Austri Vind DA

(1)

Austri Vind DA

Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal, Hedmark

KONSEKVENSUTREDNING TEMA

LANDSKAP

(2)

(3)

8-01-23

RAPPORT

Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk KU - Landskap

Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato:

167860-2 / 2012 167860 4.7.2012

Kunde:

Austri Vind DA

Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal, Hedmark – konsekvensutredning tema landskap

Sammendrag:

Se kap. 1.

Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign.

Utarbeidet av: Sign.:

Karl-Magnus Forberg

Kontrollert av: Sign.:

Mona Mortensen

Oppdragsansvarlig / avd.: Oppdragsleder / avd.:

Frode Ålhus, Elkraft Ingunn Biørnstad, Miljørådgiving

(4)

(5)

08-01-23

Forord

Denne konsekvensutredningen er utarbeidet i forbindelse med Austri Vind DA sine planer om et vindkraftverk på Kvitvola og Gråhødga i Engerdal kommuner, Hedmark.

Utredningen er gjort i henhold til NVEs fastsatte utredningsprogram for vindkraftverket, og er skrevet med utgangspunkt i et utkast til ny veileder for vurdering av landskapsvirkninger av vindkraftverk.

Utredningene er gjennomført av landskapsarkitekt MNLA Karl-Magnus Forberg, Sweco Norge AS.

Arbeidet bygger på tekniske planer og opplysninger om prosjektet fra Swecos teknikere og Austri.

Oppdragsgivers kontaktperson har vært Håkon Rustad i Austri Vind DA .

Bergen, juli 2012

(6)

rao4n2 2008-01-23

Innhold

1 Sammendrag ... 1

2 Innledning ... 2

3 Kort om utredet løsning – vindkraftverket med tilhørende infrastruktur ... 4

4 Vurdering av 0-alternativet... 12

5 Datainnsamling og metode ... 13

6 Delområde 1 Kvitvola/Gråhøgda ... 18

7 Delområde 2 Engerdal ... 23

8 Delområde 3 Blakka ... 28

9 Delområde 4 Storhøa ... 32

10 Delområde 5 Måna ... 36

11 Delområde 6 Volbrenna/Sølenstua ... 41

12 Delområde 7 Sølen landskapsvernområde ... 45

13 Undersøkelsesområdet samlet ... 50

14 Forslag til avbøtende tiltak ... 52

15 Referanser ... 53

16 Vedlegg ... 54

Vedleggsliste

1. Konsekvensmatrise NVE 2. Synlighetskart

3. Visualiseringer 4. Støysonekart

(7)

01-23

1 Sammendrag

Det er vurdert verdi, omfang og konsekvens for landskap i forbindelse med søkt tiltak om bygging av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk. Området som er vurdert strekker seg 10 km ut fra planområdets avgrensning, med unntak av Sølen landskapsvernområde, som er tatt med i sin helhet. Utredningsområdet er delt inn i sju landskapsområder, på bakgrunn av romlige forhold og likheter i landskapskarakter. For hvert av områdene er det vurdert verdi, omfang og konsekvens. I tillegg er det gjort en vurdering for hele området sett under ett.

Vurderingene er gjort etter utkast til ”Landskapsanalyse - Metode for vurdering av

landskapsvirkninger ved utbygging av vindkraftverk” (Clemetsen og Simensen 2010), som ett av flere pilotprosjekt.

Samlet sett vil Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk ha negative konsekvenser for mange områder, hvorav flere vil få middels store negative konsekvenser. I den samlede vurderingen er det lagt vekt på at det er i de mest verdifulle landskapene (delområde 1, 2, 4, og 7), og kommet fram til middels stor negativ konsekvens. Landskapsvirkningene i de ulike delområdene er

oppsummert i Tabell 1-1.

Tabell 1-1. Oppsummering av konsekvenser for landskap.

Delområde Verdi Påvirkning på

landskapskarakteren

Konsekvenser for landskap 1 Kvitvola/

Gråhøgda

Middel stor verdi Svært stor negativ Store negative

2 Engerdal Middels stor verdi Begrenset negativ Små negative 3 Blakka Vanlig forekommende

landskap

Middels negativ Små negative

4 Storhøa Middels stor verdi Middels negativ Middels store negative 5 Måna Vanlig forekommende

landskap

6 Volbrenna/

Sølenstua

Vanlig forekommende landskap

7 Sølen

landskapsvern‐

område

Svært stor verdi Begrenset negativ Middels store negative

Samlet vurdering

Middels store negative

De alternative adkomstveiene er alle lagt i kategori Vanlig forekommende landskap.

Påvirkningen på landskapskarakteren er vurdert som Begrenset negativ for alt. A og B, og Middels negativ for alt. C. Konsekvensens av alle veialternativene er vurdert som Små negative.

(8)

rao4n2 2008-01-23

2 Innledning

Denne konsekvensutredningen er laget av Sweco Norge AS på oppdrag fra Austri Vind DA.

Til grunn for utredningen ligger fastsatt utredningsprogram fra NVE, datert 27. februar 2012.

Landskap

 Landskapet i planområdet og tilgrensende områder skal beskrives.

 Landskapsverdiene i planområdet og tilgrensende områder skal beskrives, og tiltakets virkninger for landskapsverdiene skal vurderes.

 Tiltakets visuelle virkninger for omkringliggende landskap skal beskrives og vurderes.

 Det skal utarbeides ett teoretisk synlighetskart som viser vindkraftverkets synlighet inntil 20 kilometer fra vindkraftverkets ytre avgrensning.

 Vindkraftverket skal visualiseres fra representative steder; eksempelvis fra bebyggelse, verdifulle kulturminner/kulturmiljø, vernede objekter eller områder, viktige

reiselivsattraksjoner og friluftslivsområder som blir berørt av tiltaket. Visualiseringene skal også omfatte adkomst- og internveier, oppstillingsplasser, bygg og nettilknytning (med tilhørende ryddegate), der dette vurderes som hensiktsmessig. Fotostandpunktene og - retning skal vises på et oversiktskart.

 Visuelle virkninger knyttet til lysmerking av vindturbiner skal vurderes kort.

Fremgangsmåte: Landskapet skal beskrives i henhold til metodikk vist i veilederen

”Landskapsanalyse - Metode for vurdering av landskapsvirkninger ved utbygging av vindkraftverk”. (Utkast Des. 2010) Veilederen er utarbeidet i samarbeid mellom

Riksantikvaren, Direktorat for Naturforvaltning og NVE. Veilederen er foreløpig ikke publisert, men fås ved henvendelse til NVE.

Kvitvola/Gråhøgda er et av fem meldte vindkraftverk som skal konsekvensutredes i henhold til ny metodikk for landskapsanalyse. Natur- og kulturminnefaglige aspekter skal i større grad enn tidligere inkluderes i analysen. Det legges også større vekt på etterprøvbarhet av

vurderingene. Gjennomført konsekvensutredning skal evalueres, før den eventuelt inngår som standard metodikk for landskapsanalyse i konsekvensutredninger for vindkraftverk.

Ved hjelp av fotorealistiske visualiseringer skal tiltakets visuelle virkninger synliggjøres fra nær avstand (opp til ca. 2-3 km) og midlere avstand (fra ca. 3-10 km). Fotostandpunktene skal velges ut av fagutreder for visualiseringer/landskap i samråd med berørt kommune. NVE ber også om at tiltakshaver vurderer forslag til fotostandpunkt i høringsuttalelsene i samråd med fagutreder og berørt kommune.

NVE anbefaler at det, til bruk i presentasjoner av tiltaket, lages todimensjonale

videoanimasjoner som viser rotorbladene i bevegelse. Visualiseringene bør utarbeides med utgangspunkt i NVEs veileder 5/2007 ”Visualisering av planlagte vindkraftverk”. Veilederen er tilgjengelig på NVEs nettsted (www.nve.no).

Sitert fra NVE Fastsatt utredningsprogram – ”Austri Vind DA – Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommune – fastsetting av konsekvensutredningsprogram”.

