Fiskerioversikt for uken som endte 22. april.

Fiskets G ^ng

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

36. årg. Bergen, Torsdag 27. april 1950. Nr. 17

A bonn em en t kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

A~n non se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .. FiskenyW.

Fiskerioversikt for uken som endte 22. april.

Værforholdene i uken som endte 22. april var noe variable med hind- ring for fisket enkelte dager på utsatte steder. Det er for tiden smått med sildefisket, dog etter forholdene til dels bra fiske på Sørlandet.

Det tas J.:remde1es Utt·Iodde i "V>e-stfinnmark: · Vårtorsktr.fisket ·i Fi:miinark gir fremdeles best utbytte i Østfinnmark. Det foregår fremdeles en del torskefiske i Vesterålen, mens Lofotfisket er avsl'uttet. Torskefisket med ntser ebber nå ut. Notfisket etter småsei er kommet

i

gang

i

Hemne i Sør-Trøndelag og ved Bjørnsund på Møre. Det øvrige fiske på Møre og sørover i landet er bra. Makrellfisket synes lovende. Det er blitt inn-·

brakt enkelte gode håbrandiangster.

Sildefisket:

Over Harsrt:acl nrelcles det at elet

i

uken ble stengt 100 hl s-ilcl·stØrrelse 20-34 stk. pr. kg, i Bah.fjorcl i Troms. Videre n1elcles det om ·htt notfiske i MelØy

i

Nordland, hvor rtikef.angsten var på 560 ·hl blan- dingsvare. D:e.t JSies for Øvrig å være en del sildeut- sikter .på HeLgeland, hvor notbruk ruster seg til å ta fatt.

I TrØndelag har det f01··egåU litt sildefiske n1ecl settegarn og not

i

Nord-FrØya, dessuten litt fiske på NordmØre, Romsdal 01g SunnmØre.

Ukefang~sten

er på 1355 hl forfangstsi1cl, hvorav ekspor·tert fersk 137, saltet 300, til fabrikk 380, a.gn 528 ·og fersk innenlands l O hl.

SØrfor Stad har elet foregått et n1inclre Hsk:e ved J\tlålØy. Ukefangsten •er på ca. 4-500 hl. I Hauge-

·sundsonrrådet har elet vært satt noen spredte .steng, som rt:ilsamn1:en dreier s·eg om 450 hl på 2 uker.

S.tava111ger ·melder on1 enkelte fangster fra Ryfylke fjordene, så:ledes fra HØle.

Fra Kri:stiansancl1n<elcles om en del sildefiske langs SØrlanclsky1sten. For rt:icle111 regnes det med at en har

i lås ca. 50 000 kilo .si1d og det ble i ruken opptatt lO 000 kg. De omtalte 50 000 kg ble stengt i siste uke.

Loddefisket:

Også i .forlØpne uke ble det stengt litt lodde, nem- lig ved SØrØy. Ukef.angsten på ca. 2000 hl, 1ble 1evert ·til ,melfabr.ikker.

V årtorskefisket i Finnmm-k:

Det går bl'a med juksafisket og til dels :med garn-

fjsket i Østfinnmark, hvor en nå også så srtnått går

i gang n1ed :forsØk .m·ed Jine. Den !Samlete ukefang.st

i Finnn1atk var 3 5 71 tonn fisk, hvorav 3148 tonn

torsk, 68 rtonn hyse, 16 tonn ·sei, l tonn bros.me, 18

tonn kvdte, 26 tonn flynclr•e, 292 tonn steinbit sa!lnt

litt uer. I :att er det fi1sket 8334 tonn torsk mot 6038

tonn i fJor og 3930 if'onn .i 1948

sa1111tidi~g.

Det er blitt

hengt 5011 tonn (rotskj. 13 tonn), :saltet 3196 tonn,

anvendt fersk 127 tonn, dampet 3586 hl tran, sa1tet

179 hl rogn. I fisket deltar elet 1019 båter med 5652

mann

(i

·fjor 1022-4620). Det er frammØ>tt 110

Nr. 17, 27. april 1950

landkjØpere, 45 tranclamperier, 32 selvproclusenter og 12 kjØpefartØyer. Fisken veier 321 kg pr. 100 s.tk., leverholdig·het er 1068 n1ecl tranprasent 38.

Vesterålen: I N yk:sund oppsynsclistrikt var uke-

fangsten 98 monn,

i

BØ 177 tonn. Det ble dessuten fisket Ett i· Borge. I alt er det nå for Vesterålen-

y

RePsiden f.i.stket 11 027 tonn mot 7382 tonn i .fjor oo· 12 172 tonn i 1948 sa:n1n1e tid. Det er hen2'rt 2282,

_b <..J

sa+tet 6096, .iset etc. 2649 :tonn, produsert 8633 hl dam.ptran, saltet 3 517 (derav sukkens. 7 50) hl rog·n, iset og !hermetisert 4868 hl.

Lofotfislcet:

Årets Lofotfiske er av:sluttet med et kvantum på 71 839 tonn mot 66 669 tonn i fjor og 70 691 tonn

ⁱ

1948. Gjennomsnittsutbyttet i årene 1937-49 var 89 722 tonn. Av året·s parti er 24 711 tonn fis·ket nrecl g·.arn, 25 198 tonn med line, 13 327 tonn med juksa og 8603 tonn med not. Fordelingen på red- skapene i fj-or var henholclsvi·s: 33 107 - 25 018 - 8544 ikke notert. Kvantitativt lig·ger altså

j ul<1sa be-

tydelig bedre an enn

i

fjor. Av årets f.isikeparti er elet hengt 27 684 tonn, henglt .som rotslqær 476 tonn, saltet 36 646 .tonn, iset 3296 tonn, anvendt til he.rme- tikk 168 tonn, tilfrysing 18 tonn, til filet 3551 tonn.

Det er tilvirket 48 222 hl cla.mptran, tnng:saltet 25 445, suk:ker.saltet 6183, hermetisert 5757, anvendt fersk 1619 og frosset 648 hl rogn.

V·erdien av årets fiske på fØrstehånd er beregnet til å utgjØre ca. 41 ·mill. rkroner mot ca. 32 1nill. kro- ner i fjor. Det må sies at ses·ongen noenlunde har syart til :forventningene. Den start som nodisket fikk har vært både vellykket og betydningsfull for fram- tiden.

Bortsett fra ·en kort tid ved begynnelsen av fisket da elet var en del forekom·ster på .feltene for Skrova, Svolvær vestover n1ot Henningsvær har elet stØrste fiske foregått vestenfor dette vær n1'ed antakeligvis feltene mellon1 Stan1sund og Nusfj ord .som de mest ytende. Kara!kteristi·sk ved fisket i år er at fisken har vært uvanlig stor, fyldig og fet.

Sør-Trøndelag: Det ble i uken fis·ket 55 tonn torsk

og totalpartiet er 413 tonn n1ot 423 og 634 tonn de to foregående år.

Landets samlete torskefz:slw har girtt 114 086 tonn

mot 96 401 tonn i fjor ·og 112 048 -tonn i 1948 ·sal111- tidig. I år ·er det hengt 36 908 .tonn, !Saltet 62 028 tonn, ,iset etc. 15 150 tonn, procluse,rt 70 7 45 hl damp- tran, ·medgått av lever til annen tran 452 hl, saltet c:v rogn 39 648 hl, .iset

^og

hermetisert 17 796 hln1ot

i

fjo.r henholdsvris: 15 669 - 37 102 - 43 630 -- - 51 584- 413 - 25 761 - 18 031.

