• No results found

Fiskerioversikt for uken som endte 21. april.

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Fiskerioversikt for uken som endte 21. april. "

Copied!
14
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Fiskets Gang

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra .. Fiskets Gang" tillatt.

37. årg. Bergen, Torsdag 26. april 1951. Nr. 17

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. .,Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .. Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 21. april.

Fisket i uken som endte 21. april var preget av dårligere vær- forhold. Disse gjorde seg især gjeldende i hele det sydlige fra Nord- Trøndelag å regne. Skreifiskeriene ebber ut. Lofotfisket er avsluttet med et utbytte som ligger betydelig over gjennomsnittet i de siste 21 år. I Vesterålen drives det tildels bra skråpfiske. I Troms er Skrei- fisket slutt. Vårtorskefisket

i

Finnmark ga litt større ukefangst enn i foregående uke, og det synes å være bedre utsikter, idet det påny har skjedd et loddeinnsig til Vadsø. Langs kysten Trøndelag-Skage- ral{kdistriktene har værforholdene lagt en demper på aktiviteten, og uken har vært preget av fiskemangel. Sildefisket er ytterst be- skjedent bortsett fra på Sunnmøre, hvor det ble opptatt ikke så lite forfangstsild.

'l

orskefiskeriene: Troms:

Vårtorskefisket

z: f-<'illlzmark: vil 1111llligens forandre seg t·i'l det bedre i fyLkets Ø>Stlig-e distrikter, hvor elet

!lcL tas Økende juksafangster. Års::tken synes å -vær • .:

et nytt loclcleinnsig, s01m forelØpig har resulter·t i to stØrre steng i V adsp. U:kelfangs.ten av 1t01·s1k va·r p~l.

1353

tonn (uken .fØr

829

tonn) og i alt er det under vånfis1ket ilandlbra1kt

503 5

tonn tors·k nrot

8334

tonn i Æj.or og

6038

tonn scumticlig i

1949.

Det er hengt

2194,

saltet

2678 og

iset etc.

163

t10nn, produsert

2525

hl da1111ptran, sa}tet

319

og is,et

50

hl rogn. I

~is!ket deltar

881

·båter '111iecl

3 5 52

mann. Det er ire:m.my)tt

127

fiskekjØpere,

15

prockuk·sjonslag

og

i clroift

47

clamperier. Fisket i siste uke var ddvis vær··

hindret.

Skreifisket regnes S'0111 avsluttet med et ut1byt,te på

5452

tonn mot

7907

tonn i ifjor. Fisket må regnes son1 ;mis1y;1<lket. Det er hEtt hengt

230,

sa,I:t.et

4368,

i.set etc.

854

,tonn, produsert

3475

hl clamptran, sal- tet

582 .og

iset

2687

hl .rogn.

Vesterålen-Yttersiden:

Det fiskes til dels 1bra av hovedsakelig s·k·råpfis·.k for N yksuncl

og

BØ, hvo-r ukøfang.stene var

212

og

173

1tonn

o.g

deltakelsen i ,fis.ket ~betydelig·. For And- Øya er f.is:ket nærn1est slutt og .for Borge hurt·ig av- takende. Det ~er :nå i alt ;fisket i Vesterålen

7029

tonn, på Yttersiden

3627

1tonn - ti1s.

10 656

t·onn

185

(2)

Nr. 17, 26. april 1951

mot 11 027 og 7382 ,tonn de to ·foregående år. Av

~isken

er elet :hengt 3496, saltet 4827, iset etc. 2333 tonn, produsert 7092 1hl datnptran, saltet av rogn 2091 (derav su:kkers. 281), hen11etisert 1362, iset 3003 hl.

Lofotfis!?et

er avsLuttet n1ecl

d

utbytte på 115.339 tonn

~~lØycl

skre,i, hvilket er 43.500 tonn ·mer enn i fjor

og

29 O 19 tonn 1m er enn

gj

ennomsni Hsubbyttet for årene 1930-50, so111 var på 86 320 tonn. Av fisken m· 21 887 tonn fisket 111ed garn, 13 423 tonn n1ed .Ene, 12 988 tonn 1111ed juksa og 67 041 ,tonn 1111ed not. Garn har hatt en forholdsvis noPmal bra :sesong, mens u:bytttet for juksa og line ·er Silnått. Notbrukene har stort ·sett gjort det godt, enikelte he'lt uh11erket.

Det regnes n1ed at verdien av årets Lolfottfiske lig- ger nærJT1ere 85 n1ill., i1det ,elet regnes

m~ecl

et pa.r

og

sytti Ør.e ·pr. råfis1k;kilo i verdi tfor fisken ,i nmd tilstand.

Av fisken er 42 856 tonn hengt, 273 tonn hengt til rotskj ær, 63 286 tonn saltet, 83 tonn

~saltet

som

!filet (1akses·a1ltet), 5678 ,tom1 ·iset, 72 tonn hermeti- sert, 367 tonn frosset

og

2724 ·tonn ·s1('året til Æil<et (tfer.s1k). Da111ptranpa·rtiet utgjØr 89 552 hl, hvilket er rekordartet. Gj enn01m1Snitts1produksjonen 1930-

1950

ut,gj

orde pr. år 45 198 hl. F1isken har i år vært uvanhg leverh:oldi,g

og

1leweren har holdt en ·mer enn alminnelig hØy tfettpros•ent. Av rogn :er det produ-

~ert

55 727 1hl, hvorav rtmngsaltet 37 672, sitlkdcers.

3251, thern1eti•ser.t 7147, iset 2024, 1frosset 5633 hl.

Sistleden ,lØ·rclag var elet ennå til ·stede godt 300 båter il11ec11176 1111ann

i

L01fotværene, derav godt 800 mann hj en1nwhØrende

i

selve Lofoten. Det ble dre- vet en del fiske for de v•est,ligste vær, :men dette var på hurtig re

bur.

Også i siste .uke foreg,ilk:k elet et ;mindre fiske tfor

Helgeland og Sør-Trøndelag.

Landets samlede skreifiske

har gitt 151 391 tonn 1not 114 086 tonn i ,fjor 10g 96 401 tonn i 1949 san1-

tidig, og 121 358 tonn_ som gjennomsniri'ts'l·esult:art:

Æor årene 1941---,50. Av firsken er det hengt 50 855, saltet 82 986, iset

de.

