M O R G E N D A G E N S AFRIKA
a v
P. A. B R E D V E I
A t Afrika, s% vel som Asia, er inne i en krise og et tidsskifte, er vel kjent. Men lnens Asia - stort sett - h a r hatt sine fedsels- veer, og en rekke iiye nasjoner has s t i t t fram, soln has begynt &
skrive de forste blader av sin nasjonale historie, sB hcirer dette ennB ~norgendagen ti1 her i Afrika - ~ n e d et par uniitagelser.
Men ledende politikere inener at Bret 1960 vil hli noe av et merkeir i det niorke fastlantlshistorie. Det er antatt a t det alt da vil \-ere en kjede a r frie na'sjoner tvers over hele kontinentet
- fra Atlanterhavet ti1 Det indiske h a r .
Gullkysten antas B \rille f B sin fulle politiske frihet i Br, og Nigeria arheidar for det samme. Og nBr begge disse kolonier har fBtt selvstyre, regner en riled at folket i Britisk Togoland og Kamerun oil f B en anledning ti1 selv B bestemme om de ril v z r e selvstendige eller i n n @ en allianse med en av disse nye stater.
1 a r bestenite Sudan sin franitid, og ifelge F.N.s tidligere be- stem~nelse skal Italias niandat over Somaliland opphere i 1960 og landet f B selvstyre.
Bare dette - medregnet det urgamle, frie etiopiske riket -
vil skape en nesten sain~nenhengende rekke av frie stater fra ostkyst ti1 vestkyst i Afrika. I tillegg ti1 dette kan vi noksB sik- kert regne med a t o g s i A l g e ~ ~ i e og bfarokko innen fB Br vil v e r e frie stater. Frankrike forseker B holde pB disse verd'ifulle kolo- nier med makt, men h a s tlrangen etter frihet og sel\'styre forst vaknet, er ingen kanoiimakt sterk nok
-
ser det ut til.Og hvordan det vil gB med Kenya, er ennB et Bpent syorsmBl.
Like for vBre oyne begynner det merke, tBrefylte Afrika B smile -- B skyte friske skudd. - Slarefolket hlir frie, selvsten- dige mennesker, lik oss.
-
Og far hver ny koloni son1 blir fri, stiger hBpet h'os de andre, og den nasjonale Bnd nker i styrke.
En a\. F.N.s observatnrer i Afrika, Mr. blaso~l Sears, h a r bedt om a t organisasjonen ikke UIB g l e ~ n ~ n e den virBuing den h a r pB den afrikanske taukegang - at land etter land stiger fr'aln p i dette gamle fastland, soln har r z r t dell hvite lnanns sikreste Itolonier.
Det er enn5 stor forskjell 1x5 levestandarden og det kulturelle nirB innen dette enorme ltontinentet, og d e t \rille vrere u~nulig, f o r ikke B si uforsvarlig, B gi alle disse folk og stamnler selvstyre 1151 Bn gang, men noe har v5knet hos d e ~ n - noe h a r begynt B gro - en delnring pB @stens hi~illnel forteller dein a t en ny dag er i vente - en dag da afrikaneren selr kan bestelnnle over sitt nasjonale liv og sin framtid. Det vil knapt bli noen utopi han skaper seg hverken i fnrste eller anneu omgang, Inen han vet i hvert fall a t den jordflekken gresshytten hans star pA, kan ingen h r i t mann ta fra ham.
F r a det smale frukthare belte ved Middelharets kyst, ned gjen- nom oasene i Saharas nrken, ned g j e n n o ~ ~ ~ Sentral-Afrikas dam- pende jungel og sumpland, og like ned ti1 det myldrende Ssr- Afrika, er det en merkbar aktivitet. Nye ord som apolitikkw og ademokratia absorberes i de g a n ~ l e stammesprBkene - .og selv de mest primitive mennesker begynner B spsrre hva disse ordene betyr.
Hvilken rolle kommunismen sl~iller iunen de nasjonale fri- hetsbe~egelser, er ennB ikke blitt skikkelig kartlagt, Inen 11A og da k o m ~ n e r det ~ineldinger om kon~munistisk infiltrasjon f r a de
~ n e s t utenkelige steder. Sol11 eksen~pel kan neones fnlgende: Snnn ti1 en tidligere kannibalhnvding i Fransk ICongo hadde hurt ordet ekommunisme>> og f i t t forklart litt av dets betydning. Han for- sto a t dette var en sjanse, og foran siste valget 118 deputerte fra kolonien ti1 den franske nasjonalforsamling, dannet han sitt eget parti: ~Folkepartietu. Han reiste rundt og holdt politiske foredrag og delte ut stemmesedler. Grunnet den store prosent analfabetisnle hadde de forskjellige partier hvert sitt symbol som merke. Hsvdingssnnen hadde valt en hane soln sitt partilnerke 80
-
og lovte hoytidelig en levende hane ti1 alle soln ga h a m sin stemme. At denne store haneflokken skulle liomme fra Moskva, hle t a t t for gitt. Dessverre tapte mannen mange stemmer p% ikke R h a valt en hene sol11 sitt partimerke, da folk hryr seg lite on1 haner som ikke legger egg. i\Ien han fikli allikevel nok stemmer ti1 % hli n ~ e d l e n ~ av den z r r e r d i g e iranske nasjonalforsamling.At Mau Man-hevegelsen h a r kommunistiske tendenser, er kjent, og enda mer pRtagelig er det a t hlosliva stBr hak uroen i de franske kolonier i Nord-Afriba og poser olje 118 varmen.