Kystfislc:et for øvrig:

Fra Tro1nsø meddeles at fi,sket for tiden er helt uvesentlig. Forekomstene er små og de fleste båter er på .F.innmad<:. Icmidlertid skal en ved Torsvåg ha hatt et n1·eget godt j uksa.fis:ke etter torsk med lastete båter de siste dager. Andenes melder om ukefangst på 24,8 tonn, hvorav 7,2 tonn torsk, 1,6 tonn lange og 15,2 tonn uer. ·uerfisket med garn gir fangster .på 200 ;til 2500 kg. Levendefislc:laget melder at det ebber ut n1ed rusefisket etter torsk. I uken ble elet av rusetorsrk tilfØrt Trondheim 8

^å

l O 000 kg, Bergen 10 000 l(lg. Det fiskes .noe pa·le n1ed not både ved Hemn·e i TrØndelag, hvor fisken helst er små, og ved EjØrnsund hvor den skal være ganske pen. Trond- heim ble i uken tilfØrt 15 000 kg, Bergen 20 000 kg, helst småfisk. 1lJ øre nrelcler om tilfredss.i:li11ende fiske, blant annet om bra linefidce på Botnane. I uken ble elet oppfi·s'ket 384 tonn fis.k, hvorav nevnes 109 tonn torsk, 3 5 tonn sei, 40 tonn lyr, 26 tonn lange, 20 tonn brosme, 31 tonn hyse, 6,6 tonn kveite, 61 tonn hå og 31 tonn 1skate. Om lyren meldes at denne tas på garn av .seigarnbåter. Det er noen få stykker av disse som fortsetter driften etter at seifis'ket er ebbet ut.

"~1ålØ)'

melder

⁰¹¹¹

ukeparti. på 39,4 tonn, hvo,rav 5 tonn torsk,

9

tonn sei, 2 tonn lange, 3 .tonn hyse og 20 tonn hå. Sta·vangcr melder om god tilgang på fisk fra ytre distrikter; elet ble tilfØrt 30 000 kg lyr, hys·e, torsk og brosme i sist-e uke. S{l1rlandct melder om en meget bra fi.s·keuke 1111ecl ukefangst på '70- 80 000 kg av de vanlig·e fiskesorter.

111 akrellfisket:

Det har i uken foregått et lovende makrellfiske pf1. feltene utfor strekningen Kristiansand S-Far- suncl og fisken har også vært merket på Ubsirafel.tet.

Det meldes om drivgarnfangster på opptil 6-7000 kg på elet .sØrlige felt hvor cle.t også har vært tatt litt notfisk .i hg med sild. Ukefangsten er på 138 616 kg, som alt er levert fer-sk innenlands.

Tl åbrnndfisket:

Det ·meldes om enkelte gode fangster og t1kefangst på 15 tonn. A t-skilbge båter er nå ute på feltene.

l? ekefisket:

SØrlandet hadde u'k:en 18-20 000 .kg reker, de Øvrige steder lit·e.

Forts s. 193.

Nr. 17, 27. april 1950

Rapport nr. 13 om torskefisket pr. 22/4 1950.

Kg. fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Uke- Tran- An- An- Total- Damp- til

Distrikt fangst ¹⁰⁰ fisk stk. Hl. lever pro-sent fiske-fark. tall mann tall fangst Hengt Sallet Fersk fross. tran annen Saltet Fersk tran m.m.

tonn sløyd tonn tonn tonn tonn hl. hl. hl. hl.

Finnmarkvinterfiske - -

-

^-

-

^- 11968 1174 9234 1560 4844

-

^{1953 1197}

Finnmark vårfiske 3148 321 1068 38 15)1019 5652 8334 i?)5011 3196 127 3586 138 179 -

Troms ... - - - -

- -

7907 223 6423 1261 4540 - 2052 2422

Lofotens opps.d ... 2720 350-450 800-1000 50 ²)447 1712 71839 ¹¹)28160 36646 7033 48222 - ³)31 628 ⁴)8024 Lofoten forøvrig}

Vesterålen . . . · · 403 300-500 1200-1425 40-45 13)137 - 11027 2282 6096 2649 8633 82 ⁵)3517 ⁶)4868

Helgeland-Salten ... - -

-

^-

-

- 178 41 - 137 94 ⁷)12 14 114

Nord-Trøndelag .. ¹)121 -

-

^{- -} - 121 17 20 84 24 35 43 32

Sør-Trøndelag .... 55 ^{- -} - - - 413

-

^{16 397} 24 ⁹)185 27 ¹⁰)256

Møre og Ro~

-

^{-- - -} - - - -- - 2299 - -- - - -397 1902 778 - 1 -235 ⁸)883

Tils. 6447 - ^- - - - 114086 36908 62028 15150 70745 452 39648 17796

Sammenlikning med tidligere år.

Tonn sløyd torsk ^l Anvendelse torsk

Ar Finnmark Lofoten Helge- Møre Fersk

Troms Lofotens forøvrig land- Nord- Sør-

og Tils. Hengt Saltet og

Vinterf. / Vårf. opps.d. ogVester- Salten Trøndel. Trøndel. Romsdal tonn tonn fross.

ålen tonn

1950 1949 - 23/4 til22/4 11968 8246

l

⁸³³⁴ 6038 ⁷⁹⁰⁷ 4672 ⁷¹⁸³⁹ 66669 ¹¹⁰²⁷ 7382

l

¹⁷⁸ 225 ¹²¹ 63

l

⁴¹³ 425

l

²²⁹⁹ 2681 ¹¹⁴⁰⁸⁶ 96401 ³⁶⁹⁰⁸ 15669 ⁶²⁰²⁸ 37102

l

¹⁵¹⁵⁰ 43630 1948 - 24/4 10210 3930 9911 70691 12172 448 112 688 3616 112048 14046 59292 38710 1947 - 19/4 12667 1428 18141 145897 24133 598 303 1314 2505 206986 50535 120201 36250 1946 - 20/4 916 137 12164 128769 20001 722 301 1888 4449 169347 44167 100852 23993

1945 - 21/41 - - 3685 67716 10260 1183 407 1795 7205 92251 17590 23069 51592

1944 - 22/4 3700 1165 2902 84155 10889 911 547 1884 4348 110501 12734 26406 71361 1943 - 24/4 4642 1699 5059 56903 9073 259 263 1472 1962 81660 6998 10303 64359 1942 - 25/4 5104 1375

l 71261 '18949

l

^{11979 306}

l

^{244 1005 2412 108772 21924 37033 49765}

1941 - 19/4 11227 1268 9190 85067 12459 _l 249 443 953 2080 122936 40121 48383 34430 1000 stk.

1950, ... .

1949, ... . 3419 125731 19041 17079

2246 2088 1181 15586 2375

1772

~~ ^{l 1} ~ ^l

^{112 111 647 699 28191 11 23759 92941 15185 3712}

l 1 l l l 1 l 1 l l

Anvendelse biprodukter :B~::cl ~~

Ar

l ...

