• No results found

Uk~ntn9~ m~dd~I~ls~r for norsk fis,k~rlb~drlft

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Uk~ntn9~ m~dd~I~ls~r for norsk fis,k~rlb~drlft "

Copied!
10
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Uk~ntn9~ m~dd~I~ls~r for norsk fis,k~rlb~drlft

fra . f.jsk~rldir~ktør~n

13aargang Onsdag 28 juni 1922 Nr. 26

norSk~ fisk~ri~r.

Uken 18-24 juni.

V a art o r s k e fis k e t i Finmark er nu avsluttet for denne sæsong og opsynet blev hævet '20 juni. Fisket begyndte tidligere end i de foregaa-

Det til rotskjær hængte kvantum og 170359 kg. brosme (52330) og det russebehandlede kvantum har iaar 47025 kg. uer (ifjor 28030 kg.).

sammenlignet med endel tidligere aar

I

Utbyttet av samtlige skreifiskerier

utgjort: var tildels betydelig bedre end i de

foregaaende 5 aar, men meget mindre

Russe- end i de 8 aar derfor (1916-1909).

Rots~jær behandlet Værdien·av skreifiskerierne i sin- hel-

kg.' . j<g. het kan formentlig sættes til omkring ende aar med gode fangster og de I

A.1r

34.5 millioner kroner, mot 22 mIll.

1 279 000 ifjor, 45 mill. i 1920 og 48 mill. kr.

bedste utsigter. Deltagelsen var og- 1922 ... 1037010 i saa større end i de senere aar. Fra 20 1921 ... :. 581 140 i

april og utover til de· sidste dage av < 1920 ., . . . .. 2 798 950 ! 253 690 mai var der et meget godt fiske, men 1919... 178800 1 518260 senere var det avtagende. Utbyttet 1918 ... 1 991 890 7 162 170 maa betegnes som meget tilfredsstii·· 1917... 215 200 442 265 lende og var henimot 3 ganger saa 1916... 211 340 404 030 stort som i de foregaaende 2 aar og 1915... 812 700 3 158 100 betydelig større end i noget aarsiden 1914... l 463 200 6026 400 1914. Derimot var partiet i 19121913 ... 183450014873500 henved dobbelt saa stort som iaar. 1912 ... I 3492800 15580900 Man gaar nu over til sommerfisket 1911 ... ! 1 827 100 9 639 600 i Finmark, der væsentlig drives

av

1910... 2 006 200· 7 660 900 hjemm'ehørende fiskere og nogen el1- 1909... 899 100 10 076 900

i 1919. Fangstmængden stiller sig iaar saaledes sam,menlignet med de 2 foregaaende aar:

1922 1921 .1 1920

Total mill. stk. 47.9 39.0 38.8 Hængt »

" 23.9 18.5 13.1 Saltet " n 21.6 18.6 22.8 Damptran hl.

1

79313 57388 58951 Lever ' » 15252 13367 6206 Rogn " 41590 38728 34508

kelte fra nabodistrikterne. 1908 ... 1 345 900 5 442 800 Utbyttet av aarets vaartorskefiske:' i 1907... 122 400 2 434 000 Finmark stiller iaar sammen1ign~t

med de 15 foregaaende aar saaledes:,

Ba nkf i s k e t fra Aalesund var bra ogsaa i sidste uke og der indkom 13 dampskibe og 40 motorbaater med Tranproduktionen har iaar været en samlet ukefangst av 20000 kg.

større end i naget tidligere aar und- kveite, 126000 kg. lange, 73000 kg .

I

ta gen i 1912. Der er iaar tilvirket brosme, 6000 kg. blaalange, 15

oqo

kg.

. Ialt Hængt. Saltet

1000 stk. ( 1000 stk. 1000 stk. 24 170 hl. dampmedicintran mot 7221 torsk og 20000 kg. anden Esk~:" til-

e " I

I ifjor, 12011 i 1920 og 14829 i 1919. sammen 278880 kg. fisk til en samlet Aar

I Av lever til andre transorter har man værdi av 93 364 kroner. Prisen var 1922 , . . .. 186421 13900 3 799 6340 hl. mot 4931 ifjor og 1826 i for kveite 80-85 øre pr. kg., de øv~

1921 , . . . . 64701 5539 585 ,1919. rige priser uforandret.

1920 , . . . . 7614

1

! 4 143 2295 Priserne har gjennem hele sæSOl1- Fra Is h a vet indkom til Aale- 1919 . . . .. 12296 4078 7 532 gen været tilfredstillende saa værdien Isund 1 fartøi m.ed 800 sæl.

1918 . . . 10 028 5 161 1 804 av vaarfisket har været betydelig Fet s.i l d fis k et.· I Bjarkøy i 1917 . . . 6 317 1 082 4 846 større end ifjor. Denne er endnu van- Troms blev i uken sat 4 nye stæng, 1916 . . . 9946 . 516 9072 skelig at beregne, men efter et løselig hvorav intet optat. I Torsken er like- 1915 . . . .. 16 029 4 256 10 222

1

skjøn kan man antagelig beregne vær-ledes stængt endel sild og her er ut- 1914 . . . .. 23 560 8 998 11 752 dien av den under vaarfisket opfiskede sigt til yderligere stængning. I Hil- 1913 .. ,.. 34787 10661 17937 torsk til omkring en 9.3 millioner kr. lesøy og Tromsøysund er der optat 1912 ... '. 36 701 17 321 12 316 mot ifjor 2.6 og i 1920 7.5 millioner. nogen smaapartier, dels til handels- 1911

···1

29 783 14 4921 Il 044 Desuten er der iaaf under vaarfisket vare og dels til sildoljefabrikker, pris 1910 ...

··1

23372 10988 8804 i Finmatk opEsket 3673 663" kg. hyse 8-10 kr. maalet. I Kvænangen er 1909 . . . .. 19256 12189 3002 (ifjor 1 288510), 299358 kg. kveite optat i de sidste uker 1000 maal. Ialt 1908

···1

14889 6747 5997 (114840), 580255 kg. steinbit i Troms fylke siden nytaar 193767 1907 ... ·'1 13 972 7 275 5 501 (52800), 524350 kg. sei (764510), maal, hvorav til sildolje 148 395 maal,

---~---~----

(2)

240 UKENTLIGE MEDDELELSER FOR NORSK FISKERIBEDRIFT FRA FISKERIDIREKTØREN 28 juni 1922

til agn 21 140 maal og saltet 29 257 tønder.

S i Ide fis k et i Nor d sjø e n.

Der indkom i sidste uke til Veavaag l fartøi med 163 tdr. og til Bergen l dampskib med 208 tdr. nordsjøsild.

Ialt er iaar ilandbragt 474 tdr. mot ifjor 44112 td.

Ks

s t mak reI fis k et var smaat i sidste uke og garnfisket er omtrent slut. Notfisket er saa smaat begyndt.

Kvantumet blev forøket med 322 000 kg., hvorav en stor del er eftermel- ding fra foregaaende uke. Av uke- fangsten indbragtes til Vasser 90700, Nevlunghavn 70000, Hvaler 37 700, Kristiansand 34 500, Langesund 18 700 og Kristianiafjorden 16000 kg. Prisen var i Kristiansand 40-60, Langesund, Risør, Fredrikstad og Fredrikshald 50, Egersund 35~50, Bergen 60 og Kristiania 150 øre pr.

kg.

