Fiskets Gang

Fiskets Gang

INNHOLD - CONTENTS

Mer nil forskning, men samme totalnmnnr

-

^{M m} allocations to research. but tatai cosl limit rernains unchanged

547

Swk vekst Por fld<biifonlmingen

-

Extensive growth within fishery res&

548

' Utgitt av Fiskeridirekteren

n.

ARGANG

Nr.19120-Uke40-1987 Utgis hver 14. aag ISSN W15

-

³¹³³

Ansv. redakter:

Sigbjorn Lomelde Kontorsjef

-:

Svein Aam Per-Marius Larsen Ingrun Mrnebust Nils Tomk Ekspedisjon:

Dagmar Meling Frnydis Madsen Fiskets Gangs adresse:

Fderidirektoratet

Postboks 185. 5001 Bergen T&.: (05) 20 00 70

Trykt i oifset As John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abon- nementsbelepet på postgirokonto 5 05 28 57, på konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr. 150.00 pr ar. Denne pris gjelder for Danmark, Finland.

Island og Sverige. Ovrige utland kr.

250.00 pr. ar. Utland med fly kr.

300.00.

Fiskerifagstudenter kr. 100.00.

Anmnrrcrsig:

SELVIG PUBLISHING Als W B 9070 Vaterland, 0134 Oslo 1 Tdefon (02) 42 58 67

Telefax (02) 60 89 73

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

111 kr. 2.600,- 114 kr. 800.- 1R kr. 1400,-

Eller kr. 4.00 p. spalte mm.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133

-

Milster of Fsheries Bjarne M w k E i :

-

We must concentrate resources where they are needed most

549

En hk mlllbid til kyrtwrka

-

Half a billion NOK to the Norwegian coastal wtho~W

550

m-#-

-

Increased backing to the Lhing Reet

551

Kllpp im utimdel

-

^Foreign press cuttings

552

Stor daming i ombordpmduk- i MiwWan

-

Highincrease in the trawung MS OII board produ& capacity

553

OPPmingwtinig pB

-

-

~ t ~ e FA ~nfomation Comrniiee kirsts with iniiaiive

557

Usikker fremtid for sardinindustden

-

^What mil be the Mure for the Nomegian sardin8 industry?

558

Nordmenn skal spise mer sardinai

-

^{Nomegians are} to eat more sardines

559

Hvordan slgnallser8 og pmfikn kvalliet?

-

How can q u d i be signalled and outlined?

560

Egersundbanken dvothi

- The Egersund bank is free from trash

564

Rettledere I Trendelag studerer marin oppdretl

Marine advisors from Trandelag on an aquaculture study trip

567

Fiskeoppdrett i 1966

-

Nwwegian fish farming in 1986

571

M i n g c r

-

Laws and regulaiions

573

Redaksjonen avslultet fredag 03.10.87

'

'

hr til forskning,

L - - -

h totaln men ^si---,

Forslaget til

statsbudsjett

for Fiskeridepartemen-

tet

i 1988 har en totalramme p& 1.076.151.000 kroner. Dette

er

omtrent p& samme nivh som for inneverende &r. Det som preger budsjettet er

en sterk

vekUegging av forskning og utvikling. BWe d r

det

gjeider forskning pB kadisjonelle fiskeres- surser, og d r

det

gjelder satsingsomrkler som havbruk, infonnasjonsteknologi

og

bioteknologi.

Departementet foresih

ogad

& bevilge 10 millio- ner kroner til

Havbruksstasjonen

i Tromse, samt at det

settes av

200.000

kroner

til prosjektering

av et

nyti havforskningsfartey,

som

skal

sth

fer- dig i 6rsskiftet 1990191.

Totalt f o r e s l h det W1,8 millioner

kroner

tii Fiskeridirektoratets institusjoner, forskningsfart-

eyene

og NFFR. Dette

er en

8kning pB 7.9 pst i fwhdd til 233.1 millimer kronew i &r.

Bevilgningene til Fiskeridirektoratet

og

Rettled- ninastienesten vil i

fdae

forslaget bli p4

hen- hdds3s

51.5 millioner

-boner 6

^{48.1 millioner}

kroner. Dette

er

en ekning p4 3.8 pst for Fiskeri- direktoratei og 2,s pst for ramedni-

i forhoid til Arets bevilgninger. Til Fiskeridirekte konadiverk

er

det i tillegg

fonrm om

i bevilge 41,2 m i l l i kroner for 1988, noe

som

er en mdaiing p& 3.2 pst fra i &r

De samkde foreslitte beviigninger til admini-

smsjon og

tileyn for 1988

er

171,9 millioner

iawer.

Dette er

en

dming fra innvaerende &r

1.6

m

F.G. nr. 19/20. uke 40, 1987

547

Sterk vekst for fiskeriforskningen

Havforslaiing i videste forstand skal danne grunnlaget for best mulig nasjo- nal og internasjonal bruk av havet og dets ressurser. Fiskeridepartementet foresl& i

sitt

budsjettiorslag for 1988 ai innsatsen

M

dette feltet trappes betydelig opp. bade innen i r a d i i l havforskning, innen havbruk, biotekno- bgi og informasjonstekdogi. Totalt foresi& det bevilget 251.800.000 kro- ner til forskning og utvilding i 1988.

mat 233.401 .000 kroner i Ar. Norges Fiskeriforskningsdd (NFFRs) forsk- nings- budsjett f o d L ekt fra vel 75 mi1l.h. i ilr PI 100 mil1.h. neste h.

Minst 40 mil1.h. av dette er forutsatt brukt til havbruk. biote&naiogi, in- fomiasjmsteknobgi og

--

forskning. Dqmementet fored& be- vilget vel 10 mil1.h. til Havbni-

nen i Tromss. Det foresl&

og&

at det bevilges 200.000 kroner til prosjek- tering av et nytt havfomknirgsfarby, som fomtsettes klart til bruk i 1990-91.

Depaftementet 0nsker

d

styrke

sam-

arbeidet mellom forslcningsmiljeene ved Fiskeridirektoratets Havforsk- ningsinstitutt og Universitetet i Tmmsra ved il o m d i r e 3 stillinger Stillin- gene vil være underlagt Havforsk- mngsimtituitet.

Fiskeridepartementet m k e r A styr- ke fagkompetansen ved Statens Bioie giske stasjon Redevigen ved at en forskerstilling oppgraderes til en stilling

som

forskningssjef.

Innenfor havbruk er hovedoppgaven B belyse og kvantifisere forhold som

&virker produksjonen. Virksomheten er i hovedsak rettet mot primærleddet i naeringen. Det skal fortsatt legges vekt pA A videreutvikle tradisjonelt oppdeti av laks og arret, og p& il tilpasse marine arter

-

ferst og fremst kveite

-

^til oppdrett. Dessuten skal det arbeides med B klarlegge om og i hvilken grad havlfjordbeite av torsk kan O næringsmessg betydning.

Fskeridepartemenet vil sammen med Landbruksdepartementet trappe opp fiskesykdomsforskningen, M.a.

ved il utvide forskningsprogrammet -Frisk fisk*, som administreres av NFFR. Det er forutsetningen at NFFR

og Norges -mensk@iw F o r s k n i i (NLVF) hver

skai sette

inn 2.5 mi1l.h. eksbaordinært i dette programmet i 1988. F-Rdeparte- mentet sieri

sitt

bdsptiforslag at fler- bestandsforskning

-

det vil si forsk- ning for il khkgge det gjensidige

@virkning&dmM m e i h bestan- d e n e i e t h a w n n ~ , s a m t v i r l a i i av ufike fysiske og kjemikke miwakto- rer

-

vil være det langt viktigste forsk- ningsprogrammet ved Havforsknings-

. .

msbMiei fram til 1990. Selinvasjonen

langs kysten av Norge vinteren 1987 undemWket behovet for at denne forskningen

trappes

opp. W

er

il kunne fanhi p& en silcrere d i e hvor- dan bestandene endrer seg og hvor- dan d i endringene vil si8 ut for næringen pA ulike mWer.