~::ei bo~

Pi ..el

s

^{~ 1-1 <l)~~ <l) b.o+-' o <l) b.o 0+-' ~ ~} <l) o ro ro :>~cd ~~ ~.~

~~

jro.P

^ro

P::+'

en

950 til22/4 70745 452

l

39648 177961 28160 949 - 23/4 51584 413 25761 18031 10827 948 - 24/4 48104 2025 20523 26166 10499 947 - 19/4 105551 4230 39387 30014 44637 946 - 20/4 95945 2320 68147 18824 39711 945 - 21/4142523 421 27591 24679 15911 944 - 22/4 44311 246 27055 38177 11694 943 - 24/4 23753 1900 21803 24013 6008 942 - 25/4 393171 2136 36943 23879 201891 941 - 19/4 506091 4179 32753 33498 36229

+' +' <l)~ ,..!;!l~~

~~ ~ ~ ~

ro o ~~.B

U)+'

bl) o

36646 l ⁷⁰³³

29830 26012 43339 17103 86380 14880 77690 11033 20419 31386 24069 48392 7876 43019 29911 28849 32047 38801 l

Lofoten

~::el

~ ~

^J 100 stk. Deltakelse

l ...

Kg fisk

Pi ..el

s

^{p b.o+'}

_{~ ~} l

^{sløyd pr. bl}

l l .

o <l)

Kjøpo·l

^{Fiske- , ' c:l}

cd cd

~~ ^{fark. F1Skere} ~

l

~.ti ^{~ 1-1} fi!:lk veier lever fart.

Cl)

482221 31628 8024 350/450 \8oo;1ooo -

l

^{447 17121 50}

39583 21290 10887 380/420 800/1070 4 500 1882 50

30991 16966 14240 - -

- -

^{- -}

79196 27773 15437 360/400 940/1090 8 738 2995 47

77204 54171 9488 - - - - -

-

33738 23566 15132 - - - - - -

36598 23517 28554

-

^{- - -} -

-

17245 18473 17680 - - -

- - -

27261 315051159461 ^-

-

^{- -}

l

^-

^-

33545 24744 21501

-

^- l

- -

^- -

1000 stk.

1950 .... .

8563

l

6990 1855

l _- l

l= l

¹¹

=l= l= i=

1949 .... . 6044

1) Oppfisket i mars måned. ²) Herav 18 garnbåter, 250 linebåter, 146 juksebåter, 33 med not (2 fartøyer pr. lag), hvorav i Østlofoten 16/52/31/8, Vestlofoten 0/178/112/25 og Værøy og Røst 2/20/3. Der er fremmøtt 159 Jandkjøpere, og i drift 40 trandamperier. Fisket er avsluttet. ³⁾ Herav tungsaltet 25 445 bl, sukkersaltet 6183 hl. ⁴⁾ Herav til hermetikk 5757 hl, og frosset 648 hl. 5) Herav sukkersaltet 750 hl. 6) Herav til hermetikk 713 bl. 7) 3 hl lever oppgitt iset. ⁸) Til hermetikk 314 hl. ⁹) Iset 176 hl lever. 10) Herav til hermetikk 68 hl. 11) Herav 476 tonn rot.skjær. 13) Det fiskes nu bare i Bø og Nyksund oppsynsdistrikter. Fisket for Borge, Gimsøy og Andøya er slutt.

14) Herav 3 tonn rotskjær. 15) Herav 982 motorfartøyer. Det er tilstede 110 landkjøpere, 32 selvprodusenter, 12 kjøpe- fartøyer og i drift 45 trandamperier.

Nr. 17, 27. april1 950

Ilandbrakt fisk til T r o m s ø april 1950.

Fiskesort Mengde Iset

tonn tonn

Torsk ... 401 115

Sei ... ^{- -}

Lange ... - -

Brosme ... ^{9 l}

Hyse '

...

^{318 208}

Kveite ... ^{7 7}

Gullflyndre • • • • • o 7 7

Smørflyndre ... 8 8

Uer ... 31 24

Steinbit ... 3 l

Annen ... 8 8

Reker ... ; ... 65 65

I alt 857 444

tiden l. januar-1.5.

Anvendelse

l

^Filet

l

Saltet \Heng ^t tonn tonn tonn

77 201 8

- -

-

- - -

- 6 2

100 7 3

-- - -

- - -

- - -

7 - -

2 - -

- - -

-

-

_{- - -}

-

186 214 13 322 hl lever og 122 hl rogn, hvor av 61 iset, ²² herme tikk, 38 hl saltet.

Ut-

landet.

Amerikansk hermetikkompani introduserer babymat av størje.

I januar måned i år .introduser.te V an Camp Sea Food Co. sin nye pakning inneholdende styrkende babymat av 1stØrje (Baby Food Str.aine.d Tuna).

Under fors.knings- .og undersØkelsesarbeid i forbindelse med tilberedning av diehsk stØrje, som har vært omtalt i en av de .senere utgaver av »Pacific Fisherman«, ble det meddelt a.t V an Camp laboratoriene hadde oppdaget s.tør j e- konsentra;ter.s muligheter som babymat. Etter at kliniske prØver foretatt av prominente .spesialister .samtidig 1ned Van Camp's egne eksper1menter ang. vek·stfaktorene er bli.tt fulLfØrte har •selskapet bygget et nytt fullstendig moderne, og et i sanitær henseende gjennomfØrt fabrikkanlegg for

·stØrje på Terminal Island .tit frantstilling av babyma.t. Dette fabrikkanlegg er atskiLt fra selskapets Øvrige hermetikkan- legg og viet uteluld<:ende 1til rfabrikasjon av babymat.

Som under f.ramstillingen av dietisk .stØrje, er elet bare vi•sse deler av en enkelt ,s·tØrjesort .som benyttes til denne ba bymaJtpakning.

»Chicken of :the Sea« Baby Foocl og »White Star« brand

~trained tuna pakkes bare i kartonger inneholdende 24 esker hver

a

3,7:; unse. Skipningsvekt pr. karton ba.bymat er 7 lbs.

Det nye produkt frambys .som et næringsmiddel for små- barn inneholdende en rik, avbalansert bLanding av amino- syrer (the »building blocl<Cs« ,of pro.tein). Bemerkelsesverdig for stØrjen er dens store .innhold av vitamin B - 12 og

»the Animal Protein Factor<<. I stØrjen finnes også .en be- betydelig mengde av det daglige jodbehov, .mens et av dens

dietiske eiendommeligheter er dens hØye tluorinnholc1 soni fremmer utviklingen av barna•s tenner.

Produktets smak og konsistens gjØr bruken av det som babymat hØyst antakelig.

Van Camp's nye produkt er en fØlge av den .senere tids utvikling på næringsmiddelområdet, .som har rettet opp- merksomheten mot fisk :Som en rommelig leverandØr av og rik kilde :til eggehvite. Fiskens vekstfremmende virkning er særskilt framtredende når nylig avvendte barn eller ny- fØdte dyr til en begynnelse gis en diett .som .inneholder fisk

Det forskningsmessige arbeid vedkommende den diet- iske s.tØrje og den nye babystØrjemat ble ledet av dr. Ernest Geiger, spesialist på det ernærin.gsmessi1ge område til<sluttet Van Camp laboratoriene, samt av Malcolm Go1die, som er sjef for Van Camp-selskapets Special Produots Division.

Introduksjonen av den nye babymat av .stØrje kan på ny ses ·som et .tegn på betydningen av laboratorieteknikken i .frams.tillingen og .markedsfØringen av fiskeprodukter.

Den typiske .gj ennomsnittssammensetning av »Baby Foocl Chicken of the Sea Brand Strained Tuna« oppgis nedenfor pr. 100 gram :

Faste bestanddeler, gram ..