Til 24 juni er ialt anmeldt optat ca.

4 184000 kg. mot 3 194360 ifjor og 2808210 kg. i 1920. Værdien av aarets kystmakrelfiske kan antagelig

~,ættes til ca. 1.9 millioner kroner.

B~r~tning~r

.

Felsildfisket.

Lensmanden i Vestnes beretter den 10 juni 1922:

.Jeg foretok idag en reise rundt Tomre- fjorden til Fiksdal for at indhente oplys- ninger om det der foregaaende sildefiske.

Siden forrige opg-ave - sendt herfra den 24 f. m. - er yderligere stængt av notlag som er hjemmehørende i Tomre- fjorden Cl. 700 maal smaasild. Derav er til idag optat og solgt til agn 410 maal a

kr. 18.00 pr. maal = kr. 7380.00.

Der er fremdeles en del sild i fjorden;

men den gaar saa spredt og i saa smaa stimer at den er vanskelig at faa stænge.

De har endnu usolgt ca. 300 maal, men det er stor efterspørsel efter agn til egga- fisket.

Lensmanden i Vaagøy telegraferer fra Tornes i Romsdal 17 juni 1922: ,

Denne uke 5 smaa stæng smaasild Frænafjorden . Ukekvantum 600 maal, stør- relse 12-15 em., ca. 400 maal usolgt, resten solgt agn kr. 12.00 pr .. maaL

td~~lramm~r.

I<ystrnakrelfisket.

Opslag 11. 27/6: Kystmakrelfisket.

Ukefangst 322 172 kg., hvorav til Kristian- sand 34500, Langesund 18700, Nevlung- havn 70000, Vasser 85 70.0, Kristianiafjor- den 16360 og Hvaler 37700. Priser: Kri- stiansand 40-60 øre pr. kg., Langesund 50, Nevlunghavn ca. 15, Vasser 12-50, Kristi- aniafjorden 1.50 Qg Hvaler 10-40. øre.

Totalfangst 4 184 716 kg.

Skreifisket.

Opslag 35. Vadsø 20/6: Mandag Vardø dorgse-ibaatel' 60-l00, linebaater 200-630

~400 hyse, Havning-berg linebaat 400 hyse, Skjøtningherg dypsagn optil 1000 torsk og s~i, Kjøllefjord seibaater optil 1200, Kjel- VIk tre sjøldragere 700-800-1000, smaa- baater 300-580-370, Helnes smaabaater 30D:-700-480, Honningsvaag smaabaater ophl 500, hvorav endel hyse. "Agnmangel Kiberg, Vardø, Syltefjord. '

Fylkesmanden.

Opslag 35. -Vadsø 36-6: Finmark vaar- fiskekvantum 50 33? 046 kg. torsk, hvorav hængt rundfsk 37529203, saltet klipfisk 10.258017, russe-behandlet l 279 000, rot- skjær 1017 109, russerotskjær 19900, iset 57 085, bortført fersk 42 000, forbrugt 130730 kg., leverkvantum 6340 hl., damp- medicintran 20836 tdr. Hyseparti 3673 663, hvorav hængt 3087987, russebehandlet 455 089, iset 115 042, resten fo,rbrukt.

Kveite 299 358, hvorav russe-behandlet 226 006, iset 65 572, resten forbrukt. Stein- bit 580256 russebehandlet. Sei 524360, hvorav hængt 325 350, rus se-b ehandle,t 196210, resten forbrukt. Brosme 170359, hvorav hængt 116249, rusBebehandlet 54110. Uer 47025, hvol'av saltet 24000, iset 7200, resten forbrukt. Opsynet hævet

20 ds. Fylkesmanden.

Opslag 8. 24/6: Landets skreifiske til 24 .iuni 47.9 mill. stk, hvorav 23.9 hæng!, 21.6 saltet, 79313. hl. dampmedicintran, 15 252 hl. lever, 41 59'0 hl. rogn, mot ifjor henholdsvis 39.0 - 18.5 - 18.6 - 57 388 - 13367 38728. Telegraferingen op- hører.

Fetsildfisket.

Opslag 49. Tromsø 24/6: Bjarkøy denne uke 4 nye stæng, hvorav 2 store merker ukjendt da intet optat. Torsken, _ Si- fjorden, tirsdag stængt 900 maal, onsdag stængt 1000 maal paa K vænbugten, alt blandet handelsvare, intet optat, utsigt til yderligere stængning. Hillesøy denne uke et mindre stæng i Katfjol'den, aptat 100 maal, anvendt agn, pris 8. Tromsøysund, Kifjord denne uke et stæng paa 350 maal, 50 maal optat, anvendt saltet handelsvare, pris 10. Skjervøy i Kvænangen er optat side-n 30 mai 1100 maal, hvorav anvendt sildoljefabrikker 1000 maal, re~ten solgt til agn, pris sildolje kr. 3, agn 5. Optat inden fylket 193767 maal, hvorav anvendt saltet handelsvare 29257 tdr., sildolje- fabrikker 148 395 mElal, hermetikfabrikker 170, iset 25, hjemmeforbruk 4533 og agn 21 140 maaI. Fylkesmanden.

Ut~nlandsk~ fisk~ri~r

Mak reI fis k et ved Ska gen.

Fisket med bundgarn var godt i uken og der blev med dette redskap ind- bragt 20 000 snes. Svenske og danske garnbaater ilandbragte 10000 snes.

Dorgefisket drives ogsaa nu med nogenlunde godt resultat. Der er indkommet 8 norske baater med et daglig utbytte av ca. 100 snes hver.

Tilsammen i uken indbragt til Skagen 35000 snes makreI. Totalfangst iaar 143000 snes. Prisen har i uken vari- ert fra kr. 1.75-1.25 pr. snes. Med

undtagelse av nogen enkelte laster som er ga at til Sverige og 3 vognlad- ninger som forsøksvis er sendt til Tyskland er hele fangsten avsat i Danmark.

C~hgramm~r.

Kiipfiskmarl<edet.

Opslag 5. 21/6: Legatonen i Hio de Janeiro telegraferer 17 juni: Klipfisktilfor- selen mai norsk 1961 kolli, utenlandsk 2064. Beholdning omkring 3500 kolli, pri- ser 140-155 milreis.

Opslag 5. 22/6: Legationen Buenos Aires telegrderer 21 juni: Klipfiskmar- kedet: Tilførsel siden 22 mai 1000 kasser.

Beholdningen Buenos Aires utgjorde 15 000 kasser, pris 45 argentinske papir- pesos pr. kasse a 45 kg. norsk klipfisk.

Kurs 44 pence pr. guldpeso. Klipfiskmal'- kedets stilling ei' uforandret.

Opslag 5. 26/6: Legationen Lissab::>n telegraferer 21 juni: Oporto: Klipfisk- import Island 50 ton, nyfundlandsk 1020, fransk 162, beholdning islandsk 30, nyfund- landsk 1200, fransk 60 ton. Priser: j s- landsk 190-196 esc., nyfundlandsk storfisk 196-200, middels 180-185, smaafisk 150 -162, fransk stor 164-168, smaafaldende 150-165 esc.