-

Wrettet satsing forskning og uivilding er av de viktigste fonitset- ninger for 8konomisk vekst og fmm- gang, heter det i Fiskeridepartemen- tets kidsjettlorslag.

Fiere nye stillinger

D e t e r ~ f i e r e n y a s t i l i n g e f b U e i ~ a g i

m

i 1988,

samt at

enkalta stillingsr

rM

omgjmes innenfordenenkdteetaLBlantmneterdei~omIoppiietDb

m ny u-iling i ved m ny-

t e t s e k s j o n f O r h a v k u k D e t e r v i c k m t o r s l a g o m 1 o m d ~ en u n d e r d i ~ l l i n g Ul ardelingsdiieldsr med innen W m w k O M m L

IFIdteridh.elctorritaerdetforesMtBvkWefemtostilingersom dabhmdlere innen arbddet

med

arbddst#w- I ikkerinæringen De elleve stillingene ved OVWVW- for fiskefeltene

er

ogdi fored8tt viderefat for 1988 og 1989. Dlws stillingene

er

fonrtsa# finsnskrt

av

flskerlstetten. En rnidkddig stilling ved i-ontoret i FiskeridimkbmWt

er o@

fora suttvidarefert

Mer til forskning

Forskning er cien del av F i s ~ r t e m n t e t o budsjett det

er

sMt sterst ekning til, med 7,9 heyere bevilgning enn for inne værende

Ar.

Pd stilllngssiden er det er her forrwlbtt en omdi-

ring av

en

forskerstilling til en fordrnlngssjefsrtllling ved Statens Bidogbke stasjon Fledevigen. Viden

er

det forrsliitt d vbmfme

tre

forskerstillinger ved Havforskningsinaikitta

som er

plassed h o s s t a s ~ i F l e d e v i g e n .

Hsvtordaringen f8r beholde tre stillinger

m

havforskerassi- stemt, ingenier

og

k i ~ o f i a s s ~ ved insaRitta.

Det

er

fonhg om d oppmtte ti t&rige stillingdijamler for oppdmgsviikr#nnha

som

utfsres ved Fidrer#irektorot4ts institut- ter. Dimse

er

fonrtratt lainet

av

oppdraIyghiwr#i.

Fiskeridepa- foiwrlh

c@

d omdisponere

tre

stillinger ved hevforsbiingsinstituttet tll Unhn#dBetet i Tromse, for I styrke s m a & e b t melkm disse fordaiingsinstitusjonene. Stillingem skal derimot fortsatt ligge under HwforskningdnaihRtet

548

F.G. nr. 19/20, uke 40, 1987

gishets Gang

Fiskeriminister

Bjarne M ~ r k Eidem:

- ^{Vi må satse}

der ^det

trenges mest

-

^Det

^er

nedvendig med stor moderasjon pd alle felter

ogs%

i 1986, p4 grunn av den generel-

le

ekonomiske situasjonen i

Norge.

Dette gjw det

ekstra

nedvendig d satse der hvor det

tienges

mest. I fiskerinæringen

er

det spesiettt behov for d sat- se p& forskning og utvikling for d -e skonomien i næringen.

Pd denne bakgrunn mener

lea

det

er

et ekshnsivt budsw:

forslaci

Fiskeridepartementet har

la

fram, sier fiskeriminster Bjarne

Merk

Eidem i

en

kom- mentar til Fiskeridepartementets budsjemonrlag.

Fiskeriministeren minner om at et av m&ne for fiskeripolitikken som det er enighet om, er B gjere fiskerinærin- gen uavhengig av statlige staitemid- ler. Han mener at med fortsatt gode avsetningsmuligheter for fiskeproduk- ter, gjenoppbygging av fiskebestande- ne, moderat kostnadsutvikling og en bedre tilpasning av kapasiteten i fiske- riene. har man n i muliheter for B kunne nB dette h ti bpel av fB h.

-

^{Neltopp pA} denne bakgrunn er det mer nadvendg enn noensinne med ekt forskningsinnsats b&% innen de tradisjonelle fiskeriene og innen

satsingsomddene havbruk. biotekno-

; m ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~

logi. infomiasjonstelaidogi og b- dcolmmh Rdr#kne, nlmwfklr#bni- bestandcforslaring. Dette har vi lagt nister

m

^mrk

opp til i det budsjettforslaget som r&

i8gges fram, sier Msrk E i . Det bebpet som er oppfert i budsjettet til fiskerisMte, er som vanlig fo-.

I kystsektoren er hovedm&et for Fm- ker&qmteinmtet B legge opp til

sta-

dig bedre og mer rasjonelle

tjenester

innen havnevesenet, fyr- og lostjenes- ten og innen navigasjonsysiemene, slik at kysttrafikken kan gB raskt og effektivt med minst mulige kostnader.

-

Og& her synes jeg vi har lagt fram et sterkt budsjett innenfor de

@komiske rammene samfunnet har til disposisjon. Den minimale nedskjæ- ringen i 1988-budsjettet i forhold til i 1987, skyldes at vi fortsetter med automatiseringen av fyrvesenet, sier fiskeriministeren. Han minner forwrig om at nBr det legges opp til samme innkreving av kystgebyr i 1988 scnn i 1987. da betyr dette i virkeligheten lavere kystgebyrer.

-

Er det ikke noe du selv kunne 0nsket mer penger til?

-

Det vil det alltid være, d e m man bare skulle m k e fritt. Vi er imidlertid nedt til B setie tæring etter nMng i VW ansvarsomrMe m overalt ellers i samfunnet. PA denne bakgrunn synes jeg vi har all grunn

til B legge fram forslaget til budsjett for 1988 med stolthet. Hovedvekten

er

lagt der det trengs mest. innen forskning og rasjonalisering. Det er svært viktig B arbeide videre med de ekokqiske sammenhenger i havet, og B finne fram til flerbestandsmodel- ler

-

det vil si modeller som klarleg- ger det gjensidige pBvirkningsforholdet mellom bestandene i et omrade.

Nettopp derfor er vi glade for

A

kunne starte prosjekteringen av et nytt hav- forckningsfartey. Dette f a m e t vil bli et viktig instrument i denne forsknin- gen. Vi mB ogsB arbeide for

A

utnytte de store ventede ressursene spille en stor rolle. Innenfor havbruk er forsk- ningen en av de viktigste forutset- ningene for fortsatt vekst. Det gjelder bade sykdomsforskningen og forsknin- gen for B gjme nye marine arter til oppdrettfisk. Det legges formig opp til satsing pA forskning

m

kan bed- re milja- og helseforhoklene innen oppdrett. Markedstilpasning, markeds- utvikling og kvalietskontroll er andre viktige stikkord, sier Bjarne Merk Ei- dem.

F.G. nr. 19m). uke 40. 1987

s49

En _halv milliard til kystvel

Fiskeridepartementet foresiar et Sam let budsjett til Kystverket pil 534 mill.

kr. i 1988. Blant de viktigste opp gavene i denne sektoren det kommen- de Aret er arbeidet med en ny loslov, a r b e i t med en landsmfattende fis- ketihavneplan, fortsettelsen av aute matisefingen av fyrene, gjennomfmin- gen av den nye inndelingen i losolder- mannskaper

samt

bygging av en ny losbat.

Arbeidet med en landsomfattende fiskerihavnepian er allerede i gang.

