UTGITT AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN
29. APRIL 1976
18
29. APRIL 1976. - 62. ÅRGANG
A V l N N H O L D ET l O ETT E N R.
Side
Meldinger fra Fiskeridirektøren . . 287 Sluttoppgave Lofotfisket 1976... 287
Utførsel av viktige fisk og fiske- produkter, fordelt på land, jan. 76 293
Ansvarlig utgiver:
FISKERIDIREKTØREN Redaktør:
kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse:
Fiskeri di rektoratet Postboks 185/86
5001 Bergen Telefon: (05) 23 03 00 UTKOMMER HVER TORSDAG
Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 5285, på konto nr. 0616.05.7189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.
Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 60.00 pr. år. Til Danmark, Finland, Island og Sverige
· kr. 60.00 pr. år. Øvrige utland kr. 75.00 pr. år. Pris- tariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.
VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADET OPPGIS SOM KILDE
282
F. G. nr. 18, 29. april 1976FISKET EETTER ATLANTO-SKANDISK SILD
På bakgrunn av den kritiske bestands-situasjonen har NEAFC (Kommisjonen for fiske i det nordøstlige Atlanterhav) tidlegare vedtatt å forby alt fiske etter atlanto-skandisk sild i 1976, bortsett frå fiske til eige agn og eige konsum. Det norske kvantumet til desse føremåla er utrekna til 500 tonn.
Fiskeridirektøren og Fiskeridepartementet har nå slutta seg til tilrådinga frå Reguleringsutvalet som gjeld fisket etter atlantoskandisk sild. Som tidlegare meldt i «Fiskets Gang»
tyder dette at fisket til eige agn kan opnast måndag 3. mai, men på nærare fastsette vilkår. Fisket til eige konsum blir først opna til hausten.
Vilkår for registrering
Ingen kan ta del i fisket utan å vere iegistrert på førehand hos fiskerisjefen i fylket. Vilkåret for registrering er at søkaren er oppført på blad B i fiskarmanntallet for 1976, eller er oppført på blad A i 1976, men har tid leg are stått på blad B.
Eit anna vilkår for registrering er at søkaren legg fram stad- festing frå fiskenemnda om at han driv eller skal drive line- fiske for omsetting av fangsten. Det er ein føresetnad at kvar fiskar ikkje skal drive i større omfang enn med inntil 2 garn, maksimalt 60 m.
Dei som ønskjer å fiske til eige agnforbruk får utlevert søknadsskjema ved å vende seg til fiskerisjefen, salgslaga, fylkesfiskarlaget eller Fiskeridirektøren.
Fisket kan stoggast
Føresetnaden for denne ordninga er at fisket held seg innafor eit avgrensa kvantum. Skulle fisket bli vesentleg større, kan Fiskeridirektøren stagge fisket på kort varsel.
Fisker· oversikt for uken som endte 25. april 1976.
Det meldes om dårlige værforhold i Nord-Norge i uken som endte 25. april og nokså blåsende vær på kysten for øvrig.
Landingene fra vårfisket ble redusert av været. Skreifisket er hurtig avtakende eller avsluttet. Lofotutbyttet betegner bedring i forhold til de to foregående år, men ligger adskillig tilbake for vanlig gjennomsnitt. Det foregår en del seinotfiske fra Sør-Trøndelag og sørover, og det har i uken fra Møre og Vestlandet vært stor utseiling til bankfisket. De første driv- garnfangster av makrell er blitt landet. Loddefisket synes å være avsluttet.
Bunnfisk.
Øsdinnmark: Værforholdene hemmet driften under vår- fisket. Fra Vadsøområdet meldes det om juksafangster
· opptil 2/300 kg pr. · snøre og · garnfangS'ter på 300/1
500kg.
Vardø melder om
jul~safang;sterpr. båt på 200/2 200 kg,
garnfangster 0/2
500kg og 2 trålfangster på 2 130 og l 100
kas· ser. I Båtsfjord leverte
5· stortrålere 45, 88, 42, 34 og 86
llandbrakt fisk
i N•orges Råfisklags distrikt i tiden 1. januar-
11. april 1976
etter innkomne sluttsedler.
Tonn råfiskvekt.
1 Prissone l og 2 omfatter Finn- mark, (l) Tana og Varanger- og Vardø sorenskriverier (2) Hammerfest og Alta sorenskri- verier.
2 Prissone 3, hele Troms fylke.
3 Prissone 4, 5 og 6 omfatter Nordland (4) Vesterålen soren- skriveri unntatt den del av Hadsel herred som ligger på Aust-Vågøy, (5) den del av Hadsel herred som ligger på Aust-Vågøy, Lofoten, Ofoten (unntatt herredene Gratangen og Salangen), og Salten soren- skriverier, og Bodø byfogdem- bete, (6) Rana, Alstahaug og Brønnøy soreskriverier.
' Prissone 7 og 8 (7) Nord-Trøn- delag fylke, (8) Sør-Trøndelag fylke.
6 Prissone 9, Nordmøre.
Anvendt til Fiskesort I uken I alt Fersk Frysing Salting Henging Prissone l og 2. Finnmark1
Torsk .. .. .. .. 7 059 40 561 382 17 296 Sei . . . 237 l 449 5 l 030
Brosme . . . l 96 5
Hyse . . . 61 3 497 248 3 032
Kveite.. .. .. .. 2 36 35 l
Rødspette . . . . 20 17 3
Blåkveite . . . 19 77 25 52
Uer . . . 8 165 52 113 Steinbit. . . l O 84 2 82
Reke . . . 6 118 118
9 648 58 24 5
Annen fisk . . . . 5 l 4
12 492 325 67 152
Her- Dyre- Opp- metikk for malmg
735 7
31 60
--- I alt ... 7 403 46 108 766 21 733 9 739
Prissone 3. Troms2
Torsk . . . 2 066 20 911 Sei . . . 173 l 125 Brosme . . . 23 758 Hyse . . . 24 2 851 Kveite... l 52
Rødspette . . . . l O
Blåkveite . . . 16
Uer . . . 24 348 Steinbit. . . 2 35 Reke . . . 48 566 533 14 414 52 lO 140 5 882 432 2 288 16 208 35 566 10 196 170 20 6 13 036 4 278 509 738 143 826 7 22 Annen fisk . . . . 6 171 124 37 10 --- I alt . . . 2 367 26 843 l 163 9 427 10 516 5 705 22 10 Prissone 4, 5, 6. Nordland3 Torsk . . . 8 669 Sei . . . 383
Brosme . . . 58
Hyse . . . 102
Kveite... 2
Rødspette .... Blåkveite . . . l Uer . . . 24
Reke . . . 9
Krabbe ... . Annen fisk . . . . 63
I alt . . . 9 311 Prissone 7-8. Trøndelag4 49 291 2 841 576 3 698 69 56 29 509 286 536 57 891 Torsk . . . 231 l 461 Sei . . . 79 2 479 Lange . . . l 91 Brosme . . . l 114 Hyse . . . 6 77 Kveite. . . . l 19 Uer . . . 4 68 Reke . . . 3 41 Krabbe ... . Hummer .... . 2 046 292 21 568 69 56 274 138 75 3 539 610 108 5 71 19 66 41 8 406 477 2 691 27 231 148 89 12 069 15 840 6 2 16 417 577 24 3 2 4 193 17 220 535 265 78 31 21 964 l 385 521 153 48 24 071 281 l 251 13 78 458 110 lO 283 861 20 15 131 131 Annen fisk . . . . 5 _____ 8_1 ______ 69 _____________ 1_2 _____________________ _ I alt . . . 331 4 431 989 863 921 l 623 35 Prissone 9. Nordmøre5 Torsk . . . 14 458 Sei . . . 59 l 737 Lyr . . . 3 38 Lange . . . 23 350 Blålange . . . 6 133 Brosme . . . 95 -967 Hyse . . . 9 211 Kveite... . 9
Uer . . . 3 66 Reke ... . Krabbe ... . Hummer .... . Annen fisk . . . . 49 I alt .. . .. . .. . 2 13 4 O 18 Råfisklaget i alt 19 625 139 291
« pr 13/4-75 8 704 95 322
237 129 37 3 13 91 l 43
40 594 7 051 5 283
56 565 l
118 8 23
9 780 44 872 36 095
153 264 319 81 85 2
904 39 300 33 086
12 748 28 52 869
l 709 46 144 19 415
31
31 l 744 7 173 l 038 114 291
F. G. nr. 18, 29. april 1976
283
Fisk brakt i land i tiden
Anvendt til1. jan.-18. april 1976
SisteHerme- Opp-
i
distriktene til følgende
Fiskesort uke I alt Fersk Frysing Salting Henging tikk malingsalgslag.
Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn TonnSunnmere og Romsdal fiskes alslag
Torsk ... 220 13 590 l 197 9 103 3 290
Sei • • • o • • • o . o • • 20 10 470 l 480 3 300 4 730 960
Lange • • o o o o • • o 150 960 960
Blålange . . . . o • • • 10 40 40
Brosme o o • • • o • • 150 830 810 20
Hyse
...
lO l 370 86 l 080 204 Pigghå ...Steinbit ...
Kveite ... 15 15 15
Flyndre ...
Uer o • •• • • •• • • • Lyr ...
Reke o o o . o . o o • • 800 l 090 l 090 Krabbe o • • • • • • o
Annen fisk ... 370 30 340
I alt o o • •• o • • • o . l 375 28 735 2 793 14 928 10 034 980 Sogn og Fjordane
Fiskes alslag
Torsk ... lO 290 97 193
Sei • • • o • • • o • • o . 3 4 647 310 l 147 2 215 975
Lyr ... 2 44 44
Lange • o • • • • • • • 75 215 118 97
Brosme • • • • o • • • 15 147 3 144 Hyse • • • o o • •• •• 2 31 31
Pigghå ... 270 2 795 2 050 745 Hummer • • • o • • •
Krabbe • o • • • • • o
Makrellstørje ...
Annen fisk ... 3 34 34
I alt •• o o . o • • o o . 380 8 203 2 535 l 892 2 670 l 072 34 SjL Hordafisk
Torsk ... 48 48
Sei • • • o • • o o • • • • l 350 87 l 215 14 34
Lyr ... 4 4
Lange o. o • • • o o o 25 25
Blålange • • • o o •• lO 10
Brosme o o o o o . o o 29 23 6
Hyse • • • o o • •• o. 4 4 Uer • • o • •• • • o o o
Kveite ... 5 5
Flyndre ... l l
Skate ... 4 4
Pigghå ... 552 552
Reke o o • • • • o o • • 2 2 Krabbe • • • •• o . . .
Hummer • • o o • • • Makrellstørje ...
Ål. o o • • • • • • • • • •
Annen fisk ... 39 39
I alt ... 2 073 779 l 215 39 40
Rogaland fiskesalgslag SjL
Torsk ... 8 149 146 3
Sei o o • • • o • • o . o . 213 2 010 388 l 595 27
Lyr ... 2 47 47 Lange o o o o . o • • • 5 45 45 Brosme o • • • • • o o 4 49 49 Hyse • • • o . o . o • • 2 58 58
Flyndre ... 6 6
Pigghå ... 17 153 153
Skate ... l 12 12
Ål ...
Rogaland Fiskesalgslag S/L, Reke o • • • • • o o o o 6 176 176 Hummer • o • • • • •
Skagerakfisk S/L og SfLHordafisk Annen fisk ... 15 159 159
til 11
/4·-
76. I alt o . o • • • • • • • • 273 2 864 l 239 l 595 30Fiskesort
Siste uke Tonn Skagerakfisk Sj L
Torsk . • ... . 18 Sei ... . 15 Lyr ... . 3 Lange ... . 2 Hyse ... . l Pigghå ... . l Flyndre ... .
Reke ... . 46 Ål ... .
Hummer ... .
Annen fisk ... . lO I alt ... . 96 F]ordfisk SfL
Torsk ... . Sei ... . Lyr ... . Hvitting ... . Flyndre ... . Lange ... . Pigghå ... . Reke ... . Kreps ... . Krabbe ... . Hummer ... . Annen fisk ... . I alt ... .
tonn samt 2 småtrålere
28og
17tonn. Det meldes også om snurrevadfangster på
780/14 000kg, garn- fangster på
l 500/4 500kg og om dår'lig på juksa.
I Berlevåg leverte
ltråler
92tonn, snurrevadfangs- tene var på
3,4rtil
15tonn, juksa ga
100/300kg pr.
snøre og garn
2 000/5 000kg. I Mehamn hadde man opptil
600kg pr. snøre på juksa og
3 000/4 000kg på ga1
1n. Kjøllefjord melder om
l' Småtråler med
200kasser, juksafangster på
l 00/300kg og garnfangster på
l 000/3 000kg.
Vestfinnmark: Det kom 3 trålere med gjennom- snittlig
46tonn til Honningsvåg, hvor 2 garnfangster var på
200og
300kg, og
41juksafang'ster på
300/700
kg. Nordvågen, Skarsvåg og Havøysund melder om bare l utrorsdag. I Nordvågen dro
15juksabåter
200/800kg, i Skarsvåg
10 juk~sabåter 50/400kg og
2 snurrevadbå~ter 700kg hver. For Havøysund hadde man
30juksafangster på
300/500kg, på garn ble det
tru~ket
fra Ete til
2 500kg. I Hammerfest lever. te
7trålere
16/40/31tonn og i Sørvær l tråJler
50· tonn, l snurrevadfangst var på 4 tonn, mens øvrige bruk' s- arter hadde landligge.
Troms: Fra Finnmarksfeltene ble det levert føl - gende trålfangster: Skjervøy 2 på
70og
80tonn, Karhøydistriktet
2fangster til sammen
150tonn , Tromsø 2 fangster 9 og l
05tonn, og Senjadistriktet
6fangster
30til
110,gjennomsniHlig
80tonn, alt
I alt Tonn
325 184 70 43 79 18 5 672 2 318 l 716
Fersk Tonn
292 124 62 40 73 18 5 258 2 317 l 191
Anvendt til
Herme- Opp- Frysing Henging Salting tikk maling
Tonn Tonn Tonn Tonn Tonn
33 60 8 l 6
108
2
414
3 414
for det meste torsk. Ennvidere kom det .fra
Finnma1~ktil Vannvåg og Krist'O'ffervalen
3 juk~sa!båtermed til
· sammen
l 0,2tonn og
3garnbåter med
6, l Oog
2~2tonn torsk. Fra di' striktet levertes i Reinfjord
lgarn- fangst på
l 000kg torsk og fra Mjølvi, khavet i Løks - fjord
lgarnfangst på
4 400kg torsk og ' Skrei. Fra Malangsgrunnen ble 2
linefang~ster>landet i Vengsøy med
2og
3tonn. Fra Auværhavet ble det landet
9garnfangster
1/5, 5/2, 3tonn torsk i Sommarøy, Stor- slett og Husøy, samt fra Mefjordhavet i Senjahopen og Mefj ord vær
8garnfangster
300/1 000/7 50kg. På Sveinsgrunnen ble det tatt 3 linefangster på 2, 2 og
5tonn to P sk, som · ble landet i Gryllefjord og Grunn- farn es. Det meldes om driftshindring på grunn av dårlig vær. Skreioppsynet i Senjadistriktet ble hevet
24.april.
