• No results found

F i s k er i oversikt for uken som endte 11. a u g us t.

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "F i s k er i oversikt for uken som endte 11. a u g us t. "

Copied!
10
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Fi

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra .. Fiskets Gang" tillatt.

37. årg. Bergen, Torsdag

16.

august

1951.

Nr. 33

A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor ... Fiskets Gang"s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .. Fiskenytt",

F i s k er i oversikt for uken som endte 11. a u g us t.

I uken som endte 11. august var det en del dårlig vær i de sørlige distrikter til og med Møre og Romsdal, men bedre vær lenger nord. Sildefisket i Finnmark og Troms var ikke så omfattende i siste uke som tidligere. I Nordland fås det en del sildefangster, især på Helgeland. I Rørvikområdet har det foregått bra landnot- fiske og på strekningen Stjørna-Skjøra har fisket med både garn, snurpenot og landnot vært meget godt. Lenger sør fiskes det noe sild i Sogn. Brislingfisket har vært smått. På Fladengrund har fisket vært så som så. Ved Island synes det nå å gå bedre med garnfisket. Det mel- des om gode bankfangster fra Egga og Shetland. I Finnmark har sei- snurpefisket slått godt til, likedan annet fiske. I Troms og Vester- ålen har ukens fiske vært mindre omfattende. Størjefisket gir gode fangster i Vesterålen, i Hordaland mellom Slotterøy og Fedje samt på Sletten ved Haugesund. Makrellfisket var heller lite og de øvrige kystfiskerier under det vanlige.

Sildefisket:

I Finnmark ble det ·i uken oppfisket 4800 hl, hvorav på Porsang.erfjord 1500

og

Øksfjorcl3300 hl. I Troms ble det ·mot slutten av uken stengt med lanclr.øt 8- 1

O

000 hl v.ecl K j osen, s1m1 ikke kommer 111'ed på ukens oppgav·e, :som ba·re viser opptak på 600 hl på Rotsund og 3 50 hl på Kven angen - tils. 9 50 .hl. I N orcllancl ble det fisket 19 185 hl, hvorav på V e:stfj. 1550, Hacl- selfjo.rd 1645, Eidsfjorcl 4180, Tysfjord 500

og

Hel- g.elandsfelt·ene 11 310 hl. På Helgdand har det vært !tatt sild i for.skjellige .fjorder. I RØr.vjk.området har elet .foregått et gajnske betydelig lanclnortfiskc på Nan1sen og OppelØyfjorcl. Siden 25. juE er elet i deUe .område s·tengt

50

000 hl sild

og

makrell, hvorav opptatt 30 000 hl. Det ·er småsild.

i fetsilcl 13-19 stk.

pr.

kg. Fj,sket ·foregår på strek- ningen StjØrna-SkjØra. I uk·en ·er elet blitt oppbart:t 6450 hl Simåsild, hvorav iset for eksport 211, til her- rnetikk 1495, sildolje 3596, agn 1008 og innenlands- bruk 140

h.l.

Av fetsild er det opptatt 42 944 hl, hvm·av til sal1:ing 1307, s,ildolje 40 714 og agn 923 hl. I lås har en stående bont mot l 00 000

!hl.

J clis1triktet Buholmsråsa-Stacl har fisket vært 1neget on1fat1t:ende. Ca. 90 pst. av fangs,tene består

I distril<ltet fra Sta:cl

og

sØrover har det fo:regått litt fiske ved KjØclepoHen (240 hl)

og

forskjellig·e ste- eler i Sogn (1200 hl).

Resula1:ert: .av fisket i Eidsfjord, Hardanger ble et samlet opptak på :bort mot 4000 skj. Ellers er elet stille n1ecl Æi.skd.

(2)

5'ildefisket på Fladengru·nd:

Fis.ket er temmelig variabelt, ikke særlig bra. I slutten av uken kom det inn en del tråler·e med fang-- ster fra 200 opptil 5,25 tØnner såld saltet ombord.

S.iden fis·kets hegynnel.se er det til Bergen kommet en tråler med ca. 300 tnr. fisk-epakket sallf:s,ilcl, til Hauge- sund 2000 tnr., til Stavanger 1000 halvka.ss

1

er fersk- sild og ca. 100 tnr . .salts.ild.

Sildefisket ved Island:

Fra natten til 9. august synes ga.rnfiskert: ved Island å ha vendt seg mil det hedre. Det ble da tatt fra 20- 30 opptil 140 tnr. Senerehen har det vænt tatt fang- s·ter på opptil 200, ja sogar 250 tØnner. Sarntidig har det vært tatt enkelte bra snurpefangster, men en har inntrykk av at dette fi.ske er mindre enn fØr. Noen enkelte snurpere er h j emkon1ne med last, og de gjen- vær1ende li·gger im1e n1ed n1eget sild. Den 7. meldte

»SØrØy« å ha praiet 65 garnbåter med til!S. 9594 tnr.

og 22 .snurpere med rt:.ils. 18 400 tnr.

S eisnurpefislcet:

Det mekles om !til dels rikt seisnn.rpef,iske i Finn- mark i siste uke. Fisket foregikk hovedsakelig .i om- 1·åclet ved VardØ samt v1ecl Honningsvåg. Ukefan.g-

~ten

oppg.is til 1944 tonn mot 147 4 tonn uken fØr. Av .fi sk.en ble 818 tonn hengt, 9 51 tonn salrt:et, 81 tonn file1tert, 79 tonn Jevert til mel og resten i•s:et og frosset. Leverutbytltet oppgis til 2531 hl og tranut- vinning.en til 1099. hl.

Om fisket lenger sØr er det lite å melde. I Tro1111s syneiS fisket å ha vært hdt bagatellmessig, mens det fra Andenes i Vesterålen bare n11elcles om noen mm- clre fangster på 3-4000 kg !hver.