Mglet er at Fiskendepartementet skai bli enda bedre i stand til A ta hensyn til utviklingen i fiskeriene ved plan- leggingen av fiskeriham. Planen vil og& kunne ake mulighetene for en mer rasjonell og effektiv utnyttelse av de statlige midlene som

st&

til ddighet, og den vil være til hjelp for fylkeskommunene i deres planlegging av og priontering mellom havnene.

Som

fralge av automatiseringen av iyrene, foreslair departementet at det inndras 9 stillinger som fyrtjeneste- menn. I stedet opprettes

en

ny stilling

som

avdelingsingeniar til vedlikehold av automatiske anlegg. Ingen fyrtje- nestemann skal sies opp

fra

sin stil- ling

som

ftaige av automatiseringen.

men det kan i noen tiifeiler ta iii tid fm det er mulig

a

^{finne annet passen-}

de arbeid for l e d i fyrtjenestemenn.

Fwkeridepartementet tar sikte p& d sette den nye inndelingen i losolder- mannskaper i verk

fra

1. april neste

Ar.

Det vil deretter Mi 8 lasokkrmann- skaper langs kysten.

Et forslag til ny loslov vil bli lagt

fram

for StManget i varsesjonen 1988.

7 statslosstillinger foresl& inndratt i 1988. Antall b e r i framtida forutset- tes tatt opp i de

M i

budsjetter, til- passet variasjonen i e t t e r s m l

og,

krav til senkenid. Departementet er i gang med en fornyelse av k&ftqe-

ne.

Et nytt f m skal etter planen leveres i 1988, og departementet fore- skir bevilget 5.5 mill.kr. til ytterligere et fartgr.

Det er forutsetningen at det spesiel- le kystgebyret skal dekke 100 prosent

av

utgiftene til

-en.

Det almin- n d i kystgebyr fomisettes $ dekke 20 prosent av utgiftene til fyrgenesten og 100 procent av utgiftene til istjenes- ten i hovedleder og vikttge bileder.

Myndighetene tar sikte pA & kreve opp kystgebyr i 1988 etter stort sett de samme retningslinjene

som

i &r.

Dette betyr en reell nedgang i kyst-

gebyret. En akidsgnippe

er

imid- lertid nedsatt med mpmentater fra rederiorganisasjonene, Handelsdepar- tementet, Fiskeridepartementet og Kystdirektoratet Den skai komme med forslag til revisjon

og

forenkling

av

kystgebymy&emet Den

skai

og&

fremme forslag

om

hvilke utgifter til -en som i framtida ber baeres av staten og hvilke

som

k r belastes brukerne. Gruppens arbeid vil biant annet -re grunnlag for departemen- tets forslag i

utkastet

til ny _loslov.

Fid(eridepattemntet vil gjennom Kystverket detta akbivt i den generelle samfunnsplanleggingen innen Kyst- verkets fagomdck, bAde p4 kommu- ne-, fylkes- og nasjonalt plan. Den

&ende betydningen havbruksnærin- gen vil fA langs kysten, vil stille sterre krav til planlegging

og

planleggings- nonner innen farvannsforvaltningen, heter det i departementets forslag til budsjett fm 1988.

Et forslag til ny nasjonai havnepian for trafilddiavner er ute til M n g . Departementet vil legge

saken

fram for Stortinget n& M-

er innkommet.

Utbygging av Loran C vurderes

Fiskeridepartementet har innledet for- handliner med andre statene i Nord- og Vest-Europa om et samarbeid om utbygging av Loran C navigasjonssy- stem for det nord-8ctiige Atlanterhav med tilstøtende sjmr&r. Dette +r fram av Fiskeridepartementets forslag til budsjett for 1988. Departementet vil senere komme tilbake til eventuel- le bevilgningsforslag sammen med godkjennelse av forhandlingsresuitatet

n&

dette d t t e f o r e i i i . Forebpig

er det derfor ikke fert opp noe belep fra departementets side til dette fad- let.

Depattementet mener at et utbygget

L o m C-system under hel eller delvis ker mulighetene for & bygge ut Loran norsk kontroll vi gi norsk handlefrihet C.

i denne sektoren inntil situasjonen Stavanger Concol skal fortsatt opp- rundt ~ateli-navigacjOnS!Systemene rettholdes inntil omrddet kan dekkes er bedre avklart. Loran C m$ i alle av bedre navigasjons-hjelpemidler.

fall være et supplement til disse. I Dette av hensyn til norsk fiskere som dag er Decca-systemet fortsatt hoved- drifter i et omrAde der Decca har system for radionavigasjon langs nors- særhg d M g dekning.

kekysten. Rekkevidden av Decca er imidlertid ikke tilstrekkelig for $ dekke nye behov knyttet til M.a. overvhing av akonomiske og andre norske s&

ner, og til oljevirksomheten til havs. Garanti opprettholdes

Det

antai

at Decca-systemet vil Fdekkpattementet fo& i siit for- ha

en

teknickiBk0nomisk levetid fram slag til budsjett for 1988 at det fair til ca. 1994. Skal de

eksisterende

fullmakt til

B

oppretaidde garantifull- senderne fornyes. vil det kreve store makten for langsiktig Ih til Nomay investeringer. I tillegg mi3 dekningsom- F mLtd. NS. FullrnaMen

skal

gjelde

& e t uivides. Det er pil denne bak- innenfor

en

ramme pil 46 mill.kr., grunn Fskerbpartementet unders~- omregnet i U M l a r s i 1988.

550

^{F.G. nr. 19/20, uke 40. 1987}

Økt _{satsing på} fiskeflåten

Fiskeridepartementet legger i sitt for- slag til budsjett for 1988 opp til fort- satt fomyelse av fiskeflaten. Det leg- ges opp til en total kontraktsramme for tiskebAffinansiering gjennom Sta- tens Fiskarbank. Denne rammen fore- sl& til 1 milliard kroner til rentestaite og ~ l u t a l h .

Som tilskudd til fiskeMtkontrakter foresl& 28 mill.kr, en Bkning pCi 3 mill.kr. 0kningen utgjer 12 prosent.

Dette er nok til A oppretthoide en h8y og jevn fomyelse av fiskeflaten, tilpasset ressursgrunnlaget.

De offentlige finansieringsrammene og k r e d i t t i k k e n fonmig har alltid vart brukt av fiskerimyndighetene til

a

regulere investeringene i fiskeflaten.

Mailet har vært en jevn. lepende forny- else.

-

Pa grunnlag av allerede gitte utskif- tingstillatelser, er omfanget av aktuelle sprkere for valutafinansieting av fiske- fartayer i 1988 omtrent 1,4-1,6 mrd.

kroner. I tillegg til dette kommer stakna- der M ordinær fisk&ffi?ansiering fra den m i g e fiskeflaten. A tillate alle disse prosjektene A bli reaiisert, ville medfare et a M r høyt investeringsnivi i fiskeflaten. En liberal adgang til valu- tafinansiering vil samtidig kunne med- fare

en

umsket omlegging fra land- produksjon til produksjon ombord.

Dette vil kunne fa uheldige distrikts-

Beredskapslagring av salt Fiskeridepartementet vil for langtids- perioden 1988-91 styrke beredskaps- lagringen av salt. Dette går fram av departementets forslag til budsjett for 1988. Bakgrunnen er en tilrading fra Direktoratet for sivilt beredskap om at beredskapslagring av salt mi3 priori- teres. Den nåværende saltbeholdning i Norge er til enhver tid ca. 20.000 tonn. Det Brlige forbruket i fiskerinæ- ringen er anslatt til ca. 100.000 tonn.

Maet er

a

ake lagerbeholdningen til 50.000 tonn, slik at man kan dekke et haM Ars forbruk innen næringen.

