Visning av Streif fra presteutdannelsen i dagens Afrika

STREIF FRA PRESTEUTDANNELSEN I DAGENS AFRIKA

ay

HAAKON FLOTTORP

I

Nye s<lyne kan stundom se ting som rutinen dekker til. S~

muligens kan det ha sin betydning at jeg allerede n~, etter bare ti m~neder ved det lutherske teologiske college p~ Makumira i Tanzania, noterer ned noen inntrykk.

V~r institusjon er et fellesforetagende for de syv lutherske synodene som danner Den evangelisk.lutherske kirke i Tanga- nyika, med ca. 450000 medlemmer, ca. 1900 kirkehus og ca.

240 prester. Studenttallet Jigger gjerne opp under hundre, med enkelte studenter ogs~ fTa Kenya og Nigeria, og noen brs<ldre·

venner (herrnhuterne samarbeider ogs~ med anglikanerne i sin presteutdannelse). Studentenes utgifter betales av de respektive synoder, s~ alt er «fritt". Lererkollegiet best~r av to tyskere, tre amerikanerc. to afrikanere, en svenske og en nordmann; de fleste har v<ert p~ Makumira bare i to

ar

men biblioteket er sannsynligvis bedre enn ved noen annen av de 20 utdannelsesinstitusjonene for prester og evangelister i 0st-Afrika. Tre av disse institusjonene gir ved siden av vanlig presteutdannelseogs~ undervisning for et «Diploma in Religious Studies" ved University of East Africa; eksamen tas lokalt og skriftlig, og besvarelsene vurderes av universitetsoppnevnte sen- sorer. Ogsa dette diplom-kurset gir grunnlag for ordinasjon. Fra 1967 vii det ved Makumira ta fire ~r (som det vanlige kurs), hittil har det v;ert lagt opp over tre ~r. Opptakingsgrunnlaget er tolv ~rs skolegang, mens det andre kurset krever ti.

Til 0st-Afrika regnes vanligvis Kenya, Tanzania og Uganda, disse tidligere britisk·administrerte territoriene sam ble selv-

144

stendige 1961-64. De har tilsammen ca. 25 millioner innbyg- gere. Av Tanzanias 9 millioner regnes vel 2 millioner som kristne (ca. halvparten katolikker), og det samme tall for de to andre hovedgruppene, muslimene og de som lever i tradisjonell afri- kansk tro. Forholdene varierer sterkt fra sted til sted; mellom Arusha og Moshi, omkring Kilimanjaro. lever en stamme med kristne folkekirker, chaggaene, en frukt av tysk misjonsarbeid;

mer enn halvparten av aile chaggaer er lutheranere. Men andre stammer kan vtere nestcn ubersDrt av kristen misjon.

Urbaniseringen er kommet i gang ogsa i 0st·Afrika (Nairobi, Dar es Salaam, Kampala, Kisumu og Mombasa er storbyer), men enn~ bor mindre enn 5

%

Industrialiseringen er kommet lengst i Kenya, som har et natur- lig sentrum i Nairobi (mer enn en kvart million innbyggere).

Men jordbruket vil i en uDverskuclig framtid vrere ryggTaden i 0st-Afrikas ~konomi.

Gjennomsnittsinntekten ligger pa ca. 400 kroner i aret, men de fleste kristne tjener nok mere. p~ kaffe-plantasjene omkring Makumira haf'arbeiderne 50 kroner m~nedenpluss kostpenger, og familiene hjemme driver et jordstykke som nok gir dem maten og litt til klxr. V~re afrikanske tjenere skal ha 5 kroner dagen etter tariffen. Det gir en kontant-inntekt p~ ca. 1500 kroner i aret, et I¢nnsniva som omtrent svarer til handverkernes, men disse siste kan komme atskillig h~yere; jeg kjenner en som tjener 6000 kroner, det samme som skolens sekretxr; p~ dette I~nns­

trinn begynnerogs~folkeskolens lxrere.

Men i v~r lutherske kirke ligger prestel~nningene p~ ca.

