse
Arbeidsplasser Offentlige Næringsliv
Nyetableringer
Bransjer
Arbeidsmarkeds- integrasjon
Bostedsattraktivitet:
Besøksattraktivitet Bedriftssattraktivitet
Scenarier
Kap 1:
Befolkning Kap 2:
Arbeidsplasser
Kap 3:
Sårbarhet
Kap 4:
NæringsNM
Kap 5: Attraktivitetspyramiden
Kap 6: Scenarier Regional vekstkraft Vekst
Lønnsomhet
Bedre attraktivitet
Notatet starter med en beskrivelse av befolkningsutviklingen. Befolkningsutviklingen er helt sentral for å beskrive et områdes utvikling. Flyttingen ut og inn av området vies spesiell oppmerksomhet, og er antakelig den viktigste indikatoren for om en region har en positiv utvikling. Mye av problemstillingene knyttet til regional utvikling kan knyttes til å forklare nettoflyttingen mellom regioner. I kapittel 2 gis en beskrivelse av arbeidsplassutviklingen, og da spesielt arbeidsplassutviklingen i næringslivet.
I dette notatet introduserer vi et nytt begrep; næringsmessig sårbarhet. Den næringsmessige sårbarheten knytter seg til bransjesammensetningen, og til arbeidsmarkedsintegrasjonen i en region. Sårbarheten kan være med på å forklare utviklingen i en region, og gir også en pekepinn på sannsynlig utvikling i årene framover.
NæringsNM baseres på foretakenes regnskap, og viser hvordan bedriftene i en region gjør det med hensyn til nyetableringer, vekst og lønnsomhet. NæringsNM gir en beskrivelse av næringsutviklingen, som utdyper bildet vi får av næringsutviklingen når vi ser på arbeidsplassutviklingen.
I kapittel 5 bruker vi modellen Attraktivitetspyramiden for å forklare stedenes befolkningsutvikling. At- traktivitetspyramiden har to dimensjoner som har med næringsutvikling å gjøre, bedriftsattraktivitet og besøksattraktivitet. Den tredje dimensjonen er bostedsattraktivitet som er sentral for å forstå flyttingen
1. Befolkning
Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling, og blir i denne rapporten viet ekstra oppmerksomhet. En positiv befolkningsutvikling er et mål i seg selv for de fleste regio- ner og er den fremste indikatoren på om noe går bra i en region. Alt datagrunnlag i dette kapitlet
er fra SSB.
1.1 Befolkningsutviklingen i Øvre Eiker
Befolkningsutviklingen i Øvre Eiker er vist i figur 1, og sammenliknet med befolkningsutviklingen i landet. De årlige endringene er samtidig vist som søyler.
Øvre Eiker har hatt vekst i folketallet hvert eneste år siden 2002. Befolkningsveksten har vært spesielt sterk de siste fire årene. I denne perioden, samt i enkelte år tidligere, har veksten vært høyere enn i landet ellers.
1.2 Befolkningsutviklingen dekomponert
Befolkningsutviklingen består av tre komponenter;
fødselsoverskudd, netto innenlands flytting og netto innvandring.
Øvre Eiker har hatt en økende positiv fødselsba- lanse. I de tre første årene i perioden var fødselsba- lansen negativ. I 2008 var fødselsbalansen økt til et overskudd på hele 77 personer, mens fødselsover- skuddet var 51 i 2011.
Flyttebalansen mellom Øvre Eiker og andre norske kommuner har også økt de siste årene. Fra å ha et flyttetap på 53 personer i 2001, flyttet det 170 per- soner i netto inn til Øvre Eiker fra andre kommu- ner i 2012. Tallet var enda høyere i 2011.
Nettoinnvandring til Øvre Eiker har ligget på mel- lom 100 og 200 de siste årene. Dermed har alle tre komponenter bidratt til den sterke folketallsøk- ningen Øvre Eiker har opplevd de siste årene.
Figur 1: Befolkningsutvikling i Øvre Eiker og Norge i perioden 2000-2012. Stolper er årlig vekst, linje er indeksert folketall, der nivået i 2000=100.
Figur 2: Befolkningsendringene i Øvre Eiker i perioden 2000- 2011, dekomponert i fødselsoverskudd, netto innenlands flyt- 90 92 94 96 98 100 102 104 106 108 110 112 114 116 118 120
-0,6 -0,3 0,0 0,3 0,6 0,9 1,2 1,5 1,8 2,1 2,4 2,7
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Årlig vekst Norge Årlig vekst Øvre Eiker Indeksert folketall Norge Indeksert folketall Øvre Eiker
-12 -3 -1 9 22 20 47 25
77 35 14 44 51 117
-53 132
51
144 117 56 42
35 118 172 204 170 18
30 47
17 62
59
32 113 98
109 177
184 113
-100 0 100 200 300 400 500
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Netto innvandring Netto flytting innenlands Fødselsbalanse
1.3 Befolkningsutvikling i kommunene
Vi kan sammenlikne befolkningsutviklingen i Øvre Eiker med de andre kommunene i Drammensre- gionen, som vist i figur 3.
De fleste kommunene i regionen har hatt en sterk vekst i folketallet siden 2000. Røyken har hatt en vekst på nærmere 24 prosent.
Øvre Eiker har hatt en vekst på nesten 18 prosent i perioden 2000-2013. Dette er sterkere enn veksten på landsbasis, som har vært i underkant av 13 pro- sent. Av kommunene i Drammensregionen er det kun Hurum og Svelvik som har hatt lavere vekst enn landsgjennomsnittet.
I figur 4 ser vi befolkningsveksten i kommunene i Buskerud de siste fem årene, og hvordan denne har fordelt seg på innvandring, innenlands flytting og fødselsbalanse. Alt er målt som prosent av folketal- let.
Øvre Eiker har hatt fjerde sterkest vekst i fylket de siste fem årene, og er rangert som nummer 35 blant de 428 kommunene i landet. Det er i hoved- sak gjennom innvandring og innenlands innflytting Øvre Eiker har hatt vekst, men kommunen har også hatt en positiv fødselsbalanse.
Hole er den som hatt sterkest vekst i Buskerud de siste fem år, og er rangert som nummer fem i lan- det. Hole har vokst gjennom alle tre komponenter, men spesielt gjennom en høy innvandring.
Hemsedal har hatt sterkest innvandring av alle kommunene i Buskerud de siste årene, men har samtidig netto utflytting. Samlet sett har likevel Hemsedal hatt nest høyest vekst i fylket, og 16.
høyest i landet.
Flere av de andre kommunene i de øvre delene av fylket, som Rollag og Nes, har hatt nedgang i fol- ketallet de siste fem årene. Disse kommunene har hatt både netto innenlands utflytting og fødselsun- derskudd.