Departementet vil i samarbeid med b1.a. saitimporterene og direktoratet for SMR beredskap utarbeide tiltak for gjennomfering av 8kt beredskap av salt.

messige konsekvenser. heter det i Fiskeridepartementets budsjettforslag.

For 1988 legges det opp til at det fastsettes en total kontraktsramme for fiskebaffinansiering. Depattementet mener at dette er mest hensiktsmes- sig ut fra fiskerimessige hensyn. Det Mir opp til Statens Fiskarbank

a

priori- tere prosjekter p l et fiskerimessig grunnlag, etter retningslinjer fra Fiske- ridepartementet.

Fikeridepattementet har i &r opp rettet et kontaktutvalg for 4 drrafte sp0rsmU i forbindeise med utviklingen av fiskeflaten. Struktur- og kapasitets- problemer hmer med i dette. Utvalget bestar av medlemmer fra fiskerimyn-

Fiskeridepartementet tar sikte p& i3 opprette et eierregister for oppdretts- anlegg. Hensikten er B kunne føre kontroll med at eierstrukturen ⁱ det enkelte anlegg er i samsvar med lo- ven eller konsesjonsforutsetningene.

Dette gBr fram av Fiskeridepartemen- tets forslag til budsjett for 1988.

Departementet tar og& sikte pA 3 opprette et register for geografisk plas- sering av oppdrettsanlegg.

Rasjonaliseringsgevincten antas A være betydelig, ikke minst for Rettled- ningstjenesten og haringsinstansene for akvakultursaknader. Innsamling av data til disse registrene kan samord- nes. Ved

A

se dem i sammenheng, kan utnyttelsesgraden ekes.

~ n g e n f o r e s l & e n r n m m e p h e n milli.rd kromr Ul mnWUah og vil- liti gjennom ^{StacM Fiduibank} til tort-

sau fomydse av fisk-.

dighetene og Norges Fiskarlag. Det er lagt opp til et langsiktig arbeid fra utvalget.

Fikeridepartementet utelukker ikke et mer fleksibelt reguleringssystem enn dagens kvote- og konsesjonsord- ninger, for A f& til en enda bedre Imn- somhet i fiskeriene. Eventuelle endrin- ger vil matte skje gradvis over flere gr, i nært samarbeid mellom myndig- hetene og fiskernes organisasjoner, gar det fram av budsjettforslaget.

Prosjekt Japan fortsetter Prosjekt Japan er en målrettet satsing i en 3-Arsperiode for

d

fremme ekspor- ten av norske kvalitetsprodukter av fisk til Japan. Fiskeridepartementet foreslir i sitt budsjetiforslag for 1988 at det ogsi3 dette aret bevilges 3 mil- lioner kroner til dette prosjektet. Malet er i fordoble eksporten til Japan i lepet av 3 Ar.

F.G. nr. 19/20. uke 40. 1987

551

r ---x~lip~ fra vtlandet - - -

Tunge-bestanden i Nordsjmn minker Tungebestanden i Nordsjeen st&

i fare for å bli utryddet om ikke tiltak

straks

blir satt i gang for å redde den, mener hollandske eks- perler. Grunnen for nedgangen i bestanden er tiere kalde vintrer

mengden gytetorsk i 1988 vil være 30% st0rre enn i 1986.

Hysebestanden er fortsatt iiien.

De britiske forskerne mener at et fangsttak p4 140.000 tonn for 1987 vil styrke bestanden med 20-25%.

De er videre av den oppfatning at fangdomten bar være den sam-

Det er ogcd forhandlinger

Pa

gang mellom de to landene

om

andre leveringer. Det er bl-a. p6 tale at danske skipsbyggere skal levere et ukjent antall fiskeinspek- sjonsfartoyer til Sovjet. (Eurofish Report)

p& rad og overbeskatning over lang tid.

Det statlige fiskeriforsknings- imtituttet i Holland har giii ut en rapport om saken, der de ber EF om en hurtig handlingsplan. Fors- kerne ser det som særiig vikbg at unge Arsldasser ikke

d

bli oppiisket. Ca. 30% av totale EF- fangster av iunge ilandferes i N e derland, meider aEurofish Report=.

Norskbygd fryseskip til belfast

Den britiske tdlerflaten f& sitt f m - te nye fiyseskip siden tidlig i 704ra fra Norge. TH. Hel- Skips- byggeri AIS står for byggingen av den 75 m lange frysetderen

som skai

leveres til Ulster Ltd. i Bel- fast. Ansvarlig for konstruksjonen er Vik og Sandvik,

som

og& har Stati for konstruksjon av to irske stortrålere tidligere. Nedfrysingsen- heten og kjelerommet til den nye traleren vil utgjere en lagringskapa- sitet pil 2.400 kubikkmeter. (F.N.)

Fremdeles overbeskatning i Nordsjaen

De to siste årsklassene av torsk er begge sterre enn frar antatt noe som sannsynligvis vil gi bedre fiske i 1987 og -88. Beskatningen av kvitfiskbestanden er likevel h q . Det er britiske fiskeriforskere som kommer med disse opplysningene, og de legger til at ca. 60% av torsk-, hyse-, hvitting- og seibe- standen ⁱ Nordsjeen blir fisket opp hvert år.

Torskebestanden for 1985 er 40% stme enn man far har trodd.

og 1986-bestanden er også over- raskende stor. Forskerne tror at

me i 1988.

Fangstene av hvitting har holdt seg pA et jevnt nivå de siste 20

&r, og forskerne anbefaler samme kvote for Nordsje-hvitting som for i fjor, ca 134.000 tonn.

Seibestanden i Nordsjøen er fa- retruende lien, og gytebestanden har minket drasiisk siden 1974.

De britiske forskerne vil ha en re- duksjon av fangstene pA 40% for neste

b,

noe som vil utgjere 156.000 tonn. Tillatt Mig fangst i 1987 er 173.000 tonn. Forskerne mener en reduksjon pA 40% vil gi

en

moderat dming i gytebestan- den. (Eurofish Report)

Betre filet av kolmule

Probiemet med å ta ryggfinnen frA kolmulefileten er no kyst. I fdge aFishing News. har

den

fæmyske tralaren -Andrias i livannasundin utvikla ein metode som skjærer vekk beinet etter fileten har vom gjennom filetmaskina og skal vida- re til skinnemaskina. Løysninga vil fora til at kolmulefilet i enda sterre grad vil gjere seg gjeldande verdsmarknaden i konkurranse med anna frosen b i s k , meiner FN.

Dansk teknologi til Sovjet

En gruppe danske firmaer forhand- ler nå med russiske myndigheter

om

levering av tekndogi og opp drettsutstyr til Sovjetunionen, ho- vedsaklig til et forslaiingsenter som skal bygges utenfor Moskva. Dans- kene venter at kontrakten skal g A i orden i Inpet av oktober, .d sant de to landene blir enige om prisen.

Norsk etablering i Danmark

Nordmannen Hans Jacob Braanid setter i gang fiskeforediingsfabrikk i Danmark ved nyttårssl0ftet. Be- driften skal produsere Nordsje-fisk og norsk laks for rniyking til mark8 der p4 kontinentet. (Eurofish Re- port)

Økning i kinesisk fiskeprodu ksjon I f m e halvdel av 1987 produserte folkerepublikken Kina 3.54 m i l i i i tonn fiskeprodukter, 16% mer enn i samme periode i

fjor.

I januar- juni 1987 var fiskeiangstene fra sjm 1 .g3 mill. tonn, produksjonen av ferskvannsfisk 1.35 mill. tonn, og marin oppdrettsfisk utgjorde 260.000 tonn. Produksjonen av ferskvannsfisk var 21% m e r e ferste halvdel av 1987, enn den var i samme periode i 1986, ifdge aEurofish Report*.