Vesterålen-Lofoten: Det meldes · om avtakende skreifiske. Følgende trå:Ifangster innkom fra Finn - maPksfeltene: Andenes
2på
96og
100tonn, Myre 4 på
125, 83, 115og
49tonn, Bø l på
80tonn, Melbu
2på
l 09og
83tonn, Stamsund
3på
80, 11O og
86tonn og Svolvær
2fangs, ter på
86og
103tonn. Myre melder om garnfangster opptil l
000kg skråpto rsk, Nordmjele om opptil
2 200kg brosme på liner. Lo- fotoppsynet ble hevet
23.april. Totalutbyt' tet nådde
32 41O tonn , nesten
9 000tonn mere enn i fjor og vel
6 000tonn mere enn i
1974.Gjennmnsnittsutbyttet
F. G. nr. 18, 29. ap~ril 1976
285
Fisket etter sild, brisling, makrell og industrifisk i uken 19/4-25/4 og pr. 25/4 1976
I alt Kvanta 1976 brukt til
I uken l Fersk
l Frysing l
Mel ogl
l Herme-l Dyre- ogl
1975 1976 Tonn Tonn
l
Tonn Feitsildfiskernes salgslag
(Nord for Stad)
Feit-og småsild
...
- 176 -Nordsjøsild
...
- 152 239Kyst brisling
...
- 5 20Havbrisling ... - 33 248
Makrell ... - - 440
Vinterlodde ... 550 548 618 l 104 630
Sommerlodde ... - - -
Øyepål ... 73 4 714 2 520
Tobis ... - - -
Kolmule
...
- - 208Hestmakrell
...
- - -Polartorsk
...
- - -I alt ... · ..
·l
6231 553 69811108 304!l
!
Noregs sildesalslag (Sør for Stad)
l
Vintersild (hele landet) - - -
Feit- og småsild ...
=i
4 -
Nordsjøsild ... l 993 2 3 442
Kyst brisling
...
71, 329Havbrisling ...
= i
43 966 53 748Vinterlodde ... - 125 184
Sommer lodde ...
-,
- -Øyepål ...
5 5151
46 282 32 843Tobis ... 30 3 586 438
Kolmule
... _,
86I alt ... l 5 5451 95 9021 216 0691 Norges Makrellag SJL
l l
(Sør for Stad)
4~1
Makrell ...
=l
-Hestmakrell
...
-I alt. ... · · ·
·l -l
4901- l
Samlede kvanta :
l
Vintersild
...
- l - -Feit-og småsild
...
- 180 -Nordsjøsild
...
- 2 146 3 682Kyst brisling
...
- 76 348Havbr;s]ing
...
- 43 999 53 995 Makrell ... - 490! 440\ ... ~rlodde ... 550 548 6~11 229 8~
~ommerlodde ... -
Øyepål ... 5 587 50 996 35 363 Tobis ... 30 3 586 438
Kolmule
...
- - 294Hestmakrell
...
- - -Polartorsk
...
- - -I alt ...
·l
6 1681 650 0901 1324 3741Eksport
l
Tonn - - - - -
-
- - - - - -
-l
- -
-
-
- - - - - -
-l
- -
- l
- - - - - - - - - -
-
- -
- l
innenl. Konsum! Agn
l
Tonn Tonn
- -
- 239
- -
- -
- -
- 12 983
- -
- -
- -
- -
- -
- -
- 1 13 2221
- - -
- - - - - - - l
-l
- - _l
l
-
- -
-
-
-
-
- -
- -
-
-
-
l
- 3 319
- - - - - - - 3 3191
- -
-l
-
- 3 558
- - - 12 983
- - - - - - -1 16 5411
Tonn
- - - - 329
- - -
-
-
-
- 3291
- - - - - - - - - -
-l
-
-
- l
- - - - - 329
- - - - - - - 3291
Salting tikk fiskefor olje
Tonn Tonn Tonn Tonn
- - - -
- - - -
8 12 - -
- - 28 219
- - - Ill
- - 4 624 l 087 022
- - - -
- - 137 2 383
- - - -
- - - 208
- - - -
- - - -
81 121 4 79011 089 944
- - - -
- - - -
- - - 123
111 292 3 23
- 209 109 53 430
- - - 125 184
- - - -
- -
4~1
32 400- - 438
- - 86
111
5011 5551 211 684 l- - - -
- - - -
- l - l - l
l
- - - -
- - - -
- - - 123
19 304 3 23
- 209 137 53 649
- - - Ill
- - 4 624 l 212 207
- - - -
- - 580 34 783
- - - 438
- - - 294
- - - -
- - - -
191 5131 5 344, 1301627 Av fjordsild ble det i uken brakt i land 10 tonn, og pr. 25/4-1976, 942,1 tonn. 1 Til ansjos. 2 Herav 95 tonn landet
Omregningsfaktorer kg Conversion factors. kg l hl fersk sild . . . . 93
l hl fersk lodde . . . . 97 l hl fersk polartorsk 97 l hl fersk øyepål . . . . 100 l hl fersk tobis . . . . 100 l hl havbrisling (opp-
maling) . . . . . . 95 skjeppe brisling
(konsum) . . . . l 7
l hectolitre fresh herring 93 l hectolitre fres.h capelin 93 l hectolitre fresh polar cod 97 l hectolitre fresh Norway pout 100 l hectolitre fresh sandeel . . 100 l hectolitre sprat for meal . . 95 l skjeppe sprat for human
consumption . . . . . . . . . . 17
286
F. G. nr. 18, 29. april 1976av dansk havarist i februar.
1967/1975 var på 51 054 tonn. Av årets fangs't er det hengt 20 896 tonn, saltet 8 767 tonn, sa:Itet som filet 560 tonn, froS'set som fi, let 7 50 tonn.
Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag: Det meldes om et
par linefangster på l 000 og l 400 kg brosme og lange
for Træna. For Vi, kna ble det tatt enkeHe mindre
garnfangster av torsk, for Sørgjeslingan l linebåt
med 900 'kg og for Mausundvær opptil l 500 kg på
garn, Sula 300 · kg torsk på snøre. I Sør-Trøndelag,
Sluttoppgave
LOFOTFISKET 1976
(Oppsynsdistriktet) pr. 23. april 1976.
Uken:
Fangst, tonn . . . l 387 Fiskevekt kg... 2,6-3,4 Kg fisk pr. hl lever. . . l 2 00-1 600 Tranprosen t . . . 4 7 Antall farkoster . . . 339
Antall mann... 914
Total:
Henging ... tonn Salting . . . « Salting til filet . . . « Fersk. . . « Frysing, rund . . . « Frysing, filet . . . « Hermetikk . . . « Damptran . . . hl Lever til an.anv.. . . « Rogn, skarpsaltet . . . «
« sukkersal tet . . . «
« fersk . . . «
« frysing . . . «
« hermetikk . . . «
« dyrefor . . . « Totalfangst til 23/4 1976
... . ...
tonn« 1975
... . .
