Attraktivitetspyramiden er en modell for å forstå steders utvikling, vekst eller nedgang. Samtidig er Attraktivitetspyramiden et verktøy for å utvikle strategier for stedsutvikling. Ideen bak Attraktivitets-pyramiden er at steder utvikler seg i henhold til deres attraktivitet langs tre dimensjoner: Besøk, bo-sted og bedrifter. Den første versjonen av Attraktivitetspyramiden ble utviklet i 2010. I denne
rappor-ten presenterer vi den nye versjonen – som beholder de samme prinsippene, men med noen metodiske forbedringer
iv.
Attraktivitetspyramiden forklarer steders vekst som et resultat av tre typer attraktivitet: Bedrifts-, be-søks- og bostedsattraktivitet.
Bedriftsdimensjonen fokuserer på steders attrak-sjonskraft som produksjonssted for varer og tjenes-ter som kan eksportjenes-teres til andre steder. Dette er produksjon knyttet til naturressurser, som land-bruk, fiske og utvinning, vareproduserende industri og teknologiske tjenester. Vi kaller dette basis-næringer. Mange steder er basert på denne typen attraktivitet, ved at de har hatt gunstige betingelser for primærnæringer, eller for industriproduksjon gjennom nærhet til råvarer eller kraft. I dag er tek-nologiske tjenester en type produksjon som kan selges over lange avstander, hvor råstoffet er kom-petent arbeidskraft. Teknologiske tjenester er en raskt voksende næring som har helt andre lokalise-ringsbetingelser enn naturbasert næring og indust-ri.
Mange steder har også vokst fram gjennom å være attraktive for besøk. Ofte har denne attraktiviteten
oppstått gjennom at steder har vært knutepunkter for kommunikasjoner. Attraktivitet for besøk ska-per mange arbeidsplasser i næringer som er av-hengige av direkte salg til kunder. Dette er næring-er som tradisjonelt reiseliv, butikkhandel, aktivite-ter, underholdning og kultur.
Attraktivitet som bosted er historisk sett en ny type attraktivitet, som etter hvert har blitt den tredje viktige drivkraften. Etter hvert som stadig flere pendler mellom bosted og arbeidssted har noen steder kunnet vokse utelukkende gjennom å være attraktive som bosteder. Slike steder har gjerne stor utpendling til naboregioner. For å måle attraktivi-tet som bosted bruker vi Attraktiviattraktivi-tetsbarometeret.
Attraktivitetsbarometeret måler steders tiltrek-ningskraft for innflytting når effekten av arbeids-plassveksten er trukket fra.
I dette kapitlet vil vi presentere de tre attraktivitets-typene hver for seg, og til slutt se på noen vekstfak-torer som ikke fanges opp av modellen.
Bosted
Bedrift
Basis
næringer
Utvikling
Besøk
6.1 Viktige trender
De siste ti årene har antall arbeidsplasser i basis-næringene sunket i Norge. Basisnæringer er indust-ri, primærnæringer og teknologiske tjenester. Ba-sisnæringene er følsomme for konjunkturer og svinger mer enn andre.
Antall arbeidsplasser i besøksnæringene, som er næringer innenfor reiseliv, aktiviteter og handel, har økt med 14 prosent fra 2000 til 2010.
Arbeidsplasser knyttet til lokal bosetning øker mest. Dette er arbeidsplasser i kommunene og pri-vate arbeidsplasser i undervisning og helse og om-sorg.
Disse tre typene av arbeidsplasser er knyttet til hver sin akse i attraktivitetspyramiden. Etter hvert som bostedsbaserte næringer og besøksnæringer vokser, blir attraktivitet for besøk og bosetting gradvis mer viktig, mens attraktivitet for bedrifter i basis-næringene gradvis blir mindre enerådende. Tidlige-re var Tidlige-regional utvikling sterkt fokusert på konkur-ranseutsatte næringer i basisnæringene. I dag må en også ta hensyn til de andre attraktivitetsdimen-sjonene.