350 kroner m~neden. Det gir ikke sjdden en ~rlig kontantinn- tekt p~ under 3000 kroner, da menighetene ofte ikke klarer sin forpliktelse overfor presten.

"

Dermed har jeg r~rt ved det som er problem nt. I for den teologiske mdannelse i 0st-Afrika: Menighetenes svake~konomi,

midtiet samfunn ihurtig utYikling.

Hvordan ville det se ut med tilgangen til det teologiske stu- dium i Norge under liknende forhold? Hvilke unge mennesker med evner og anlegg ville sl'lke en utdannelse som tar 3-5 5r lenger tid enn en l<ererutdannelse, men gir en inntekt 1'5 ca.

halvparten av det l<ereren tjener? Det er et Cuds under at sa pass mange dyktige unge mennesker under disse forhold likevel tar imot Kristi og kirkens kall og kommer til Makumira.

N5 har nok virkelig begavede unge mennesker en atskillig lysere framtid ogs5 i kirkens tjeneste; det finnes prester som tjener like bra som folkeskolel<ererne, og det finnes undervis- nings- og administrative stillinger som avll'l11l1es enda bedre. Men til gjengjeld er konkurransen om slike mennesker s5 sv<er at kirken vanskelig n5r fram. De nye nasjonale regjeringene ope- rerer med ll'lnnstilbud som enn5 er delvis bestemt av koloni·

tidens europeere. Her i Tanzania kommer regjeringen inn alle- rede mens de unge g5r 1'5 realskole eller gymnas (som her er frilt), og venter minst fern hs plikltjeneste som da penser den unge inn i en livsgjerning fl'lr han i det hele f5r reflektere pa mulig prestetjeneste.

Det er den nasjonale selvstendighet som mer enn noe annet har skapt krisen i afrikansk presteutdannelse. Oppbyggingen av et nasjonalt embetsverk gir de store I'lkonomiske muligheter for de f5 vellltdannede afrikanere - embetsll'lnnen kan ligge ti ganger hl'lyere enn hva kirken kan til by! Men det ville v<ere helt forkj<ert 5 se v5r krise bare i lys av I'lkonomien. Fl'lrst og fremst ml'lter Ulviklingen den idealistiske og begavede student sam en veldig utfordring til

a

Cir ikke denne oppgaven enna stl'lrre muligheter for et histellt Afrika enn det 5 tjene som prest? Kan ikke prestestillingene fylles av folk med ring'ere mllligheter?

Kirkens prestell'lnns-politikk m5 heller ikke tolkes ut fra s"evert nasjonalistiske motiver. Prestene ma ikke fjernes fra sine menigheter til et helt annet liv. Statens politikk kan komme til 5 skape det som fl'lr var ukjent i Afrika: et klassedelt samfunn, basert p5 et utdannelses-aristokrati.

Sitllasjonen er arvet fta kolonitiden. Kolonimakten m5lte 146

friste med lflnnsmessig kompensasjon for a fa kvalifisene folk til a leve i det .ville» AfTika noen ar.

Og i menighetene gjllr denne koloniarven seg gjeldende pa en annen mate. Misjonsarbeidet ble jo drevet for penger som kom fra et IIkonomisk rikere samfunn enn det afTikanske. Sko- ler, sykehus, l;erere, pres tel' og leger - alt dette og mere til oPP- levde a(rikaneren som himmelsendte gavel'. Dette varden Iwite manns magi; tok man hans religion, ville Gud sflrge (or en pa aile vis. Misjon kan umyndiggjflre menneskene og ta fTa dem

ansvarsf~lelsen.Det er mange slags «te·kristne».

III

.Stewardship» blir et nllkkel(ag i den teologiske utdannelsen.