Fisli:et

i

Finnmark.

Den samlete uke.fangst inklusive ovennevnte sei- mengde ble på 2543 tonn (uken fØr 1934 tonn), hvorav nevnes 210 tonn torsk, 325 tonn hyse, 8 tonn brosime, 19,6 tonn kveite, 9,6 tonn flyndre, 19,7 tonn steinbit og 7 tonn blåkveite. Av torsken ble 120 tonn saltet, 71 t.onn hengt og av hysen ble 284 tonn iset, 31 tonn fr.os.set.

Tromsø:

gisket og tilfØrslene utenom reker er helt uvesent- lige. Byen har i·kke fi.sk til eget behov.

Andenes:

Det har ikke vært noen stØrre fart i fisket.

Trondheim:

Det er nå hten tilgang på sn1åsei

i

Levenclefis.lda-

ge~ts

distrik1t. I U'ken ble det fØrt 38 000 kg t.il Trond- heim av levende småsei og 7500 kg til Bergen. Det opplys:es at rusefisket etter torsk så små!U er begynt.

li'Ørste mindre last for Bergen er innla,s1tet i brØnd-

·lnttt'er.

111

øre og Romsdal:

Fisket på Egga har gitt opptil 14 000 kg :runclfisk og 2000 kg kveite ng f.isl<iet ved' Shetland opptil 14- 1 8 000 kg rundf:isk. I uken ble fylk·et tilfØrt 458 tonn fisle, .hvorav 88 tonn torsk, 36 tonn s.ei, 82 tonn lange, 180 t·onn brosme, 29 tonn hyse, 25 tonn kveite og mindre mengder av andre sorter.

Vest-Grønland:

I uken kom » Velox« inn med 363 tonn saltfisk ti!

Alesnncl og »Fj eldberg« er ventende m.ed 500 tonn.

Island:

En motorkutter er innkommet til Alesuncl med 24 tonn salttorsk.

Jj å løy:

Ukefangs.ten ntgj orde ca. 11 tonn forskjellig fi,sk.

Hordaland:

I uken ble dei tilfØrt 10,3 tonn le\;encle fisk, hvnrav 10,2 tonn småsei samt tilfØrt 18,.2 tonn clØdfisk, derav 10,7 tonn

s~e·i

og 7 tonn brosme og lange.

Rogaland:

Det 1111elcles om li1te Hske med ukefangst på knapt lO 000 kg fisk, cles.suten 2000 kg ål (pris kr. 2,50).

Skageral~k'jlsten:

Også på dette kystavsnitt er kystfisket lite nft.

J

Llken ble elet ilandbrakt ca. 20 000 kg fisk, elet vesent- l.ige herav pilketorsk fra Revet.

111 akrellfis!wt:

Ukefangs1ten ble på 77 600 kg de.t alt vesentlige tatt i 1-ICLugesunclsdistr.i.ktet og levert til hjemmebruk.

Størjefisket:

I siJS,te ·uke har elet foregått t1il dels godt stØrjefiske på Sletten nordfor Haugesund. Ukefan.gs1ten oppgis til 100 000 kg. Fangstene har vært på opptil 300 stkr. - fiskestØrrelse 80-90 kg. I I-Iorclaland har

Forts. s. 373.

(3)

Det skotske sildefiske.

Ut-

landet.

»The Fishing Nei·VS« skrive1 den 4. augttst fØlgende om det skotske sildefisket :

Mange båter, som ikke er hjemmehØrende på stedet, har forlatt Lenvick, hvor fisket i denne sesong har vært skuf- fende.

Peterheacl-fiskerne håper imidlertid at fisket Yil fortsette så lenge, at de kan fordoble sine inntekter i forhold til i fjor, - det mangler bare :E 2300 herpå. Sesongens fangst utgjØr hittil 31 420 crans til verdi :E 121 720 sammenlignet med 19 890 crans til verdi :E 63 090 i fjor i samme tids- rom. I siste uke var fangsten 3755 crans, verdi :E 13 565.

For Fraserburgh er elet hittil oppfisket 70 270 crans, verdi :E 274 650 mot 55 160 crans til verdi :E 172 720 i fjor.

Fangsten i siste uke var på 7720 crans til verdi :E 28 750.

Til Lerwick er det hittil ilanclbrakt 31 343 crans, verdi f 92 241 mot 53 179 crans, verdi :E 149 085 samtidig i fjor.

S altsildprodnks; on.en under elet skotske sildefiske utgjØr pr. 28. juli ifØlge oppgave fra Associated Herring l\!Ier- chants, Ltd. tilsammen 48 450 tØnner mot på samme tids- punkt i ijor 85 121 tØnner.

Britisk saltsild til Russland.

Sir Frederick Bell, direktØr i Herring Industri Board opplyste nylig at U. S. S. R. hadde kjØpt 44 000 tnr. sild av britisk tilvirking. Leveringen skal være avsluttet senest 31. januar neste år. Sir Frederick opplyste ved samme an- ledning at myndighetene i den tyske Østsone ville ta et parti britisk saltsild i bytte mot 10 000 tonn kanite - et gjØd- ningsstoff, som det er stor etterspØrsel på i Storbritannia, men som ikke har vært å få siden i 1939. (The Fishing News 4. august).

Herring Industri Board oppretter sildolje- fabrikk

i

Yarmouth.

Etter flere års. forhandlinger klargjØres elet nå en tomt i nærheten av Harbour Mouth i Great Y armouth, hvor elet innen begynnelsen av kommende East-AngliahØstsesong skal opprettes en sildoljefabrikk for Hen· ing Industry Boards regning.

Det ventes at fabrikken vil bli i stand til å absorbere flere tusen crans overskuddssild pr. uke under East Anglia- sesongen. Anlegget vil bli inngjerdet og det vil bli tatt tekniske forholdsregler for å eliminere ubehageligheter av lukt. Driften skal igangsettes i midten av oktober. (The Fishing News 4. august).

