Fisker i oversikt for uken som endte 14. februar.

• l

Utgift av Fiskeridirektøren.

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

34.

årg. Bergen, Torsdag 19. februar 1948.

Nr. 8

A bonn em en t kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle posfanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. T elegramadresse: uFiskenytt".

Fisker i oversikt for uken som endte 14. februar.

I uken som endte

14.

februar var det en del ruskevær både nord·- og sørpå - mest sørpå. Vintersildfisket var delvis hindret av ruskevær, men det foregikk en del snurpe- og d1·ivgarnsfiske. De største sildetyngder

vm·

fremdeles

å

finne mellom Sunmøre og Bremanger. Settegarnfisket på Karmøyfeltene har ikke slått til. Det foregår et ganske bt·a

småsildfisk~

i Finnmark og Troms på enkelte fjorder. Torskefiskeriene fortsetter om- trent som før. Det tas forholdsvis gode fangster i Finnmark og Troms, mens fisket for Vesterålen, Yttersiden av Lofoten og selve Lofoten frem-::

deles later meget tilbake å ønske. Det øvrige kystfiske var gjennomgående av mindre betydning.

Vintersildfisket.

Det er tydelig og kanskje litt merkverdig at de stØrste sildetyngder fremdeles synes å befinne seg på feltene mellom FlorØ og Ålesund, dertil har det i uken vist seg å være forholdsvis bra sildefangster også på strekningen Onahavet-Titran og Sula. Fisket i Øygaren og fisket på feltene ved KarmØy san1t utfor Egersund var lite oppmuntrende gjennom hele uken, men værforholdene var da også jevnt over dårlige.

Settegarnfiske har vært prØvd jevnlig på vanlige felt, men fØrst tirsdag

17.

februar ble det tatt lovende fangster.

Storsildfisket som ifØlge prisbestemmelsene sluttet

12.

februar ved midnatt hadde da gitt 3.937.738 hl - absolutt storsildrekord- n1ot

3.232.936

hl i fjor.

Siden dette er det oppfisket

150 784

hl vårsild, så at den samlete ukefangst blir 747 363 hl. Totalkvantum for vintersild, i alt er

4 088 522

hl.

Det er fremdeles vanskelig med leveringen av sil- den især nordfor Stad, hvor drivgarnsfisket blir noe hemmet av dette forhold.

Fet sild- og småsildfisket.

I lØpet av siste uke har det slått til med et noe bedre småsildfiske på Repparfjord i Finnmark og på Kvalsundet i Troms. Det framheves at det er betyde- lige sildeforekomster på begge disse fjorder. I uken er det blitt ilandbrakt fØlgende mengder : På Reppar- fjord i Finnmark

6200

hl, Kvalsundet i Troms 7400, Ersfjord

2000

hl, Kalfjord

1790

hl tils.

17 390

hl, som alt er levert til sildoljefabrikker.

Torskefiskeriene.

Det er bra med fisk i Finnn1ark. I uken som endte

7.

februar ble det i Østfinnmark tatt

921

tonn torsk, i Vestfinnmark

1172

tonn. I!ysepartiene var resp.

på

1437

og

184

tonn.

I

alt er det av torsk fisket 5970 tonn og av hyse

4200

tonn.

I T r o m s går det gjennomgående bra med fisket.

Enkelte steder var det en dag eller to landligge eller delvis utseiling i siste uke. Det ble tatt gode line- fangster på bankene, til dels gode garnfangster under

Nr. 8, 19. februar 1948

land, men i det hele noe variabelt. I uken ble det for BjarkØy tatt 33, KarlsØy 49, SkjervØy 215, I-Iil- lesØy 455, Berg og Torsken 449, TromsØysund 245 og TromsØ by

97 tonn. I alt ble det i uken fisket

1541 tonn (2023 tonn uken fØr) og i alt er det fisket 6306 tonn n1ot 9242 tonn samtidig i fjor. Det er produsert

3297 hl tran og saltet

1395 tonn fisk, iset 2312 tonn.

I V e s t e r å l e n klages det over at fangstene ikke svarer til forventningene. Det tas enkelte gode fangster, men i det store hele er det ujevnt, til dels noe smått, og dertil var værforholdene i siste uke ikke de beste. Ukefangsten for AndØya var på 202 tonn, Øksnes og Langenes 532 tonn, BØ 357 tonn.

Fisket for Borge på Yttersiden var hØyst ujevnt.

Ukefangsten var 258 tonn. I Gi1nsØy på Yttersiden ble det fisket 98 tonn. I alt ble ukefangsten for V ester- ålen og Yttersiden 1336 tonn mot 1531 tonn uken fØr. I alt er det fisket

4397 tonn mot

12 069 i fjor og

8667 i

1946. Det er blitt produsert 23 78 hl tran.

l

I Lofoten er det stort sett ingen forandring i fisket i forhold til foregående uke. Det hele betegnes frem- deles som et »rangelfiske«. I uken ble det fisket 2488 tonn mot 963 7 tonn samme uke i fjor. I alt er det hittil fisket 4127 tonn mot 16 993 samtidig i fjor, 7831 tonn i 1946, 6154 tonn i 1945 - for Øvrig ligger kvantun1ene på samme tid under årets, helt tilbake til 1938. Det er med andre ord ikke noe på- fallende ved årets fiske kvantitativt sett. Deltakelsen i fisket har Øket fra 2199 til 3 317 båter n1ot på samme tid i fjor

3787 båter. Fiskerantallet er

12 570 mann mot 13 998 san1tidig i fjor. Av fiskekjØpere stasjonert på land er antallet 229, av kjØpefartØyer 45 og av trandamperier 54, hvorav l flytende. Garn- fisk veier 430, line- og juksafisk 380 kg pr. 100 styk- ker. Det medgår 780 kg garnfisk eller 880 kg line- og juksafisk til framskaffelse av

l

hl lever, son1 har en transprosent på 52. Av årets fiskeparti er 1395 tonn saltet til klippfisk, 208 tonn saltet son1 filet, 45 tonn hengt rund, 9 tonn hengt som rotskj ær, 2302 tonn anvendt fersk, l O tonn til hern1etikk og 158 tonn til fersk filet. Av damptran er det produsert 2000 hl, tungsaltet rogn .393, sukker saltet 383, hermetisert 2312 og anvendt fersk 60 hl rogn.

For Helgeland er det anmeldt fisket

67 tonn torsk,

Salten 20 tonn, SØr-TrØndelag 194 og MØre 111 tonn.

L a n d e t s s a n1 l e t e t o r s k e p a r t i er på 21 292 tonn. Ifjor samtidig var totalpartiet på 42 572 tonn, i 1946 på 20 389 tonn. I 1940 og 1939 n1ed

90

Finnmarkskvanta av betydning var totalfangsten på denne tid resp. 23 981 og 23 642 tonn. Den kvanti- tative utvikling i år kan med andre sies å være normal.

Levendefiskomsetningen.