Ahikaneren ma hjelpes til a (orsta sammenhengen mellom Guds gaver og den egne innsatsen. Han m~ heres opp til

a

ogsa for ¢konolllien. Dette er en hovedlinje i n;ersagt aile poli- tiske taler ogsa, enten taleren er Mzee Kenyatta eller Mwalilllu Nyerere. Men det er en kamp mot str¢mmen likevel. Bade historien og institllsjonene og psykologien og stundom ogsa teo- logien synes a arbeide mot oss. Ahikaneren er vant til a dele med andre lllennesker, men han er ikke vant til a dele med en institusjon. Del' andre alltid (lOr avgjorde sakene (or ham, del' skal han na selv treffe beslutninger. Bare det kan v;ere vanske- Jig nok. uten tradisjon og erfaring som han er innenfor den nye sivilisasjon. Men enda vanskeligere er det stundom (or ham a vite at en sak slett ikke er brakt vel i havn i og med at den oppnevnte komite er blitt enig om et vedtak. At et standpunkt hal' konsekvenser, at en beslutning krever arbeid og innsats, det vet han naturligvis. Men han er blitt oppdratt til a se at andre gj¢r arbeidet.

Naturligvis dreier det seg ikke om noe karaktertrekk ved rasen.

Afrikaneren er pa ingen mate doven eller arbeidssky, han hal' en innsatsvilje og' en arbeidsglede som ohe overgar hva vi er vant med. Det er de siste hundre ats historie som hal' gjort ham umyndig. DerEor er selvstendigheten den uomgjengelig nfldven-

dige forutsetning foi' alt fremskritt. Her dreier det seg ikke om politisk opportunisme, men om moral og etikk. Her ligger et arbeidsfelt hvor politiker, misjon;er og prest har parallelle opp- gavel'. Idette arbeidsfelt foregar vart arhundres virke1ige revo- lusjon, og vi tror og vet at den bare kan bringes til et lykkelig resultat gjennom evangeliet. Der hvor mennesket frigj¢res fra trelldommen under denne verdens «elementer», blir de ogsa i stand til a b;ere vekten av sin egen skjebne.

Den teologiske siden av treningen til stewardship kan muligens I¢ses ut fra de vestlige kirkenes teoJogiske arv og innsikt. Men faren for oss Jigger i at vi vanskeJig kan se oppgaven tiJstrekke- lig radikalt; vi kan v;ere engasjen for vart misjonsselskaps inter- esser, i aile fall er vi bundet av var egen, kulturelle og politiske arv. Det er lite sannsynlig at vi Iykkes i a stille sp¢rsmalene kor- rekt, slik de skulle formuleres i Afrikas situasjon.

IV

Et annet problemfelt m¢ter den teologiske l;erer i ekumen- ikken. Igjen far han pr¢ve a se saken med afrikanerens ¢yne.

fgjen ma han huske den viktigste faktor i afrikanerens reaksjons- m¢nster: umyndiggj¢re1sen gjennom imperialisme og misjon.

Dette v;ere sagt uten noen bebreidelse til noen av kantene; det var nok et uunngaelig gjennomgangsstadium til var tids tekniske sivilisasjon. Men med selvstendighet innen rekkevidde vokser utillmodigheten. Jeg ma tilsta at jeg er blitt overrasket over at den ikke er slpne blant studentene. Apenbart kjenner de seg hjemme i milj¢et pa Makumira; de er tryg-ge sam men med oss.

Og chagga-studentene har arven fra Bruno Gutmann i ryggen, med respekten for verdiene i stammesamfunnet. De har rad til a vente, de gar ¢yensynlig med pa at en ikke men videre kan hoppe over tradisjonen i forkynnelse og kirkeordning, ettersom troen kommer av £orkynnelsen.

I Tanzania er enhetsarbeidet forel¢pig kj¢rt fast pa bispe- embetet. Anglikanerne kan ikke ga inn i en kirkelig enhet uten gjennom bispeembetet. Men fem av Tanzanias sju lutherske

148

synoder vii heist bare ha tilsynsmeilll valgt pa arema!. Sam gode lutheranere kan de saktens ga med pa a fa biskoper. Men siden dette sp¢rsmalet er blitt et n¢kkelproblem under de sammen- slutningsforhandlinger sam kulminerte i Dodoma-m¢tet 1965, f¢ler i Iwert fall europeere og amerikanere at det rna sies fri at bispeembetet ikke h¢rer med i definisjonen av den sanne kirke. For «til kirkens sanne enhet er det tilstrekkelig a vrere enige om evangeliets here og sakramentenes forvaltning. Men ikke er det n~dvendigat man overalt har de samme menneske- lige overleveringer eller ceremonier» (Augustana VII), (Lutheran World 1965 s. 268). Heller ikke afrikanerne vii institusjonalisere et moment sam kan komme til a skygge for evangeliets frihet.