Israelsk oppdrett Israelsk fiskeoppdrett har hatt stor oppsving siden debuten i 1941.

Elat har etter hvert blitt et intema- sjonait senter for oppdretsforckning i denne del av verden, skriver

=La

Peche Maritimem. Flere faktorer har hjulpet utviklingen av fikke- oppdrett, b1.a: at fisk er populær mat i Israel, jordsmonnet i landet begrenser beiiulighetene og dermed også kj0tiprodukcjonen.

en stor del av vannet m er til- gjengelig er for salt til

A

kunne brukes til vanning men egner seg godt for fiskeoppdrett, klimaet er fordelaktig, og sist men ikke minst, landet har godt organiserte fiske- markeder.

552

F.G. nr. 19i20. uke 40. 1987

-C

I a

Stor ^L - - ^{J i} c ^---

^I

s o m k o m i f f l k g g U l d a t i * ~ k * k

I

brene

frem til 1989 vil den ressursgrunnlaget som tilsier en revi- _.t m kmpa

totak

fangstkapasiteten i fa- sion av dette anslaget. Ser

en

delte pi vi- for ubkmhg og ombord-

MkktdknlstRn

&e

fra

ca.

ressursgrunnlaget i fomdd til den for- pmdu&)on i WadWen.

40.000 tonn til 130.000 tonn. ventedi -et i tr&rfWen.

Detteskj8retterentekkeutskif- s a m i l 9 9 0 v i i . v æ r e ~ 3 5 0 . 0 0 0 , tinger i a$lerflWen, der a$lere der 260.000 tonn er torsk, er konklu-

som

tidligere drev med salt- sjonen at det er en overkapasitet pB fisk-, ferskfisk- og annen torske- totalt og i fornold til torskefisket.

M l , er bliit, eller i ferd med Mi, utskiibt

med

nye farteyer

s i n a

utsiyrt for ombordpro- UMklingn duksion.

saintidig skjer det en ut- bygging av torsketrblflhten, der den totale fangstkapasitet i 1990 vil

vere

p& 360.000 tonn, noe

som

er ca. 100.000 tonn over beregnede ressursgrunnlag fot denne fl8ten.

Dette gBr fram av et hmrrings-

notat som

Fiskerideparknmtet her

sendt

ut i forbindelse med et forslag til endring av lov

om

saltvannsfiske.

Fiskeridirektmen har t i d l i ansl&

det f r e m t i d i ressursgrunnlaget for torsketr&digten til samlet 265.000 tonn, der 100. -150.000 tonn er torsk.

En

har i dag ikke opplysninger om

Det kan ⁱ denne forbindelse være naturlig

A

se pd hvilken kapasitetsut- vikling allerede realiserle eller plan- lagte prosjekter vil medfare. Vi ser med andre ord pA den utviklingen som kommer uavhengig av stoppen ⁱ tilde- ling av ervervstillatelse til torsketralere og

som

forventes

a

være reaiiiri innen 1980i89.

Fabrikkskipsgruppen

Gruppen beskir av 10 f m . Ett ny- bygg er levert og ytterligere 6 ventes lerert innen 1988189. Av de gjenvær-

ende

_{3 farby}

d

2 ansees som reia-

tivt

moderne fartmy. Det eidste farby- et har wkt om utskifang etter stoppen bie innfeit.

S - m ~ p p e n

Gruppen M rav 9 farby. 3 nybygg er levert og de resterende 6 ventes utyskiitet med nybygg innen 1 W 8 9 . Samtlige fattny blir utrustet som fa- M W e r e .

Rundftysetrdlere

Gruppen best& av 4 fa*. Ingen utskiiting forventes.

FetshlisMlere

Gruppen best& av 51 fartøy. 3 fartøy er allerede utskiitet med fartøy som kan fryse og filetere fangsten. 2 fattny er utskiftet med frysetralere mens yl- t e r i i i 5 frysetdlere ventes levert innen 1988189. De 7 ffysetr&eme er i utgangspunktet planlagt utnistet som -lere, men vil teknikk kunne d i r e s for deivis produksjon av filet.

Smstralereover250brt.

Gruppen omfatter 13 fm.Av dmi har 8 reketdltillatelse i tiliegg til torske-

F.G. nr. 19/20, uke 40. 1987

553

giskets Gang I

~ l i a t d s e . 2 farby er utskiet med henholdsvis et stor og et mindre far- tnry med fabrikkanlegg. 6 fartray med reketWllatelse vil bli utskiftet med reke-Jrundtysetr&lere mens et farby vil Mi utskiftet med en fefskfisketraier.

Innen 1988189 forventes gruppen b bestb av:

S d W e m under 250 brt

Gruppen bestod av 32 fartcgc. I tillegg er det gitt konsesjon til 16 eksisteren- de nord-norske fartay. Ytterhigere 10 konsesjoner til nye farby er utlyst.

Av disse er 5 innvilget, disse forven- tes b bli realisert innen 1989. De 5 siste nyrekrutteringstillateisene er i 8yeblikket under behandling. I regne- stykkem senere i notatet har vi imid- W fotutsatt at disse 5 fartayprosjek- tene ikke Mir realisert innen 1988189.

Evemeile midlertidige t&illatelser til ringnotfarby er heller ikke inniduderi i kapasitetsoversikten nedenfor. Vi regner bigelig med 53 fartey i gnip pen i 1988189.

Vi har ikke hinnet grunnlag for b end- re de anslag for fan-et for ulike fartqtyper som ble gjort i =Nota- tet-. Fangstkapasteten er der defi- nert som brsfangst pr. fa&fy under fritt fiske malt i tonn fund vekt. Ansla- gene er:

Fabrikktrålere 5.300 tonn SalfficktrBlere 4.000 Rundfrysetriilere 4.000 Ferskfisktrblere 3.200 n

Smatralere 700

I gruppen småtralere over 250 brt.

er det som tidligere forutsatt at farty med reketrAltillatelse fordeler innsat- sen likt mellom reketrbl-

og

konsum- trAlfiske og sbledes har en fangst- kapasitet lik halvparten av en ren konsumtriiler.

Nbr det gjelder artsfordelingen i torsketrAlfisket forutsettes som tidlige re at ved fritt fiske vil fangsten besta av 75% torsk og 25% andre arter.

Basert pA realiserte og planlagte prosjekter som er gitt tilsagn om er- venstillatelse far stoppen inntddte, fbr en falgende oversikt over flbte og fangstkapasitet i 1988189:

Dagens #te- Flbte 1989

As-

Samlet

grupper: fangst fangstkapasitet

Pr.

f a W alle

arter torsk 10 Fabrikktdlere 10 Fabrikktdkre 5.300 53.000 39.750

13 Smbtdlere over 1 FabtikkWer 250 brt. 1 Fabrikktrh

3 Ferskfisktrkre 2 Rekdferskfisk-

M e r e

6 Reke-Jrundhys- mere

53 Reelle d t r b l e r e Hele Mten

Oversikten viser at torskeW&ten i 1989 vil kunne fiske vei 360.000 tonn. Regner en at 75% av fangsten ved hitt fiske er torsk ril torskekvantu- met utgjere vel 270.000 tonn.

I fomdd til et beregnet ressurs- grunnlag pii ca. 265.000 tonn vil fangskapasieten Overstige dette med ca. 100.000 tonn.

Sehr om det heiter usikkerhet Mde med hensyn til trlilernes ressursgrunn- lag og fangstkapasiet, synes det Apenbart at torsketriilerflAten vil ha en kapasi betydelig over de antatte ressurser i begynnelsen av 904rene.

