Vel møtt!

(1)

Fiskets G*

^-- ^v

U t g i f f a v F iskeridirekteren.

Kun hvis kilde oppgis, er ettertykk fra ,,Fislteb Gang" tillaff.

32. h g . Bergen, Onsdag 16. januar 1946. Nr. 1.

Abonnement kr. 10.00 pr. &r tegnes ved alle portanstalter og p i Fiskeridirekferens kontor. Kr. 16.00 utenlands.

An nonse pris: Pristariff f&es ved henvendelse til Fiskeridirektsrenr kontor. ,,Fiskets Gang3 telefoner 16 932, 14 850.

Vel møtt!

Ei&

>t F i s k e t s G a n g s kommer nå tiibake etter 69

m m w m - & k t - e r en pause pil _- nesten 6 år.

Redaksjonen d e r gamle og nye abonnenter fg- annonserer vel mett til godt samarbeid.

1 krigsårene har etterretnhgsvksmet riktig nok vært i arbeid, men resultatet kunne bare bli sendt ut i form av korte stensilerte meldinger hver uke, som bare ble m d t til noen få adresser. (De kom likevel regelmessig fram også til London).

N&r vi nå kommer tilbake igjen i trykken, hadde vi hiipet samtidig kunne utvide bladet. Det er behov for et bredere anlagt fiskeritidsskrift. Men dette krever et stsrre apparat enn vi nå r&r over.

Sprsmailet om utvidelser må derfor utsta inntil videre.

Forelapig kommer vi M o r til å arbeide etter de gamle retningslinjer. Fiskets Gang vil i fsrste rekke wke å orientere om situasjonen i ayeblikket. Vi inn- leder riktig nok en oversikt over året 1945.

En de1 tilbakegknde tabeller vil også bli trykt etter hvert. Men mest vekt blir vi forelspig nedt til å legge på den aktuelk situasjon.

Nytt fra de siste årene er de situasjonsrapportene som avgis av fiskmiinspekterene 2 ganger i måneden.

D a vil bli trykt etter hvert som de kommer inn.

Programmet for »Fiskets Ganga er gitt tidligere i to redaksjonsartikler som siteres nedenfor.

Vi k _leserneom å vise overbæmbet dersom vi ikke helt fra starten klarer å oppfylle deres forvent- ninger. Det mangler d i d s h j e l p og kontakkn med utlandet er enda ikke som far. Men alt &tte tror vi at det etter hvert vit g å an ai rette pi.

,Fiskett Gang' nr. 1, 1910 (Irte brgang).

I det fersk nummer av »Fiskets Ganga i dag ut- kort ov& over bladets

m ~ o l d evil

- -

t ⁹

toveda,,

Det f 0 r s t e om de norske f i s k e r inneholdende:

1. En ovimikt over fisket i den forlepne uke.

2. Korte bemininger, notiser m. v. om norske fiskerier i den forlepm uke.

1 3. De i uken utsendte telegrammer om landets egnk fiskerier.

Det a n n e t avsnitt vil omfatte beretninger om de utenlandske fiskerier. Herunder leveres:

1. Oversikter over de utenlandsk fiskerier, der har saerlig interesse for oss og for den fiskese song man går i mate.

2. De herfra kontoret utsendte telegrammer om disse f i s b i e r s gang og utbytte.

Det t r e d j e avsnitt vil inneholde markedsberetninger og prisnoteringer, vesentlig etter meddelelser fra konsuler og fiskeriagentkr, og sist i dette avsnitt de telegrammer om fiskebandelen og priser som ut- sendes herfra kontoret.

Ennvidere vil der leveres, etkrsom det passer for de forskjellige fiskesesonger, oversikter i tabellform eller på annen måte om de utenlandsk fiskerier og markedsforhold, priser m. v. som har spesiell interesse for oss. SBledes levem i lste nummer en tak11 over import, salg, beholdning og priser vedkommende norsk klippfisk i Bilbao og Santander for tids- rommet l. juni-31. d& 1909.

M t e farste nummer inneholder dessuten foruten dette Kile forord, en kort s a m m m n g t ovehikt owr fiskeriene i 1900.

Dessuten vil hvert nummer inneholde en d k a l t generairapport om de starrre norske fikerier for

(2)

hver uke, en rapport som hittil er l e m i b av- trykk til interescde personer, institusjoner, legasjo- aer, konsulater m. v. som bar m&et da. General- rapporten i dette nummer viber & d a n d l e t e fisk e rikm utbytte til 31. desmber 1909 med & tall som

de innkomne 4m&nbga da utviser.

Med dette innhold antas at *Fiskets Gang« vil kunne tjene for de fiskeriinkreserk ksere, ikke alene som en meddelelse for den siste uke og bor apblikkets behov, men og& hvis #en samles, som _en h8ndbdr for fiskeribedriften, som med fordel vil kumsamles for deri I finw de formadne opplys-

-. for den forlspne tid.

.Fiskets G*&- 4. juli 1923, nr. 27.

Nærværende nummer presenterer ~Fislrets Ganga med et nytt utstyr og med en eiter redaksjonens me- ning m k ~ oversiktlig inndeling av stoffet enn tidligere.