Sammensetningen av arbeidsplassene
I figur 64 viser vi hvordan de ulike kategoriene av arbeidsplasser er fordelt i Norge i 2010.
Basisnæringene teller 466 000 arbeidsplasser, og er fremdeles større enn besøksnæringene, som har 375 000 arbeidsplasser. De bostedsbaserte næring-ene har i dag flere arbeidsplasser enn basisnæring-ene, men i 2000 var basisnæringene større enn de bostedsbaserte næringene.
Andre private næringer er hovedsaklig tjenester som ikke er direkte konkurranseutsatte. Både ar-beidsplasser i stat/fylke og de andre næringene er ofte senterfunksjoner som er konsentrert til de største byene og regionale sentra. I våre analyser blir veksten i disse arbeidsplassene på et sted be-traktet som en funksjon av stedets attraktivitet i sum langs de tre aksene. Men her vil også veksten kunne variere en del. Dette vil vi se nærmere på i kapitel 7.1.
90 95 100 105 110 115 120
2000 2002 2004 2006 2008 2010
Bostedsbaserte næringer Besøksnæringer Annet
Stat/fylke Basisnæringer
Figur 63: Utvikling i antall arbeidsplasser i Norge i basis-næringer, besøksnæringer og bostedsbaserte basis-næringer, indek-sert slik at nivået i 2000=100.
Figur 64: Fordeling mellom ulike kategorier av arbeidsplasser i Norge i 2010.
Basis-næring 466114
Besøks-næring 374683 Anna
privat 814240 Stat og
fylke 310644
Bosteds -basert næring 551059
6.2 Bedriftsattraktivitet
Begrepet bedriftsattraktivitet forsøker å fange opp at mange steder har grodd opp på grunn av at det har vært gunstig å produsere varer og tjenester for salg til andre regioner. Mange steder i Norge har en slik historisk bakgrunn, enten i naturresurser som fisk og landbruksarealer eller tilgang på kraft eller havner. Etter hvert har teknologibaserte tje-nester vokst opp til en betydelig næring. Dette er tjenester som ikke er lokale, men som også selges i et nasjonalt eller internasjonalt marked.
Vi kaller disse næringene basisnæringer. Vi kunne ha brukt begrepet konkurranseutsatte næringer, men mange vil hevde at landbruket ikke er konkur-ranseutsatt. Landbruksproduksjonen i Norge er imidlertid ikke lokalt basert, fordi produktene stort sett omsettes utenfor de stedene hvor produksjonen foregår.
Mens naturbaserte næringer, i hovedsak primær-næringene, og industrien har synkende sysselset-ting, øker sysselsettingen i de teknologiske tjenes-tene sterkt. Distriktjenes-tene har et fortrinn når det gjel-der industri og naturbasert næring, ettersom de har tilgang til arealer og naturressurser. For teknolo-giske tjenester er det kompetente hoder som er rå-varene. Disse finnes det flest av i byene. Denne ut-viklingen er en av drivkreftene til sentraliseringen.
I figur 66 har vi vist nivå og vekst for basisnæring-ene i regionbasisnæring-ene i Norge. Kongsberg/Numedal har både høyest konsentrasjon av basisnæringer, og har samtidig hatt sterkest vekst. Når vi beregner veksten har vi målt veksten i antall prosentpoeng av samlet sysselsetting i regionen. Veksten i Kongs-berg/Numedal tilsvarer dermed nesten fire prosent av samlet sysselsetting i regionen.
Regionene i Telemark har alle hatt nedgang i antall arbeidsplasser i de tre siste årene, og ligger derfor til venstre. Nedgangen har ikke vært spesielt sterk, og de fleste regionene har hatt nedgang i denne pe-rioden. Grenland har høyest konsentrasjon av ba-sisnæringer av regionene i Telemark, og ligger der-for øverst av regionene i Telemark, men vi kan se at mange regioner har langt høyere andel basis-næringer. Øst-Telemark har hatt den sterkeste nedgangen i arbeidsplasser i basisnæringene de sis-te tre årene. Grenland har missis-tet relativt sett fær-rest arbeidsplasser, men flest i absolutte tall. Gren-land har tapt svært mange basisarbeidsplasser tid-ligere.