Pb det tidspunkt mb en forvente at gytebestanden av m k arktisk torsk er gjenoppgbygget til et nivb som gir grunnlag for fangst med konvensjonel- le redskap pb ⁱ st~rre!sesorden 250.000-300.000 tonn torsk. Sett i forhold til dagens situasjon vil dette kunne medfare en drastisk begrens- ning i triilemes fiske etter torsk.

Ombordproduksjon

Vi definerer her ombordproduksjon i torsketrblerflaten til A omfatte produk- sjon av filet og saitiisk. Rundfrysing vil i denne sammenheng ikke betrak-, tes

som

ombordproduksjon.

Ombordproduksjon av filet og salt- iisk har t r a d i i l t foregbtt i fabrikk- skips- og sattfisktr&lergruppen. I fa- brikktr&lergruppen produseres bort- imot 100% av fangsten til filet. På 70-tallet produserte salffisktrbleme

hovedsaklig

calffisk.

Fra 1975 har far-

tey

i denne gruppen @ drevet litt filetproduksjon, men det er særlig et- ter 1980 at dette er M i vanlig i grup pen. 1 1985 ble ca. 70% av

saMc&r&

lernec fangster filetert ombord mens det resterende ble saitet e l k levert fersk. I lepet av kort tid mA en regne med at farbyene i salffisktdbrgrup pen vil produsere 100% av fangsten ombord og da i all hovedsak fikt.

I f e m - og srnbidilergnippene har ombordproduksjon hatt et beskje- dent omfang. 1 1985 ble 5% av fangs- ten produsert ombord, vesentlig til fi- let. I de neste

Arene

vil imidlertid andelen som blir produsert ombord kunne &e vesentlig.

I tabell 1 og 2 nedenfor er det giit tall for utviklingen i ombordproduksjon i perioden 1977-1986.

Tabell 1 viser at ombordproduk- sjonsandelen av torsk i trblfiske har vært stabil i perioden. Ingen vesentlig skning i antall ombordproducerende fari@y samt fastlagte kvotenekler i tors- kefiske forklarer denne stabiliteten.

Sett i forhold til totatfangsten har imid- lertid andelen variert i takt med trblkvo- tens andel av totatfangsten.

Ser en imidlertid p& torsk, hyse. sei og uer under ett er utviklingen en annen. OmbordproduksJonen i trblfis- ket har her vært stigende fra 1977 til 1983 for B synke noe til 1986.

Sett i forhold til norsk totalfawpt har imidlertid andelen vært jevnt stigende fra 8,7% i 1977 til 157% i 1986.

554

^F.G. nr. 19/20. uke 40. 1987

1-1 1. produksjon. I gjennomsnitt vil vi her T&. Norsk total- og trialfangst. R h f f produsert ombord i tr3ierflAten til filet anta at de 3 f a m n e vil ha en

og -k. Tusen tonn rund vekt. ombordproduksjon pfi minst 75%.

De 7 nye frysetraetne i aferskfisk- 19n 1980 1983 1986' trAiergruppenæ er i utgangspunktet Norsk totaifangst, alle iedskaper 436 281 284

#&e

pmsj&ert for rundfrysing. Teknisk vil det imidlertid la seg gjm A modiise-

T& 1 65 86 67 104 re planene og A f& plass til &I eller

Herav M o f f til ombordprod. av: Rere filetlinjer. Seiv om vi ikke er kjent

-

fikt 37 18 15 med konkrete planer om dette vil vi

-

saltfisk 12 9 6

anta

at dette vil være en nærhiende

utvikling for en del fattay. Vi skal her Filet og salifisk i % av total 11,2 9,6 7-4 12.4

Fodapige tall.

Tabell 2.

Sum torsk, hyse, sei og uer. Norsk total- og trAlfangst. RWoff produsert ombord i trciletfiaten til fikt og saiifisk. Tusen tonn rund vekt.

1977 1980 1983 1986'

fonitsette at de 7 f-ene i gjennorn- snitt vil fA en ombordproduksjorisan- del pA 25%.

I sndtrAlergruppen over 250 brt.

har 2 fabrikktriilere drevet ombord- produksjon de siste &ene. Et av dis- se

er

nylig skiftet ut med et nytt og større farby. De 6 nye kombinerte rekWrundfrysetrAierne er etter plane- ne neppe akiuelle for ombordproduk-

sion.

Nwsk totalfangst, alle redskaper 643 535 553 Blant de 0vrige ferskfisk- og srnAM- 477 lerne vil det neppe være aktuelt med

T& 216 161 1 92 216 ombordproduksjon de nærmeste Are-

Herav ractoff til ombordprod. av: ne.

41 34 51 Dersom en tenkte seg at flAten i

-filet

15 19 22 ¹⁹⁸⁹ fikk nytte sin fangstkapasi p4

-

salffisk vel 360.000 tonn fullt ut og at ombord-

Fikt og saltiisk i % av t& 25,9 32,9 38.0 34,7 produksjonsandeiene i de ulike fartiay- 9.9 13,2 gruppene Me som anslAtt ovenfor.

Filetogsalffiski % avtotal 8-7 15'7 hvor stor andel av traemes total-

'

Foreb@ge tall. fangst ville da bli produsert ombord?

I oversikten nedenfor er dette bereg- Viktigste hakene til dette l i e r i

utviklirigen i seifisket. Fra slutten av 70-tallet har trhrnes andel av sei- fangsten Bkt kr- fra 20% i 1978 til nærmere 70% i 1986. Fabrikk og saMskirAlerne hadde en særlig kraftig vekst pA f m t e del av 80-tallet mens i de senere

Ar

har andre trålergrupper kommet sterkere med.

De kommende %rene

Andelen av trilrhtoff som ble produ- sert ombord i 1986 var knapt 35%

eller 75.000 tonn. For torsk utgjorde andelen knapt 32% eller 33.000 tonn.

Hvordan kvantum og andel vil utvikle seg i Arene framover avhenger av en rekke usikre faktorer, blant annet ut- viklingen i norsk totalfangst av de aMuelle artene og tdlernes andel av dette, regulering og kvotefordeling i iriiiiisket osv. Dette er faktorer som ikke direkte er avhengig av struktur- endringene i tr&lerflAten. Hvis vi gir tilbake til oversikten over flhteutviklin- gen p& side 3, kan vi imidlertid danne

oss et bilde av hvilken andel i framti- den som vil bli produsert om bord.

Fabrikk- og saitfMr8ileme er allere- de i det alt vesentlige mbordprodu- senter. FlAtefornyingen i disse gruppe- ne vil ikke endre pA dette forholdet.

Flåtefornyingen i disse gruppene vil imidlertid &e fangstkapasiteten for disse fartrayene. I den grad ressurstil- gang og reguleringer åpner for ut- nyitelse av kapasitetsakningen vil de to gruppene kunne ake sitt kvantum ombordprodusert råctoff.

I rundfrysetrålergruppen forventes ingen utvikling m.h.t. ombordproduk- sjon de nærmeste årene.

Swrst usikkerhet knytter det seg til utviklingen i ferskfisktrålergruppen. 3 nye -ferskfisktr&ere~ er utrustet som fabrikktrålere og kan teoretisk produ- sene all fangst ombord. Et av farbye- ne som tilharer enMts-rederi vil anta- gelg utelukkende dRve ombordpro- duksjon. For de 2 fartayene som har tilknyining til iandanlegg er situasjonen mer usikker. Antagelig vil

og&

disse farbyene i stor grad drive ombord-

net.

Denne h- teoretiske beregningen viser et ombordprodusert kvantum

som

l i r 54.000 tonn over nivaet i 1986. Prosentandelen pfi 36 er imid- lertid omtrent den samme som i 1986.