BF. G.« har til hensikt å tilgodese behovet for sikre, hurtige

,

faglige inngAen& og oversiktlige ettmetninw og statistiske oplysninger hos fiieri- bedriftens forskjellige utsvere og ^åframstille disse

-

r og opplysninger u h enhver antyd- ning av ZLensyn, iuteresse e k tendeas.

W

var herfor SOBI betinget bladets start fur ca. liQ &r sidm At dette behov fremdeles er til stede ga den nylig mluttede typografstreik bevis for. Under ^demiemette fiskets Oang« som 4 mange andre blader vanskeliier.

Bladet utgis ^ogredigeres av F i s k e r i d i t e k - t a r e n dersom bekjent stiirispissen for fiskrknes e

v-

'eneste M& ^* e k d e k av bladet er for innlandet og utlandet. fra nå av og& = e n s hender.

Aaionnemen- har opp gjennom &rem v e mtlig k&tt av fislceksp~rterer~ At bladet i m b dre niddmkg har fatt innpass bos fiskerne kan kun skyldes ubekjendap til hva det hver uke bringq av e-toff. De innghck oversikter over fisket, de innen- og utenlandske markedsberetninger, den dmitlii kbporttabell, administrative nyheter m. v. skulle og& i stor utstrekning kunne gjere reg- ning p5 fiskemes interesse.

Det vil være en av redaksjonens oppgam A arbeide for en stam utbredelse av bladet blant fiskerne og fisketilvirkerne. Heri håpes pA bistand av fyl- kesfiskerlagene og fiskeriselskapene.

Fangstmengde 726 000 tonn, fangstverdi 175 mill. kr.

1911 Endelig 1945

Forelepig

...

1. Vintersild

...

2 Fetsiid2

...

3. Småsiid

...

4. Brisling

5. Islandssild ...

6. Sild og brisling ialt -Vorges Rwsklags

omsetning -

7. Torsk, slayd ....

S . Sei ...

9 Hyse ...

l O. Annen &fisk . . . . 11. Biprodukter . . . 12. Sorges Rkfisklag

i alt.. ...

13. Sorges 1evendef.- lags omsetning . . 14. Makrelifisket

....

15. Andre sorter. eller samme mrter i andre distrikter (skjannsmesig)

16. Total

...

l Av dette var

1942 Endelig 1944

Foreinipig

2

1943 Endelig

Mengde tonn

375 914 30 838 134 430 7 500 4 586

Verdi 1000 kr.

61 4001 7 746 13 897 3 563 6 315 553 268

117 000

l 5 000

Mengde tonn 322 672

Mengde ] Verdi Mengde tonn IWOkr.

1

^tonn

272 477

1

⁴²^642;²³⁰⁰⁶²

Verdi

1 .

51 902

Mengde tonn 245 612

V:

1Ø0kr.

35 680 14 296

74 587 8 215

-

Verdi IOOOkr.

38 938

545 139

l

⁷⁹⁸²⁰

I

153 830

I

35 635 6 824

23;

²⁹⁰⁸

92 921 419 770 72 125 423 84s

(

^6s⁴⁸⁶ ⁵⁰⁰¹⁶⁴

l

1

Î Î Î _l ^l

4 l08 12 311 3 804 -

51 362 114 460 12 414

-

3300 65941 3033, 7268, 10173

S 750 ' 19 174 7 555 10 542 I I 0 234 l 3 384 1682

75 258

1 123 618

/

³⁷⁴⁰⁶ ^L9^5SO ¹³⁰^S42 ³⁶⁵⁴¹

9 341 37496 10 394 2 549 l0 090 3 297

58 222

759 2 730

30 035 171 566 13.2 O00 1 47 750 172 O41 57 7% 1 160 140 5.2 325 105 565

1

⁶³⁵⁰⁰ ²²⁶⁷⁵²

stimuleringstiuegg (spre&) In. 3.024.268. Inklusiv forfangstsiid.

17 833 24 764 1543

-

9 293 55 652 l1 696

i

^{76 876}

14 432 156 474

)

¹³⁶⁵⁸ ²³³³⁷⁵

2 295 4 129

32 581 810 8%

2 775 3 248

15 000 726 291

5 823

/

¹⁵⁵⁶¹ ⁷²⁶²

- - - ⁴⁸²⁶

1 195 4 697

29 904 174 554 1 400 ' l 714

2 692 3 448

1

30 O00

i

⁴⁵⁰⁰⁰

174 763 641 973

5 3 O53

758

l

⁶⁶¹⁶

l

52 077 642 681

1504 1 1411 5 197

1 ⁵⁸⁹²

I

33 324 160 836

40 821 754 883

(3)

Siden det si& gaog: ble trykt _enh& i

>sFikts Gange har det vært mulig å legge am b e

-

r e g n i n g s m & t e n ikL. & lite. Dette skyldes for det ferste at det pa statistikkens omr5de er oppnådd d meget godt Samarbeid med fiskernes salgsorgani- sasjoner. For det annet er disse organisasjoners ar- b e i M c k utvidet enten d utvidelser av de be- stAende lag eller ved opprettelsen av nye. Tidligefe viste det seg at de forelepige beregninger kunne awike med mer enn 10 pst. fra det endelige resultat, som fsrst forela et 4r senere. N& kommer feilpro- senten neppe over 2-3 pst. n* en ser pil t o t a !