Nye priser for hermetikksild

i

Clyde-området.

Sekretæren i Clyde Fishermen's Association har gitt

>~The Fishing News<< underretning om resultatet av for·- bancllinger med sildehermetikkfabrikantene om sesongens priser. For handlingene fant sted den 26. jul i.

Nr. 83, 16. august 1951 Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden l. januar-4. au- gust 1951.

l

Anvendelse

Fiskesort

l

Mengde --~-

l

Iset Saltet Hengt

Torsk., ... . Sei ... . Lange ... , ... ·}

Blålange ... . Brosme ... . Hyse ... . Kveite ... . Svartkveite ... . Uer ... . Steinbit ... . Pigghå ... .

tonn 1222 1269 71 56 37 20 59 376 18

tonn 324 272 8 11 33 20 59 370 18

tonn 510 430 22 9

6

Annen fisk . . . 6 4 l

tonn 388 567 41 36 4

- - - ---ll---1---l---l l alt 3 134 1119 978 l 037 Leverkvantum 3359 hl, hvorav damptran 1659 hl, rogn- kvantum 660 hl, hvorav 277 hl iset.

Prisen, som hermetikkfabrikantene skal betale, er 60 sh. pr. c ran for sild under 400 stykker pr. kurv

a

en kvart cran og på samme måte 55 sh. for sild over 400 stk. De fØrste 850 kvart-cra..n-kurver, som blir fisket, skal gå til hj emmeforbruk - elet vil si at hj emmemarkeclet vil ha pre- ferense på kjØp av inntil denne mengde - hvoretter fa- brikantene vil bli allokkert 150 crans og senerehen 15 pst.

av samtlige fangster. For tiden benytter hjemmemarkedet seg ikke av sin kvota og meget av det som ilandbringes i Clydehavnene går derfor til sildemel.

Hermetikkfabrikantene håper å kunne avta 80 000 kvart- cran-kurver i Clydeområdet inntil fisket blir innstillet våren 1952. Avtalen skal fØrs.t godkjennes av Clyde Fishermen's Association.

Langt færre danske fiskefartøy.er leverer Hull

i

år enn

i

fjor.

I Hull fØler mange bransjefolk seg sterkt bekymret på grunn av de få danske snurrevadbåter, som nå for tiden ilandbringer sine fangster i havnen. I fjor i tiden frem til 25. juli hadde 326 danske fartØyer levert sin fangst i byen.

I år til samme dato har bare 105 båter levert. Hull er av- hengig av danske motorfartØyer når det gjelder forsyninger av NorclsjØfisk., Hull selv beskjeftiger seg med torsk- og hysefiske i fjerne farvann. Den danske nordsjØflyndren er derfor hØyst påkrevd for å få gjort brudd på monotoni teten i forsyningene. Trålrederne i Hull ser derfor ikke på dan- skene som konkurrenter. Imidlertid er det visse restrik- sjoner på ilandbringelsen av fremmed fangst. Således m~t

snurrevadbåter finne seg i at trålerne har presedens på kai- plass og arbeidskraft til lossing. (Fra »The Fishing Bul- letin« 2. august).

(4)

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden l. januar-4. aug. 1951.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

Saltet/

H~~e-/Hengt/

Iset Fiske-mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk1)

...

l 252 1123 127 l l -

Sei ... 2)5 030 1843 1266 93 l 806 22

Lyr ... 141 140 - - l -

Lange ... 3 338 98 3113

-

127 -

Blålange ... 233 - 233

-

- -

Brosme ... 2 087 184 1622 - 281

-

Hyse ... 1171 1171 - - -

-

Kveite ... 678 678 -

-

- -

Gullfl., rødsp ... 22 22 - - -

- -

Smørflyndre ... 12 12 - - - -

Uer ... 71 71 - - - -

Skate og rokke 231 231 - - - -

Annen fisk .... 88 84 l - 3 -

Håbrand ... 61 61 - - - -

Pigghå ... 1626 1624 - - - 2

Makrellstørje .. lO lO - - -

-

Hummer ... 62 61

-

l - -

Reker ... 28 28 - - - -

Krabbe l • • l • • • - - - - - -

- - - -- - ---~

I alt 16141 7 441 6 362 95 2 219 24 Herav til:

Ålesund, ... 8425 3 852 4498 75 - - Kristiansund N. l 004 796 21 - 163 24

Smøla ... 934 223 3

-

708

-

Bud-Hustad 502 209 285 - 8 -

Ona-Bjørnsund 403 193 210 - - -

Bremsnes l . l . 1394 468 30 19 877 -

Haram.~ ... 169 147 22 -

-

-

Søre Sunnmøre 2 225 877 1269 l 78 - Grip ... , ... 463 175 - - 288

-

Kornstad ... 622 501 24 - 97 -

1) Ålesund utenom oppsynstiden. 2) Herav 31 tonn levende.

Leverkvantum 11 817 hl. Rogn 224 hl.

Hermetisk laks o~ sardiner i Malaya.

På grunn av de hØye priser på disse produkter etter krigen, blir disse varer betraktet som luksus av den inn- fØdte befolkning, og laksen blir derfor bare spist av den europeiske befolkning og de rike kinesere. De som har råd til det, synes ofte også å foretrekke kj9Jp av frossen laks fremfor hermetisk.

FØr krigen ble elet i dette område konsumert 3000 tonn sardiner årlig, men dette tall er senerehen falt til 1500 å 2000 tonn. Dette skyldes ikke bare manglende etterspØrsel, men også vansker med å skaffe forsyninger. FØr krigen var det hovedsakelig USA og Japan som forsynte markedet.