«« 1974
...
«« 1973
...
«« 1972
...
«« 1971
.. ...
«« 1970
... . ...
«« 1969
... ...
«« 1968
.. . ... . ...
«« 1967
. . . . . . . . . . . . . . .
«20 896 8 767 560 l 385 8 750 44 10 657 l 050 381 9 894 l 127 2 347 834 345 32 410 23 673 25 994 64 968 97 902 77 854 52 709 43 878 41 555 30 051
hovedsakelig i Frøya ble det lå:ssatt 3 ' seino'tfangster på til sammen 30 tonn og håvet 4 fangster også på til -sammen 30 tonn .
Nordmøre: Her ble 2 seinotfangster på 3 og 15 tonn håvet, 10 fangster på 8/30 til sam. men 175 tonn låssa:tt og dessuten landet trålere 11 seifangster på 3/22 til · sammen 130 tonn.
Sunnmøre og Romsdal : Fiskesalslaget melder om ukeresultat på
l 500tonn, hvorav
850tonn salttorsk fra trålerne «Tampen» og «N· ordørn» · samt 10 tonn
· salt hyse, l
05tonn salt sei og
5tonn · salt lange fra andre fartøyer. Den .fersk-landete fisken innbefattet 40 tonn toPsk, 250 tonn sei (småtrålerfiske på Egga- kanten),
5tonn lyr, 88 tonn lange, 70 tonn br· osme,
50tonn hyse,
O,7 tonn kveite samt litt blålange, skate og diverse fisk.
Sogn og Fjordane: Som på Sunnmøre var · der stor utseiling til bankfeltene denne uke. Det ble fra nære felt landet 125 - tonn, hvorav
85tonn torsk, 10 tonn
sei,
ltonn lyr, 5 tonn lange,
l Otonn brosme, 2 tonn hyse,
l Otonn hå og 2 tonn diverse fisk.
Hordaland: Det ble landet 17
5tonn levende små- sei og landet 20 tonn sløyet konsumfisk og 20 tonn hå (lokal).
Rogaland: Det hle en bra uke med 2 tonn kokte og 13 tonn rå reke, 120 tonn levende småsei og 200
<tonn sløyet og kappet fisk (mes' t sei).
Ska:gerrcvkkysten: Det ble landet
l Otonn kokte og 30 tonn rå reke samt 70 tonn fisk. Fjordfisk melder for Oslofjorden om 4,6 tonn kokte, 12,7 tonn rå reke, 0,8 tonn kreps, 14,5 tonn konsumfi, sk og
5,9tonn for- fisk.
Pelagiske sorter.
Makrell: Drivgarnfisket er igang
forsØ'l~svi~sog vanlig. På det søre feltet (utfor Mandal) dreier for- søKsfangstene seg bare om
s~tykker,· mens det utfor Øygarden har vært tatt l forsøk· s- og l ordinærfangst på l ,3 og l
,5tonn .
Fjordsild: Det fiskes litt i Fjordfisks distrikt, hvor fangstene nå låssettes. Fra lås ble det i uken tatt opp
l Otonn
~tilinnenlandsbruk.
Øyepål: Det ble nord for Stad landet 72,5 hl til dyrefo-r og · sør for Stad landet 55 149 hl, hvorav
557hl til for og
54592 hl til mel. Det ble dessuten landet 300 hl tobis til mel.
Loddefisket må etter alt å dømme anses som slutt, men et par båter skal fortsatt være på feltene. Det ble ingen nyinnmeldinger i uken. Totalt er det opp- losset 12 678 493 hl, hvorav 1· 2 496 974 - hl er levert til · mel og oljeindustrien .
Hvalfangst: Råfisklagets Svolværkontor melder at sesongens første småhval ble skutt i Vestfj-orden 20.
apdl og a:t resten av uken ga ytterligere 3. Kjøttet selges på auksjon og det meldes om høye priser - kr. 12,40 pr. kg.
Forskrifter om regulering av fisket etter atlanto-skan- disk sild
i
1976.I medhold av §§ 6 og
l Oi lov av 16. juni 1972 om regulering av deltakelsen i fis; ket og §§ l, 37 og 38 i lov av 25. juni 193 7 om sil-d- og brislingfitskeriene er det ved kongelig resolusjon av 9. april 1976 bestemt:
l.
Det er forbudt å fange, ilandbringe eller omsette sild av enhver art og størrdse nord for 62 n.br.
F. G. nr. 18, 29. april 1976
287
§ 2.
Fiskeridirektøren bemyndiges til å
tillatefi· ske in- nenfor grunnlinjen med faststående garn til eget agn- forbruk og eget konsum for et kvantum
av inntil 500tonn.
Sliktillateltse kan begrenses til bestemte om- råder og tidsperioder. Videre kan Fiskeri· direktøren bestemme
at fartøy •som deltar i dette fiske
skal nytteet begrenset
antall garn med begrenset lengde.§
3.Ingen kan delta i
fisketfor eget agnforbruk uten på forhånd å
væreregistrert hO's vedkommende fi.s- kerisj· ef.
For
åkunne bli registrert må
vedkommende:l. a. være oppført på blad B i fis· kermanntallet for 1976, eller
b
.være oppført på blad A i fiskermantallet i 1976
og
~tidligere ·stått på blad B, (jfr. Sosialdepartementets
foPskrifter av 29. oktober 1970 om føring
avmanntall for fiskere), og
2. fremlegge bekreftelse fra fiskenemnda om at han dri· ver eller skal drive linefi· ske for omsetning av fangsten.
Fiskeridepartementet kan endre vilkårene under 2.
ledd der· som praktiske hensyn ti!tsier det.
§ 4.
Fi· skeridirektøæn kan fastsette nærmere forskrif- ter om · kontroll og om gjennomføring av denne re-
solusjon.§ 5.
Disse
f01~skriHer gjelderfor områdene Barents- havet, Bjørnøya, Spitsbergen og N oTSkeha· vet i nord begrenset av i·
skanten,i
østav en linje trukket lang's 68
°30' o.l. til nordspi•s
'sen av Novaja Semlja, langskysten av Sovjetunionen og kysten av Norge sør- over til 62
°00' n.br.,i · sør begrenset
av enlinje truk- ket 62
°00' n.br. fra Norskekysten rettvi'sende ves1t til
4 °00' v.l., derfra rettvisende sør til 60° 30'n.br., der- fra rett· visende vest til
5°00' v.l., derfra rettvisendesør til 60
°00' n.br., derfra rettvisende vest til 15°00'v.l., derfra rentvi, sende nord
til 63°00' n.br., derfrarettvisende
østtil 11
°00 v.l.,og derfra rettvisende nord langs nevnte meridian til iskanten.
Denne resolusjon t-rer i kraft ·
stral<:'sog gjelder inn- til 31. desember 1976.
Samtidigoppheves Fiskeri- departementets forskrif, ter av 19. desember 197
5om regulering av fisket etter atlanto-skandisk
sild.I medhold av §§
2og
4i ovennevnte fors
1krifter har Fiskeridirektøren den 12. april 1976 bestemt:
I.
Fi· sket innenfor
gnmnlinjenn01·
·d for
62°n.br. av
si·ld for eget agnforbruk åpnes mandag
3.mai 1976 kl. 00.00.
"-
Il
Fi,
sket
·kan drives med l fartøy og inntil
2fa·
st- ståendegarn med en samlet lengde på inntil 60 m.