Opslag 5. 27/6: Generalkonsulatet Bil- bao telegraferer 26 juni: Uketilførsel 7800 kvintaler islandsk. Klipfiskbeholdning Bil- bao : 4500 norsk, 25 000 islandsk. Priser:

Norsk gammelfisk 75-85 pesetas, nyfisk 95--105, islandsk 75-108. Kurs: Pund 28.57, francs 58.10.

Svenske mal<relfisl<e.

Opslag 11. 21/6: Svenske maluelfiske hittil rikt, men daarlig avsætning og lave priser, helt ned til 50 øre pr. snes, mid- delpris l kr. sneset. Totalfangst iaar om- kring 320000 snes, hvorav endel saltet.

Makrelfisl<et ved Skagen.

Opslag 11. 21/6: Makrelfisket ved Ska- gen drives av danske og svenske fartøier, dorgefisket begyndt av' enkelte svenske fartøier med dagsfangster omkring 50 snes, ukefangst 28000 snes, pris 3-1 ler.

pr. snes. Totalfangst iaar 108000 snes iland bragt til Skagen.

Opslag 11. 26/6: Makrelfisket Skagen:

Ukefangst 35 000 snes, hvorav 20000 med bundgarn, 10 000 med garn og 5000 snes med dorg. Priser 1.75-1.25 pr. snes.

Totalfangst iaar 143000 snes ilandbragt til Skagen.

Fra konsulatet i Venedig til Uten- riksdepartementet, dat. 13 juni 1922:

I løpet av mai maaned blev ingen tØlAlisk importert hertil.

For den gamle herlagrende vare holdt priserne sig omtrent saaledes:

Prima westre Lit. 750, westre Lit.

700.

(3)

28 juni 1922 UKENTLIGE MEDDELELSER FOR NORSK FISKERIBEDRIFT FRA FISKERIDIREKTØREN 241 Disse kvaliteter omtrent uten efter-

spørseL

Prima Finmarksfisk Lit. 590-580, sekunda Finmarksfisk tit. 560-550.

Lagrene av prima Finmarksfisk kan betragtes som omtrent rømt; der- imot ligger der adskillig sekunda usolgt.

I rna i maaned begyndte ogsaa de første offerter for prima ny Finmarks- fisk. Disse har været varierende. Fra en begyndelse av kroner 160 eif, er man kommet til italienske lires 540, kroner 150 og shilling 125-120.

Man har indtrykket av at situationen for den nye sæsong ikke endnu er figtig klar og konsumenterne er idet- hele tat meget avventende, da de hver- ken tror at priserne vil holde sig grundet det gode fiske) eller synes at indkjøbstiden endnu er inde. De mange offerter som dertil strømmer ind fra Bergens, Finmarks og Genue·

ser huse gjør ogsaa folk litt studsige.

Idethele er markedet for' øieblikket slapt.

Fra lrgationen i Havana, den 3 juni 1922:

Angaaende klipfiskmarkedet i Havana i tidsnmimet 17-26 mai meddeles følgende:

I ndførselen androg til 682 kasser og 1 S Itabaler.

Beholdningen pr. 26 mai var an- slaat til 3500 kasser fisk ialt, hvorav 2000 kasser norsk fisk, 800 Alaska og 700 kanadisk.

Priserne var ifølge »Revista Oficial«

for kanadisk og Alaska $ 11.75. Norsk fisk noteres med $ 12.25.

Kurser for kubansk mynt eller U. S.

Cy:

London 60 div. $ 4.44 pr. :to Paris 3 div. $ 0.461/ 2 pr. 5 fr.

u.

S. A. 3 div. l/~ P.

Generalkonsulatet i Montreal tele·

graferer den 22' ds.: Nyfundlands klipfiskeksport fra 10/6 til 17/6 uf., gjorde ca. 4000 kvintaler til Brazilien og 4000 til Barbados.

Gjenpart av telegram av 24 juni 1922 fra norske generalkonsulat, Reykjavik, til Handelsdepartementets Fiskavdeling:

Klipfiskeksporten første halvdel juni Spanien 508 ton~

Indberetning fra Norges fiskeri ..

agent i England, dat. Hull, den 23 juni 1922:

·Fiskehandelen i uken som endte 2 3 juni.

Tilførslerne av norsk fisk til her- værende marked paa mandag gav ind- tryk av et livligere handelssamkvem mellem landene end tilf~ldet har været paa mange aar, omendskjønt kvantummet av laks og hummer staar meget tilbake mot hvad der sedvanlig- vis avlevertes av disse fiskesorter paa denne aarstid før krigen. Den om, stændighet, at ferskfiskrutebaaten ikke rak frem til høivcmdet Oil) morgenen og først ankom i dokken om eftermid,·

dagen virket uheldig paa laksprisen, da noteringerne fra Newcastle til ind- landsbyerne tidlig paa dagen hadde tilfølge at ordres ikke indløp til Hull og Grimsby som sedvanlig.

Med ferskfiskrutebaaten hadde vi denne gang 309 kasser laks, 40 kasser hummer og 19 kasser kveite og med ruteskibet fra Kristiansand 1400 kas- ser makrel. Prisen for middels stør,·

reIse laks var 1/8V2 og for stor fisk 1/5 -1/4, hummer 1/ pr. lbs. og for mak reI 10/~9! kassen. Senere i uken er laks, som ankom hertil via New n castle betalt med l/lO pr. Ibs.

En svensk motorbaat avleverte 1080 kas~,er makreI som solgtes til

8/ a 7/

kassen. Den svenske fisk ernoget mindre end den norske, hvorved pris~

forskjellen opstod i dette tilfælde.

E n mak re l g a a t e.

Fiskerne paa Cornwallkysten paa- staar at makrellen er sporløst forsvun- den) idet de sedvanlige makreIstimer paa denne aarstid ikke forekommer og man beskjæftiger sig nu med at fin de ut aarsaken til hvor fisken er bEt av. Der raader en ildevarslende følel- se av at fisken ødelægges av de enor"

me kvanta ubrugt krigsmateriel) miner o. 1. som kastes paa sjøen ved Port- land Bill. En anden likes!ia ødelæg- gende foreteelse paasiaaes i fiskeri- kredse at være petroleums osen fra motorbaater der ligger som en blaa taake over vandet paa større stræk- ninger tilhavs.

Jeg har en gammel klokkerkjærlig- het for Cornish og engelske fiskere fra Englands 3 sydligste grevskaper fordi at de fremdeles anvender' sine vakre og livsikre seilkuttere og at de er de eneste selveiere av fiskebaater i Eng- land. Det var disse fiskere som loka~

liserte deri ægte tl)ngeflyndre i den saakaldte »sølvgrupe« i Nordsjøen og som for 300 aar tilbake begyndte fiskerierne paa Nyfundlands og La- bnidorkysten med sine 20-30 tons kuttere, hvorfra der siden sendes aar,·

lig tusinder av tons' smaa labradorfisk til efterslegten i nævnte grevskaper, som spiser fisken til frokost paa søn- dage aaret rundt. Denne uforfalskede fiskertype vil ikke vite av propellerte farkoster, i hvilket jeg uforbeholdent gir dem medhold.

Det sko t s k e sil def i s k e.