(9)

01-23

Utredningen omfatter planlagte Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal kommuner

(Hedmark) med tilhørende infrastruktur, det vil si turbiner med oppstillingsplasser, internveier, bygninger, adkomstveier, og nettløsning ut til regionalnettet. Utbyggingsplanene er nærmere presentert i kap. 3. Et oversiktskart, som viser tiltakets lokalisering, er vist i Figur 2-1

Figur 2-1. Oversiktskart for som viser lokalisering av Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk i Engerdal, Hedmark.

(10)

rao4n2 2008-01-23

3 Kort om utredet løsning – vindkraftverket med tilhørende infrastruktur

3.1 Planområde og turbiner

Planområdet for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er lokalisert til søndre del av Engerdal kommune i Hedmark. Det 30,5 km² store planområdet dekker høydedragene nordre Kvitvolaknappen og søndre Kvitvolaknappen (begge 1153 moh.), samt Gråhøgda (1030 moh.).

I utredet løsning er det lagt til grunn 50 turbiner á 3 MW. Samlet installert effekt er dermed på 150 MW. Anlegget er beregnet å kunne produsere 400 GWh pr. år. Turbinene som er benyttet har en navhøyde på 94 m og en rotordiameter på 112 m. Total høyde fra bakken til toppen av vingespiss blir da 150 m. Turbinene vil ha en lys grå overflate. Ved hver vindturbin blir det opparbeidet plasser til bruk for store mobilkraner under montasje av vindturbinene.

Arealbehovet til montasjeplassene er ca. 1 200 m² pr. vindturbin.

Figur 3-1 viser kart over utredet løsning med turbiner, veier og nettløsning. Tabell 3-1 viser nøkkeltall for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk.

3.2 Nøkkeltall for vindkraftverket

Tabell 3-1. Nøkkeltall for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk – utredet utbyggingsløsning.

Komponenter i vindkraftverket Nøkkeltall

Antall turbiner (Vestas V112 turbiner) 50

Ytelse pr. turbin 3 MW

Samlet ytelse/installert effekt 150 MW

Årsproduksjon (2.930 fullasttimer) 400 GWh Oppstillingsplasser og vindturbiner (samlet areal) 62 500 m² 1 transformatorstasjoner (arealbehov totalt) 1 200 m²

Servicebygg og garasje 250 m²

Internveier 34 km

Adkomstvei (inn til første turbin), via alt. A, B eller C 3 / 2,5 / 8,5 km

Planområdets areal 30,5 km²

Andel beslaglagt areal i planområdet (uten kraftledninger) 1,33 % Investeringskostnad inkl. vei, nett og transformatorstasjoner 1 850 MNOK

(11)

01-23

Figur 3-1. Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk – utbyggingsløsning som konsekvensutredes.

(12)

rao4n2 2008-01-23

3.3 Lysmerking av turbinene

Luftfartstilsynet er kontaktet for innspill om nødvendig lysmerking av turbinene. Svar er gitt i brev av 29. mars 2012 og kort gjengitt nedenfor.

Luftfartstilsynet er i ferd med å utarbeide en revidert forskrift for merking av luftfartshinder. Det er et mål at forskriften skal kunne tas i bruk ca. 1. juli 2012. Samtidig foregår det i den

Europeiske Union (EU), et omfattende arbeid for felleseuropeiske bestemmelser for regulering av luftfarten, herunder regler for merking av turbiner. Luftfartstilsynet antar at arbeidet vil munne ut i en skjerping av merkekravene. Den største endringen gjelder lysstyrken på hindervarsellysene på nacellen, hvor det legges opp til en standardisert merking med

mellomintensitets hinderlys. For hinder under høyde 150 m innebærer dette hinderlys av type B; 2000 candela, rødt blinkende lys.

Hinder over 150 m skal merkes med høyintensitetslys type B; 100.000 candela, hvitt blinkende lys. Hinderlysene skal blinke samtidig med 25-35 blink pr. minutt som anbefalt rytme.

For Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk, hvor turbinene er 150 m, vil det være aktuelt med mellomintensitetslys. Det er tilstrekkelig at et utvalg av turbiner merkes, det vil si turbiner i ytterkant og på høyeste punkt.

Hver merkepliktig turbin skal ha to hinderlys plassert på toppen av nacellen (dette er allerede hjemlet i dagens forskrift, BSL E 2-2).

Ny tilgjengelig teknologi (radarstyrte sensorer, OCAS) gjør det mulig at lysene bare slår seg på når det kommer et småfly, helikopter eller lignende nærmere enn 2 km – og er avslått ellers. Hinderlysmerkingen er altså ikke til for store rutefly og fly som flyr i høyere luftlag.

.

(13)

01-23

Figur 3-2. Illustrasjon av størrelsesforhold mellom utredet vindturbin på 150 m, kraftmast, vegetasjon og mennesker. Ill.:Sweco.

3.4 Atkomstveier og internveier

Det utredes mulighet for transport fra kai i Oslofjordområdet. Andre mulige transportruter er via fylkesveg 218 fra Sverige og videre fylkesveg 26 eller 217 fram til atkomstveien. Alternativt kan fylkesveg 26 fra sør være aktuell.

Det er vurdert tre alternative adkomstveier. Valg av atkomstvei er avhengig av flere forhold som plassering av trafo/servicebygg og turbiner. Den korteste atkomstveien (2,5 km) blir fra

(14)

rao4n2 2008-01-23

nordvest kommer opp i et myrområde hvor det er usikkert om det kan plasseres vindturbiner på grunn av grunnforholdene.

Den andre atkomstveien fra vest (fra Granberget, alt. A) er også forholdsvis kort (ca. 3 km).

Nedre del kan kanskje benyttes som den er etter at den er vurdert av turbinleverandør. For de øvre 1,5 km må det bygges nye vei.

Atkomstveien fra nord (alt. C) er den lengste (ca. 8,5 km), og selv om grunn- og terrengforhold er gode, vil kostnaden bli vesentlig høyere enn atkomstveg fra vest. Eksisterende vei må oppgraderes og ny vei må bygges over en strekning på ca. 2 km.

De interne veiene (veier frem til hver turbin) er forsøkt lagt med kortest mulig lengde. Det foreligger ikke grunnundersøkelser og sondering av dybde til fast grunn i myrene. Det kan derfor i senere planfaser bli aktuelt å justere traséene for å unngå de dypeste og mest verdifulle myrene. Samlet lengde for de interne veiene er 34 km. Maks. stigning blir 10,9 % opp til turbin 41.

Alle veier bygges med bredde 5,0-5,5 m. Den totale bredden som veien legger beslag på, med grøft, skjæring og fylling, bygger i gjennomsnitt ca. 10 m.

3.5 Nettløsning og transformatorstasjon

Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk er planlagt tilknyttet regionalnettet ved å føre eksisterende ledning mellom Rendalen og Engerdal innom transformatorstasjonen i vindkraftverket. Ny tilknytningsledning og ny ledning mot Engerdal (132 kV) føres parallelt ut fra

transformatorstasjonen, men vinkles i hver sin retning et stykke fra eksisterende ledning.

Begge de nye ledningene vil være 2,9 km lange. Den overflødige delen av eksisterende ledning (ca. 700 m) saneres, se Figur 3-1.

Full produksjon i vindkraftverket (150 MW innmatet effekt) vil kreve oppgradering (forsterking) i eksisterende regionalt nett. Dette er nærmere omtalt i nettutredningen (Sweco 2012), men ikke del av konsekvensutredningen.

132 kV ledningene vil kunne bygges på kreosotimpregnerte trestolper med stål eller limtretraverser i H-mast konfigurasjon. Langs ledningen kreves det av sikkerhetshensyn normalt et byggeforbudsbelte på 42 meters bredde som vist i Figur 3-3.

Linetype og tverrsnitt for tilknytningsledningen vil være FeAl 240 (eller aluminiumslegert line med tilsvarende strømføringsevne, Termisk grenselast 1143 A). Spennlengder vil variere med terrenget, men vil her sannsynligvis ligge mellom 150 og 400 m.

Det vil ikke bli hørbar støy fra ledningen, og heller ikke forstyrrelser på TV, radio og mobiltelefon.