Dette skyldes at skningen i ombord- produksjonskapasitet motsvares av en okning i antall og kapasitet i flåten som ikke produserer ombord.

Ikke ressursgrunnlag

NA vil det som tidligere p w k t ikke være ressursgrunnlag for full kapasi- tetsutnytting i en fornyet torsketraler- flåte. l en situasjon med f.eks. strenge kvotereguleringer i torskefisket, men med noe sbrre frihet i seifisket, viser erfaringene fra 80-tallet at fabrikktriile- re med stor mobilitet vil kunne oppnå en bedre kapasitetsutnyttelse enn ferskfiskirAlere. Dette vil medfere at andelen produsert ombord vil kunne Mi noe -re enn 36%.

Ser en pfi ferskfisktrAlergruppen gir oversikten en ombordproduksjonsan- del ph 1 1 % samlet for gruppen. Sett F.G. nr. 19/20, uke 40. 1987

555

Mskets Gang

Dagens flAte- Fltite 1989 grupper:

13 Sdtraiere over 1 Fabrikktrider 250 brt. 1 Fabri-r

3 F e r s m 2 R---

*re

6 Reke-/rundfrys-

Fangst Ombord kapasi- prod- tet i %

Kvantum ombord prod.

53.000 47.700

-

1 1 .g25 7.000

-

i sammenheng med den forventede dmingen i ilandfiert kvantum fra s d -

adlerne

kan dette totalt sett se ut som ha begrenset betydning. For

de

enkelte anlegg og d i k t e r som blir direkte bertari av bortfallet av &sioff kan imidlettid effekten Mi av avgjwen- de betydning.

Med dagens pris- og kosbwwlde er det rimelig A anta at fartay

som

har installert fabrikk

om

M vil

ut-

100 5-300 nytte denne i SA stor grad som mulig.

100 4.000 Det betyr igjen at defartayene som

- -

i framtiden filr adgang til utskiftning og installerer fabrikk om bord, bare unntakwis vil levere fangstene i land for videre foredling.

were 12.000

53 Reelle smAtr&ere 37.100

- -

Hele flaten 363.000 36 128.925

Fiskeridepartementet stoppe odegging til ombordproduksjon

-

Fiskeridepartementet vil legga vesentleg vekt pa h oppretthal-

de

den opprinnelge masetninga med ti8larflhten som leverandarr av dstoff til landanlegga, seier departementet som merknad til utviklinga i ombordproduksjo- nen i trilatflAten i harringsnota- tet om endring av saltvassfiske- lova. Departementet kjem her med forslag om

A

hindre sterre omlegging til ombordproduk- sjon enn det ein har i dag.

God lensemd i fabrikktr&larflAten. samt lempingar i ei rekke reguleringsvilk&r som tidlegare hindra bygging av nye fabrikktr&larar. er Arsaken til at fleire reiariag har bygd nye fabrikiddlarar, er h a k e n til at flerire reiarlag har bygd nye fabrikktdlarar dei seinare

&ra. Denne utviklinga ynskjer Fiskeri-

departementet A selje ein stopp for, nok0 som alt har resultert i ein mid- lertidig stopp i bygging av nye fabrikk- tralarar.

Fiskeridepartementet vil derimot at havet til

a

regulere dette forhold bar nedfellast i lovs form. Som grunnlag for sitt syn seier departementet at levedyktige landanlegg er ein viktig faktor til d oppretthalde busetninga langs kysten. Saman med den lokale kystilhte sikrar trAlarflAtm leveranser av M o f f til desse anlegga.

FerskfisketralatflAten har derimot vore ei av gruppene som har hatt lavaste lensemd pr. h e r k . Fiskeride- partementet rneiner difor at for A opp- retthalde lencemda i denne Mten m&

den O tilfredsstillande kvoter. Ved ikk- je

A

fA tiifmbtillande kvoter vil pres-

sei

for overgang til ombordproduksjon auke, rneiner dei.

Fiiekhparlernentet fereslik dior at saitvassfiskelova vert endra slik at

1

det vert teke omsyn til landanleggas

&ofbehov. Dette med at det wert

teke inn ein klar heimel for A kunna

L-

^l

avsetja særskiide kvoter for tiideling

1

til næringssvake ornrAder og til særs- kilde tider p& Aret.

Departementet vil og ta tonnasje- grensa for fiske innafor 12 nautiske mil vert oppheva, slik at batar over 500 BRT kan fa leyve til d drive fiske der. I staden vil departementet ha heimel til A avgrensast dette til trala- rar som leverer fangsten sin til vidare- bearbeiding pa land, eller som skaffar ferskfisk til levering ⁱ Noreg.

Elles er det teke med nokre endrin- gar i forhold til A regulere utiendin- gars fisk i norske farvatn, samt at yttelegare delar av saltvasdiskelova kan gjerast gjeldande for norske iiska- rar i andre lands soner.

Det vert og f0reslM A ta med ein heimel til A regulera utsetting av mari- ne artar i den nye saHvassfiskebva.

556

F.G. nr. 19i20, uke 40, 1987

Opplysningsutvalg på offensiven

Opplysningsutvalget

for

Fisk hat og& i hr saisei stort p& opplyse det

norske

folk om fisk. Særlig har det Mitt lagt

vekt

p4

B

infonne-

re

ungdom, og utvalget har i den forbindeise produirert fyldig

mate-

riak

om

fisk til bruk i skoleklasser. Planene er og&

klam

for neste hr, med biant

annet en

opplysningskampane

om

skjell.

mPmingsutvaigets regionkampanle omfatter i hr ariangementer i Horda- land, H e d m f k W a n d og p4 Øst- hndet. Arrangementet for Østlandet

.

har blitt fodcjwet til mars neste

Ar.

og vil etter planen falle sammen med 4 s l o Sea Festival.. Tilstelningene i Wndeise med regionkampanjene

g&

under tittelen -Havets Festuke..

der særiii handelsstanden og skolene aktiviseres. I tillegg arrangeres kon- lairranser i tilberedning av fisk, der vinnerne blir bekannet med stipendier.

Fesiukene er allerede awikiet i de tre fmimvnte regionene. I Bergen var fisketorget det naturlige sentmm for begivenhet-, der -Kommanderen-

'

_{l& til kai.} Ombord i baten var det dekket et rekardlangt sildebord

som

iristet de mange frammtte.

Tilbud til skolene

Opplysningsutvalget har nyNg

utar-

beidet matede

med

tanke p4 under- visning i skolene. I Idassesettene

m

tilbys finner man plansjer over vilre viktigste fiskeslag, faktahefte og koke- bok. Dette skal gi norske ungdommer stafm innsikt i alt

som

har med fisk

& gjm. Utvalget at fiskens rei-

le i h i n , ekoromii og ildce minst skal bli tatt opp i norske

skaleldasser.

Wge daglig leder i opp lys ni^ for Fisk, Jann H d s t ~ r e s p o n s e n - s t o r , o g saigetg&saykende.De-som

ikke har besliit end,

tror _han

kom- m e r t i i ~ s k a f f e s e g ~ d r def4rbegynnephnestehkidsjet- W. O p p l y s n i i har bniM 4 bud@i&r p& forberedelsene til denne

undervisningspakken, og sluttproduk- tet har f& god kritikk.

Skjell

neste

Opplysningsutvalget for Fisk vil g j m seg gjeldende i fiere sammenhenger utover Men, og vil b1.a. dukke opp i et av Dan Brage Akem -LwDan'æ og i forbindeise med

Mens

store innsamlingsaksjon til Nasjonalforenin- gen for folkehelse.

