1
Status kommunereform i Sør-Trøndelag Fylkesmannens bilde og vurderinger
Felles KS og Fylkesmannskonferanse om kommunereform 12. februar 2015
Prosjektleder Alf-Petter Tenfjord
Fase 1 Oppstarts
-fase
Fase 2 Dialogfase
Fase 3 Utrednings- og utviklings-
fase
Fase 4 Beslutnings-
fase
1. juli 2015
1. februar 1. juli 2016
Kommunene rapporterer pr 1. februar
På grunnlag av rapporteringen skal Fylkesmannen
1. gi sitt bilde av status for arbeidet med reformen i kommunene
2. gi sin vurdering av de inndelingsalternativene som
kommunene har rapportering inn at de vil følge opp videre
Disposisjon
1. Oppdraget
2. Tilnærming til reformen i fylket
3. Utfordringsbildet – hva ser vi? Hva gjør vi?
4. Fylkesmannens bilde og vurdering
• prosessene så langt
• inndelingsalternativene kommunene peker på
5. Veien videre
Folk og samfunn Barnehage og opplæring
Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift
Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
Oppdraget
• Stortinget har gitt et utredningsansvar: «delta i
prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner»
– Vurdere drivkrefter, trender og utviklingstrekk
– Peke på og vurdere ulike alternative kommuneinndelinger – Løsningene skal oppnås gjennom gode lokale prosesser
• Framdriftsplanen er gitt (høst 2014-vår 2016)
• Sentrale rammebetingelser skal avklares før endelige
vedtak fattes
Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet
Kommunereformen – en mulighet
• Sentrale utfordringer skal møtes gjennom økt
satsing på kommunene
• Hva er gode løsninger?
– Hvilken organisering av forvaltningen gjør
Trøndelag mest mulig konkurransedyktig og slagkraftig?
– Regionen samlede slagkraft må legges til grunn, ikke bare den enkelte kommune
Alt. A
Alt. B
Alt. C
Folk og samfunn Barnehage og opplæring
Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift
Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
UTFORDRINGSBILDET
FOR KOMMUNENE
Folk og samfunn Barnehage og opplæring
Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift
Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
Utfordringsbildet kommunene møter
– Endret demografi, bosettings- og kommunikasjonsmønster
– Skjev vekst og befolkningsutvikling
– Flere, større og mer krevende oppgaver – Økte krav og forventninger til tjenestene – Byene og attraktive steder vokser
– Teknologi – endrer kontakten mellom brukere, politikere og administrasjon – nye tjenester
– Demokratiet utfordres
– Sårbare fagmiljø bl.a. innenfor
forvaltningskompetanse, IKT – lite samarbeid
Hva betyr dette for evnen til å gi gode og likeverdige
tjenester?
Hva betyr det for
evnen til vekst og
tilflytning?
Folk og samfunn Barnehage og opplæring
Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift
Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
Demografi neste 10 år - eksempel Fosen
8
Fosen har
– Fødselsunderskudd
– Verdiskapning på 60 % av landsgjennomsnittet
– Lavt utdanningsnivå
Utredning av en kommune på Fosen:
Forventet økning folketall på 4100, hvorav 60 % over 67 år
• Påvirker økonomi
• Påvirker tjenestetilbudet
• Påvirker infrastruktur
• Påvirker rekruttering
(545 stillinger skal skiftes ut neste 10 år)
Konkrete helse- og omsorgsfaglige utfordringer
• Folkehelsearbeid
• Forebyggende helsearbeid
• Habilitering og PU-omsorg
• Rehabilitering
• Psykisk helsearbeid
• Rusbehandling
• Legetjenester og legevakt
• Tyngre pleiefaglige oppgaver enn før
• Kommunale akutte døgnplasser
Stadig nye lov- og forskriftskrav
• Kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser
• Ny akuttforskrift
• Lovfesting av BPA
Demografi-/arbeidskraftutfordringen
2020
2040
Antall personer i arbeidsfør alder per person over 80 år
• Over 130.000 årsverk i kommunal pleie- og omsorgssektor i dag
• Fram til 2050 skal vi øke dette med
90.000 – 170.000
Manglende fagmiljø
Folk og samfunn Barnehage og opplæring
Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift
Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
Styrke samfunnsutviklingsrollen
Det handler om
styrke attraktivitet som grunnlag for næringsutvikling, reiseliv og bosetting
Mange aktører i landskapet, kommunene har lite formalisert ansvar og myndighet
Styrke samfunnsutviklingsrollen for å
Øke samsvaret mellom kommunegrense og folks hverdagsliv
Støtte sitt næringsliv på en god måte i kraft av sin styrke
Planlegge næring, bolig, transport og miljø
Funksjonelle samfunnsutviklingsområder
1. Et tettsted bør i sin helhet ligge i én kommune
• Kan også løses ved grensejustering
2. Et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre én kommune
• 25% jobber i senterkommunen
• Pendlingsmønsteret til tjenestemottakerne
Folk og samfunn Barnehage og opplæring
Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift
Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
Hverdagsregionene:
pendling
• Arbeid
• Kultur
• Utdanning
• Handel
Tettere integrering
Bedre samferdsel
= økt funksjonalitet
Bærekraft gjennom samarbeid?