17 550 tonn. Det er produsert 109 805 hl clatnptran, anvendt 1082 hl lever til annen tran, ,saket av rogn 45 584 hl, anvendt annerledes 24 724 1hln1:ot i fj.or: 36 908- 62 028- 15 150- 70 745 - 452 - 39 648 - 17 796. Av årets salt-

Vårfisket

i

Filmnwrk:

Utenom torsk ble det i &iste uke blant annet iland- brakt 19 tonn 1lnr·eite, 55 tonn

s~teinbit,

l tonn blå- kveite

og

11 tonn sei.

Tromsø:

Fisket for TromsØ

e,r

Æ·or tiden betydningslØst. Det 1111<elcles ·imi·cllertid at den fØrste linebåt for 'i år m/k

»HålØygen« •er avseilt til

B jørnøybaJZken)

og at to andre kuttere gjØr ·seg k.lar rfor avseiling. I1fØlge rap- porter Æra trålere skal det imidlertid d:orlØpig ikke yære komn1et noe tor:sik 1på banken.

Andenes:

Det var ruskevær siste halvpart av uken. På garn tas det nå omtrent lik1t av torsk

og

s·ei med Jangs,ter 111ellom 100 og 3000

kg.

På uergan1 fis,kes elet til dels .bra. I u:kens lØ:p ble det innlhrakt 11,6 tonn torsk, 13,9 tonn sei, 5,3 tonn uer og 1,4 tonn lange/,brO'S'111e.

Rusetorsk:

Det :går ybterligere tilbake n1ecl driften, som ven- tes å vilLe b1i innstillet omkring nTåneclsskitf.tet. I uken hle det i Lervendefisklagets distr-ikt transportert til Trondheim 20

og

,til Bergen 8,5 tonn lev. torsk

Fi~S:ket

etter s.måsei (paJ.e) har vært værhindret.

!J1øre og Rmnsdal:

Uvær hindret fisket, i1111idlertid vwr kystfangstene 111ecl snm-r·evad av rhyse bra. I ukens lØp kom det inn 77 tonn ,fisk, hvorav 16 tonn torsk, 15 tonn sei, 11 tonn lyr, 3 tonn lange, 4 tonn :bros,me, 22 tonn hyse, 5 tonn hå •samt litt kveite og skate.

Det :meldes nå fra Ålesund at 5 båter er avseilt for å de1ta i

torskefiske ved Island.

To er fremkmnne til feltene

og

3 lig.g.er på FcerØyane i påvnete av bedre ·vær.

I

Sagn og Fjordane

var tfisket i siste ulke hindret av uvær. I

Rogaland

var fisket også uværshindret og fangsuU!tbyttet helt ubetydelig. Det sam1111e kan s:ies om tf·is1ket 'for

Hordaland)

hvor elet in1idlertid ble innbrakt

6-7

t01111 J.is:k- linefisk

og

,ly.r. På

Slwge- J'akli:')Jsten

var det

~stadig

kuling

og

et ukeutbytte på hare ca. 15 000 kg fisk. Skagera:kkysten er også det eneste distri,kt som ha'r rekefangster av

~betydning i

.siS~te

uke. Det ble ·innbraJkt ca. 6000 kg - pr·is godt rognkvantum er 3 532 hl .sukker saltet og 8872 hl an- kr. 4 pr. kg.

vendt til hen.netikk.

Forts. s. 196.

(3)

Rapport nr. 12 om torskefisket pr. 21/4 1951.

Kg. fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Uke- Tran- An- An- Total-

Distrikt fangst 100 stk. pro- tall tall fangst Hengt Sal let fiske-

fisk Hl. lever sent mahn

tonn sløyd fark.

tonn tonn tonn

- l

finnmarkvinterfiske - -

l -

-

- l - 10819 16231

7315

Finnmark vårfiske. 1353 350 900 45 14)881 3552 5035 2194 2678 Troms ... 53 300-450 850-1100 40-50 14 109 5452 230 4368 Lofotens opps.d ... 2258 330-430 810- 980 49 2)335 13)1176 115339 3)43129 12)63369 Lofoten forøvrig .. } 460 270-450 900-1100 48-55 15)343 - 10656 3496 4827 Vesterålen ...

Helgeland-Salten .. lO - - -

-

- 129 46 -

Nord-Trøndelag .. - - - - - - 423 134 29

Sør-Trøndelag .... 7 - - - - - 229 3 24

Møre og Romsdal. - - -

-

- -- - -- - -3309 - -- 376

Tils. 4141 - - - - - 151391 50855 82 986

Sammenlikning med tidligere år.

,, Tonn 3løyd torsk

År Finnmark Lofoten Helge- Møre

Troms Lofotens forøvrig land- Nord- Sør-

og Vinterf.

l

Vårf. opps.d. ogVester- Salten Trøndel. Trøndel. Romsdal

ålen

1951 til21/4 10819 5035 5452 115339 10656 129 423 229 3309 1950 - 22 /4 11968 8334 7907 71839 11027 178 121 413 2299

1949 - 23/4 8246 6038 4672 66669 7382 225 63 425 2681

1948 -

24/4

10210 3930 9911 70691 12172 448 112 688 3616

1947 - 19

/4

12667 1428 18141 145897 24133 598 303 1314 2505 1946 - 20

/.1

916 137 12164 128769 20001 722 301 1888 4449

1945 - 21/4

-

- 3685 67716 10260 1183 407 1795 7205

1944 - 22/4 3700 1165 2902 84155 10889 911

l

547 1884 4348

1943 - 24/4 4642 1699

l

5059 56903

l

9073 259

l

263

l

1472 1962

l

1942 - 18/4 5104 941. 6745 78949 11705 l 299 244 961 2412 1000 stk.

1951 ... 3472

1143911401 l

27693

l

2492

l

35

l

127

l

59

l

858

l

1950, .... 3419 2573 1904 17079 2375 44 40 112 647

Anvendelse biprodukter Lofoten

...

,;::c1 +-> p::c1

Ar

l ...

+::o::c1 o:!5 +-> +-> ..!:<l~o l ... 100 stk.