De sidst indløpne meddelelser fra Shetlandsøerne forlyder at fisket i for~

rige uke var meget godt. Der var mange 100 crans fangster, men kvali- teten var gjennemgaaende meget daar- lig og salget gik trægt. Silden som fiskedes paa de sydlige fangstfelter var hovedsagelig av maHie- og matfull- typen, mens fangsten fra »Rumna Stacks« var av bedre kvalitet.

Følgende tal viser den daglige fangst ved Lerwick:

Priser

Fredag" " " 219 22 130 18/6-35/

lørdag. " " . 210 26 100 7;6-241 tirsdag ' .. 320 25 100 7/6--15/

onsdag" ..

I

220 21 90 101 -20/6 torsdag" ", . I 235113 90 12/ --20/6

I

T6talfangsten er 38800 crans mei 18567 crans til 18 juni 1921 og 689 crans i 1920.

Ute nI and s k e k j ø per e.

Der er 3 svenske motorkuttere som fisker for et svensk salteri paa land.

En norsk motorbaat som ankom med salt og tønder returnerte til' Norge med fuld last. Medeieren av baaten har ,nu leiet salteri paa land. Tønder og salt kjøpes lokalt og ganepiker og bødkere er engagert paa stedet. Dette er jo den rette maate at indrette sig

(4)

paa naar folk finder det lønnende med norsk, 11 100 tdr. ny skotsk matjessild, den nuværende, lave kurs paa kroner hovedsagelig fra Shetland og 1740

Kystmakrelfisket 1922.

. I I

Herav

at kjøpe sild paa Shetland. Flere nor- tdr. fjorfanget fullsild fra Lowestoft. HvortIl indbragt Til

I .. -

~

ske sildedrivere som tilbereder fang- Det er fremdeles den nye skotske _ _ _ _ _ --!.f_--!.II_uken l{g. Ialt kg.

sten ombord anløp Shetlandsøerne. matjessild, som hovedsagelig interes- l

Denne driftsmaate er efter min for- serer kjøperne og da kvaliteten gjen .. Bergen... 24/6 1 250 75 339 mening ,den eneste rigtige, enten kur- nemgaaende var god, har priserne Espevær ... 17/6 3700 sen er lav eller normal. hittil kunnet holde sig tiltro ds for de Haugesund .... 24/s 740 76 340 3 firmaer er nu engagert med iset- rikelige tilførsler. Efterspørselen var Skudenes... 1°/6 1 550 sildeksporten for Tyskland. Fisket ved god og der er forholdsvis litet usolgt. Stavanger ... 241s 6000 319000 de 5 vestlige vær av Skotlandvar Norsk sild fandt litt paaagtning, Egersund... " 5500 80612 overalt smaat; paa østkysten er fisket men maa forretningen fremdeles be- Kirkehavn ... " 8 000 83600 ogsaa uvæsentlig, fangsten gaar mest tegnes som meget rolig. Noteringerne Farsund ... · 1'J/s l 20500 til røkerierne, da kvaliteten er daarlig. er omtrent uforandret. Flekkefjord .... 17/6 21 400 Der blir neppe noget større fiske paa Saasnart matjessæsongen, som iaar Kristiansand.. 23/6 34500 1 332205 østkysten før omkring 10 juli. 'neppe turde bli av lang varighet, da Lillesand ... 24/6 1 000 18 558 silden især fra Shetland allerede nu Arendal... 17/6 61 387 Eng 1 and. begynder at gaa over til fullsild, er Aaensire... 64 430 Beholdning av fortigeaars saltsild forbi, vil antagelig norsk slo- og vaar- Grimstad ... 24/6, 2172 37091 i Yarmouth og Lowestoft var pr. 9 sild Hnde bedre søkning. Risør ... 3 450 54 110 dennes 8249 tønder. Den første fullsild ankom idag fra Kragerø SIdtøy .. 8 900 99 474

Fra Norges fiskeriagent i Tyskland, Johan. Reusch, dat. Hamburg 23 juni 1922:

I uken fra 10 til 16 ds. ankom til Geestem linde fiskemarked 45 fiske- dampere med tilsammen 2548943 pund, derav .32 fra Island med 2 308 783 pund, gjennemsnitlig 72 200 pund og 13 fra Nordsjøen med en gjennemsnitsfangst av 24 500 pund.

Efterspørselen efter fersk fisk var større end vanlig paa denne aarstid paa grund ' .. av ~e høie .kjøtpriser og delvis ogsaa paa grund av det kjølige veir, som muliggjorde en forsendelse til indlandet.. Klipfiskværket kjøpte mindre end i den foregaaende uke, da stor fisk var knap og priserne høie grundet den gode efterspørsel.

Priserne var:

Hyse I ... _//6 3,14-15,50pr.pund

"Il... '.3,15-13,60 Torsk 1... ".' 4,00-13,60 . , IL... " 3;60 - 8,00 Sei ... 3,90- 9,00 Rødspætter I 11,25-24,00 Kveite I... 10,50-31,50

Til Hamburg----Altona ankom i ukens løp fem dampere med iset sild fra Shetland, ca. 700 000 pund, som blev betalt med .J;t 8 til 11 for god kvalitet og ned til .J;t 6 pr. pund for avfaldende vare.

S a l t s i l d - m ark e d e ,t.:.

Importen av saltsild androg i· ukens løp til 17780 tdL, derav 494o.Jdr.

Shetland og opnaadde .J;t 3200 pr. ,Langesund... 18 700 166 620

2/2 tdr. Nevlunghavn 18/6 70 000 230000

Priserne var: Fr.værn .. ... 24/6 2 100 283000 Vasser ... 17/6 [ 85 700~n67 075 pr. 2/2 td.

Shetland large matjes .. .//63300-3500

" selected .... " 2600-2800 mediums .... " 2400-2500 large fulls. . . " 3200 Der er foreløbig ingen utsigt til at de tyske sildeloggere kan begynde sildefisket i Nordsjøen, da de løn··

ningsdifferencer mellem rederierne og besætningerne, som omtalt i min be- retning av 2 ds., endnu ikke er bilagt.

Hverken befal ellermandskap har godkjendt den voldgiftsdom, som er avsagt av riksarbeidsministeren og rederierne har derfor nu opsagt samt- lige kapteiner, styrmænd og mand- skap. Det tyske sildefiske ligger der- for for tiden aldeles nede.

rdtgramm~r.

Saltsildmarkedet.

Opslag.l. 24/6: Fiskeriagent Reusch, Ham burg, telegraferer 23 juni: Uketil- førsler saltsild 4940 tønder norsk, 12840 skotsk engelsk Forretningen norsk sild rolig, noteringerne uforandret, foreløbig ingen utsigt tysk sildefiske da lønnings- differencerne ikke bilagt og samtlige rede- rier nu har opsagt fartøiernes befal og øv- rige besætning.

Ferskfiskmarkedet.

Opslag 3. 27/6: Fiskeriagent Johnsen, Hull, telegtaferer 27 juni: 300' kasser norsk makreI. 18-16 shilling kassen a 3

snes. Lakspriser 1/10-1/7 pr. pund.

Do. .:... 24/6 I 5 000 t~

Horten. . . . .. 21/6 i 8 100 24600

10/

I 2

Onsøy... 6 ! 4 O 000 Hvaler ... 17/0 I 37700 195200 Fredrikstad .... 25/61 6 000 187 070 Fredrikshald..