Omsetning er forbudt.
288
F. G. nr. 18, 29. april 1976Ill.
Fiskeridirektøren kan på grunnlag av kontroll med fisket på kot< t varsel
stoppefisket
_Etter bestemmelsene kan
·ingen delta i fi, sket for eget agnforbruk uten på fo11hånd å være regi'Strert hos vedkommende fi· skerisjef. De som blir registrert får skriftlig meddelelse
omtillatelse til å fi, ske fra fis· kerisj efen.
Søknad
om registrering sendes gj
ennO>m fiske-nemnda til vedkommende fiskerisjef på fastsatt
skjema.Skjema
fås ved henvendelse til distriktets fiskeri-
sjef,fylkesfi· skarlagene, fiskesal• gslagene og hos Fi· s- keridirektøren
.R eguleTing av fishet m ed snurjJenot etter torsk i Vihna, Nord-Trøndelag fylhe.
I medhold av §
4i lov
av17. juni 1955 om sa1t-
vannsfi·skerieneog kongelig resolusjon av 17. januar 1964 har Fi·
s·keridepartementet den 9. april 1976 be-
stemt:I
I den tid fiskerioppsyn er satt i Vikna, Nord-TTøn- delag fylke, gjelder følgende bestemmelser for fi· s- ket med
'Snurpenotetter toPsk i oppsynsområdet:
l.
Fisket med snurpenot kan fø
Pstta til kl.
l 0.00.Utsetting av snurpenot kan ikke finne sted etter kl. 17 .00.
2.
Det er forbudt å bruke snurpenot til fangst av torsk i området innenfor følgende grenselinje
:Fra nordre punkt av U-ren i Skjærvær til søndre Brødskjær, derfra til Skringen, derfra til Veirskaftet lykt på nordsiden av Nordøyan, derfra til Tronfle-
senelykt, derfra til Grinna fyr, derfra iil Store Rå- holmen, derfra til Prestøygalten lykt og derfra til sørvestre odde på Nærø
.Mot nordøst begrenses
om-rådet av
•sundene mellom Nærøy og Marøy og mel
-lom Marøy og Indre Vi; kna.
(Kart nr.
48og
49, jfr. 309).Il
Disse forskrifter trer i kraft straks
.Samtidig opp- heves forskrifter gitt ved kongelig resolusion
av30.
januar 1959 om regulering av snurpenotfis· ket etter torsk i Vikna i N· ord-Trøndelag.
H oTdaland fåT fish erisjef fra 1nidten av mai.
Leiv Grønnevet hle tidligere i år ansatt som fiskeri-
sjefi Hordaland,
ogdet er nå klart at Grønnevet
kommer til å begynne i stiUinga ca. 15. mai. Fiskeri
-sjefen får kontor i Bergen. Grønnevet blir den første fiskerisjefen
iHordaland fylke, men denne stillinga
er den niende i sitt slag i landet.Nærmere nordisk swnarbeid om havundersøkelser?
og marin geol, ogi er det
rimeligå bygge på et sam-
arbeidgjennom de nO'rdiske kollegier og utvikle dette videre. I N
·orge bør dette arbeidet kanaliseres gjen- nom Norsk
oseanografiskkomite, heter det i brevet fra Fis· keridirektoratet.
Spørsmålet om et enda nærmere nordi
1sk samarbeid om havundersøkdser er reist i Nordisk Råd.
Detvar
et nordi,sk samarbeid '
SOm i 1902førte til
at «DetIn- ternasjonale Råd fO'r Havforskning» (ICES) ble opp-
retta.Alle de nordi· ske
~lander medlemmer av ICES.
I et brev til Fis; keridepartementet
skriverFiskeri- direktoratet at det synes lite aktuelt med noe spesielt initiativ for å
styrkedet nordiske samarbeid utover det som allerede finner
stedi ICES.
Underdirektører blir avdelingsdirektører.
Innen forskning i fysisk
O'Seanografi,marin biologi
Det er bestem1 t at lederne for fire
avFiskeridirek- toratets alminnelige
avdelingerskal ha tittelen av- delingsdirektør. Dette gjelder Admini· stra:sjonsav- delingen, Avdelingen for fi,
skeog fangst, Fiskeriøko- nomisk avdeling og Teknisk avdeling. LedeTne for di· s· se fire avdelingene har tidligere hatt tittelen un- derdirektør. Den nye ordningen får
~tilbakevirkendekraft fra
l.mai 197
5.Boulogne - hovedsenter for fryselagring.
Boulogne, største fi·skehavnen innen EEC, er klar til å fremstå innen 1980 som et av hovedsentrene for fryselagring i Europa. Med den franske regjerings godkjenning har Boulognes Handels- og Industrikammer planer om å benytte f 3 1/2 millioner på utviding av havnen og andre f l million til støtteanlegg, inn- befattet en fremstøtsfabrik:k som skal være ferdig i begynnelsen av 1977 (World Fi'Shing, marsutg.).
Det ble for kostbart for grekerne å fiske i Mauretanias farvann.
I en artikkel i marsutgaven av «Alieia»
opplyses det at forhandlinger mellom de to land om fornyelse av fiskerilisensen, som forutsettes i en fem-års avtale, var blitt midlertidig avbrutt. Den greske de- legasjon, ledet av Mr. Gavas, besøkte imidlertid påny Nouakchet, hvor for- handlingene ble gjenopptatt. Den greske delegasjon fant seg ved denne anledning stillet overfor nye krav fra mauretani- erne. Disse, som under de tidligere og avbrudte forhandlinger hadde krevet avgift på $ 150 pr. br.t·eg. tonn pr. tråler istedenfor som før $ 45, for- langte nå $ 180, hvilket innebærer en stigning i betalingen for fiskerettigheten med 400 prosent i forhold til året 197 5.
Mauretanierne krevde også en straks- utredning av 2,5 mill. dollars for visse byggekostnader og at gres.ke trålere le- verer l 000 tonn fisk årlig til frysing i lokale mauretanske anlegg.
I tillegg til disse krav ble det frem- satt visse a.ndre, som antydet at hensik- ten var å stille opp uakseptable betingel- ser, hv·orfor delegasjonen vendte hjem til Aten. Forhandlingene, skrives det, har slått feil og vil ikke bli gjenopptatt fra gresk side.
Vil det ta fem år å gjøre kolmule til populær artikkel i UK?
«Fishing News» (9. april) skriver:
For Britains største frossenfiskprodu- sent er «blue whiting» ikke «the Great Blue Hope>>, som White Fish Authority og visse andre har gjort den til.
Mr. Robbie Blair (fish technical oper- ations manager) i Birds Eye Foods an- tydet på en pressekonferanse i Grimsby at det ville ta fem år eller mere før kol- mulen kunne bli disponibel som populær fisk blant britiske husmødre, «som under enhver omstendighet øn~ker og venter å få torsk».
Et av problemene merl kolmulen er at dens størrelse betyr at fi.,keren må fange fem-seks stykker av dem for hver torsk av bra størrelse. Fisken holdt seg mindre godt, og flått og befridd for ben ga den bare om lag 25 prosent brukbar filet sam- menliknet med 40 prosent for torsk.
Hva dette betyr tilvirkingsmessig ble slående demonstrert i Birds Eye's Grims- by-fabrikk. Et lag på fire ble gitt 35 kilo kolmule til filetering og en enkelt filet- arbeider samme mengde torsk. Etter 15 minutters forløp hadde sistnevnte produ- sert omtrent tre ganger så meget filet som de fire til sammen.
