Austri Vind DA

(1)

Austri Vind DA

Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune,

Hedmark

KONSEKVENSUTREDNING

(2)

(3)

o4n2 2008-01-23

RAPPORT

Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU

Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato:

167860-3 / 2012 167860 30.10.2012

Kunde:

Austri Vind DA

Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, Engerdal kommune, Hedmark – konsekvensutredning fire alternativer

Sammendrag:

Se kap. 1.

2 301012 Utredning av tre nye alternativer 1 100812 Korrektur

Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign.

Utarbeidet av: Sign.:

I. Biørnstad (red.), M. Mortensen, M. Finne, K. Magnussen, R. Heimstad, S. Steinmo, J.G.

Bettum Jensen og KM. Forberg

Kontrollert av: Sign.:

Ingunn Biørnstad

Oppdragsansvarlig / avd.: Oppdragsleder / avd.:

Frode Ålhus / Elkraft Ingunn Biørnstad / Miljørådgiving

(4)

(5)

o4n2 2008-01-23

Forord

Denne konsekvensutredningen er utarbeidet i forbindelse med Austri Vind DA sine planer om et vindkraftverk på Kvitvola og Gråhøgda i Engerdal kommune, Hedmark. I denne konsekvensutredningen er fire alternative layouter av vindkraftverket vurdert.

Fagutredningene er gjort i henhold til NVEs fastsatte utredningsprogram for vindkraftverket og er samlet i foreliggende rapport. Rapporten gjengir et sammendrag av utredningen for tema landskap, som grunnet omfattende og ny metodikk også foreligger som selvstendig rapport (Forberg 2012).

Utredningene er gjennomført av et team i Sweco bestående av landskapsarkitekt Karl Magnus Forberg (tema landskap og skyggekast), arkeolog Mona Mortensen

(kulturminner), biolog Ragnhild Heimstad (naturmiljø og vegetasjon), biolog Mats Finne (fugl, fauna, landbruk, reindrift, inngrepsfrie naturområder), siv.ing. Solveig Steinmo (luftfart og friluftsliv) geograf Ingunn Biørnstad (reiseliv, hytteliv og verdiskaping,

kommunikasjonssystemer og redaksjonelt ansvar), siv.ing. Tore Sandbakk (støy), cand.

scient. Jannike B. Jensen (annen forurensning) og ressursøkonom Kristin Magnussen (verdiskaping).

Arbeidet bygger på tekniske analyser og vurderinger av veiløsninger og nettilknytning gjort av siv.ing. Bjørn Løvhaug, siv.ing. Dag Løvhaug, siv.ing. Martin Westin og siv.ing. Erlend Fitje, alle fra Sweco.

Vi har kontaktet en rekke informanter og kjentfolk i området. Vi vil takke alle som har bidratt med opplysninger og annen hjelp i utredningsarbeidet!

Oppdragsgivers kontaktperson har vært Håkon Rustad i Austri Vind DA.

Sarpsborg, 30. oktober 2012

(6)

rao4n2 2008-01-23

Innhold

1 Sammendrag ... 1

1.1 Oppsummering av konsekvens for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk... 2

1.2 Landskap ... 6

1.3 Kulturminner og kulturmiljø ... 7

1.4 Friluftsliv og ferdsel ... 8

1.5 Naturmangfold ... 9

1.5.1 Naturtyper og vegetasjon ... 9

1.5.2 Fugl ... 10

1.5.3 Andre dyrearter ... 11

1.5.4 Samlet belastning ... 12

1.5.5 Inngrepsfrie naturområder og verneområder ... 13

1.6 Støy ... 13

1.7 Skyggekast ... 14

1.8 Annen forurensning ... 14

1.9 Verdiskaping, hytteliv og reiseliv ... 14

1.10 Landbruk ... 16

1.11 Reindrift ... 16

1.12 Luftfart og kommunikasjonssystemer ... 17

2 Innledning ... 18

2.1 Områdebeskrivelse ... 19

2.1.1 Kommunikasjon og tilgjengelighet ... 19

2.2 Generelt om metodikk og fremgangsmåte ... 19

3 Tekniske planer ... 20

3.1 Planområde og turbiner ... 20

3.2 Lysmerking av turbinene ... 25

3.3 Atkomstveier og internveier ... 25

3.4 Nettløsning og transformatorstasjon ... 27

3.5 Servicebygg ... 28

3.6 Om ising ... 28

3.7 Anleggsarbeid ... 28

3.8 Drift ... 29

4 Vurdering av 0-alternativet ... 30

5 Konsekvenser for landskap ... 31

5.1 Kort om metode og datainnsamling ... 31

(7)

o4n2 2008-01-23

5.1.1 Beskrivelse ... 31

5.1.2 Fastsetting av landskapskarakter ... 31

5.1.3 Verdisetting ... 32

5.1.4 Vurdering av virkning og konsekvens ... 32

5.1.5 Konsekvensvurdering av delområdene ... 33

5.1.6 Samlet konsekvensvurdering ... 33

5.1.7 Utredningsområdet ... 33

5.1.8 Datagrunnlag ... 33

5.2 Beskrivelse og vurdering ... 34

5.2.1 Delområde 1 – Kvitvola/Gråhøgda ... 35

5.2.2 Delområde 2 – Engerdal ... 37

5.2.3 Delområde 3 – Blakka ... 39

5.2.4 Delområde 4 – Storhøa ... 42

5.2.5 Delområde 5 – Måna ... 44

5.2.6 Delområde 6 – Volbrenna/Sølenstua ... 47

5.2.7 Delområde 7 – Sølen landskapsvernområde ... 50

5.3 Samlet vurdering av utredningsområdet ... 52

5.3.1 Oppsummering med konsekvensgrad ... 53

5.4 Forslag til avbøtende tiltak ... 55

6 Kulturminner og kulturmiljø ... 56

6.1 Kort om datainnsamling og metode ... 56

6.2 Planer, registerringer og rapporter med relevans for kulturminner og kulturmiljø i influensområdet ... 57

6.3 Beskrivelse av kulturminner og kulturmiljø ... 57

6.3.1 Status- og verdibeskrivelse av influensområdet ... 57

6.4 Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur ... 65

6.4.1 Anleggsfasen ... 65

6.4.2 Driftsfasen ... 65

7 Friluftsliv og ferdsel ... 73

7.1.1 Avgrensing av influensområdet ... 74

7.1.2 Datagrunnlag ... 74

7.2 Planer og vernestatus ... 74

7.3 Grad av uberørthet ... 75

7.4 Kort om friluftslivet i Engerdal og aktuelle områder i Rendalen ... 75

7.5 Beskrivelse av friluftslivet i planområdet og tilgrensende områder ... 75

7.6 Verdivurdering ... 79

(8)

rao4n2 2008-01-23

7.7 Alternative friluftslivsområder ... 80

7.8 Generelt om støy og friluftsliv... 80

7.9 Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur... 81

8 Naturmangfold ... 91

8.1 Kort om datainnsamling og metode ... 91

8.2 Berggrunn og biogeografi ... 93

8.3 Naturtyper og vegetasjon ... 94

8.3.1 Statusbeskrivelse og verdivurdering ... 94

8.3.2 Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur ... 102

8.4 Fugl og annen fauna ... 109

8.4.1 Status ... 109

8.4.2 Verdivurdering ... 112

8.4.3 Bakgrunnskunnskap om vindkraft og kraftledningers virkning på fugl ... 114

8.4.4 Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur ... 120

8.5 Forslag til avbøtende tiltak for naturmangfold ... 128

8.6 Usikkerhet... 128

9 Samlet belastning, jf. naturmangfoldloven § 10 ... 129

10 Inngrepsfrie naturområder og verneområder ... 132

10.1 Datagrunnlag og metode ... 132

10.2 Status ... 132

10.3 Virkninger av tiltaket ... 132

10.4 Forholdet til verneområder ... 135

11 Støy ... 137

11.1 Bakgrunn og metodikk ... 137

11.2 Grenseverdier ... 138

11.2.1 Stille områder ... 138

11.3 Støyberegninger og vurderinger ... 139

12 Skyggekast ... 141

12.1 Hva er skyggekast? ... 141

12.2 Metode ... 141

12.3 Datagrunnlag ... 142

(9)