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Tekn tjenester Industri Natur
Figur 65: Utvikling i antall arbeidsplasser i perioden 2000-2010 i Norge i forskjellige kategorier av basisnæringer, indek-sert slik at nivået i 2000=100.
Figur 66: Andel samlet sysselsetting og vekst i antall arbeidsplasser i basisnæringer i prosentpoeng av samlet sysselsetting siste tre år for de 83 regionene i landet.
Akershus
Basisnæringenes andel av sysselsetting
Vekst i antall arbeidsplasser
Nivå av basisnæringene
I figur 67 ser vi hvordan basisnæringene er fordelt på de tre kategoriene. Industrien er den største næringen av disse på landsbasis, og er også den største næringen i alle regionene i BTV.
Kongsberg/Numedal har spesielt høy konsentrasjon av industri, tilsvarende 38,6 prosent av samlet sysselsetting i regionen. Det er høyest av alle regionene i landet.
Grenland har nest høyest konsentrasjon av
basisnæringer av regionene i BTV, men det er ikke særlig forskjell på nivået i Grenland og regioner som Ringerike/Hole og Tønsbergregionen.
Rangeringen 40 for Grenland er bare to plasser over middels. Industriarbeidsplassene i Grenland utgjør nå 13,7 prosent av samlet antall sysselsatte i regionen. Grenland har ganske høy konsentrasjon av teknologiske tjenester, som nå utgjør fire prosent av samlet sysselsetting. Dette er faktisk den niende sterkeste konsentrasjonen i landet, og Grenland er dermed inne blant de ti sterkeste teknologiregionene.
De andre tre regionene i Telemark er ganske like.
Vest-Telemark har minst industri, men de naturbaserte næringene er relativt store.
Utvikling i basisnæringene i Vest-Telemark
I figur 68 ser vi hvordan antall arbeidsplasser i de ulike kategoriene av basisnæringer har utviklet seg i Vest-Telemark.
Vest-Telemark har hatt en ganske stabil utvikling i basisnæringene på lang sikt. Det er bare en liten nedgang i antall arbeidsplasser i basisnæringene fra 2000 til 2010, og det er faktisk flere
industriarbeidsplasser i Vest-Telemark nå enn for ti år siden.
I de siste årene har imidlertid antall arbeidsplasser falt en del fra toppen i 2006. Nedgangen er størst i naturbaserte næringer, som for Vest-Telemark er omtrent ensbetydende med landbruk.
Figur 67: Antall arbeidsplasser i prosent av samlet sysselsetting i de tre kategoriene av basisnæringer i 2010. Rangering blant de 83 regionene er vist til venstre.
Figur 68: Utvikling i antall arbeidsplasser i de tre kategoriene av basisnæringer i Vest-Telemark i perioden 2000-2010.
5,1
Natur Industri Tekn tjen
551 595 498 580 619 575 612 632 620 563 562 439 399
364
445 426 376
525 413 454
439373
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Industri Natur Tekn tjenester
Nivå kommuner
I Telemark er det bare Porsgrunn som er en utpre-get bedriftskommune. Porsgrunn er nummer 37 av de 430 kommunene i landet når det gjelder kon-sentrasjon av basisnæringer. Antall arbeidsplasser i Porsgrunn tilsvarer 33,8 prosent av antall sysselsat-te i kommunen.
Fyresdal og Tokke er nummer to og tre i fylket når det gjelder nivå på basisnæringene, men er bare litt over middels blant kommunene i Norge.
Kviteseid og Vinje har relativt få basisarbeidsplas-ser, selv om det er relativt mange i landbruket.