I tillegg til denne tilvirkingsvanskelig- het kommer det faktum at det ikke fore- ligger bevis for at husmødrene vil godta fisken. Kolmule må derfor ilandføres til
eksepsjonelt lav pris, og selv om enkelte grener av den britis.ke flåte har produk- sj onSJproblemer, er der ingen mangel på torsk.
Men, selv om fisk fra Norge og USSR levert her kan volde bekymring blant fis- kerne i UK, får husmoren sin torsk til en pris hun er villig til å betale. Birds Eye mener derfor, skjønt det fo·rtsatt vil støtte Humberside og Fleetwood ved å avta 20-25 prosent av derværende land- inger, å ha plikt på seg overfor husmød- rene og sine arbeidstakere til å kjøpe det kvalitetsråmateriale som behøves på kon- kurransemessig grunnlag.
Danske planer om felles salgs- organ for fiskemelindustrien lagt på hyllen.
«Dansk Fiskeritidende» (14. april) be- retter at tanken om et felles salgsorgan for de danske fiskemelfabrikker ikke føres ut i livet i denne omgang. Den er imid- lertid ikke definitivt oppgitt, men utsatt på ubestemt tid, - nemlig til et tids- punkt når utviklingen har fremkalt en naturlig modning av planen.
Et utvalg ble nedsatt i fjor og fremla et opplegg på et medlemsøte i Foreningen av Danmarks Fiskemels- og Sildeolje- industri. Ifølge formannen, direktør Viggo Mathiasen, Esbjerg, kunne man som kon- klusjon av møtet si at man ikke ble enige og at man heller samlet seg om det som det kunne oppnås enighet om. V ed dan- nelse av et salgsorgan måtte organisasjo- nen gjøres mere bransjebetont enn tid- ligere - den har i realiteten vært en ren arbeidsgiverforening.
Som uttrykk for at utviklingen mot en bransj ebetont organisasjon er på vei, var det omtalte medlemsmøte kombinert med et symposium (faglig drøftelse) - en møtepraksis som vil bli fortsatt.
F. G. nr. 18, 29. april 1976
289
Frykt for reke-krig Nord-Australia.
Det_ brygger opp til reke-krig mellom australske og taiwanesiske fiskere på Gulf of Carpentaria i Nord-Australia. For- svarsminister Denis Killen holder nøye øye med situasjonen.
Bråk blir det sannsynligvis hvis uten- landske båter prøver å bevege seg inn på felter som tradisjonelt blir brukt av fis- kere fra Kurumba. De fleste av båtene har rifler om bord for å ta livet av hai som blir fanget i redskapene, og man frykter at skyteepisoder vil forekomme hvis gemyttene kommer i kok. En gang ble det løsnet skudd mot et russisk skip fra en uidenti.fisert australsk båt, og ny- lig holdt mannskapet på en australsk båt
en taiwanesisk bå:t delcl.<et med gevær inntil marinepatrulj en ankom.
For tiden er marinen forpliktet til å intervenere hvis noe fartøy, australsk eller ikke, bryter sjøfartslover også i inter- n<llsj'ona1t farvann. Utenlandske båter overbeskatter, ifølge lokale fiskere, reke- bankene. De lokale fiskere har ikke ad- gang til å fiske under gytingen. Når de må være i havn, har andre, som ikke be- røres av Queenslands, forbud mot å lande reker, riktig en stor-dag. (World Fishing, marsutg).
Råstofftilgangen svikter og irsk melfabrikk stopper driften.
I Sør-Irland tar man et kra.fttak for å forhale stengningen av fiskemelfabrik- ken ved Mornington på østkysten som har en døgnkapasitet på 350 tonn, beretter
«Fishing News» (16. april). Siden den skotske Christian Salvesen gruppen gjorde kjent, at driften ville bli innstillet ved aprils utgang, «fordi de nåværende og de påregnelige råstofforsyninger ikke er store nok til å dekke driftskostnadene», har irske fiskeriinteresserte gått sammen om å finne en måte hvorpå driften kan opprettholdes.
Fiskemelfabr·ikken ble bygget i 1969, kostet f 400 000, og ble støttet av den irske regjering med et betydelig bidrag.
Optimismen hvormed anleggsåpningen ble omgitt fordampet da det det store tobisfis·ket på østkysten, som skulle gi hovedtyngden av forsyningene, ble borte.
Dessuten ble anlegget rammet av at ventede leveranser fra båter fra Isle of Man uteble. Siden åpningen har fabrik- ken bare sjelden arbeidet med full kapa- sitet. Hovedmengden av forsyningene har bestått i brisling og avfall.
Åpningen falt også sammen med opp- svinget i sildeprisene, hvorfor det heller ikke ble noe sildeoverskudd til fabrikken.
Jim O'Connor i Irish Fish Producers' Organisation uttalte til «Fishing News»:
«Vi samarbei·der med Irish Sea Fisheries Board, tilvirkere og omsetningsorganisa- sjoner om å skape en plan som garanterer fabrikken forsyninger. Vi trenger å ha den i drift.»
Dansk hvittingkvote i Nordsjøen snart oppbrukt, og fangstreduk- sjon innføres.
«Dansk Fiskeritidende» (14. april) opp- lyser, i henhold til meddelelse fra Fis- keriministeriet, at fisket etter hvitting i Nordsjøen i årets første måneder har fått et så stort omfang at resten av kvoten på 72 200 tonn i 1976, som NEAFC har vedtatt for Danmark, snart vil være opp- brukt.
Drøftelser mellom Fiskeriministeriet, Dansk Fiskeriforening og Danmar.ks Hav- fiskeriforening har ført til enighet om at industrifisket etter hvitting må begren- ses. Dermed er det blitt fastsatt at in- dustrifisklandingene fra Nordsjøen med øyeblikkelig virkning ikke må inneholde mere enn 25 prosent hvitting. -
Hertil kan tilføyes at 90 prosent av de danske hvittinglandinger selges til mel og oljeindustrien. I januar i år utgjorde hvitting-landingene til industrien 9 000 tonn.
Grimsbytrålere i havn, mens rederne leter etter mannskaper.
I en artikkel i «Fishing News (16. ap- ril) berettes det at redere i Grimsby har store vansker med å mønstre mannskaper, og dette bare et par uker etter at over 100 fiskere mistet jobben, da seks distant water trålere ble lagt opp.
Flere redere gir uttrykk for at det ikke er folk å få.
«Fishing News» talte med en del fic::-
kere. Noen av dem sa a.t de bare fore- løpig og mellom turer var ledige. En fis- ker, som ikke ønsket sitt navn offentlig- gjort, fortalte at han ikke hadde til hen- sikt å ta arbeide, så lenge han kunne unn- gå det.
Han fortalte «Fishing News» at han var gift og hadde tre små barn, og at han hadde vært uten skip i «over» en måned.
Og dette «O·ver» kan like godt bety fire uker som fire måneder, og jeg kommer
nes.ten ;€, 7 pr. uke bedre fra det med arbeidsledighetstrygd enn da jeg fisket.
<<De kan da ikke vente at jeg vil gå til- bake til •sj øen, når jeg får såpass penger for å bestille ingenting - og der er mange andre som meg. Noen har tatt seg arbeide i land, eller har dradd ut på boreriggene, hvor de store pengene gjøres.
Å fiske er det bare fiolls som gjør nå.»
l. 52136 for 21 døgns tur til Norskekysten.