Figur 3: Befolkningsutvikling i kommunene i Drammensregio- nen i perioden 2000-2012, indeksert slik at nivået i 2000=100.
100 105 110 115 120 125
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Røyken Sande Drammen Lier Øvre Eiker Nedre Eiker Hurum Svelvik
4,2 4,3 1,4
-10 -5 0 5 10 15 20
Rollag Nes Nore og Uvdal Hol Sigdal Ål Ringerike Hurum Flesberg Modum Gol Krødsherad Nedre Eiker Flå Kongsberg Drammen Lier Øvre Eiker Røyken Hemsedal Hole
40732731429929624419918914614113812191797150443533165
Innvandring Innenlands flytting Fødsel
1.4 Relativ flytting
Relativ flytting er en interessant indikator å følge, fordi den forteller om den underliggende styrken i utvik- lingen på et sted. Relativ flytting er summen av netto innenlands flytting og innvandring fratrukket lands- gjennomsnittet. Årsaken til at vi bruker relativ flytting i stedet for å bare bruke den enklere indikatoren nettoflytting, er for lettere å kunne sammenlikne forskjellene mellom kommuner og utviklingen over tid.
Kommunene er rangert etter progressivt gjennomsnitt, som både tar hensyn til veksten de siste ti årene og trenden i veksten. Slik den regnes ut, vil de siste årenes vekst telle mer enn vekst tidlig i perioden.
Tabell 1: Relativ flytting i prosent av folketallet i kommunene i Buskerud i perioden 2000-2011, samt progressivt gjennomsnitt.
Relativ flytting er nettoflytting fratrukket gjennomsnittlig innvandring til Norge.
Rang Kommune 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012
Prog snitt 4 Hole 0,7 1,5 -0,5 1,5 0,2 1,0 1,7 2,2 2,7 0,8 1,3 1,7 0,6 1,5 26 Øvre Eiker 0,7 -0,3 0,8 0,2 1,0 0,7 0,0 0,1 -0,1 0,6 1,2 1,3 0,7 0,7 29 Røyken 1,0 0,1 0,2 0,0 0,2 0,9 0,3 0,9 1,2 -0,4 0,8 0,6 1,1 0,5 33 Hemsedal 2,7 -5,5 -3,9 0,0 1,3 1,1 0,1 -1,3 0,1 3,0 0,9 2,2 -1,5 0,9 35 Flå -2,0 0,0 -0,7 -0,5 -0,7 -0,7 -0,9 -1,8 3,2 -1,2 -0,3 3,2 1,0 0,4 37 Lier 0,4 -0,6 -0,3 -0,8 -0,1 -0,1 0,9 0,9 -0,6 0,6 0,2 1,2 1,0 0,4 40 Drammen 0,6 0,6 0,5 0,0 0,1 0,4 0,9 1,3 0,8 0,7 0,4 0,3 0,1 0,6 70 Kongsberg 0,4 0,5 0,5 0,5 -0,1 -0,2 0,3 0,1 0,3 0,2 0,3 0,2 0,3 0,2 106 Modum 1,1 0,3 0,4 -0,1 -0,8 0,1 -0,6 0,2 0,4 -0,7 -0,5 0,3 0,8 -0,1 110 Nedre Eiker 0,2 1,1 -0,2 0,7 -0,1 -0,3 0,1 -0,3 -0,2 0,3 -0,1 -0,1 0,3 0,0 127 Krødsherad 0,9 -0,6 0,1 -0,6 -1,7 -1,2 -0,7 -1,5 -0,1 0,0 0,8 0,2 0,7 -0,3 129 Gol -0,1 0,2 -1,3 -0,7 -0,2 -0,1 -0,1 -0,9 0,9 -1,6 0,7 -0,6 0,9 -0,3 131 Flesberg 1,0 -0,2 -1,0 -0,4 -0,5 0,2 -1,2 -1,0 -0,3 0,3 -0,5 1,1 0,1 -0,2 144 Hurum 0,7 1,5 1,0 0,3 0,2 0,7 -0,1 0,2 -1,2 -0,1 0,1 -0,7 0,2 -0,2 153 Ringerike 0,4 -0,4 0,4 -0,2 -0,3 0,1 0,2 -0,1 -0,4 -0,2 -0,5 0,0 -0,3 -0,2 198 Ål -0,3 -0,7 -0,4 -1,1 0,2 -0,6 -0,7 -0,2 -1,5 -0,1 0,2 -0,3 -0,4 -0,4 248 Sigdal -0,3 -0,5 0,5 -0,8 0,4 -1,1 -0,3 0,1 -0,6 -1,0 -0,4 -0,7 -0,7 -0,5 277 Nes 1,3 -2,5 -0,4 -0,7 0,3 0,5 -2,3 -0,4 -0,6 -1,4 0,1 -0,4 -1,0 -0,6 286 Nore og Uvdal -0,4 0,0 -1,2 -0,1 -2,3 -1,8 -2,5 -0,1 -1,8 0,3 -0,1 0,0 -0,7 -0,7 316 Hol -0,1 -1,9 0,0 -0,7 -0,3 -1,9 -1,1 -1,2 -1,1 -0,6 0,4 -0,9 -1,1 -0,7 402 Rollag 0,0 -1,0 0,5 0,8 -3,6 -1,3 -0,6 0,2 -1,1 -2,1 -1,2 -0,4 -2,2 -1,0
Øvre Eiker kommer på andreplass av kommunene i Buskerud når det gjelder progressivt gjennomsnitt, der de siste års vekst teller mest. Øvre Eiker har hatt en innflytting som har vært lik eller sterkere enn lands- gjennomsnittet i 11 av de 13 siste årene, og veksten var spesielt sterk i 2010 og 2011.
I Buskerud er det bare Hole som har hatt høyere relativ innflytting enn Øvre Eiker de siste årene. Det er samtidig bare tre kommuner i landet som har hatt sterkere vekst enn Hole.
Rollag er blant kommunene i landet med svakest flyttebalanse de siste årene. Kommuner som Hol, Nore og Uvdal og Nes har også hatt svak flyttebalanse de siste årene.
1.5 Nye regionale mønstre
I de siste årene har det blitt noen nye trekk i de regionale flyttemønstrene i Norge. I figuren under viser vi flyttemønsteret mellom regioner i 2011, samt flyttemønsteret i perioden 2009-2011 sammenliknet med pe- rioden 2000-2006.
Figur 5: Regionale forskjeller i nettoflytting i 2011, samt endringer i relativ nettoflytting fra perioden 2000-2006 til perioden 2009- 2011.