Der star man da. Ingen av partene kan gi etter. Men studen- tene mener fullt og fast at denne krisen skyldes at man har gatt for fort fram. Man rna ha tid til a snakke ut am saken, tid til b¢nn am den Hellige Ands veiledning. De kan ikke tenke seg annet enn at kristne br¢dre rna kunne finne sammen pa bibelsk grunn, dersom bare broderkjrerligheten far rade.

Tanzania alene har 120 forskjellige stammer og sprak. Uten vilje til enhet har Afrika ing'en framtid. Dersom de kristne ikke star sammen, vii folk ikke h¢re pa ass, hevder de teologiske studenter.

V

Bibelstudiet er den del av arbeidet sam ¢yensynlig faller let- test for afrikanerne. De £leste av studentene pa Makumira tar gresk sam frivillig fag, noen leser hebraisk privat med var tyske gammeltestamentler. Interessen for hebraisk kan skyldes at swahili har atskillige semittiske laneord, og enkelte av stamtnc- sprakene har en gTammatisk struktur sam minner am hebraisk.

Deres tankegang og forestillingsverden ligger Bibelens sa nrer.

Nar jeg f¢rste gang nevncr Paulusordet am at vi ikke har «kamp mot kj¢d og blod, men mot makter, mot myndigheter, mot ver- dens herrer i dette m¢rke», da ser de lenge pa meg for a finne ut am jeg virkelig tror pa det der. Vi snakker litt am hekse- kunster og magi, og snart er vi pa b¢lgelengde. Korintierbrevene

er sam adressert til Ahika 1966, Galaterbrevet f¢rer dem inn i spenningen mellam det gamle ag det nye, de gleder seg over hiheten ha laven ag gleder seg over at de ikke trenger a farakte laven. Pa sa mange vis star vi i «Samtidighedens Situation. uten a matte ty til eksistensialistiske knep. Hva «Efterf¢lgelsen» kan bety, det er agsa eksistensiell sannhet for dem.

VI

Men det sam gir gleden i arbeidet med Bibelen, gir sarg i arbeidet med kirkehistorien. De nitten hundre ar eksisterer simpelthen ikke for disse unge menneskenel De kammer fra en historie med sv:ert farkartet perspektiv, de kjenner i gTll11nen bare to historiske krefter, «Kizungu» og «Afrika» - det euro·

peeren star for, ag det Afrika star for. Deres skjebne er bestemt av kampen mellam de fremmede interesser ag Afrikas sjel. Og

«Afrikas sje!» er sam et barns sinn; sa ufarmet, sa uartikulert, sa tillitsfullt ag sa mistenksamt, med en starstilt ag praktisk kjxrlighetsevne ag en brutal mangel pa farstaelse for andre syn enn det egne. Og «det egne» vet de sa lite am, fardi dette «egne.

akkurat er i ferd med 1\ bli til. Vansett hva de studerer, Luther eller Augustin, Spener eller Hudson Taylor - det er de «egne»

naksa tilfeldige problemer de behandler, det er sine egne tanker de kammer fram med. Sammenhengen mellam de histariske skik- kelsenes problemer ag deres tidssituasjan far de ikke tak pll, ag arstall har ingen mening. De er ahistoriske mennesker.

VII

Likeve! - kirkehistarie er ikke et hapl¢st fag. Pa universitets- planet har vi et slikt: trasl:eren. Det er Veslel1s tealagiske tenk- ning «Diplama».studentene skal f¢res inn i. Afrikanerens kan- krete ag paetiske farestillingsverden skal transponeres til greske ag latinske ag tyske ag analytiske abstraksjaner, sam afte har et helt annet farestillingsgrunnlag ag et helt annet samfunn til bakgrunn. Naen hjelp av betydning far vi ikke i lrereb¢kene.