Eggehvite, gram

Fett, ,gram . . . . . . . . . . Fosfor, m.gram . . . . . . . . Jod, .microgr.am . . . . . . . . Fluor, m.gram . . . . . . . . . . . . Cholin, m.1gram . . . . . . . . . . Rihoflavin, .microgram . . . . . . N iacin, m.gram . . . . . . . . . . . . . . Animal Pro.tein Factor, microgram ..

21,8 20,8 0,6 180,0 10,0 1,5 40,0 80,0 12,0 8,0 Av aminosyrer finnes det fØlgende mengder .oppgitt prosent av eggehviten:

Aginin . . . . . . 5,2

Histidin. . . . . . 5,7

holeucin . . 4,7

Leucin . . . . . . . . 7,0 Lysin . . . . . . . . . . . . 8,3

Methionin . . 2,8

Fenyalanin . . . . . . 3,5

Threonin . . 4,1

Tryptofan . . . . . . 1,1

Valin . . . . . . . . . . . . 5,2

På samme måte .som for »cliehsk tuna« pakket av Van Camp Sea Foocl Co. er babys,tØrjematen også fran1stille.t med .tilsetting av .destillert vann istedenfor salatolje, som ellers benyttes i den vanlige handelsvare. Dessuten er .til- 'Settingen av salt .forholdsvis .meget .mindre enn i standard- pakningen av stØrje. (Pacific Fisherman mars 1950).

USA og Alaskas kommersielle fiskerier

ⁱ

1949.

Av en forelØpig oversikt i februaru.tgaven av Commer- cial Fisheries framgår det at elet ,samlete utbytte av fisket ^·i U.S.A. og Alaska ,i 1949 var 2 133 800 tonn til en anslagsvis førstehåndsverdi av 350 .mill. clollartS. SkjØnt ^fangs~ten var om lag 45 400 tonn .stØrre enn .i 1948 var verdien ca. 12 pst.

mindre på grunn av alminnelig nedgang i prisene på f.isker.i- proclukter.

Fangs,ten av uer (hovedsakelig for Gloucester, Massa- chusetts •san1t Por,tland og Roctkland, ]\l[,aine) antas å ha vært ca. 109 000 ,tonn - .som antakelig vil vise seg å være

rekord. I Kalifornia ble det ila.ndbrakt 147 096 tonn stØrje - ca. 5448 tonn mer enn året fØr. SkjØnt stØrjefangstene for \TV æshing.ton og Oregon ennå ikke er avgitt, kan det med rimeli1g sikkerhet sies at årets stØrj efangst har vært den stØrste i historien.

Produksjonen av menhaden (fiskes på Atlanterhavs- og Gulfky;sten utelukkende til me.lfabrikasjon) var på ca.

442 650 tonn, •som er den ,treclj e iS·tØrste årsfangst i dette fiskes historie. I 1948 var fangsten 457 632 tonn og i 1947 441.742 tonn. Om fangsten i 1949 vil bli .stØrre eller mindre enn i 1947 vites ikke fØr de endelige taU kon'1mer inn.

En hetydning·sfull tildragelse i Mehænclenfisket, var denne fiskear.ts .tilba:kevenclen .til farvann i Maine etter et fravær på 40 år. Dessuten kan nevnes at det ble bygget flere nye fabrikkanlegg i Gulfstatene, og a.t elet også ble fisket mer i dette område.

På grunn av et uventet s.tor.t inns.ig av pink-Iaks i SØr- y_-ist-Alaska ble fangsten av læks i Alaska og på Stillehavs- kys.ten ca. 15 ps·t. !StØrre enn i 1948, da fiske.t ,ga 181 600 tonn. SkjØnt det ikke er innlØpet opp1gaver over fangst- mengden i Columbia River-dis.triktet el.ler i ky;stclistr.iktene langs S.tillehav.ss.tatene antas årets pakning av hermeti·sk laks å være på om lag 5 375 000 kasser sammenliknet med 4 825 000 kasser i 1948.

På grunn av stor nedgang i prisene på ·sildolje satte de fleste .sildeme.I- og olj efabrilmnter i Alaska ikke s.ine fabrik- ker i gang, hvorfor Alaskas sildefangst i 1949 bare ble 16 798 tonn mot 75 364 tonn cle.t foregående år. Sildefisket i Maine (silden brukes hovedsakelig til s.ardinhermetikk) ga tils. ca. 68 100 tonn mot 82 628 tonn i 1948.

De.t var langt r.ikere forekomster av pilchards utfor Kaliforniakysten enn i de .to .foregående år. Fangsten ut- gjorde 272 400 tonn mot 169 342 tonn .i 1948 og et l·av.mål av 123 488 tonn i 1947. Fan1gsten i 1949 var i.midler.tid bare halvpar.ten så :stor •som toppfa.ngstene under perioden fØr verdenskrig nr. 2.

H ernzetikk prodnksj on en.: J:VLidler.ticlige opplysninger ty- der på at pakningen av hermetikkprodukter i 1949 var litt s.tØrre enn året fØr og utgjorde 385 900 tonn .sammenliknet med 355 028 tonn.

Produksjonen av henmetisk laks på ca. 5 375 000 kasser var om lag 550 000 kasser stØrre enn i 1948. I Kalifornia hvor ·pilchards ble hermetiser.t i langt ·stØrre mengder enn året fØr, ble det pakket ca. 3 875 000 kasser, som er l 200 000 kasser mer e1m i 1948. Produksjonen av hermetisk stØrje i 1949 lå så .nær ·opptil rekorcltalle,t tfor 1948 på 7 038 000 kasser .a.t det vil være unrulig å beste.m.me om en ny produk- sjonsrekord har vært nådd, fØr de endelige pakningstall foreligger.

Fislcemel- og olje: Fiskemelproduksjonen anslås for 1949 til ca. 215 000 tonn- en Økning på 15 000 tonn i for- hold til foregående år, hvilket hovecls·akeli.g .skyldes Økning i prooduksj on av pilcharclmel i Kalifornia .og av bunnf.iskmel i Ny-Englancls.staten.e. I 1949 ble elet produsert o.m lag

~8 000 tonn pilchardmel sammenliknet med 19 000 t·onn året f9Jr. Av bunnfiskmel ble elet produsert 34 000 tonn mot 22 000 tonn. Det var nedgang i produksj anen av .sildemel i Alaska og Maine, samt .noen nedgang i produksj anen av lVIenhaclenmel.

Fiskeolje- og ·fi,skelevertranprocluk·sj anen dreier seg om 681 300 hl - ca. 37 850 hl mer enn i 1948. SkjØnt Økningen i pilchardoljeprocluksjonen var .meget stor var det nedgang

Nr. 17, 27. april 1950 Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar -15. april 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

s~Itetl

Iset Herme- l Hengt! Fiske-

tikk mel

tonn tonn tonn tonn

l

tonn ^l tonn

Torsk • • • • o 133 133 - - ⁱ - -

Sei ... 641 267 40 76 30 228

Lange

...

26 26 - - - -

Brosme .... 31 31 - - -

-

Hyse ... 47 47

-

^{-- -} -

Kveite ... 5 5

-

^{- -} -

Gullflyndre - - - - - -

Skate ... 2 2 - - ^{-- -}

Annen fisk.

-

^-

-

^-

-

^-

Håbrand ...

-

^{- - - -}

-

Pigghå .... 3 463 3 213 ^-

-

^- 250

Hummer ... ^{- -} - ^-

-

^-

Reker ... 1 l - - - -

Krabbe ... - ^- - -

-

--

~~-- - - -1 -^{- - -}

I alt 4 349 3 725 40 76 30 478

i .siLdolje for Alaska og i menhacle.nolje for Atlanterhavs- kys.ten og Gulfstatene.