P..,..c1 b.oO Q) p P.,..c1 ~

s

o 1-c Q.>oo Q) o b.o+-> Q) o+-> M o p Q) o ~o ro o ~-t:.s ~~o

s

p b.o+-l o Q) Ul 1-cb.o Q) o o sløyd ro ro ;:. o ro ~;=: ~.~ ro ro ~.:!::

A~-< ~Cil..l:l ro ~+' (fJ+-l bl) H..l:l ro f..I.ll-c fisk veier

+->

1951 til21/4 109805 1950 - 22/4 70745 1949 - 23/4 51584 948 - 24/4 48104 947 - 19/4 105551 l

l l l l l l

946 -20/41 95945 945 -21/,1 42523 944 - 22/4 44311 943 - 24/4 237531 942 - 18/4 39026

Ul

1082 !45584 452 39648 413 25761 2025 20523 4230 39387 2320 68147 421 27591 246 27055 1900 21803 2130 36921

o 00

247241431291 63369 l 8841 89552! 4092) 148041

17796 281601

36646 7033 48222 31628 8024 18031 10827 29830 26012 39583 21290 10887 26166 10499 43339 17103 30991 16966 14240

30014 44637

86380 14880 79196 27773115437 18824 39711 77690 11033 77204 54171 9488 24679 15911 20419 31386 33738 235661 15132 3817/ 116941 240C:9 48392 36598 235171 28554 124013 60081 7876 43019

l

17245 18473,17680 23879 20189 29911 28849 27261 31505 15946

lOOOstk.

1951 .... .

1950 .... .