-

tallem .for norsk fiske. Likevel m4 en ta forbehold, og saerlig for tallene sam wdnarer 1945. Tallene for alt sildefiske er temmelig nær riktig, skulle en tro, men for d a endelige brislingstatistikkw gjen- ktih enda nckn beregninger, og fra Norges _Ra- fisklag h r en, som rimelig er, ikke k u m f& de en&@ tall for des+a.uk m-. Telegraferings- feil og liktende kan agSa ha noe & si.

T a l t e i linje 15 er for en del shpmmessige, mcn PA den annen side liail et! si 91 fcrholdene, d r det gjelder smiifiske i dtt serlige Norge, tross alt er mer stabile e m for de store sesongto..

a I tabellen ovenfor er satt opp de b w t e tall for 1945 og ¹⁹⁴⁴samt de endelige tall i henhold til den offiskiIe f i s g e r S S i W k k e n - f m ~ 1941.

Alt i alt var resultatet av norsk f&e i 1945 meget tilfredsstillende med e n f a n g s t m e n g d e pil 7 2 6 . 0 0 0 t o n n o g e n f a n g s t v e r d i p %

175 m i l l . k r o n e r . Denne fangstmengde ligger vki m.000 tom (13 pst.) over de to foreghde år og *bare 85.000 tom (10 pst.) under tallene for 1941, som var det beste fangstk under krigen.

Fangstverdien i 1945 var omtrent &n samme som i 1942, noe enn i 1941, som var de to beste

& n e under krigen.

Det gode v i n t e r s i l d f i s k e t i 1945 er den vesentlige å k k til at totalresultatet ble di godt En fangstmengde på 3.7 mill. hl vintersild er atskillig mer enn i noe annet krigsår. Talkt ligger nem- lig 16,5 pst. over fangsten i 1944, sam var pa 3,2 mill. hl og bare 14,5 pst. under fangstmengden i 1940. F e t s i l d f i s k e t g a m e d W . 3 8 0 h l ( 3 0 . 8 % tonn) og 7,7 mill. kr. ikke noe rekordutbytte. De fleste krigsbe* tidligere har hatt meget mer, men det ble fisket dobbelt d meget som i den mislykte sesong 1944. Også s m 8 s i l d f i s k e t med

1.344.300 hl (134.430 tonn) og 13,9 mill. kr. ga omtrent dubbelt &i stor mengde som Aret fer, men p& grunn av de store leveranser til sildemelindu- strien, ble verdiresultatet ikke tilsvarende byt. Som en ser, var bller ikke smhildfisket særlig godt i 1945 i forhold til de fmde krig&. Resultatet av b r i s l i n g f i s k e t var nærmest dirlig. Det mang- let atskillig pa at en kom opp i et middels k Se-

songen 1945 ga 7.500 tom eller 375.000 skjepper til en f8fstkMtdsverdi av 3,6 mill. kroner. For furste gang siden 1939 kan en i år ta _mednomkfanget ^IS- landsiid i statistikken. Fangstatengden er bmegmt til 4.586 tom, tilsvarende 45.859 tsmier til en sam-

-

let ferstehhdsverdi av 6,3 mill. kroner, n& en IW- ner W i e r til temier og konserveringsmidler fra.

Tallene fra Norges Rafisklag viser atskillig reduk- sjon fra foregbde

at;

#hva totaltallene angib o@

fra den dhlige sesong 1943. Når det gjelder skrei- og loddefisket, skyldes dette en tilbakegaog i Lofot- fisket og v&to&isket i Finnmark. Skreifisket i Lofoten ga imidlertid starre utbytte i 1945 enn i 1943.

At f i Riifisklagets distrikt av sei, hyse og -m krpt av sonmren og hesten er L

blitt Sapass ubetydelig og mindre enn i de an*

kr&&, skyldes mest at Finnmark ikke har gjen-

vunnet sin _posisjonsom basis for fiske og foredling ug dessuten skyldes det vanskelige omsetningsfor- hold i forbindelse med &le fiskehandelens omstilling fra tyskpregete til internasjonale handelsforhold.

Norges Levendefiilag omsatte 2.775 tom til en fersteJ&M på 1,4 mill. kroner. Dette er

litt mindreadengde -og h

-

s(nn var det beste iir under krigen. Makrellfisket ^a ga noe over 3.000 to^ til en fmst-dsverdi av 2,7 mill. krmer, altdi omtrent som &et frar. Hva -de anglir er dette omtrent hatvparten av det som en far kligen kunne regne som en normal b f a q p t .

En kan _sperneom freden har fert med seg noen inkmiwing av no& fiske i 1945. Til det er svare at det meste alltid blir brakt p& land i ilrets fede dueder og _davar det fremdeles krig. Vin- tersildfisket i 1945 er det beste eksempel pil at fangst-

~izsultatet kan bli jpnske godt, n k det bare er gun- stige forhold fil stede fra naturens side, selv om fangstkapasiteten er redusert. Etter frigjeringkn er det etter hvert blitt lettete med oljetilferslene. Alt arbeid med generatordrift har &ledes vært uniier rask avvikling. På den annen si& har om s e t

-

n i n g e n som nevnt vært vanskelig, og detk kan vel i hvert fall oppveie de fordeler som en sterre mobilitet ferte med seg.

