MISJONEN VED E T SPORSKIFTE
AV ASBJgRN .4i\VII(
Med dette mener vi ikke noe sporskifte n i r det gjelder hudskapet
-
selve forkynnelsen. Det gis bare ett budskap. Og kallet i 1952 er det samme son1 apostlene fikk p i berget i Galilea. Her gis intet sidespor, intet sporskifte. Finnes det, s i er det menneskeverk-
ikke Gud-villet.
N i r vi i dag taler on1 et sporskifte, s i gjelder clette misjons- stvategien
-
arbeidsmitene. I frontmeldinger tales det ofte om for- andret taktikk-
en helt ny strategi osv. I urostider, i krigstid er det alltid noe elastisk ved haerledelsen - bide ved frontene og hak fronten. I rolige fredstider noe stereotypt-
kontorstrategi, freds- tidsvedtak, paragrafkrig. N i r krigen kommer, blir alt dette s i ofte plukket i stykker. Ikke av strategene selv. Dagens krise sarger for at det skjer. Det hele mi legges om grunnet omstendigheter en ikke reknet med. Den aktuelle situasjon krever det.P i misjonens fronter skjer ofte det samme.
Rostrategiens tidsalder.
N i r det gjelder det fjerne @ten, s i har lnisjonene der f i t t arbeide i ro, relativt sett, gjennom de siste hundre i r . Dette er iallfall sant om China som p i en szrlig mite interesserer oss i dag.
Og irsakene? Jo, den fargede verden var i ro, og s i fikk misjonene ogsi vzre og arbeide i ro. Denne folkeslagenes ro kom delvis av savn
-
irtuseners sylvn som f.eks. i China. Delvis var det koloniro.Land tatt med vipenmakt av kristenheten, var kommet ti1 ro i deres skjebne - kolonisylvnen.
Denne sylvnens tid i 0sten var i r da de fargede folk fryktet den hvite mann
-
det hvite maktvelde. De gamle hadde h$rt kanonene tordne, sett mektige fliter flyte og forferdelige vipen lyne og larme.De hvite hersket p i jorden. Vel, si fikk de herske. Vi er kjyltt, og de er stil, sa Bsten.
Gjennom disse roens i r fikk misjonen arbeide i ro. Selvsagt var det mindre opptylyer og uro i de forskjellige land med herjing og plyndring av misjonsstasjoner og mord p i misjonzrer. Men misjonen ble i landet. Det hele var episoder som gikk over og ble glemt. I grunnen ting alle reknet med matte falge misjonsarbeidet. Uet var denne tid den engelske flaten hadde rakttjeneste p i jorden, og ilte ti1 om det sB bare var en sjylrylverskute i Det gule h a v . .
.
I ro bygcle misjonene opp sine felter. Arbeidskraften var for det meste billig i det menneskemylder @sten er. SB bygde en sent og godt
-
byggverk som skulle sti. Det var plan i arbeidet - roens plan-
fem- eller tiirsplaner. Skoleplan p i fern-ti i r . Evangelisa- sjonsplaner p i ti ti1 lemten, ja tjue Qr. Det var en stor tid. Den store roens tid. Rostrategiens tidsalder. Tider da brede misjonshjerner kjgrte fram og fikk vei, og mindre trikket stier i 0stens gde. Tok seg god tid. Ingen tordensky var 3 ylyne.,Denne roens tid var ogsi hjemmeadministrasjonens store tid.
Landsstyrene satt i ro ved store bard og la lange planer for irtiere framover. Misjonsskolene skulle vaere p i s i og s i mange i r . Det og det iret skulle kullet reise ut. Tiden var satt p i papiret, og d a tiden kom, reiste de
-
reiste ti1 de land de var bestemt ti1 Br i forveien. Feltene skulle hygges opp i s i og s i mange perioder pa s i og s i mange ir. Det ble skrevet ned, og urverket gikk-
trukket opp for en tid uten grense. Den Cargede verden var i ro. Hjemme- ledelsen og ledelsen p i misjonsmarkene arbeidet rolig i denne ro.En stor tid.