l = l = l = 1

1

~~iil

1

~~~~ l i~~~ l = l = l = l.

330/430 350/450 380/420

- 360/400

-

- - - -

Damp- til

Fersk tran Saltet Fers.J.c

fross. annen m.m.

tran

tonn hl. hl. hl. hl.

1881 7)56161 - 1144 1662 163 2525 19 319 50 854 3475 - 582 2687 8.:\41 89552 - 4)40923 5) 14 804

2333 7092 717 6)2091 11)4365

83 69 - 39 20

260 40 327 205 26

202 14 10)19 - 1)132

8)2933 14221 - 281 9)978 17550 109805, 1082 45584 24724

l Anvendelse torsk Fersk Tils. Hengt Saltet og

tonn tonn fross.

tonn 151391 -//50855 82986

l

17550

114086 36908 62028 15150 96401 15669 37102 43630 112048 14046 59292 38710 206986 50535 120201 36250 169347 44167 100852 23993 92251 17590 23069 51592 110501 12734 26406 71361 81660 69981 10303 64359 107360 21785 36866 48709 37576

11248011

20621

l

4475

28191 92941 15185 3712

Deltakelse Kg fisk

pr. hl

Fi•k•-1 l ~ ~

Kjøp•-

l

lever fart. fark. Fiskere ~

i

810/980 l - 335 l 11761 49 800/1000 - 447 1712 50 800/1070 4 500 1882 50

- - - -

-

940/1090 8 738 2995 47

-

- - - -

- -

- - -

- - - - -

l8ooil570

-

l

- -

-

- - - 43

11 =l= l= l

1) Herav 13 hl til hermetikk. 2) Herav 41 garnbåter, 205 linebåter, 89 juksabåter, O notfartøyer, hvorav i Øst- lofoten 5/27/62/0, Vestlofoten 24/141/22/0, Værøy og Røst 12/37/5/0. I fiskeværene er det fremmøtt 128 land- kjøpere, O kjøpefartøyer og i drift 35 trandamperier. 3) Herav 273 tonn rotskjær. 4 ) Herav tungsaltet 37672 hl, sukker- saltet 3251 hl. 5) Herav til hermetikk 71.47 hl, ferskrogn 2024 hl og til frysing 5633 hl. 6 ) Herav sukkersaltet 281 hl.

7) Herav hysetran 151 hl. 8) Herav 851 tonn til hermetikk. 9) Herav 349 hl til hermetikk. 10) Dessuten 191 hl lever sendt fersk. 11) Herav til hermetikk 1363 hl. 12) Herav 83 tonn saltfilet. 13) Herav på garnbåter 131 fiskere, linebåter 721, juksabåter 324 og notbruk O. 14) Av landkjøpere er det tilstede 127, av produksjons- og samvirkelag 15. Det er i drift 47 trandamperier og meierier. 15) Gjelder Øksnes ug Langens, Bø og Borge. Fisket for Andøya er avsuttet.

187

(4)

Nr. 17, 26. april 1951

Fetsild- og småsildfisket

1/1-21/4 1951.

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-Stad Stad- Rogaland Samlet fangst Fetsild

l

Småsild Fetsild

hl Fersk eksport ... 251 Saltet ... 5 Hermetikk ... '. - Fabrikksild ... 11 304 Agn ... 790 Fersk innenlands ... 13

I alt 12 363

hl 341 - 11339 172 557

1105 -

185 342

Ut-

landet.

Forsøksfartøy sjøsatt på Nyfundland.

hl - -

-

- -

-

-

St. John's-avisen »The Daily News« for l. mars opply- ser at regjeringens f,Ørste fors,Øksfiskefart,Øy »The Matthew Il« er blitt sjØsatt. Det nye fartØy, som vil bli benyttet til fors,Øksmessig utenskjærsfiske yecl Nyfuncllancl, er i mangt og meget bygget på samme måte, som de meget vel- lykte bankbåter, som de norske fiskere benytter seg av.

FartØyets lengde er på 59 fot, bredden 17 fot og tonnasjen ca. 48,7.

Japanerne ber okkupasjonsmyndighetene om beskyttelse for sine fiskebåter.

Den japanske regjering har fremsatt en formell anmodning overfor general Douglas Mac Arthur' s okkupasj onskommanclo om beskyttelse utfor Asias kyst mot oppbringelse. En tals- mann for Utenrikskontoret Keiichi Tasuke opplyste, over- for japanske aviskorresponclenter, at anmodningen var blitt fremsatt, fordi mange japanske fiskefartØyer i de senere uker var blitt oppbrakt av patruljebåter tilhØrende Sovjet- samveldet, Den komm. kinesiske republikk og Korearepu- Llikken. (Otta v.ra Citizen 12. mars 19 51).

Venezuelas fiskerinæring har vansker og får øket tollbeskyttelse.

IfØlge en amerikansk Fish and Wildlife Service-notis gikk elet ikke bra for Venezuelas fiskehermetikkinclustri i 1950. Landet har 7 fiskehermetikkfabrikker, som er i drift sporadisk, men produksjonen overstiger likevel den innen- landske etterspØrsel og etterspØrselen utenfra. Venezuelas fiskehermetikkproclukter er ikke konkurransedyktige over-

l

Småsild Fetsild

l

Småsild Fetsild

l

Småsild

hl hl hl hl hl

- - - 251 341

-

-

- 5 -

83

-

- - 11422

195 - - 11304 172 752

- -

- 790 1105

- -

-

13 -

278 - - 12 363 185 620

for produktene fra land med blØt valuta, eller med lavt om- kostningsnivå.

Fabrikantene prØvet i årets lØp å få regjeringens assi- stanse og foreslo forskjellige byttehanclelsmetoder - der- under en særskilt »fiske-dollar« og foreslo for ,Øvrig en streng regulering av importen av herm. fisk. Regjeringen foretok seg ikke noe spesielt i saken i lØpet av 1950, men har trådt stØttende til på andre måter. Således ,Øker den stadig fiske- flåten og bygger fiskehavner med henblikk på å tilrettelegge for fangstens foredling. Regjeringen gir lån til bå"tbygging, motorer og fiskeredskaper for å skape et grunnlag til at flere folk kan drive fiske som levevei og for å skape stØrre procluksj on.

I lØpet av de fØrste 3 kvartaler av 1950 ble elet herme- tisert 4095 tonn fisk sammenlignet med 6552 tonn gjennom hele 1949 og 9280 tonn i 1948.

De venezuelandske sardiner er litt stØrre enn de som benyttes til tverpakking og er meget fete. De pakkes

»French style, skinless« og prisene er så vidt h,Øye, at elet ikke har lyktes å finne marked for dem i U. S. A.

Den l. mars besluttet imidlertid den venezuelandske re- gjering seg til å ,Øke tollsatsene for en rekke fiskevarer.

De gamle og nye satser regnet i bolivares fØlger nedenfor :

Før Nå

Bolivares pr. kilo TØrkede, saltede fiskeprodukter og

:fiskeprodukter presservert med salt eller ved rØking;

Sild . . . . . . . . Torsk . . . . Sardiner . . . . . . Ikke nevnt annetsteds

Fiskeprodukter for ,Øvrig:

Sild . . . . StØrje . . . . rrorsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . Laks . . . .

Sardiner i olivenolje. . . . . . . . . . . . Sardiner, a1l.nerlecles pakket . . . . . . Kursen for bolivares dreier seg om kr. 2,18.

1,20 1,20 0,28 1,20 1,20 1,20 1 .. 20 1,20 1,20 0,28

2,00 2,00 2,00 2,00 2,00 2,00 2,00 2,00 2,00 2,00

(5)

Sveriges eksport av fiskevarer i 1950.

IfØlge »Månadsstatistik over Handeln« som utgis av Kommerskollegium har Sverige i 1950 og 1949 hatt fØl- gende utfØrsel av fiskevarer:

Ferske varer:

1950 1949

Mengde Verdi Mengde Verdi tonn 1000 kr. tonn 1000 kr.

Sild

. . . . . . . .