Forsyningene fra disse to land er imidlertid avtatt en del, hvorimot Kanacla har eksportert 4--5 ganger så meget her- metiske sardiner til området som fØr krigen. I den senere

tid har elet imidlertid vært mindre kanadisk vare på marke- det, fordi så godt som alle tilbud har skjedd i 3% oz.-esker med sardiner i olje, og forsyningene har ikke vært regelmes- sige. De kanadiske priser ligger også noe hØyere enn de amerikanske. Tilbud på kanadiske sardiner i 15 oz.-esker i tomat, sies å ville være mer velkomne på markedet.

Den mest etterspurte pakning er nemlig 15 oz. hØye esker, som 95 pst. av importØrene Ønsker. De lokale hand- lende er helt gått vekk fra de ovale esker. Tomatsarcliner er langt mer populære enn oljesardiner - i forholdet 10 til l. Sardinene blir nesten samtlige konsumert av den inn-

f9)dte befolkning, som arbeider på gummiplantasjene. En del import fra Norge og Portugal skjer i 3% oz. esker, og disse kvaliteter blir spist av den europeiske befolkning, fordi

·varene er mer utsØkte og kostbarere.

Det er interessant å se at l punds hØye esker er den mest ettertraktede pakning, mens ovale esker ikke er popu- lære. Grunnen er at sardinen ved åpningen med boksåpner blir beskadiget.

En ny utvikling som har funnet sted de senere år er import av fiskehermetikk fra Sydafrika. Derfra importeres hovedsakelig sardiner pakket i l punds og % punds hØye bokser, og disse er nå like så populære som de kanadiske og amerikanske sardiner. I den senere tid er det avgitt ordres på opptil 15 000 kasser sardiner fra Sydafrika til Malaya.

De sydafrikanske produsenter er også i stand til å notere en fast pris ved bestillingen, mens de amerikanske priser har tendens til å variere, og de kanadiske ikke er fast- satte. (vVorld Fish Trade - juli 1951).

Storbritannia kjøper 6000 tonn herm. laks fra Kanada.

Om lag halvparten av den forventede produksjon av her- metisk laks i British Columbia i 1951 vil bli kjØpt av Stor- britannia. Produksjonen er nylig påbegynt og varen vil ikke bli å få på det britiske marked fØr neste år.

Forhandlingene mellom Ministry of Food og represen- tanter for Salmon Curers' Operating Committee of Van·

couver foregikk i forrige uke. Handelen omfatter et kjØP for :E 2 140 000 av rundt om 6000 tonn hermetisk kanadisk laks - et kvantum som ligger betydelig hØyere enn siste sesongs import. (Fish Trades Gazette 28. jul i 1951).

1\Jotlin og garn til Ceylon.

Ceylons fiskeridepartement innhenter anbud på fiskeut- styr fra utenlandske fabrikanter.

En har fØrst henvendt seg til Holland, ela en mener at redskapene kan kjØpes billigere der enn andre steder. Det er fØrste gang Fiskeridepartementet har gått til slike an- skaffelser fra utlandet, og der blir gjort alt for å frem- skaffe tilstrekkelig til at Ceylons behov kan dekkes til rime- lige priser. Den type notlin som er av stØrst betydning for Ceylon er til snurrevad, som er av meget store climensj aner med ganske små masker i posen som rommer fangsten.

(\Vorlcl Fish Trade - juli 1951).

16 cents pr. pund for all fiskeolje i USA.

IfØlge »Pacific Fisherman<< for juli måned skal O. P. S.

ba fastsatt maksimalprisen på fiskeolj er av samtlige vikti- gere fiskesorter til 16 cents pr. pund ved fabrikk unntatt for olje fra Alaska, hvor prisen er 16 cents fob. Seattle.

(5)

Hvordan Kalifornias første størje ble hermetisert og solgt i 1908.

Mr. S. W. Seeman - en grossist i næringsmiddelbran- sjen i New York ga i 1929 »Pacific Fisherman« fØlgende beskrivelse av hvordan grunnvollen ble lagt for Kalifornias stØr j ehermetikkomsetning og produksjon :

»Inntil 1908 var stØrjen et ubeskrevet blad, som et i handelsmessig Øyemed hermetisert produkt. Personlig hadde jeg aldri hØrt om den, og tror heller ikke noen andre hadde elet, fordi det aldri var blitt pakket stØrje. Omkring denne tid fikk jeg på mitt kontor besØk av en meget in- teressant herre. Jeg kjente ham ikke på forhånd og han ikke meg, men han var kommet Østpå med tanke på å selge et produkt, som han trodde egnet seg godt til herme- tikk og omsetning som sådan. Han så seg om etter en '.relvillig sjel, som var villig til å stØtte ham, og jeg tror at han besØkte vårt firma fordi vi var velkjente i Øststa- tene dengang som nå med spesialitet i hermetisk laks og 2"nnen fiskeforretning. Mannen var kaptein Halfhill, far til Charles og Harry ]. Halfhill, som nå driver et hermetikk- fabrikasjonsselskap i Lang Beach, California.

Han hadde bare ganske få prØver av dette produkt med seg, og skjØnt jeg innså at elet var muligheter, Ønsket jeg nærmere opplysninger om hvordan elet lå an med mulig- hetene for fremskaffelse av forsyninger, dersom det oppstod en etterspØrsel. Da han opplyste at denne fisk ble tatt med krok og snØre, hadde jeg mine store tvil om overhode noen noensinne ville bli i stand til å skaffe nok råvare til at elet kunne bli noen handelsmessig suksess av elet. Likedan som acetylenlys var blitt oppdaget av en mann som kastet kal-- sium karbid i en dam og så at den tente, var også kaptein Halfhills oppdagelse av albacoren som hermetikkråvare en hendelse.