"I

1 000 37 225 Kristianiafj. .. 24/s \ 16 3601 24 630

~-~. T~322i72f4184 716

Av fangsten er 4 118 888 kg. op- fisket med garn, 55 646 med not~ og resten med dorg eller andre red·

skaper. V ærdien av kysimakrelfisket til 24 juni kan anslaaes til ca. kr.

] 878652.

Av de forskjellige indberetninger kan hitsættes :

Haugesilnd: Makrellen erop- fisket med not ved Røksund, pris fra kr. 0.80-1.00 pr. kg .

Eg e rs un d: Her har 17 motor~

skøiter paa drivgarn deltat i fisket.

Størrelse middels, kvalitet god. Driv- garnsfisket ansees paa det nærmeste slut for iaar. Pris pr. kg. 35--50 øre.

Kri sti ans and: Paa grund av storm og dels paa grund av de lave priser deltok sidste uke kun et faatal baater i fisket. Den sidste nat det var gcdt veir gik dog en større del av flaaten ut paa fangstfeltet og fisket faldt da godt, idet hver baat fik fra 80--200 snes makrel. Priserne er ganske bra fra 0.40-0.60 øre pr. kg.,

(5)

28 juni 1922 UKENTLIGE MEDDELELSER FOR NORSK FISKERIBEDRIFT FRA FISKERIDIREKTØREN 243

derimot er de meget lave paa øst- landet.

Ris ør: Garnfisket har tat av efter- hvert, fisken er begyndt at trække sig ind i fjordene og vadfisket kommer antagelig herefter at tilta. Fisken er jevn stor. Pris 50 øre pr. kg.

K r age r ø - Ska a t ø y: Garn- fisket er her paa det nærmeste slut og makrellen tages nu i not og bundgarn in de i fjordene. Pris 30-80 øre pr.

kg.

Norges utførsel av fiskeprodukter

i

mars 1922.

Efter det Statistiske Centralbyraas maanedsopgave over vareomsætningen med ut- landet stiller utførselen a v fiskeprodukter sig i mars 1922 saaledes:

Varernes navn

Sild, fersk: Vaarsild .... . - ,,-- Storsild ... .

" Fetsild ... . Fisk, fersk: Torsk ... . Makrel ... . Kveite (helle- fisk) ... . - , , - Flyndre .... .

Mængde-.

enhet

kg.

Tab el:

Mars Januar-mars

1922 1921 1922 1921

21 233810 )

f

27884381)

715 323

1

122 444 850 ') 13692252 1

t, 40899059

10 795 t 37 108

36 2 2 0 ? 160 001' ?

85997 18665

57005

?

262734 34419

130239

Laks ... . ørret ... .

L ang e sun d: Her er det næsten -,,-

22} { 22 }

? 5896 46634 1170250 500 63387 137 125 60350

slut med garnfisket. Prisen var 50 øre Tørfi~k;

pr. kg.

Rotskjær ... . Rundfisk ... . Lange ... .

Vas ser og f æ r der: Denne uke sluttet garnfisket. Det er nu not og bundgarn som anvendes. Pris pr.

kg. kr. 0.50.

Fredriksværn: Fisket har i sidste uke været drevet åv 2-10 skøi- ter lj2 til 2 mil syd av Svenør. Der er gjort endel forsøk med drivgarn inde i fjordene. Man anser nu drivgarns- fisket for slut og utbyttet av fisket har paa grund av den lave pris været daarlig. Pris 20 øre pr. kg. sidste uke.

L i Il esa n d: Her er i uken op- fisket 1000 kg. Utsalgspris ca. 50 øre pr. kg.

Hor ten: Her er som ovenfor nævnt opfisket 8100 kg. sidste uke, hvorav falder paa Holmsbu 4600 kg., størrelse 2--3 pr. kg., paa Holme- strand 1500 kg., størrelse 2-3 pr.

kg., paa Horten 2000 kg., størrelse 2 -3 pr. kg.

For Hurum's vedkommende foregik fisket ved Hurumlandet, deltagelse 10 nøter med 60 mand.

H val er: Fisket har her foregaat i Kristianiafjorden vest av Grise- baaene, avsætningen har været daar- lig. Pris 10-40 øre pr. kg.

F red rik sta d og F red rIk s- h a Id: Utsalgspris kr. 0.75 pr. kg.

Kri sti a n i a f j ord en: I fisket har deltat ca. 8 notbruk

a

6 mand.

Fangstfeltet har været ved Steilene, Iljarnæs, Asker, Lysakerf]orden delvis ogsaa ved Bækkelaget og Bundefjor- den samt omkring Hovedøen. fiskens kvalitet var meget god. Pris 1.50 pr.

kg.

Sei ... . Hyse (kolje) ... . Brosme ... . Klipfisk: Torsk ... . Lange ... . Sei ... . Hyse (kolje) ... . Brosme ... . Sild, saltet: Vaarsild ... . - " - Storsild(slosild) fetsild ... ' - , , - Skjæresild ... . - . - Nordsjøsild ..

- , , - Islandssild .. .

- , , - Brisling ... .

Sild, kryddersaltet, herm.

app.t.sild ... . Sild: Brisling, kr.saltet (an- sjos) ... ..

Fisk: Torsk ... . Makrei ... . Sild, røkt, flækket og anden Hummer ... . Ræker . . . . Røkt smaasild og brisling

i olje . . . . - , , - i tomat. .. .

" ellers .... . Urøkt smaasild og brisling i olje ....

- , , - - i tomat ..

ellers ....

Vaarsild (røkt & ur. kippers) i olje ... ", i tomat ... . ellers ... . Makrei ... . Fisk forøvrig ... , . Krabber, ræker, skjæl ... . Rogn (ogsaa kaviar) ... . Fiskeboller, (pudding, ka- ker o. 1.) ... . Sildemel.. . ... . Fiskemel ... . Hvalkjøtmel ... . Levermel ... . Sæl- og kobbeskind ... . Hvalbarder ... . Fiskeguano ... . Hvalguano ... . BenrneI ... . Rogn, saltet : Av torsk .. . - , , - Anden .... . Tran: Dampmedicin ... . Raamedicin ... . Blank ... . Brunblank ... . Brun ... : ... . Av sæl ... :.

Av bottJenose .... . Ikke særskilt opgit.

Sildetran ... . Fra uten1. fangstfel- ter hjemført tran "

, "

stkr.

kg.

"

h1.

"

"

12210 19-404 48980 22715

2000 300

263235 21 967 35740 16300 10875 7450 2010 2531

89314

f

35369 2300

J

1 160703

'l

112750\

5136 180 8958047 58489551 3657095 908 073 \ 246 462

'65525 f

5750 5400

110080 4892 102956 495 6579 89017 45166

25632

6270 154

? 2978 73987 25386

917299)

f

256819 l 1)112947

1 959

f 1

90798)

f

20 576

r

l 2)235781

'l

22261 160 19777

1

418395 93771 6388 12259f

4711

J

38589

3)38081 1 169

?

23579 {

1 252595}

295000

I

117 185

{i

10522 12388 67320 55200 120000 123616 \

2570 f

2408 214 172 824 2552 1016 390 6982

50510 1400 42600

193331- { 3521

50 142 454 734 8 138 1307

?