Trondheim ble i siste uke tilfØrt 38 000 kg, Mo- sjØen 7000 kg og Bergen 20 800 kg.

J(ystbankfisket for 1\tføre og Vestlandet.

Det var gjennomgående smått med fisket i siste uke- delvis grunnet uvær og delvis grunnet mang- lende avsetning på pigghå. lVIØre melder om et uke- parti på 200 tonn (uken fØr 318), hvorav 171 tonn sei og 13 tonn hå. MålØy hadde et fiskeparti på bare 5 tonn.

H åbrandfisket

lå helt nede også siste uke.

J(ystfisket

sØrpå var smått. Det meldes om ukefangst på 5000 kg fisk fra Tananger levert i Stavanger. Reke- partiet for Stavanger var helt ubetydelig. På strek- ningen Langesund-Flekkefjord var ukefangsten 8-10 000 kg fjordfisk, mest linehyse. Rekepartiet var på ca. 1500 kg.

Vi ber

alle bedrifter i fiskebransjen om å sende

bilder

fra sitt virke. - Båter, redskaper, fiskebruk, fabrikker, - alt interesserer.

Fiskets Gang.

Litteratur.

N e-vv Method of trea ting herrings. An end to gl ut proble- mes? Fish Trades Gaz., No. 3374, p. 5. London 1948.

Quick freezing on board ship. Canad. Fisherman, l, p. 22.

Gardenvale Que, 1948.

Rapport nr. 3 om torskefisket pr. 1412 1948.

Kg. fisk pr. Aiwendelse Lever Rogn

Uke- Tran- Antall Antall Total- Damp- ^til Fersk

Distrikt fangst 100 stk. pro- fiske- Hengt Saltet Fersk Filet tran annen Saltet

l) fisk Hl. lever sent fark. mann fangs1 tran m.m.

sløyd tonn tonn tonn tonn tonn hl. hl. hl. hl.

7)

finnmarkvinterfiske 2093

- -

^-

-

^- 5970 261 1317 4:i5Y 33 2637 -

- -

Troms ... 1541 ³)300-500 800-1200 35-60 242 1767 6306 29 2402 1)3723 152 3297 1261 257 3065 Lofotens opps.d .... 2488 380-430 780- 880 52 2)3317 12570 ⁴)4127 ⁸)54 1395 12)2312 158 2000 - ⁶)776 ⁹)2372 Lofoten forøvrig} 1336 350-420 800 50-55 430 2882 4497 226 936 ⁶)3328 7 2378 329 33 2696 Vesterålen · · ·

Helgeland-Salten ... 22 - - - -

-

^{87 l}

-

⁸⁶

-

33 -

-

³²

Nord-Trøndelag .... ^-

-

^-

- - -

^{- -} - -

- - - - -

Sør-Trøndelag ... 96 330

-

^{- 130} 532 194

-

^{16 10)178} - - ¹¹)12 - 112

Møre og Romsdal ... 111 - -

-

_{- -}²⁴² _{- - - -}614 111 _{- - - -}

-

- 92 19 15

- -

78

- -

^{- -- -}- - - -

Tils. 7687

-

^-

- -

^{- 21292} 571 6066 14078 369 10360 1602 1066 8355

Sammenlikning med tidligere år.

Tonn sløyd torsk Anvendelse torsk

År Finnmark

Lofotens Lofoten

Helgeland Nord- Sør- Møre

Hengt Saltet Fersk fersk

Troms forøvrig Tils. filet

l

^Vårf. opps.d. og Vester- -Salten Trøndelag Trøndelag og

tonn tonn tonn Vinterf.

ålen Romsdal tonn

1948 tilH/2 1947 - 15/2 1946 -¹⁶/2 1945- 17/₂ 1944 - 12/2 1943 - 13/2 1942 - 14/2 1941 - 16/2 1940, - 17/2 1939 -11/2

1948 ...

1947 .... ' 1946 ...

År

1948 til14/2

1947 -¹⁵/2

1946 -^16/2 1945 - 17

/2

1944 -¹²/2

1943 - 13/2 1942 - 14/2 1941 -¹⁵/2

1940 - 17{2 1939 -¹¹/2

1948 .... . 1947 .... . 1946, ... .

2093

-

6306

3413

-

9242

- - 3193

- - 762

927

-

^--'-

2393 ^- 1973

1901 - 1912

2302 -- 1570

7971 - 7002

12169

-

³⁹⁸⁸

-

l

-

115241

1087 - 2523

-

^{- 768}

Anvendelse biprodukter

10360 24141 11783 6231 2076 3452 4158 4833 11403 9097

1602 2431 210 94 36 1238 161 130 1379 1420

1066 8355 9362 12307 6316 6029 1783 6844 259 2658 1195 3997 971 2988 906 3675 3668 4458 981 2962

4127 16993 7831 6154 1942 3046 1745 2063 3385 927 1032 4534 1928

54 2616 1445 825 40 23 135 34]

650 147

l

4497 12069 8667 4504 2515 3697 3644 3376 4630 2581 1127 3108 2257

1395 10125 4601 1265 389 89 362 633 1926 539

l

2312 4023 1632 3946 1466 2660 1168 986 808 241

87

-

194 111 21292 571 6066 14078 369

330 - 30-4- 221 42572 4535 22331 15093 613

292 - 267 139 20389 2778 11566 5740. 305

151 - 671 704 12946 987 1861 9656 442

52 - - 53 5489 74 628 4432 355

22 - 20 103 11254 96 723 9971 464

91

-

⁴⁰ 293 9626 303 1442 7547 334

39

-

^{- 438 9788} 669 2647 4886 1586

73

-

^{44 476 23581 1863} 128221 8896 -

30 - - 96 19791 1760 16750 1281 -

1000 stk.

23 88 77

-=

~= ... o 1.1-.-

158 229 153 118 47 274 80 103

l

- -

-

2000 7526 4110 3121 614 853 447 810 - 1435 376 1000 stk.

l

57

l

34 l

5502

115211559136471

⁹²

90 67 11497 1201 6002 . 4131 163

77 43 5180 706 2912 1453 109

Lofoten

~

s::

:a

^{..!4 1=1} 100 stk. Kg. fisk [ l

D~ltakelse

^l

~ ~~ ~ ~

^{sløyd pr. hl.}

l &~ l

^Fiske·l

l §

rh

~ ~ ~ ~ ~ fisk veier lever ~.E fark. Fiskere

t=l

~ 776 2372

5736 - 3112 - 1172 - 21 - 524- 340 - 318 - 554 - 157 -

380/430 310/420 367/422 360/400 350/418 390/416 350/500

780/880 730/810 760/865 790/900 875/1090 976/1123 800/1200 360/440 730/1100 320/490 730/1100