R e d s k a p s s i t u a s j o n t j p er ikke blitt noe særlig bedre. Riktignok er det kommet en del rå- stoff til landet, men det som fiskerne har fatt av

nye redskaper i lepet av &etc siste del, svarer neppe til tapene og slitasjen foregående vinter og var.

Ved overgangen til &t nye år er den omlegging i eksporten som var nedvendig etkr hvert kommet inn i ordnete former og utrustningen til vinkrens fiskerkr synes, i hvert fall for vintersildfiskets ved- kommende, & vase meget omfattende.

(4)

- I &e nummer av ~ A s k e t s Ganga og xme vil ny tittel og omfatttr alt vi-&&e, ogdi vinteren etter hvert forsake å ha flere detaljer wdrerende siklfisket nord for Stad. B-ene om lof fot- fiskriene i 1945. ^tEn skal da ogdi komme tilbake til fisket 1945% og ~Vintersilldflket lPL5x a uoda @k- talloppgayer fra foredhgsprosessen og endelig eks- ning og vil foreligge i slutten av januar, AU a d e l i g portni- og eksportverdien av de forskjellige statistikk og dk telrstlige i-mdnbger av norsk fiske

prodtrkter. som Fiskaidirekbren gir ut, er n& samlet i de tre

hefteae:

Norges Fiskerier (N. O. S.).

,Litt

av hvert. Lof&isket (ibdmehiug).

V i n M d f isket (Admetning).

Av den offiielle fiskeristatistikken (N. O. S.) Alle de publikasjoner som Fiskeridirekteren har

~ M o c g e s Fiskerier& er n& tryM.&gangen til og med latt trykke i de si& Arene, stikr det liste over i dette 1942; Årgangen 1943 er under trykning og vil fore- nr. av Fiskets Gang.

ligge ferdig i Iupet av vinteren.

Eksporttall vil F. G. fomla? 5 gi s& snart som De Arlige hefter i »Arsberetning vedk. Mges mulig. D& ser ^utsom den gkentlige ekqbtttabellen F i s k e r < om ~Lofotfiiket~ og ~~intersfidf6het« har i F. G. far krigen var meget populær. Det er imid- vaert trykt hvert Ar. Den siste har, som De ser, fatt lertid mulig at formen nA mA forandres en del.

- - ^-

-

L m i g k e ~ w e r s i l t t tor -tiden 1. -1 2. januar 1946.

u 1 J1iL .i

Værforholdene i tiden fra 1. til 12. januar har til &Is vært uvanlig dhlige, dog best i uken som endte 12. januar. Resultatene av fisket har vært tilmarende små. Stort sett har tiden siden nyttAr stått i forventningens tegn. Sorsilddisriktene venter fremdeles på det ferste innsig av vintersild. Ut- rustningen til fisket er for en stor del avsluttet, mange bruk har &t ut til fiskamrene, men det fornligger forelepig i.kke noe positivt sildenytt.

NordpA har fiskerne ventet på skreiens komme og skreifisket er dividt begynt. ,Det framholdes at det er rike forekomster utfor Troms og Vesteralen. I enkelte fjorder i Troms, dessuten i Eidsfjord i Vester- ålen og i Trendelag fås det småsild. Kystfisket gir til dels bra utbytte.

V i n t e r s i l d f i s k e t : I de ferste 2 uker av 1946 har det foregått forwksfisk med drivgarn etter storsild på de forskjellige felt fra Storebåen p i Nordmere til Øygaren utfor Bergen. Der har ikke vært tatt fangster utover n m få stykker sild - opptil 20

-

og noen positive sildeutsikter er forelepig

(15. jan.) ikke blitt rapportert.

Fiskerflåten e r imidlertid PA det nærmeste ferdig- rustet til å ta fatt. Alt tyder pA at deltakelsen blir meget stor

-

betydelig sterre enn i noen av krigs- Arene. I de siste dager har fiskefarbyene i stadig starre antall scak &n til fiskevær og havner, hvor

&t vil falle naturlig A awente det f m t e innsig.

Rogalendinger og fartsyer fra Agderfylkene befinner seg W e s i stort antall 3 .Bergen, farteyer har allerede sekt hen til Bulandet, Flora, MAlsy, et stort antall avventer sildens komme pa Sunnmsre.

Tromsværinger, nordlendinger, trendere og noen merrfarbyer befinner seg allerede ser for Stad.

S k r e i f i s k e t : uvær og agnmangel har utsatt dette fiskets begynnelse langt utover dan vanlige tid.

Fiskernes sterkt nedslitte til dels mangelfulle red- skapsutstyr, har og& holdt aktiviteten tilbake i lengste laget. Fsrst i siste uke kan det sis at skreifisket er begynt for alvor.

T r o m ss ble mandag ^14.januar tilfsrt Alkts ferste bankfangst bestaende av 10,000 kilo skrei.