Transformatorstasjonen, som planlegges plassert ved Varmsbekkroa nordvest i planområdet, vil bestå av en 132/33 kV 160 MVA transformator og koblingsanlegg for vindkraftverket. Det

(15)

01-23

forventes nødvendig å opparbeide en tomt på ca. 1 200 m² for å ha tilstrekkelig plass til stasjon, utstyrsleveranse, parkering med mer.

Figur 3-3. Skisse av mastetype for 132 kV ledning. Byggeforbudsbeltet er 42 m.

Turbinene kobles sammen via 33 kV jordkabler som føres i veiskulder. Noen steder blir flere kabler samlet i koblingsskap langs veien for å gå videre som én større kabel. På

vegstrekninger med mye kabler kan det være aktuelt å legge kabler på begge sider av veien (innenfor den totale bredden på 10 m) for å få tilstrekkelig strømføringsevne på kablene. Ved forlegning av flere kabler i samme grøft vil strømføringsevnen reduseres på grunn av

oppvarming av jordsmonnet rundt kablene.

3.6 Servicebygg

Det er planlagt et lite servicebygg ved siden av transformatorstasjonen på fjellet. Et større servicebygg som må plasseres nærmere helårsvei, vil inneholde blant annet verksted, garasje og lager for utstyr og kjøretøy.

3.7 Om ising

I kuldeperioder kan det danne seg is på vindturbinene, også på rotorbladene. Dette vil

redusere energiproduksjonen, men teknologi for avising vil begrense tap av energiproduksjon til et minimum. Is vil også kunne utgjøre et fareelement for personer som befinner seg i nærheten av turbinen dersom isen kastes av vingene. Isingsfaren tiltar generelt med økende høyde over havet, men også andre faktorer spiller inn. Med et system for oppvarming av vingene, vil sjansen for iskasting være redusert til et minimum. Det foregår målinger som vil gi indikasjon på antall timer i året der ising oppstår.

Nødvendig merking vil bli satt opp i henhold til krav i konsesjonsbetingelsene.

(16)

rao4n2 2008-01-23

3.8 Anleggsarbeid

Anleggsarbeidet vil gjennomføres i løpet av 2-3 år. Antall sysselsatte i denne perioden anslås til 200-300. Vindturbinene er tenkt transportert med spesialkjøretøy (langtransporter på opp til 60 m lengde). Fra kai vil komponentene transporteres på egnet transportkjøretøy til

vindkraftverket. Kai kan være ved Oslofjorden (Fredrikstad eller Drammen), i

Trondheimsfjorden (Verdal, Stjørdal, Orkanger) eller i Sverige, for eksempel Gävle eller Kristinehamn.

De bredeste og lengste enhetene som skal transporteres vil være dimensjonerende for akseptabel veibredde og radius på svinger. En regner ca. 7-12 transporter pr. turbin. I tillegg kommer transport av kraner, anleggsmaskiner betong, komponenter til sentral

transformatorstasjon mv. som dels vil transporteres fra annet område eller kai enn vindturbiner. Totalt kan antall transporter komme opp i ca. 35 pr turbin.

Veiene vil bli lagt så skånsomt som mulig i terrenget. Veien bygges opp av sprengt stein og avrettes. Skjæringer og fyllinger dekkes med stedegen masse.

En vil normalt etterstrebe massebalanse internt i vindkraftanlegget. Ved behov for mer masse enn det som tas ut fra sprenging i selve veitraséen, kan en hente masser internt i anlegget ved å sprenge ned små koller nær veilinja eller nær kranoppstillingsplassene. Ved bygging av adkomstveien kan det være aktuelt å hente nødvendig masse fra eksternt massetak.

Turbinkomponentene vil bli mellomlagret på kaiområdet før transport og eventuelt på et område nær opp til planområdet. Vindturbinene monteres sammen der de skal reises ved hjelp av mobilkraner.

Det kan bli behov for mellomlagring av utstyr i anleggsfasen nær kai eller langs transportvei.

I planområdet vil det være behov for noen arealer til mellomlagring av toppdekke og masser under byggeperioden.

Det er ønskelig å bruke lokale entreprenører for å generere mest mulig verdiskapning lokalt.

For å få til dette ser utbygger for seg å gjennomføre leverandørkonferanser lokalt slik at det lokale næringslivet får god informasjon om mulige oppdrag for hvert vindkraftverk. Erfaringer fra andre vindkraftverk viser at det nasjonale næringslivet får kontrakter for 21-26 % av investeringskostnaden. Andelen av dette som tilfaller regionalt eller lokalt næringsliv er helt avhengig av hvor de store entreprenørene holder til og om det er lokale/regionale aktører som egner seg for slike oppdrag.

3.9 Drift

Driften av vindkraftverket baserer seg på automatisk styring av hver enkelt turbin. Ved feil sendes feilmelding til driftssentral som så avgjør hva som skal utføres. Driftssentralen vil ha daglig kontakt med eget og innleid servicepersonell som har daglig ettersyn og periodisk vedlikehold. Lokalt drifts- og vedlikeholdspersonell forventes å utgjøre ca. 5-6 årsverk per vindkraftverk. I tillegg kommer arbeidsplasser som følge av leveranser til kraftverket og i servicenæringen for transport, overnattinger, bevertning osv.

(17)

01-23

Motorisert ferdsel på anleggsveiene under normal drift er forbeholdt driften av vindkraftverket, samt grunneiere som vil ha tilgang til veiene. Ferdsel til fots og på sykkel på veiene er

vanligvis tillatt.

Normalt vil et vindkraftverk være i drift i 20-25 år før turbinkomponentene er utslitt. Ved utløp av konsesjonsperioden kan utbygger enten fjerne alle tekniske inngrep, eller søke om konsesjon for en ny driftsperiode.

Grunneierkompensasjon vil være koblet til en andel av brutto omsetning og mot utviklingen av kraftpris. For hele arealet vil derfor potensialet for vederlag kunne variere mellom NOK 2-10 mill. Summen vil fordeles på grunneiere etter areal.

(18)

rao4n2 2008-01-23

4 Vurdering av 0-alternativet

0-alternativet defineres som forventet utvikling i området (planområdet og tilgrensende områder) dersom vindkraftverket ikke realiseres.

Dersom Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk ikke bygges antas områdene å forbli slik de er i dag i overskuelig fremtid. Vi har registrert planer om bruk av området i reiselivssammenheng, men disse er foreløpig ikke videreført.

(19)

01-23

5 Datainnsamling og metode

5.1 Utredningsområdet

Utredningsområdet for denne rapporten omfatter planområdet for vindkraftverket med tilhørende infrastruktur, og det området hvor det forventes at opplevelsen av landskapet blir påvirket av vindkraftverkets synlighet i vesentlig grad. Utredningsområdet er vist med delområder i figur 5-1.

Utredningsområdet er avgrenset til å omfatte områder opptil 10 kilometer fra planområdets ytre grenser. I tillegg er Sølen landskapsvernområde tatt med grunnet dets kvalitet som spesielt viktig landskap. Utover dette omtales kort de forventede visuelle virkninger for områder lenger unna vindkraftverket enn 10 kilometer.

Det gjøres verdivurdering kun av delområdene, og virkninger utover 10 kilometer (unntatt Sølen landskapsvernområde) er det ikke i lagt vekt på i vurderingen av samlet

konsekvensgrad.

 Utredningsområdet er delt inn i sju landskapsområder basert på veilederens anbefalinger:

o Romlig avgrensning, basert på en skala og detaljeringsgrad som korresponderer med vindkraftprosjekter.

o Avgrensning etter hvor synlig det planlagte tiltaket er.

o Avgrensning mellom delområder som i størst mulig grad synliggjør skillet mellom ulike landskapskarakterer.

o Avgrensning og navnsetting bør være gjenkjennelig lokalt.

Det er også tatt hensyn til NIJOS rapport 10/2005 ”Nasjonalt referansesystem for landskap”

(NIJOS 2005) ved inndeling av landskapsområder.

(20)

rao4n2 2008-01-23

Figur 5-1 Utredningsområdet med delområder (1-7). Grå stiplet strek markerer 5, 10 og 20 km avstand fra planområdets yttergrense.