Prisene: Fiskerinæringen erfarte en alminnelig prisned- gang i lØpet av 1949. Fiskerne fikk omtrent 10 pst. mindre for fangs.tene sine enn i 1948 til tross for litt samlet fangst- Økning.

Fiskeoljeprisene som hadde nådd en topphØyde på 24 cents pr. pund bare to år tidligere, falt til 5% cents punde·t.

Betydelige prisfall fant dess~Uten s.tecl for Maine.sarcliner, Kalif·orniapilchards, stØrje ·og de fles.te laksesorter på fabri- kanthåncl. Mens fabrikanten i 1948 gjennomsnittlig fikk

~? 23,50 pr. kas.se f.or pink-laks, ble prisen for 1949 bare ca. $ 16. De lavere ,s,tØrjepr~ser gj.enspeilet seg i lavere pris til fiskerne på den viktigste .stØr}esort - yeUowfin - nemlig $ 310 mot $ 345 .pr. tonn. Til tross .for lavere pri- .ser på andre fiskeprodukter holdt prisen på fiskemel ·seg

på et hØye.t nivå, fordi dette produkts anerkjente verdi som animalsk f6rs.tof.f stabiliserte etterspØr.selen. Prisene holdt seg gjennomsni.ttHg på ca. $ 150 pr. ·tonn, som .er en om lag 4 ganger hØyere pris enn i 1940.

Konsmnet: Konsnnzet av fiskeprodukter i United States i 1949 var om•trent det samme, muligens litt mindre enn året forut, da det ble konsumert vel 11 lbs. pr. hode. Som fØlge av Økningen i fangstmengde var mer hjemmefanget fisk tilgj enge.lig for konsum enn i det foregående år. DD'g var eksporten av fiskeriprodukter noe stØrre enn i 1948, mens importen viser en mindre nedgang.

De vt:ktigste fis!?ehavner: San Pedro holdt fremdeles lecler·stillingen sm11 nasjonens vik.ti1gs:te f~s•kehavn med en samlet ila.ncl.brakt fiskemengde på 540 mill. pund til verdi

$ 26 500 000. Monterey, Kalif. kommer ·som nr. 2 med 129 390 tonn, ful,gt av Gloucester, Mass. m:ed 113 500 tonn, mens San Di ego innehar fjerdeplassen n1ecl en mengde på 94 340 tonn. San Diego hadde imidlertid s.tØr.st fangstverdi med 31 mill. cloi.lars.

Lagrene av fislwr·iprodnkter: Lagrene av frosne fiskeri- produkter den l. januar var 1816 tonn mindre enn på samme

Nr. 17, 27. april1950

Fisk brakt i land i Møre og R oms da l fylke i tiden l. januar-15. april 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Iset

l

^Saltet/

He~me-jHengt/

tikk ^Fiske-mel tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk¹)

...

^{507 505 2}

-

^{- -}

Sei ... 4 044 2122 l 537 79 306 -

Lange ... 53 48 5 - - -

Lyr ... 5 5 ^-

-

^- -

Brosme ... 58 50 7 - l

-

Hyse ... 201 200 - l -

-

Kveite ... 12 12 - - - - -

Gullfl., rødsp ... 13 13 - - -

-

Smørflyndre ... l l - - - -

Ål ...

- -

-

-

^{- -}

Uer ... - - - ^- - -

Steinbit ... 6 6 - - - -

Skate og rokke 63 63: ^- - -

-

Annen fisk .... 35 35 - - -

-

Håbrand ... 3 2 -

-

^{- l}

Pigghå ... l 046 965 - - - 81

Makrellstørje .. - - - - - -

Hummer

...

^{- -}

- -

^{- -}

Reker ... 27 27 - - - -

Krabbe • l . ' . . .

-

^{- -} - ^- -

- - -- - -- - - I alt 6 074 4 054 l 551 80 307 82 Herav til:

Ålesund ... 2 801 2 ~22 416 - 163 -

Kristiansund N. 652 651 l

-

^{- -}

Smøla ... 147 121 16 - 6 4

Bud-Hustad 64 53 6 - 3 2

Ona- B j ørnsun d 74 73 l - - -

Bremsnes

...

^{319 215} - 52 - 52

Haram ... 56 39 7 - lO -

Søre Sunnmøre 1606 349 1104 28 125 -

Grip ... 114 114 - - -

-

Kornstad ... 241 217 - - - 24

Lever 895 hl, rogn 48 hl.

1) Ålesund utenom oppsynstiden.

tid i 1948. Av fisk og skalldyr .ble elet i lØpet av 1949 fros- set tils. 129 763 tonn sammenliknet med 132 563 tonn i 1948.

SkjØnt elet ikke foreligger data vedk. beholdningene av hermetiske fiskeprodukter, antas elet at forsyningene av en rekke sorter (herm. laks, Kaliforniasardiner, stØrje) var be- tydelig hØyere den l. januar 1950 enn de var på ·samme ticl året forut.

Fislcere og fislcefartø:yer: Det foreligger for tiden ikke fullstendige da:ta vedkommende fisker- o1g båtantallet, men elet antas a.t elet i 1949 var i drift ca. 8000 fartØyer på 5 nettotonn og mer.

Fiskerantallet anslås for året til 160 000 mann.

Nyby,ggin.gen av fiskefar:tØyer holdt seg s.tor. Imidler.tid var antallet av nyrCJgistrerte fi,skefar.tØyer 200 s.tykker min- dre enn i 1948 da 1184 nye fartØyer .sluttet seg til flåten.

SkjØnt 1949 var det fØr·s:te året siden 1945 at nyHlgangen

på fartØyer falt til under 1000, var antallet av nybygninger fremdeles to til 3 ganger stØrre enn gj ennomsnittsantallet av nybygninger pr. år de 5 sis,te år fØr verdenskrig nr. 2.

Fislcetilvirkn·ingsanlegg: I lØpet av etterkrigsårene har elet vær.t gjort •s.tore forbedringer i fiske.tilvirkningsanleg- gene. Mange firmaer har bygget nye etablissementer eller har ombygget ·sine eldre anlegg. Det antas at nybygningen

<•v anlegg vil være mer innskrenket i 1950. De.t ventes dog betydelig anleggsvirksomhet i visse områder, særlig da i Gulfstatene hvor nye menhadenmelfabrikker planlegges, og hvor det muligens også vil bli bygget •stØrjefabrikker.

U tenrilcsha·ndelen: Eksporten av spiselige fiskeriprocluk- .ter i lØpet av de fØrs,te 11 måneder av 1949 var på 57 658 tonn .sammenliknet med 37 863 tonn i samme periode av 1948. Årsaken til ekspor,tØkningen skyldtes store •skipninger av her.me:tis:k laks til United Kingdom og av hermetisk pil- chard .til Filipinene.

Importen av fiskeriproclukter .til U. S. A. i de fØrs.te 11 måneder av 1949 utgjorde 194 312 tonn sammenliknet mecl 197 490 tonn i samme .tidsrom av 1948. Importen av torsk, hyse, lysing, lyr, brosme og uerfileter i 1949 omfattet tils. 21 424 ·tonn sammenliknet med 24 392 tonn i 1948.

United Kingdom anvender 5 mill. dollars til lakseinnkjøp

i

British Columbia.

U. K. er på ny på markedet i British Columbia med ordres på hermetisk la~ks til et .samlet be1Øp av $ 5 000 000 for levering i år. Men hvor mange kasser og til hvilken pris vites forelØpig ikke.