En kutter tok den* fangst på Fugleybanken 25/28 kvm. av land i lepet av 20 timer. Skreien betegnes som stor og fyldig, særdeks fet med leverinnhold 850. (1 hl lever av 850 kg rund fisk). Atskillige båter driver' nå fiske på samme felt og nye laster kan ventes etterhvert.

I V e s t e r ^ål e n er vinterdriften begynt fra Nyk- sund og Dypv& med fangster p5 opptil 1.000 stk.

skrei (3-4.000 kg) pr. linesetning. Såvel her som på Fuglsybanken beskrives forekomstene som rike.

PA Y t t e r s i d e n v e n k driften B ville begynne i innewsende uke. Fiskerne har spart sine redskaper i lengste laget.

(5)

Fra B a l s t a d i L o f o t e n opp+ at p r n e not og garn og mangei fiskefarteper l a r mitt b setnuiger med l i h a . gitt opptil 100 stk. blandet skje- .med dette ( f i s k i. denrsmere tid.8 T o d e n skrei og annen torsk. veier &epnomsniitlig 3 kg pr. stk.. Tromse by ;bie Angaende fisket for V æ r e y o g R e s t oppi-y= i siste alre tilfelt 19 tonn torsk, 0,5 tonn ^sei,2 tonn at agn +er underveis til qeae og at linefisket etter hyse, 2,2 tann kveite og 1,3 tonn flyndre.

ski vil k g p ! e i inneværende uke. Fisket i M e r e o g R o m s d a l har vært ste&

F e t s i l d - o g s m å s i l d f i s k e t : Sidennyttar værbi-t siden nytt&. Der har imidlertid vært har det i T r o m s vaert kastet noe sild i Ersfjord til dels bra med sei B fil p i smre, dedes p i kort og Kalfjord. I siste uke _ble_detMant annet kastet _tidopptil 200 stk. gr. bAt Denne sei er tatt p i ca. 1.000 hl sild av starreIse ⁿ⁾stk. pr. kilo i Kast- Medbotn p3 S u u m r e . I Bremsnes p& Nordmere

fjord ved Harstad. fore$@ det notfiske t:* s m M imedjærs. I ssiote

I siste uke har det vært ga& gode hrekomster uke var fangsten 30 ^fr#in. I de siste dager har hi- avsmasild i E i d s f j o r d i V e s t e r i l e n . Mel- brannfiskf!mepAS~rekotnmetsegat. Detvar lom 30 og 40 snurpere er til stede p& feltet, hvor bra med fisk pa feltet og fangster p i opptil 1.600 kg.

fangstene har ^værtganske bra pil opptil vel 1.000 hl. Ellers har suurrevaddriften bedret seg noe med fang- Sildens stemlse er 30-35 stk. pr- kg, til dels ned ster på opptil 1.000-1.200 kg.

til 17 stk. pr. kg i enkelte kast. I S o g n o g F j o r d a n e har det siden nytt&

Der er stort bebv for agnsild i Nord-Norge n i O@ foregitt en del ,håbramfiske. Like over nytt&

og det som .kan brukes til agn g& til f r n e n e til mekites det om fangster opptil 16-1700 log for

dette b&. feltene utfor Olckweggen og Bulandet. I de siste

I Tmdelag har det siden n y W f o r a t t et daga~ipe r m e t i Bulandet betydelig s l a m . ganske godt snurpefiske ved Levanger. I uken som F-er som inn 15. januar hadde opptil 9 enate a b

b

^hi^sild^-^stykkerhitbram (ca. 700 kg), men flere var helt og i uken som kmdte 12. januar 3.200 bl. I sis& fri, Ky&fisk& for

m

-hark-- ^- uke I& fangstene for de 3 snurperm som arbeider _bytte.

p i Levangerfeltet dag for dag mellom 100 og 600 I 0 y g a r e n har b h#&t til dels bra .med sei hl.. Silderis starreise er 40 stk. pr. kg. Siden ler@ pa mere.

12te er det dessuten blitt satt 3 landnotsteng i Fra Kristiansand S' meldes at fisk& siden n w r s t e PA 150,iFOO- Og 400

M,

Sterreh 20-24 stk- _tiarvaert helt uktydelig.

Pr. kg. hummer fisket: D e . @ p r i s e r p i h m - ,

I

M

s r e o g R o m s d a l driver d par landnot- mer pil Serlandet, nå over 8 kr. pr. kg, beveger lag og 1 snurper mussafiske i Årvaksfjmden p i og annen fiker til

A

ha teinene ute, men det er Nordrnsre, hvor det i siste uke Me stengt 600 hl. skralt rmd fangsten n& I hu-- p i Ser- K y s t f i s Le t : Fra T r om se meldes at det landet regner bransjefolk med at dw er lagret be- foreg* et rent uvanlig godt torskefiske p& ropp h~ldninger på ca. ^15,000Q. I Stavaugerdistnktd sigsfiske i fjordene, således i Kvenangen, Lyngen ligger der formodentlig 15--n).OOO Irg, hvortil kom- og Ulsfjord. Denne torsk tas på grunt vann med mer en del på Bergtnskanten.

Havforskningen i Okkupasjonstiden og-planlagte undersskelser.

Ved slyrar Poul Bjerk-.