Kartet til venstre viser regionale variasjoner i nettoflyttingen i 2011. Det sentrale Østlandet trakk til seg mange innflyttere i 2011. Enkelte regioner rundt Bergen og Trondheim hadde også høy innflytting. Dette er et mønster som vi har sett tidligere. Det nye er at regioner som Ytre Helgeland, Hitra/Frøya og Kystgrup- pen (Nord-Trøndelag) var blant regioner med høyest innflytting. Dette er regioner som har hatt stor utflyt- ting tidligere.
I kartet til høyre ser vi hvordan flyttemønstret har endret seg de siste tre årene i forhold til tidligere. Finn- mark har mye lavere utflytting enn tidligere, samtidig som at kystregioner som Ytre Helgeland,
Hitra/Frøya, HALD, Søre Sunnmøre, Kystgruppen, Sunnhordland og Nordfjord har fått mye bedre flytte- balanse. Østlandet har relativt sett fått mye lavere innflytting enn tidligere, men vi ser på kartet over flyt- ting i 2011 at det fremdeles er Østlandet som trekker til seg flest innflyttere. Vi kan se at Drammensregio- nen som Øvre Eiker tilhører er mørk blå i kartet til venstre, som betyr at regionene er blant de regionene
1.6 Befolkningsframskrivninger
iHvert år beregner og publiserer Statistisk Sentral- byrå framskrivninger for Norges befolkning, den siste for perioden 2012-2100. SSBs befolknings- framskrivninger viser hvordan landets folkemengde vil endre seg under gitte forutsetninger om frukt- barhet, dødelighet og nettoinnvandring.
Ulike prognoser for levealder og fruktbarhet påvir- ker framskrivningene i noen grad, men ganske lite i forhold til ulike prognoser for innvandring. De sis- te befolkningsframskrivningene viser at både sam- let folkemengde og antall innvandrere i de nærmes- te tiårene vil øke sterkt med de fleste kombinasjo- ner av forutsetninger. I følge modellen vil innvand- ring øke noen år til, og deretter ha betydelig ned- gang.
Som følge av en lav arbeidsledighet og høyt inn- tektsnivå i Norge ventes det en høy innvandring de nærmeste årene. Etter hvert er det imidlertid ventet at inntektene fra petroleumssektoren vil minke og den relative inntekten i Norge synke. Dette vil kunne gjøre det mindre attraktivt å innvandre for å arbeide i Norge.
SSB presenterer tre framskrivningsbaner som kalles middels nasjonal vekst, lav innvandring og høy innvandring. I figur 6 kan vi se at nettoinnvand- ringen er ventet å gå betydelig ned. I høyalternati- vet er det forutsatt konstant relativt inntektsnivå, og nedgangen i innvandring blir dermed mindre i dette alternativet. I lavalternativet er det forutsatt at det relative inntektsnivået i Norge vil falle sterkt, noe som vil føre til at innvandringen vil synke raskt.
Modellen tar hensyn til at innvandrere har høyere sannsynlighet for utvandring enn resten av befolk- ningen. Sannsynligheten for utvandringen varierer med alder, kjønn, botid i Norge og landbakgrunn.
Et økende antall innvandrere i Norge medfører derfor større utvandring, og særlig av innvandrere med kort botid.
Som figur 6 viser, vil nettoinnvandringen i 2040 komme ned i 15 000 i mellomalternativet. Dette er en konsekvens av at den synkende innvandringen ikke klarer å kompensere for den økende utvand- ringen. Men også i høyalternativet blir nettoinn- vandringen lavere på lang sikt, til tross for det svært høye nivået på innvandringen. Dette viser hvordan den økende utvandringen, som påvirkes
av den tidligere høye innvandringen, er en sentral forutsetning for framskrivningene.
Det er imidlertid stor usikkerhet forbundet med disse banene. Usikkerheten er knyttet både til selve modellen og anslagene for ledighet og relativ inn- tekt i framtiden. Denne usikkerheten gjør at inn- vandringstallene vil kunne avvike betydelig fra an- slagene. Store avvik kan oppstå som konsekvens av uforutsette økonomiske og politiske forhold i andre land, spesielt vil kriser og konflikter kunne føre til at flere personer kommer til Norge for å få beskyttelse eller arbeid. Videre kan den økonomis- ke eller politiske utviklingen bli endret i de landene som arbeidsinnvandrere kommer fra, og i eventuel- le nye EU-medlemsland som får lettere adgang til det norske arbeidsmarkedet. Den økonomiske og/eller politiske utvikling i andre europeiske land kan også føre til at arbeidsinnvandrere reiser til andre land enn Norge, for eksempel at polakker heller reiser til Tyskland enn Norge. I tillegg vil endringer i økonomiske og politiske forhold i Nor- ge kunne påvirke innvandringen, som blant annet innvandringspolitikk, etterspørsel etter arbeids- kraft, ledighet og inntektsnivå.
Figur 6: Historisk netto innvandring i 1958-2011 og fram- skrevet netto innvandring i perioden 2010-2100 i følge de tre banene middels nasjonal vekst, lav innvandring og høy inn- vandring.
-10 000 0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 70 000
1958 1966 1974 1982 1990 1998 2006 2014 2022 2030 2038 2046 2054 2062 2070 2078 2086 2094
Historisk
Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Lav innvandring (Alternativ MMML) Høy innvandring (Alternativ MMMH)
Utviklingen i innvandringen, som altså er antatt å være høy i de nærmeste årene for deretter å gå ned, vil ha stor påvirkning på den generelle befolk- ningsutviklingen i Norge. Det er ventet at de siste års sterke befolkningsvekst vil fortsette noen år til, for deretter å avta.
Figur 7 viser befolkningsstørrelsen i Norge i perio- den 1951-2012 og den framskrevne befolknings- størrelsen i perioden 2012-2100 i følge de tre ba- nene middels nasjonal vekst, lav nasjonal vekst og høy nasjonal vekst. I følge framskrivningene blir befolkningsveksten særlig høy i de første årene, men lenger ut i perioden avtar befolkningsveksten.
Ifølge hovedalternativet MMMM vil den årlige veksten være på topp om fire år, med en økning på 67 000 innbyggere i 2016, for deretter å synke til under 40 000 om 20 år, i 2032.
Folketallet passerte 5 millioner i mars 2012. I ho- vedalternativet MMMM vil folketallet ha nådd 6 millioner i 2030, og havne på 7,8 millioner i 2100.
I alternativet med høy nasjonal vekst vil Norge nå 6 millioner allerede i løpet av 2023, og få over 13 millioner innbyggere i 2100. I lavalternativet øker befolkningen til 5,7 millioner i 2041, for deretter å avta.