• Stor satsing i 10 år
• 100 mill kr fra 2009-2013
• Resultat
– Økt samarbeid innenfor lovpålagte tjenester
– Fastere samarbeidsstrukturer
– Høyere kompetanse, bedre kvalitet på tjenester, bedre rekruttering
MEN
• Høye prosesskostnader
• Økende styringsproblemer
• Interkommunale vs kommunale tjenester
• Økende avhengighet
2525 26 26 27
28 28
30 31 31 32 32 34
35 35 36 36 37
39 43
44 44
47 49
53
Melhus Oppdal Agdenes Meldal M.Gauldal Klæbu Skaun Rennebu Orkdal Hemne Snillfjord Trondheim Holtålen Tydal Selbu Frøya Malvik Røros Hitra Åfjord Roan Osen Ørland Bjugn Rissa
Sum 2013 Sum 2009
Folk og samfunn Barnehage og opplæring
Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift
Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
«Vi har det så bra som vi har det»
Veldig mange gode tjenester, men også:
– Variasjon mellom hvor mye penger en kommune kan legge inn
– Forskjell i hva som leveres for samme pengesum?
– Forskjell mellom brukernes subjektive oppfatninger og objektiv kvalitetsvurdering?
Tilsyn viser variasjon i hva kommunene leverer
Sterkt økende avhengighet av det interkommunale
Stadig økt kompleksitet og sterk faglig utvikling og økte krav
Utfordring med rekruttering
Mer relevant å drøfte hvordan opprettholde tjenestetilbudet enn å forbedre
2015 2040
FYLKESMANNENS BILDE AV STATUS
Hva har skjedd så langt i reformarbeidet?
Hvilke inndelingsalternativer
peker kommunene på?
Folk og samfunn Barnehage og opplæring
Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift
Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
Kriterier – FMs vurdering av prosess
• Er jobben gjort så langt?
– Prosesser internt i kommunen (adm-pol) og deltakelse – Innbyggerinvolvering generelt og mot viktige målgrupper
(ungdom, næringsliv)
– Dialog med andre kommuner
• Er det tatt perspektiv langt nok fram i tid og blir det sett nok utover egne grenser? Kunnskapsgrunnlag
• Noen som vil i løp 1 og konkludere i 2015?
Kriterier – FMs vurdering av inndelingsalternativer
– For mange?
– Realistiske?
– Utfordringer med mangel på samtidighet?
– Hva er «stort nok», jf. formål med reformen?
– Avstand – noen som kan begrunne å være for seg selv?
– Interkommunalt samarbeid som alternativ?
– Behov for grensejusteringer?
• Vurderes helhetlig og regionvis - ikke kommune for kommune
• FM vil gi hver kommune en tilbakemelding – før påske
• Osen
• Roan
• Åfjord
• Bjugn
• Ørland
• Rissa
• Leksvik
• Prosesser kommunevis og i regionråd
• Nabosamtaler holdt
• Involvering – Folkemøter
– Utredning og innbygger- undersøkelse i fellesskap
• Flere alternativer
– Osen; alene, Nord-Fosen, Fosen, Kyst-Fosen 4K + 4 alt i Nord-Trøndelag
– Roan; primært Nord-Fosen med åpning for ev flere.
– Åfjord; Fosen som en kommune, alt 2 er kyst- Fosen 4 K og nr tre er Nord-Fosen
– Rissa; førstevalg Leksvik, ellers en Fosen-kommune – Bjugn; En Fosen-kommune – Ørland; pri Bjugn eller tre
uprioriterte alternativ
(kysten er klar, + Ørland
og Hitra/Frøya+ ett Fosen)
– Interesse fra Hitra/Frøya
– Hva velger Leksvik?
• Selbu
• Tydal
• Malvik
• Stjørdal
• Meråker
• Frosta
• Prosesser kommunevis inkl involvering
• Nabosamtaler holdt
• Inndelingsalternativer
– Selbu; Uprioritert - bestå med samarbeid i VR, eller Tydal med samarbeid i VR, eller VR – Tydal; Formannskap -
alene med samarbeid i VR, eller VR som
kommune
– Malvik har VR som ett av tre alternativ, ellers egen kommune eller del av Trondheim
– Stjørdal har VR som basis i alle alternativ
– Meråker som i dag
– Frosta mer åpen
• Midtre Gauldal
• Melhus
• Skaun
• Klæbu
• Malvik
• Trondheim
• Prosesser kommunevis inkl involvering
• Nabosamtaler holdt
• Ser sammen på demokrati og lokal styre
• Inndelingsalternativer
– Malvik; alene,
Trondheimsregionen eller Værnesregionen
– Klæbu- med Trondheim eller Klæbu-Melhus
– Melhus, alene, MG/Klæbu, Skaun/Trondheim eller MG/Skaun/Klæbu?