Denne fisken var i noen tid blitt fanget og solgt på det lokale marked i fersk stand, men hadde aldri vært pakket hermetisk. Etter fangsten ble stØrjen renset og hengt opp på bryggen. Captain Halfhill la merke til at det foregikk en uttØmning av blod og at fiskekjØttet ble nesten helt hvitt.

Dette satte ham på saken, fordi han tenkte seg, at kjØttet ,. ille kunne danne en meget tiltalende pakning. Dengang ar- beidet han i en sardinfabrikk som eides av en mann ved navn Robert D. Wade, som gjerne ville forsØke å pakke denne Albacore i bokser, men var klok nok til å vite, at han også trengte noen som var villig til eller kunne introdusere varen. Hans firma var Southern California Fish Co., San Pedro.

Husker jeg riktig utgjorde fØrste års totalproduksjon mellom 2000 og 2500 kasser. Jeg sa, at vi ville ta hele par-- tiet, og dermed begynte moroen. Vi tok hele partiet til New Y ork. Ingen hadde noensinne hØrt om herm. stØrje;

noen få kunder samtykket i å stille det ut, men vi måtte garantere dem salget. Dette, viste elet seg, resulterte i at vi måtte ta tilbake hver eneste eske vi hadde sendt ut, fordi elet ikke ble noe salg. Likevel likte jeg produktet og hadde tro på elet, og skjØnt jeg hadde elet ekstra travelt den gan- gen, gikk jeg så langt som til å gi elet bort til gamle kun-- der utenom New Y ork for å få fremmet salget til publikum uansett pris, og dermed få varen introdusert. En tid lang ga vi bort en kasse gratis ved kjØp av en sekk kaffe. Vi solgte en mengde kaffe, men vi fikk også en mengde vVhite Meat Tuna i retur.

Neste år gikk Mr. vVacle, fremecleles uovervunnen på ny inn for produksj anen, og likeledes en mann ved navn Lef-

Nr. 33, 16. august 1951

Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukter, hval- fangst og andre produkter av fangst i jan./juni 1951.

Fjsk og fiskeprodukter

Sild og fisk ... . Hermetikk . , ... . Dyriske f6rstoffer, unntatt hvalkjøttmel ... . Sjødyrlever, unntatt hval ..

Tran i alt ... . Polymisert og raffinert sjø- dyrolje til matbruk (også hval og sel) ... . Sjødyrolje, annen ... . Malerolje av sjødyrolje ... . Sulfonert sjødyrolje ... . Fiskelim ... . Rogn, saltet ... . Melke, silderisp o. a. prod.

I alt Hvalfangst:

Hval- og kobbekjøtt ... . Hvallever ... . Hval. sperm. og bottlenose-

olje. rå ... . Produkter av sperm- ·og

botlenoseolje . . . . .... . Herdet fett ... . Degras ... . Hvalbarder ... .

I alt A n d r e p r o d. a v

fangst:

Selolje, rå ... . Skinn av sel, kobbe og klapp-

Juni 1951 Verdi 1000 kr.

32 357 8 500 9 380

- 8 802

12 781

- -

24 56 885 197 72982

577 16 737 795 12 915

- 5 15 045

5 040

Jan.jjuni 1951 Verdi 1000 kr.

204 521 61400 70 538 123 45 058

75 955 2113 397 148 273 1587 627 462 740

584 344 16467 6 356 73 507 7 13 97 278

8 300 myss ... , . . . 786 2 079 Huder av hvalross og hvitfisk

1

_ _ _ _ _ _ _ 1

_ _ _ _ _ 3_0 __

I alt 5 826 10 409

rantz samt en dr. Hagan. I betraktning av den enestående suksess vi hadde hatt fØrste året, kan en med letthet fore- stille seg, hva som skjedde elet annet år da tre mann pro- duserte, hvorav ingen hadde marked for produktet.

Jeg husker, at jeg på min tur til Kalifornia nevnte år besØkte min ven Carl Triests i firmaet Haas Baruch i Los Angelos til hvem jeg viste dette produkt, men da jeg nevnte muligheten av å drive kommersielt salg av albacore i bok- ser, trodde han at jeg var gal. Senere fikk jeg innkjØpssje- fen til Austin, Nichols & Co., til å ta 150 kasser av varen.

Noen måneder etterpå hadde jeg et besØk av Harry Balfe snr., som med de mest utsØkte sprogblomster, Ønsket å få rede på hvilket puss jeg hadde spillet firmaet, fordi det fremdeles hadde omtalte 150 kasser helt intakte. De kunne ikke selge en kasse - og vi tok varen i retur.

i

(6)

Fetsild-1) og småsildfisket 1/1-11/8 1951.

Finnmark-Buholmråsa2) Buholmråsa-Stad Si ad- Rogaland Samlet fangst

Fetsild

l

Småsild Fetsild

l

Småsild Fetsild

l

Småsild Fetsild

l

Småsild

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport ... 251 341 24 564 3 883 11413 5 404 36 228 9 628

Saltet ... 465

-

2 801 - 2 506 374 5 772 374

Hermetikk ...

..

3 15 585 1526 21890 1792 55 872 3 321 93 347

Fabrikksild ... 34 092 820 226 78 454 147 676 l 740 126 534 114 286 1 094 436

Agn ... 3 980 2 753 40 660 5 446 5 728 558 50 368 8 757

Fersk innenlands ... 199 2 3 304 338 3 252 4 409 6 755 4749

I alt 38 990 838 907 151 309 179 233 26 431 193 151 216 730 l 211 291

1) Inkluderer forfangstsild. 2) I dette distrikt er det dessuten oppfisket 99 862 hl lodde, hvorav levert til melfabrikker 96 643 hl og til agn 3219 hl.

Av ovenstående er elet innlysende, at ingen troddE: jeg hadde funnet noen gullåre i hermetikkbransjen. Tredje år, ela jeg på ny var på reise i Kalifornia, var jeg trett av og ferdig til å gi opp befatningen med hermetisk Albacore.