Anslagsvis vil elet dreie seg om ca. 300 000 kasser av alle sorter, omfattende ca. 50 000 kasser Sockeys. Den pris de bri.tiske kjØpere kommer til å betale vil sannsynligvis Lli betydelig mindre enn i fjor, ela U. K. avtok ca. 410 000 :kasser, hvorav mnkring 60 000 kasser Sockey, 60 000 kas-

ser Cohos og 300 ObO pinks. Salget omfattet et samlet belØp av $ 7 100 000. (Fra Pacific Fisherman mars 1950).

6uide for detaljhandlere og "friers" (i den lettere genre).

Vi nekter os•s ikke fornØyelsen av å gjengi nedenstående fra »Fi1sh Tracles Gazette<< for 25. mars:

»Der er en del fiskesorter .som detaljisten og »fiske.ste- keren<< alLtid kan greie •se.g uten .og elet er andre sor.ter -som de kan greie .seg uten meste:par,ten av tiden. Det er alltid nytti1g å ha gode .grunner (ikke unnskyldninger) ·på rede hånd, hvormecl gros1sisten kan overbevises om at det og elet ikke må bli sendt. Det kan jo .tenkes, at Deres ,gros'Sist etter å ha s.Ørget godt for Dem hele uken med stor flyndre, tunger, v,inger og lysing, nå.r fredagen kommer fors.ikttigvis

~t11tycler en 1ms,se torskefilet. Selvsagt er det nØdvendig å sette mannen på pla·ss, men :ela er dett bedre å ha en g.ocl grunn på rede hånd, enn bare rett og s.lett å .si ham hva han skal gjØre med torskefile.ten.

FØlgende kan være !til hjelp i .slike .situa·sjoner:

Sesongene.

l anu.ar/febntar: AUe Deres kunder har brukt opp pen- gene .sine fØr .og etter jul o,g de har også en mengde års~

regninger å betale, for eks. hundeskatt ..

Febru.ar/mars: I dis•se måneder er det vanskelig å finne påskudd, men de kan sagtens skylde på en influensaepidemi

nabo1a.get.

A p ril/ mai: Kundene ·sparer til ferien.

Iu.ni₁ j1tli/ ang.ztst og september: I(,undene sparer frem- deles til fer.ien, eller holder nettopp på med ferien, eller er nettopp vendt 'tilbake fuUstendig tappet for kontanter.

Oktober: Situa·sjonen blant kundene er uforandret.

N ove11zber l desember: Kundene sparer penger til jule- striden.

Værforholdene.

På lange, kakle og mØrke v.interdager og netter fore- trekJ<:er kundene å kose .seg ved den hjemlige arne heller enn å prØve lykken på jakt etter .mat.

På lange, ly.se 'sommenetter har de mere enn nok å gjØre med å more .seg og nØyer seg med tilfeldige måltider i boder og :småkafeer langs veiene eHer .med picnic-må.ltider.

Glem 1ikke at •sne, tåke, k.mf.tig regn, .sterk kulde eller varme legger en dØd hånd over all handel.

De1'es egne viderverdigheter.

I .tillegg .til disse mer al.mene og alminnelige årsaker, mft De være forberedt på å ~stØtte under med personlige grun- ner, og hvis ikke grossisten alLerede har innsett elet håplØse i •sitt forehavende) vil det.te sØnderknuse ham fullstendig.

Disse årsakene kan brukes når .s.om helst:

l. KjØleskapet er b~itt Ødelagt og det vil ta »X<< da,ger å repa·rere det.

2. En eller f.Iere, eller .samtlige Deres medhjelpere er syke og sengeliggende.

3. A vly)psrØret .i hut1kkgulve.t er blitt til stoppet og De m.å lukke butikken for å bryte .opp gulvet.

4. De .skal legge nye fliser i butikl{'en.

5. En a,nnen fiskehandler har nettopp åpnet om hJØrnet og 'sti,l.ler ut en forbausende rikdom av nettopp de fiskesor- tene De har tryglet om i månedsvis.

6. En eller flere av Deres varevogner er blitt Ødela1gt.

7. (Ror stekfiskforretning). Deres stekeovn virker ikke og det vil .ta dagevis å få den repare.rt, selv når repamtØren kon1mer.

8. De har brukt opp Deres f.ettmsjon.

9. En dier flere av stekepannene har vært i brand.

Andre matvaJ'er.

Glem ikke at den fØPste •sval~het i Deres a.rgumenter vil være .skjebnesvanger for Deres omsetning. Rikelige forsy- ninger av andre .matvarer kan alltid være en nyttig ting 5. framholde - f. eks. masse egg, rikel.ig av fensk frukt, salater, kanine.r etc.

Dersom Deres gros·sist fremdeles i}{)ke er fullstendig sØnderknust og bØnnfaUer Dem med tårer i stemmen om å holde opp, da har De god .grunn til å betv.ile hans menne-

skel.~ghet. HØyst sannsynlig vil han tilby å subsidiere Dem.

Klipp ut den .s.iden og ha den for hånden når fiskefor- syningene blir i rikeligste la,g.et.

Frilistene og fisket.

EtterfØlgende artild<:el er .skrevet av herr Ingemar Ger- hard .og er hentet fra »Svenska Vastkustfiskaren« for 10.

april:

»Blant bes.trepels.ene på å ·få le.ttet var.ebyttet mellom lan- dene har den såkalte frilisrt:1ngen kommet til å få .stor be-

Nr. 17, 27. april1950 Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukter, hval- fangst og andre produkter av fangst i januar 1950

Fisk og fiskeprodukter

Sild og fisk ... . Hermetikk ... . Dyriske f6rstoffer, unntatt hvalkj øttrnel ... , . Tran i alt ... . Polyrnisert og raffinert sjø- dyrolje til rnatbruk (også

Januar 1950 Verdi 1000 kr.

22 673 14 671 488 3 504

hval og sel) .. .. .. .. .. .. . 2 628

Sulfonert sjødyrolje... 36

Fiskelirn . . . 3 Rogn, saltet. . . 450 Melke, silderisp o. a. procl. 295

---

! alt 44 748

Hvalfangst:

Hval, sperrn. og bottlenose-

olje, rå ... . 4492 Produkter av sperrn. og

botlenoseolje . . . 367 Herdet fett . . . 8 523

Degras... ₂

Hval barder . . . 4

11---

I alt 13 388

An d re p ro d. a v fangst:

Selolje, rå ... . Skinn av sel, kobbe og klapp-

myss ... . Huder av hvalross og hvitfisk I alt

l 032 67 19 1118

tydning. Det dreier se,g her om et fra begynnelsen av .svensk initiativ, ·som fØrte .til at •spØrsmålet fØr.ste gang ble tatt opp til behancUing ·på et mji}te ,med Mar,shall-lanclene i augus1t måned i fj.or. Det er altså bare et halvt år gammel.t.

Det man vil sØke å Jmmme bor,t fra med frilistingen er de kvantita.tive begrensninger av utenrikshandelen, som lan- dene begynte å innfØre .i 1930-år.ene, og som etter kr.igen har grepe.t ytterligere om seg. _Sverig~e utgjØr for så vidt·

:oelv et eksempel på denne ulykkelige utvikling. I 1930-årene innfØrte vi en kvantitativ importregulering s.om gj alclt en del jordbruksprodukter, men i mar<s 1947 innfØrte vi almin- nelig .impor.tregulering, som .s~iden på flere måter har vært skjerpet, .sl1ik at den l<'om .til å omfat.te praktisk .talt hele vår import.

