• No results found

Fylkesmannens statsbudsjettkonferanse 2014

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Fylkesmannens statsbudsjettkonferanse 2014"

Copied!
52
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet

Fylkesmannens statsbudsjettkonferanse 2014

8. oktober

Statens hus

(2)

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren

Frode Rabben og Stule Lund

Kommunal og samordningsstaben

(3)

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet

Levende lokaldemokrati

• Kommunereform:

Mer makt og myndighet lokalt

• Forutsigbar og god kommuneøkonomi

(4)

En balansert økonomisk politikk

• Trygge arbeidsplasser og sikre velferden Investere for framtiden i kunnskap og infrastruktur

• Styrke konkurransekraften i hele landet gjennom vekstfremmende skattelette

• Effektiv bruk av fellesskapets ressurser

4

(5)

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet

Kommunesektoren prioritert

• Vekst som gir rom for flere og bedre tjenester

• Vekst i frie inntekter på linje med snittet de senere år

• Større reelt handlingsrom for 2015 enn

foregående år

(6)

Kommuneøkonomien i 2014

• Skatteanslaget nedjustert med 0,9 mrd. kr siden RNB 2014

• Nedjusteringen påvirker ikke inntektsnivået i 2015

• Skyldes svakere vekst i norsk økonomi

• Faktorer som bidrar til reduserte utgifter:

– Lønnsvekstanslaget ble redusert i RNB 2014: 3,3 pst.

– Lavere befolkningsvekst enn forutsatt

6

(7)

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet

Kommuneopplegget 2015

• Vekst i samlede inntekter 6,2 mrd. kr

• Vekst i frie inntekter 4,4 mrd. kr

– Kommunene 3,9 mrd. kr – Fylkeskommune 0,5 mrd. kr

• Særskilte satsinger:

– Helse og omsorg

– Barn og unge

– Samferdsel

(8)

8

Vekst i frie inntekter fra 2014 til 2015

8

2014 2015

Anslag på regnskap 2014

4,4 mrd. kr

Inntektsnivå RNB 2014

0,9 mrd. kr

(9)

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet

Vekst i frie inntekter 2015

• Styrking av tjenestetilbudet

• Demografi

• Pensjon

• Helsestasjons- og skolehelsetjeneste

• Rus og psykisk helse

• Fleksibelt barnehageopptak

• Fylkesveier

(10)

10

Pris- og lønnsvekst i kommunesektoren

10

(11)

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet

Skatteandel - skattøren

• 5,7 mrd. kr ifm. avvikling av kommunal medfinansiering trekkes fra rammetilskuddet

• Nye regler for uførebeskatning

• Skattøre kommune 11,25 pst. (-0,15 pp.)

• Skattøre fylkeskommune 2,60 pst (- 0,05 pp.)

• Skatteandel 40 pst.

(12)

Samferdsel

• 272 mill. kr til tryggere tunneler

• Rentekompensasjonsordning styrkes

• 200 mill. kroner til opprusting av fylkesveiene – vel 1 mrd. kr siden 2013

12

(13)

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet

Styrke kommuner med store investeringsbehov

• Veksttilskuddet øker fra 61 mill. kr i 2014 til 393 mill. kr i 2015 (fra 24 til 68 kommuner)

• Endring i statsbudsjettet 2015:

– vekstgrense: 1,6 pst. (gj.snitt siste 3 år) – sats: 55 000 kr per innbygger

• Mer forutsigbart!

Kommune Vekst 2011-2014 2014 2015

Trondheim 1,62 0 1 635

Frøya 1,67 0 187

Midtre Gauldal 1,88 0 986

Melhus 1,78 0 1 552

Skaun 3,04 824 5 872

Malvik 1,79 0 1 416

SUM 824 11 648

(14)

Nytt inntektssystem for fylkeskommunene

• Mer rettferdig system gjenspeiler faktiske kostnader

• Tapskompensasjonen utvides fra 90 mill. kr til 125 mill. kr

• Kollektivtransport og fergeavløsningsordning kommuneproposisjonen 2016

14

(15)

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet

Nye retningslinjer for transportstøtte

• Kommunene:

– Revidering av differensiert arbeidsgiveravgift – 31 kommuner får avgiftslette (267 mill. kr) – Motsvares av et trekk i rammetilskuddet

• Fylkeskommunene:

– Unntak for transportsektoren

– 136 mill. kr i kompensasjon gjennom skjønnsmidlene

Kommune Sone før 01.07 Sone etter 01.07 2015

Ørland 1A (14,4%) 2 (10,6%) -6 758

Agdenes 1A (14,4%) 2 (10,6%) -2 980

Bjugn 1A (14,4%) 3 (6,4%) -15 781

Meldal 1A (14,4%) 3 (6,4%) -15 732

SUM -41 250

(16)

Distriktstilskudd Sør-Norge

• Ikke lenger differensiering mellom sone III og IV (endring i forskrift)

• Oppdatert distriktsindeks i 2013

– Geografi – Demografi – Arbeidsmarked – Levekår

• Endringer i distriktstilskudd Sør-Norge

– Differensieres ikke lenger mellom soner – kun indeks

– Baseres på oppdatert distriktsindeks 2013 – Økt sats for kommuner med indeks 0-35

(skjermer de med lav indeks)

• Redusert tilskudd

– Kommuner som før lå i sone IV – Kommuner som får økt verdi på

distriktsindeksen

• Økt tilskudd

– Kommuner i sone 1 og 2 (ikke mottatt tidligere) – Kommuner med lavere indeks

• Redusert tilskudd fanges opp av

inntektsgarantiordningen i inntektssystemet

• Sør-Trøndelag – reduksjon på 17,8 mill. kr (før INGAR)

Kommune 2014 2015

Endring 2014-

2015

Hemne 7 432 6 246 -1 186

Hitra 7 650 4 750 -2 900

Frøya 7 675 6 464 -1 211

Ørland 0 5 098 5 098

Rissa 4 294 4 422 128

Bjugn 7 815 6 575 -1 240

Åfjord 6 564 5 583 -981

Oppdal 9 680 5 990 -3 690

Meldal 7 203 6 069 -1 134

Røros 8 624 3 991 -4 633

Midtre Gauldal 2 774 -2 774

Selbu 3 264 -3 264

SUM 72 975 55 188 -17 787

(17)

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet

Anslag på frie inntekter 2015

Netto drifts- Netto Utgiftskorr. Anslag på

resultat i pst. lånegjeld frie frie

av drifts- 2013* inntekter inntekter Nominelle Prosent

Kommune inntektene 2013 2015 kroner

2013 (k r. per innb.) (i % av landsgj.) (1 000 k r) (1 000 k r)

1 2 3 4 5 6

1601 Trondheim 4,5 64 005 100 8 150 742 385 324 5,0

1612 Hemne -2,9 31 049 99 218 496 8 009 3,8

1613 Snillfjord 2,5 39 660 107 70 955 1 744 2,5

1617 Hitra 3,6 107 356 102 241 116 8 563 3,7

1620 Frøya 10,8 105 269 104 253 312 12 125 5,0

1621 Ørland 4,7 90 359 99 245 144 8 008 3,3

1622 Agdenes 9,0 19 468 107 113 821 5 425 5,0

1624 Rissa 2,3 61 031 100 353 840 10 656 3,1

1627 Bjugn 0,7 92 478 102 236 123 7 130 3,1

1630 Åfjord 1,9 76 560 103 187 716 7 537 4,2

1632 Roan -2,0 122 604 108 69 918 2 514 3,7

1633 Osen 3,8 40 059 107 74 815 3 949 5,6

1634 Oppdal 5,4 41 382 99 339 253 12 889 3,9

1635 Rennebu 3,2 55 664 101 147 413 5 792 4,1

1636 Meldal 3,3 49 372 103 207 169 5 704 2,8

1638 Orkdal 4,0 41 691 96 570 017 28 231 5,2

1640 Røros -3,7 62 033 102 289 247 10 555 3,8

1644 Holtålen 0,1 85 490 103 118 319 3 742 3,3

1648 Midtre Gauldal 3,1 46 028 99 331 759 12 993 4,1

1653 Melhus 6,1 68 009 96 775 121 42 994 5,9

1657 Skaun 6,1 34 022 97 375 224 31 309 9,1

1662 Klæbu 2,4 41 359 96 288 034 10 783 3,9

1663 Malvik -0,8 46 463 97 630 181 36 416 6,1

1664 Selbu -2,6 53 164 101 224 847 6 295 2,9

1665 Tydal 0,3 72 069 107 57 604 2 155 3,9

Fordeles gjennom året 61 400

Sør-Trøndelag 3,8 61 812 100 14 631 587 663 742 4,8

Sør-Trøndelag fylkeskommune -1,1 12 337 96 3 409 079 169 525 5,2

Vekst fra anslag på regnskap 2014-2015

*Konserntall, dvs. tallene for netto lånegjeld omfatter også kommunale og fylkeskommunale foretak (KF/FKF) samt interkommunale selskaper (IKS).