o4n2 2008-01-23

12.4 Skyggekastberegninger og vurderinger ... 142

12.5 Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser ... 144

13 Annen forurensning ... 145

13.1 Status... 145

13.2 Virkninger ... 145

14 Verdiskapning, hytteliv og reiseliv ... 150

14.1 Bakgrunn og formål ... 150

14.2 Definisjoner av begrep ... 150

14.3 Kunnskapsstatus – vindkraftverks mulige innvirkning på reiseliv, hytteliv og hyttepriser ... 150

14.3.1 Trender for bygging av hytter i fjellet i Østlandsområdet ... 151

14.3.2 Forskningsresultater og erfaringer ... 151

14.4 Metodikk ... 154

14.4.1 Om datainnsamling og datagrunnlag ... 154

14.4.2 Fokusgrupper ... 155

14.4.3 Spørreundersøkelser ... 156

14.5 Statusbeskrivelse ... 157

14.5.1 Fakta om Engerdal kommune og relevant omland, næring og samfunn .. 157

14.5.2 Hytter og hytteliv ... 163

14.5.3 Reiseliv og turisme ... 176

14.6 Virkninger av vindkraftverket i anleggsfasen ... 181

14.6.1 Kommunal økonomi - virkninger av selve vindkraftutbyggingen ... 181

14.6.2 Sysselsetting og næringsliv – virkninger av selve vindkraftutbyggingen ... 181

14.7 Virkninger av vindkraftprosjektet i driftsfasen ... 185

14.7.1 Kommunal økonomi – konsekvenser av selve vindkraftutbyggingen... 185

14.7.2 Næringsliv og sysselsetting – virkninger av selve vindkraftutbyggingen ... 186

14.8 Oppsummering og konklusjon ... 202

15 Landbruk ... 209

15.1 Kort om metode ... 209

15.2 Statusbeskrivelse og verdivurdering ... 209

15.3 Virkninger av vindkraftverket og tilhørende infrastruktur ... 210

(10)

rao4n2 2008-01-23

15.4 Oppsummering med konsekvensgrad... 211

16 Reindrift ... 212

16.2 Statusbeskrivelse... 212

17 Luftfart og kommunikasjonssystemer ... 214

18 Oppsummering av forslag til avbøtende og kompenserende tiltak ... 216

19 Referanser ... 219

19.1 Litteratur ... 219

19.2 Nettsider/databaser ... 222

19.3 Kontakter/muntlige kilder/brev... 222

20 Vedlegg ... 224

Vedleggsliste

1. Fastsatt utredningsprogram fra NVE 2. Kart over utredet layout for vindkraftverket 3. Metodikk for konsekvensutredning

1) Landskap 2) Kulturminner 3) Friluftsliv 4) Naturmangfold 5) Konsekvensvifte 4. Synlighetskart

5. Visualiseringer 6. Støysonekart

(11)

o4n2 2008-01-23

1 Sammendrag

Denne konsekvensutredningen er laget av Sweco Norge AS på oppdrag fra Austri Vind DA.

Til grunn for utredningen ligger fastsatt utredningsprogram fra NVE (datert 27. februar 2012, vedlegg 1).

Utredningen omfatter planlagte Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune

(Hedmark) med tilhørende infrastruktur, det vil si turbiner med oppstillingsplasser, internveier, bygninger, adkomstveier, og nettløsning ut til regionalnettet. Det er utredet fire ulike

utforminger av vindkraftverket.

Det 30,5 km² store planområdet er lokalisert til søndre del av Engerdal kommune i Hedmark, og dekker høydedragene nordre og søndre Kvitvolaknappen (begge 1153 moh.), samt Gråhøgda (1030 moh.).

De fysiske inngrepene i alt. 1 vil beslaglegge et areal på ca. 0,4 km². Dette utgjør 1,33 % av planområdet. Øvrige arealbeslag er vist i Tabell 1-1.

Nøkkeltall for maksimal utbyggingsløsning av vindkraftverket er vist i Tabell 1-1. Dette er kalt alternativ 1. I alternativ 2, 3 og 4 er det fjernet en del turbiner slik at man står igjen med henholdsvis 33, 32 og 25 turbiner av maksimalt 50.

Tabell 1-1. Nøkkeltall for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk – maksimal utbyggingsløsning.

Komponenter i vindkraftverket Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4

Antall turbiner 50 33 32 25

Ytelse pr. turbin 3 MW 3 MW 3 MW 3 MW

Samlet ytelse/installert effekt (inntil) 150 MW 100 MW 100 MW 75 MW Årsproduksjon (2.930 fullasttimer) 404 GWh 307 GWh 296 GWh 232 GWh Oppstillingsplasser og vindturbiner

(samlet areal) 62 500 m² 41 250 m² 40 000 m² 31 250 m²

1 transformatorstasjoner

(arealbehov totalt) 1 200 m² 1 200 m² 1 200 m² 1 200 m²

Servicebygg og garasje 250 m² 250 m² 250 m² 250 m²

Internveier 34 km 24 km 22 km 19 km

Adkomstvei, via alt. A, B eller C 3 / 2,5 / 8,5 km 3 / 2,5 / 8,5 km 3 / 2,5 / 8,5 km 3 / 2,5 / 8,5 km

Planområdets areal 30,5 km² 30,5 km² 30,5 km² 30,5 km²

Andel beslaglagt areal i planområdet

(uten kraftledninger) 1,33 % 0,9 % 0,9 % 0,7 %

Investeringskostnad inkl. vei, nett og

transformatorstasjoner 1 450 MNOK 1 009 MNOK 973 MNOK 775 MNOK

(12)

rao4n2 2008-01-23

1.1 Oppsummering av konsekvens for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk

Vindkraftverket er planlagt sør i Engerdal kommune, som markedsfører seg som en villmarkskommune og satser stort på hytteutbygging. Lokaliseringen sentralt mellom store hytteområder, er en utfordring på grunn av turbinenes synlighet. Det er rovdyr og rovfugl i planområdet, som medfører store negative konsekvenser for dette. Anlegget kan gi

arbeidsplasser i kommunen og regionen, og vil gi økte skatteinntekter. Virkningene er generelt moderate for øvrige tema.

Tabell 1-2. Oppsummering av konsekvensgrad for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, alt. 1.

Fagtema Konsekvensgrad* (ubetydelig – liten – middels – stor) / kommentar – alt. 1

Landskap Middels store negative konsekvenser. Vindkraftverket synes fra store deler av utredningsområdet. (NB! ny og egen metodikk)

Kulturminner og

kulturmiljø Middels (-stor) negativ konsekvens. Nærhet til fangstanlegget på Storhøa er vurdert som spesielt uheldig

Friluftsliv og ferdsel Middels negativ konsekvens. Vesentlig endret opplevelsesverdi i et noe brukt område

Naturmangfold

Naturtyper og vegetasjon Liten/middels negativ konsekvens

Fugl Middels/stor negativ konsekvens for rovfugl Andre dyrearter Meget stor/stor negativ konsekvens pga. jerv

Samlet belastning Jerv vurderes som følsom for flere planlagte og eksisterende inngrep i regionen. Vindkraftverket truer sannsynligvis ikke bestanden i Norge.

INON og

verneområder Tiltaket vil medføre en reduksjon av INON sone 2 på 25,94 km², og en reduksjon i arealet av INON sone 1 på 1,98 km². Sanering av

eksisterende ledning vil trolig medføre økt areal INON sone2 i Ulvåberget på ca. 2,2 km², slik at netto bortfall blir 23,74 km². Ingen verneområder blir direkte berørt

Forurensning

Støy Ingen boliger eller fritidsboliger blir utsatt for støy over anbefalte grenseverdi på Lden 45 dB ved fasade

Skyggekast Ingen bebyggelse blir utsatt for skyggekast over anbefalte grenseverdier.

Annen forurensning Positiv konsekvens i et globalt og nasjonalt perspektiv.

Liten sannsynlighet for lokal forurensning fra turbinene.

Nærings- og

samfunnsinteresser Verdiskaping, hytteliv og

reiseliv Vindkraftverket er beregnet å gi 225-300 arbeidsplasser i anleggsfasen og 5-6 i driftsfasen. Kommunene får økte skatteinntekter. Anlegget blir synlig fra mange hytteområder. Satsing på hyttenæring og villmark i nærområdet til et vindkraftverk er utfordrende.