45 149 32 12 15 16 12 13 14 25

3317 3787 3197 2477 1924 1910 945 661 2489 1228

12570 13998 11709 8553 6882 7557 3850 2800 90S l 5568

52 52 52 50 49 46 41-52 46-66 45-60

=

^{- l}

=

^{- l}

=

^{- l}

=

^{- l}

⁶

³⁶¹

^{~~ 1 2}

¹¹⁴⁵

~ ⁶ ~ llg~~

^{383 i}

~i

69

l =

-

l =

-

^l =

- ^l

=

-

l

1) Herav rundfrosset 129 tonn. 2) Hvorav 366 garnbåter, 1168 linebåter, 1783 juksebåter, hvorav i Østlofoten 225/254i1369. Vestlofoten 124/710,'413 og Værøy og Røst 17/204/1. Der er fremmøtt 229 landkjøpere, 45 kjøpefartøyer og i drift 54 trandamperier, hvorav 1 på sjøen. ³) Fra Skjervøy oppgis fiskevekt 250-400, leverholdighet 1600/2000, tran- prosent 40/50. 4) Heri inkludert 208 tonn anvendt til sa]tfilet. ⁵) Herav tungsaltet 393, sukkersaltet 383 hl. 6) Herav rund- frosset 26 tonn. ⁷) Finnmark vinterfiske til 7/2. ⁸⁾ Herav 9 tonn hengt som rotskjær. 9) Herav 2312 hl til hermetikk.

10) Herav 9 tonn til hermetikk. ¹¹) 122 hl lever oppgis brukt til hermetikk etc. 12) Herav 10 tonn til hermetikk.

~ 1\)

. Fet~ild.

Eksportert fersk ...

Saltet ...

Hermetikk ...

Fabrikksild. . . . . ...

Angn ...•...

Fersk innenlands ...

Total Derav fiskl i:

Noregs Sildesalslags distnkt' ... , ....

N otjiskarsamskipnadens d1:strikt ...

Småsild.

Eksportert fersk ...

Saltet ...

Hermetikk ...

Fabrikksild ...

i\gn ...

Fersk innenlands ...

Total Derav fisket i : Noregs Sildesalslags

distrikt ...

N otfiskarsa~skipnadens

disttikt ... ...

i-1\_

'·,

Fets.ild- og. småsildfisket 1947.

Januar

l

^Februar

l

^Mars

l

^April

l

^Mai

l

^Juni

l ^Juli l

^August

l

^Sept.ber

l

^Oktober

l

^Nov.ber

l

^Des.ber

l

^{Total Mot i} 1946

hi hl hl hl hl hl hl hl hl hl hl hl hl hl

399 -

-

48 901 17 747 1490 - 29 48 443 - - 69 057 29 563

294 130 - 524 541 4068 3 055 4150 748 76 56 295 13 937 51329

753 32 - 100 - 16 101 14 88 91 9 4 1208 711

3 955 637 ^- 22160 42 555 974 1232 10 908 703 15 30 17 83186 184115

3130 1841

-

11631 13034 8 078 1631 650 182 366 295 148 40986 23 840

386 53 - 2 931 2660 853 1569 1018 346 127 80 12 10 035 14133

8 917 2693 - 86247 76537 15 479 7 588 16 769 2115 1118 470- 476 218 409 303 691

864 53 - _{85 995 75 807 15142 7 255 12 022 665 739 208 231 198 981 85 486}

8 053 2640 l - 252 740 337 333 4 747 1450 379 262 235 19428 218 205

l 734 - - - 18 228

-

3 734 3413 8468 1917 - 19 512 75 846

714 241

-

- 21 48 94 4112 2 617 8 515 4936 879 22177 30 942

9489 127 - - 12490 4265 8455 22 732 11966 20656 51017 11781 152 978 35 021

7 236 875 - 2 334 1749 6 226 4513 112 447 39 746 6 316 66 703 14610 262 755 499 905

5956 1204

-

129 736 1399 5 366 3 914 2402 3147 7 274 3 814 35 281 45 012

27 -

-

^- 403 2119 1293 3 030 947 467 707 158 9151 8 289

25156 2447

-

²⁴⁶³ 15 417 14285 19 661 149 969 61091 47 569 132 554 31242 501854 695 015

3 158 - - 2 388 14205 13 287 18 725 92 648 15 401 31573 36 761 9 568 237 714 236 578

21 998 2447 - 75 1212 998 936 57 321 15 690 15 996 95 793 21674 264140 458 437

- - - · - · · - - - ---~~ - - - -

:z

...

SJl ....:

50

--

(]) C"'

""!'!

c

S» ....

-

^co

A OCI

Det svenske sildefiske.

Ut-

landet.

I uken som endte 7. februar ble det i Sverige iland- brakt 2507 tonn trålsild og 2052 tonn snurpesild. Trål- silden er tatt ved V. \Tinga, S.V. HållØ og Haken. Snurpe- silden V. Måseskar. Siden sesongens begynnelse l. juli er der ilandbrakt 310 tonn garnsild, 39 585 tonn trålsild, 8178 tonn snurpesild, tilsammen 48 073 tonn mot 37 708 tonn i samme tidsrom foregående sesong. I inneværende sesong er der blitt saltet 17 714 tonn sild, mot i foregående sesong 14 222 tonn.

Litt av hvert fra »The Fishing News« om norsk sild og fisk på det britiske marked.

Utgaven av »The Fishing Nev.rs« for 7. februar inneholder så meget angående omsettingen av norsk vintersild og norsk fisk i Storbritannia at vi finner å burde gjengi elet vesent- ligste. Vi begynner med bladets redaksjonelle leder under tittelen »No More Gluts<<, som fritt kan oversettes med

»Ingen flere markedssammenbrudd« eller »Aldri mere over- forsyning«.

»l en kommentar til et foredrag i kringkastingen av Lord Woolton (forsyningsminister i Churchills kabinett), som tilskrev næringsmidclelknappheten rett og slett dårlig aclministrasj on, fordi regjeringen selv prØver ^å foreta alle innkjØp, skriver et velkjent, politisk uavhengig dagblad fØl- gende: »Et av de merkverdige eksempler på regjerings- handelen var å se forleden dag, da en damper losset 3000 kasser sild fra Norge i Yarmouth. Andre forsendelser var ventendes i Hull, North Shields og Aberdeen. Forsynings- ministeriet har gitt Norge en stor kontrakt. Nylig nektet britiske fiskere å hske fordi de nasjonaliserte kull var blitt drevet opp til prohibitive priser. FØr dette skj edcle ble nyheten om at britiskfanget sild var blitt styrtet tilbake i havet ofte gjentatt til kjedsommelighet. Storbritannia Ønsker handelen med Norge velkommen. I retur for våre eksportartikler er vi oppsatt på å importere visse norske artikler, såsom tØmmer. Men offentligheten, i særdeleshet folkene som bemanner våre silcledrivere, er berettiget til en forklaring på hvorfor regjeringen akkurat skal ta betalin- gen i fisle<<

En · ga·mmel histor{e.