De teknologiske tjenestene utgjør mindre andel av arbeidsplassene, men er interessante fordi dette er vekstnæring. I Porsgrunn utgjør arbeidsplassene i teknologiske tjenester 8,1 prosent av sysselsetting-en i kommunsysselsetting-en. Det er faktisk bare 12 kommuner i landet med høyere konsentrasjon. Seljord har den nest høyeste konsentrasjonen av teknologiske tje-nester med sine 3,8 prosent, og er med det nummer 50.
Utvikling i basisnæringer i kommunene
Fyresdal hadde en svært sterk vekst i basisnæring-ene fra til 2007, men har hatt ganske stor nedgang etter dette. Tokke har også hatt vekst, men ned-gang de siste årene. Begge har likevel hatt vekst i basisnæringene fra 2000 til 2010.
Seljord og Kviteseid har også hatt litt vekst i basis-næringene fra 2000 til 2010.
Nissedal har hatt ganske stor nedgang fra 2000 til 2010. Vinje har også hatt nedgang.
Figur 69: Antall arbeidsplasser i basisnæringene i prosent av samlet sysselsetting i 2010. Rangering blant de 430 kommu-nene i landet er vist til venstre.
Figur 70: Utvikling i antall arbeidsplasser i basisnæringene i prosent av samlet sysselsetting i kommunene i Vest-Telemark i perioden 2000-2010.
7,7 6,0
6,1 9,3
7,8 12,8
7,0 13,4
13,6 13,9
14,7 12,5 24,9
2,7 2,3
3,8 3,2
8,1
0 10 20 30
Drangedal Hjartdal Vinje Kviteseid Bø Skien Sauherad Siljan Notodden Nissedal Kragerø Seljord Tinn Nome Bamble Tokke Fyresdal Porsgrunn
39037835935735034834433731030627526625523722018517437
Natur Industri Tekn tjenester
0 5 10 15 20 25 30
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Fyresdal Tokke Seljord Nissedal Kviteseid Vinje
6.3 Besøksattraktivitet
Noen steder har stor trafikk av personer som kommer på besøk av ulike årsaker. Slike steder får mange ekstra arbeidsplasser i besøksnæringene.
Som besøksnæringer regner vi med virksomheter hvor kunden må møte opp personlig. Turisme er en typisk besøksnæring, og er knyttet opp til bransje-ne overnatting og servering, og i økende grad til underholdning, kultur og aktiviteter. All handel er også besøksnæringer. I Norge er butikk-handelen den største av besøksnæringene.
Antall arbeidsplasser innen overnatting har sunket ganske sterkt de siste ti årene. Handel og servering er næringer som vokser, mens aktivitetsnæringene vokser svært raskt. Dette avspeiler en dreining fra tradisjonell overnatting til aktiviteter, kultur og underholdning.
Noen steder har en ”negativ besøksbalanse”, som fører til handelslekkasje. Når vi beregner nivået til steders besøksnæringer, trekker vi fra de arbeids-plassene som er antatt å betjene de som bor på ste-det. Dermed vil noen steder få et nivå som er under null.
I figur 72 ser vi hvordan regionene i Norge fordeler seg med hensyn til nivået på besøksnæringene og veksten de siste tre årene.
Hallingdal har det høyeste nivået, og 11 prosent av sysselsettingen i regionen er beregnet å komme av besøk utenfra. Besøksnæringene i Hallingdal har krympet de siste tre årene tilsvarende én prosent av sysselsettingen i regionen, mens Voss har hatt ster-kest vekst av de store besøksregionene.
I Telemark er det Vest-Telemark som har høyest konsentrasjon av besøksnæringer. Vest-Telemark er nummer 11 av de 83 regionene i landet med hensyn til nivå på besøksnæringene. Vest-Telemark har også hatt økt overskudd i besøksnæringene de siste tre årene.
80 90 100 110 120 130 140 150 160
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Aktivitet Handel Overnatting Servering
Figur 71: Utvikling i antall arbeidsplasser i perioden 2000-2010 i Norge i forskjellige kategorier av besøksnæringer, in-deksert slik at nivået i 2000=100.