(18)

18

Anslag på vekst i frie inntekter

(19)

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet

Kommer i tillegg til veksten i frie inntekter

(mill. kr) Økt kommunal egenandel statlige barnevernsinstitusjoner 164,8 Reversering kulturskoletilbud skole/SFO, helårseffekt 2014 -108,5

Reversering frukt og grønt, helårseffekt 2014 -154,5

Valgfag 10. trinn, helårseffekt 2014 98,4

Økt likeverdig behandling kommunale/private barnehager, helårseffekt 2014 95,9 Redusert etterspørsel pga økt kontantstøtte, helårseffekt 2014 -243,4

Økt maksimalpris barnehage -312,0

Nasjonalt minstekrav foreldrebetaling barnehage 111,6

Brukerstyrt personlig assistanse 300,0

Avvikling av kommunal medfinansiering - 5 674,7

Uttrekk utbygging av tilbud til øyeblikkelig hjelp -89,0

Trekk endret differensiert arbeidsgiveravgift -267,0

(20)

20

Befolkningsutvikling 2013-2014 (01.07)

(21)

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet

Beregnet utgiftsbehov

2014-2015

(22)

22

(23)

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet

Fylkesoversikten – tiltak i statsbudsjettet for 2015

Oversikt fra alle departementene

Odd Inge Mjøen

Fylkesrådmann

(24)

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Orientering om enkeltsaker i

statsbudsjettet, inkl. skjønnsmidler for 2014 og 2015

Frode Rabben og Stule Lund

Kommunal og samordningsstaben

(25)

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet

Helse og omsorg

• Økt investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser

• Dagtilbud til demente

• Rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

• Øyeblikkelig hjelp

• Kommunal medfinansiering av

spesialisthelsetjenesten avvikles

(26)

Barnehage og skole

• Mer kunnskap i skole og barnehage

– videreutdanning for lærere

– kompetanseheving for barnehageansatte

• Bedre sosial profil på foreldrebetalingen i barnehagen

• Rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg

26

(27)

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet

• Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten avvikles

• Ikke egenandel for sykehusopphold

• Større økonomisk forutsigbarhet

• Mindre byråkrati

• Kommunerammen reduseres med 5 674,7 mill. kr

• Uttrekket baseres på beste anslag for faktiske KMF-utgifter i 2015

Kommunal medfinansiering

(28)

Skjønnstilskuddet

• Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter skjønn.

• Skjønnstilskuddet brukes til å kompensere

kommuner og fylkeskommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet.

• Kommunal og regionaldepartementet fordeler skjønnstilskuddet mellom fylkeskommunene og fastsetter den fylkesvise fordelingen av

skjønnstilskuddet til kommunene.

• Fylkesmennene fordeler videre fylkesrammen mellom kommunen basert på retningslinjer fra kommunal og regionaldepartementet.

• Siktemålet med retningslinjene for

skjønnstildelingen er å sikre en likeverdig

behandling av kommunene i alle landets fylker.

28

Søknadsskjønn Grunnskjønn

Basismodellen Føringer fra KMD

Fornyings- og innovasjonsprosjekter Kommunespesifikke forhold

Uforutsette hendelser (Kriseskjønn)

Fylkesgrep

Fylkesgrep

(29)

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet

• Reviderte retningslinjer

• Fylkesrammen reduseres fra 135,8 mill. kr til 123,3 mill. kr

– Basisrammen reduseres med 10%

– Særskilte skjønnsmidler til

inntektssvake kommuner i Sør-Norge avvikles

• Kompensasjon for økt sats på differensiert arbeidsgiveravgift (DAA) ved omleggingen i 2007 fjernes og midlene legges inn i basisrammen

– Nedtrapping med 25% i 2015 og 37,5% i 2016 og 2017

– Praksis har vært lineær nedtrapping over 3 år (f.eks. IS 2002)