Ti1 ui ble stanset ued et sporskifte.
Det var ikke en hvit mann som sto der. Handa om den skiftestanga var mylrk og brent av @tens sol. En av Asias sgnner sto der. Og landet, jorden han sto p i , var hans
-
alt var hans. N i ville de far- gede selv bestemme.Ikke fgrst og fremst over misjonene. Det kom i grunnen i andre rekke. Mannen ved sporskiftet tenkte visst i det hele tatt ikke p i misjonene. Det unr det huite mnktoeldet i 0sten det hele sto om.
0steo tok ti1 R vikue. Og med denne oppvRknen kom uroen
-
den store nasjonalpolitiske uro som behersker bide det fjerne og det nzre @sten i dag.Men, sier du, hva har dette rned rnisjonen 5 bestille? Vi blander oss jo ikke bort i politikk. Helt riktig. Men i dag blander de fargede oss bort i den. La oss vrere klar over Cn ting: Misjonen er en gjest blunt de fargede, de ikke-kristne folk. Som kristendommen er det i virt eget land. De som har den politiske makt, bestenmer om den f i r bli. Bare sku mot pst i dag.
Vi var i China i g5r
-
er der ikke i dag. Vi kom ti1 @sten-
vi konl ti1 de fargede folk etter to veier: Oppdagersporet og koloni- sporet. I grunnen ikke ti1 China. Vesten har aldri hatt kolonier der.Likevel kom misjonen der i sin fylde etter at England hadde ipnet opp elvene og de store byene med. sine rykencle kanoner. Apnet veien for de hvite - Cprst og fremst for handelen. Men i dette kjpl- vann kom misjonzeren for alvor ved midten av forrige Brhundre.
Det er dette China aldri har glemt, og Brsaken ti1 at misjonzrene n i blir stemplet som imperialismens lakeier.
Den hvite ezanns stilling i @sten nd.
Stillingen i dag er den at den hvite lnann forsvinner fra det fjerne 0sten. I det nzere @ten er stillingen annerledes
-
ennskjy)nt den n$ forverres dag for dag og har n5dd helt fram ti1 Tunis. Det store skred som har lpsnet i @sten, syues ikke 5 ville stanse. I Afrika for@rig hersker e n n i roen
-
relativt sett.T a r vi for oss verdenskartet slik det var fpr siste verdenskrig, finner vi at =Det indiske osean* naxmest var et =Europas oseanp.
Grenset inn av britisk Australia i s$rgst. Nord for det igjen hollandsk Indonesia. Videre nordover britisk Malaya og Burma. Og s i vest.
over av India. I vest den britiske besittelsen i Arabia med byen Aden. For s5 R fplge Afrika-kysten sprover med'landet oppdelt p i de hvites hender
-
med fransk Madagaskar son1 en utpost i havet.Politisk sett var Det indiske osean verdens ~oligste gjennom mer enn et Brhundre. Inntil den fprste verdenskrig. England hadde full.
stendig herredamme over det
-
et herredpmme sR absolutt at det knapt nok behpvde holde en flite der-
siden de hvite behersketkystene. Den kinesiske verden som kunne gi grunn ti1 engstelse, begynte ikke f$r p i andre siden av hlalakkastredet, og negerverdenen uroet ikke noen. I dag er stillingen totalt forandret.