14 501

5

705 15 108

5

680 Andre sorter ..

..

11 929 10 039 15 098 10

579

Saltede og tØr- kecle varer :

Sild

. . . . . . . . 7

636 4 523 14 883 9 249

Andre sorter ..

..

64 161 126 191

Konserver av fisk

og skalldyr

...

2 666

7

621 2 223

5

723

De anstundende franske torskefiskerier ved Nyfundland og Grønland.

Av en artikkel i »La Peche Maritime« for 15. mars fremgår elet at den franske saltfiskproduserende Grand Banks fiskerflåte i 1951 vil komme til å bestå i 29 fiske- fartØyer. Dette er noen fartØyer mindre enn i 1950, men ela det samtidig som eldre og mindre hensiktsmessig tonnasje er blitt skiftet ut, er blitt satt inn visse nye og mer effek- tive båter, håper en på å få et minst like godt resultat som foregående år, ela elet ble produsert 46 695 tonn saltet torsk.

Ytterligere regnes elet som en fordel, at fartØyer, som i fjor tok sin fØrste tur på feltet, nå har mannskaper som er bedre trenet, og derfor ikke som foregående år gjorde det dårlig fordi de hadde stØrre vansker med å lokalisere fiskefel,tene.

Flåten vil i år bli ledsaget av marinefartØyet fregatten

>.>L' Aventure«, hvis oppgave blant annet vil bli å opprett- holde forbindelsen med hjemlandet.

De fØrste 3 fartØyer avgikk fra Frankrike til N ewfound- bnclsbankene den 16. februar.

Eksport av danske fiskekuttere til Mexico.

Det skal ifØlge dagbladet »BØrsen« være forhanlinger i gang om eksport av store danske fiskekuttere til Mexico,

~om er i ferd med å bygge opp en fiskeflåte. Det er tre- fartØyer elet clreir seg om, og elet blir fartØyer av betydelig st}6rrelse. (Dansk Fiskeriticlencle 13. april 1951).

Rikt engelsk makrellfiske i Cornwall.

Til tross for dårlige værforhold, som har fØrt til betyde- lige redskapstap, er makrellsesongen for Cornwall til dato blant de mest vellykte en har hatt, skriver »The Fishing News« den 14. april.

Fiskeskipperne rapporterer at elet synes å være fullt av makrell overalt, og at elet fåes gode fangster hvor man enn setter lenken.

Det mest givende felt har vært farvannet om lag 100 miles fra B ishop Rock.

Flere av de beste fartØyer har fisket for mer enn 4000 pundsterling. Sesongens rekordfangst ble tatt av East Coast driveren » Wydale« og bestod i 3000 stones makrell, som ble

Ilandbrakt fisk til Troms ø april 1951.

Fiskesort Mengde Iset tonn tonn Torsk ... 98 31 Sei ...

...

- -

Brosme ...

l

lO - Hyse '

...

' . 86 54

Kveite ... 2 2

Gullflyndre

...

2 2

Smørflyndre ... 4 4

Uer ... 23 23

Annen ... 4 4

Reker ...

..

135 135 I alt 364 255

tiden l. januar-14.

Anvendelse

l

Filet

l

Saltet/Hengt tonn tonn tonn

58 2 7

- - -

- 9 1

31 - 1

- -

-

- - -

- -

-

- - -

-

-

-

-

-

-

- - -- -

89 11 9

83 hl torskelever, 20 hl hyselever, 29 hl rogn, hvorav 16 hl iset.

Ilandbrakt fisk til Andenes tiden 1. januar-14.

april 1951.

.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l l

Iset Saltet Hengt

tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 1128 282 498 348

Sei. l l • • ' • • ' 1 • • • • 727 209 393 125

Lange

... l

4 -

2 2

Blålange ... (

Brosme l • • • • • • l • • 28 11 2 15

Hyse ... 32 29

-

3

Kveite ...

-

-

- -

Svartkveite

. ... - -

-

-

Uer

.

'

...

24 24

- -

Steinbit ... - - - -

Pigghå ... - - -

l -

Annen fisk ... 4 2 l

l

1 I alt 1 947 557

l

896 494

Leverkvantum 2712 hl, hvorav damptran 1386 hl, rogn- kvantum 660 hl, hvorav 277 hl iset.

iland brakt i N e\v lyn. Fangsten ble solgt for ::E 1085. StØrre salgsutbytte har bare forekornmet engang fØr, nemlig i 1949 da »Merbreeze« hadde ::E 1400 i salgsutbytte. Tre andre {artØyer som kom inn til N ewlyn sØndag hadde fangster på 1000 stones og mer, men samtlige hadde også betydelige vegnskader. Skipperne forteller også, at de aldri har opp- levet maken til tung dØnning, som det hadde vært de siste dager.

189

(6)

Nr. 17, 26. april 1951

Fisk brakt i land i M ø r e og R o m s d a l fylke i tiden 1. januar-14. april 1951.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l Saltet'

H~f~e-IHengtl

Iset Fiske-

mel tonn tonn tonn tonn

Torsk1)

...

467 466 - - Sei ... 2 795 1481 1138 80

Lyr ... 53 53 - -

Lange ... 133 62 55

-

Blålange

...

'

..

-

-

- -

Brosme ... 182 104 27 - Hyse ... 263 263 - -

Kveite ... 29 29 - -

Gullfl .. rødsp. 14 14 - --

Smørflyndre ... l l - -

Uer ... l l - -

Skate og rokke 83 83 - -

Annen fisk .... 44 44 - -

Håbrand ... 3 3 - -

Pigghå ... 1566 1564 - -

Makrellstørje .. -

-

- -

Hummer

...

- - - -

Reker ... 24 24

1~201

80.

Krabbe '

..

,

...

-

I alt 5 658 4192 Herav til:

Ålesund ... 2 769 2 097 597 75 Kristiansund N. 396 364 l -

Smøla ... 161 133 4

-

Bud-Hustad 45 41 3 -

Ona- Bj ørnsund 104 104 - - Bremsnes

...

472 441 4 5

Haram ... 33 33

-

-

Søre Sunnmøre 1114 457 592

-

Grip ... 167 157

-- l

-

Kornstad ... 397 365 191 - 1) Ålesund utenom oppsynstiden.

Leverkvantum 2153 hl. Rogn 224 hL

Kanadiske sildeundersøkelser.

tonn tonn

l -

95 l

- -

16 -

- -

51

-

-

-

- -

- -

- -

- -

- -

- -

-- -

- 2

-

-

-

-

- -

- -

- - - -

163 3

- -

28 3

24 - l -

- -

22 -

-- -

65 - lO

-

13 -

Styreren for Atlantic Biological Station, St. Andrews, N. B. Dr. A. \Al. H. Neecller har opplyst at forsØksfisket med silcledrivgarn i Gulf of St. Lawrence i lØpet av 1950 har gitt meget gode resultater.

Dr. N eedler understreket at silcleforekomstene på Atlan- terhavsgysten ikke ble hårdt beskattet, og at de utgjorde en av Kanadas viktigere unyttede fiskemuligheter.

Det ble tatt gode sildefangster i St. Lawrencebukten un- dertiden på inntil 500 lbs. sild pr. 40 yards garnlengde.

Disse fangster står fullt på hØyde med clrivgarnfangstene i NordsjØen.

ForsØksmessig sildefiske og undersØkelser av bestanden ble påbegynt av Atlantic Hen·ing Investigation Committee, som ble dannet i 1944 etter avtale mellom regj er in gene i Kanacla, Newfoundland, Quebec, Nova Scotia, New Bruns-

\vick og Prince Echvarcl Island. Denne komite ble opplØst

våren 1950, men undersØkelsesarbeidet har vært fortsatt i noe forminsket målestokk av Fisheries Research Board.