– Likebehandling av alle 7 kommunene – Motregning og omfordeling for

kommuner som ble trukket i år

Kommune Skjønn 2014

2014 justert

Skjønn 2015

Skjønn 2016

Skjønn

2017

Ørland 5 500 2 750 4 100 2 100 0

Agdenes 2 100 1 050 1 600 800 0

Rissa 7 800 7 800 5 900 2 900 0

Bjugn 5 300 2 650 4 000 2 000 0

Meldal 5 200 2 600 3 900 2 000 0

Midtre Gauldal 7 000 7 000 5 300 2 600 0

Selbu 5 400 5 400 4 100 2 000 0

SUM 38 300 29 250 28 900 14 400 0

(30)

30

Grunnskjønn 2015

Kommune Føringer KRD

Skjønnstilskudd

DAA Basismodell

Sum grunnskjønn

1601 - Trondheim 0 11 300 11 300

1612 - Hemne 0 500 500

1613 - Snillfjord 0 400 400

1617 - Hitra 0 600 600

1620 - Frøya 0 500 500

1621 - Ørland 8 000 4 100 500 12 600

1622 - Agdenes 1 600 300 1 900

1624 - Rissa 5 900 700 6 600

1627 - Bjugn 4 000 500 4 500

1630 - Åfjord 0 400 400

1632 - Roan 0 200 200

1633 - Osen 0 100 100

1634 - Oppdal 0 800 800

1635 - Rennebu 0 400 400

1636 - Meldal 3 900 400 4 300

1638 - Orkdal 0 1 100 1 100

1640 - Røros 0 1 100 1 100

1644 - Holtålen 0 300 300

1648 - Midtre Gauldal 5 300 700 6 000

1653 - Melhus 0 1 400 1 400

1657 - Skaun 0 600 600

1662 - Klæbu 0 400 400

1663 - Malvik 0 1 100 1 100

1664 - Selbu 4 100 400 4 500

1665 - Tydal 0 300 300

SUM 8 000 28 900 25 000 61 900

Alle tall er oppgitt i tusen kr.

(31)

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet

beløp beløp Folkehelse

• Frisklivssentraler

• Kommunale folkehelseplaner

• Helsestasjon og skolehelsetjenesten

• Satsning: «Norges sunneste og reneste»

5 000 3 500

Samhandlingsreformen

• Veilederressurs KS

• Koordinerende enheter

• Tjenesteutvikling PLO

• Hverdagsrehabilitering

1 500 1 750

Barn og unge

• Evaluering og oppfølging barnevern

• PPT, inkl. pilot for spesialundervisning

• Prosjekt: «Kommunen som den gode skoleeier og barnehagemyndighet»

3 500 5 000

Kompetanseutfordringer

• Nettverk

• Kommunesamarbeid og regional samordning

• Helse- og velferdstjenestene

2 000 1 350

IKT-strategi og digital samhandling

• SvarUt

• EDU

• E-meldinger

• Felles IKT-drift

• Digital planer (avventer)

3 500 2 985

Øvrige

• Ressurskrevende tjenester

• Minoritetsspråklige elever

• Førstelinjeforvaltning miljø, plan og landbruk (overføres til 2015)

• Kampflybase

• Kommunereformen (erstatter IKS)

• Interkommunal plan reindrift/utmark

• Sårbarhet i telenettet - forskuttering

• Vannovervåkning

• Klimaråd underveis

22 100 29 250

Reserve 2 900 0

SUM 40 500 43 835

Fylkesgrep 2014

(32)

Fylkesgrep i 2015

Fylkessatsninger

– Folkehelse

– Samhandlingsreformen og omsorgsplan 2020 – Barn og unge

– IKT-strategi og digital samhandling – Kommunereformen

– Samfunnssikkerhet og beredskap

Fylkesutfordringer

– Kompetanseutfordringer i kommunene

– Utfordringer knyttet til etablering av ny kampflybase – Kompensasjon for høy egenandel i

finansieringsordningen for ressurskrevende tjenester – Kompensasjon for stor kompleksitet i tjenestetilbudet

til minoritetsspråklige elever

(33)

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet

• Sør-Trøndelag – Norges sunneste og reneste fylke!