Landbruk Ubetydelig konsekvens Reindrift Ubetydelig konsekvens Luftfart og

kommunikasjonssystemer Kun små ulemper for luftfart.

Liten sannsynlighet for ulemper for TV-signaler.

(13)

o4n2 2008-01-23

Landskap Middels store negative konsekvenser. Vindkraftverket er synlig fra vest og sør, fra nord og øst mindre synlig. (NB! ny og egen metodikk).

Kulturminner og

kulturmiljø Middels (-stor) negativ konsekvens. Nærhet til fangstanlegget på Storhøa er vurdert som spesielt uheldig.

Friluftsliv og ferdsel Middels negativ konsekvens. Vesentlig endret opplevelsesverdi i et noe brukt område.

Naturmangfold

Naturtyper og vegetasjon Liten negativ konsekvens

Fugl Middels/stor negativ konsekvens for rovfugl Andre dyrearter Meget stor/stor negativ konsekvens pga. jerv

INON og verneområder

Reduksjon av INON sone 2 vil bli noe mindre enn ved alternativ 1 og mer enn de øvrige alternativer, mens reduksjon i arealet av INON sone 1 vil bli tilsvarende alt. 1 – dvs. 1,98 km². Ingen verneområder blir direkte berørt

Forurensning

Støy Ingen boliger eller fritidsboliger blir utsatt for støy over anbefalte grenseverdi på Lden 45 dB ved fasade.

Nærings- og

reiseliv Vindkraftverket er beregnet å gi 225-300 arbeidsplasser i anleggsfasen og 3-4 i driftsfasen. Kommunene får økte skatteinntekter. Anlegget blir synlig fra hytteområder i nord, mindre i øst. Satsing på hyttenæring og villmark i nærområdet til et vindkraftverk er utfordrende.

(14)

rao4n2 2008-01-23

Landskap Begrenset negative konsekvenser. Vindkraftverket er synlig fra vest og sør i utr.omr. Nord og øst mindre synlig. (NB! ny og egen metodikk).

Kulturminner og

kulturmiljø Middels negativ. Konsekvensgraden endret pga at synligheten fra fangstanlegget på Storhøa er redusert og fordi avstanden til vindkraftverket har økt sammenlignet med alternativ 1 og 2.

Friluftsliv og ferdsel Middels negativ konsekvens. Vesentlig endret opplevelsesverdi i et noe brukt område.

Naturmangfold

Naturtyper og vegetasjon Liten/middels negativ konsekvens Fugl Middels negativ konsekvens for rovfugl Andre dyrearter Stor/middels negativ konsekvens pga. jerv

INON og

verneområder Tiltaket vil medføre en reduksjon av et noe større areal i INON sone 2 enn alternativ 4. Reduksjon i arealet av INON sone 1 vil være

tilsvarende alternativ 4 – dvs. 1,98 km². Ingen verneområder blir direkte berørt Forurensning

Nærings- og

reiseliv Vindkraftverket er beregnet å gi 225-300 arbeidsplasser i anleggsfasen og 3-4 i driftsfasen. Kommunene får økte skatteinntekter. Anlegget blir synlig fra hytteområder i nord, lite i øst. Satsing på hyttenæring og villmark i nærområdet til et vindkraftverk er utfordrende.

(15)

o4n2 2008-01-23

Landskap Begrenset negative konsekvenser. Vindkraftverket er synlig fra vest og sør i utr.omr. Nord og øst mindre synlig. (NB! ny og egen metodikk) Kulturminner og

kulturmiljø Middels negativ. Konsekvensgraden endret pga at synligheten fra fangstanlegget på Storhøa er redusert og fordi avstanden til vindkraftverket har økt sammenlignet med alternativ 1 og 2.

Friluftsliv og ferdsel Middels/liten negativ konsekvens. Endret opplevelsesverdi i et noe brukt område.

Naturmangfold

Naturtyper og vegetasjon Liten negativ konsekvens

Fugl Middels/liten negativ konsekvens for rovfugl Andre dyrearter Stor/middels negativ konsekvens pga. jerv

INON og

verneområder Tiltaket vil medføre en reduksjon av INON sone 2 på 19,62 km², og en reduksjon i arealet av INON sone 1 på 1,98 km². Sanering av

eksisterende ledning vil trolig medføre økt areal INON sone2 i Ulvåberget på ca. 2,2 km², slik at netto bortfall blir 17,42 km². Ingen verneområder blir direkte berørt

Forurensning

Nærings- og

reiseliv Vindkraftverket er beregnet å gi 225-300 arbeidsplasser i anleggsfasen og 3-4 i driftsfasen. Kommunene får økte skatteinntekter. Anlegget blir synlig fra hytteområder i nord, lite i øst. Satsing på hyttenæring og villmark i nærområdet til et vindkraftverk er utfordrende.

(16)

rao4n2 2008-01-23

1.2 Landskap

Fagtema landskap er utredet etter ny metodikk etter krav fra NVE. Skalaen for verdi, påvirkning og konsekvens avviker derfor noe fra de andre fagtemaene.

Med unntak av Sølen landskapsvernområde strekker utredningsområdet seg 10 km ut fra planområdets ytre avgrensning. Området er delt inn i sju landskapsområder basert på

landskapskarakter og rominndeling. Utredningsområdet sett under ett kan grovt sett inndeles i tre-fire fjellområder og dalene mellom disse. Fjellområdene er Blakka i øst, Kvitvola/Storhøa i midten og sør, og Sølen i nordvest. Mellom disse ligger dalområder av varierende karakter, men Engerdal skiller seg ut ved å være smalere enn de øvrige områdene, Måna og

Volbrenna/Sølenstua, som stort sett har mindre dramatisk karakter.

Sølenmassivet er det viktigste landemerket i dette området, med sine karakteristiske topper.

De kan ses fra så godt som alle områder, og skiller seg sterkt ut fra de mer avrundede toppene omkring.

Området har mye kulturhistorie knyttet til jord- og skogbruk. Det er imidlertid fangstanleggene på Storhøa og i Sølen som har høyest verdi som kulturminner. Kulturlandskapet er i stor grad velholdt, med unntak av de fleste setrene i fjellområdene som preges av gjengroing. Selve planområdet har en noe særegen vegetasjon, samt en posisjon som landemerke fra flere ulike synsvinkler.

Et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda vil bli en markert silhuett i et fjellområde som er synlig fra store deler av utredningsområdet. Tiltaket vil påvirke opplevelsen av de fleste områder, da det ikke finnes tekniske inngrep av sammenlignbar skala i området. I den samlede

vurderingen er det lagt vekt på konsekvensgraderingen av de mest verdifulle landskapene (delområde 1, 4, og 7). Landskapsvirkningene i de ulike delområdene er oppsummert i kapittel 5.2.

Samlet er alt. 1 vurdert å gi Middels store negative konsekvenser for landskapet.

De alternative adkomstveiene er alle lagt i kategori Vanlig forekommende landskap.

Påvirkningen på landskapskarakteren er vurdert som Begrenset negativ for alt. A og B, og Middels negativ for alt. C. Konsekvensens av alle veialternativene er vurdert som Små negative.

Det er ikke foreslått avbøtende tiltak som vil ha påvirkning på samlet konsekvensgrad.

Alt. 2 vil sett fra vest og sør i stor grad ha lik påvirkning og konsekvens som alternativ 1. Mot øst og nord blir det derimot færre synlige vindturbiner, som gir samlet sett mindre negative virkninger. Kvitvola som fjelltopp, blir mindre påvirket, og framstår sett fra enkelte områder som fri for inngrep. For hele området samlet er konsekvensgraden vurdert til middels store negative konsekvenser, selv om denne må leses som noe mindre negativ enn for alternativ 1.

Alt. 3 har ingen turbiner på Kvitvola og ryggen sørover, og gir derfor langt mindre synlige turbiner mot øst og nord. Kvitvola vil være fri for inngrep i stor grad, og vindkraftverket blir liggende lavere i terrenget enn ved alt. 1 og 2. Dette gjør at fra flere steder vil turbinene oppfattes som lavere enn landskapet, noe som gjør at landskapets karakter og silhuett

(17)

o4n2 2008-01-23

opprettholdes i større grad. For hele området samlet er konsekvensgraden vurdert til begrenset negative konsekvenser.