– Midtre Gauldal; Melhus + E6 akse + Holtålen?
– Skaun; Alene, Trondheimsalt eller, Orkdalsalt eller
Melhus/MG
– Trondheim; alene, eller 2K med Klæbu/Malvik, eller 4K med Klæbu/Malvik/Melhus/
Skaun
• Holtålen
• Røros
• Os
• Prosesser kommunevis inkl involvering
• Nabosamtaler holdt
• Utredning av en
Fjellregion-kommune på gang (ikke Holtålen)
• Inndelingsalternativer
– Røros – med Os og Holtålen, men også åpen for andre
– Holtålen; alene, eller med Røros/MG. Åpen for andre kommuner.
Nei til Fjellregionen – OS vil avvente utredning
i Fjellregionen
• Frøya
• Hitra
• Hemne
• Snillfjord
• Agdenes
• Meldal
• Orkdal
• Skaun
• Rindal
• Prosesser kommunevis inkl involvering
• Nabosamtaler holdt
• Uavklart inndelingsalternativ, men deling ytre og indre
– Agdenes; Orkdal, Meldal, Skaun, Snillfjord (åpen) – Orkdal; primært Agdenes,
Meldal, Skaun og Snillfjord.
Åpen for annet (Hemne, Rindal) – Snillfjord; Kyst 4 (ev med
Nordmøre), eller Orkdal/Hemne,
Frøya/Hitra/Agdenes/Meldal – Meldal; trolig; Orkdal og
nabokommuner. Åpent-Rindal – Frøya; Hitra, Hitra/Fosen,
Orkdalsregion, 4 K, 7K – Hitra; basis Kyst K4 (Frøya,
Snillfjord og Hemne), kyst 7 mot Nordmøre, Ørland/Bjugn, Orkdal
– Hemne. Trolig; 4 K (Halsa Aure,
Snillfjord), 7K (Frøya, Hitra
Snillfjord, Halsa, Aure og Smøla)
eller Orkdal Agdenes, Skaun,
Meldal, Rindal og Snillfjord
• Rennebu
• Oppdal
• Prosesser kommunevis inkl involvering
• Nabosamtaler holdt
• Inndelingsalternativer.
– Rennebu; Med Oppdal og Midtre Gauldal, eller Orkdal, Meldal,
Rennebu m Oppdal, – Oppdal; fire uprioriterte
– alene -
Oppdal/Rennebu, Oppdal/Rennebu/MG eller Oppdal/Sunndal
– Hva tenker Midtre
Gauldal?
Folk og samfunn Barnehage og opplæring
Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift
Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
FYLKESMANNENS VURDERING AV STATUS
Folk og samfunn Barnehage og opplæring
Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift
Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
FMs vurdering av prosessene
• Er jobben gjort så langt?
– Igangsatt prosesser internt Ja, og det er representativitet både politisk og fra ansatte. Ulik framdrift og omfang på prosessene
– Innbyggerinvolvering generelt og mot viktige målgrupper (ungdom, næringsliv) Store forskjeller. Noen har gjort mye bra allerede, andre vil vente til etter retningsvalg er gjort.
Innbyggerundersøkelser er spennende. Ingen folkeavstemminger
– Dialog med andre kommuner Mange sonderinger pågått fra og med november 2014. Uforpliktende i første fase.
Samtidighet og åpenhet stort sett ivaretatt
Folk og samfunn Barnehage og opplæring
Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift
Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
FMs vurdering av prosessene (2)
• Perspektiv
– Er det tatt perspektiv langt nok fram i tid og ser dere nok
utover egne grenser? For mye nå-vurderinger av dagen i dag og for lite framtidsperspektiv.