India er 1y)sievet fra England
-
delt opp i to stater, India og Pakistan med tilsammen omkring 400 millioner mennesker. Burma er fritt. I Malaya er den rpde bandekrig i full gang. Like ens i fransk Indo-China. Og m.1i.t. Indonesia, s i matte dronning Juliana i jnlen 1949 sette seg ned og skrive under et dokument som for alltid skrev disse $yene med omkring 70 millioner mennesker vekk fra den hollandske krone. 1 tillegg ti1 alt dette tynger for tiden vekten av Sovjetsanweldets enorme pol~tiske legeme p i den sylrlige delen av det asiatiske fastland.Denne europeernes forsvinnen fra det fjerne (Dsten skjer ikke godvillig. Den hvite mann tvinges simpelthen ut av Asia i dag. Det er selvoppgivelsens And som i dag preger europeernes politikk i det fjerne @ten. Og det som n i er under utvikling, er den st$rste forandring verden noen gang har sett. Europeerne forsvinner, og Asia utvikler en helt ny nasjonalisme.
Inn i denne politiske uro er misjonen kastet i dag - ganske enkelt fordi den var i disse land. Frigj$ringsb$lgen i @ten gjelder ikke misjonen eller misjonaerene f@st og fremst, men fordi de kom fra de samme land som hadde den politiske makt eller innflytelse, ble vi kastet inn i samme hvirvelstorm. Misjonen og var rhvit.. Derfor m i den helt vekk
-
som i China-
eller under de nasjonale regje- ringers kontroll, slik det er blitt i de frigjorte grenserikene $st og nord for Det indiske osean.Den nye nasjonalisme i Bsten griper inn i alle hvites virksomhet, ogsi misjonxrenes. Misjonen vil ub$nnh$rlig bli skyllet hit og dit av den nasjonale beige, som i f@rste rekke ikke gjelder den, men det hvite maktveldet. Som misjonene fulgte de hvite erobreres spor ti1 (Dsten, m i vi i dag f$lge de samme spor tilbake
. . .
~Misjonen i den nye siluasjon i @sten.
En ting mP vi ganske sikkert besinne oss p i n i : Virt misjons- arbeide blir ikke lengere s i stasjonaert som det far har vaert. I •’ram- tida vil det bli mer og iner ambulerende. Vi vil bli son the move..
Den tid da misjonene var i ro i landene fordi den fargede verden var i ro, er ogsi ganske sikkert forbi. Fra n i av vil vi bli kastet hit og dit son1 bglgene i disse 2/3 av jordens befolkning stiger og faller. Kristenheten - den hvite verden
-
er ikke lenger herre over disse belgene.Ordet av Jesus: ~ N i r d e forf$lger eder i en by, s i fly ti1 en annenn
-
ville i dag i hans munn f i t t denne ordlyd: ~ N i r de forf$lger eder i ett land, s i fly ti1 et a n n c t . ~Vi er midt oppe i denne flukt i dag. Og dette er det som shape?
den nye ~nisjonssitziasjon
-
sporskiftet. Tiden selv framtvinger en helt ny misjonsstrategi,I dagene 6.-8. jnli i fjor kalte generalsek~.et~ren i Det internasjo- nale misjonsrid, C. W. Ranson, sammen ti1 et ridsm$te i St. Albans ved London. Grunnen ti1 tn(ntet var krisen vi her taler om
-
spesielt hvordan de frigitte krefter fra China i personell og midler skulle disponeres.=Hva har krisen i China lam ossb var et av elnnene som ble tatt opp. Etpar-tre ting som ble nevnt, skal vi ta med her.
1. Ikke i noe land hvor vi heretter mitte ta fatt i @ten, b$r vi reise kostbare bygg. Dette gjelder ikke bare institusjonene
-
son1 skoler, hospitaler etc., men ogsi de bygg en trenger i mer direkte evangelisk arbeid. Misjonaerboligene burde heller ikke ruve alt for mye. Dette fordi vi ikke vet hvilken dag vi m i reise fra det hele.2. Ikke ti1 noe nytt felt b@ vi heretter sende s i store styrker med utenlandsk personell som f@r. Heller fordele personellet
pa
flerefelter. Det som har hendt i China, vil gj$re @tens folk mer og mer mistenkelige overfor oss.