Denne import av norsk sild er en gammel historie og muligens er det forbi med den tid, da noe kunne vært gjort for å få brakt sakene i orden. .Allerede lenge fØr krigen understreket »Fishing N ev.rs« gang på gang elet ubillige i import til priser som slo benene under våre egne liskere, men innflytelsesrike kretser i Humberclistriktet vandt, og vinterfisket på Skotlands vestkyst, som engang var av be- tydelig verdi og i stand til stor utvidelse, gikk til grunne.

Om tingenes tilstand lar seg omgjØre i dag er tvilsomt, fordi en flerhet av omstendigheter synes ^å begunstige den utenlandske konkurrent, i hvert fall ville det aldri la

Nr: 8, 1·9. februar 1:948 seg gjØre uten regjeringens stØtte. Denne kan, da den lot de gamle forhold gå til grunne, ha hatt ting i sine tanker, hvem vet? - men det er det aldri blitt gitt noen for- klaring på. I hvert fall er dette noe som en ikke kan be- breide den nå sittende regjering. Da den trådte til fant den Humberdistriktets kippershandel i nor,sk sild blomstrende som fabelens tre i den grØnne bukt, og regjeringen har ikke sett noen grunn til å forandre på tingenes orden. At den norske sild er like god som den gamle skotske vestkystvare er et disputabelt spØrsmål, men hvordan svaret enn blir, har den utenlandske vare fått innpass og blir værende.

For framtiden i·ngen st)wting av sild.

En vil ha merket seg at regjeringen selv og dens nærmere tilsluttete medarbeidere i den vitenskapelige forskning inn- til nå har vært særdeles varsomme med å proklamere at en har nådd til et stadium som kunne bety et farvel for alltid til markedssammenbruddene, som dessverre så altfor hyp- pig har overveldet sildemarkedet. I nØye samarbeid med Het-ring Tndustry Board har vitenskapsmenn fra Torry Research Station , Aberdeen i departementet for vitenska- pelig og industriell forskning, er det blitt oss meddelt, ut- viklet en ny metode til sildebehandling, som forhåpentlig når den er uteksperimentert, vil bringe det stadig gjen- vendende problem om overforsyning til opphØr og samtidig bidra til å lØse det verdensomspennende problem med hen- syn til fett- og eggehviteknapphet. Sin vesentlige betyd- ning for sildefiskeriene ·har denne prosess i sin store fleksi- bilitet, som gjØr det mulig at hØyst varierende kvantiteter dag etter dag kan absorberes i behandlingsanlegg hvor en forberedende preserveringsprose·ss skal finne sted. På et senere stadium blir silden opplØst i sine naturlige bestand- deler ad kjemisk vei. De betydeligste bestanddeler - spise- oljet og eggehvitestoffer - egner seg for menneskelig kon- sum. For biprodukter ved prosessen er elet allerede blitt funnet visse industrielle anvendelser og videre undersØkel- ser med hensyn til slutt-anvendelsene utfØres. The Board gjØr iherdige forsØk på gjennom improvisering og tillemp- ning å få bygget den fØrste av en rekke fabrikker i tide til sildefiskesesongen sommeren 1948.

Samme nummer av »Fishing News« inneholder en notis som også tyder på at spØrsmålet om norsk sild har vært på bane . Den lyder :

»Den lØpende import av norsk sild over Hull, Aberdeen, N ev.rcastle og Y armouth vil bety dollars for Storbritannia, uttalte :Mr.

Vv. J.

^{Emmison -} en av Hulls sildegrossister forleden dag. Han forklarte at 80 pst. av silden ble be- nyttet til kippers, hvorav meget ville bli eksportert. »Eks- porten<<, sa han, »vil hovedsakelig finne sted til dollarom- råder<<.

»Amerikanerne liker storfallen kippers med gjennom- snitt på 17-18 par i stonen sammenliknet med skotsk kip- pers som holder 30-35 par. De setter også pris på en til- trekkende cellophan-pakning. Det har vært umulig å skaffe dette pakningsmateriale en tid lang, men nå håper vi på ny å kunne benytte oss av cellophan-pakning. I fjor gjorde vi ganske betydelige forretninger i skotsk kippers med Dominions«. Skipningen av norsk sild til Hull vil fortsette ennå en tid framover.

Vi vil dernest gjengi elet vesentlige av elet som »The F1shing N e'NS« Huller korrespondent skriver under tittelen

Nr; 8; 19. februar 1948

Vintersildfisket pr. 15. februar 1948.

Dagsfangst Dagsfangst I alt

Anvendelse I alt storsild Mot i 1947

9/2

l

^10/2

l

^11/2

l

^{12/2 storsild 13/2}

l

14/2-15/2 og vårsild til 16/2 hl

Eksportert fersk ... 3 891 55 687 29 732 22 546 640 752 1665 38 288 680 705 595 527 Saltet ... ·~ ..

..

^{3 898} 32 581 8 532 1133 637 127 11144 15 556 663 827 689 488 Hermetikk ... 2 012 11716 5 635 427 117 563 1574 6 553 125 690 85 165 Fabrikksild ... 13 744 172 231

l

110 574 102 764 2 376 760 3 589 65 784 2 446133 l 743 713 Agn ... 654 6 011 4 426 2 853 113 648 1472 3118 118 238 65 682

Fersk inneniands

...

861 2184 205 282 51888 874 1167 53 929 37 341

-·

I alt 25 060 282 410 159104 130 005 3 937 738 20 318 130 466 l l 4 088 522 3 116 916 F angstreåskap:

Snurpenot ... 9 283 162 613 87 537 47 279 2157 792 315 95 340 2 253 447 l 892 258 Garn ... 12 265 119 272 71567 82 326 1689 921 20 003 35126 l 745 0501 1185 527 Landnot ... 3 512 525 -

»Import of Foreign Fish: Shoulcl Lists Be Revisecl?

Heavy unloadings<<.

»EnnskjØnt tilfØrslene var noe forsinkete - nesten en måned - kommer tilfØrslene av sild fra Norge nå hurtig inn. Jeg har forstått elet slik at forsinkelsen i tilfØrslene skyldtes at nordmennene fortsatte med sitt torskefiske uten- for den vanlige periode ( ?) . Godværet medvirket til dette.

En kan ikke bebreide dem at de grep sjansen, skjØnt elet de vant ble vårt tap, fordi vi måtte vente. Tilvirkerstabene hadde allerede oppholdt seg i Hull en tid i påvente av å kunne gjØre det best mulige ut av di·sse importerte sild.

I lØpet av de siste 10 dager, sØndag ildusive, har det sikkerlig vært travelt. Bare en enkelt dag har vært uten tilfØrsler og våre fØrkrigs 52 tilvirkeretablissementer her i byen er nå på grunn av krigsskader redusert til 44. Dette har i grunnen hatt lite ~t si for produksjonen, fordi det er skikken at disse tilvirkerfirmaer rekker hinannen en hjel- pende hånd om nØdvendig. Ettersp)6rselen etter denne sort rØkerivare er forbausende, muligens fordi de sild som be- nyttes er så meget stØrre enn den engelskfangete sild. De er mer kjØttfulle, men har uheldigvis like mange ben, dog det fØrste tiltaler kundene. Det kan trygt sies at elet som hittil er blitt ilanclbrakt har vært i utmerket forfatning og etter at fØrste last, som ble overlatt t[lvirkerne alene, var losset, har også fersksilclhancllerne fått anledning til å avta en bra del for salg i fersk stand.