Frilistingen innebær.er nå at veclkom1111ende land f.or- plii<Jter seg til å imp.or.tere friliste.te varer uten noen be- g:·ensning. I den uts.trekning en importlisen::i,e.ri.ng i alle fall innfØres, sl\iulle de vedkommende myndigheter bevilge sttclanne lisenser uten noen .som be.Is.t prØvning eller andre restriksjon er,

Nr. 17, 27. april 1950

Makrellfisket pr. 22/4 1950^1).

Anvendelse Kg.

Hjemmelorbruk ...

l

F erskeksport ... .

138 616

Frysing ... . Salting ... , ... . Hermetikk og røyking ... .

I alt ^{138 616} Ifjor pr. 23/4 7 800 kg.

1) Iflg. opplysninger fra Norges Makrellag S/L.

Som allerede antydet innfØres frilistingen Marshall-lcl!n- clene imellom, hvilket jo betyr .a:t den i ~store trekk 01nfatter Vest-Europa og blant de ,nordiske land Sve.r.ige, Norge, Dan- mark og Island. Vis.se begrensninger er imicller.ticl tilla.tt, ng Sverige har ny,ttiggj ort seg denne .n1ulighet ved å unnta fra frilis.tingen Sveits, .Belgia og Ves.t-Tyskla,ncl, altså land med hård valuta. På den annen side har vi tatt m.ed Finnland og de deler av det britis.ke imperium som ligger innenfor Marshall--området.

For frilistingen gjelder .for tiden at .samtlige del.taker- land .skal aVJskaffe 50 ps.t. av de .k:vantita.tive restrik.sjoner på import fra de Øvrige deltakerland. Dette har Sveri,ge også gj or.t .og vår hil.iste onlifa.tter va.rer av hvilke vi i 1948 im- porterte f.or ikke mindre enn rundt regnet 1370 mill. .sv. kr.

I hvilken grad de enkelte land kommer .til å nyte godt av den svenske friHstingen beror selvsagt på det de eksporterer hertil. Frilistingen omfa.tter således ikike mindre enn 64 pst.

av vår import fra Norge og 41 pst. av in1Jporten fra Dan- mark, men bare 11 pst. av imponten fra Island.

Av interesse er bestemmelsen, at landene ^~slipper fra fri- listingen i den utstrekning importen skjer »i sta.tlig regi eller dermed sammenliknbar r.egi«. Sver·ige har beny.ttet seg av denne besteil11me,lse ved å unnta fra frilistingen en del j o.rdbrul\'sprodukter. Det dreier ·se,g her heller ikke om slike saker som vin, spirituosa ,og tobakk, hv.or <Svenske statsmonopo1er .står halmm importen, men .også om vanlige j orclbr,uksproclul<ter som suld<:er, kjØtt, flesk, f6.rmel, fett og oljer ,samt råvarer herav. Noe mo-tsvarende unntak for fiskets vedkomende er det ild<:e blitt gjort.

I den nåværende friliste er ·det bli.tt medtått fiskeproduk- ter, som i 1948 representerte en impor,t av 5,4 mill. kroner.

På denne f,inner vi :fersk kveite, tØrrf.isk, saltete f,iskesorter av torskefamilien, tor<skePogn, skalldyr og muslinger. Det dreier seg her om :prod111kter .som praktisk taltt samtlige im- por.teres fra Nor.ge. Av den ovennevnte import på 5,4 mill.

kron~r komnner således ild<:e mindre enn 4,1 .m,ill, kroner på Nor.ge.

I den utstrekning utlandets frilis:ting berØrer f:iskeripro- clukter, kan det sel-vsagt lede til Ølmte avse.tning.smuligheter for svensk fisk. Dette .synes allerede å ha vært ^~tilfelle på det franske ma.rkecl.

De islandske tråleres isfisksalg i 1950.

De fØrste tre måneder av 1950 har de i>Slanclske trålere foretatt i alt 97 salgsferder med isf.isk til utenlandske mar- keder, herav 95 til Storbritannia og 2 til Frankrike.

Trålerne solgte på dis·se ferder i alt 15 789 tonn isfisk for i alt ^f, 645 933. Av denne brutto ·salgs>Sum .går ca. 20 pst. til dekning av utlegg i pund , 10 pst. til toll og 10 pst.

til dekning av loss.ings- og sal.gso.mkostnin1ger. Videre går 3-5000 pund til kjØp av olje, fangstredskaper, matvarer og ,andre nØdvendighetsartikler i Storbritannia, samt til den delen av hyren, som mannskapene får utbetalt.

Tråleren »Fylkir« ^~av Reykjavik har .solgt for det hØyes,te belØp av de i·slandske trålere, nemlig ^f, 35 993 fordelt på 4 salgsferder. Det hØyeste gjennomsni-ttsbelØp oppnådde trå- lc>ren »

J

6n Forse.ti«, s·om solgte for ^f, 11 295 gjennomsnitt- lig på hver av ·sine tre turer.

Gjennomsnittssalget for hele trålerflåten pr. tur, med fratrekk av los.sings- og salgsomkos.tninger, var ca. ^f, 6500.

Til sammenlikning kan nevnes at ·i samme tidsrom i 1949 var tallet ^f, 10 000.

Fisket fra St. Pierre et Miquelon.

Etter at St. P,ierre-banken de par siste år har .gi,tt bedre fiske enn de andre banker vestfor Grand Bank's har Øya St. Pierre leiHghetsvis vær,t beny.t.te:t som tilfluktshavn for trålere fra Halifax og Lunenhurg. AnlØpene av havnen av franske trålere o.g skonnerter fra Lunenburg og Ny:funcl- land innskrenker .seg imidlertid til besØk for komplettering av forsyninger. I de senere måneder har ØyaJs handel med skipsutstyr .og proviant vært drastisk nedskåret på grunn av de par .sis.te sesongers dårlige utby.tte av trålfi·ske.t. I 1920-årene var skipshanclelsvirksomheten en betydelig for- retning for Øya, idet den klarerte .mellom 1500 og 2500 far- tØyer årlig. Dertil er kontrollen med dollarutlegg .i Kanada f.or matvarer og andre fornØdenheter slett in,gen lettelse for leveranser til franske fartØyer. De nåværende mJOClerne franske fiskefartØyer finner det dessuten unØdvendig å gå innom St. Pierre.

Øyas fisketilvirkning er ngså en næring ·som elet går til- b<Lke med. De nåværende anlegg har ingen .mer betydnings- full pr:oduksj on, idet de er henvist til råf.isldorsyning fra et mindre antall innenskjær.sHskere, hvis fangs,ter er begren-

sete på grunn av beskjedent u.ts,tyr og fordi ·fisken for tiden synes å ha tendens .til å trekke ut fra Øyas kystfarvann.

Fiske som levevei .synes heller ikke å virke fristende på Øyas mannli<ge yngre befolkning, o,g .antalle,t .av regulære fiskefartØyer i drift utgjØr for tiden neppe mer enn 25 pst.

av far.tØyene i Øyas fiskerimessige topp-periode i 1913, da antallet var 343 fartØyer.