Alt. 4 er relativt likt alternativ 3, med unntak av enkelte turbiner vest i planområdet. Denne endringen påvirker kun delområde 5 Måna i et merkbart omfang, mens for utredningsområdet samlet er det en tilnærmet lik påvirkningsgrad på landskapet. For hele området samlet er konsekvensgraden vurdert til begrenset negative konsekvenser, men denne må leses som noe mindre negativ enn for alternativ 3.

Tabell 1-6. Oppsummerende tabell konsekvensgradering fagtema landskap – alle alternativ

Utbyggingsløsning Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk

Konsekvensgrad landskap Alternativ 1 Middels store negative Alternativ 2 Middels store negative Alternativ 3 Begrenset negative Alternativ 4 Begrenset negative

1.3 Kulturminner og kulturmiljø

Engerdal har vært bebodd siden steinalderen. Første faste bosetning ser ut til å ha skjedd i vikingtid med funn ved Husfloen og i nordre ende av Engeren. Innen influensområdet er det registrert store anlegg på Storhøa og i Lerådalen. Begge er datert til middelalder. Det er naturlig å anse disse som spor etter samisk virksomhet i området. Eksisterende

gårdsbosetning ble etablert i to faser, først på 1600-tallet da de første gårdene ble ryddet og deretter under en ny bureisning på begynnelsen av 1900-tallet. Utmarken har hatt en særlig betydning i dette området med skogshogst og kullbrenning utstrakt slåtte- og seterbruk. Som en hovedregel setret engerdølene på østsiden av Kvitvola, mens bøndene fra Femundselv- siden holdt til på vestsiden. Hovedferdselsvegen mellom øst og vest ser ut til å ha gått over Drevsjø, like nord for influensområdet. Hovedvegen nord-sør ser ut til å ha gått vest for influensområdet. Seterveger og -stier finnes det derimot mange av.

Innen influensområdet til Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er det verdisatt seks delområder.

Ingen registrerte automatisk fredete kulturminner eller nyere tids kulturminner vil bli direkte fysisk berørt av tiltaket. Det er imidlertid vurdert å være stort potensial for at det avdekkes ikke-kjente automatisk fredete kulturminner i planområdet og i de alternative traséene for nettilknytning og adkomstveg til området. Det må foretas en systematisk, faglig undersøkelse for å avklare dette (§ 9-undersøkelser).

Tiltaket vil få visuelle konsekvenser for kulturmiljø i influensområdet. For delområde 1 Kvitvola, 2 Engerdal-Heggeriset, 3 Hylleråsen og 5 Elvebru-Husfloen er konsekvensen satt til liten negativ, eller ubetydelig konsekvens. For delområde 6 Volbrenna-Femundssundet er konsekvensen satt til middels-liten negativ. Størst negativ konsekvens får tiltaket for

delområde 4 Storhøa, der det ligger et forhistorisk fangstanlegg. Her er konsekvensen satt til stor negativ.

(18)

rao4n2 2008-01-23

Samlet er anlegget vurdert å gi Middels(- stor) negativ konsekvens for kulturminner og kulturmiljø.

Alt. 1: Tiltaket vil medføre visuelle konsekvenser for kulturmiljø i influensområdet. Størst negativ konsekvens får tiltaket for delområde 4 Storhøa, der det ligger et forhistorisk

fangstanlegg. Her er konsekvensen satt til stor negativ. For de andre kulturmiljøene er omfang og konsekvens satt betydelig lavere.

Alt. 2: Tiltaket vil medføre visuelle konsekvenser for kulturmiljø i influensområdet. Størst negativ konsekvens får tiltaket for det forhistoriske fangstanlegget i delområde 4 Storhøa. Til tross for færre turbiner er omfanget vurdert å være det samme som i alternativ 1 ettersom det ikke er forskjell på avstand og synlighetsmønster i de to alternativene. Omfang og konsekvens for Heggeriset er redusert noe fordi avstanden til ytterste turbin har økt og turbinene er mindre synlig fra bygda. For øvrig er omfang og konsekvens som i alternativ1.

Alt. 3: Tiltaket vil medføre visuelle konsekvenser for kulturmiljø i influensområdet. Størst negativ konsekvens får tiltaket for det forhistoriske fangstanlegget i delområde 4 Storhøa, men færre synlige turbiner og større avstand til vindkraftverket medfører at omfang og konsekvens er redusert sammenlignet med alternativ 1 og 2. Også for de fleste andre kulturmiljøene er omfang og konsekvens redusert noe.

Alt. 4 Tiltaket vil medføre visuelle konsekvenser for kulturmiljø i influensområdet. Som med alternativ 3 får alternativet størst negativ konsekvens får tiltaket for det forhistoriske

fangstanlegget i delområde 4 Storhøa, men færre synlige turbiner og større avstand til

vindkraftverket medfører at omfang og konsekvens er redusert sammenlignet med alternativ 1 og 2. Også for de fleste andre kulturmiljøene er omfang og konsekvens redusert noe.

Tabell 1-7. Oppsummerende tabell konsekvensgradering fagtema kulturminner – alle alternativ

Konsekvensgrad kulturminner Alternativ 1 Middels (stor) negativ

Alternativ 2 Middels (stor) negativ Alternativ 3 Middels negativ Alternativ 4 Middels negativ

1.4 Friluftsliv og ferdsel

Engerdal er en kommune med mange og gode muligheter for å utøve friluftsliv. En stor del av kommunens areal er vernet (ca. 1/3). Det finnes mange hytter og et godt utbygd nettverk av preparerte skiløyper og merkede stier. Vindkraftverket er plassert i en del av kommunen som har forholdsvis lite løyper/stier, men som er omgitt av hytteområder.

Influensområdet (inntil 10 km fra planområdet) er delt inn i 5 delområder. Delområdet Kvitvola – Storhøa som inkluderer planområdet, er turområde spesielt sommerstid, og brukes av lokalbefolkningen, hyttefolk, og noe av tilreisende. Vegetasjonen i området, med gråhvite lavområder, er en særegen opplevelseskvalitet. Delområdet har jaktmuligheter på rype og elg, og inneholder arealer som er inngrepsfrie. Dette delområdet er gitt middels verdi for friluftsliv.

(19)

o4n2 2008-01-23

Vindturbiner er store installasjoner som vil være synlige på lang avstand. Dette gjør at Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil få innvirkning på verdifulle friluftsområder utover selve planområdet. Omkring Kvitvola finnes det en del forholdsvis store hytteområder med

utsiktsretning mot det planlagte vindkraftverket, og områder med mange løyper/stier og bla.

landskapsvern, som medfører at disse delområdene er gitt stor verdi. De visuelle virkningene og påvirkning av opplevelseskvaliteter for disse områdene vil bli betydelige.

Samlet er utredet layout (alt. 1) for et vindkraftverk på Kvitvola/Gråhøgda vurdert å gi middels negativ konsekvens for tema friluftsliv.

I alt. 2 vil konflikten med merket turløype til Kvitvola bli litt mindre siden turbinene nå er ca. 1 km unna. Opplevelsesverdien av fjellområdet er likevel betydelig endret. Inntil 6 turbiner vil være delvis synlige fra østlige fjellområder, nærmest hele vindkraftverket fra nordlige hytteområder. Samlet er alt. 2 vurdert å gi middels negativ konsekvens.

I alt. 3 er alle turbinene samlet på Gråhøgda og Ulveflået. Turstier unngås på Kvitvolaryggen, men ikke på Ulveflået. Kun tupper av rotorblad fra to turbiner vil være synlige fra øst, men flere turbiner vil være synlige fra Volbrenna. Samlet konsekvensgrad er vurdert til middels negativ.

Alt. 4 er svært likt alt. 3, bortsett fra at det nå er lenger avstand til turbinen fra Bergesetra.

Samlet konsekvensgrad er vurdert som middels/liten negativ.