Det store spriket mellom alternativene vitner om den store usikkerheten som er knyttet til tallene, og SSB understreker at tallene blir mer og mer usikre jo lenger fram i tid vi går. Det er som nevnt spesielt knyttet stor usikkerhet til innvandringen.
Figur 8 viser befolkningen i Norge i perioden fram til 2010 i følge hovedalternativet MMMM, fordelt på gruppene innvandrere, norskfødte med inn- vandrerforeldre og befolkningen ellers.
Antall innvandrere og barn født i Norge av inn- vandrerforeldre er forventet å øke sterkt i årene som kommer, spesielt fra de nye EU-landene i Øst- Europa. I hovedalternativet MMMM vil innvand- rerbefolkningen, som er en sammenslåing av grup- pene innvandrere og norskfødte med innvandrer- foreldre, øke fra 655 000 i 2012 til over 2 millio- ner i løpet av 2060-årene. Den øvrige befolkningen vil øke fra 4,3 millioner i 2012 til over 5 millioner i samme periode.
Figur 7: Befolkningsstørrelsen i Norge i perioden 1951-2012 og den framskrevne befolkningsstørrelsen i perioden 2011- 2100 i følge de tre banene middels nasjonal vekst, lav nasjonal vekst og høy nasjonal vekst.
Figur 8: Befolkningsstørrelsen i Norge i perioden 2012-2100 i følge hovedalternativet MMMM fordelt på innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre og befolkingen ellers.
0 2 000 000 4 000 000 6 000 000 8 000 000 10 000 000 12 000 000 14 000 000
1951 1960 1969 1978 1987 1996 2005 2014 2023 2032 2041 2050 2059 2068 2077 2086 2095
Historisk
Høy nasjonal vekst (Alternativ HHMH) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Lav nasjonal vekst (Alternativ LLML)
- 1 000 000 2 000 000 3 000 000 4 000 000 5 000 000 6 000 000 7 000 000 8 000 000 9 000 000
2012 2017 2022 2027 2032 2037 2042 2047 2052 2057 2062 2067 2072 2077 2082 2087 2092 2097
Befolkningen ellers
Norskfødte med innvandrerforeldre Innvandrere
1.7 Framskrivning for Øvre Eiker
Figur 9 viser veksten i Øvre Eiker i perioden 2000- 2012, samt SSBs framskrivningsalternativ for pe- rioden 2012-2040. For perioden 2000-2012 brukes de historiske tallene, mens de tre framskrivningsal- ternativene middels nasjonal vekst, lav nasjonal vekst og høy nasjonal vekst brukes for perioden 2012-2040.
I alternativet med høy nasjonal vekst vil folketallet i Øvre Eiker øke til 29 193. I det mest pessimistiske anslaget er det en økning til 22 415. Vi kan der- med se at veksten i Øvre Eiker fortsetter i alle al- ternativ, spørsmålet er heller hvor mye det vil øke.
I middelalternativet antar SSB at folketallet i Øvre Eiker vil øke til 25 164.
1.8 Framskrivning for kommunene i Buskerud
I SSBs middelframskrivninger antas det at de fleste kommunene i Buskerud vil få vekst fram til 2020.
Øvre Eiker er blant de fem kommunene som har høyest vekst i middelalternativet.
Det er de samme kommunene som har hatt høy vekst de siste årene som er forventet å ha høy vekst i perioden fram til 2020. Det kommer av at SSB tar utgangspunkt i flyttemønstrene fra de siste fem år i sine framskrivninger. Hole, som har hatt sterkest vekst de siste årene, forventes å få sterkest vekst også de neste årene.
I det midlere alternativet er det kun én kommune i Buskerud som får nedgang i befolkningen fram til 2020, nemlig Rollag. I lavalternativet får fem kommuner nedgang; Rollag, Nore og Uvdal, Hol, Nes og Sigdal.
Figur 9: Historisk vekst i Øvre Eiker i perioden 2000-2012 og de tre banene for framskrivning i perioden 2012-2040.
Figur 10: SSBs framskrivningsalternativ for kommunene i Buskerud i perioden 2012-2040.
25164 22415 29193
10000 15000 20000 25000 30000 35000
2000 2004 2008 2012 2016 2020 2024 2028 2032 2036 2040
MMMM LLML HHMH
-10 -5 0 5 10 15 20 25 30 Rollag
Nore og Uvdal Sigdal Hol Nes Ål Flå Gol Hurum Modum Ringerike Flesberg Krødsherad Kongsberg Nedre Eiker Lier Øvre Eiker Røyken Drammen Hemsedal Hole
H2020 M2020 L2020
2. Arbeidsplasser
Arbeidsplasser er ved siden av folketallet den mest sentrale størrelsen i regional utvikling. Fra 2000 er det svært godt statistikkgrunnlag for å beskrive utviklingen. Data hentes fra SSBs registerbasert
sysselsettingsstatistikk.
2.1 Utviklingen i Øvre Eiker
Siden 2000 har antall arbeidsplasser i Norge økt med 13,3 prosent. Veksten i Norge var spesielt høy i 2005 og 2006. Men 2011 ble også et godt år, med tredje høyeste vekst etter 2000.
Antall arbeidsplasser i Øvre Eiker har vokst med 18,5 prosent siden 2000. Da antall arbeidsplasser i Norge ble redusert med 1,1 prosent i 2009, var nedgangen knapt merkbar i Øvre Eiker. I 2010 og 2011 har veksten vært langt sterkere i Øvre Eiker enn i resten av landet.
2.2 Private arbeidsplasser
Vi kan også se på utviklingen i de private arbeids- plassene spesielt, vist i figur 12. Vi kan se at figu- ren over utviklingen av private arbeidsplasser er ganske lik figuren med alle arbeidsplasser. Omtrent to tredeler av arbeidsplassene er private, og de pri- vate svinger mest med konjunkturene.
Antall private arbeidsplasser i Norge økte med 12,5 prosent fra 2000 til 2011. Økningen var der- med litt svakere for privat enn for offentlig sektor.
Antall private arbeidsplasser i Øvre Eiker har vokst med hele 23 prosent etter 2000. Mens veksten har vært beskjeden i resten av landet, har Øvre Eiker hatt en sterk økning i antall arbeidsplasser de to siste årene i perioden. I både 2010 og 2011 økte antall arbeidsplasser med rundt fem prosent.
Figur 11: Utviklingen i antall arbeidsplasser i Øvre Eiker og Norge indeksert slik at nivået i 2000=100, samt årlig vekst.
Figur 12: Utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Øvre Eiker og Norge indeksert slik at nivået i 2000=100, samt årlig vekst.