150

Det finnes ingen afrikansk teologi. Det verste er at en stundom spf<lr seg selv etter hensikten med det hele. Det disse unge men- neskene trenger, er f<lvelse i a definere og presisere - hvorfor g!\ omveien om Europa? Pa sett og vis er det mere et spf<lrsmal om a bringe dem over fra CT til NT enn det er spf<lrsmal om via teologien a bringe dem til bake til Bibelen. En kjenner seg snarere kallet til a forsvare deres forestillingsverden mot eur<>- peisk smitte. For slik de er, taler Bibelen til dem pa en ganske annen direkte mate enn den gjf<lr til oss. Cud er vel dig i sin vrede uten at det anfekter hans kj<erlighet. For den som ikke kjenner ham, er han

sa

I tre uker strevde jeg med forsoningsl<eren i dens forskjellige utforminger: If<lsepenge, strafflidelse, satisfaksjon, selvhengivelse, og nadde slett ikke ham. Inntil jeg en dag fortal te noen historier jeg tilfeldigvis hadde fun net i Karen Blixens «afri- kanske farm». Sa fikk jeg et par av studentene til a gjengi lik- nende eksempler ha sin egen stammetradisjon. Hvordan gjen- opprettes harmonien nar et mord er begatt? Det bibelske materi- ale fant sin plass, punkt for punkt; bade de objektive og de subjek- tive momentene kom med. Fellesskapsmaltidet spilte en viktig rolle, offerdyret ma bade levende og df<lde ha del i, bade foruret- tede og skyldnere, bare slik kan verdensharmonien gjenopprettes.

Sa ba jeg dem lese H. RinggJ"en om «OHeret i Bibelen» i sin to m~neder lange fer ie, og arbeide videre med lrerehokens euro- peiske tanker. Sa far vi hape det beste, at forbindelsen knyttes.

Men allerede na kan de prehe rett om forsoningen, selv uten Anselm og Abelard, tHen Luther og Calvin!

VIII

Swahili, som er studentenes naturlige uttrykksmiddel, synes for en begynner i spraket b!\de a v<ere et hjelpemiddel og en fare for avsporing. Det er sa arabisk-islamsk i sin idiomatiske

oppbyg'ning og grammatiske struktur at en m~ sps;rre seg selv om det ikke virker som et dekke over evangeliet om syndenes forlatelse. Det personlige ansvar kommer ikke til uttrykk, i Iwert fall sjelden i dagligtale. Koppen gikk i stykker, det val' aldri jeg som knuste den. Gud vet det, og dermed er det hver·

ken mer

a

diggjs;relse, til tross for at det er blitt som et symbol p~ folkets verdigher. Det utrolige ved syndenes forlatelse blir til noe ganske naturlig. Gud blir bade for mer og for fjern. Det vii nok enna yare noen tid fs;r A£rika kan £rembringe en forfatter som kan tale til «Hiin Enkelte».

Del' er s~ mye annet en ogsa skulle ha nevnt, dersom leseren skulle U et noenlune!e fullstene!ig bilde av situasjonen innen a£rikansk presteutdannelse etter £rigWringen: Studentenes inn·

sats i aktivt evangeliseringsarbeie!, de praktiske s;vingene vee!

skolen og ute i menighetene, gudstjenestelivet ved skolen med morgen·, middags- og aftenb~nn. salmesang til tromme-akkom- pagnement, £ririe! mee! sport, kroppsarbeie! og politikk. Stue!e11l- laget gikk til topps i arets kretsturnering i fotball. og spilte lIavgjort p~ Stae!ion i Arusha for 10000 tilskuere p~ selveste Partie!agen 7. julil

Men disse noe subjektive observasjoner og refleksjoner far tjene som et s;yeblikksbile!e, mens jeg samler et materiale av tall og fakta. Slikt m~ innhe11les i marken, for utviklingen gar

s~ hurtig at pllblikasjoner er ubrukelige.

152