Tabell 1-8. Oppsummerende tabell konsekvensgradering – alle alternativ

Konsekvensgrad friluftsliv Alternativ 1 Middels negativ

Alternativ 2 Middels negativ Alternativ 3 Middels negativ Alternativ 4 Middels/liten negativ

1.5 Naturmangfold

1.5.1 Naturtyper og vegetasjon

Berggrunnen på Kvitvola og Gråhøgda er næringsfattig og kalles Kvitvoladekket.

Vegetasjonen er lite krevende og fjellplatået preges av til dels tykke lavmatter og stein i dagen. Et lite område ved Søndre Kvitvolaknappen er derimot mer kalkrikt og innehar arter som krever dette. Området er plantegeografisk interessant. Lokaliteten vurderes å ha liten til middels verdi for naturtyper og vegetasjon. Øvrige områder på fjellplatået vurderes å ha liten verdi. Det høyereliggende myrkomplekset på Ulvåflået veksler mellom fattig til rik- og ekstremrik myr med næringskrevende plantearter. Langmyra vurderes å ha middels verdi.

Øvrige myrområder på Ulvåflået vurderes å ha liten til middels verdi. Skogsområdene i de lavereliggende deler av planområdet består hovesakelig av fattig gran-bjørkeskog med bærlyng- og lavfuruskog. To viktige områder med gammel granskog er registrert ved

(20)

rao4n2 2008-01-23

Hølbekken og ved Ulvåberget. Naturtypelokaliteten ved Hølbekken er vurdert å ha liten til middels verdi, og barskogen ved Ulvåberget vurderes å ha middels verdi. Myrkomplekset Ulvåkjølen-Sundsetra samt Stormyra ved Gløtvola utgjør verdifulle rikmyrområder med rikt artsmangfold. Myrområdene er vurdert å ha stor verdi.

Virkninger på naturtyper og vegetasjon i driftsfasen vil stort sett komme som en følge av areabruk til vindturbiner, adkomstveier, internveier, trafostasjon og nettilknytning. I tillegg vil myrområdene som berøres stå i fare for drenering og endrede økologiske forhold.

Alternativ 1 er vurdert å gi liten til middels negativ konsekvens samlet for vegetasjon og naturtyper. De største konsekvensene av tiltaket gjelder arealbeslag og endret

vannhusholdning i et viktig rikmyrsområde og generelt for hele myrkomplekset på Ulvåflået, samt arealbeslag av en viktig naturtypelokalitet på Søndre Kvitvolaknappen. Tiltaket ellers har ubetydelig til liten negativ konsekvens for vegetasjon og naturtyper.

Alternativ 2 er har generelt små negative virkninger og er vurdert samlet å ha liten negativ konsekvens for naturtyper og vegetasjon. De største konsekvensene av tiltaket gjelder arealbeslag og endret vannhusholdning for myrkomplekset på Ulvåflået samt indirekte virkninger på Langmyra rikmyrsområde. Tiltaket ellers har ubetydelig til liten negativ konsekvens for vegetasjon og naturtyper.

Alternativ 3 er vurdert å gi liten til middels negativ konsekvens samlet for vegetasjon og naturtyper. De største konsekvensene av tiltaket gjelder arealbeslag og endret

vannhusholdning i et viktig rikmyrsområde og generelt for hele myrkomplekset på Ulvåflået.

Tiltaket ellers har ubetydelig til liten negativ konsekvens for vegetasjon og naturtyper.

Alternativ 4 har generelt små negative virkninger og er vurdert å samlet ha liten negativ konsekvens for naturtyper og vegetasjon. De største konsekvensene av tiltaket gjelder noe arealbeslag og endret vannhusholdning for deler av myrkomplekset på Ulvåflået. Tiltaket ellers har ubetydelig til liten negativ konsekvens for vegetasjon og naturtyper.

Konsekvensgrad naturtyper og vegetasjon

Alternativ 1 Liten til middels negativ

Alternativ 2 Liten negativ

Alternativ 3 Liten til middels negativ

Alternativ 4 Liten negativ

1.5.2 Fugl

Under befaring i området ble det kun observert vanlige arter knyttet til fjellet og fjellskogen.

Over tregrensen ble det registrert flere par av heilo, småspove, heipiplerke og lirype.

Steinskvett (NT) ble observert flere steder i de høyereliggende områdene med mye

steinrøyser. Ved det lavereliggende myrlendte området omkring Flattjønnan ble det registrert fiskemåke (NT) og gulerle. Alle artene som ble observert under befaring antas å hekke i området. I fjellskogen som omkranser Kvitvola er storfugl og orrfugl vanlig, og typiske arter

(21)

o4n2 2008-01-23

knyttet til høyereliggende barskog som lavskrike og tretåspett er registrert i området. Det er registrert flere spillplasser for orrfugl og storfugl.

Alt. 1: Innenfor influensområdet for det planlagte vindkraftverket på Kvitvola/Gråhøgda finnes mange kjente reirlokaliteter for rovfugl, der en av artene, hubro, er vurdert å være sterkt truet av utryddelse (EN). I tillegg er det noe lenger vekk fra planområdet en kjent hekkelokalitet for jaktfalk, som er vurdert til å være nær truet av utryddelse (NT, Norsk rødliste 2010). Jaktfalk er vurdert som sterkt truet i våre naboland Sverige og Finland, og er en norsk ansvarsart.

Nærområdene (<500 m) til reirlokalitetene til hubro og jaktfalk vurderes å ha stor verdi, til kongeørn middels/stor verdi, og til fjellvåk middels verdi. Bortsett fra jaktfalk, er de registrerte artene av rovfugl i området i første rekke knyttet til kulturmark og skog (hubro) eller fjellskog og lavfjellet (kongeørn og fjellvåk). Den delen av vindkraftverket som vil ligge i det

høyereliggende fjellpartiet på Gråhøgda og Kvitvola er derfor trolig mindre brukt som

jaktområde for de fleste registrerte rovfuglene i området, med unntak av jaktfalk. Østre del av influensområdet vil være et mye brukt jaktområde for fjellvåk. Forskning viser at rovfugl ser ut til fortsatt å bruke områder som er utbygd med vindkraftverk, men det medfører en risiko for økt dødelighet som følge av kollisjoner. I sum vurderes konsekvensen for rovfugl i området å bli middels/stor negativ. Konsekvens for øvrige fuglefauna er vurdert som liten negativ.

Alt. 2 vil gi noe færre turbiner i nordvest som er den mest produktive delen av planområdet.

Det vil også gi noe lengre avstand mellom turbiner og de nærmeste rovfuglreir i nordvest.

Reduksjon av turbiner i sør og øst er også positivt i forhold til rovfugl i dette området, men ikke nok til å endre konsekvens for rovfugl som vurderes å blir middels/stor negativ. Konsekvens for øvrig fuglefauna er vurdert å bli liten negativ.

Alt. 3 gir en klar reduksjon i påvirkning på rovfugl med reir sør og sørøst for planområdet, og konsekvens for rovfugl av dette alternativet er vurdert å bli middels negativ. For den øvrige fuglefauna er påvirkning vurdert likt som andre alternativer – dvs. liten negativ.

Alt. 4 reduserer påvirkning på rovfugl både i sør, sørøst og i nordvest sammenlignet med alternativ 1, og den samlete konsekvens for rovfugl er vurdert å bli middels/liten negativ. For den øvrige fuglefauna er påvirkning vurdert å bli liten negativ.

1.5.3 Andre dyrearter

Alt. 1: Det er avgrenset flere vinterbeiteområder for elg i områdene omkring planområdet. Det er dokumentert tilhold av alle de 4 store rovdyr brunbjørn (EN), ulv (CR), jerv (EN) og gaupe (VU) i området. I 2003 ble det registrert hi etter brunbjørn innenfor influensområdet. Innenfor planområdet finnes også flere kjente hi-lokaliteter for jerv, der det ble registrert yngling første gang i 2005. Etter dette er det registrert yngling hvert år bortsett fra i 2011, og i et av årene ble det registrert to ulike jervehi innenfor planområdet til vindkraftverket. Fordi jerv er klassifisert som sterkt truet (EN) i den norske rødlista, er yngleområdet satt til stor verdi. Jerven er kjent for å være følsom for forstyrrelse i yngleområdet, og den økte aktiviteten i området som følge av vindkraftverket vil derfor kunne medføre at yngling av jerv opphører. Konsekvensen av vindkraftverket er derfor vurdert å bli meget stor/stor negativ. Konsekvensen for de øvrige store rovdyrene er usikker. Elgens beiteområder er ikke vurdert å påvirkes av vindkraftverket

(22)

rao4n2 2008-01-23

og konsekvensen er derfor vurdert å bli ubetydelig. Samlet konsekvens for øvrig fauna vurderes å bli meget stor/stor negativ.