85 90 95 100 105 110 115 120 125 130
-3 -2 -1 0 1 2 3 4 5 6
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Årlig vekst Øvre Eiker Årlig vekst Norge Norge
Øvre Eiker
85 90 95 100 105 110 115 120 125 130
-3 -2 -1 0 1 2 3 4 5 6
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Årlig vekst Øvre Eiker Årlig vekst Norge Norge
Øvre Eiker
2.3 Arbeidsplassvekst i kommunene
For å kunne sammenlikne utviklingen over tid er det praktisk å bruke relativ vekst. Relativ vekst er veksten i antall arbeidsplasser i kommunen fratrukket veksten på landsbasis samme år. Dermed får vi utliknet kon- junktursvingningene og kan sammenlikne hvordan kommunene gjør det i forhold til hverandre over en lengre tidsperiode.
Tabell 2: Relativ vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i kommunene i Buskerud i perioden 2001-2011, samt progressivt snitt.
Rangert etter progressivt gjennomsnitt.
Rang Kommune 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Prog snitt 8 Flå -9,9 4,9 -4,4 -1,7 3,1 8,0 -1,5 4,5 3,0 11,5 3,6 4,2 33 Kongsberg 1,0 1,0 0,7 -1,0 0,4 4,3 2,6 4,4 -0,1 1,4 3,4 2,1 46 Krødsherad -9,3 -1,2 -1,5 2,4 -6,8 4,0 0,1 5,7 -1,5 8,8 -2,2 1,5 49 Lier -0,4 1,0 1,6 -1,2 4,1 -0,2 3,9 3,1 3,4 -0,2 -0,7 1,4 51 Øvre Eiker 0,8 1,8 1,7 -3,4 1,3 -3,3 -2,1 1,1 2,4 4,5 3,7 1,4 65 Nedre Eiker 0,9 -1,2 7,0 2,8 0,4 1,4 1,0 -2,7 0,8 1,6 2,7 1,2 74 Hole -6,7 3,3 1,6 1,8 0,6 -3,2 5,4 -11,1 8,4 3,6 0,5 1,1 121 Hurum -0,9 -3,7 10,9 11,0 -2,1 -1,1 -4,0 -6,5 -3,6 3,6 4,0 0,2 125 Nore og Uvdal -3,4 0,6 5,2 -1,0 5,0 -4,6 1,7 -3,2 1,8 -1,7 1,7 0,2 138 Røyken 9,5 7,6 3,5 6,6 -7,9 -1,8 0,1 1,3 3,6 -1,1 -2,4 0,0 140 Sigdal 6,5 2,9 1,8 1,0 0,8 0,1 1,1 -2,5 -0,2 -3,9 3,2 0,0 178 Hemsedal -0,4 -1,0 -2,8 2,2 6,7 -4,7 3,8 -2,9 4,7 -0,5 -5,8 -0,4 190 Drammen 2,0 0,4 -1,1 0,7 0,8 -1,3 -0,7 2,5 -6,6 0,9 0,7 -0,5 213 Ringerike -3,5 0,8 1,6 1,7 -3,9 0,1 -1,9 1,6 -1,2 -0,4 -1,9 -0,7 223 Flesberg -1,3 6,6 0,5 -6,1 1,2 -2,7 7,0 3,7 3,5 -10,5 -2,6 -0,8 226 Rollag -13,1 -5,2 0,1 -1,2 -8,9 8,1 3,6 0,8 -11,8 5,9 -2,6 -0,8 233 Modum -2,6 0,1 1,5 2,7 0,3 -5,2 -1,9 -1,6 1,4 -0,9 -1,4 -0,8 318 Gol 1,3 -1,6 3,9 6,1 0,1 -1,8 -3,1 -7,4 -2,0 -1,0 -0,6 -1,5 347 Ål 1,5 6,1 -3,7 -0,5 4,6 -7,7 -3,7 -3,4 0,9 0,0 -4,0 -1,9 358 Hol -2,4 0,3 -3,0 -1,3 0,4 -2,3 -0,9 4,2 -0,5 -6,1 -6,0 -2,1 368 Nes -1,4 2,8 1,5 -0,3 1,8 2,5 -3,2 -6,1 -6,9 1,6 -4,4 -2,2
Flere av kommunene i Buskerud har hatt høy vekst i næringslivet, blant annet Øvre Eiker. Øvre Eiker er rangert som nummer 51 av alle kommunene i landet for relativ vekst de siste årene, og har spesielt hatt en sterk utvikling de siste fire årene i perioden. Ingen andre kommuner i Buskerud hadde sterkere vekst enn Øvre Eiker i 2011.
Øvre Eiker er imidlertid ikke den som har hatt sterkest vekst i snitt de siste årene. Flå har hatt en svært sterk utvikling de siste årene, og særskilt i 2010. Flå blir dermed rangert som nummer åtte i landet for rela- tiv vekst i antall arbeidsplasser. I de første årene i perioden var imidlertid veksten i Flå svakere. Flå er en liten kommune, der trenden fort kan snu. Kongsberg har hatt nest høyest vekst i fylket, og er rangert som nummer 33 i landet. Her har veksten vært god i hele perioden, det har vært vekst nesten alle årene. Høy vekst i Kongsberg er gunstig for Øvre Eiker, ettersom det er lett å bo i Øvre Eiker og pendle til Kongsberg.
2.4 Bransjer
iiIndustrien er den største bransjen i Øvre Eiker. Det var 1 063 arbeidsplasser i industrien i Øvre Eiker i 2011, en oppgang på 92 arbeidsplasser siden 2008.
De fleste kommuner har opplevd nedgang i indu- strien i samme periode.
Handel er deretter den nest største bransjen og hadde 861 arbeidsplasser i 2011.
De fleste bransjene har hatt økt antall arbeidsplas- ser. Forretningsmessig tjenesteyting har hatt en øk- ning på 146 arbeidsplasser, mens bygg og anlegg har fått 128 flere arbeidsplasser siden 2008.
Det har forsvunnet 69 arbeidsplasser innen land- bruk siden 2008. Det var 177 arbeidsplasser innen landbruk i 2011. Utenom landbruk, er det bare informasjon og kommunikasjon som har hatt en liten nedgang.
2.5 Bransjer og lokaliserings- kvotienter
Lokaliseringskvotienten er bransjens andel av sam- let sysselsetting i Øvre Eiker delt på bransjens an- del av sysselsettingen i Norge. Der verdien er over 1, har Øvre Eiker en høyere andel enn landsgjen- nomsnittet. I figur 14 er bransjene i privat sektor fordelt etter lokaliseringkvotient (LQ) og vekst.
I diagrammet har vi også lagt inn hvilket range- ringsnummer Øvre Eiker har for LQ sammenliknet med de 429 kommunene i landet.