– Målgruppe: Natur, barn og unge

– Virkemiddel: Kosthold, fysisk aktivitet, rent miljø og naturglede

– Ingen søknad, men fordeling etter en nøkkel

• Fast beløp per kommune

• Beløp etter størrelse (folketall)

– Kommunene må rapportere på:

• Iverksatte tiltak med målsetning og hva som skulle oppnås

• Hvordan midlene er anvendt

• Måloppnåelse

• Erfaringspunkter og kritiske suksessfaktorer

– Effekt og innretning vurderes på bakgrunn av rapportering og tilgjengelig statistikk

• Settes av penger til andre fellestiltak

(drøftes med STFK og KS)

(34)

Kommunereformen

• Støtte til arbeid med prosess og faglig tilrettelegging

– Styrke kapasiteten = personressurs – Ikke til ekstern utredning

– Egne midler til innbyggerinvolvering

• Støtte til veiledningsressurs KS

• Fylkeskoordineringsgruppen med felles prosesser og kunnskapsgrunnlag i fylket

• Kriterier

– Internt frikjøp

– Støtten avhengig av at kommunen 1. februar vedtar at det skal gås videre med

sammenslåingsalternativer

• Tildeling

– 200 000 kr til hver kommune og 250 000 kr til veileder- og prosesstøtte i 2014 (felles)

(35)

Folk og samfunn Barnehage og opplæring

Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift

Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

Minoritetsspråklige elever

• Store utgifter for kommunene

• Merkostnad knyttet til økt

kompleksitet i tjenestetilbudet på grunn av høyt antall språk

• Volum ivaretas gjennom kriteriene i inntektssystemet

• Ny og enklere modell

– Antall språk ekskl. vesteuropeiske språk -1 (forutsetter enkeltvedtak) – Trondheim gis samme beløp som

kommunen med høyeste utmåling

• Data per 01.10 i det aktuelle skoleåret hentes fra GSI

• Overgangsordning

• Særskilt tildeling til Hemne kommune på 900 000 kr

Kommune Skjønn 2013

Ny modell

Skjønn

2014 Språk

Trondheim 900 1 000 1 100 60

Hitra 1 800 900 1 350 10

Frøya 0 0 0 1

Rissa 800 400 350 5

Bjugn 600 0 0 0

Roan 0 200 150 3

Oppdal 100 100 150 2

Meldal 0 0 0 1

Orkdal 700 1 000 1 050 11

Midtre Gauldal 0 200 150 3

Melhus 100 700 400 8

Klæbu 0 200 100 3

Malvik 0 300 200 4

Sum 5 000 5 000 5 000

(36)

36

Ressurskrevende tjenester 2004-2014

36

0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 6 000 7 000 8 000

2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

Utbetalinger i mill. kr. Antall mottakere

(37)

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet

Ressurskrevende tjenester

• Innslagspunkt: 1,080 mill. kr

– Øker med 37 000 kr utover prisjustering – Kompensasjonsgraden uendret på 80 pst.

• Antall mottakere og utgifter vokser fortsatt sterkt

• Bevilgningen øker med 975 mill. kr i 2015

• Påvirker kommuneøkonomien i 2014

(38)

Ressurskrevende tjenester

• Helsedirektoratets

toppfinansieringsmodell

– Innslagspunkt: 1,01 mill. kr – Kompensasjonsgrad: 80%

– Netto utgift for kommunene i fylket

• 2013: 831 mill. kr (379 mottakere)

• 2012: 746 mill. kr (366 mottakere)

• 2011: 578 mill. kr (298 mottakere)

– Egenandel for kommunene i fylket (mottakere 67+)

• 2013: 472 mill. kr (19,3 mill. kr)

• 2012: 434 mill. kr (17,8 mill. kr)

• 2011: 339 mill. kr (17,5 mill. kr)

• Skjønnsmidler til kommuner med høy egenandel (inkl. mottakere 67+)

– Egenandelsgrense=fylkessnitt (1 505 kr) – Tilskuddsgrad: 20%

• 2014: 12,7 mill. kr

• 2013: 10,9 mill. kr

• 2012: 10,2 mill. kr

38

Kommune Netto utgift

Egenandel per innb.