68140 748310 5803 794180 174115 40300 5779572 186 184 l"

96645 3500

J

137270

4267820

28 038 995 38 302 390 16069318 17 530 286 2839191 \ 3103043

747065 J

5750 80

14536 92789

950 2430

231 584 35 760

27479 398

-215610 26415 11 081 155509 120591 1 771 607 )

727 560 ~ 20481 , 215302

78038 73 918 195 78678

1

J

582676 11942 43473 } 28479 13427 146426 2670813 )

725770

J

147301 23031 471020 671 508 220000 459316 \

8620 f

11 794 '919 1268 3269 4829 1554 837 261 12399

484

? 583332'

77 843 210 150 82563

1)589136

2)821 100

3)154893 7363

?

126157

238018 24500 111 052 1400 705750

297698 7330 176 183 1276 2114 1 615 5528 2 5682

? 1) Røkt brisling. - 2) Anden sildehermetik. -:-- 3)R~~t vaarsild.

(6)

Norges utførsel av fiskeprodukter . i mars 1922.

S il d, s a l t. sanktionert under 16 juni d. a. § 19 i den forannævnte lov blir herefter saa- lydende:

Sverige ..

Tyskland ..

N eder landene V ærdien av fiskeutførselen i mars B l ' egla ..

o

v e r sig

t.

1922 var sammenlignet med foregaa- Frankrike

ende maaned: U. S. A... ..

Mars 12.4 mill. kr.

Februar 12.1 mill. kr.

Den samlede utførsel av norske

Øvrige land ..

1000 kg.

2427.0 67406 312.8 240.6 198.0 33.0 2017.0 Ialt 11 969.0

»Det er forbudt at ligge for anker eller varp paa seigrunder, naar der for~gaar seifiske med not. Ingen maa komme til fortrængsel for kastet, en- ten ved at kaste til hinder for den alle- rede utkastede. not, ved at ro over denne eller paa anden maate.

varer i mars 1922 beløp Sig til 78.0

mill. kr. Paa fiskeprodukter falder Her m e ti k.

Nødvendig forankring for at bjerge allerede indkastet fangst er dog tillat.

Likeledes er det forbudt at kaste ut fiskeslo og hoder paa seigrunder.

saaledes 15.9 pd. Det tilsvarende pd.- tal for foregaaende maaned var 26.2.

V ærdien er fordelt paa de forskjel- lige grupper av produkter saaledes:

Sild og fisk.. .. .. 7 616 452

Danmark Tyskland ..

Storbritannia Britisk Sydafrika Hermetik . . . . " 2716533 Australia

Silde- og fiskemel. . 425209 U. S. A ...

Tran.. .. " " .. 881 560 Kanada ..

-" Til de forskjellige utførselslande er Sydamerika " ..

tf f l d d d . . øvrige land ..

u ørt ø gen e mæng er av e v l g- t i g ste fiskeriprodukter :

1000 kg.

14.1 30.0 620.7 16.3 168.2 667.2 75.7 49.7 181.7

Overtrædeise straffes med bøter«.

Island.

Utfarselsavgiften for sild og den norske del- tagelse i sildefiskeriet utenfor Island.

Indberetnirig fra generalkonsulatet i Reykjavik til Utenriksdepartementet, - - - dat. 4 mai 1922:

Ialt 1 823.6 Reykjavik, dat. 4 mai 1922:

F e r s k s i l d. -

1000 kg. S i l d e- o g fis k erne 1. Generalkonsulatet har indberettet til det kongelige departement (46 Gk. 3 mai 1922) at avgiften ved utførsel av sild fra Island i henhold til en paa indeværende aars Alting vedtat lover nedsat fra kr. 3.00 til kr. 1.50 pr.

tønde. Det kan her tilføies at avgif- ten i aaret 1912 bare var 50 øre pr.

Sverige, j.b.

Sverige, sjø ..

Danmark ..

Tyskland.. .. "

Belgia . . . . Storbritannia ..

Frankrike ...

Øvrige land ..

. Tør fis k.

Tyskland

66.9 Sverige, j.b ...

1~'~

Sverige, sjø "

12 475:2 Tyskla~d. "

2 FrankrIke 9

~1 ~:~

Øvrige land ..

16.0 37.6 Ialt 21 959.8

Tyskland . . . . Belgia

1000 kg. Nederlandene 30.7 Storbritannia 31.4 Frankrike

1.0 Spania "

145.7 Italia.. "

17.4 Østerrike ..

12.5 Australia 126.6 U. S. A ...

N eder landene Belgia Storbritannia Frankrike Italia.. .. ..

Vestafrika

øvrige land .. .. .. 7.2 Sydamerika ..

- - - Øvrige land ..

Ialt 372.5

. K

l i P fis k.

Tran.

1000 kg.

64.4 330.5 870.9 246.0 35.5

Ialt 1 547.3 tønde, at den saa i 1918 blev forhøiet til 2 kroner og var fra 1 april 1920 indtil ovennævnte nedsætteise fandt

hl. sted, 3 kroner pr. tønde.

7 926 Som følge av noget forslag fra 580 regjeringens side er den iaar foretag- 537 ne nedsætteise av utførselsavgiften for 1 112 sild ikke besluttet; initiativet hertil er 668 tat av toaltingsmænd,som i sin be-

40 grundeIse av det i den anledning 30 fremsatte forslag bl. a. har anført at 229 den tidligere avgift av 3 kr. medførte 251 at ~t1ændingerne, for hvis skyld den 719 var sat saa høi, har truffet foranstalt- 258 ninger til at indrette sig utenfor sjø- 802 territoriet og nedsalte silden der og - - - at landet som følge herav ikke alene Ialt 13 152 har gaat glip av utførselsavgiften, men

1000 kg. - - - ogsaa av andre indtægter, saasom ar-

Spania ..

KlIba . . . . Brasilia .,

Argentina Uruguay ..

øvrige land ..

1513.6 beidsløn ved sildenedsaltning og ind-

.. .. .. .. 230.1

Forbud mot opankring paa sei-

førselstold av nødvendighetsvarer til 335.2

grunder.

bedriften; hvilken rolle dette spiller,

110.7 kan man delvis slutte av- at der i aaret

11.2 Stortingets beslutning av 23 mai 1921 blev indført til norske havner 48.4 1922 til lov om forandring i § 19 i 83417 tønder sild, som under sæson- - - ; - - - lov Om fiskerier i Søndre og Nordre gen blev fisket og saltet utenfor sjø·

Ialt 2 249.8 T rondhjems fylker av 3 juli 1909 er territoriet. F qrslagsstillerne har end-

(7)

1t

28 juni 1922 UKENTLIGE MEDDELELSER FOR· NORSK FISKERIBEDRIFT FRA FISKERIDIREKTØREN

245

videre bemerket, at intet med sikkerhet kan siges om, hvorvidt saken kan bringes i en saadan gjænge at landet faar indtægt av utlændingernes silde- fiskeri; dog har de fra sakkyndig hold faat sig meddelt at nordmændene meget heller foretrækker at salte sil- den iland, hvis der bydes dem. rime- lige avgiftsvilkaar; det er paa den anden side ikke utelukket at selv is- landske fiskefartøisredere ikke vil se sig istand· til andet end at følge nord- mændenes fremgangsmaate. Den høie utførselsavgift er saaledes baade di- rekte og indirekte til skade for landet.

straffes med bøter op til 10000 kr. og

Reducert toldavgift for sl<jæresild

des uten med konfikation av alle fiske- i

Polen.