5.2 Datagrunnlag

Rapporten bygger på informasjon fra utbygger og Swecos prosjektutviklere om tekniske planer for vindkraftverket og tilknytningsledningen. Beskrivelsen av landskapet er gjort med utgangspunkt i befaring i området 11. og 12. august 2011. I tillegg har studier av kart og fotos, utredninger, rapporter og registreringer som er tilgjengelige fra offentlige myndigheter, vært viktige kilder. Kildene er gjengitt i referanselista bakerst i utredningen. Samtaler med lokale informanter har bidratt til å øke forståelsen av landskapsområdene.

1 4 2

3 5

7 6

(21)

01-23

5.3 Metode

Metodikk fra utkast til veileder ”Metode for vurdering av landskapsvirkninger ved utbygging av vindkraftverk” (Clemetsen og Simensen 2010) er lagt til grunn for konsekvensutredningen.

Kvitvola/Gråhøgda Vindkraftverk er ett av flere vindkraftverk som er valgt ut som pilotprosjekter for denne metodikken. Veilederen legger opp til en trinnvis metode som innebærer oppdeling i:

 Beskrive

 Fastsette landskapskarakter

 Verdisette

 Vurdere virkning og konsekvens

5.3.1 Beskrivelse

Det er utarbeidet en beskrivelse av landskapet hvor det er delt inn i fem hovedtema:

 Landformer og vann

 Vegetasjon

 Arealbruk og bebyggelse

 Kulturhistorie og kulturelle referanser

 Romlig-visuelle forhold

Denne sjekklisten er ikke benyttet i felt, da fastsatt utredningsprogram ikke forelå før snøfall gjorde befaring vanskelig. Sjekklisten er kontrollert i ettertid mot relevante kilder.

5.3.2 Fastsetting landskapskarakter

Landskapskarakteren er knyttet til det enkelte delområde og følger framgangsmåten fra NVEs veileder (Clemetsen og Simensen 2010). Det er også gitt en samlet landskapskarakter for hele undersøkelsesområdet, med spesiell vekt på helheter og sammenhenger. For hvert delområde er det benyttet en sjekkliste fra NVEs veileder (Clemetsen og Simensen 2010).

Sjekklisten innholder følgende hovedtema:

 Landskapets innhold

 Endrings og vedlikeholdsprosesser

 Sammenhenger og brudd

 Nøkkelelementer

 Landskapskarakter

For hvert av underpunktene er det vurdert betydning for landskapskarakteren, etter en tredelt skala: liten – middels – stor.

5.3.3 Verdisetting

Verdisettingen gjøres for hvert enkelt delområde, og framstilles også samlet for hele undersøkelsesområdet.

Verdi presenteres med en samlet tekstlig begrunnelse, hvor temaene fra

verdivurderingstabellen fra NVEs veileder (Clemetsen og Simensen 2010) er benyttet i

(22)

rao4n2 2008-01-23

arbeidet med begrunnelsen¹. Temaene som vurderes er: Mangfold og variasjon, tidsdybde og kontinuitet, helhet og sammenheng, brudd og kontrast, tilstand og hevd, lesbarhet, samt tilhørighet og identitet. I tillegg er det tatt hensyn til delområdets verdier i en større geografisk sammenheng. ”Nasjonalt referansesystem for landskap” (Puschmann 2005) er benyttet som viktigste kunnskapsgrunnlag. I tillegg til en vurdering av delområdene er også hele

undersøkelsesområdet vurdert og verdisatt med fokus på helheter og sammenhenger i landskapet.

Verdiene er satt etter følgende verdikategorier (Clemetsen og Simensen 2010):

Svært stor verdi Landskap av nasjonal betydning

Stor verdi Landskap med verdi overgjennomsnittet i regional sammenheng.

Middels stor verdi Landskap som er vanlig forekommende i regional sammenheng, og/eller med verdi over gjennomsnittet i lokal sammenheng.

Vanlig forekommende landskap

Landskap som er vanlig forekommende i lokal sammenheng Landskap med få verdier Landskap med få verdier både i regional og lokal sammenheng.

5.3.4 Vurdering av virkning og konsekvens

Påvirkning av landskapskarakter vurderes ut fra følgende forhold (Clemetsen og Simensen 2010):

 Omfanget av direkte fysiske forhold

 Synlighet og visuelle forhold

 Landskapets innhold

 Andre forhold

Påvirkningen vil deretter graderes ut i fra kriteriene i følgende tabell (Clemetsen og Simensen 2010):

Svært stor negativ Tiltaket vil medføre en omfattende negativ endring i landskapets karakter.

Stor negativ Tiltaket vil merkbart endre landskapets karakter i negativ retning Middels stor negativ Tiltaket vil endre landskapets karakter i negativ retning

Begrenset negativ Tiltaket vil til en viss grad påvirke landskapets karakter i negativ retning

Ubetydelig negativ Tiltaket vil i liten grad påvirke landskapets karakter.

Påvirkning av landskapskarakter er vurdert ved hjelp av hjelpemidlene: teoretiske

synlighetskart (vedlegg 2), og fotorealistetiske visualiseringer (vedlegg 3). For andre forhold er støykart (vedlegg 4) benyttet ,

1 Verdivurderingstabellens verdivurdering av kriteriene (1-5) (s. 27 i veileder (Clemetsen os Simensen 2010)) er ikke benyttet grunnet mangel på etterprøvbarhet av karaktersystemet (1-5).

(23)

01-23

5.3.5 Konsekvensvurdering for delområdene

Konsekvensgraden settes for hvert delområde, og vurderes ut i fra en sammenstilling av delområdets verdi og påvirkningsgrad. I vedlegg 1 er tabellen ”klassifisering av konsekvenser”

presentert i sin helhet. De fem gradene som kan tillegges et delområde er:

 Svært store negative konsekvenser

 Store negative konsekvenser

 Middels store negative konsekvenser

 Små negative konsekvenser

 Ubetydelige negative konsekvenser.

I tillegg presenteres en tekstlig vurdering av konsekvensgraden.

5.3.6 Samlet konsekvensvurdering

For hvert delområde presenteres en beskrivelse, verdisetting, virkning og konsekvens samlet.

Konsekvensen vurderes også for hele undersøkelsesområdet samlet. Konsekvensgraden blir vurdert ut i fra både delområdenes konsekvensgrad, og påvirkning på hele

konsekvensområdet. Drøftinger om konsekvensgraden beskrives tekstlig.

(24)

rao4n2 2008-01-23

6 Utredning av delområde 1 Kvitvola/Gråhøgda

6.1 Delområdet

Delområdets avgrensninger følger skog-grensa for Kvitvola og Gråhøgda, og tar med seg Ulvåkjølen, i grensen mellom myr og skog. Dette området tilsvarer Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverks planområde.

Figur 6-1 Delområde 1 Kvitvola/Gråhøgda.

6.2 Landskapets innhold

Landformer og vann

Betydning for landskapskarakteren: stor

Kvitvola og Gråhøgda består av flere mindre topper, mens de mest markante toppene er Søre og Nordre Kvitvolaknappen (hhv. 1135 og 1153 moh.). Gråhøgda er et jevnere platå, hvor selve toppene (ca. 1030 moh.) knapt er synlige i landskapet, se figur 6-2. Landskapet består av jevne overganger, og toppene er avrundet med kun små bergsprang.

1

5

4

2

6

(25)

01-23

Figur 6-2 Gråhøgda sett fra Nordre Kvitvolaknappen.

På sidene av Kvitvola og Gråhøgda går det flere bekker, men disse er på grunn av klima helt eller delvis tørre i perioder.

Ulvåkjølen er et sammenhengende myrområde, ca. 200 meter lavere enn Gråhøgda. Området er et jevnt platå uten særlige sprang og består og av større og mindre vann, med små bekker.

Vegetasjon

Ulvåkjølen veksler mellom fattig til ekstremrik myr. Området gir opplevelser for

botanikkinteresserte, men området byr utover dette ikke på særlig opplevelsesrik vegetasjon.

Det er noe furutrær, de fleste solitære.