Fire bransjer er større i Øvre Eiker sammenliknet med landsgjennomsnittet; industri, bygg og anlegg personlig tjenesteyting og landbruk. Industrien er en halv gang så stor som landsgjennomsnittet.
Rangeringsnummeret 141 viser likevel at det er mange kommuner i landet som har større konsen- trasjon av industri. Til sammenligning viser range- ringsnumrene at det er bare 52 kommuner som har høyere andel arbeidsplasser i forretningsmessig tje- nesteyting, men LQ er likevel bare 0,9. dette kom- mer av at denne bransjen er konsentrert i et fåtall sentrale kommuner.
LQ er lavest for informasjon og kommunikasjon.
Figur 13: Antall arbeidsplasser i hovedbransjer i privat sektor i Øvre Eiker i 2008 og 2011.
Figur 14: Lokaliseringskvotienter for hovedbransjer i Øvre Eiker og rangering for lokaliseringskvotientene blant de 429 kommunene i landet.
32 119
148 177
228 412
632 657
861 1063
35 108
137 246 224
266
585 529
837 971
0 200 400 600 800 1000 1200
Informasjon og kommunikasjon Overnatting og
servering Faglig, vit. og tekn.
tjenesteyting Landbruk og fiske Transport og lagring Forr tjenesteyting, finans, eiendom
Personlig tjenesteyting Bygg og anlegg Handel Industri, bergverk, el
2008 2011
1,5 1,4
1,1 1,1 1,0 0,9
0,7 0,6 0,5 0,1 141
116 93
340 160
53
332 275
185 230
0 50 100 150 200 250 300 350 400 0
1 2 3 4
Industri, bergverk, el Bygg og anlegg Personlig tjenesteyting Landbruk og fiske Handel Forr tjenesteyting, finans, eiendom Transport og lagring Overnatting og servering Faglig, vit. og tekn. tjenesteyting Informasjon og kommunikasjon
LQ Rangering
2.6 Relativ vekst i regionene
Figur 15: Relativ prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i regionene i 2011.
Figur 15 viser den relative veksten i antall arbeidsplasser i regionene i 2011. Det var bare 21 av 83 regioner i landet som hadde høyere vekst i 2011 enn veksten på landsbasis. Både Oslo, Bergen, Stavangerregionen og Trondheimsregionen hadde høyere vekst enn landsgjennomsnittet. Disse regionene dro opp landsgjen- nomsnittet, og dermed fikk flertallet av regionene lavere vekst enn veksten på landsbasis. Mange av de andre regionene med høyere vekst enn landsgjennomsnittet var naboregioner til de fire største byene.
Finnmark hadde også påfallende sterk vekst i næringslivet i 2011. Kongsbergregionen var en av regionene med høyest vekst i 2011, mens Drammensregionen også er med blant de 21 regionene med høyere vekst enn landsgjennomsnittet.
2.7 Pendling
Det er langt flere som pendler ut fra Øvre Eiker enn som pendler inn. I 2011 var det 5287 som var bosatt i kommunen som pendlet ut fra kommunen.
Antallet bosatt i andre kommuner som pendlet inn til Øvre Eiker var 2604. Det har vært en økning i både antall innpendlere og utpendlere i perioden 2000-2011.
2.8 Arbeidsmarkedsintegrasjon
I figur 17 ser vi arbeidsmarkedsintegrasjon i kom- munene i Buskerud i 2000 og 2011.
Øvre Eiker har den femte høyeste arbeidsmarkeds- integrasjonen av kommunene i Buskerud, og er rangert som nummer 46 i landet.
Mange av kommunene i Buskerud har en høy ar- beidsmarkedsintegrasjon. Lier har niende arbeids- markedsintegrasjon av alle kommunene i landet.
Samtidig har flere av kommunene i øvre deler av Hallingdal og Numedal har lav arbeidsmarkedsin- tegrasjon. Dette gjelder Nore og Uvdal, Hol og Hemsedal.
Vi kan se at alle kommunene i Buskerud har fått økt arbeidsmarkedsintegrasjon fra 2000 til 2011.
Arbeidsmarkedene i kommunene blir stadig mer innvevd i hverandre.
Arbeidsmarkedsintegrasjon er en strategisk interes- sant størrelse. For det første vil en kommune som har lav arbeidsmarkedsintegrasjon, være mer av- hengig av utviklingen i egne arbeidsplasser enn andre kommuner med høy arbeidsmarkedsintegra- sjon. For det andre påvirker arbeidsmarkedsinte- grasjonen kommunens bostedsattraktivitet. Vi vil komme tilbake til arbeidsmarkedsintegrasjon sene- re i denne rapporten.
Figur 16: Antall personer som pendler ut av og inn til Øvre Eiker.
Figur 17: Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Buskerud i 2000 og 2011. Kommunens rangering blant alle kommunene
5287
2604
0 1000 2000 3000 4000 5000 6000
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Utpendling Innpendling
33,6 35,8
37,2 48,4
49,3 49,6 50,9 52,2 54,7 55,2 56,7
70,9 71,0
79,3 83,2
94,1 101,8
113,0 116,1
117,0 126,0
0 20 40 60 80 100 120 140
Hol Nore og Uvdal Hemsedal Nes Ål Kongsberg Sigdal Rollag Flå Ringerike Gol Krødsherad Modum Hurum Flesberg Drammen Øvre Eiker Nedre Eiker Hole Røyken Lier
3603433352592522482372312172142071411381089563462926259
2000 2011
2.9 Innpendling til Øvre Eiker
Det er flest innbyggere fra Nedre Eiker som pend- ler inn til Øvre Eiker. I 2011 var det 775 som pendlet inn fra nabokommunen. Deretter er det flest bosatte i Drammen og Modum som pendlet inn til Øvre Eiker. Pendlingen fra disse kommune- ne har økt jevnt i hele perioden fra 2000 til 2011.
2.10 Utpendling fra Øvre Eiker
Drammen er det viktigste arbeidsmarkedet for de som bor i Øvre Eiker. I 2011 var det 1567 som bodde i Øvre Eiker som jobbet i Drammen. Deret- ter er Kongsberg og Nedre Eiker viktige arbeids- kommuner for de bosatte i Øvre Eiker. I underkant av 1000 pendlet fra Øvre Eiker til hver av disse to kommunene i 2011. Pendlingen har økt sterkt til alle kommunene fra 2000 til 2011, men det har spesielt vært en høy økning i pendlingen til Kongs- berg. Dette har sammenheng med den sterke øk- ningen i arbeidsplasser i Kongsberg.
I 2011 pendlet det 465 fra Øvre Eiker til Oslo, men det var faktisk flere som pendlet til Oslo i 2000.