:i\{r. Wacle var fremdeles alvorlig og fremdeles sangvinsk og sa rett og slett, at jeg var nØdt til å fortsette med bam, ellers måtte fabrikken stenge. Om elet skulle være noen grunn til bekymring for meg av den grunn, er enn å u be~

:vart, unntatt at jeg alltid hadde gjort så meget jeg kunne ior å stØtte hermetikkbransj en av hensyn til næringen. Der~

med lovet jeg å i gang enn~ et år. Seeman Brothers var dengang ikke et aksjeselskap, og jeg tror at den tole- ranse mine partnere viste meg med hensyn til dette produkt, var av samme art, som den hvormed en far lar en ung sØnn dra på fisketur som belØnning for annet velgjort arbeid.

Det er ellers ikke noe stØrre å si om begynnelsen av han- delen med hermetisk stØrje unntatt at elet hele tok til å ~vende 8eg til det bedre i lØpet av det tredje år. N aen få tok til ~\.

s~Ørr~ etter varen og neste år igjen var elet mange som g1kk mn for spillet. Mr. vVade dØde og hans svigers~Jnn f~rtsatte forretningen. Hans navn var \iViley Ambrose, n!_'t SJef for Westgate Sea Products Co., San Diego.

Det gikk ennå en tid fØr elet ble mulig å selge noen av de andre varieteter av stØrje, som nå er så velkjente pzl markedet, da VVhite Meat av Albacore var elet eneste etter- spurte produkt i den innenlandske handel. Etter erfarin- gene de tre siste år, synes elet som om våre anstrenp·else1·

~k~l

resultere i intet. Albacoren er meget sky, og den

~)opu­

lantet den er blitt til del har gjort den så unnse'elig, at den synes å ha forsvunnet og ha flyttet til andre farvann.<<

(Pacific Fisherman - juli 1951).

Alefiske

i

Skotland.

En del Aberdeenfiskere clri ver for tiden et lukrativt ålefiske i River Dee. Ål spises det lite av i Skottland, men den regnes som en delikatesse lenger sØr. Ålen tas enten med tang på sandbankene i floden eller med ruser. Sær-- skilte kasser, som forarbeides av et norsk firma benyttes til forsendelsen sØrover. (The Fishing News - 4. august).

Fiskedamper med ganemaskin ombord.

Fiskedamperen »Haltenbank« tilhØrende Nordcleutschen Hochseefischerei A. G., Bremerbaven, som nettopp er ny- bygget, var da den fØrste gang den 18. juli gikk til fiske~

feltet elet fØrste fiskefartØy etter krigen, som er blitt utstyrt med ganemaskin for sild (Kehlmaschine). Maskinen er fc>rarbeidet av Lubeca-Vlerke G. m. b. H., Liibeck for ga- Iling både til lands og sjØs. Den er av Typen L W 504.

Denne maskin skal også innstalleres ombord i andre fiskeclampere. Den gjØr elet mulig å ta under behandling · så å si levende sild umiddelbart etter fangsten med maskin- messig likeartethet. Maskinen blir betjent av to mann og kan teoretisk i forhold til ferdigheten forarbeide inntil l O 000 stk. sild pr. time. Den veier 630 kg og krever en maskinkraft på l hk. Den opptar et rom på 1,53 kubikk- meter og er i sin konstruksjon av passende robusthet til bruk om borcl. Alle metalldeler er omhyggelig beskyttet mot

~jØvannskacler. Maskineriet er helt innkapslet og beveger seg i olje. Så langt som påkrevd er de enkelte deler utfØrt av sj Øvannsbestandig materiale slik at maskinen kan opp~

stilles overalt og dessuten lettvint kan spyles under regj Ø- ring. SmØringen foregår ved hjelp av en hØytrykks presse.

( Algemeine Fisclnvirtschaftszeitung).

Priskontroll påny i Storbritannia?

FØrst fra Maurice Webb og etterpå fra Hugh Gaitskell og advarslene er tydelig nok. De Ønsker ikke priskontroll, men dersom prisene ikke faller, vil kontrollen bli gjen inn~

fØrt på hØstparten. D~ fleste firmaer i næringen er over~

beviste om - meclminclre elet skulle skje mirakler, at en eller annen form for priskontroll vil bli gjeninnfØrt. (Fra en notis i »The Fishing Ne1vs 4. august).

Forts. s. 376.

Abonner på ~~Fiskets Gang'ø ~

(7)

Makrellfisket.

1951 1950

Anvendelse

Uken til

11/s l I alt

pr. 12/s

kg kg kg

Fersk innenlands ... 75 067 3 982 816 4 352 335 Fersk eksport ... - 776 666 1182 364 Frysing ... - 3 164 285 1565 034 Salting

...

- 15 148 840 739 Hermetikk ... 2 550 251 827 777 594

Filetering ...

.. -

- 25 440

Agn ... - 166 092 -

Formel ...

-

2 235 099 182 322

Røyking

...

-

-

11 339

Diverse ... - 5 247 371408

I allt 1)77 617 10 597 180 9 308 575

1) Hertil kommer 108 skj. gyt.

O v e r s i k t , forts. fra s. 368.

elet gode 1fiske fortsat't og har hovedsakelig konsen- trert .seg langs Øyg,aren fra Marsteinen å regne. Det ' har vænt tatt ~g-ode fangster på over

300

stykker. De.t anta,s at ukefang1sten dreier seg om

420

tonn, hvorved totalfangsten Hordaland hittil skulle være på

1050

tonn. For Øvrig har det ikke fotegått stØr

.i

efiske av mer omfattende karal<:ter bort,seH fra i Vesterålen, hvor fangs1tene er ril<:e og fiStken til dels stor. I Vester- ålen var ukefan:g,sten

112

tonn.