Figur 72: Andel samlet sysselsetting og vekst i antall arbeidsplasser i besøksnæringer i prosentpoeng av samlet sysselsetting siste tre år for de 83 regionene i landet.
Voss
Nord-Gudbr.dal
Hallingdal Lillehamme
rreg Oppdal
Rennebu Rørosreg
Grenland
Midt-Telemark
Øst-Telemark
Vest-Telemark
-12 -10 -8 -6 -4 -2 0 2 4 6 8 10 12
-2 -1 0 1 2
Nivå besøksnæringer 2010
Vekst i besøksnæringene 2008-2010
Besøksnæringene i regionene
Hallingdal er den mest utpregede besøksregionen i landet, og har overskudd på alle kategorier av be-søksnæringer. Vest-Telemark er nummer 11 i lan-det, og har overskudd på handel og aktiviteter, men forholdsvis lite servering. Det er altså dist-riktsregionene som har høyest konsentrasjon av besøksnæringer.
Byregionene i BTV har omtrent nøytral besøksba-lanse.
Noen regioner som Buskerud og Midt-Telemark havner i midten, og har negativ besøks-balanse. Her reiser de til byene for handel mens byfolka reiser forbi til hyttene på fjellet.
Vest-Telemark har forholdsvis mange arbeidsplas-ser i overnatting, og samtidig overskudd når det gjelder handel og aktiviteter. Det er fremdeles et lite underskudd i servering.
Utvikling i besøksnæringene
De ulike besøksnæringene har utviklet seg forskjel-lig i Vest-Telemark.
Det har vært en nedgang i antall arbeidsplasser i overnatting og i servering, som er de tradisjonelle reiselivsnæringene.
Samtidig har det vært vekst i aktiviteter og handel.
Vest-Telemark hadde handelslekkasje i 2000, men har snudd dette til et handelsoverskudd som tilsva-rer 82 arbeidsplasser.
Dette skyldes antakelig den omfattende hyttebyg-gingen i Vest-Telemark.
Figur 73: Antall arbeidsplasser i prosent av samlet sysselsetting i de tre kategoriene av besøksnæringer. Rangering blant de 83 regionene i landet er vist til venstre.
Figur 74: Utvikling i antall arbeidsplasser i de tre kategoriene av besøksnæringer i Vest-Telemark i perioden 2000-2010.
-4 0 4 8 12
Midt-Telemark Midt-Buskerud Tønsbergregionen Drammensregionen Grenland Sandefjord/Larvik Øst-Telemark Kongsberg/Numedal Ringerike/Hole Vest-Telemark Hallingdal
686751473533252420111
Handel Overnatting Servering Aktivitet
-45 -36 -28 -28
9 -15 14 17 31 12 23 -23 -6 -12
4 14 18 35 37 38 60 82 275245 253 240231 230234 209210
182 202
-12
-15 -23 -37
-31 -10 -41 -41 -29 -31 -55
-100 -50 0 50 100 150 200 250 300 350
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Aktiviteter Handel Overnatting Servering
Besøksnæringer i kommunene
Seljord og Bø er de klart mest utpregede besøks-kommunene i Telemark, og er rangert som num-mer ni og 16 av de 430 kommunene i landet når det gjelder konsentrasjon av besøksnæring. Begge disse kommunene har overskudd i handel, aktivite-ter og servering. Seljord er spesielt gode på handel.
Seljord har et overskudd på handelen som gjør at samlet antall arbeidsplasser er 7,7 prosent høyere enn befolkningen tilsier.
Kviteseid har den høyeste konsentrasjon i overnat-tingsnæringen, og har også et overskudd i handel.
Vinje er også en utpreget besøkskommune.
Tokke, Nissedal og Fyresdal har ganske stor han-delslekkasje som trekker ned. Tokke har imidlertid mange arbeidsplasser innen aktivitetsnæringene.