Det ble drevet forsyjksmessig clrivgarnfiske i Gulf of St. La\vrence og utfor kysten av Nova Scotia i tiden juni- oktober og på vestkysten av Nyfundland fra l. september til 15. november. Likedan ble det drevet hydrografiske un- dersØkelser og planktonundersØkelser. Det viste seg at de stØrste sildefangster ble tatt i farvann, hvor det var rikelig av bestemte plankton typer.

Med ekkolodd ble elet på vist at silden dannet tette sti- mer passende for snurpefiske senhØstes og om vinteren, men at den opptrådte mer spredt om sommeren. ( Canaclian Fisherman- mars 1951).

Dansk fiske i mars måned.

Under elet danske fiske i mars var værforholdene i fØr- ste halvpart av måneden bra, men senere ustabile. I måne- dens lØp ble elet i danske havner iland brakt tils. ca. 18 900 tonn fisk og skalldyr, hvorav 1600 tonn ble ilanclbrakt av svenske fartØyer. Fangsten var 1600 tonn mindre enn i februar, men 5200 tonn stØrre enn gjennomsnittsfangsten i mars i årene 1942-50. Av muslinger ble elet tatt 2300 tonn mot 1300 tenn i samme måned i fjor.

I mars ble elet av ferskfisk og skalldyr eksportert 5900 tonn eller 1000 tonn mindre enn i samme måned i fjor.

l'\iuslingeksporten .:var på 2300 tonn mot 800 tonn i. mars i fjor.

Av torsk ble elet i månedens lØp fisket 5900 tonn, som er 600 tonn mer enn gjennomsnittsutbyttet 1942-50. De viktigste fangststecler var farvannet sr2lr av Skjellancl og Fyn samt omkring Bornholm. Det ble også tatt jevnt gode fang- ster i N orclsj Øen - i alt ca. 700 tonn, som hovedsakelig ble ilanclbrakt i Esbjerg.

Av sild av I og II sortering ble elet fisket 3000 tonn, som er 1900 tonn og 2400 tonn mindre enn i februar i år og mars i fjor. Hovedsentret for fisket, hvori også svenske fartØyer deltok, yar farvannet ved Skagens Gren og utfor Hirtshals samt ved Norges Vestkyst. I Skagen ble elet ilanclbrakt 1200 og i Hirtshals 600 tonn. Desuten foregikk el godt fiske i NordsjØen, hvorfra elet til Esbjerg ble innbrakt 3700 tonn, hvorav imidlertid 2800 tonn gikk til industrielt bruk og er medregnet under inclustrifiskgrup- pen.

Av flatfisk ble det tatt i alt 1700 tonn.

Laksefisket med clrivliner ble drevet i den Østlige del av ØstersjØen med samlet fangst på 145 tonn.

Av inclustrifisk ble elet innbrakt 6700 tonn mot 5000 tonn forrige måned og 4600 gj ennomslittlig i mars i årene 1942-50. (Fiskeriblaclet - april).

Utvidet dansk rutefart mellom Esbjerg og Harwich.

IfØlge »Fiskeriblaclet«s aprilutgave vil elet fra 23. april bli 4 avseilinger i uken fra Esbjerg til Harwich, nemlig mandag, onsdag, torsdag og lØrdag. Med hver båt kan elet medtas 5000 kasser fisk, med manclagsbåten 6000 kasser.

Hermed ser elet ut til at et av de danske fiskeeksportØ- rers mest fremtredende krav har fått en lØsning.

(7)

Svensk fiskerioversikt.

I sin utgave for 10. april skriver »Svenska Vastkust- fiskaren« at de siste ukene kjennetegnes ved en ujevnhet i fisket. Sildefisket på de vanlige stedene utfor den danske kyst har måttet avsluttes betydelig tidligere enn andre år.

Det er imidlertid eiendommelig, at elet har blusset opp et sildefiske i N orclsj Øen på denne årstid. Like fØr påske oppdaget et farWy fra ØckerØ Eildeforekomster på ekko- lodd. Det befant seg ela på hØyde med Egersund. De for··

~;Øk som ble gjort resulterte i noen ganske givende trekk, og flere båter sØkte seg tilbake til stedet ela værforholdene bedret seg. V ed måneclskiftet ble det da også ilandfØrt en del fangster - de stØrste på opptil 900 kasser. Silden som var stor og av ganske god kvalitet ble solgt i GØteborg og dels i danske havner.

Trolig dreier det seg her om samme sort sild, som tidli- gere ble fanget inne i Skagerak, som nå er på vei ut i Norcl- sj Øen for utpå sommeren på ny å vise seg på de mer be- kjente sildefiskestecler på Flaclengrund og i andre områder.

Det antas å være fØrste gang i historien, at et trålsilclfiske drives i NordsjØen på denne årstid.

Enkelte båtlag har også fisket godt i NordsjØen i det siste. En del trålere som fisket i nærheten av Lingbank og Korallbank fikk fangster på over 200 kasser på et par dager. Enkelte kunne komme opp i rekordtrekk på 50 kas- ser og mer. På de steder hvor dette rike fiske forekom, gjorde fiskerne den iakttagelse~ at fisken helt plutselig kunne forsvinne på store områder. Sannsynligvis skyldtes dette at fisken hevet seg fra bunnen, slik at den ikke kunne tas med trål og snurrevad.

Noen av trålerne i N orclsj Øen har også fått en del ma- krell i fangstene. Den oppnådde livlig avsetning til gode priser.

Vårsildfisket inne ved kysten er ikke riktig kommet i gang ennå og kystfisket har i elet store hele forely:>pig vært smått.

Eksportforbud for olivenolje fra Grekenland.

IfØlge elet kanadiske blad Fot·eign Trade har elet greske handelsministerium som fØlge av siste års lille avling av olivenolje - procluksj on en var på 38 000 tonn - utfer- diget bestemmelse om forbud mot eksport av olivenolje til utlandet uansett pris, betalingsmåte og middel. Fortmdet trådte i kraft 27. jan u ar.

Spania søker adgang til saltfisklagring på St. Pierre et Miquelon.

Spania driver som bekjent fiske på N ewfoundlandsban- kene, og har i de siste år med helcl arbeidet med å utvikle elet spesielle spanske parej afiske på dette felt. Imidlertid er parejatrålerne mindre fartØyer, som ikke kan ta stØrre saltfisklast. Spania sØker derfor å få i stand en overens- komst med administrasjonen på de to franske Øyer St.

Pierre og Miquelon, som ligger utenfor Cabostreclet sør av N ewfouncllancl, om adgang til opplagring av inntil 5000 tonn saltfisk for senere avhentelse av spanske fraktefar- tØyer. Øyene ha en gunstig beliggenhet i forhold til fangst- plassene. Til gjengjeld vil spanierne kjØpe sine forsynin- ger på Øyene istedenfor som hittil å kjØpe dem i St. John's, hovedstaden på Nyfunclland. (Fiskeribladet april 1951).

Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar 14. april 1951.

Anvendelse Fiskesort Mengde

/Saltet/ /Hengt/ Fiske-

Iset Herme-

tikk mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk

....

61 61 - - - -

Sei f • • • • l o 558 122 218 110 108 -

Lange

...

59 53 6 - - -

Brosme .... 48 48 - - -

-

Hyse ... 7 7 - -- - --

Kveite ... 7 7 - - - -

Gullflyndre - - - - -

-

Skate ... 1 1 -

-

- -

Annen fisk . - - - -

-