3. Helt fra starten burde vi sette son1 m i l i arbeide med et mini- mum av utenlandsk personell og et nlaksimum av landets egne som vinnes. Derfor blir de skolene som utdanner disse krefter, de vik- tigste for oss. Ikke bare hus som ruver m i s t i igjen etter oss, men mange, velutrustede ledere.
Et annet sp$rsmil soin ble reist i m$tet var dette: Har vi som misjon noe 9 k r e av Moskvas strategi i det fjerne Bsten?
I irene 1921-22 sendte hfoskva en he1 del ridgivere ti1 China
-
innbudt av Sun-yat-sun, republikkens skaper. I iret 1928 sendte den
nye presidenten, Chiang-kai-shek, dem tilbake igjen. Og de mitte reise, for kommunismen hadde den tid enni ikke noe tak p i China.
Men Moskva ga ikke opp for det. Forandret bare sin taktikk. Det innbyld unge kinesere ti1 Russland, en stadig strylm av dem. Der fikk de s i en del irs undervisning. Og det viktigste
-
fikk leve seg inn i dette landets miljyl - se med egne ylyne hva kommunismen hadde utrettet. Etter dette reiste de tilbake ti1 sitt hjemland som misjonaerer for en ny ideologi.Har vi som sendemenighet i dag noe i laere av denne strategi? Skulle vi ta hjem fra feltene unge kristne og gi dem en utdannelse i vire hjemland? Men, blir det innvendt, hvorfor ikke like godt gi dem denne utdannelsen i deres eget land, deres eget mil@
Nei, de bylr komme ti1 vire gamle kristne land og se med egne ylyne hva kristendommen har utrettet
-
et samfunn bygd p i kristne grunnprinsipper. Disse unge nritte laere spriket i det vesterlandske landet de kom til. Da ville de ogsi senere kunne oversette noe av v i r kristne litteratur som tusenirs kristendom har skapt. Dette ville fortsette selv etter at de vesterlandske misjonaerene mitte forlate et eventuelt land i @sten.Etter sporskiftet?
Som misjonens vogn slik plutselig kastes over i dette sporskiftet, blir vi vekket opp og minnet om forskjellige ting:
1 . A t vdr tid blant d e favgede folk heretter kan hende er kort.
Og derfor dyrebar. La oss vaere klar over at kommunismens videre m i l i @step er Sylrgst-Asia
-
nettopp de land hvor mange evakuerte kinamisjon6r n i konsentrerer sitt arheid. Japan bg-
bare det at den rylde undergrunnsbevegelse her holdes nede av okkupasjonsmyn- dighetene. I dag har vi de store anledningene bide i Sylrylst-Asia og Japan. Er vi helt vikne, helt k h r over v i r gjeld ti1 Sylrylst-Asias 160 mill. og Japans 80 mill.? En gjeld som m i betales i hast og i store avdrag fordi avbetalingstiden sikkert blir kort.I .World Christian Handbook>, London 1949, skriver den kjente kinamisjonaer og forfatterinne Mildred Cable f$lgende: ~Allerede for over 20 i r siden uttalte Lenin (i forbindelse med nyldvendigheten av i annektere Turkestan): 'La oss vende virt ansikt mot Asia. @sten
vil hjelpe oss i erobre Vesten.'. Videre skriver hun: &t av cle mange tidsskrift son1 kommer u t i Taskend - et betydningsfullt sentrum for kommunistisk propaganda - har p i sitt omslag disse ord av Lenin: 'Den nioderne revolusjon er n i i ferd med i g i inn i den tidsbolken der de asiatiske rasene vil gripe bestemmende inn i ver- dens skjebne.'>
2. En ny misjonsfo~kynnelse innen sendelandene. En eopplys- ningsforkynnelse~ i tale og skrift. Det er riktig 9 meddele sende- menigheten hva vi har f i t t utrette blant de folk de sendte oss til, men like viktig er det i forkynne oppgavene som konfronterer oss i dag, i den del av den ikke-kristne verden som fremdeles er ipen for oss. Og ikke skal vi be om forlatelse for noe av det vi sier.