Newington's «Hammond Innes» landet en 21 døgns tur til Norskekysten i Hull i uken til 11. april og oppnådde f 52 136 for 2 417 kits - innbefattet l 104 kits hyse. Den 185 fot !Store tråleren føres av skipper Bill Brettell (Fishing News, 16.
april).
Det er opprettet en Canada/
USSR Fisheries Commission.
I februar/mars-utgaven av «Canadian Fisherman & Ocean Science opplyses det at embetsmenn fra Canada og USSR er blitt enige om opprettelsen av en Canada/
USSR J oint Fisheries Consultative Com- mission og utnevnelsen av en sovjetisk fi·skeri-tjenestemann i Halifax.
Kommisjonen, som skal bestå av to rus- sere og to kanadiere, skal blant annet være ansvarshavende for koordinasjon av statistiske og vitenskapelige opplysninger, bedring av bilateralt samarbeid, regulær utveksling av informasjon med hensyn til områder for konsentrasjon av fiskeri- operasjoner i begge land, og fremme av forholdsregler til forhindring av skade på redskaper samt for oppgjør av skade- krav.
Varmrøykt makrell slår godt an i England.
«Røykt makrell har vært å få i lange tider og har ikke avstedkommet noe større oppstuss, men den nye varmrøykte mak- rell som Ernest Cox var blant de første til å lansere, viser seg å være produktet med størst tiltrekningskraft i dagens fis- kehandlerbutikk. Sikkert er det, at salgs- økningen og tilfredsheten fra fiskehand- lernes side tyder på at dette «varme num- mer har noe for seg», heter det i en ar- tikkel i «Fish Trades Gazette» (10. <Vpril), hvor det også fremholdes at makrellen, som forekommer i rikelighet ved de bri-
tiske kyster, bør bli gjenstand fo·r salgs- fremmende arbeid som subsitutt for torsk.
«Fish Trades Gazette» har avlagt Ernest Cox i Grimsby et besøk og tatt røykeprosessen i øyesyn. Firmaets «fin- nan-haddooks» nyter nasjonal anseelse for høy kvalitet.
Fortjenesten på fisk er rimelig, sier britisk utvalg.
«Fishing News» (16. april) er kilden til etterfølgende:
Mens prisen på kjøtt i Britain øker gjennomsni.ttlig tre ganger fra slakting til forbruker, økes på samme måte fiske- prisen fire ganger. For både fisk og kjøtt skjer det om lag en fordobling av pr·isen gjennom vekt tapene under tilvirkingen, men distribusjonskostnadene for fisk er to ganger de for kjøtt. Innen disse kost- na·der er nettofortjenesten også større for hsk enn for kjøtt.
Alt dette kan synes å bekrefte påstan- dene i fjor om at det skjer en eksessiv oppskriving i prisene på fisk mellom kai- kant og spisebord. Men Prisutvalgets rap- port om undersøkelsen av påstandene (Prices and Margins in the Distribution of Fish) gir uttrykk for at disse fakta i seg selv ikke behøver å bety at kostna-
dene i fiskehandelen er for høye eller fortjenesten for stor.
Kostnadene påvirkes av mange havners lange avstand fra de store befolknings- sentra og av vekslinger i forsyningene.
Og i sin undersøkelse som omfattet 52 detaljbutikker fant Utvalget at en gjen- nomsnitts nettofortjeneste på 9,5 prosent i 1975 repre.senter.te ca. i 4 000 og ty- deligvis ikke var noen urimelig sådan.
Der hadde foregått en stadig nedgang i fiskesalgets volum og dette «har betydd at fiskehandleren, som overlever trenger å vise en temmelig stor nettofortjeneste prosentv·is for å kunne forbli som forret- ning».
Undersøkelsen ble innskrenket til fersk og lettere tilvirket frossen fisk og dens avsetning. Den inkluderte derfor ikke stektfiskhandelen (som avtar ca. 20 pro- sent av forsyningene) og ikke meget av de 32 prosent, som går til catering eller til hjemmefryser, eller til fish finger.s og andre utstrakt tilvirkete varer i frosne detalj pa'l<lninger. Til tr~ss for sitt be- grensete område gjør rapporten merk- nader om et betydelig fall i konsumet av frossen fisk.
Fisk har faktisk tapt terreng i forhold til kjøtt selvom den har vært billigere, og hva kosthold angår lett kan erstatte kjøtt. Et resultat herav, som Utvalget har bemerket, er det skarpe fallet i antallet
av fiskegrossister og fiskehandlere.
Grimsby alene var der i 1961 500 grossjs- ter, nå i hele landet bare 7 50.
Mellom 1972 og 1975 har antallet av grossister i innlandsområdene minket med 20 prosent til 200. Detalj-salgsstedene har falt med 25 prosent eller mere. Men det faktiske forhold at antallet av fiske- handlere i 197 5 på 4 500 bare viste et fall på 3,4 prosent i forhold til 1971 «an- tyder at stengning-sg-raden er langsom- mere».
Denne moderate nedgangsgrad kan godt komme til å skyte fart igjen «hvis det oppstår alvorlig knapphet på for- syninger og prisene påny tar en opp- gående tendens». Skjønt handelens or- ganisasjon og dens effektivitet lå utenfor undersøkelsens ramme, antydes det i denne at husmorens holdning til fiske- kjøp viser akutt følsomhet overfor pris- endringer.
Prisutvalget uttaler seg ikke om hvor- vidt forbedringer i handelen er på sin plass, men etterlater seg følgende av- skjedsbudskap:
«<
samme utstrelkning som distribusjonskostnadene er høyere enn de bør være, blir prisene på sin side høyere, og dette bidrar til handelsned- gang. Det er derfor i handelens egen in- teresse å fremme effektivitet, redusere kostnadene og mode.rere prisstigningen».F. G. nr. 18, 29. april 1976
291
Norge overveier protest mot NEAFC-vedtak om Nordsjø-sild
Kommisjonen for fiske i det nord-østlige Atlanterhav (NEAFC) kom ikke til enighet om å forby fisket etter Nordsjø-sild i 2. halvår i år. Norge har som kjent gått inn for et slik{ forbud, ettePsom be-
·
standen nå er i alvorlig fare. På møtet i NEAFC i London 21.-24.
april ble det derimot med 7 mot 2 stemmer vedtatt en totalkvote på 160 000
.tonn for 1976. Norges del av denne kvoten blir på 23 900 tonn.
Norsk protest?
Norge og Island s• temte mot ved- taket, mens Belgia, Frankrike, DDR, Vest-Tyskland, Ned erland, Sverige og Sovjet stemte for. Dan- mark, Irland, Polen, Storbritannia og Spania avsto fra å stemme. Nor- ge overveier å protestere mot ved- taket. For det første er den fas
1t- sa:tte totalkvoten ah for høy i for- hold til bestandsgrunnlaget, og for det andre er fordelingen av kvo- tene ioldce foretatt etter
vanligepnnstpper.
Det var Ned erland som fremma kompromiss-forslaget om en total-
·
kvote på 160 000 tonn. Det er imid- lertid Danmark som går
sterkestinn for de høye kvotene for Nord-
sjø-sild.Danmark hevder å ha stort behov for høye kvoter på grunn av store såkalte uunngåelige bifangster, spesielt i trålfiske etter bri· sling og i industrifi• sket.