Utvikling i besøksnæringene i kommu-nene
Seljord hadde en sterk vekst i besøksnæringene fra 2000 til 2006. Etter det kom to år med nedgang, for besøksnæringene fikk vekst igjen. Den langsik-tige utviklingen er imidlertid ganske sterk.
Kviteseid har motsatt utvikling, og har hatt sterk nedgang fra 2001 til 2010.
Vinje har også styrket sin posisjon som besøks-kommune i de siste ti årene, men bare litt.
Tokke og Nissedal har også vekst i sine besøks-næringer.
Fyresdal har hatt nedgang i besøksnæringene, og har nå lavest nivå på besøksnæringene av kommu-nene i Vest-Telemark.
Figur 75: Antall arbeidsplasser i besøksnæringene i prosent av samlet sysselsetting i 2010. Rangering blant de 430 kommu-nene i landet er vist til venstre.
Figur 76: Utvikling i antall arbeidsplasser i besøksnæringene i prosentpoeng av samlet sysselsetting i kommunene i Vest-Telemark i perioden 2000-2010.
-7,5 -7,5 -5,2
4,6 7,7
5,9
-12 -9 -6 -3 0 3 6 9 12
Siljan Sauherad Nome Fyresdal Hjartdal Nissedal Drangedal Tokke Bamble Porsgrunn Skien Notodden Tinn Kragerø Vinje Kviteseid Bø Seljord
419382357253251214203140132103968983826832169
Handel Overnatting Servering Aktivitet
8,7
13,0
11,4
-10 -5 0 5 10 15
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Seljord Kviteseid Vinje Tokke Nissedal Fyresdal
6.4 Bostedsattraktivitet
Attraktivitetsbarometeret er en metode for å måle hvilke geografiske områder som er attraktive som bosteder. Telemarksforsking har publisert Attrak-tivitetsbarometeret for norske kommuner og regio-ner siden 2006.
Det er en positiv sammenheng mellom arbeids-plassvekst og innflytting. Steder som har vekst i arbeidsplasser får som regel innflytting, mens ste-der med nedgang i antall arbeidsplasser vil ofte få utflytting.
Attraktivitetsbarometeret er basert på at nettoflyt-tingen til mange kommuner og regioner avviker fra det som er forventet ut fra arbeidsplassveksten.
Noen steder får sterk innflytting uten at det kan forklares med arbeidsplassveksten. Dette må da skyldes at det er andre forhold enn arbeidsplass-vekst som tiltrekker seg innflyttere. Attraktivitets-indeksen er avstanden mellom den faktiske netto-flyttingen til en kommune eller en region, og den forventede nettoflyttingen gitt arbeidsplassveksten.
I figur 77 vil dette tilsvare den vertikale avstanden mellom kommunens eller regionens faktiske plasse-ring og linjen som viser den statistiske forventede nettoflyttingen. Denne differansen kan indikere hvor høy vekst regionen har hatt i folketallet i pe-rioden på grunn av regionens attraktivitet.
Attraktivitetsbarometeret for regioner
I figur 78 ser vi hvordan nettoflyttingen og ar-beidsplassveksten henger sammen for de 83 regio-nene i landet i den siste treårsperioden. Den høye innvandringen fra utlandet gjør at de aller fleste regionene har netto innflytting.
Tre av regionene i Telemark ligger til venstre, som betyr at arbeidsplassveksten har vært lavere enn middels de siste tre årene. Vest-Telemark har litt bedre arbeidsplassvekst enn middels. Likevel har Vest-Telemark hatt netto utflytting, selv om vi tar med innvandringen. Dermed framstår Vest-Telemark som lite attraktivt for bosetting.
-10 -5 0 5 10
-30 -20 -10 0 10 20
Netto innflytting i % av folketall
Prosentvis vekst i arbeidsplasser Kommuner
Regioner
Figur 77: Norske kommuner og norske regioner fordelt etter prosentvis vekst i antall arbeidsplasser og nettoflytting inkludert innvandring i prosentpoeng av folketallet i perioden 2008-2010.