Ettersom utpendlingen fra Øvre Eiker er såpass stor, betyr arbeidsmarkedet i nabokommuner ganske mye for sysselsettingen i Øvre Eiker. Figur 18 og 19 viser samtidig at det er mye pendling mel- lom de ulike kommunene i området, og pendlingen øker sterkt.
Figur 18: Antall som pendler inn til Øvre Eiker.
Figur 19: Antall som pendler ut av Øvre Eiker.
23 51 29
45 168
330 318
623
55 56 78 78
194
413 522
775
0 200 400 600 800 1000
Ringerike Sigdal Oslo Lier Kongsberg Modum Drammen Nedre Eiker
2011 2008 2004 2000
94 117
216 262
475 727 562
1363
107 133
297 360
465
927 948
1567
0 500 1000 1500 2000
Asker Bærum Modum Lier Oslo Nedre Eiker Kongsberg Drammen
2011 2008 2004 2000
3. Næringsmessig sårbarhet for kommuner
Næringsmessig sårbarhet er definert som en kommunes risiko for et brått fall i sysselsettingen.
Kommuner med en stor andel av sysselsettingen knyttet til en hjørnesteinsbedrift, eller med en stor andel av arbeidsplassene i én bransje er mer sårbare. Kommuner blir også mer sårbare hvis
arbeidsmarkedet i kommunen er lite integrert i arbeidsmarkedet utenfor kommunen.
Den næringsmessige sårbarheten til en kommune er målt med tre indikatorer:
1. Hjørnesteinsbedriftens relative størrelse 2. Den største bransjens andel av sysselsettingen 3. Arbeidsmarkedsintegrasjonen
Kommuner som har én stor hjørnesteinsbedrift er mer sårbare, ettersom lokalsamfunnet blir sterkt påvirket av endringer i den ene bedriften. Den førs- te indikatoren for sårbarhet er dermed hjørnes- teinsbedriftens andel av samlet sysselsetting i kommunen. Vi vil kalle denne indikatoren for hjørnesteinsfaktoren.
Kommuner med sterk konsentrasjon av sysselset- tingen i én bestemt bransje, vil også være sårbare for konjunktursvingninger som rammer denne bransjen. Den andre indikatoren for sårbarhet vil være den største enkeltbransjens andel av samlet sysselsetting. Denne indikatoren vil vi kalle bran- sjespesialisering.
Arbeidsmarkedsintegrasjonen til kommunene får mye å si for konsekvensene av brå fall i sysselset- tingen. Kommuner som har liten pendling ut og inn av kommunen blir mer direkte rammet, mens kommuner med stor ut- og innpendling blir mindre rammet. I kommuner med mye innpendling vil en nedgang i arbeidsplassene i kommunen ikke ramme egen bosetting fullt ut, fordi en del av de som mis- ter arbeidsplassen er bosatt utenfor kommunen.
Kommuner med stor utpendling er også mer robus- te, fordi stor utpendling innebærer at mange som mister jobben i egen kommune har større mulighe- ter til å få arbeid i nabokommunene. Arbeidsmar- kedsintegrasjonen er dermed den tredje indikatoren for sårbarhet. Dess lavere arbeidsmarkedsintegra-
sysselsatte i kommunen som pendler ut med ande- len av arbeidsplassene i kommunene som det pend- les inn til.
I de neste kapitlene vil vi se på de tre enkeltindika- torene hver for seg, før vi setter dem sammen til en sårbarhetsindeks. Vi har utarbeidet indikatorene for alle årene fra 2000 til 2011. Dermed kan vi også se hvordan disse indikatorene for 2000 heng- er sammen med den faktiske veksten i årene fra 2000 til 2011.
3.1 Hjørnesteinsfaktoren
Hjørnesteinsfaktoren er målt som den største be- driftens andel av samlet sysselsetting i kommunen.
Det er opplagt at en kommune med en stor andel av sysselsettingen knyttet til én bedrift vil være mer sårbar enn andre kommuner med mange små be- drifter. Hvis hjørnesteinsbedriften må redusere be- manning vesentlig eller legge ned, får det store konsekvenser for den samlede sysselsettingen i kommunen.
I Øvre Eiker sto den største bedriften for 1,3 pro- sent av samlet sysselsetting i 2003. Dette er under middelverdien for hjørnesteinsfaktoren til norske kommuner, som i 2011 var 4,3 prosent. Hjørnes- teinsfaktoren til Øvre Eiker må dermed betegnes som lav.
I figur 21 ser vi hjørnesteinsfaktoren i kommunene i Buskerud i 2000 og 2011. Her kan vi se at Øvre Eiker var blant de 25 kommunene i landet med lavest hjørnesteinfaktor i hele landet i 2011.
Vi kan samtidig se at Buskerud har mange kom- muner med høy hjørnesteinsfaktor. Rollag er rang- ert som nummer 22 blant alle kommunene i landet.
Krødsherad, Kongsberg og Flå er videre blant de 50 kommunene med høyest hjørnesteinsfaktor i landet, og har økt hjørnesteinsfaktoren mye fra 2000 til 2011.
Øvre Eiker har mye pendling til Kongsberg og Drammen. Dermed kan en si at den økte sårbarhe- ten i Kongsberg og Drammen også kan få betyd- ning for Øvre Eiker. På den annen side har Øvre Eiker det fortrinnet at de har framgangsrike næ- ringskommuner på hver sin kant, slik at de ikke er ensidig avhengig av én nabokommune.
Figur 20: Hjørnesteinsfaktoren i Øvre Eiker, målt som den største bedriftens andel av samlet sysselsetting i kommunen, sammenliknet med median for hjørnesteinsfaktor av kommu- nene i Norge.
Figur 21: Den største bedriftens andel av samlet sysselsetting i kommunene i Buskerud i 2000 og 2011 i prosent. Tallene til venstre angir kommunenes rangering med hensyn til hjørnes- teinsfaktoren.
4,3
1,3
0 1 2 3 4 5
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Median av kommunene Øvre Eiker
1,7 2,9 1,8
4,8 2,1
4,5 3,5 2,6
3,8 3,2
5,6 4,1
9,9 3,9
9,3 2,2
6,7 5,0
7,5 3,9
20,3
1,3 1,8 1,9 2,4 2,5 2,9
3,6 3,8 3,8 3,9 5,1
5,7 6,5
6,8 7,2
8,3 8,5
11,7 12,8
13,0 15,4
0 5 10 15 20 25
Øvre Eiker Ål Røyken Ringerike Nedre Eiker Hole Hol Nore og Uvdal Lier Flesberg Gol Modum Nes Hemsedal Hurum Drammen Sigdal Flå Kongsberg Krødsherad Rollag
408383375338333312254243238233179146118113102817744363422
2011 2000
3.2 Bransjespesialisering
Bransjespesialisering er et uttrykk for om en kom- mune har en høy andel av sysselsettingen konsen- trert til én bransje. Ofte vil kommuner med høy hjørnesteinsfaktor også ha en høy bransjespesiali- sering, men ikke alltid. Noen kommuner kan ha en høy andel av sysselsettingen i bransjer som land- bruk og fiske, selv om hver enkelt bedrift er ganske liten.