Vedkommende altingskornite, som hadde spørsmaalet til behandling, ind- stillet paa en nedsætteise til kr. 1.50 pr. tønde mot forslagsstillernes kr.

1.00, hvilken førstnævnte sats - som anført - blev vedtat av Altinget.

U nder sakens behandling i Altinget holdt den ene av forslagsstillerne. en

redskaper og den ulovlige fangst, men aval fangst, indbefattet embal·

lage, naar fangsten er sild, nedsaltet i tønder, hvis overtrædelse er av gro-

ve~e natur. Til betaling av bøter kan vedkommende fartøi beslaglægges og om fornødent sælges.

Den forannævnte fagmand har ved en tidligere anledning for et aars tid tilbake i det herværende handelskam- mers tidsskrift om markedet for saltet islandsk sild uttalt at Sverige behøvet før krigen ca. 200000 tønder aarlig, men hvilket kvantum efter krigen har dreiet sig om ca. l200QO tønder, og at Danmark forbrukte aarlig ca.

10000 tønder, mens avsætningen i andre land for dette produkt var saa- godtsom uten betydning. . I nævnte tidsskrifts februarnummer iaar har tale, som er gjengit i »Morgunbladid« den samme fagmand anført, at mens for den 12 f. m., idet opmerksomheten beholdningerne av Islandssild ifjor dog henledes paa anførslen om at de ved fiskesæsongens begyndelse i Sve- ifjor av nordmænd fra sildefiskeriet rige og Kjøbenhavn androg til om- utenfor Island til Norge overførte kring 30000 tønder, som forøvrig 83417 tønder sild i navnet blev fisket hadde liten salgsværdi, tør det anta- utenfor sjøterritoriet, men at dette i ges at markedet iaar ved fiskesæson- virkeligheten ikke var tilfælde, hvilket gens begyndelse paa det nærmeste vil fremgaar aven navngit fagmands ut- være rømmet for Islandssild. Man talelser i Reykjaviks handelskammers maa da for ny vare kunne gjøre reg- tidsskrift for februar maaned iaar, ning paa at opnaa en lønnende pris, hvorefter omkring 50 000 tønder paa- hvis bare ikke for meget sild blir ned- pakket sild skulde være blit ulovlig saltet. Det forventes at markedet iaaf nedsaltet paa sjøterritoriet. I forbin- kan forbruke ca. 30 000 tønder mere, deIse hermed henvises til det ind- selv om nye avsætningssteder ikke kan sendte lovforslag om fiskerierne ved findes. Men da det er sandsynlig at Island og utenlandske fartøiers delta- nordmændene iaar vil drive. silde- gelse deri og. . -s}J.gcielt-- til -motiverne,-. Ji,skeri med flere fartøier e!1cl

føx,

maa hvori det bl. a. heter at man, til tro ds nedsaltningen iland begrænses. Det for at det i en aarrække har. bestaat som selvsagt bør gjøres er at utelukke lovforbud mot utlændingers tilvirk- - utlændinger aldeles fra at nedsalte sild ning av fiskefangst indenfor Islands paa sjøterritoriet og fra at sælge fersk territorium, neppe kan komme bort fangst iland. Dette burde gjøres ved fra at det har forekommet, særlig for~ lov, da det er nødvendig av hensyn til saavidt nedsaltning av sild angaar, at produktets pris. Det er endvidere paa- en fravigelse fra lovens bestemmelser krævet at ha bedre opsyn med at lov- har været lat upaatalt. Da nævl1te bestemmelserne om fiskeri paa sjø- lovforslag er blit vedtat i Altinget (44 territoriet ikke overtrædes, hvortil et Ok. 3 mai 1922), vil formentlig den par motorfartøier paa 25 til 30 regi- av utlændinger i en aarrække uhjem- sterton hver vilde være tilstrækkelifl let foretagne sildenedsaltning paa Is- med bist,and av det danske inspek- lands sjøterritorium ikke længere bli tionsskib.

tolerert, hvad følgelig norske interes- Foranstaaende anførsler er hentet senter i sildefisket utenfor Island bør fra »Verzlunartidindi«, for februar ha sin opmerksomhet henvendt paa. maaned 1922.

OvertrædeIse av lovens bestemmelser ----.~ ---

T

Legationen i Warschau meddeler i skrivelse av 14 juni d. a.:

Legationen har herved den ære at meddele, at det nu er lykkedes at faa tolden for skjæres ild betydelig nedsat.

I henhold til skrivelse mottat fra det herværende utenriksministerium har finansministeriet bestemt, at skjæresild blir at henføre under toldtariffens

§ 37, punkt 3: 20 polske mark pr.

100 kg. brutto. Der er samtidig fast- sat en agio av 900 pd., hvilket vil si en multiplikant av 10, saaledes at tol- den vil utgjøre 2 O O P o l s k e rna r k p rIO O kg. bru t t o. Dette vil for tiden si en told av 27 norske øre pr.

100 kg. og kan vel neppe betragtes som andet end

et

toldekspedetions- gebyr. Tidligere betaltes en told av ca. 8000 polske mark pr. tønde

a

125

kg., hvilket helt umuliggjorde salg av skjæresild paa det polske marked. Der har tidligere været solgt ganske bdy- delige partier skjæresild til Galiden, og kan denne handel, med den n Ll reducerte toldsats, formentlig atter gjenoptages. D e il n e t o l ds a,t s gjælder foreløbig til 31 a u g u s t I 9 2 2, men det meddeles legationen paa forespørsel) attoldsat·

sen ogsaa vil bli gjældende efter 31 august 1922.

Kanadas saltvandsfiskerier

i

april maaned 1922.

Generalkonsulatet i Montreal ind- beretter i skrivelse til Handelsdeparte~

mentet av 29 mai d. a.:

Den samlede fangst av fisk baade paa Atlanterhavs- og Stillehavskysten opgik i april maaned til 251 333 cwts.

værdsat til

$

1 121 445. I samme maaned ifjor. var fangsten paa begge kyster 144 433 cwts. værdsat til $ 1 006673. Økningen skyldes væsent- lig den store fangst som blev gjort av bankfiskeflaaten fra Lunenburg.

Fangsten av torsk, kolje, lysing (hake) og lyr (pollock) var i nævnte maaned 159987 cwts. mot 36230 cwts. i april maaned ifjor. Bankfiske··

flai:tten vendte tilbake fra vaarfisket i maanedens løp med en av de bedste fangster man har hat i de senere aar.

(8)

Fangsten av torsk viser en økning av 116561 og fangsten av kolje en øk- ning av 6978 cwts. sammenlignet med det samme tidsrum ifjor.

Fangsten av »alewives« i New Brunswick var 7350 cwts. sammen, lignet med 600 cwts. fisket i april

1921.

Fangsten av hummer var kun halv- parten saa stor som i april maaned ifjor, idet de respektive tal var 21 024 cwts. og 48 270 cwts. Orunden her- til maa søkes i de uheldige veirfor- hold samt i knapheten paa hummer.