– Kunnskapsgrunnlag? Må tyngre inn i utredningsfasen
– Noen som vil i løp 1 og konkludere 2015? Rissa, men det er opp til Leksvik
TOTAL VURDERING
1. Vi er i rute ihht prosessplan
2. Alle gjør retningsvalg (men lite endelige avklaringer)
3. Utredninger av alternativene vil kunne være klare i 2015 -om
arbeidet prioriteres + opprydding gjøres før igangsetting
FYLKESMANNENS VURDERING AV INNDELINGSALTERNATIVENE SOM
KOMMUNENE FORELØPIG HAR PEKT UT
Folk og samfunn Barnehage og opplæring
Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift
Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
• Føringer på prosessen som virker sannsynlig
– Mer krevende oppgaver (både gamle og ev nye)
– Generalistkommuneprinsippet vil stå, men kanskje flere oppgaver til byene
– Ett Trøndelag
• Forholdet til det regionale nivået
– Det blir tre nivå
– Selvstendig behov for at kommunene konkluderer omkring framtidig kommunestruktur
– Stortinget vil avklare sentrale spørsmål i juni
Grunnlaget for FMs vurderinger (1)
Grunnlaget for FMs vurderinger (2)
• Viktige prinsipper å legge til grunn slik vi ser det
– Styrke og bygge videre hverdagsregionene
– Trondheim vil være en motor for utviklingen i Trøndelag – Vi trenger sterke senter flere steder i Trøndelag som
samspiller med storbyen og sitt eget omland
– Flest mulige av offentlige oppgaver som krever lokal tilpasning samles i kommunene med tilhørende
myndighet og fagpersonell
Folk og samfunn Barnehage og opplæring
Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift
Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
– Lange avstander og ønsker om nærhet i deler av den kommunale virksomhet kan sikres gjennom
lokalstyrer, kommunedelsorganisering, lokale
servicekontor og andre interne organisasjonsløsninger, inkl. mer systematisk bruk av ny teknologi.
– Ulike modeller for lokalstyrer og
kommunedelsorganisering MÅ utvikles
Bygge nye og bedre kommuner - ikke bare «slå sammen»
Grunnlag for FMs vurderinger (3)
Folk og samfunn Barnehage og opplæring
Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift
Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
FMs vurderinger av inndelingsalternativer
• Er det «godt nok» i dag?
– Det er framtida vi skal finne løsninger for
– Økende avhengighet av interkommunalt samarbeid
– For mange småkommuner kan «alenegang» bli krevende – tjenesteproduksjon – pga kapasitet/kompetanse/fagmiljø
– Kommuner i byområdet kan «klare seg», men vokser sammen og «alenegang» gir ineffektiv samfunnsutvikling og
planlegging av samferdsel, tjenester, bolig/næring
• Å være egen kommune betyr ikke å fortsette som i dag
Folk og samfunn Barnehage og opplæring
Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift
Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
FMs vurderinger av inndelingsalternativer (2)
• Inndelingsalternativene.
– For mange? Ja. Over 2 alternativer bør begrunnes særskilt - ellers for krevende utredningsmessig og prosessuelt
– Realisme? Kun utrede det som flere går for og som kan være bærekraftig ift reformens mål og ekspertutvalgets anbefalinger
– Utfordringer med samtidighet? Noen kommuner gir føringer for andres valg. Det må tas regi for å avklare hvilke alternativer som skal utredes og framdriften på arbeidet.
FRIST SENEST 1. JULI
Folk og samfunn Barnehage og opplæring
Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift
Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
FMs vurderinger av inndelingsalternativer (3)
• Grensejusteringer har i liten grad vært oppe – Bør vurderes – I Snillfjord er det et innbyggerinitiativ.
• Kommuner som kan begrunne «utkantsstatus» i avstand/areal?
Vanskelig å se.
• Hva er «stort nok»? Ikke et bestemt folketall, men ny enhet må kunne løse dagens/ev nye oppgaver og være en tydelig aktør i regionen.
Vurdere opp mot ekspertutvalgets faglige råd om størrelse og rammebetingelsene i inntektssystemet.
• Interkommunalt samarbeid som alternativ? Samarbeid har vært
nødvendig og vil ikke forsvinne, men bør ikke utvikles videre pga hensyn
til demokrati, oversiktlighet og styring.
Folk og samfunn Barnehage og opplæring
Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift
Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
FMS OPPSUMMERING (1)
1. Oppdraget er håndtert bra til nå. Vi er i rute 2. Ikke vente eller stoppe
3. For kommuner som peker på hverandre
TA REGI for å avklare videre prosess mht antall
alternativer og framdrift. Bør senest være klart til 1.juli.
FM kan bidra om kommunene ønsker det.
Ikke utrede hver for seg - felles utredninger. Vi anbefaler felles mal. «Ikke konsulentmakeri»
Tenk tidlig på intensjonserklæringer - politisk
plattform
FMS OPPSUMMERING (2)
5. Alle
– Del på kunnskapsgrunnlag/analysekompetanse – Ikke glem utfordrings- og mulighetsbilde fram i tid – Innbyggerinvolvering
– Få i gang prosesser ift arbeidsgiverrollen/organisasjon
6. Vi støtter kommunene med skjønnsmidler og prosess 2014-2015
Folk og samfunn Barnehage og opplæring
Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift
Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