-

Størje o • • • -

-

- - -

-

Håbrand ...

-

- - - - --

Pigghå ... 2 985 2 515 -

-

- 470

Hummer ... - - - -

-

-

Reker ... 7 7 -

-

- -

Krabbe ... - - - -- --~ -- - - - -- --~

-

-

I alt 3 733 l 2 821 224 110 108 470

Det danske sildefiske på Blødengrunn.

Fra Esbjerg skrives elet den 15. mars og 2. april til Fiskeribladet, at sildeflåten, som tråler på BlØdengrunn i NordsjØen, er kommet opp i et antall på nærmere 200 far- tØyer. Mange har fått rigget opp trålutstyr for å delta i sildeeventyret. Det er blitt ilandbrakt sild hver dag tiltross for blåsende værforhold, men elet har bare vært solgt et par laster på auksjon en. ]\trange laster er blitt solgt direkte til eksportØrene og silcleoljefabrikken i Esbjerg har vært i full sving, liksom mange automobiler har vært i gang med silclefrakting utenbys og ela især til Skagens sildolj eia- brikker.

Omkring midten av mars fant det sted flere mØter mel- lom sildefiskerne, som resulterte i en ny omsetningsorclning.

Alle trålerne tar nå kasser med ut på feltet, hvor silden sorteres slik at all den fineste og stØrste sild skal settes på auksjon. Intet må selges utenfor denne. Oppnår ikke sild:?n avsetning på denne måte leveres den til sildoljefa- brikken.

S ilcletilfØrslene har vært ganske omfattende og antas i lengre tid å ha utgjort om lag 100 tonn daglig. Silden har på auksjon vært betalt med 60 ned til 24 Øre pr. kg.

Av den danske fiskerirapport for mars fremgår det at silde- partiet for Esbjerg nevnte måned var på 3700 tonn, hvorav 2800 ton fabrikkvare.

Islands eksport av iset fisk.

IfØlge en melding i avisen »Pjoclviljiinn« solgte island- 8ke trålere i de fØrste tre måneder av 1951 i alt 38 000 tonn iset fisk til Storbritannia. Den pris om ble oppnådd for dette kvantum var i alt 88 884 pund sterling, hvilket utgjØr 40,6 mill. is l. kroner.

(8)

Nr. 17, 26. aprll1951 Fisk brakt i land til 21. april 1951

F i n n m a r k i tiden l. jan u ar No en fartØyer bestemt for fiske på fjerne fangstplasser Anvendelse

Fiskesort Mengde

Fersk og

l

Filet l SaltetiHengtl Fiske-

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 15 917 3)1 854 221 10 011 2)3831 - Hyse ... 2 715 l 949 1)569 63 134 -

Sei ... 51

-

- 23 28 -

Brosme

...

129 6 - 30 93 -

Kveite ... 320 320 - - - -

Blåkveite .. 11 11 - - - -

Flyndre .... 137 137 - - - -

Uer ... 49 48 - 1 - -

Steinbit .... 494 294 196, 4 - -

- - -- -

I alt 19 823 4 619 986! 10 132 4086

-

Utvunnet damptran 8141 hl. Rogn 3841 hl.

1) Herav 4 tonn frosset. 2) Herav 1 tonn til rotskjær.

3) Herav 6 tonn til hermetikk.

Høyere priser på dieselolje i den tyske fiskerinæring.

I fØlge Allgemeine Fischwirtschaftszeitung for 2. april vil prisene på clieselolj e til tyske fiskefartØyer stige, idet elet vesttyske finansministerium trekker tilbake ordningen med billigere priser for visse priviligerte forbrukere.

FØlgen blir at dieselolje til havfiskeflåten (som fisker utenfor tollområdet) fra l. april vil stige fra DM 12 pr.

100 kg til ca. DM 24,50. Kystfisket som foregår innenfor tollgrensen vil bli ennå ugunstigere stillet, idet prisen vil stige fra DM 13,80 til DM 45 pr. 100 kg.

I tyske fiskerikretser frykter en nå for at fisket skal bli ulØnnsomt. Der har også vært betydelig prisstigning på andre driftsmidler, mens fiskeprisene til dels har vist den motsatte tendens. Fra 1949 til 1950 var det fall i gjennom- snittsprisen på den samlede fiskeprocluks j on.

Tall fra portugisisk fiske og fiskeomsetning.

Det er en kjensgjerning at P01·,tugal har arbeidet meget målbevisst for å Øke sin fiskeflåte og sin egenprocluksj on av fisk. Nedenfor gjengis en del tall fra 1938 og 1949, som illustrerer flåtens vekst.

Kyst- Be- Fartøyer

fiske- Brt. set- for sar- Brt.

fartøyet' ning dinfiske

1938 59 12 764 1101 374 13 644

1949 . .... 100 18 470 1773 938 13 977

Be- Saltfisk- Be-

set- produser. Brt. set-

ning fart. ning

1938 16 912

50

17 569 2354

1949 13 451 64 46 706 3956

(salttorskproduksjon) er under bygning. Dette er fartØyer på opptil 1800 tonn, som skal drive fiske ved N yfundlaml og GrØnland. Som det vil bemerkes er det denne gruppe, som viser stØrst Økning.

Fangstmengclene i 1938 og i årene 1947, 48 og 49 var:

1938 1947 1948 1949

Fangstmengde av tonn tonn tonn tonn

Ferskfisk, ale slag,

utenom sardiner 83 864 79 702 101 959 104 151 Sardiner ... 113 083 98 264 78 023 58 986 I alt 196 947 177 966 179 982 163 137 Som elet vil bemerkes er elet nærmest en katastrofal ned- gang i sarclinprocluksjonen. Dette skyldtes, at forekomstene en tid var meget små. Et forhold, som imidlertid senerehen på ny er blitt forandret.

Den overmåte store stigning i egenproduksjonen av salt- fisk vil tydelig fremgå av etterfØlgende tabell :

Se- Egenproduksjon Import Saml. for-

son- Våtsaltet Motsvarer tørket bruk av klipp- gen fisk i tørket vekt vekt fisk og tørrf.

tonn tonn tonn tonn

1938-39 14 535 9 639 28199 37 828

1947-48 33 719 23 134 33 917

57

051 1948-49 34 891 24 522 15 690 40 212 1949-50 44 067 32

075

25 102 57177

Det regnes med et årlig salt- eller klippfiskforbruk i Portugal på ca. 55 000 tonn. Ferskfiskforbrnket har siden 1948 vært på over 100 000 tonn. Det samlede fiskeforbruk i Portugal i 1949 dreiet seg om 14,1 kg ferskfisk og 7,7 kg klippfisk pr. hode. Omregnet i 1åfisk blir elet samlede for- bruk pr. hode på 44,8 kg (i 1949), hvilket setter Portugal på treclj eplassen som fiskekonsument i Europa, idet bare Norge og Island ligger foran.

Stemning for helligdagsfredning under dansk fiske.

Skagen Fiskeriforening har avholdt uravstemning om spØrsmålet vedr. fiske på sØndager. Uravstemningen viste en overveiende stemning for opprettelse av et forbud even- tuelt med clispensajoner gjeldende for langtursfiske for eks.

i N orclsj Øen eller Barentshavet. 297 medlemmer har stemt for totalt forbud og 187 imot, mens 236 medlemmer stemte for forbud med dispensasjoner. (Dansk Fiskeritclencle 20.

april).

Meget lave auksjonspriser for fisk Vesttyskland.

Vedvarende avsetningsvansker på de vesttyske auk- sjonsstecler har presset prisene på saltvannsfisk ned til et mulighetens minimum, og fiskemelsfabrikkene mangler fremdeles kull til opparbeidelse av fangstoverskuclclene.