Alt. 2 vil noe færre turbiner i sørøstre og nordvestre del av planområdet, men ikke endre påvirkning av jerv i vesentlig grad. Konsekvens for øvrig fauna blir derfor uforandret i forhold til alternativ 1 – dvs. meget stor/stor negativ.

Alt. 3 betyr en kraftig redusert utstrekning av vindkraftverket sørøstover, og dette vurderes som positivt for jerv sammenlignet med alternativ 1. Konsekvensen for øvrig fauna av dette alternativet vurderes å bli stor/middels negativ.

Alt. 4 vurderes likt for jerv som alternativ 3, og konsekvens for øvrig fauna vurderes å bli stor/middels negativ.

Konsekvensgrad fugl og annen fauna

Alternativ 1 Stor negativ

Alternativ 2 Stor negativ

Alternativ 3 Stor/middels negativ Alternativ 4 Stor/middels negativ

1.5.4 Samlet belastning

Dersom vindkraftverket med infrastruktur og nettilknytning berører arter/naturtyper på den norske rødlista, eller arter/naturtyper med egne forvaltningsmål, skal det gjøres en vurdering av samlet belastning, jf. Naturmangfoldloven § 10.

Innenfor influensområdet er det registrert fire arter av store rovdyr som alle står på den norske rødlista. Jerv som er klassifisert som sterkt truet (EN), er den arten som blir mest berørt av vindkraftverket. Av fugl er det registrert hekkeplasser for hubro (EN) innenfor influensområdet, og jaktfalk (NT) noe lengre vekk. Alle de tre nevnte artene er vurdert å bli påvirket av det planlagte vindkraftverket. Når det gjelder den samlete belastningen av vindkraftverket og øvrige planlagte og gjennomførte inngrep, er det i hovedsak hytteutbygging som er aktuelt i Engerdal kommune. Dette antas å være tilfellet også i de tilgrensende kommuner.

For å sikre levekår for arter av rovfugl og rovdyr som er følsomme for forstyrrelse, er det viktig at inngrep samles i størst mulig grad, og at det fortsatt finnes relativt utilgjengelige fjellområder med lite ferdsel og tekniske inngrep. I Engerdal er ca. 1/3 av kommunen vernet, og i tillegg finnes fortatt store, relativt øde områder, som for eksempel Storhøa-massivet sør for Kvitvola.

Etter vår vurdering er den samlete belastningen i fjellområdene i Engerdal og i

utkantkommunene i Hedmark for øvrig, ikke på et nivå som truer bestanden av jerv. På

landsbasis er bestandsmålet for jerv oppnådd. Utfordringen i forvaltningen av jerv er i de fleste områder å holde bestanden på et nivå som ikke gir for store tap av bufe i utmark, ikke

forstyrrelser i jervens leveområder. Den samlete belastningen av vindkraftverket og øvrige inngrep i regionen vurderes derfor ikke å true de nasjonale bestandsmål for jerv.

(23)

o4n2 2008-01-23

Reduksjon av antall turbiner vil gi en mindre negativ konsekvens av vindkraftverket for berørte arter av rovfugl og rovdyr, men vil ikke gi noen vesentlig endret vurdering av samlet

belastning.

1.5.5 Inngrepsfrie naturområder og verneområder

Alt. 1 vil medføre en reduksjon i arealet av INON sone 2 (>1 km fra tyngre tekniske inngrep) på 26,56 km², og en reduksjon i arealet av INON sone 1 (1-3 km fra tyngre tekniske inngrep) på 1,98 km². Ingen INON-områder vil endre status til annen type INON-område. På grunn av sanering av eksisterende ledning nær Ulvåberget vil INON-området vest for Ulvåberget antagelig utvides med ca. 2,2 km², forutsatt at det ikke har skjedd nye tyngre inngrep i området som ikke vises på kartet. Dette gir et netto tap av INON sone 2 på 24,36 km². I alternativ 4 vil 19,62 km² INON-områder sone 2 bortfalle og 1,98 km² av sone 1. På samme måte som for alternativ 1 vil netto bortfall av INON sone 2 reduseres med 2,2 km² som følge av sanering av høyspentledningen sørøst for Ulvåberget. Dette gir netto bortfall på 17,42 km² av INON sone 2

Alternativ 2 og 3 vil være i en mellomstilling mellom alternativ 1 og 4. Tap av INON sone 2 ved alternativ 2 vil være noe lavere enn ved alternativ 1, mens alternativ 3 vil gi noe høyere tap av INON sone 2 enn alternativ 3. De ulike alternativene gir det samme tap av INON sone 1.

Planområdet berører ikke direkte vernede eller foreslått vernede områder etter

naturmangfoldloven eller kulturminneloven, ei heller båndlagte eller sikrede friluftsområder.

Planområdet ligger midt i verneplanområdet for Trysilelva (Verneplan for vassdrag, NVE Altas). Verneplanområdet er meget stort (5.228 km²) og omfatter områder fra Femunden i nord til Trysil i sør. Verneplanene innebærer en instruks til alle offentlige myndigheter om å sikre verneverdiene i vassdragene gjennom forvaltningen av eget sektorlovverk.

1.6 Støy

Beregning av støybidrag fra vindkraftverket til omgivelser er utført under støymessig ugunstige forhold. Det vil si at det antas at det blåser direkte fra turbinene til mottakeren og at

vindstyrken er slik at bakgrunnsstøyen maskerer lyden fra vindturbinene i minst mulig grad.

Dette er situasjonen man har dersom mottakerpunkt ligger godt skjermet for vind, for eksempel nede i en dal, og med vindretning fra turbinene til mottaker. I praksis vil derfor de beregnede lydnivåer kun opptre i kortere perioder. Det er antatt 80 % drift gjennom året, slik det er anbefalt i Miljøverndepartementets veileder til støyretningslinjen, TA-2115. Dette medfører en korreksjon i lydnivå på -1 dB.

Miljøverndepartementets planretningslinje T-1442 skal legges til grunn ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Etter denne retningslinjen anbefales det at lydnivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk ved nyetablering av støyende virksomhet ikke overskrider Lden = 45 dBA. En del personer kan være plaget av støy også med lavere lydnivå enn dette. Retningslinjene angir en grense hvor inntil 10 % av

befolkningen fremdeles vil kunne være sterkt plaget støy.

(24)

rao4n2 2008-01-23

Alt. 1: Støyberegningene viser at ingen boliger eller fritidsboliger vil få støynivå over anbefalt grenseverdi på L_den 45 dB ved fasade. Én enebolig vil få støynivå intervallet fra 40 til 45 dB (40,4 dB), og kan i perioder bli berørt av støy. I selve planområdet må lydnivåer i området 50- 60 dB årsmidlet Lden påregnes, nær turbinene opp til ca 65 dB. Det er ikke vurdert som nødvendig med avbøtende tiltak.

Alt.. 2, 3 og 4 vil medføre støy i mindre områder enn alt. 1. Det er ikke gjort nye beregninger av dette.

1.7 Skyggekast

Ingen bebyggelse vil bli utsatt for skyggekast over de anbefalte tyske grenseverdiene på 30 teoretiske skyggetimer pr. år. Ut fra beregningene forventer vi derfor ikke at skyggekast fra Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk vil ha negative konsekvenser for bebyggelse.

1.8 Annen forurensning

Sammenliknet med ikke-fornybare energikilder, er vindkraft en miljøvennlig og lønnsom energikilde. Kraftproduksjonen i seg selv er uten forurensende utslipp. Ulike studier viser at energien som går med til produksjon, montering, drift, vedlikehold og nedriving av en vindturbin, tilsvarer ca 1 % av turbinens samlede produksjon i dens levetid. I et globalt og nasjonalt perspektiv har tiltaket positiv konsekvens for temaet annen forurensning.