P&

n y h t

skal

det sl& et slag for norsk skjellindusbi, og opplysningsut- valget kommer med oppskriftsbrosjyre

om

tilberedning av haneslgeil, som skal deles

ut

til 750 butikker. Dette Mir en dei av en kammie for skjell

skal fii 0ynene opp for denne ressur- sen. Slik situasjonen er n&, blir starste delen av de norske fangstene ekspor- tert til USA.

P I oppdrag fra Fiskeoppdretternes salgslag skal opplysningsutvaiget og-

& utatbeide en ny brosjyre om norsk laks og m t som

skai

distribueres til alle landets fiskehandlere og simm dagligvarebutikker.

som skal g8 over fmte kvartal neke

StaMiinistef Gro Hariem Brundtland

Ar.

Skjell er relativt ukjent for norske

q leder i

forbnikere, sier Holst, og opptysnings- Ann mist undsr a)lwats k s h i k s æ i utvalget vil gjere sitt for at nordmenn Bergen.

F.G. nr. 19/20, uke 40, 1987

557

Usikker framtid

for

-

^H8ye produksjonskostnader, huye tollsatser, heye markeds- feringskostnader og tap av markeder i -r-Afrika er blant grsakene til motgangen norsk sardinindustri opplever, sier Harakl Pedersen, leder i Henne- tikkfabrikkenes eksportutvalg.

PA den annen side har million- satsing i USA gitt doblet omset- ning av norske sardiner p& det- te markedet i lepet av de siste fem grene.

En ting sardinindustrien ikke har pro- blemer med er tilgangen ph &off.

Brislingfangstene har i sommer vært

d

store at mottakene ikke har hatt kapasitet til å ta seg av alt. Produkt- kvaliteten er det heller ikke noe å si på. I magasinet -Newsweek. kom norsk brisling på første plass i en

Tap av markeder

Et annet problem for næringen

er

de tapte markedene i %-Afrika som en fdge av Stortingets vedtak om full boikott av landet fra sommeren -87.

For sardineksporten betydde dette at 10

-

12% av det tradisjonelle eksport- markedet gikk tapt. Myndighetene ar- beider na for

a

utforn hjelpetiltak til de næringer som ble skadelidende p.g.a. boikotten. Harald Pedersen sier at den ventede statten er absolutt nedvendg for sardinindustrien. Allere- de før boikotten hadde næringen sto- re vanskeligheter og hadde alt da strukket ressursene så langt det lot Ceg giøre.

rangering av-havets mest proteinrike

produkter. Satsing pd USA

hengig av siatlg &@tie. All sardineks- port til de vestlige markeder g& nB gjennom

Nocway

Foods.

Konkurranse fra utlandet Norge er det staste markedet for sardinprodukter, m&# per kapita. Men presset fra utlandet merkes i &ende grad og& i sardinindustrien. Land som Spania og Portugal har vunnet innpass på det norske markedet med sildesardiner som utkonkurrerer den norske brisling i pris. Til sparsmiilet om hva den norske næringen har tenkt å gjere for d fremme sin brisling av hey kvalitet på hjemmemarkedet, Sardinindustrien trenger b1.a. penger stilte Pedersen motspersmål:

-

Hva for å vedlikeholde markedsføringstiltak er kvalitet? De utenlandske produkte- Tollmur som er satt i gang i USA i 82-83. nene har en kvalitet som samsvarer Vanskene melder seg når produktet Det har siden da vært satset ⁱ over- med den lave prisen, og det har vist har kommet i boks og skal ut på kant av 100 mill. kroner pii markeds- seg at det er marked for disse produk- markedet. ~oved~roblemet for norsk

sardinindustri i dag er at Norge står utenfor fellesmarkedet, mener Harald Pedersen. Dette er noe ferdigvarepro- dusentene får merke mest, med tdlav- giiter som varierer fra 20 til 30%, i motsetning til ferskfiskeksport0rene som belastes med rundt 12% toll for sin eksport til EF-land. Dette, i tillegg

føring av norske sardinrnerker. Av dette har Norway Foods datierselskap i USA, King

Occar

Ltd., satset ca.

halwparten. I tillegg kommer det som frittst&ende importrarer har investert i markedsferingstiltak. Resuitatet har M i en fordobling av salget fra 27 til 50 mill. bokser. Men Pedersen under- streker at markedsfering av merkeva-

tene også. Norge er avhengig av eksport til andre land og kan derfor ikke selv bruke importrestrikyoner som vem mot konkurrerende uten- landske produkter. Han viser for-

til =Sardinkampanje -88. som et ma?- I

kedsf@ringsframst@l for

A

ake salget ^' av norske sardiner p4 hjemrnemarke- det.

til h& produksjonskostnader, sett& rer i utiandet er svaert kapitalkreven- sardinindustrien i en vanskelig stilling de. En videre satsing på markeds-

d r det gjelder disse markedene. fering, b1.a. i Australia, er derfor av- k@ Ingrun Mykiebust

i

i

558

F.G. nr. 19/20. uke 40, 1987

«N( ^{, skal spise} mer sardiner»

I norske butikkhyller

er det

i dag stadig mindre norskprodu- serte sardiner

A

finne.

De som

finnes er dyre i forhold til de

utenlandske

variantene,

som

i

stwre

og

sterre

grad overtar hyilepiassen. Salget av

norske

sardiner p& hjemmemarkedet

har

sunket til under det halve

1971.

Norway Foods datterselskap,

Nomay

Foods Salg

AIS

vil ta kampen opp, og kommer til

neste

Ar med aSardinkampan/e -88%

betydning i ernæringssammenheng.

Det vil @ bli lagt vekt at produk- tet best& av heie fisker, der nærings- verdien bade i ryggmarg og fiskekjott er intakt.

Kaldtvannsbrisling best

Produktsjef Johnny Herkim er ikke sætig redd for konkurranse fra de utenlandske produktene.

Han

tror at n& den norske forbruker har smaki

Kampanpn

er

et kornmersiett prosjekt

I

som

i fars te^ rekke er tenkt

B

skulle

&e salget for sardinmerltet som fares

av

Nomay Foods Salg NS.

Men

foi

oppdi st0rsi mulig troverdighet vil firmaet unnlate

B

bruke sin merkebe

1

tegneise i de planlagte annonsene, noe

som

i praksis vil si at kampanjen vil Mi satgsfrernmende for hele den norske sardinindushien.

Nyegenerasjoiier

Kamparijen vil ta sikte p&

B M

nye generasjoner til B kj0pe sardiner.

Hov.ty-denavIqapere~erperso- ner I fmbhakhren og oppover.

-

Dette betyr at nesien hver gang noen dm, SA mister vi en kunde. sier pro- duktsjef Johnny Herheim i Norway Foods Salg Als. Forbruket av norske sardiner har da og& sunket betrakte- lg. 1 1971 var calget p3 ca. 10 mill.

bokser, mens det i dag er sunket til 4.5 mill. bokser.

Sunt produkt

innhoklet i en boks sardiner fra s p i r l i breddegrader, vil han klok av skade ikke gjenta kjeipet. Sardiner ftamstilt av kaldtvanns- og vamitvannsfisk aier ikke sammenligning ernæringsmessig.

De b i l l i ernagspakningene av uten- landske sildesardiner kan og& vans- kelg sammenliknes med norsk bris- ling, mener Hetheim.

Sardinkampanje - 8 8 æ skal ta ut-

,

pqqnmkt i sumhetsverdien av bris-

@J.

^og bygge pB nye forsknings- resultater fra USA. I d i g& det fram at kaidivannsbrisiing inneholder

store

mengder fierumettede iettsyrei, noe

som

bli tillagt stwre og stare

p~

F.G. nr. l=, uke 40. 1987

559