Det er kanskje bemerkelsesverdig hvilken vel-signelse en sådan anledning er - noe på markedet som er helt forskjellig fra vårt vanlige råmateriale. Slike anledninger er virkelig en hjelp i salget av andre varieteter, som våre kunder blir noe trett av på grunn av sortenes begrensning.

En har alltid merket seg f9Jlgende : hvis vi en eller annen uke kan tilby markedet en bra porsjon flatfisk av passe stØrrelse hender det sjelden at noen vegrer seg for å ta mot rund fisle. Dette forhold blir mer åpenbart ettersom tiden går; jeg innrØmmer at elet ikke alltid har vært like framtredende. - --

En annen side av saken.

Så snur vi bladet og betraktet· den annen side. I lØpet av de siste 6 dager har Hull fra mandag til l9Jrdag mottatt 88 000 kits ferskfisk og 5 norske lastedampere med tils. ca.

94

400 90 025 - ^- 90 025 39131

20 000 kasser sild. Andre ha-rner hadde et alvorlig »plump«.

Kunder på mange av de viktigste markeder innenlands til- skrev dette at importkvantumet av norsk og dansk kassefisk var abnormt stort. Det bestod mest av torsk og flyndre sendt på direkte konnossement. Denne situasjon er alvor- ligere i sine virkninger overfor de britiske fiskere og hav- negrossister enn de fleste aner. Det synes merkverdig at slike »invasjoner<< alltid faller sammen med store britisk- fangete tilfØrsler. Jeg vet at disse tilfØrsler er kvotaberetti- gete i henhold til regj eringsbestemmelser - kanskje er elet litt for meget forlangt at. forsendelsene reguleres noe mer f9Jlsomt innen kvote.perioclene.

For vår hjemmehandels skyld synes jeg at bedre ord- ninger i fordelingen av deres kvoter kunne· vært innfØrt.

En leser en mengde i dagsavisene om eksport av britisk fisk inkl u si ve kippers og om å tjene dollars. \A/ ell, dette lar seg ikke gj enomfØre uten frysing og hermetisering, og Yi kan aldeles ikke vente oss at noen andre nasjoner skal f9Jle seg mer draget til forssenfisken enn vår og i hvert fall ikke så lenge som elet er ferskfisk å få.

Jeg erfarer at det for tiden skal ligge lagret på britiske kj Ølehus tilstrekkelige mengder norsk tor.skefilet til å til- fredsstille enhver tenkelig etterspØrsel fra nå av til utgan- gen av mars måned. Vår britiske fiskerinæring produserer for å tilfredsstille dette lands faste etterspØrsel - er det da ikke på tide at importkvotene både for fersk og frossen vare tas opp til revisjon? Dette er ei. forslag som framsettes bare i den hensikt å unngå tenkelige markeclssammen- bruclcl i mars og april når islandsfisken begynner å komme inn med full tyngde. I dag oppnådde ikke torsk, sei og berggylt maksimalprisene; kan elet tillegges dette dårlige varsel noen betydning?

Vil USA fb:ke 2 725 000 tonn

i

1947.

Den leder i januar-nummeret av N e\V Y ork-bladet

»Fishing Gazette<< framholdes det blant annet:

Med januar 1948 begynte et år som sannsynligvis vil stille all~ tidligere rekorder for fiskefangst i skyggen.

»The Meat Institute« (kj Øttinstituttet) meddeler oss at amerikanske konsumenter vil ha til disposisjon 12 pund mindre kjØtt pr. hode enn i 1947. Hvis bare halvparten av

disse 12 pund erstattes med fisk vil det fØre til at vår fiskeproduksjon i 1948 vil bli nær ved dobbelt så stor som i det forlØpne år.

I elet forlØpne år nådde fiskeriene tilbake til fØrkrigs- normen for fangst i U. S. A.-farvann, innsj yier og elver på vel 4,5 milliarder pund (2 043 000 tonn). Det skulle ikke være forbundet med altfor store vanskeligheter å fØye nye 33% pst. til dette kvantum i lØpet av 1948 og dermed rekke fram til en produksjon i 1948 på 6 milliarder pund som aldri tidligere har vært nådd. I virkeligheten vil det ikke bety mange fiskemåltider pr. hode i tillegg til elet van- lige i 1948 for at dette svære produksjonstall skal bli virke- lighet. Regner en med et halvt pund fiskefilet eller annen renskåren fisk pr. måltid pr. hode vil det være nØdvendig med ytterligere 8 fiskemåltider pr. innbygger for at dette kvantum skal overskrides. For tiden er årskonsumet av fisk pr. innbygger i U. S. A. 12 pund - sammenliknet med om lag 12 ganger så meget av kjØtt (oksekjØtt, <SvinekjØtt og fjØr kre) - og hvis vi regner med elet ene pund pr. mål- tid som trenges av stekt, ristet eller kokt fisk i naturlig tilstand el. v. s. rund fisk - da vil elet kreves bare 4 til- leggsmåltider av fisk wm substitut for kjØtt til å danne et behov for en fiskefangst på 6 milliarder pund kommende år.

Vi har de båter med hvilke denne muligens etterspurte mengde kan produseres.

Fiskeflåtens stØrrelse i våre farvann er nå dobbelt så stor som den var umiddelhart fØr krigen. For å hjelpe folket i U. S. A. i den matvareknapphet som 1948 vil komme til å oppleve er alt elet som forlanges av fiskerflåten flere arbeidstimer og kortere opphold mellom turene.

Denne matvareknapphet er hverken imaginær eller tvil- somt. De fortsatte behov for skipning av næringsmidler til elet hungerherjete Europa er noe som kaller på alle gode humane instinkter. Uten hensyn til hvor meget fisk det vil bli eksportert - og mengden herav vil ikke engang bli tilnærmelsesvis sammenliknbar med mengden av eksportert korn, kjØtt og andre næringsmidler - vil knappheten på matvarer til innenlands forbruk til vårt eget folk Øke etter hvert som vinteren tærer på det lidende Europa måned for måned inntil det kan hØste den fi)rste sommeravkast- ning fra sine egne kilder.

Heldigvis for Hskerinæringen har våre fiskepriser holdt seg omtrent stabile i forhold til for et år siden. Mens fisk og skalldyrprisene uten tvil bar steget betydelig i forhold til fØrkrigsnivået, har de i lppet av siste år ikke vist samme stigning s.om de Øvrige priser - der er endatil prisfall på opptil 25 å 45 pst. for enkelte sorters vedkommende. Og selv om vi har hatt en prisstigning av betydelighet for fisk, lar denne seg overhode ikke sammenlikne med den infla- sjonsartete j6king som har funnet sted i prisene på kjyht, smØr, egg, melk, korn og andre næringsmidler.