I planområdet rundt Kvitvola er det ingen fast bebyggelse eller hytter. Nærmeste faste bebyggelse er lokalisert mot øst i Engerdal (ca 3 km unna), samt noen hytter/gardsbruk ved Granberget mot sydvest.

Området som er planlagt til vindkraftverk er i dag lite/ikke forurenset og har ingen faste punktkilder for forurensning til jord, vann eller luft.

I løpet av anleggsperioden kan det forekomme utvasking av erodert materiale, dreneringseffekter i myrer samt fare for spill av olje- og forbrenningsprodukter fra anleggsvirksomheten. Forurensningsfaren kan i stor grad forebygges ved å stille krav til entreprenører samt oppfølgende kontroller.

Ved normal drift skal ikke et vindkraftverk medføre forurensende utslipp til grunn eller vann.

Det er gjennomført en generell vurdering av hvordan uhell eller uforutsette hendelser i

anleggs- og driftsfasen for et vindkraftverk eventuelt kan påvirke nedbørfelt/drikkevannskilde.

1.9 Verdiskaping, hytteliv og reiseliv

Formålet med utredningen om verdiskaping var å vurdere virkninger av et vindkraftanlegg i Engerdal for verdiskaping, reiseliv og turisme, inkludert hytter og hytteliv. Det er gjort omfattende datainnsamling for dette formålet, i samarbeid med Østlandsforskning (ØF).

(25)

o4n2 2008-01-23

Vi har valgt ikke å oppsummere dette temaet på en skala fra ”svært negativt” til ”svært positivt”

fordi det er såpass mange usikkerhetsmomenter og forhold der vurderingen vil avhenge av hvilken vekt man legger på de ulike faktorer. Det er klart at en vindkraftutbygging vil medføre sysselsetting, særlig i anleggsfasen, men også i driftsfasen. Selv om en god del av

arbeidskraften i anleggsfasen vil komme utenfra, vil det også medføre sysselsetting for folk i Engerdal og i regionen. Dette gir igjen økte skatteinntekter for Engerdal og øvrige kommuner.

Likeledes er det klart at et vindkraftverk vil betale eiendomsskatt, noe som gir økte inntekter til Engerdal, og i tillegg utbetales grunneierkompensasjon, som også gir inntekter til grunneierne.

På den negative siden, er ulemper for de reiselivsvirksomhetene og de hyttene som er i området i dag. Det er særlig virksomheter og hytter på østsiden og nordsiden av

Kvitvola/Gråhøgda, som vil få sin utsikt påvirket av vindkraftanlegget. Det kan heller ikke utelukkes at hytteprisene kan bli negativt påvirket for de hyttene der vindkraftverket har sterkest dominans, selv om de fleste utenlandske undersøkelser og erfaringer fra tidligere norske vindkraftverk, ikke har påvist en slik effekt. En slik eventuell effekt vil være mest sannsynlig i en ”usikkerhetsfase” der man er usikker på hva som vil skje, og hyttekjøpere kan være avventende. Eventuelt redusert bruk av dagens hytter kan påvirke etterspørselen lokalt, sannsynligvis er det først og fremst detaljhandelen dette vil få konsekvenser for, men også andre tjenester kan påvirkes i noen grad.

I tillegg er det en mulighet for at vindkraftverket kan påvirke utbygging av planlagte hytter i området. Særlig Engerdal, men også Rendalen har en stor planreserve av hyttetomter i området inntil 20 km fra planlagt vindkraftverk. Det er i tilfelle særlig de som har hyttetomter eller av andre grunner ”stedbundne” virksomheter, som kan bli påvirket av en eventuell nedgang i hyttebyggingen lokalt. Særlig for Engerdal kommune utgjør dette området en svært stor del av både eksisterende og planlagt hyttevirksomhet (pga. avstand, synlighet og

utsiktsretning for planlagte hytter).

Etablering av et vindkraftverk vil sannsynligvis bety lite for den tilreisende turisten. Femunden og Femundsmarka er den store attraksjonen for dem, og turbinene vil være lite synlig derfra.

Rekruttering av nye hytteturister og ivaretakelse av eksisterende kan være utfordrende dersom det er kommunens image som ”villmark” som er avgjørende.

Vurderinger av alt. 2-4

Ved reduserte utbyggingsløsninger vil investeringene være mindre og aktivitetsnivået noe lavere. Etterspørselen etter lokale og regionale varer og tjenester vil følgelig også bli lavere.

Ved alternativ 4 vil investeringen være omtrent 50 % av alt. 1. Alt. 2 og 3 er nokså like og innebærer en investering på ca. 70 % av maks-alternativet, dvs. alt. 1.

Ved utbygging etter alternativ 2 vil det kun stå igjen 6 av 19 turbiner på Fjellsameiets areal.

Ved alternativ 3 og 4 er det en turbin igjen på dette arealet. Fordi den står så utsatt til, er det mulig at den må fjernes eller flyttes, det vil si at det kanskje ikke blir noen turbiner på

Fjellsameiets areal ved alternativ 3 og 4. Grunneierinntektene tilfaller dermed statsallmenningen ved de reduserte alternativene.

(26)

rao4n2 2008-01-23

Vi vil ikke uttale oss om det er akseptabelt eller ikke å se tupper av rotorblader fra hytta si, men vi antar at virkningene sett fra de omtalte hytteområdene ved Engerdal Østfjell og Solheimsfeltet vil være betydelig redusert ved alt. 2-4, mest selvsagt ved alt. 3 og 4.

Når det gjelder utsikten fra hyttene på Volbrenna er det etter vårt skjønn kun snakk om en

”kosmetisk endring” – uavhengig av alternativ vil man ha panoramautsikt til mange turbiner.

Omfanget er halvert fra alternativ 1 til 2, men man har like fullt utsikt til et vindkraftverk.

1.10 Landbruk

Alt. 1: Hoveddelen av området som blir påvirket av vindkraftverket er snaufjell. Nettilknytning og adkomstveier vil påvirke noen skogarealer i tillegg. Hele området benyttes til utmarksbeite av sau. Det drives ordinær jakt på småvilt og elg i området.

Sau er normalt robuste i forhold til forstyrrelse, men vil antagelig holde noe avstand fra områder der anleggsarbeid pågår. Utover det direkte beslaglagte arealet, som begrenser seg til ca. 400 daa, vurderes utmarksbeite i området ikke å bli påvirket. Trolig vil veinettet i området forenkle oppsyn med dyr på beite. Vindkraftverket er også vurdert å påvirke store rovdyr i området negativet, og således vil tap av sau på beite kunne gå noe ned som følge av utbyggingen. Alternativene til adkomstveier, der det etableres nye veier opp i fjellet vil kunne vanskeliggjøre gjeting og sanking av dyra, da sauen har en tendens til følge disse ned fra fjellet.

Områdene som blir berørt av vindraftverket og nettilknytningen på Kvitvola/Gråhøgda er vurdert å ha middels verdi for beitebruk og liten verdi for skogbruk. Fordi både vindkraftverket og ledningen ikke er vurdert å påvirke verdiene i området i vesentlig grad, vil konsekvensen av både vindkraftverket og nettilknytningen bli ubetydelig.

Alternativ 2-4 vil gi tilsvarende påvirkning og konsekvens som alternativ 1.

1.11 Reindrift

Området som berøres av vindkraftverk og nettilknytning er i dag ikke brukt til reindrift, og har ikke vært benyttet til reindrift i nyere tid. Nærmeste reinbeitedistrikt er Elgå, som har

sydgrense langs vei 218 og vei 26 ved Drevsjø og Femundsenden. Avstand fra vindkraftverket til sørenden av reinbeitedistriktet er ca. 15 km.

Det aktuelle området på Kvitvola/ Gråhøgda vurderes som meget godt egnet som vinterbeite.

Det har tykke matter av laven kvitkrull, samt store åpne områder som gjør det lett å ha kontroll og oversikt over reinsflokken med tanke på angrep fra rovdyr. Hvis området hadde vært en del av reinbeitedistriktet ville det blitt satt til stor verdi. I verdivurdering av området må vi ta

utgangspunkt i dagens situasjon. Status for området på Kvitvola/Gråhøgda er at det ikke er i bruk som reinbeite, og det foreligger ikke noen konkret skriftlig avtale om leie av beiter i området. På bakgrunn av dette er området vurdert å ha liten verdi for reindrift.