Fiskkridirektoratets Havforskningsavdeling ble som det lett vil forstas i hey grad hindret i sin virk- somhet under okkupasjonstiden. Allerede 9. april mistet avdelingen det ene av siile undesskelsesfar- byer M@ ~Virgou. Det ble tatt som »lovligubytte, og tros gjenta- henvendelser fikk man det ikke tilbake Am etter kapitulasjown, og da var det i en slik tilstand at det mitte kondemueres. Ogdi M w

»Johan Hjort« miltte drive en skjult tilværeise og

»lå i dekning«, men man fikk da beholde det og også nå og da foMa noen tokter. Flere budsjetter- miner ble det imidlertid ikke bevilget midler til driften, men ved hjelp av Fiskeribedriftens Forsknings- fond greide man dog å holde kontinuiteten oppe for dk viktigste undersekelsesserkr. Omridet for undemkelser som kunne foretas til sjas ble imidlertid etterhvert mer og mer innskrenket ved sperre- omrWer og minefare, og og& f a m for flyangrep

(6)

tiltola, sil man av den grunn d t t e hol& seg til de mer sneytrateec omr&dw. Og& drifts- og arbeids- midler for mr@ ble det -veri vanskelig med.

Oljesituasjom ble tilslutt slik at man mfitte tigge seg til hver liter, og redskapene ble utslitt uten å

kunne tfornyes.

Til supplering av de oseanografiske observasju- ner som h ee r e s p i toktene diadde man heldig- vis lenge far krigen fått etableq faste oseanografiske stasjoner langs kysten og dessuten p i flere damp- skipsruter -fatt installert t e r i n e f e r for kontinuer- lige observasjoner over overflatelagenes temperatur.

Observasjonstjenesten pa rutene over Nordsjeen til Island o g til Svalbard ble M naturligvis slutt med,

meri på kystrutene ble & opprettholdt i den utstrekning som kommunikasjonene tillot. Og4 enkelte av de faste oseanografiske stasjoner falt til sine tider ut, og oWmasjonsposisjonene miitte leili&&vis skiftes når & opprinnelige posisjoner talt innenfor »sper- ret omride*.

Man ser av ovenstknde at olokupasjonsforholdene grep meget sterkt inn i avdklingeas arbeid, og annet var jo heller ikke ii vente for et arbeidsomride som

delse av tidligere innsamlet materiale og ved i oppta forskjeliige mindre fonindersaklser på mer inne- lukket farvann.

For personalets vedkommende led man et stort tap da fiskerikonsulent Oscar Sund d o m ved DIS

#St. Svithmas forlis. Han var da på hjemtur fra en i Nord-Norge for undersekelser over fetsil- den. En del nyamettelser måtte foretas under kri- gen, bl. a. pii grunn av rforsvinnena, men vi unn- gikk ialfall A fii &ete tfqlk inn i avdelingen, sim- pelthen fordi da #nyordningen« i k k hadde habile folk for vårt arbeid.

Hva angår det oseanografiske arbeid, så uttaler konsulent dr. Jens Eggvin bl. a. at krigstiden har vist seg å gi meget interessante resultater. Særlig M o d e n 1940-42 er den betyningsfulleste og inter- essanteste som har inntruffet i dette århundre, &t

fra oseanografisk synspunkt.

Under bearbeidelsen av materialet har det såledrs lykkes å komme til stsrre klarhet over hvordan visse forandringer i havets temperatur, saltholdighet og stabilikt foregår, og hvilke faktorer som forårsaker disse forandringer. Avhengigheten mellom vann- ag luftlaget er trådt (klarere fram, og dette har frart til nye synsmgter. Det e r derved blitt mulig A forbedie metodene for forutsigelse av oseanograf iske tilstander.

Til supplering av avdelingens tokter som, da de b a k foretas til enkelte tider av året, bare kan skaffe et utilstrekkelig materiale, har man ^hattstor hjelp

av de foran nevnte faste oseanografiske stasjoner og termograftjenater p& ruteskipene.

1De farstk faste stasjoner ble opprettet i &ene 1935-38 p5 felgende steder: Varde i Østfinnmark.

I n g q i Vestfinmark, Eggum p& yttersida av Lofo- ten, Skrova i Vestfjorden og Sognesjaen. Dessuten ble 2 nye stasjoner opprettet i 1942 ved Utsira og ved Lista. Dcin store fordel ved ordningen w at ob- servasjawne tas meget regelmessig gjenwm hele

&et med en eller to ukers mellonuom i en r e k k dyp fra overflaten til bunnen. Sjatermografew ombord i rutditer i innenriks og utenriks fart ble installert

i &r- 1932-37 og gir temperaturen i overflate

lagene i & områder hvor farbyene Minner seg.

Midlene til oppretthol&len av de faste oseanografiske stasjoner og termograftjtnesten er tilstiitt av Fiskeribedriftens F o r s k n i f o n d .

De fleste oseanografiske stasjoner langs kysten har vært drevet kontinuerlig under krigen, bortsett fra I- stasjon, som ble adelagt i 1944 og stasjo-

&n p5 Lista som var ute av drift i 3 mndr. pii grunn

av minesperringer og k~igshandlinger i oktober- januar 1Wll-45. Varde stasjon ble allerede p& p+

OJI.