Kvitvola og i noe grad Gråhøgda er i felter dekket av ”kvitvoladekket”, et vegetasjonsdekke av lav, busker og gress, som kan sammenlignes med steppevegetasjon i utseende, se figur 6-3.

Mindre busker av fjelleiner står spredt i et landskap av hvit/grønn/grå lav (kvitkrull), og gir et særegent utseende i kontrast til skog og myrområdene.

I konsekvensutredningen under tema Naturmiljø er vegetasjonsdekket beskrevet mer detaljert.

(26)

rao4n2 2008-01-23

Figur 6-3 Vegetasjonen sett mot Søndre Kvitvolaknappen.

Arealbruk og bebyggelse

Betydning for landskapskarakteren: middels

Det er ingen bebyggelse i området unntatt Bergesætra, og området brukes i dag til turgåing, ski og noe innhøsting av bær, ved og annet. Det går veg med flere mindre parkeringsområder og rasteplasser fra Engerdal til Øveråsen. Vegen skjærer gjennom område og er en sterk kontrast til et ellers naturpreget og ”opprinnelig” landskap. I de områder hvor den er synlig, preger vegen landskapet i stor grad. Dette gjelder særlig for området mellom Svingskjæret og Søre Kvitvolaknappen.

Kulturhistorie og kulturelle referanser² Betydning for landskapskarakteren: liten

Det er få synlige spor etter tidligere bruk eller virksomhet i området, med unntak av

Bergesætra, som er en setergrend med flere eldre bygninger. Kulturhistorisk innhold forøvrig er synlig i form av veger og stier. Området har vært brukt til beiting.

Romlig-visuelle forhold

Området er et storskala landskap. Det er god utsikt, spesielt mot vest og nord. Dette

fjellområdet henger sammen med flere fjellområder i sør, øst og nord-vest, en sammenheng som er delvis lesbar når en er i området.

6.3 Endrings- og vedlikeholdsprosesser

Aktive naturprosesser

Betydning for landskapskarakteren: liten

Det er spor av aktivitet med tanke på graving i bekkene, men det er ikke synlige spor av større aktivitet som ras eller lignende.

Jord- og skogbruk, tamreindrift, fiske, annen utmarksbruk

2 Se kulturminnerapport om samme tema.

(27)

01-23

Det er få spor av aktivitet i området. Det foregår noe beiting også i nyere tid, men i sterkt minkende grad.

Bygge- og anleggsvirksomhet, transport Betydning for landskapskarakteren: liten

Ingen synlige spor, unntatt målemast for Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk.

6.4 Sammenhenger og brudd

Geografiske og romlige sammenhenger Betydning for landskapskarakteren: liten

Området ligger omtrentlig på samme høyde som fjellområdene sør, øst og nord vest for Kvitvola/Gråhøgda, og det er en tydelig sammenheng mellom disse områdene. Sølenmassivet i Nord-vest er et brudd i denne sammenhengen. Områdene har en helhetlig åpen struktur, selv om selve vegetasjonsdekket varierer.

Historiske sammenhenger

Området har få spor av menneskelig aktivitet og har derfor få framtredende, lesbare historieelementer utover seterdrift og beiteland. Unntaket er Bergesætra med deler av bygningsmassen fra før 1850.

6.5 Nøkkelelementer

Naturskapte

Det er ingen særlige former som skiller seg ut. Vegetasjonsdekket av lav kan til en viss grad betegnes som et nøkkelelement, men kun på nært hold.

6.6 Landskapskarakter

Delområdet er et åpent fjellområde, med rolige former. Bakken er steinete med lite vegetasjon, som står i klar kontrast til omkringliggende lavtliggende landskap. Selve

vegetasjonen med sitt særpregede steppelignende landskap er også i seg selv i klar kontrast til den vintergrønne vegetasjonen som preger områdene rundt. Ulvåkjølen, med sin variasjon innen myrtyper har også en litt annerledes karakteristikk over seg enn andre områder. Det er god utsikt, spesielt mot nord og vest. Kvitvola/Gråhøgda er godt synlig fra omkringliggende områder, spesielt fra nord.

6.7 Verdivurdering med begrunnelse

Området har, med unntak av vegetasjonsdekket, intet innhold som tilsier en høyere verdi enn vanlig forekommende landskap. Vegetasjonsdekket både på fjellet og på Ulvåkjølen er imidlertid særpreget, og gir området en karakter som står i stor kontrast til dalene og delvis også fjellene rundt. Vegetasjonen er samtidig ikke sjelden i landskapsregionen, og høyner derfor ikke verdien på området i særlig grad. Unntaket er ekstremrikmyrene ved Ulvåkjølen, som er en sjelden naturtype. Myra gir samtidig ikke særlig økte landskapsopplevelser unntatt for de spesielt interesserte.

(28)

rao4n2 2008-01-23

Kvitvola/Gråhøgda er lett tilgjengelig og lett synlig fra omegn, noe som gir området en lokal identitet. Ulvåkjølen er mer anonym og vanskeligere framkommelig. Vegen over Kvitvola, som gir mulighet for tilgjengeligheten, framstår samtidig som et noe uheldig inngrep siden det bryter opp det relativt ensartede fjellområdet.

Lokalt er delområdet særegent, og til en viss grad unikt. Regionalt er det detaljer i vegetasjonsdekke og delvis synligheten som gjør delområdet til noe annerledes, men sammenlignet med Storhøa, Blakksjøfjellet og Sølen er det samtidig ikke særlig høyere verdier i dette området. I forhold til landskapsregionen, region 15 ”Fjellet i Sør-Norge”

(Puschmann 2005), er det lite unikt over områdets innhold, men det kan sies å inneha gode egenskaper i forhold til det typiske for denne regionen. Dette gjør at området vurderes til å ha en noe større verdi enn ”vanlig forekommende landskap”.

Delområdets verdi: Middels stor verdi

6.8 Påvirkning av landskapskarakter

Området vil bli direkte fysisk berørt av området, og vil få relativt store endringer, både i form av turbiner og veier. Det sammenhengende fjellplatået vil gjentatte ganger blir brutt av vegene, noe som forringer dagens opplevelse betraktelig. Fra området vil alle turbiner være synlige, og fra enkelte områder vil alle være synlig samtidig. Turbinene vil være av en størrelse som bryter med landskapets skala. Støy, lysmerking, og fare for iskast bidrar til å forringe opplevelsen i området.

Landskapet vil få svært stor negativ påvirkning.

6.9 Konsekvensvurdering

Områdets verdi er middels stor verdi.

Påvirkningen er svært stor negativ.

Konsekvens: store negative konsekvenser.

(29)

01-23

7 Utredning av delområde 2 Engerdal

7.1 Delområdet

Delområdet strekker seg fra Engerdals nordligste områder ved Engerdalssætra til Engeren i sør. Området avgrenses av Kvitvola og Storhøa i vest og Blakka/Hylleråsen i øst.

Figur 7-1 Delområde 2 - Engerdal

2 6

1

4

3

(30)

rao4n2 2008-01-23

7.2 Landskapets innhold

Landformer og vann

Engerdalen er en trang U-dal med Engeråa i dalbunnen som renner ned til Engeren. Det er slak helning mot sør i dalbunnen som gir rolig flyt på elva. Dalbunnen ligger på omtrent 470 til 560 moh., mens dalsidene går opp til ca. 900 moh. Dalen åpner seg mot flate arealer i nord. I sør fortsetter dalen, dog noe mer åpent, mot Trysil. Langs dalsidene er det også mindre topper, rygger og søkk/bekkefar som gir en viss dramatikk i dalføret.

Vegetasjon

Gran- og furuskog dominerer landskapet, spesielt dalsidene. Det er noe bjørk og andre pionerarter, som setter et visst preg på den bebodde dalbunnen. Det aller meste av større vegetasjon er kultivert, gjennom enten dyrking eller hogst. Vegetasjonens karakter er i stor grad lik øvrige områder i regionen.

Langs fylkesvei 26 ligger Engerdal sentrum og flere spredte gårdsbruk og mindre grender, deribland Heggeriset og Engerdalssætra. Dalbunnen består av bolig- og næringsområder innimellom jord- og skogbruksarealer, mens dalsidene består i stor grad av skog og hyttebebyggelse.