Siden aapningen av hummerfisket har den samlede fangst været 34 263 cwts.

sammenlignet med 75616 cwts. i det tilsvarende tidsrum ifjor. Av dette aars fangst er 21 416 cwts. skibet fersk og 6422 ka s ser nedlagt her- metisk.

Smaasild etc. tilfø-rt Stavanger i tiden

5/

e-9/e 1922.

Hvorfra I Smaå-i Pris NI Pris

I

sild I pr. ossa pr.

sl{j. skj. skj. skj.

Rogaland I

fylke ... , 700 2.00 I I

Hordaland I I I

fylke. . . . 1001 2.00 i 11 000' 2.00

Tils.- -SOf-'-:-[ll

000

=-

Røkt... 800r - 111080 - V ærdi smaasild ... kr. 1 600.00

mossa. . . .. " 22 000.00

- - - -

kr. 23 600.00

- Import av' fransk saltfisk til

Portugal.

Paa Stillehavskysten var fangsten av

Indberetning fra legat ionen i Lissa- hellefisk og sild noget større og av

hOll til C tenriksdepartementet, dat.

laks noget mindre end i april 1921. 31 mai 1922:

Engelske fiskefartøier i oplag.

Efter forlydende paatænkes der for portugisisk regning kjøpt et større kvantum fransk saltfisk - der nævnes Utenriksdepartementet meddeler i 1500 tons - i den hensigt at la den skFivelse av 20 juni d. a.: tørre

og

tilvirke til klipfisk i Portu ..

Man vil ikke undlate at bringe til g~l, antagelig i havnen Aveiro hvor Fiskeridirektoratets kundskap, at lega- der findes store tørkepladser for til- tionen i London i skrivelse av 13 ds, virkning av den portugisiske bankfisk.

indberetter følgende vedrørende Stor- Den franske saltfisk det her er tale britanniens fiskerier: om, turde neppe været fisket paa Ny-

»Som svar paa en forespørsel i par- -F undlands-bankerne, men maa saa, la . men tet · 19aar op ys e ve ommene e l t dk i vidt forstaaes være torsk som fiskes minister at der for tiden er oplagt i av franske fartøier i Nordsjøen eller britiske havner ikke mindre end 3-45 ved Island.

damptrawlere, 70 motortrawlere, 4 I-Ivis det gjælder fisk som fiskes nu seiltrawlere og 468 damp- og motor .. saa vil den formentlig være meget

»drifters«. mager og den derav tilvirkede vares

Blanding etc. tilfø-rt Berqen i tiden 4/6--1°16 1922.

Blan-

Hvorfra ding Pris Mossa Pris skj. pr. skj. skj. pr. skj.

Hordal. fylke

Sogn og Fj. - -- fylke... 330 2.50 Do. do ... I - . -

Tils.

1---330

2800 1.50 430 1.50 380 1.00

- - - -

3610 - Værdi blanding

- mossa

... kr. 825.00 5225.00 ... "

Tils. kr. 6 050.00

kvalitet maa bli derefter. Fisken vil sandsynligvis bli bragt via fransk havn direkte til Portugal i mindre franske seilskibe.

Det er et helt nyt eksperiment som her gjøres, idet saadan utenlau.dsk saltfisk saavidt vites aldrig har fundet avsætning her i landet. Forøvrig tur- de det vel være tvilsomt om der vil la sig opnaa et særlig heldig resultat i den sterke varme som nu ved som- mertid hersker i Portugal. Man løper nemlig en nærliggende fare for at fisken vil brendes av solen, og efter sigende maa tørkningen derfor mest foregaa

om

natten, idet fisken lægges ind paa lager eller dækkes over om dagen, noget som jo i sig selv er en

ret tungvindt og tillike forholdsvis kostbar fremgangsmaate.

Hvis eksperimentet imidlertid skulde lykkes og forretningen vise sig reg- ningssvarende, saa vil deri selvfølge- lig ligge en viss fare for den regulære utenlandske klipfiskhandel paa Portu- gal, og det gjælder derfor med op- merksomhet at følge den videre utvik- ling paa dette omraade.

Ogsaa i en anden henseende ru~n­

mer det heromhandlede tiltak et nyt princip forsaavidt som det i tilfælde vistnok vil være første gang at der i nævneværdig utstrækning foregaar di,.

rekte tilførsel av utenlandsk fisk til andre steder i Portugal end Opodo og Lissabon, hvilke to centrer altid hittil har fordelt praktisk talt hele importen mellem sig. Det maa dog merkes, at selve den paagjældende trans akt ion saavidt vites foregaar ror regning av importhus i Oporto og Lissabon, i hvilke byer den saaIedes behandlede vare hovedsagelig vil bli konsumeret.

Kurs

for toldsatser i

Italjen.

Norges Oplysningskontor for Næ- ringsveiene meddeler i skrivelse av 22 juni d. a.:

Man tillater sig herved at meddele

at

ifølge telegrafisk indberetning fra legationen i Rom er kursen for told- satser i Italia fra 15 til 30 juni fastsat til 373 lire, d. v. s. 100 lire grundsats

-+

273 lire kurstillæg, naar toldener·

lægges i papir.

Statens Fiskeriforsøl<sstation

fiskeridireldoratet, Bergen.

Analyser, undersøkelser, veiledllllig ved tilvirkning av fiskeri produkter.

Veiledning angaaende:

Fremgangsmaaten ved frysning av fisk og sild efter forskjellige metoder, fremstilling, koldklaring og forædlillg av traner og oljer, fremstilling av sildolje og formel, røkning av fisk og sild, nedlægning av kryssild etc.

Orienterende oplysninger vedrørende den kunstige -tørring av klipfisk.

Alle forespørsler besvares gratis saafremt der ikke kræves særlige un- dersøkelser for besvarelsen.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Likesom s0rpaa i Aalbækbugten, men utbyttet andre aar begyndte fisket med garn, har ikke svaret til forventningerne, og det blev drevet hovedsagelig av og

motorbaater for Reykjavik godt, Isafjord, Fra generalkonsulatet i Lissaboll, »Primario« (torsk) Lit. Med seilfartøiet &#34;for' Isafjord megetdaL6jaJ1Uar. godt,

I vor egen interesse burde derfor mere storfaldende vare helst ikke ski-' bes, hertil og ettlags sardiner absolut undgaaes.. EnkeltIags-æsker kan

~truffet den ordning, at Fiskecentra- len efter konferanse med sine til- lidsmænd paa de forskjellige eks- portsteder vil fastsætte som gjæl- dende for hver

for siges almindelig at franskmændene fisk vil formentlig neppe bli stillet ikke liker frossen fisk, men hvJs til disposition medmindre vedkom.- pris, pakning og

Opgave brisling etc. Bris- ling skj. Smaa- sild skj. Blan- ding skj. blev officielt aapnet. In- stitutet skal hovedsagelig drives videnskabelig og dermed være til nytte

som, indgaar i fremstillingen av medlemmer utnævnt av' guvernøren eller foraridring av nogeneksisterende klipfisk, fra fiskens fangst, til - i raad - som skal være

Paa den anden side forlanger endel norske avskibere strengere be- talingsbetingelser end de kanadiske eksportører, og tiltrods for at den norske fisk ikke