Fordi det ikke finnes rein i området vil heller ingen rein bli påvirket. Tiltaket er derfor vurdert å få ubetydelig konsekvens for Elgå reinbeitedistrikt, uansett alternativ.

(27)

o4n2 2008-01-23

Det er usikkert hvordan utbyggingen av vindkraftverket med nettilknytning vil påvirke eventuell fremtidig leie av området til vinterbeite. Området vil med stor sannsynlighet bli sterkt forringet som reinbeiteområde, men dette vil i gangsatt forskning kunne svare mer på.

1.12 Luftfart og kommunikasjonssystemer

Avinor, Luftforsvaret, Lufttransport AS, Norsk Luftambulanse og Norkring er kontaktet for informasjon og vurdering av tiltakets eventuelle virkning på luftfart og kommunikasjonssystemer. Det vurderes ut fra deres tilbakemelding at vindkraftverket kun vil gi små ulemper for luftfart og kommunikasjonssystemer.

(28)

rao4n2 2008-01-23

2 Innledning

Denne konsekvensutredningen er laget av Sweco Norge AS på oppdrag fra Austri Vind DA.

Til grunn for utredningen ligger fastsatt utredningsprogram fra NVE (27. februar 2012, vedlegg 1).

Utredningen omfatter planlagte Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune

(Hedmark) med tilhørende infrastruktur, det vil si turbiner med oppstillingsplasser, internveier, bygninger, adkomstveier, og nettløsning ut til regionalnettet. Utbyggingsplanene er nærmere presentert i kap. 3. Et oversiktskart, som viser tiltakets lokalisering, er vist i Figur 2-1.

Figur 2-1. Lokalisering av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune, Hedmark. Planområdet er vist med blå strek.

(29)

o4n2 2008-01-23

2.1 Områdebeskrivelse

Engerdal kommune ligger nordøst i Hedmark fylke. Kommunen grenser til Sverige i øst, Røros og Sør-Trøndelag fylke i nord, og Trysil i sør. I vest finner vi Rendalen, Tolga og Os

kommuner. Kommunen har et areal på 2 195 km² og hadde en befolkning på 1 390 innbyggere pr. 1. jan.12 (ssb.no). Bosettinga er preget av spredt bebyggelse og store

avstander. Befolkningsutviklingen i kommunen har vært synkende de siste tiårene. Engerdal sentrum, ca. 5 km øst for Kvitvola, og Drevsjø, ca. 16 km nordøst for Kvitvola, betraktes som hovedsentre i kommunen.

Utmark, jord, skog og reiseliv er viktig for næringslivet i kommunen. Den største

arbeidsplassen er Engerdal kommune. Det er stor aktivitet i hyttefeltene i kommunen, og den næringen som for tiden vokser raskest er bygg og anlegg. Engerdal er kanskje mest kjent for Femundsmarka Nasjonalpark og skihelten Gjermund Eggen. Engerdal består hovedsakelig av fjellvidder, sjøer, elver og skog. Under en prosent av arealet er dyrket mark eller bebyggelse, en tredjedel er produktiv skog og resten er fjell, vann og uproduktiv skogmark. (ref. Engerdal kommunes nettsider).

2.1.1 Kommunikasjon og tilgjengelighet

Kvitvolamassivet er sommerstid tilgjengelig via stier og skogsbilvei fra Engerdal sentrum og RV26 i øst eller fra Granbergsetra på vestsiden av fjellet. Selve fjellområdet er forholdsvis lettgått og det går flere stier gjennom området. Avstanden til planområdet fra Engerdal sentrum er ca. 3 km. Avstanden til regionsenteret, Elverum er 124 km, og til Oslo 266 km. Til Trysil er det ca. 52 km.

2.2 Generelt om metodikk og fremgangsmåte

Formålet med alle utredningene er å utrede og besvare de krav som er fastsatt i

utredningsprogrammet fra NVE for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Programmet skisserer også krav til gjennomføring for de ulike utredningene.

Fagspesifikke metoder ligger til grunn for verdisetting. Dette er omtalt under den enkelte utredning. For flere fag finnes flere detaljer om metodikk i vedlegg til denne rapporten (vedlegg 3).

Om konsekvensutredningsmetodikk kan det kort sies at man beskriver og verdisetter området som blir berørt av tiltaket (her vindkraftverket, nett og veier), også kalt influensområdet. Dette deles inn i mest mulig ensartede delområder som gis verdi på en skala fra liten – middels - stor. Deretter vurderes tiltakets påvirkning (eller omfang) på en skala fra stort positivt – middels positivt – lite positivt – intet omfang – lite negativ – middels negativt – stort negativt.

Disse vurderingene sammenholdes i konsekvensvifta fra Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser (2006). Denne er gjengitt i vedlegg 3-5.

Synlighetskart, visualiseringer og støysonekart finnes alle som vedlegg til rapporten. Disse bør skrives ut i stort format (A3).

(30)

rao4n2 2008-01-23

3 Tekniske planer

3.1 Planområde og turbiner

Planområdet for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er lokalisert til søndre del av Engerdal kommune i Hedmark. Det 30,5 km² store planområdet dekker høydedragene nordre Kvitvolaknappen og søndre Kvitvolaknappen (begge 1153 moh.), samt Gråhøgda (1030 moh.).

I alternativ 1 er det lagt til grunn 50 turbiner á 3 MW. Samlet installert effekt er dermed på 150 MW. Anlegget er beregnet å kunne produsere 400 GWh pr. år. Turbinene som er benyttet har en navhøyde på 94 m og en rotordiameter på 112 m. Total høyde fra bakken til toppen av vingespiss blir da 150 m. Turbinene vil ha en lys grå overflate. Ved hver vindturbin blir det opparbeidet plasser til bruk for store mobilkraner under montasje av vindturbinene.

Arealbehovet til montasjeplassene er ca. 1 200 m² pr. vindturbin.

Figur 3-1 viser kart over vindkraftverket med turbiner, veier og nettløsning for

utbyggingsløsning alternativ 1. Det er også vurdert tre alternativer med færre turbiner; kalt alternativ 2, 3 og 4, med henholdsvis 33, 32 og 25 turbiner. Tabell 3-1 viser nøkkeltall for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, alle alternativ. Kart over alternativ 2, 3 og 4 er vist i Figur 3-2, Figur 3-3 og Figur 3-4.

Med færre turbiner blir det mindre internveier og det trengs færre oppstillingsplasser. Det blir ingen endringer i de alternative adkomstveiene, transformatorstasjonens arealbehov eller servicebygget. Andel arealbeslag i planområdet blir redusert, jf. tabellen nedenfor.

Tabell 3-1. Nøkkeltall for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk – alle alternativ

Komponenter i vindkraftverket Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4

Antall turbiner 50 33 32 25

Ytelse pr. turbin 3 MW 3 MW 3 MW 3 MW

Samlet ytelse/installert effekt (inntil) 150 MW 100 MW 100 MW 75 MW Årsproduksjon (2.930 fullasttimer) 404 GWh 307 GWh 296 GWh 232 GWh Oppstillingsplasser og vindturbiner

(samlet areal) 62 500 m² 41 250 m² 40 000 m² 31 250 m²

1 transformatorstasjoner

(arealbehov totalt) 1 200 m² 1 200 m² 1 200 m² 1 200 m²

Servicebygg og garasje 250 m² 250 m² 250 m² 250 m²

Internveier 34 km 24 km 22 km 19 km

Adkomstvei, via alt. A, B eller C 3 / 2,5 / 8,5 km 3 / 2,5 / 8,5 km 3 / 2,5 / 8,5 km 3 / 2,5 / 8,5 km

Planområdets areal 30,5 km² 30,5 km² 30,5 km² 30,5 km²

Andel beslaglagt areal i planområdet

(uten kraftledninger) 1,33 % 0,9 % 0,9 % 0,7 %

Investeringskostnad inkl. vei, nett og

transformatorstasjoner 1 450 MNOK 1 009 MNOK 973 MNOK 775 MNOK

(31)

o4n2 2008-01-23

Figur 3-1. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk – alternativ 1.

(32)

rao4n2 2008-01-23

(33)

o4n2 2008-01-23

(34)

rao4n2 2008-01-23