Under siste hØsts konferanse mellom fiskerinæringen og representanter for det offentlige ga næringens represen- tanter under ledelse av

J.

Lawrence Alphen et lØfte i reso- lusjonsform om at næringen kunne og ville gå til å yJke fiskeprodul\lsj anen med 25 pst. for å dekke næringsknapp- heten. (Se Fiskets Gang side 580 - 1948).

Alle kilder av autoritativ natur synes ft forutsi at 1948 vil bli et stort business-år. Enten dette er sant eller ikke, kan en ikke komme fra elet faktum at 1948 uten tvil vil bli elet stØr·ste år hva næringsproduksj on angår som detre land noensinne har opplevd.

Dette er en stØrre virkelighet for fiskeriene enn på

Nr. 8, 19. februar 1948

Et resyme over oppgaver vedk. kystfisket og bankfisket for en del fiskevær

i

194 7.

b.O >-.

o _>-.~ ~s ' ^{4-l <l) &} ~"' Fiskesort && ^P.,... 0<!) _~p ::l"'

s

_1-< ^{<l) p} I alt

b.O::l

ru~ ~.Q

..:s

_~ ^{Cll ~r.n}

;>

tonn tt.nn l ^{tonn tonn tonn tonn}

Torsk ... 122 61 17 106 105 415

Sei ...

.

.

. .

117 38 48 271 52 526

I~yr ... - l - 30 62 93

Lange "o • • • 49 258 1 6 14 328 Brosme ^{• • • o} 30 343 27 13 6 419 Hyse ^o • • • • • 63 84 49 152 53 401

Kveite ... 35 55 7 2 8 107

Gullflyndre . 43 5 5 2 9 64

Smør flyndre

-

4 - l - · 5

Ål ... - - 7 5 - 12

Uer ... - 2 ^- - -- 2

Steinbit .... 10 4 ^- -

-

14

Annen fisk. 283 61 - 5 3 352

Håbrand ... -- - 1 - 17 18

Pigghå ... - - 361 2 - 363

Makrellstørje .. ^{- -} - - 4 4

Hummer ... -- ^- 17 35 21 73

Reker ... - 35 - 16 70 121

Krabbe .. -

-

l 523 ^- 1 524

I alt 752 951 i1o~ -646f--429 ^{- - -}3 841 Verdi kr. 542 689

---,---

643 5051570

~

690 966 522 750 2 970 760

l

andre næringsproduksjonsområder, som ikke har den po- tentielle evne til Øking, som fiskeriene heldigvis besitter i den arbeidskraft de båter og fartØyer som er tilknyttet denne næring.

Britisk fiske på de forskjellige fiskefelt.

Etter Fish Trades Gazette for 31. januar 1948 gjengis nedenfor en oppgave over mengden av ilandbrakt fisk til britiske havner fra forskjellige fangststeder i 1947 sam- menliknet med 1938 (alt i tonn).

Fangststed

Barentshavet og lVIurmanskkysten BjØrnØya og Spitsbergen ..

Norskekysten ..

NordsjØen (nordlige del) ..

(midtre del) (sØrlige del) total ..

Island ..

FærØyene . . . . . . Vest av Skottland Rockall . . . . IrskesjØen. . . . . . Vest av Irland ..

Engelske Kanal ..

Bristolkanalen. . . . . . SØr og s.v. av Irland

Mengde

1947 1938

75 345,8 116 640,2

91 774,8 55 915,5 2 714,0 69 457,6 17 851,7 90 023) 63 190,2 26 463,7 31 303,4 5 523,0 16 032,1 10 137,2 5 124,7 2 701,2 34 033,5

134 419,9 17 581,6 14 737,8 46 662,9 12 383,3 73 784)0 154 974,6 32 884,5 36 961,9 5 649,2 16 647,9 16 920,7 3 917,9 2 873,7 25 801,0

Nr. 8, 19. februar 1-948

Fisk brakt i land til F i n n m a r k i tiden 1. jan u ar til 7. februar 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Filet

l l

Iset Saltet Hengt

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 5 970 4359 33 l 317 261

Hyse ... 4 200 4 033 - 18 149

'-'el ••••••... c:· 35 30

-

^{- 5}

Brosme

...

103 83 - - 20

Kveite ... 65 65

-

- -

Flyndre .... 24 24 - - -

Uer ... 13 13 - - -

Steinbit .... 4 4

-

^{- -}

I alt 10 414 8 611 33 1335 435 Merk: I forbindelse med fisketallene oppgis i samlet lever-

mengde 7425 hl. Endvidere oppgis 2637 hl damptran.

Iland brakt fislr til T r o m s ø i tiden l. januar -7. fe- bruar 1948.

Anvendelse Fiskesort Mengde ^{- - -}

l

^Filet

l

^Saltet

l

^Hengt

Iset

tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 527 270 143 114 · -

Sei ... -

-

^{- - --}

Lange ... 3 2 - l

-

Brosme

...

24 14 l 9 -

Hyse

. . . . . . . . . .

614 494 113 6 1

Kveite ... 2 2 -- - -

Gullflyndre

.

^'

....

^{- -}

-

^-

-

Smørflyndre ... - - - - -

Uer ... 3 3 - -

-

Steinbit ...

-

^{- -}

-

^-

Annen., ... 4 4 -

- -

Reker ... 2 2 - - - - --

-

I alt 1179 791 257 130 l

Lever 660 hl, damptran 323 hl, rogn 182 hl.

Trå ler utstyrt med »Radar« går ut fra Grimsby på sin jomfrutur.

I en redaksjonsartikkel i »The Fishing News<< for ~H.

januar beskrives en tråler >)Rinovia<<, som skal ''ære det f,Øt;ste flskefart,Øy i verden som er blitt forsynt med »Radar- ankgg«.

Fart,Øyets reder regner med at »Radar« vil bevise sine fordeler i praksis under fiske. Utstyl'et er sammensatt av 3 enheter: Avsender »scanner« på toppen av styrehuset, lett kjennelig ved sin roterende antenne, fjernsyn-skapet som har en 9 tommers billedflate, anbrakt i radar-rommet bak styrehuset og motorgeneratoren som også forsyner ski- pets lysnett med str,Øm og som kan plaseres hvor som helst det best lar seg gj ,Øre.

Antennen (»Scanner<<) ser ut som en 5 fot lang bue kut- tet ut av en kjempestor flat ost og uthulet. Den er så

96

nØyaktig konstruert at utsendinger gjennom den gir et til-·

bakeslag (ekko) som reflekteres i en stråle med bare 1f2

tomme diameter.

Det er disse elmer som 3 centimeter-radiobØlgen (10 000 megasykler) reflekterer fra objekter innen rekkevidde og avbilder på en sirkelrund flate. De kommer til syne som sma lysende dråper som former en slags fugleperspektiv av omgivelsene med skipets posisjon avmerket ved et lysende punkt i sentrum.