Sjukrmograftjenesten ombord i ruteidtene langs kysten ble opprettholdt, mm skrumpet etteMnden inn til et minimum, da de fleste biiter med iastni- menter innmontert ble opplagt eller gikk tapt.

Til de tddw som har vært toretatt i okkupasjonstiden har dels #Johan Hjort* vært nyttet, &is har man nyttet leiete farteyer, som delvis o@ har vaert brukt til annet formiil, som til brislingkontroll, opp- syn o. s. v., idet man matte utaytte alle sjanser til

å få observasjoner og innsamling av divel biologisk som oseanigrafisk materiale.

For det -nografiske materiales vedkommende opplyser dr. Eggvin at det i okkupasjonstiden fra toktene, de faste stasjoner og tennograftjenesten i alt er innsamlet og analysert ca. 2 1 .O00 sjmannspraver, og temperaturen er malt i ca. 22.000 punkter.

Angående de pA dette grunnlag baserte forutsigelser, uttaler han at forutsiilsene omfatter hvordati tempersturfordelingen, saltholdigheten og stabilitets- forholdene i sjwn skal bli over visse områder; like- ens mengdeforholdet mellom de forskjellige vannty- per, som kystvann, bankvann og Golfstram-vann

-

f. eks. i Lofotområdet og i Finnmark.

Rent erfaringsmessig vet man at ved visse oseanografiske tilstander arter fisket seg p i en bestemt måte. Ved hjelp av de oseanografiske forutsigelser kan man da forutsi ting av meget stor praktisk be- tydning for forskjellige fiskerier, som Lofotfisket, vintertorskef'iket i Finnmarik og fetsildfisket.

(7)

Hva de b i o l o g i s k e undermkeW an&, s i har man holdt disse wdlike sii godt det har latt seg gjare under & tokter som er blitt foretatt. T o k er blitt foretatt til sildefeltede, til Lofoten under tor- skefisket, i brislingdistriktem og for underselPdser over rekefisket, wrlig nordpa.

For sildeunWkeIsenes vedkomn&ad har man hva tokter ang& vært innskrenket til de indre linjer og har vært hindret atskillig mi de sperrete områ- der. Det er imidkdid for de felter man har kunne4 arbeide p4 fra hr til annet foretatt ebkolodninger etter sild fra .Johan Hjort« og med dette farby og med leiete farbyer er videre innsamkt og bearbeidet et betraktelig materiale av nylig klekket sildyngel.

Kontinuiteten i s i l d e u n d e r s e k k er dog særlig holdt oppe ved hjelp av innsamlete p m e r av sild fra fiskernes fangster, og konsulent Einar Lea med- deler anghendk disse undersekelser:

Omfanget av aldersundersakelsene etter det innsamlete materiale fra- av .hosstaende tabell, som viser antall prmm og antall dyr underwkt av vok- e n og wnoden sild, Det vil ses at

~~~~~~~par-

beidet er holdt ganske godt oppe for de voksne dyrs vedkommende, mens reise- og transportvanskeligheter m. m. gjorde det umulig å fH et omfattende ma&riale av ungsildpraver.

Aldersanalyse av prsvene av voksen sild for bene 1941-45 er gjengitt i fig. 1. De interessante trekk i denne figur er, at der våren 1943 kom et betraktelig tilsig til bestanden av farstegangsgytere på 6 ( og 5) år, altså av årgangene 1937 (og 1938) og at der ikke i de to felgende ar er kommet noe vesentlig nytt tilskudd.

Bestanden av voksen sild har nådd et maksimum i 1943, da dm etter beregningene var 17 ganger så

stor som i 1907, da aldersundersekelsene begynte.

I 1945 var den etter.de samme b e m r sunket til 10,5 ganger bestanden i 1907, omtrent samsne sterrelse som i 1910, da den rike årgang 19W ble f orplantninmdyktig.

Man vil av ovenstknde redegjarelse for alckrsun- Ar

1940

...

1941

...

1%2

...

1943

...

1944

...

1915

...

dersakelsene og sildebestandens relative sterrelse bedre forsta hvordan sildefisket i okkupasjonstihn tross de mange innskrenkninger som fangsten var underlagt dog kunne gi sil stort utbytte som den

Voksen sild Umoden sild

" ^/

^?^;^A ^A ^s

^I

^{A n m}^dpr

37 6 611 10 1 l15

26 4 393 12 11W

25 4 315 3 300

26 4 799 7 805

21 3 625 7 1 129

25 7502 7 734

gjorde.

(Forts.).

Situasjonsrapporter for siste halvdel av desember 1945.

Fra EskeriinspeMeren i T r ^om s, datert 3. januar: Litai fiskedrift h$c desunber grunnei urohg vær og agnmangel.

I &edens er gjort enkelte wtefangstu 2000 kg og 4000 kg annen fisk. For evrig mindre fangster y iim d$(akclse. Lindiskei hovedsakelig foregitt pi f m Wnunnrk, Nord-Troms. Litt snurpefiske av torsk, eq eniniraiiig;stoppal8000Pg,eiier~niiiidre~~ SeifhU.

(8)

Sisfe rapport.

Rapport nr.

13

om torskefisket pr. ^3/7

1945.

Sammenlikning med tidligere Br.

Tonn ~ I B J T ~ to*

1945

.

. . .

-

₁₉₄₁ ₃685 67 716 10260 - 1 183 407 l 761

1

⁷²⁰⁵ ^- ⁹⁴¹⁹²

1 W 4 .... 3700 6252 2902 84155 11251 - 911 576 l895 434Si

- I

¹¹⁵⁹⁹⁰

1943.

..

^. ⁵⁰¹⁷ ⁶⁶⁵⁵ ⁵⁰⁵⁶ ⁵⁷⁸⁶³ ¹⁰²⁷⁶ ⁷⁶⁷ ⁶⁵⁸ ⁷²⁸ ¹⁸⁵⁵ ²^{548 307} ⁹¹⁷³⁰

l942 .... ⁵⁴⁷¹ ⁵⁵⁶² ⁷¹⁹⁹

-

⁷⁸⁹⁴⁹ ¹³⁹⁸² ²³² ⁷⁰⁵ ³⁶⁶ ¹¹⁰⁶ ³⁰⁰⁶ ^l18 ^1166%

1941 .. .. 12 326 9 791 10435 85 067 16635 1250 915 508 1036 2 587 177 139477 IN.... 23615 5211 17444 94293 12607 45 241 251 721 3 113 277 157 773 1939 .

.

³¹²¹⁶ ²⁸³⁰² ¹⁷⁶⁵⁵ ¹¹⁵³¹⁸ ¹³⁹⁷³ ⁶⁵² ²⁶¹ ²³⁷ ¹⁰⁷³ ²⁸²⁸ ³⁸⁴ ²¹¹²⁴⁷

1938

... .

¹⁴⁹⁰⁶ ³²³⁸² ¹⁰¹⁶⁹ ⁸⁹⁵⁰⁶ ¹⁰⁴⁹⁴ ²⁴⁴ ⁴¹² ⁴¹³ ⁵³⁵ ²⁵¹⁵ ⁴⁶⁹ ¹⁶¹⁸⁰¹

1937 . . . . 9 978 35 445 13 308 82493 11 757 35 977 1120 1 738 3 062 306 160 184 1936..

..

⁷⁷²⁷ ⁵¹⁰⁵² ⁸⁴⁹³ ⁵²⁷⁶⁶ ⁸²⁴⁷ ^- ⁴⁸⁰ ⁴⁰⁸ ⁶⁶¹ ¹⁷⁵⁶⁵⁰¹ ¹³²⁰⁹¹

1935.. .. ⁴³⁴⁰ ^{38 460} ⁴³⁶⁶ ⁵⁵⁰⁹⁸ ⁷⁰⁸⁹ - 448 272 1 257 3 589 267 114 186 Fisket i 1945.

Anvendelse, total Vhtorskefisket i Finnmark

Rafisk Biprodukter Anvendelse r5fisk

i

Hendt til

I

Rogn

Li

Distrikt

I I I l 1 I 1 1 l 1

Merk. Slutt-tauene for &ene kar 1 W er hentet fra den offisielle statistikk *Norges Fiskeriert. Tallene for 1944 og 1945 er forehpige.

1) Herav 48 tonn til h e r m e og 1163 fersk filet. al 1045 hl fersk. +) Herav 3 tonn til hermetikk. 6 ) Herav 2550 tom salt filet. 3 Herav 2689 hl sukkeisaltet. Dessuten 15 361 hl iselje. 7 216 lever solgt fersk. 3 Herav til hennetikk 128 tonn og fersk filet 69 tonn. 9 D e s s u h er der meldt oppfisket for M&by og omegn 484 tom. U) Herav 29 tonn rotskjær. u) Herav 102 tonn rotskja9: U) Herav 30 tonn saltet som filet.

Totalfangst skyd torsk

tonn Hengt til herm.

tonn

Finnmark. VW& 1 941 Troms

. . . . . . .

3 685 Lofotens 0pps.d.

(

67 ^{1 260}716 Vesteden

.

. .

.

^/

Heipeland-Salten 1 183 Nord-Trendelag

. .

⁴⁰⁷

Sar-Trandelag 1 795

h og RO& 7 205

94 192

u)1 233 22 u)15 911 l 633

-

24

- -

18 823

13616 566 920 419 1 321 38 1 8 716 23 685

92 3091 l)31386 9 7 306 1 121 406 7 787 36 483 51 684

342 1 133 33 738 5 453 l81

38 53 1 927 42 865

472

-

180

- -

9- ')241

-

893

485 323 566 3 039 6

-

36 459 27 591

-

1745 15 132 3 455 792 293 1 201 2 061 24679

Vel møtt!

Fiskets G*

Vel møtt!

- -

,

W

v-

...

....

...

1

1

l

I

I

23;

(

1

/

1

i

)

/

i

l

l

-

-

-

at;

-

-

,Litt

-

-

-

b

m

M,

M

A

-

~~~~~~~par-

...

...

...

...

...

...

" /

I

13

1945.

.

-

1

- I

..

-

.

.

... .

..

i

I

. . . . . . .

(

.

.

. .

-

- -

-

- -

-

-

-

" ^/

^I