Ukefan,gsten oppg1s til

25 000

kg fordelt på

8

båter.

Rekefisket:

Fr-a Skagerakkys•ten .meldes elet om rekefangst p:l

10 000

kg, pris forskuddsvis ca. kr.

3,50.

Rogaland mekler om

1400

kg reker. Fra TrmnsØ meldes elet at sis<t,e uke·s rekefi·ske var tregt. Rekene var til dels te1nmelig smMallen. Ukefangsten va·r på

7000

'kg, pris kr.

1,70.

Selfangst og håk:jerringfisket:

Fangsten i Danmarks.s,tr.eclet gir meget godt ut- byHe. l uken kon1 m/s »Knut Johansen« inn til Ale- sund .fra Stredet 1111ecl

600

hl håkj erDinglever. YHer- ligere .kom >>Hvalrossen« med

1650

dyr,

75

tonn

~pekk og

20

tonn håkjerringtran 1sam.t »Polarsel« mecl

2700

dyr,

110

tonn spekk og

10

tonn håkjerringtran.

Nr. 33, 16. august 1951 Fisk brakt i land i Finnmark i tiden l. januar til 11. aug. 1951.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og / Filet l SaltetiHengtJ Fiske

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 34 232 3)2 823 376 13 934 2)17099 - Hyse ... ·5 517 4)4 398 1)599 70 450 - Sei ... 6 304 149 310 2 432 3 334 79

Brosme

...

410 11 - 64 335 -

Kveite ... 832 832 - - - -

Blåkveite .. 232 232 -

-

- -

Flyndre .... 414 414 - - - -

Uer ... 374 374 -

-

- -

Steinbit .... 3 649 2 836 813 - - - -

-

I alt 51964 12 069 2 098116 500 21218 79 Utvunnet damptran 21699 hl. Rogn 4492 hl.

1) Herav .4 tonn frosset. 2) Herav 704 tonn til rotskjær.

3) Herav 38 tonn til hermetikk.

4) Herav 5 tonn til hermetikk.

Ilandbrakt fisk til T r o m s ø tiden l. januar- 11. aug. 1951.

Anvendelse Fiskesort Mengde

/ Filet/ SaltetJHengtiF:r Iset

tonn tonn tonn tonn tonn

l

tonn

Torsk ... 121 35 58 18 10 -

Sei ... 200 65 109 - - 26

Brosme .... 22 - - 21 l

-

Hyse ... 91 58 31 - 2 -

Kveite ... 31 31 - - - -

Gullflyndre 10 lO - - - -

Smørflyndre 4 4 - -

-

-

Uer ... 43 43 - - - -

Steinbit .... 88 6 59 - - 23

Annen ... 11 lO

-

l -

-

Reker ... 287 287 - - -

- - -

- - -

-

I alt 908 549 257 40 13 49

250 hl torskelever, 20 hl hyselever, 29 hl rogn, hvorav 16 hl iset.

Lov og bestemmelser gitt medhold av lov.

lindring. av fred11ingstiden for hummer i Østfold fyllce.

'led kgl. res. av 27. juli d. å. er det fastsatt fØlgende bestemmelser om ny fredningstid for hummer i Østfol_d :fylke:

»I Østfold fylke er det forbudt å fange hummer eller

~dte ut hummerteiner (med eller uten agn) i tiden fra og med l. juni til kl. 8 morgen den fØrste virkedag i oktober.'.<

(8)

(J,) -..l

~

Norges utførsel av fiskeprodukter fra 1. januar til

28.

juli 1951 og uken som endte 28. juli.

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N ..

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest .... . Vardø ... . Andre ... . I alt ... . I uken*) ..

Fersk l Fersk sild i alt vårsild

Fersk storsild

Fersk Fersk brisling Frossen Frossen Frossen -Frossen brisling

sild sild småsild

Fersk Fersk Fersk

l

Fersk Fersk

l

Fersk

l

Fersk

fisk i alt torsk lange sei hyse makrell kveite Fersk flyndre Fersk

l l l l .

i Frossen

l

Frossen

fetsild

jfo~angstlogsmå-

sild i alt vårsild storsild fetsild

fo~~gst

og_

- - - · - - - · - - - · - - - 1 1 - - - 1 - - - 1 - - - 1 - - - 1 Stat. nr. l Stat. nr.\ Stat. nr.\ Stat. nr.\ Stat. nr.\ Stat. nr.\ Stat. nr l Stat. nr., Stat. nr., Stat.nr., Stat. nr., Stat. nr.

4031-31; 4032 403t -403i 4033 4035 4041-46 -40+.! 404t -40-44 40-43 4046 Stat. nr. \Stat. nr.\ Stat. nr.\ Stat. nr.\ Stat. nr.\ Stat. nr.\ Stat. nr.

-405t-16 4051 4054 40.52 405s 407 406t

Stat. Dr.

-4061.

tonn

18 5 12 106

tonn tonn

3

21 15 608 14 660 587 20 677 2 6R3 16 095 8 083 l 978 6 012 5 664 2112 3 360 10 546 2 193 7 837

144 - -

173 125

28 18

tonn

lO tonn

1874 93 192 516 7 21

tonn

18 5 9 85 361 25

137 27

tonn

38 8

tonn

l 934 979 233 133 l 746 1161 3 279 898 572 208 2198 334 4 895 l 033 972 214 l 630 84 1674 411