Kulturhistorie og kulturelle referanser

I delområdet er det 10 bygninger er eldre enn 1850, og Engerdal kirke i tre er fra 1873, se figur 7-2. Områdets synlige historie strekker seg i hovedsak tilbake til 1800-tallet med

etablering av Engerdal som et kirkested og sentrum, som i 1911 ble gjort til kommunesentrum for Engerdal kommune.

Området er et storskala landskap, med de markante dalsidene, og den lett lesbare og rake nord-sør retningen. Samtidig er det mange rom i liten skala, som dannes av vegetasjon og småformer. Området oppleves som lukket, og det er lite visuell kontakt med fjellplatåene i øst og vest.

(31)

01-23

Figur 7-2 Engerdal Kirke. Foto: Mona Mortensen, Sweco.

7.3 Endrings- og vedlikeholdsprosesser

Det er registrert noe rasaktivitet av beskjeden størrelse i sidene, og noe erosjon og

sedimenttransport fra Engeråa til Engeren. Engeråa er erosjonssikret på enkelte steder nært bygg eller installasjoner.

Jord- og skogbruk, tamreindrift, fiske, annen utmarksbruk Betydning for landskapskarakteren: stor

Jordbruket i kommunen er i omstilling, og det skjer gradvise endringer av bruksmønstre som følge av det. En av effektene er gjengroing av vanskelig tilgjengelige marker, men jordbruket for øvrig er preget av å være i god hevd, for det meste benyttet til grasdyrking til kjøtt- og melkeproduksjon. Det er aktiv drift og uttak av skog og i flere skogsområder er trærne av relativt lik høyde/alder. Tilvekst av skog preger området, i større grad enn uttak av tømmer.

Bygge- og anleggsvirksomhet, transport Betydning for landskapskarakteren: middels

Engerdalen er et populært sted for hyttebygging og det er en del virksomhet som følge av det.

Selv om hyggebyggingen for det meste skjer lengre oppe i dalsidene, bærer dalbunnen også preg av å være et område i vekst innenfor dette markedet. Ingen større ferdselsårer går gjennom Engerdalen, men det er noe gjennomgangstrafikk langs Fv. 26.

7.4 Sammenhenger og brudd

Geografiske og romlige sammenhenger Betydning for landskapskarakteren: stor

Det er sammenheng mellom dalbunn og fjell, men relativt ofte brytes denne av småformer i landskapet. Nord-sør er en sterk romlig retning.

(32)

rao4n2 2008-01-23

Områdets lesbare historie strekker seg tilbake til 1800-tallet, med enkeltobjekter i form av gårdsbebyggelse og kirkested. Det er lesbart at skogsdrift har vært viktig for utviklingen av bosettingen i området i lengre tid.

7.5 Nøkkelelementer

Menneskeskapte

Engerdal sentrum og kirke er tydelige karaktertrekk i dalbunnen.

7.6 Landskapskarakter

Områdets karakter er i stor grad knyttet til tre elementer: Den trange dalen, de mindre

landskapsrommene definert av vegetasjon, og kombinasjonene av bruk i dalbunn og dalsider.

Kontrasten mellom Engerdal og for eksempel delområde 6 er tydelig ved ankomst til området fra nord. Engerdal er lukket og tett, med flere småskala landskapsrom. Jord- og skogbruket er tydelig tilstede, men dominerer ikke over storformene. Det gjør at området føles naturnært, selv om mesteparten av vegetasjon og areal er kultivert i større eller mindre grad.

7.7 Verdivurdering med begrunnelse

Delområdet tilhører landskapsregion 9 Østerdalene (Puschmann 2005). Engerdal skiller seg noe ut fra de andre ”Østerdalene” med sitt trangere dalløp. Landskapet er tettere og mer intimt/småskala. Jord- og skogbruket er i god hevd, og det er mye aktivitet både sommer og vinter. De dominerende dalsidene og fjellene gir en noe større dramatikk i landskapet enn sammenlignbare områder innen regionen.

Samlet verdi: Middels stor verdi.

7.8 Påvirkning av landskapskarakter

Synlighetskartet viser at det er flere områder i delområdet der ingen turbiner vil være synlige.

Sør og nord i delområdet vil derimot flere turbiner kunne bli synlig. Fra Heggeriset vil det være teoretisk mulig å se opptil 24 turbiner. Lokal vegetasjon og terrengformer vil riktignok skjule flere av disse. Naturlig utsynsretning er både nordover mot vindparken, men i noe sterkere grad mot Engeren i sør. De synlige turbinene tar opp liten del av synsfeltet, og lager derfor ikke store endringer i silhuetten.

Ved Engerdalssætra er det og mulig å se opptil 36 turbiner. Jo lengre ned i dalen, jo færre turbiner vil være synlige. Området heller mot Kvitvola/Gråhøgda, og turbinene står dermed i den naturlige utsynsretningen. Området her bærer samtidig noe preg av kraftutbygging på grunn av transformatorstasjonen og alle kraftledningene til den. Turbinene endrer likevel silhuetten i ett visst omfang.

Infrastruktur knyttet til vindkraftverket vil ikke bli synlig fra området.

Tiltaket vil i størsteparten av delområdet ikke påvirke landskapskarakteren.

Påvirkning: Begrenset negativt

(33)

01-23

Figur 7-3 Visualisering fra Heggeriset. Foto: Karl-Magnus Forberg

7.9 Konsekvensvurdering

Påvirkningen er begrenset negativ.

Konsekvens: små negative konsekvenser.

(34)

rao4n2 2008-01-23

8 Utredning av delområde 3 Blakka

8.1 Delområdet

Delområdet favner om fjellområdet øst for Engerdal rundt elva Blakka og er avgrenset i sør som følge av avstand på 10 kilometer fra planområdet. I øst avgrenses området av grensen mot Sverige. Mot nord og vest går grensen i overgangen mellom dalside og fjellområdet.

Figur 8-1 Delområde 3 - Blakka

3

2

(35)

01-23

8.2 Landskapets innhold

Landformer og vann

Området er et fjellparti bestående av flere avrundede topper, med høyeste punkt Østra Hogna på 1184 moh. Mellom disse toppene ligger Blakksjøen som er nordligste punkt på et større platå, som ligger ca 350 meter (850 moh.) over Engerdalen. Området har flere vann og bekker i myrområder som ligger inntil fjellene mot øst. Elva Blakka renner gjennom området og ned i Engerå. Landformene går i rolige drag, uten de større kontrastene. Området nord og sør for Hyllsjøen ligger som et stort ”mellomplatå” mellom dalsidene og fjellsidene.

Vegetasjon

Indre deler av området preges av lav, bart fjell og gras/lyng. Gran, bjørk og furu vokser vest for fjellpartiet opp til ca. 900 moh. Langs elva Blakka er det og skogsvegetasjon, som gir en frodig renne innover i fjellet. Overgangen mellom skog og fjell er brå enkelte steder. På fjellet er mye av den samme lavvegetasjonen som også preger delområde 1 Kvitvola/Gråhøgda.

Det er flere hytteområder i området. Mest utbygd er det vest for Magnhildbrennskarven, hvor det er om lag 300 hytter. Ved Solheim, Hovden og rundt Hyllvatnet er det også hytteområder, mens det og ligger flere enkelthytter vest for Blakkstøtlandet. Sør for Magnhildbrennskarven er det et alpinanlegg med en skiheis. De fleste hytteområdene er framkommelige langs veg og tilknyttet kraftnettet. I overgangen mellom platå og dalsiden ned mot Engerdal går det også en større kraftledning. Flere setre i området er ombygd til fritidsboliger.

Det er et fangstanlegg i området som gir området en tydelig tidsdybde, samt flere setergrender med flere gamle bygg (før 1900).

Platået er en relativt tydelig form, og terrengformen gjør at området knytter seg til Kvitvola og Storhøa, framfor å ha en romlig forbindelse med Engerdalen. Området er generelt åpent og storskalalandskap, men har også mindre rom i skogsområde, og langs bekker og vann.