Dersom det er forhold som påvirker bransjen, vil alle bedriftene i bransjen bli påvirket.
Vi måler bransjespesialisering som antall arbeids- plasser i den største bransjen som andel av samlet sysselsetting i kommunen. Bransjene er da fordelt etter såkalt tosiffer NACE-koder, som er den bran- sjekategoriseringen som brukes i Norge og andre land.
I Øvre Eiker sto den største bransjen (detaljhan- del)for 5,5 prosent av samlet sysselsetting i kom- munen i 2011. Middelverdien for bransjespesialise- ring i kommunene er 9,2 prosent. Bransjespesialise- ringen er dermed heller ikke sterk i Øvre Eiker.
I figur 23 ser vi verdiene for bransjespesialisering i kommunene i Buskerud, og hvordan bransjespesia- liseringen har endret seg fra 2000 til 2011. Øvre Eiker er blant de 50 kommunene i landet med la- vest bransjespesialisering.
Det er mange av de samme kommunene i Buskerud som har høy bransjespesialisering som hadde høy hjørnesteinsfaktor. Kongsberg har den høyeste bransjespesialiseringen i Buskerud, og er nummer 38 i landet. Kongsberg er samtidig en av ganske få kommuner som har fått økt bransjespesialiseringen fra 2000 til 2011.
De aller fleste av kommunene har hatt ganske kraf- tig nedgang i bransjespesialiseringen. Det kommer av at det har vært vekst i sysselsettingen i offentlig sektor og i tjenestesektoren, mens det har vært nedgang i bransjer som industri og primærnæ- ringer. De bransjene som har høy bransjespesialise- ring er ofte spesialisert i en industribransje, innen landbruk eller fiske. Når disse bransjene øker lite, eller har nedgang, mens offentlig sektor og andre bransjer har vekst, vil bransjespesialiseringen bli lavere.
Figur 22: Bransjespesialisering i Øvre Eiker, målt som antall arbeidsplasser i den største bransjen som andel av samlet sys- selsetting i kommunen, sammenliknet med median for bransje- spesialisering av kommunene i Norge.
Figur 23: Bransjespesialisering, antall arbeidsplasser i den største bransjen som andel av samlet sysselsetting i kommune-
9,2
5,5
0 2 4 6 8 10 12
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
Median av kommunene Øvre Eiker
5,8 3,4
5,7 8,6
11,1 12,3 8,2
11,6 7,6
9,8 11,6 8,4 7,1
10,0 11,8 9,3
19,4 8,4
15,7 19,7 13,3
3,9 4,4
5,5 6,6
6,8 6,9 7,4 7,5 8,7 8,8 9,2 9,3 9,6
10,1 10,1 10,2 11,4
11,7 14,5
15,3 17,2
0 5 10 15 20 25
Flesberg Røyken Øvre Eiker Hole Ål Hurum Nore og Uvdal Hemsedal Sigdal Nes Modum Ringerike Nedre Eiker Drammen Lier Krødsherad Hol Flå Gol Rollag Kongsberg
422411381352345340319313254246217207191176175174124114675638
2011 2000
3.3 Arbeidsmarkedsintegrasjon
Den siste indikatoren som brukes til å måle næ- ringsmessig sårbarhet er arbeidsmarkedsintegra- sjon.
Arbeidsmarkedsintegrasjon er et mål for hvor godt integrert kommunens arbeidsmarked er med ar- beidsmarkedet utenfor kommunen. Den måles gjennom hvor mye ut- og innpendling det er i for- hold til antall arbeidsplasser og sysselsatte i kom- muneniii.
Årsaken til at vi bruker arbeidsmarkedsintegrasjon som en av indikatorene for å måle næringsmessig sårbarhet, er at brå fall i antall arbeidsplasser vil ha mye mer dramatiske konsekvenser i kommuner med lav arbeidsmarkedsintegrasjon enn i kommu- ner med høy.
I en kommune som Lier, der 62,9 prosent av ar- beidsplassene i kommunen har sysselsatte fra andre kommuner og 63,1 prosent av de som har jobb pendler ut, vil et fall i antall arbeidsplasser for en stor del absorberes av andre kommuner. Et fall på 100 arbeidsplasser vil bare ramme 37 personer med bosted i kommunen, og vil dermed ikke bety så mye for samlet sysselsetting i kommunen. For en kommune som Nore og Uvdal, vil effekten av en brå nedgang i arbeidsplasser få mye mer direkte konsekvenser. I Nore og Uvdal er det innpendling tilsvarende 15 prosent av arbeidsplassene. 85 pro- sent av nedgangen i antall arbeidsplasser vil ramme sysselsatte som bor i kommunen. Samtidig er det liten pendling ut av Nore og Uvdal, rundt to av ti som bor i Nore og Uvdal og har jobb, pendler ut av kommunen. Det vil dermed også være vanskelig å kompensere brå fall i antall arbeidsplasser i kommunen med økt utpendling.
Øvre Eiker har høy arbeidsmarkedsintegrasjon, femte høyest i fylket og 46. høyest i landet. Det gjør kommunen mer robust.
Alle kommunene i Buskerud har fått økt arbeids- markedsintegrasjon fra 2000 til 2011. Andelen som pendler mellom kommuner har vært økende, og dermed blir også integrasjonen mellom ar- beidsmarkedene i kommunene høyere.
Arbeidsmarkedsintegrasjon har betydning på mange områder, ikke minst for bostedsattraktivi- tet, som vi skal se senere i denne rapporten.
Figur 24: Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Buskerud i 2000 og 2011. Kommunens rangering med hensyn til ar- beidsmarkedsintegrasjon i 2011 er vist til venstre.
33,6 35,8
37,2 48,4
49,3 49,6 50,9
52,2 54,7 55,2 56,7
70,9 71,0
79,3 83,2
94,1 101,8
113,0 116,1 117,0
126,0
0 20 40 60 80 100 120 140
Hol Nore og Uvdal Hemsedal Nes Ål Kongsberg Sigdal Rollag Flå Ringerike Gol Krødsherad Modum Hurum Flesberg Drammen Øvre Eiker Nedre Eiker Hole Røyken Lier
3603433352592522482372312172142071411381089563462926259
2000 2011