~ H v a d d u ikke ved
-
gar dig ikke hedn -
leste jeg nede i Danmark et sted som motto for et nytt opplysnings- arheid. Dette kunne vi gjerne sette son1 motto for den opplysnings- periode vi n i g i r inn i n1.h.t. niisjonen.
Arsaken ti1 dette er de nye land og folk vi n i tar ti1 2 sende vire misjonzrer til. Hvis jeg i dag kunne n i d d fram ti1 alle kristne ung- domslag i landet, ville jeg nevnt et helt praktisk tiltak: En kveld i mineden skulle dere
-
istedetfor oppbyggelig mate - ta for dere et bestemt land i @sten eller en koloni i Afrika. Ikke innby en misjonzr ti1 i tale. S i lettvint skal dere ikke slippe fra det. Nei.pilegg fire av medlemmene klarlegge dette arbeidsfelt fra forskjel- lige synspunkter. Dette driver den kristne ungdom ti1 selvstudium og stimulerer interessen. Samtidig f i r hele flokken misjonskunnskap og utsyn.
Tyngden av seudemenigl~eten er det arbeidende folk
-
menn og kvinner son1 sliter fra gry ti1 kveld - med liten tid ti1 i lese store baker. Liten interesse bg kan hende. Det er dette folk her heime som i dag i hast m i €1 misjonskunnskap i tale og korte, tennende, flammende skrift.3. Ved spowkiftet bliv ui ogsd minnet om at mislonsarbeidet i dag cr 4 5 gangei dyrere nd enn f#r sistc ve7densk7ig. Sannheten er den at skal vi makte i holde samme antall misjonzrer p i de forskjellige feltene i dag som far krigen, m i inntektene her heime #ke ti1 det
fen~dobbelte. Samtidig roper den fargede verden pi oss i dag om utvidelse. Og Herren kaller mange flere sendebud enn vi makter i sende. Det er misjonens krise i dag.
4. Etter sporskiftet er det et skilt som vekker v i r oppmerksomhet:
xNye arbeidsmdter. stir det. Skal bare peke p i en her: Kristne kringkastingstasjoner blant de fargede folk - eller som sender ti1 de fargede. Som eksempel kan vi nevne den nye kristne senderen p i Filippinene. Den sendel. 17 timer i d#gnet pd 35 fo~skjellige sprdk og dialekter. Flere av disse sendingene er spesielt rettet mot China.
Og disse b6lgene g i r over bambusteppet.
Den tiden kan komme for oss da vi blir mer og mer eon the air.
- i luften
-
fra @yer misjonen f i r klamre seg ti1 i Qsten.Kampen om de fargede folks sjel.
Med Vasco da Gama, Columbus, Magellan og andre oppdagere inntrer en forandring i forholdet mellom den hvite rase og de far- gede folk. Den hvite manns verdenserobring tar til. Med vipen
tok den hvite mann ti1 i legge resten av verden under seg.
I dag holder den hvite mann p i B trekke seg tilbake fra mange av disse landomrider. Men samtidig skjer det noe nytt. Vi opplever i dag et aideologiangrep. innen samme omrider.
T r e makter kjemper i dag
-
uten udpen - om de fargedes sjel:Kommunismen, muhamedanismen og kristendommen. I Asia er det kommunismen som i dag flammer henover landene. Muhamedan- ismens tyngde ligger imot Afrikas 150 millioner. Fra det store muhamedanske universitet i Cairo med sine tusener av studenter sendes en s t 3 m av misjonzrer @rover i Afrika. Etter de siste stati- stikkene har jeg funnet ut at for kvev euangelisk misjonnr kristen- heten sender ti1 Afrika, sender Muhamed 13.
Vir oppgave i dag?
Rett mot hedenskapet, i kappl@pet med disse to ideologier