Figur 78: De 83 politiske regionene etter prosentvis vekst i arbeidsplasser og nettoflytting inkludert innvandring i perio-den 2008-2010. Regionene i Telemark er markert med rødt.
Grenland
Midt-Telem ark Øst-Telem
ark
Vest-Telemark
y = 0,2425x + 1,7021 R² = 0,1997
-3 -2 -1 0 1 2 3 4 5 6 7
-5 0 5 10
Nettoflytting i % av folketall 2008-2010
Vekst i arbeidsplasser 2008-2010
Endring av Attraktivitetsbarometeret
Attraktivitetsbarometeret for 2011 er litt endret fra tidligere år. Fram til i fjor tok vi utgangspunkt i den innenlandske flyttingen mellom regioner og kommuner. Det er imidlertid skjedd en utvikling i type og nivå av innvandring, som har stor betyd-ning for regional utvikling i Norge. Som vi kan se i figur 79, har innvandringen til Norge de siste fire årene økt til et nivå som er langt høyere enn noen-sinne tidligere. Metoden bak Attraktivitetsbarome-teret er derfor endret for å reflektere den nye virke-ligheten for norske kommuner og regioner.
Tidligere var innvandringen til Norge i hovedsak knyttet til flukt eller familiegjenforening. Da var det ikke naturlig å knytte denne innvandringen til attraktivitet, ettersom innvandrerne i liten grad valgte bosted selv. Etter hvert har innvandringen økt sterkt, og da i form av arbeidsinnvandring fra tidligere Øst-Europa og dels livsstilsinnvandring fra Nederland og Tyskland. Dette er innvandring som er knyttet til stedenes kvaliteter. Derfor vil vi nå basere Attraktivitetsbarometeret på all flytting, både innenlands og innvandring fra utlandet.
I det nye Attraktivitetsbarometeret ser vi på tre uli-ke typer flyttestrømmer; innvandring fra utlandet, innenlands flytting av innvandrerbefolkningen og innenlands flytting av andre, det vil si de uten inn-vandringsbakgrunn. Innvandrerbefolkningen er innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som bor i Norge.
Attraktivitetsindeksen for Vest-Telemark
I figur 80 ser vi attraktivitetsindeksen, som viser avstanden mellom forventet og faktisk flytting, splittet opp i de tre typene flytting.
Vest-Telemark hadde tidligere forholdsvis mye innvandring, men i den siste perioden har Vest-Telemark hatt mye mindre innvandring enn andre regioner. Vest-Telemark er mer attraktiv for inn-vandrerbefolkningen som bor i andre regioner.
Det største problemet er at Vest-Telemark ikke til-trekker seg innflytting fra folk uten innvandrer-bakgrunn. Det er stor utflytting av unge, uten at regionen får tilstrekkelig innflytting at barnefamili-er.
Figur 79: Netto innvandring til Norge, antall personer. Data fra SSB.
Figur 80: Attraktivitetsindeksen for Vest-Telemark fra 2003 til 2010 splittet opp i tre typer flytting.
-10000 0 10000 20000 30000 40000 50000
1958 1962 1966 1970 1974 1978 1982 1986 1990 1994 1998 2002 2006 2010
0,0
-1,1 -0,8 -1,7
-0,3 -0,3 -0,2 -1,2 0,1 0,0 0,2
-0,1 0,4
0,1 0,4 0,1 0,3 0,2
0,4 0,1
-0,2 -0,4 -0,3
-1,0
-2,5 -2,0 -1,5 -1,0 -0,5 0,0 0,5 1,0
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010
Andre
Innvandrerbefolkningen Innvandring
Attraktivitetsbarometeret for kommuner
I figur 81 ser vi hvordan nettoflyttingen og ar-beidsplassveksten henger sammen for kommunene i Norge og Vest-Telemark.
Ingen av kommunene i Vest-Telemark har innflyt-ting som står i forhold til arbeidsplassveksten.
Nissedal ligger nærmest forventningslinjen, mens
Nissedal ligger nærmest forventningslinjen, mens