8.3 Endrings og vedlikeholdsprosesser

Betydning for landskapskarakteren: liten Det er få aktive prosesser i landskapet.

Jord- og skogbruk, tamreindrift, fiske, annen utmarksbruk Betydning for landskapskarakteren: liten

Området har sannsynligvis blitt brukt til slått og beite tidligere, men dette setter lite preg på området i dag. Det foregår grasdyrking i utkanten av delområdet.

Bygge- og anleggsvirksomhet, transport Betydning for landskapskarakteren: middels

(36)

rao4n2 2008-01-23

Det er en del aktivitet i forbindelse med hyttebygging. Særlig gjelder dette på vestsiden av Magnhildbrennskarven. Det er som regel naturområder som opparbeides til fritidsbebyggelse.

8.4 Sammenhenger og brudd

Området oppleves som et delvis solitært fjellområde, med mest tilknytning til Storhøa og Kvitvola/Gråhøgda. Østover er det flate, lavereliggende områder, og fjellområdene i sør, vest og nordvest har en overordnet tilknytning med delområde, uten å ha direkte tilknytning.

Området har ubrutte overganger fra skog til bart fjell.

Fangstanlegget og setergrendene gir området tidsdybde. Området preges imidlertid i liten grad av disse elementene.

8.5 Nøkkelelementer

Det er ingen elementer av landskapets innhold som skiller seg særlig ut som et nøkkelelement.

8.6 Landskapskarakter

Blakksjølandet er et åpent fjellområde med variasjon mellom skog, myr, lavvegetasjon og bart fjell. Landskapet er lite dramatisk, med avrundete topper og store landskapsrom.

Hyttebyggingen setter et tydelig preg på de lavereliggende områdene, med utfylte tomter og vegskjæringer.

8.7 Verdivurdering med begrunnelse

Området har få verdier som skiller seg ut fra øvrige områder i landskapsregion 14 ”Fjellskogen i Sør-Norge” (Puschmann 2005). Området har mange av de samme kvalitetene som de andre fjellområdene i utredningsområdet, men med flere mindre rom og vann. Dette skaper en noe større dramatikk. Nord og sør for Hyllsjøen skaper terrengformen en større flate i overgangen mellom fjell og dalbunn. Her er det både åpent og med en viss utsikt, samtidig som det er jord- og skogbruk med moderne driftsmidler.

Samlet verdi: Vanlig forekommende landskap

8.8 Påvirkning av landskapskarakter

Synlighet og visuelle forhold

Opptil 36 turbiner vil bli synlig fra enkelte deler av delområdet. Flere områder, som østvendte helninger og områder med tett vegetasjon, vil ikke ha utsyn mot vindkraftverket. I de

vestvendte helninger er naturlig utsynsretning østover. Det betyr at de nordlige delene av delområdet har utsyn mot Kvitvola/Gråhøgda. For områder lengre sør, blir Storhøa det

naturlige landemerket. På toppene, hvorav noen ligger høyere enn planområdet, er det utsyn

(37)

01-23

i alle fire himmelretninger i lang avstand. Planområdet ligger ca 3-4 kilometer unna de nærmeste delene av delområdet. Infrastruktur blir noe synlig fra høyereliggende områder.

Landskapets innhold

Delområdet er et naturområde som har en visuell sammenheng med de omkringliggende fjellområdene, blant andre Kvitvola/Gråhøgda. De omkringliggende fjellområdene er i dag skjermet for store inngrep, med unntak av veien over Kvitvola, som kan lett sees fra delområdet når det er bar mark. Tiltaket vil derfor kunne endre et av de viktigste

utsynsområdene fra dette delområdet, fra naturområde til utbygd og sterkt menneskepåvirket område. Tiltaket ligger såpass nær deler av delområdet at det vil framstå som ute av skala med landskapet for øvrig. I tillegg vil det bryte silhuetten, slik at tiltaket vil bli tydelig og dominerende observert fra landskapet.

Figur 8-2 Visualisering fra Engerdal Østfjell. Foto: Karl-Magnus Forberg

Andre forhold

Støy fra turbinene vil ikke være hørbar i dette delområdet. Lysmerking vil gi tiltaket en ekstra dominerende effekt, da det vil bli visuelt forstyrrende i mørke. Lysmerking av vindturbiner vil gi en viss effekt av ”flytende lys” da disse lysene, i motsetning til hus, gatelys, slalombakker, er såpass høyt oppe at de ikke følger terreng. Det vil skape en forvirring i lesbarheten av silhuetten observert fra delområdet. Lysene vil i tillegg blinke når vingene sveiper forbi lyset.

Snødekket på Kvitvola vil dekke over terrenginngrepene, og tiltaket vil framstå som noe mer harmonisk på dagtid i vinterperioden.

Påvirkning: Middels stor negativ

8.9 Konsekvensvurdering

Områdets verdi er vanlig forekommende landskap Påvirkningen er middels stor negativ

Konsekvens: små negative konsekvenser.

(38)

rao4n2 2008-01-23

9 Utredning av delområde 4 Storhøa

9.1 Delområdet

Delområdet omfatter fjellområdet Storhøa og Simlehøa, og avgrenses av overgangene mellom fjellområde og dalside.

Figur 9-1 Delområde 4 – Storhøa.

9.2 Landskapets innhold

Landformer og vann

Området er et avrundet fjellplatå med høyeste punkt 1139 moh. Området er i stor grad et lite dramatisk landskap, med sterkt unntak av Bjørnaskora, en relativt stor ravinedal som skjærer seg gjennom i tilnærmet nordøstlig retning. Det er også flere mindre raviner i overgangen mellom fjellplatå og dal, på alle sider unntatt mot nord. Det er noen små vann og bekker på Storhøa, samt noe myr.

4 5

2

1

(39)

01-23

Figur 9-2 Storhøa sett fra Kvitvola, sør for vegen.

Vegetasjon

Vegetasjonen på fjellplatået er skrinn med av gress, lyng og myrvegetasjon. I Bjørnaskora og de øvrige dalene er det mye løvtrevegetasjon, hovedsakelig bjørk. Det hvite dekket av lav er framtredende også her.

Det er enkelte områder med seter/fritidsbebyggelse i utkanten av delområdet, under tregrensa. Det er ingen bebyggelse eller andre anlegg på selve fjellplatået.

Det er synlig et større fangstanlegg nært toppen av Storhøa. Det er også registrert en mulig gravrøys, men denne er ikke like lesbar i landskapet som fangstanlegget. I Lerådalen er det også registrert et fangsanlegg med flere dyregraver. Det er ingen kulturminner fra nyere tid i området.

Området er åpent storskalalandskap, med få rom, unntatt enkelte raviner i fjellsidene.

9.3 Endrings- og vedlikeholdsprosesser

I ravinedalene går det ofte steinras, og sidene er kun delvis bevokste på grunn av dette. Det er kontinuerlige erosjonsprosesser i dalbunn og -sider.

(40)

rao4n2 2008-01-23

Jord- og skogbruk, tamreindrift, fiske, annen utmarksbruk Det er ingen synlige spor etter virksomhet i dag.

Bygge- og anleggsvirksomhet, transport Ikke relevant

9.4 Sammenhenger og brudd

Området har god utsikt til omkringliggende landskap. Spesielt god utsikt mot sør og øst, og mot de nærmeste fjellområdene Kvitvola/Gråhøgda og Blakksjøfløyet. Ravinene skaper dramatiske brudd i de romlige forhold.

Fangstanlegget viser bruk i førhistorisk tid, noe som gir området tidsdybde. Det er ikke

tydelige spor etter menneskelig aktivitet i yngre perioder, og landskapet gir derfor ingen lesbar tidslinje.

9.5 Nøkkelelementer

Naturskapte

Bjørneskora er et betydelig nøkkelelement, da det skjærer bratt og dypt gjennom et ellers avrundet terreng.

Menneskeskapte

Fangstanlegget på Storhøa kan sies å være et nøkkelelement i et ellers lite berørt naturområde.