7

toon

38

932 100 527 2232 325 1430 3 203 593 1168 1147

7

tonn tonn

6

149 39 434 659 44 145 9

54 - 14 - 6 34 - - - - -

- - - -

-~-

_1_1_1_1_

61118 23 629 34 069

-w

2 7091701 19 186 5 455 11 702

~

l 485

~ ~ ~

-

~----z3

---n-

toon

2 23 58

121 233 107

tonn 56 117 402 16 115 l 225 4930

tonn

58

l 18 1922

tonn

l

l tonn

lO

7 32 329

tonn

24 l 3 11 l 012

tonn

376

104

toDD

8

241

tODD l 6 l 4

259

l 824 95 - 29 96 - 28 7

2 494 796 2 147 773 - 1R9 25

29 7 - - 16 - 2 l

568 57 - - 48 - 54 20

1421 478 - 3 238 - 322 257

~ - - - - - 18 4

636 246 - 105 120 - 41 59

944 279 - - 189 - 208 71

78 - - - 21 - 39 12

20 - - - 4 - l 15

508 16 - l 8 359 63 30

~l 14 406 3 973 4 663 2 564 839 l 21.4 772

78 381 3 - 2 95 15 22 35

•) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vH summen av uketallene ikke alltid stemme med tallene for ti alte. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste

poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med 1 tallene hittil i år.

T H V:

A

TOLLSTEDER

redrikstad ...

slo ...

ristiansand S

..

gersund ...

:a vanger

...

opervik ...

augesund ...

ergen ...

lorø ...

å løy ...

lesund ...

o l de

...

ristiansund N ..

rondheim ...

odø ...

ro l vær

...

romsø ...

ammerfest ...

ar dø

...

ndre ...

Fersk ål

- - -

Stat. nr.

-412

tonn

-

55 l -

2

-

l

-

7

- -

- - - - -

-

-

- lO

Fersk Fersk Fersk uer brosme pigghå

- - -- - -- - -

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

409 405s 4141

tonn tonn tonn

- - -

-

--

-

- - -

-

-

-

- -

5

- -

-

-

- 13

-

l 389

- - -

- -

1523

- -

290

- -

2

- -

323

- - -

- -

-

- -

-

2

- -

-

-

-

-

-

-

- -

-

Fersk Fersk Fersk Fersk håbrand laks Steinbit rogn - - - -

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

41+.: 4111 410 416

tonn tonn tonn tonn

- - - -

-

8

-

3

-

5 - -

-

l

-

-

19 14

-

-

- - - -

- -

-

-

260 93 6 220

-

- - -

- 8

-

lO

16 l

-

135

- - -

-

-

3 l 7

-

56 6 55

-

- -

-

- - -

61

-

7

-

186

-

3

-

3

- -

-

-

-

2 - l

Annen fersk Frossen Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen Frossen Tønfisk

l

Klipp·

fisk fisk i alt torske- frossen seifilet frossen hyse- frossen makrell annen fisk i alt . fisk i alt

filet torsk set filet hyse J _ _

- - - -- - - -

Stat. nr.

4056.57-59 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. -4174.518.19 4-209-421;; Stat. nr.

js~cm

62.6s.6o.6s 417t-31 4171 4202 4172 4202 +173 4203 422 -4-23-431 -4-33-38 439-43 8.112.13.15

tonn tonn tonn l tonn tonn tonn tonn tonn toon tonn tonn tonn

- - -

l

-

-

- -

-

- -

- -

- 36 - -

-

-

-

- - 36 l 6

17 69

-

-

-

-

- -

62 7

-

22

15 -

-

-

- -

- -

-

-

- -

60 777

-

-

-

14

- -

751 12

- -

- 151

- - -

16

- -

135 -

- -

47 388

-

-

-

- -

-

386 2 -

-

190 321 38 - 6 4 22

-

66 185 3 645 1485

- -

- - - -

-

- -

-

-

-

28 63

-

-

-

-

- -

- 63

-

96

120 543 - 23 2 146

- -

- 372 625 8 974

l - - - -

-

- - -

-

-

-

55 2 318 407 45 40 201 345

-

- 1280 390 13114

6 946 394 66 l

-

lO -

-

475 114

-

-

704 183 173 83 125

-

- - 140

-

933

4 2 610 1239 12 226 256 132 l

-

744 516

-

2 1674 270 368 79 152 166 33

-

606 485

-

- 960 258 65 72 13 222 -

-

330

- -

- 184 15 .

- -

- 41 -

-

128 - -

18 621 206 23 58 59 l

-

162 112 -- 2

z ...

Sil aJ

...

~ SlJ c co c

rJ)

-

~

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

For perioden 2009–14 estimerte Ruiz og medarbeidere insidens og prevalens av type 2-diabetes i aldersgruppen 30–89 år i Norge ved å kombinere informasjon om bruk av

Fisket i Vesterålen og Lofoten har vært sterkt genert av disse faktorer og en får si at ukens fiske især i Lofoten ikke har innfridd forventningene.. Forøvrig

(Pac.ific F·isherman). FØlgelig forsØkte ·skipper Buck trålingen på samme sted engang til og var sa heldig at han falt borti ennå flere levninger. Også disse

kg.. hvaltran I tran tran nosetran SIldetran Sild, ferSk! rakt I saltet fersk fersk ål fersk fisk Hummer Reker. saltet sild og 90 tønner sildemelke. blanktran av

Genua eller Neapel Nealpel .. Fisketø.rkingelli !foregikk i 19128 undler gode ivædorhold. Mere fisk til Portuga,l enn tidligere. i Iseple\mlber Hl Ilwi:lke

Kvaliteten av hver fisk i kassen ved pakking i Botnhamn og ankomst Zee- brtigge i Belgia ble bed@mt sensorisk etter et bed@mrnelsesskjema med tallkarakterer som

Fiskeridirektøren kan og enter søknad gi tillatelse til oppmaling til mel for menneskeføde og i sær- lige tilfelle til oppmaling av overskuddsmakrell for enkelte

For visse eltsportprodultter er det satt som vilkår for å oppnå eks- porlretl at ct firma skal være medlem av el autorisert fiskeelisportør- lag (faglig