Arbeidet på det prosjekterte fryseri og filetanlegg er for tiden helt innstillet. InnkjØpene av forskjellig .slags mask i- ner ·og uts.tyr er blitt ·forsinlmt på grunn av va1utava:nsker, som også .synes å innebære muligheter for forandring av den opprinneHge plan. Det overveies nå å .la hovedmeng- den av pr:odul~sjonen .gå ,til Fransk Ves.t-I.nclia istedenfor til Frankrike, dersom planen overhode blir til virkelighet. Det foreHgger ,ikke noe .om når arbeidet på aJnlegge.t vil bli gjenopptatt. Planen ·om drif<t av en lokal :trålerflåte og flåte av ,gode sj Ø.gående kysHartØyer, s·om .slmlle levere til tilvir- keranlegget ·og file.tanlegget, er for tiden blitt ~skrinlagt.

Øya hadde i 1948 en eksport rtil F.ranstk Vest-India .på l 000 tonn klippfisk. ( Commercial Fi.sheries Review).

Abonner på ,,Fiskets ^Gang'ø~

Danmarks fiske i mars måned.

»Fiskeribladet« opplyser ,i sin .aprilutgave at værforhol- dene under fisket i mars :måned var bra.

Det ble i al.t ilandbrakt i danske havner 20 800 tonn fisk og skalldyr, hvorav 5400 rt:onn av svenske far.tØyer. Fangs·t- mengden er 3900 tonn s.tØrre enn i februar måned og sam- menliknet .med gj e.nnomsni.ttsfangsten i anars i de siste 8 år er d~t stigning på 8500 ton:n. Ekspor,ten av fersk fisk i mars måned nådde en stØrrelse .av 7600 tonn mot 8100 tonn sam'lne måned i fjor.

Månedens vikti,gste fiske ble torskefisket, som ga 5600 tonn. Fangsten av sild og brisling var 6400 tonn, fangsten av flatfisk 1700 tonn og utby.ttet av indus:trifisk 6400 tonn.

Om torskefisket opplyses at dette .ligger 2000 tonn lavere enn torskefisket i samme .måned i fjor. N edgan,gen .tilskri- ves hovedsalmlig at av.setningsf.orholdene var trege.

Innen flatfiskfangsten bes,tod 800 tonn i rØdspette, som bare er halvdelen av n11arsfangs.ten i årene 1942-49.

USA's import av bunnfiskfileter i 1949.

Importen av filet av torsk, hyse, lysing, lyr, bwsme og uer i U. S. A. kom i 1949 opp i 47 777 000 pund- 6 mill.

pund mindre enn i 1948. Årets ,import var den tredje hØyeste som er blitt regis.trert, idet 1948 lå hØyes,t med 53 727 697 pund .og 1946 deretter med 49 171 089 pund.

Nedenfor fØlger en !Oppstilling som viser ·impor.ten av bunnfiskfile.t (.i·nkl. uerfilet) fra de forskjellige land i 1949

·Og 1948.

Land 1949, pund 1948, pund

Kanada ... 41 872 926 49 141 992 Island

...

4 857 806 4181 204 Danmark l ' l O l o l o O o o 9 352 Nederland • • • o • • • o . 20 845

Belgia ... 17

Norge

...

^{438 485 395109}

Sverige ... ⁴⁰

47 190 079 53 727 697 Den kv.ota av bunnfiskfilet som kan importeres i over- enss.temmelse med .tolltar.iffen er fastsatt til 26 235 738 pund.

Dette kvantum ,til.la,te.s .importert for lmnsum i U. S. A . .til en tollsats av l 7/8 cent p.r. 1pund. Denne innoten deles på ny opp i kvartalskvoter. Ethvert kvatum .som .overstiger kvar- talskvoten i noe enke,lt kvar,tal vil være .tollpliktig e.t:ter en sats av 2.Y:? ce.nts pr. pund.

Av den samlete mengde på 26 235 738 pund som skal kunne .importeres ,til tollrate l 7/8 cents er ikke mer enn 74 herav beretti1get til import i fØrs,te kvartaL Kvartalskvo- tene er like stor.e. (Fra Con1!mercial Fisheries Review 1950).

Fiskeriene Øst-sonen.

I en Økonomisk oversiktsrapport f·or Sovjet-sonen for 1949 meddeler militær1111isj.onen i Berlin a,t den .totale fiske- Æangst dette år .i

Øsrt:-

Tyskland oppgis til 27 500 tonn. Av hensyn til den rtotale forsynings,situasjon vil man i innevæ- rende .år gå inn :lior en fangst på i alt 50 000 tonn, noe .som bare kan .skje ved en utby:gging av fiskeflåten. En slik .utby,ggi,ng av fiskeflåten finner bl. a .. sted ved verftene i Rostock som bygger fiskekuttere.

Fisk brakt i land til 22. april 1950.

Fiskesort Mengde

tonn Torsk ... 20 301 Hyse ... 2 659 Sei ... 38 Brosme

...

¹⁶⁰

Kveite ... 407 Blåkveite .. 4 Flyndre .... 137 Uer ... 21 Steinbit .... 1221 I alt 24 948

Nr. 17, 27. april1950 Finnmark i tiden l. januar

Anvendelse Filet l

l Fersk og l Saltet Hengt

frosset

tonn tonn tonn tonn 1498 186 12 431 6186

2 278 70 21 290

l - 17 20

-

^{- 70 90}

407 - ^- -

4

- -

^-

137 - - -

21 - -

-

1217

-

^{4 -}

5 563 256 12 543 6 586 Leverkvantum 23 521 hl, utvunnet 8430 hl damptran, Rogn 3230 hl, hvorav saltet 2033 hl, iset 1162 hl og 36 hl fersk.

O v e r s i k t , forts. fra s. 186.

Selfangsten:

Årets fangrslter fra Vesterisen er jevnt gode. I uken k·om fØlgende fartØyer til Ålesund derfra : Kvi tungen 3200 dyr, Flen1sØy 3350 dyr, Veidemann 3600 dyr, Pels 2900 dyr, Polstrau.m 3300 dyr. Til TromsØ ko:m fra sa:mme felt: Selfisk 2700 dyr, \T enus 2300 dyr, Jan JVIagnus 2850 dyr. ,Dette gir et samlet resultat for V este6sen lr.i<ttil 1111>ed tidligere innkomne fartØyer på 65 100 dyr. Ytterligere er i .si:ste uke innkon1·met .fra Nyf.undland til Ålesund »Polar.s.tar« 111ed 18 500 dyr

og

230 tonn spe'kk (:full lwst), hviDket bringer tilfØr-

slene derfra opp i 26530 dyr. Til TromsØ kon1 dess- uten :to fartØyer fra Ø,sltisen, 111emlig As1<"eladd 1111ed 1700 og Isrypa med1200 dyr- tils. derfra 2900 dyr.

Litteratur.

Randoin, L. & F. Soudan: L'.insaponifiable des huiles de fo,ie de squales e·st-il ou n'est-il pas toxique? Rev.e.t trav. Off. peches mar. ;t. 14, 157-60.

Reay, G. A. : The utilisation of fish. Fish. Tr. Gaz. 1950, no. 3483, 12-15, 19, no. 3483, 25-26.

Salg av islandske trålere til Tyskland.

I henhold til meddeleLser i den islandske presse er de to eldre islandske .trålere .»Gylfi« .av Patreksfjord og »Kari«

av Rey.kj a vik solgt til Ty.sklancl. Begge fartØyene er bygget i Bremerhaven i 1936. »Gylfi« er på 251 og »I(Jari<< på 257 netto tonn. De er hegge kullfyrte dampskip .

»Gylfi<< er allerede levert o,g »Kari<< blir levert en av de fØrste dagene.