Under krigen i Indo-China deserterte, og hle det t a t t ti1 fange, flere tusen soldater av de franske styrker son1 var hjemme i Tunis, Algerie og hlarobko. De sR p R hele denne Brigen som en kolonikrig som oar den1 ovedkommende. Disse fanger ble ferst sendt ti1 China, haor de gjennomgiklc en ahjernevasks, siden ti1 Russland, hvor de fikli en grutidig militaer opplering, og sterste- parten av deln skal n% hefinne seg i Tsjekkoslovakia
-
ferdig ti1 B sendes inn i Nord-Afrika som ~frioillige,,, s i snart tiden er opportnn. hIosk\~a sover ibke.At Afrika er inne i et tidsskifte soln vil hli intensivert i de ncermeste Br, er noksa sikkert. S l a ~ e f o l k e t vil ikke haere slave- merket lenger, og deres store rerbedighet for den hvite mann og hans tekniske overlegenhet er sterkt avtagende.
To hlodige verdenskriger og flere mindre kriger har de hvite nasjoner gjort opptaket til. Afrikaneren h a r flere ganger mBttet kjempe for B hevare den hoite manus herredomme. Den store nttapping av kontinentets rimaterialer - som nok har viert med B skape en hoyere levestandard mcllom de innfedte - er sam- tidig med B skape en nsikker framtid. Store hygder og hele stam- mer h a r mistet sin jord, og folket cr blitt t7,nnget ti1 R selce ti1 hyene og finne seg arbeid i fahrikkene. Den heyere levestandard den hvite mann hrakte med seg, h a r sjelden skapt h0yere livs- lykke og tryggere sosiale liar
-
son1 afrikaneren selv ser pB livet.(Selvfelgelig er det unntagelser, men det er helst ut f r a et vester- landsk livssyn.)
Kristendommen h a r over store deler av Afrika v z r t sett p a som den hvite manns religion. Ja, en heg%r knapt noen stor feil
om en geueraliserer - og sier hele Afrika. I koloniene h a s gjerne autagelsen a\, den kristne t r o fort med seg en viss stigning i en- kelte personers sosiale skala - ikke son1 f. eks. i India, China og Japan, hvor det ~ n o t s a t t e h a r v a r t tilfelle.
At dette syn, sammen med den intellektuelle oppviknen mel- lorn folket, h a r v a r t faktorer i kristendo~nlncns f a r m i AfriBa, k a n ikLe bortforklares. Dertil h a r det Era katolsk hold v a r t ovet ikke s i lite politisk t r y k k p 4 folket for
R
verve konrertitter.I og ~ n e d a t den ene kolonien etter den andre hlir ti1 selv- stendige stater, iiii vi regne med nt selve gronninnstillingen ti1 kristendom~nen hos de fleste afrikanere vil omformes. Kristen- tlomlnell 161 da ikke lenger 1)li nlirrrefolketsu religion solu de I~ehover A a n t a f o r R k o m ~ n e o l ~ p i en linyere sosial grad. Skole- resenet og de medisinske institusjoner cr da I ~ n a p t lenger i hen- dene p i curopeerne - ofte nlisjonene drevet med statsstotte.
Ingen ytre ting vil da lenger lokke en afrikaner ti1 A a n t a den kristne tro.
Huordnn uil det da gd med den kristrte kirke i A f r i l ; ~ ? Ingen k a n hesvare dette s p ~ ~ r s l n i l nA. A profetere pessimistisli eller ol~timistisk, h a r ingen mening. 3Ien Pn ting er n o k s i sik- k e r t : Den kristne kirke k a n bare bests og uthres i den utstrek- ning den eier indre ]<raft og Guds signing. \'i kristne i Europa h a r nydt s i gode l~olitislie og sosiale k8r gjennotn Brhundrer a t vi t r o r dette mA ti1 f o r B skape normale livsmuligheter for den kristne liirke i verden. ITi h a r lett f o r i gletil~ne a t kristendom- tiiens rikeste og sunneste tid r a r de forste Brhundrer - som f o r en stor del var en forfolgelsestid. Kanskje noen a r de siste mel- dinger f m den kristne kirke i Russland, og noe nlr det som sirer
I I ~ f r a China, tyder p i det samme.
Men vi f i r tro a t ai ikke Ilehaver ?I regne tiled slike tider for den kristne kirke i Afrilia. Det ville hety en stnr ulykke otn kom- munismen i sin ntarxistiske for111 hle akseptert av d e mange primitive stammer i Afrika. Det ville uten tvil kaste kontinentet tilhake ti1 staln~nekrigetle og kannibalis~nens Srhundrer. Den tynne ferniss ti1 kultnr sotn afrikaneren - stort sett - eier, skal det ikke mge ti1
B
ripe et llull p i .Det er dette som ikke md skje.
Den kristne kirke in& vaere seg sitt ansvar bevisst. Den for- svlmte mange av sine anledninger i China og flere av landene i Det fjerne 0sten. M i bare ikke den samme bebreidelsen velte inn over oss n i r det gjelder Afrika!
V i har for tiden v i r anledning her som den kristne kirke bnr utnytte ti1 det ytterste.
Og selv om koloniene hlir frie stater, og vi nlB arbeide p i like fot med den sorte nlann, vil det ikke forringe o i r innsats. Vi som skal arbeide her, has hare mistet det som var kunstig, og helt naturlig blitt det vi er sonl ~neilnesker og soin kristne. Og det er alltid det soin veier mest i vektskilen.
Og at en under disse forhold kan oppleve rike tider i sitt ar- beid, er de store innhostningsmnligheter vi opplever i det frie Etiopia, et godt vitnesbyrd om.