9.6 Landskapskarakter

Storhøa er et åpent, storskala fjelllandskap med god utsikt til omgivelsene. Fangstanlegget gir området en identitet, riktignok løst forankret i dagens samfunn. Bjørnskora og de andre

ravinedalene tilfører området en dramatikk som det øvrige platået har relativt lite av.

9.7 Verdivurdering med begrunnelse

Ravinedalenes konstante endringer og små rom står i kontrast til platåets uforanderlighet og åpenhet. Det gir området en variasjon som ikke er like lesbar i sammenlignbare områder i regionen. Området har få elementer som gir det verdi utover et vanlig forekommende landskap, men er i motsetning til mange andre lignende områder i regionen langt mindre berørt av både tekniske inngrep og bruk. I tillegg er fangstanlegget særlig interessant og tilfører området tidsdybde.

Samlet verdi: Middels stor verdi.

(41)

01-23

9.8 Påvirkning av landskapskarakter

Synlighet og visuelle forhold

Alle 50 turbiner vil kunne bli synlig fra enkelte deler av delområdet, særlig Storhøa og nord for denne. I de sørlige områdene vil ingen turbiner være synlige. Områdets naturlige

utsynsretning varierer stort innenfor området, da det er i godt utsyn til flere retninger mange steder. Et naturlig utsynspunkt er Sølenmassivet, som er lett synlig fra store deler av området.

Vindkraftverket vil komme delvis i konflikt med synslinjer fra delområdet mot Sølen. Dette vil kunne forstyrre utsikten mot Sølen. Planområdet ligger 1-2 kilometer fra de nærmeste delene av delområdet. Infrastruktur blir noe synlig fra høyereliggende områder, som vil forstyrre naturopplevelsen ytterligere. Tiltaket ligger såpass nærme deler av delområdet at det vil framstå som ute av skala med landskapet for øvrig. I tillegg vil det bryte silhuetten, slik at tiltaket vil bli tydelig og dominerende sett fra delområdet.

Landskapets innhold

Delområdet er et naturområde som har en visuell sammenheng med de omkringliggende fjellområdene, blant andre Kvitvola/Gråhøgda. De omkringliggende fjellområdene er i dag skjermet for store inngrep. Vegen over Kvitvola ses fra dette området bare i små bruddstykker.

Seterområder er synlige, men disse framstår ikke som et inngrep. Tiltaket vil derfor endre et av de viktigste utsynsområdene fra dette delområdet, fra naturområde til utbygd og sterkt menneskepåvirket område. Avstanden fra Storhøa til Kvitvola er kun adskilt av en trang dal, og endringen i opplevelsen vil være merkbar. Opplevelsen av fangstanlegget som et

landskapselement, vil undermineres noe, ved at det er et langt større og synligere moderne anlegg så pass nært.

Andre forhold

Støy fra turbinene vil ikke være særlig merkbar (<40 dB) i dette delområdet. Lysmerking vil gi tiltaket en ekstra dominerende effekt, da det vil bli visuelt forstyrrende i mørke. Lysmerking av vindturbiner vil gi en viss effekt av ”flytende lys” da disse lysene, i motsetning til hus, gatelys, slalombakker, er såpass høyt oppe at de ikke følger terreng. Det vil skape en forvirring i lesbarheten av silhuetten observert fra delområdet. Lysene vil i tillegg blinke når vingene sveiper forbi lyset. I skumringen vil lysmerkingen forstyrre opplevelsen av Sølenmassivet fra Storhøa. Snødekket på Kvitvola vil dekke over terrenginngrepene, og tiltaket vil framstå som noe mer harmonisk på dagtid i vinterperioden.

Påvirkning: Middels stor negativ

9.9 Konsekvensvurdering

Påvirkningen er middels negativ.

Konsekvens: middels store negative konsekvenser.

(42)

rao4n2 2008-01-23

10 Utredning av delområde 5 Måna

10.1 Delområdet

Området er lavtliggende områder rundt Femundselva. I øst avgrenses området av overgangen mot Kvitvola/Gråhøgda og Storhøa. Ulvåberget danner en naturlig avgrensning mot nord. Mot vest og sør avgrenses delområdet delvis av dalsidene og av utredningsområdets yttergrense.

Figur 10-1 Delområde 5 - Måna

5

1

4 7 6

(43)

01-23

10.2 Landskapets innhold

Landformer og vann

Området er et middels kupert landskap med avrundete terrengformer. Områdets mange småformer fragmenterer landskapet. Femundselva, som renner fra nord mot sør, får tilførsel fra mange små bekker og elver. Terrenget inn mot elva er slakt, og elva renner rolig gjennom området. Ulvåberget ligger som en noe skarp form, og fra enkelte vinkler ligner den på en

”sukkertopp”. Ulvåberget ligger 350 meter over Femundselva, og ca 200 meter over Ulvåflået på sørøstsiden.

Vegetasjon

Det er mye furu og gran, samt mange små og store myrområder. Selv i myrområdene vokser det store trær. I mange områder er det vegetasjonstype ”lavfuruskog” som dominerer. Denne vegetasjonstypen skiller seg visuelt ut fra andre vegetasjonstyper med barskog, da det hvite lavdekket står i sterk kontrast til furuas brune bark. Det er tydelig at det drives betraktelig uttak av skog i området.

Stedene Snerta og Granberget har bygdekarakter, og består av gårder og boligbebyggelse.

Det er også flere enkeltstående gårder og bolighus i området. Fritidsboliger finnes enkeltstående og samlet, spesielt ved Veundåssætrene. Fylkesveiene 217 og 581 går

gjennom delområdet. På nordsiden av Ulvåberget ligger Sølen Alpinsenter med tre nedfarter.

Figur 10-2 Granberget. Foto: Mona Mortensen, Sweco.

Det er flere spredte nyere tids kulturminner i området, tilknyttet gårds- og seterbruk. Det er også registrert spor av steinalderbosetning i området, men dette er ikke særlig lesbart.

(44)

rao4n2 2008-01-23

Vegetasjonen og småformene gjør at området, selv med sine slake terrengformer, oppleves som et småskala landskap. Rommene som dannes av vegetasjonen er like og orienteringen er vanskelig. De åpnere landskapsrommene ved bygdene skaper både sammenheng og kontrast til naturomgivelsene.

10.3 Endrings- og vedlikeholdsprosesser

Liten aktivitet, da området er flatt og vegetasjonen er gjenstand for systematisk uttak.

Jord- og skogbruk, tamreindrift, fiske, annen utmarksbruk Betydning for landskapskarakteren: stor

Det hentes skog ut av området jevnlig, som det har vært gjort i lang tid. Det er og noe beiting i området i tilknytning til bygdene. Det er ikke lengre beite og slåttedrift ved Venundåssætrene.

Bygge- og anleggsvirksomhet, transport Betydning for landskapskarakteren: liten

Det er lite byggevirksomhet og det er noe tungtransport i forbindelse med hogst.

10.4 Sammenhenger og brudd

Geografiske og romlige sammenhenger Betydning for landskapskarakteren: liten

Området forholder seg i liten grad til de omkringliggende landskap på grunn av den ofte tette vegetasjonen. Fjellområdene rundt er likevel synlig fra enkelte områder, noen steder kun som små gløtt. Dette gjør også at områdets sammenhenger, som ved Elvbrua der tre dalarmer møtes, er lite lesbare fra de fleste synsvinkler.

Landskapet er i stor grad formet av jord- og skogbruk og historien er tett knyttet til det.

Områdets utvikling er lesbar, med blant annet bebyggelse fra ulike epoker som samsvarer med ressursutnyttelsen i samme epoke.

10.5 Nøkkelelementer

Naturskapte

Ulvåberget kan fra enkelte områder betraktes som et lokalt landemerke, men kommer i skyggen av Kvitvola/Gråhøgda området og Sølenmassivet.

10.6 Landskapskarakter

Landskapet er et småskalalandskap, hvor synligheten er sterkt begrenset av vegetasjonen.

Terrenget har slake former, og dramatikken er begrenset til småskala forløp. Femundselva, som er relativt stor har lite inntrykksstyrke i området, på grunn av den begrensede

synligheten.