Eksempelvis kan nevnes at billedflaten v1ste Grimsby- dokkene i komplette konturer. Da Radaranlegget ble brukt forleden dag på elven Humber kunne ferjen over elven fra New Holland til Hull ses som et lysende punkt i be- vegelse. Kelvin Hughes- Radarens rekkevidde kan varie- res fra %. mile inntil 27 miles og distansen til et hvert objekt .som viser seg kan avleses ,Øyeblikkelig. Den stØrste fordel ved Radar er naturligvis at navigatØren kan »se«

gjennom mØrke og tåke.

Apparatet utsender 1200 impulser pr. sekund fra anten- nen. Mellom hver impuls er der tid til utkobling så ekkoet blir mottatt. Den tid dette tar er 0,2 millontedels sekund.

Avlesningen av distansene på 27 miles hold har en nØyaktighet som avviker med 200 til 300 yards og azimuth- peile-nØyaktigheten er l til l

Yz

grad på denne maksimal- avstand.

FartØyet har usedvanlig komplette og moderne hjelpe- midler for navigasjonen. Foruten ekkolodd av typen Hughes M. S. 21 har »Rinovia<< den vanlige fiskemodell (M. S. 20).

Tråleren har 2 logger med et nytt olj esystem som gjØr det mulig å foreta hele rundturen uten tilsyn og vedlikeholds- arbeide under fart. Distanseutmålingen og logg-utstyret er innrettet slik at kvartmilsmerker avsettes på ekkolodd-tabel- len så der avtegnes et kart av havbunnen med angivdse av utseilt distanse .

Radiorommet har det fØrste » Transarctic<<-set som noensinne er montert ombord i et skip. Det dekker alle bØlgelengder og er kjent for ekstra fin modulering av telefonisend ingen.

Der er hØyttalere overalt i fartØyet og trådlØsmeldinger kan sendes gjennom en enkelt eller alle hØyttalerne ombord.

»Oceanic«-settet har dessuten to clreieskiver hvorpå der kan spilles grammofonplater.

Qyer en mikrofon i radiorommet kan hvem som helst tale gjennom hØyttalere til mannskapene forut og akterut - en nyttig innretning i ruskevær. I alt er eler 5 radio- og 2 peileapparater.

»Rinovia« er den fØrste tråler som er blitt bygget for Grimsby etter krigen. Den har oljefyring og da eler ellers er tatt hensyn til rombesparelse er resultatet blitt romme- ligere lugarplass enn vanlig i trålere.

Svensk fiskeeksport.

Vi gjengir fØlgende notis fra »The Fishing Ne\;vs<< av 7. februar:

IfØlge meldinger i Stockholmsavisene bar Sverige på- begynt eksport av ferskfisk til Tsjekkosiovakia i stor stil.

To spesialbyggete ultramoclerne kjØle-jernbanevogner for- lot nylig GØteborg med samlet f,Ørste last på om lag 60 tonn.

I lØpet av de neste 2 år skal 50 liknende vogner transpor- tere nær ved 1000 tonn fisk månedlig til Tsjekkaslovakia.

Ennvidere skal Sverige eksportere fisk til en verdi av ca. 10 mill. kroner til den franske sone i Tyskland. Disse

Nr. 8, 19.c februar 1948

NAVNET ESSO ER DANNET AV FORBOKSTAVENE l ~TANDARD OIL

N O R G E S E K S P O R T R Å D

Eksportutsendinger.

Under forbehold av Eksportrådets tilslutning har Rådets arbeidsutvalg besluttet å ansette foreløpig 2 eksportutsendinger, en for Brasil og en for Sør-Afrika.

Det søkes yngre folk med kommersiell utdannelse og kjennskap til norsk næringsliv - helst praksis i eksporthandel eller sldpping. Interesse og anlegg for markedsundersøkelser, rapportvirksomhet og opplys- ningsarbeid nødvendig. Tjenestetid: minst 3 år. Ut- sendingene vil bli knyttet til legasjonene i Rio og Pretoria. Gasje henholdsvis ca. kr. 19 500 og kr. 15 000.

For Brasil kreves godt kjennskap til portugisisk.

Bare skriftlige søknader med helbredsattest jnnen 15. mars til Norges Eksportråds kontor, Solplassen 1, Oslo,

leveranser vil bli stillet utelukkende til den tyske befolk- nings disposisjon. Betalingen skal erlegges gjennom fonds som er blitt tilgjengelige gjennom likvidasjon av tyske

penger . ¹ neven

og ønsker som folk flest å få mest mu- lig igjen for dem ..

SMØREOLJER

skuffer Dem ikke på noe punkt - hver- ken i maskinen eller i prisvegen.

WRIGHT & t;D_DIE,__~JD.

Adm direktør: ANDREW WRIGHT

Hovedkontor: Union Quay, North Sbields Telegramadr.: •Halibub, North Shields

Spesialitet: NORSK SILD og FISK

Avdelinger: LONDON, GLASGOW, ABERDEEN Lyskastere - Båtlysanlegg.

Bensin- og dieselelektriske lysanlegg.

W I C O magneter, omformere, vindmølleanlegg og dypfrysningsanlegg.

MASKIN A.S AGIR

Prinsens gt. 2, Oslo. - Telefon 42 42 21.

Også i Storbritannia skal ifØlge avtale i overensstem'~

meise med de engelsk-svenske handelsf,orhandlinger i Lon- don for noen tid siden importere visse kvanta svensk fisk~

~ Q)

Norges utførsel av fiskeprodukter fra 1. januar til 7. februar 1948 og i uken som endte 7. februar.

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S. . ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N. . . Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest ... . Vardø ... . Andre ... . I alt ... . I uken~

Fersk l Fersk sild i alt vårsild Fersk

storsild fetsild for~angst og små- sild i alt vårsild storsild fetsild or ild s og

sild sild s småsild

Fersk

fisk i alt Fersk torsk Fersk

lange Fersk j Fersk

sei ¹ hyse Fersk \ Fersk makrell kveite

Fersk flyndre Fersk

l

Fersl<.

lbr~~~

l Frossen l Frossen l Frossen l Frossen

1 lr~:ntl ~~=~

_ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ - - - l - - - - 1 - - - l - - - l - - - l - - - 1 - - - 1 - - - l - - - - Stat. nr. l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat. nr.l Stat.nr.IStat. nr.l Stat. nr.

4031-35 4032 4031 4034 4033 4035 4041-45 4042 4041 4044 4043 4045

·tonn

3174 26 471

9 899

tonn tonn

3174 26 471

9 899

tonn tonn tonn tonn

578

no

690

l 055 188 415 307

tonn tonn

578

no

690

l 055 188 415 307

tonn tonn tonn

Stat. nr.

4051-16 Stat. nr. l Stat. nr.l Stat. nr. l Stat. nr. l Stat. nr.\ Stat. nr.