Skjønn 2014

Trondheim 455 047 1 539 1 200

Hitra 44 503 3 934 2 200

Frøya 21 794 2 736 1 100

Agdenes 13 231 4 760 1 100

Bjugn 29 826 2 810 1 200

Åfjord 22 417 3 626 1 400

Oppdal 23 506 1 876 500

Melhus 70 775 2 321 2 600

Klæbu 21 434 1 801 400

Selbu 15 708 2 785 1 000

SUM 12 700

(39)

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet

• Kommunespesifikke forhold

• Fornyings- og innovasjonsprosjekter (alle tjenesteområder)

• Uforutsette hendelser

• Reviderte retningslinjer – les denne!

• Søknadsramme

– Mindre enn 5 000 innbyggere: 3 søknader – 5 000-10 000 innbyggere: 4 søknader

– Over 10 000 innbyggere: 5 søknader – Trondheim kommune: 15 søknader

Søknadsfrist 15. oktober (31. august)

(40)

Uforutsette hendelser (kriseskjønn)

• Økonomisk belastning ved uforutsette hendelser

• Min. 1 mill. kr / 100 kr per innbygger

• Praksis: Skjønnsmidlene dekker 50%

• Egne retningslinjer for naturkatastrofer osv.

– Ikke utgifter til normalt vedlikehold

– Utgiftene skal ikke dekkes på annen måte

– Ikke standardheving – Ikke forebyggende tiltak

– Merverdiavgiften skal trekkes ut!

Kommune Forhold Skjønn

2014 Melhus Sikringstiltak, erosjon og skred 1 100 Trondheim Skader etter stormene Hilde

og Ivar 1 000

Frøya Lyngbrann 880

Holtålen Tiltak, omstilling og

forpliktende plan ROBEK 560 Bjugn Foreldrestøttende tiltak 500 Røros Ekstraordinære kostnader

tilrettelegging kongebesøk 60

SUM 4 100

(41)

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet

oppstartskonferansen?

• Kommunene

– Oppfølgingsbrev til kommunene er sendt ut – FM/KS besøker alle kommunestyrer i løpet av

september/oktober med unntak av Trondheim, Melhus, Rissa, Agdenes

– Fylkesmannen selv har ringt alle ordførerne

• Alle regionrådene har hatt oppe saken

• Interessenter

– Invitert KS og 4 hovedsammenslutningene til møte 23/10 – Invitert NHO til møte 4/11

– Har hatt tett kontakt særlig med NT og MR, men også Hedmark

– Invitert oss inn i ungdommens fylkesutvalg 1/11 – Tar opp saken i statlig etatsjefsmøte (der også ett

Trøndelag tas inn)

– Gjort avtaler med NRK og Adresseavisen

• «Fylkesgrepet»-helhetsblikket

– Fylkesgruppa 30. september. 31. oktober og 21.

november

– Prosjektlederforum 1. oktober og 14. november – KS rådmannsutvalg 29. september, 24. oktober og 18.

november

Oppstartskonferansen 26. august

(42)

42

Etablert forum for kommunale prosjektledere

Innlegg KST-møter

Samordning med andre fylker

(43)

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet

Verktøykasse for kommunesammenslåing

N Y VEILEDER FOR UTREDNING

OG PROSESS

N Y KOMMUNE

(44)

44

(45)

Folk og samfunn Barnehage og opplæring

Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og reindrift

Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap

• Ansvar for igangsetting av disse prosessene, i samarbeid med KS – i form av møter, seminarer og tilrettelegging av faktagrunnlag

– Vurdere helhet i regionen og også se til at det legges opp til at de igangsatte prosesser avsluttes innen våren 2016.

– «Følge opp de kommunene som ikke på eget initiativ tar nødvendig lokalt lederskap».

• FM vil ha tett dialog med fylkesmenn i nabofylker for å koordinere prosesser som går på tvers av fylkesgrenser

• «FM skal på selvstendig grunnlag høsten 2016 gjøre en vurdering

av de samlede kommunestyrevedtakene der det legges vekt på

helhet i regionen og fylket»

(46)

Reformstøtte - Justering

• Regjeringen foreslår nå at det ytes støtte uavhengig av antall innbyggere

• Stort sprang i sats fra 15.000 innbyggere

0 - 14 999

innbyggere får

5 mill. kr

(47)

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet

Vedtatt prosjektplan i KS fylkesstyre 26.08

Oppfølgingsbrev til kommunene sendt 19.09

Rammebetingelsene er nå klare og alle

bes sette i gang nødvendige

prosesser

- Melde tilbake kontaktperson

- Rapportering 1. februar

(48)

48

Faser i kommunestrukturprosessen Hovedinnhold 1. Oppstartfase fram til 1. september

2014

- Avklaring av reformens innhold og verktøy.