For å avlaste hjemmemarkedet landet 8 Bremerhaven- trålere i lØpet av fØrste uke av april sine fangster i Aber- deen og Grimsby med tilsammen l

057

tonn.

(9)

Hummerfiske Nyfundland.

utvikling på det østlige

Hummerfisket som i Kanach har et ganske annet og

~;tØrre format enn i Norge, sies nå også å være i rik utvik- ling på Nyfunclland. Blant annet har elet Øket betraktelig langs Øst- og nordØstkysten i lØpet av de 3-4 siste år.

Utbetalinger på flere hundre tusen dollars pr. år har vært foretatt til fiskere og opp samlere de senere år. En del av hummerfangsten er blitt skipet pr. fly til fastlandet. Til tross for den relativt lange transportvei var mengden av dØd hummer ved fremkomsten til salgsstedet svært liten.

I år vil elet bli gjort ennå stØrre anstrengelser i forbindelse med fangst og levencleomsetningen av hummeren, ela fØrste-- hånclsprisene er steget. (Canaclian Fisherman- mars 1951).

Beregningsgrunnlaget for det danske fiske

i

Uruguay.

Etter snart to års fiske i Uruguay foreligger elet nå grundigere erfaringer ikke alene om, hvordan en »generelt sett skal organisere dansk fiske på fremmede fiskeplasser«

over et lengre tidsrom, men også for de Økonomiske betrakt- ninger, som gjØr seg gjeldende spesielt for elet danske fiske i Uruguay.

De to 40-tonns kuttere »Ceylon« og »Unna« har hi.ttil konsentrert seg om fangst av den havabborlignencle fisk Corvina, som alt etter årstiden fås i avstander på 4 til 8 timers seilas fra fiskehavnen i Montevideo. »Ceylon« og

»Unna<< har hittil fisket for Uruguays fiskericlirektorat, og de to kutteres årlige samlede fangst kan settes til 1200 tonn fisk. LØnningen til fiskerne anclrar til 5,2 cents pr. kg, fiskens pris ved ilanclbringelsen beregnes til 13 cents og forbrukerprisen til 28 cents pr. kg.

Utgiftene som Fiskeridirektoratet betaler og skal ha dekket beregnes til 4,3 cents pr. kg for bl. annet is til kut- terne, petroleum, olje, tauverk, vedlikehold av fartØyer og motorer samt forsikring for kuttere og mannskap. Dertil kommer 3,5 cents til amortisasjon, forr,entning og avanse, hvormecl en når opp i de 13 cents pr. kg, som staten har beregnet for å kunne betale fiskerne de 5,2 cents pr. kg, samt dekke driftsutgiftene.

Men under fiskens vandring fra kutter til forbruker sti- ger prisene ytterligere til 28 cents pr. kg, heri iberegnet grossisters og detalj isters omkostninger og avanse. Om- kostningene vedr. kasser, arbeidspenger, kjØlerom, is, file- tering, transport m. m. beregnes til 8 cents pr. kg og avan- sen til

7

cents pr. kg.

Det er i Uruguay gode muligheter for å kombinere fisket med industrialisering og distribusjon, således at man deri- gjennom sikrer seg å få stigende utgif,ter betalt gjennom stigende fiskepriser i motsetning til en fast fiskepris.

Når dansk innsats også utvides til å omfatte arbeidet i land, forØkes tilsvarende mulighetene for eksport fra Danmark av sådanne produkter, som anvendes til bygging av fabrikker og dels til den daglige drift innenfor fiskeri- næringen som helhet. (Dansk Fiskeriticlende 20. april).

Ny handelsavtale mellom lslan"d og Frankrike.

IfØlge opplysninger i »LØgbirtingablad<< den 24. mars el. år er elet den 24. januar d. å. inngått en ny handelsavtale

Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukter, hval- fangst og andre produkter av fangst i jan /febr. 1951.

Fisk og fiskeprodukter

Sild og fisk ... . Hermetikk ... . Dyriske f6rstoffer, unntatt hvalkjøttmel . . . . ...

Sjødyrlever, unntatt hval ..

Tran i alt ... . PoJymisert og raffinert sjø-

dyrolje til matbruk (også hval og sel) ... ..

Sjødyrolje, annen . . . . ... . Malerolje av sjødyrolje ... . Sulfonert sjødyrolje ... . Fiskelim ... . Rogn, saltet. . . . . . . Melke, silderisp o. a. p rod.

I alt Hvalfangst:

Hval og ko b bekj øtt ... . Hvallever ... . Hval, sperm. og bottlenose-

olje, rå ... . Produkter av sperm. og

botlenoseolje ... . Herdet fett ... . Degras ... . H valbarder ... . I alt An d re p ro d. a v

fangst:

Selolje. rå ... . Skinn av sel, kobbe og klapp-

myss ... . Huderavhvalrossoghvitfisk H valrosstenner .. , . . . . ..

I alt

Februar 1951 Verdi 1000 kr,

40 080 14 775 18 916 89 5 632

4963 96 73 11 25 -

95 84 755

- l

12 1662 12 817

- - 14492

499 172

671 l

Jan.{febr.

1951 Verdi 1000 kr.

80 204 23 242 20 621 89 9646

6180 208 231 36 64 59 190 140 770

-

l

158 2 699 21 736 7 5 24606

566 210 30 806

mellom Island og Frankrike. Forhandlingene er fØrt i Paris mellom den derværende islandske legasjon og det franske utenriksdepartement. IfØlge avtalen, som gjelder til 30.

november el. å. skal Island levere 3000 tonn fe1'sk og f1'os- sen. fisk, 600 tonn fersk, froset og saltet sild og 8000 tønner rogn. Dessuten skal det leveres fiskehermetikk, sildolje og andre produkter for til sammen 20 millioner francs.

Abonner pa

o " IS

F. k e t S Gang"~ .

193

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

beholdningene av hermetiske fiskeprodukter, antas elet at forsyningene av en rekke sorter (herm. laks, Kaliforniasardiner, stØrje) var be- tydelig hØyere den

år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. Ajn non se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til

8. Tusener britiske fiskere mener at den is- landske regjering har utferdiget en bestemmelse, som ikke vil lØse problemet om .forekomstenes beskyttelse, men

Iset l Filet l Saltet 'Hengt Torsk ... Dansk fiske i mars måned. »Fiskeribladet&lt;&lt; skriver at vænforholdene også i mars måned var urolige og ustC~Jbile. kg ble

Det syv-mannsutvalg, som det færøyske lagting i slutten av januar nedsatte til å behandle det omstridte spørsmål om de færøyske fiskerigrenser, har nå avgitt

Fi· skeridirektøren kan og etter søknad gi tillatdse til oppmaling tt-il mel for menneskeføde og i særlige tilfelle til oppmaling av overskuddsma • krell for

From 6 February to 30 March 1974 during the spawning migration of Arcto-N orwegian cod a fishing experiment with gill nets of continuous-muHifilament nylon,

Dette kan ha sammenheng med at noen fiskefartøyer hadde samlet seg på feltet og skremte silda ned, men det kan også skyldes at det i dette området kan