4051 4054 4052 4053 407 4061

tonn

94 3 5

3108 6 660 252 195 l 076

tonn

65

1622 31 60 39 729

202 143

2n9 1404

6 l

tonn 3-

24 lO l 7 4

8

tonn l

26

4 tonn

21

950 l 31 16 247

563 5 )l

tonn tonn

39 2 2 3 47

32

Stat. nr.

4064 tonn

16

l l 12 2

4

~:

¹

ii =

^-5

^{~ l -}

^{l 37 l l}

39 544,- 139 5441

l l l

^{3 3431}

l

^{3 3431}

l l l

^{8 186 4 247 57 36 2 095 164 33}

12 168 - 12 168 - - - - 2 873 . - 2 873 - - - 3 094 2 222 24 l 558 - 34 5

1) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av

uketallene ikke alltid stemme med tallene for bi alt«. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i år.

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S. . ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N. . . Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest ... . Vardø ... .

~<\ndre ... . I alt.~

luken~

Fersk _ål Fersk _{uer brosme} Fersk _pigghå Fersk håbrand laks Fersk Fersk Steinbit Fersk Fersk Annen fersk rogn fisk l fisk Frossen i alt torske-l Frossen l frossen seifilet

Rund-~

Frossen l frossen

Rund-~

^{Frossen l} hyse- frossen malrrell

Rund-~

^{Frossen l} annen fisk ^{Frossen Tørrfisk} i alt ^l ffisk ^Klipp-i alt

Iilet torsk sei filet hyse

- - - - - - - - Stat.nr. - - - - Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4055.57-59 l Stat. nr. l Stat. nr. l Stat. nr., Stat. nr., Stat. nr., Stat. nr., Stat. nr. l Stat. nr.

412 409 4056 4141 4142 41!1 410 416 62.63.65.66 4171-31 4171 4202 4172 4202 4173 4203 422

tonn tonn tonn

2

10 l 2 l 15

64

tonn

238 6 610 122 n7

tonn

145

16

2

tonn tonn

2 tonn

2

33

8 6 17

48

8.112.13.15 tonn

3 5

3

5 9 5 l 55

tonn

340 23 I l

tonn

57

tonn tonn tonn tonn

2 127

199 - - l 180 l 14

84 50 - - 32 l 2

22 3 -

40 35 5

204 107 97

l - l

1,- 3 - - 1 - l - 1 3

- 4 4

tonn tonn

5 146

4174.518.19 420.·4216 423-431

tonn

3 23 I l

5 19

Stat. nr.

433-38 tonn

l 313

117 14

402 29

Stat. nr.

439-43 tonn

276

1422 2 475 525

l l

⁹⁵

Il

⁰⁹³

^l

¹⁶³

1

l

²

l

^{n5l 86 931 256}

^l

¹⁰⁵

^l

³⁰⁷

l

46

l

5

1

5

1 ^~ 1

^{61 1 l 875 1 4 698}

-- - - 51 119 - ' - - 74 6 174 3 - - - - 2 146 23 612 106

-~;-c :iZ

~ ,,..,.

so et o- ,2 S»

...

...

co ~

'CO

l()

~

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S. . ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N. . . Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest ... . Vardø ... . Andre ... . I alt.~

I uken1) ....

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S. . ..

Egersund ..•...

Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N.

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest ... . Vardø ... . Andre ... . Ialt.~

uken~

Saltet Saltet Saltet Saltet Saltet Saltet Saltet Saltet Krydder Krydder Saltet Saltet Røykt H R k sild vårsild storsild fetsild skjærsild Nordsjø- islands- brisling sild saltet fisk rogn sild ummer e er

~ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ ~ ~ _ _ _ _ _ _ brisling i alt _ _ _ _ _ _

Stat. nr. Stat. nr. Stat. m. Stat. nr. Stat. nr. Stat. m:. Stat.· nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

444~-7 4441 4442 4443 444₄ 4445 4446 4447 4451 4452 4461-562 47231^-2 460 466 469 tonn

84 90 360 121

iUUil

2 69

14601 309

l

l491

l 148

tonn

88 291 74

1151

148

tonn tonn tonn tonn tonn

84

l 2 44

149

l

tonn tonn l

17

6

tonn

12 l l 28

tonn

43

20

32 l 38 2

tonn tonn

3 31

93 5

175

tonn l

lO

l 19 lO

13 3 13 l 15 25

5

8

Andre

l

Herme-

'Sildemel.,Fiskemel Tangmel skalldyr tikk

i alt ::.t. nr.

l

Stat. nr.

IStoL nr.ISta< nr.

^{Stat. nr.}

467.-468 473-97 12131 12132 1226 470.- 71

l

l l ^tonn l

tonn l tonn ton tonn

16 28 - - 2 308

164 196

962 - 50

47 70 17 -

l

^{- 5}

- -

-

78 255

-

20

2 4131 380

l

l 7521 151

l l

21 1281 --

l

23

l

^l

l

⁷⁶

l

¹⁰¹

l

²⁶⁸

l

³⁹

1~1----

^{4161 50 l 5}

53 - 23 - - - . 30 - - - 25 - 52 12 27 946

Andre forstoffer

Stat. nr.

1214-16.

23.

tonn

l

-

- -

- l

2)15 - 298

~: ^l

')541

- - - 412

Damp- medisin-

tran - -

Stat. nr.

15031•2 hl -

30 - -

3 928 -

-

3 282 -

200 - -

- - -

-

48

Råmedi-1 Blank- Bbrlunank- Brun· H" Kveite- S 1 l" nose og Silde- tran og Herdet Stearin Fett- Fiske- G kobbe- Annet

l

Bottle-~ Avfalls- Sel-,

sin tran tran tran a tran olje m. v. e ⁰ Je sperma- olje tran- fett m. v. syrer lim uano skinn o g ! - - = - - - - -

tran settolje l grakse klappm. Stat. nr.

- - - - 207.461-65 Stat. nr.l Stat. nr. Stat.

nr.l

^{Stat. nr. Stat. m:. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.} Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 1502.20n,;221

i504 1505 1506 1507 1508 1509 1510 15112 1512 1514 1542n 1546 1547 16814 1901n 2318.19 ~~~1i~.~-: 24-

hl hl

467

77

195

143 285

hl

26 454

107

3

hl hl kg hl

644 42 291

1614 l 075

l 000

hl hl

288

6 359

913

hl tonn ¹ tonn

2 797 533

5

tonn tonn tonn

40

15

tonn

48

tonn

470

l 2

488

Stat. nr.

tonn

l

-

7 488 48 l 961

12

l 3271 - l 7021 - l - l 728

- - 1 - - 1 1167

l

590

l l

^:2 2581 2 369 l 366 702 7 560 533 3 5251 5

l l

¹⁵

l

^{40 1 - - 1 1 - -}

~

z

~

.90 ...

~

-

^{Cl> C"}

!:! 2 ...

co ~

00