Oppdragsbrev fra Regjeringen

- Etablering av prosjektorganisasjon i fylket, dialog med KS og nabofylker

- Oppstartskonferanse med kommunene - Brev til kommunene – «oppdraget»

2. Dialogfase fra september 2014 til februar 2015

- Avklaringer av geografiske retningsvalg på bakgrunn av tilrettelagt kunnskapsgrunnlag og prosesser i enkeltkommuner og mellom

kommuner

- Vedtak i kommunestyrene til 1. februar

3. Utrednings- og utviklingsfase – to spor

- Gjennomføring av avgrensa

konsekvensanalyser/utredninger (utfra nasjonale mål og kriterier).

- Forberedelse av sammenslåing 4. Beslutningsfase i kommunene 2015/vår

2016

- To spor; a) kommuner som vil vedta

sammenslåing innen høsten 2015 og b)

kommuner som vil fatte vedtak våren 2016.

(49)

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet

• Tilstrekkelig kapasitet

• Relevant kompetanse

• Tilstrekkelig distanse

• Effektiv tjenesteproduksjon

• Økonomisk soliditet

• Valgfrihet

• Funksjonelle

samfunnsutviklings-områder

• Høy politisk deltakelse

• Lokal politisk styring

• Lokal identitet

• Kriterier rettet mot staten:

– Bred oppgaveportefølje – Statlig rammestyring

• Hvilken kommunestruktur ivaretar dette best i et 30-50 års perspektiv?

• Unaturlige grenser?

• Spesielle forhold som er viktig for min

kommune/region?

Hva er gode løsninger?

(50)

50

• At kommunene, og først og fremst politikerne, «tar ballen» og setter i gang konstruktive prosesser

• Involvering

• At kommunene identifiserer mulighetsrommet

• «Storkommunene våre» tar initiativ og ivaretar en

regional rolle

Kommunen

Media

Ansatte

Arbeidstaker organisasjoner

Politikere

Andre kommun

er

Lag og foreninger Lokal-

befolkningen

Næringslivet

Det aller viktigste nå

(51)

Folk og samfunn Barnehage og Barn og foreldre Helse og omsorg Miljø og klima Landbruk, mat og Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet

Netto driftsresultat «over tid»

Anbefalt minimum «over tid» 3,0 % Siste 5 år

Landet uten Oslo

Sør-Trøndelag uten Trondheim Trondheim

2,6 % 3,3 % 4,7 % - 14 kommuner over 3,0 %

- Kommunene Bjugn, Roan, Røros og Selbu under 0!

Siste 10 år Landet uten Oslo

Sør-Trøndelag uten Trondheim Trondheim

2,6 % 3,1 % 3,7 % - 12 kommuner over 3,0 %

- Røros kommune under 0!

(52)

52

Regnskapsresultat

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

HODs fargepalett er lagt inn i malen og vil brukes automatisk i diagrammer og

Gravide på helsestasjonene i inklusjonstiden kom fra 83 ulike land Ca 14% av immigrantene har bodd < 1 år i Norge før de ble gravide 20% anga norskkunnskaper som svake, 22%

arealformålet og tilhørende bestemmelser i kommunedelplanens arealdel, og ikke avhengig av dispensasjon etter pbl. Vilkåret for riving kan dermed ikke hjemles i pbl. § 19-2 første

• Tromsø kommune skal være en god kommune å vokse opp i for alle barn og unge. • Kommunens sterke vekst skal møtes på en bærekraftig og miljøvennlig måte, med en infrastruktur

[r]

• Midlertidig forskrift om tilpasninger i reglene om barnehager, grunnskoler og videregående opplæring som følge av utbrudd av covid-19.. Lov og forskrifter med betydning skole

Det er positivt at Haldenvassdraget vannområde har fått største delene av sitt område i sone 2, da det er stort behov for dette for å kunne nå målene om god vannkvalitet.. Det

Fylkesmannen støtter kommunens vurdering med hensyn til å styrke grendesenteret og ikke bidra til et «spredtsted», men dette må også vurderes og ses i sammenheng med