Av totalkvoten på 160 000 tonn, har Danmark fått 42 300 tonn +
Færøyane 9 200 tonn, Norge 23 900
292
F. G. nr. 18, 29. apr:l 1976tonn, Nederland 13 400 tonn, Sov- jet l O
500tonn, Frankrike 9 7 00 tonn, Storbritannia 9 7 00 tonn, Is- land 9 200 tonn, Sverige 9 200 tonn, Vest- Tyskland 8 200
:tonn, Polen 6 800 tonn, DDR
4100 tonn, Bel- gia
l 500tonn, og andre
2 300tonn.
Havbrisling
For ha vbri• sling vedtok NEAFC en totalkvote på 650
500tonn for hele 1976. Av dette får Norge en kvote på 123 300 tonn, noe
·som er prosentvis litt mindre enn Norges andel av fangsten i 197
5,da Norge til sammenlikning
~tok156 000 tonn. Det var ikke kvotebegrens- inger i 1975.
Norge avsto denne gangen fra å stemme, og fikk følge av Danmark og Sovjet. De andre stemte for vedtaket slik det her er
referert.I l. halvår i
århar det i praksis vært fritt fiske fordi Danmark pro- testerte mot kvotetildelingen i dette tidsrommet. Norge mente derfor at
antattfangs{ i l. halvår måtte trek- kes fra totalkvoten for 197 6, og at resten så ble fordelt
somspesielle kvoter for 2. halvår. Dette forslaget ble imidlertid nedstemt.
Forslaget som ble vedtatt med- fører
·som nevnt at Norge får 123
300 tonn, Danmark får 237 900tonn, Færøyane
48200 tonn, Vest- Tyskland 29
500tonn, Storbritan- nia 98 700 tonn og Sovjet
55000,
samten del mindre kvoter til andre land.
Torsk, hyse og hvitting
På grunn av en polsk protest mot hysekvoter opplyste Danmark på møtet
atlandet ikke har lovhjem- mel til
åiverksette reguleringer av torsk, hyse og hvitting. DanmaDk har derfor
alleredebrukt opp nes- ten hele hvittingkvoten og halvpar- ten av hysekvoten sin for 1976.
Danmark bad derfor om en kraftig
økningi hvittingkvoten. Resultate: t
av dette ble at kommisjonen gjordevedtak om at hvert land kan øke sin fangst av hvitting og hyse med inntil l O prosent i forhold til til- delte kvoter. Betingdsen er at det kvantum som blir
1tatt utover de opprinnelige kvotene kommer til fratrekk på kvotene for 1977. Vi- dere blir
·det ikke anledning
•til
åoverføre
ytterligerefra kvotene for hvitting og hyse til torsk enn det · som tidligere er vedtatt. Island, Irland, DDR, Spania og Norge av-
stofra å stemme i denne saken.
Norske oppfordringer
På møtet i NEAFC kom Norge
med to oppfordringer til medlems- landene. Norge viste
tilNEAFC- forbudet mot havfisket
etterlaks i Nordøst-Atlanteren, og at det nå bare er DanmaPk
somdriver slikt fiske. Etter oppfordring har Vest- Tyskland sluttet sitt havfis· ke etter laks i dette området, og Norge hå- per Danmark vi'l følge etter.
Videre henstilte N· orge til alle
land om ikke å fiske Nordsjømak-
rell til oppmaling
sørfor 60° før
midten av september.
Utførselen av viktige fisk- og fiskeprodukter januar 1976 fordelt på land.
Vare og land
Fersk sild og brisling Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovaia ... . Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Fersk fisk ellers
Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... . Fryst fisk ellers
unntatt fileter
Danmark ... . Finland ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Spania ... . Storbrit. og N.-Irland Sveits ... . Vest-Tyskland ... . Israel ... . Japan ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... . Fryste fileter av fisk,
unntatt sild
Finland ... . Sverige ... . Frankrike ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Sveit; ... . Tsjel koslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Ungarn ... . Østerrike ... . Israel ... . U.S.A ... . Austral-Sambandet ..
Andre land ... . I alt ... . Saltet sild
Danmark ... . Finland ... . Sverige ... . Polen ... . Tsjekkoslovakia ... . Israel ... . Andre land ... . I alt ... .
Januar Tonn
805 5 148 51 415 171 l 475 3 071 83 26 7 138 27 l 73 223 164 741
150 20 56 118 72 2
o
5 2243 616 250 1535 21
938 328 2 619 3 419 91 53 41 79 2 005 3 69 4 6 651
104 385 27 54 55 625
Etter Statistisk Sentralbyrå månedsoppgave Vare og land
Saltet fisk ellers Sverige ... . Belgia, Luxembourg .. Frankrike ... . Hellas ... . Italia ... . Portugal ... . Venezuela ... . Andre land ... . I alt ...... .
Tønfisk
Finland ... . Sverige ... . Italia ... . Jugoslavia ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Kamerun ... . Nigeria ... . Tanzania ... . U.S.A ... . Austral-Sambandet ..
Andre land ... . I alt ... .
Klippfisk
Belgia, Luxembourg Frankrike ... . Italia ... . Nederland ... . Portugal ... . Spania ... . Vest-Tyskland ... . Angola ... . Kongo, De. Rep. . .. . Port. Øst-Afrika ... . Senegal . . . ... . Sør-Afrika ... . Canada ... . Cuba ... . Domingo-Republikken Franske Antiller ... . Jameica ... . Mexico ... . Nederlandske Antiller Trinidad og Tobago U.S.A ... . Panama Kanalsonen Argentina ... . Brazil ... . Venezuela ... . Andre land ... . I alt ... . Krepsdyr og bløtdyr
ikke hermetiske Danmark ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg
Frankrike ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... .
Januar Tonn
12 42 185 839 80 93 l 250
19 85 5 l 2 410 3 543 17
290 61 115 15 37 21 81 748 28 lO 67 49 3 205 197 37 4·
8 28
o
3 076 28 257 5 360
96 150 6 18 71 23 Ill 477
Vare og land
Fisk, tilberedt eller konser- vert, herunder kaviar og kaviaretterlign. i lufttett lukte kar
Finland ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg . Frankrike ... . Nederland ... . Storbrit. og N.-Irland Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Elf en benkysfen ... . Den Arab. rep. Egypt Mosambik ... . Sør-Afrika ... . Tchad ... . Japan ... . Vietnam Sør- ... . Canada ... . U.S.A ... . Austral-Sambandet ..
New Zealand ... . Andre land ... . I alt ... .
Krepsdyr og bløtdyr, til- beredt eller konservert ikke i luftett luktekar Danmark ... . Sverige ... . Storbrit. og N.-Irland Vest-Tyskland ... . Andre land ... . I alt ... · ·. · ·
Mjøl og pulver av fisk, krepsdyr eller bløtdyr Danmark ... . Finland ... . Sverige ... . Belgia, Luxembourg . Frankrike ... . Hellas ... . Italia ... . Jugoslavia ... . Nederland ... . Polen ... . Romania ... . Storbrit. og N.-Irland Sveits ... . Tsjekkoslovakia ... . Vest-Tyskland ... . Øst-Tyskland ... . Østerrike ... . Nigeria ... . Israel ... . U.S.A ... . Andre land ... . I alt ... .
Januar Tonn
46 42
4 6 6 28
101 5 6 668 113 16 483 l 523
22 54 7 4 87
164 2 804 5 366 l 650 4 065 800 948 600 9 912 721 3 968 100
3 000 831 34 929
F. G. nr. 18, 29. april 1976