Avdeling for nordisk språk
og
litteraturR-
skrift
Arbeidsskrift for nordisk språk og litteratur
Nr. 89/1996
Redaksjonskomite: Harald Bache-Wiig, Kristian Emil Kristoffersen Gunnar Sivertsen, Arne Torp
litteraturvitskap, Universitetet i Oslo. Spørsmål om abonnement kan rettast til Ellen Wingerei, telefon 22 85 70 13.
Adressa til redaksjonen er Avdeling for nordisk språk og litteratur Institutt for nordistikk og litteraturvitskap Boks 1013 Blindern
0315 Oslo
ISSN 0800.7764
INNHOLD
KRISTIAN EMIL KRISTOFFERSEN:
Kontroll og kontrollteoriar ... 7 JANENGH:
On Control. ... 19 JANENGH:
Uncontrolled PR Os without Arbitrary Reference ... .49 JANENGH:
Postludium ... .52 JAN ENGH AND KRISTIAN EMIL KRISTOFFERSEN:
Control - A Bibliography ... .53
Kontroll og kontrollteoriar
KRISTIAN EMIL KRISTOFFERSEN
Setningar som dei i (l) oppviser ein type referensielle relasjonar mellom to element som i særleg den generative lingvistiske litteraturen blir referert til ved termen "kontroll".1
(l)
a. Kari ønska å lære fransk.
b. Kari bad Ola om å lære seg fransk.
c. Ola nekta Kari å lære seg fransk.
d. Ola lova Kari å lære henne fransk.
Generelt kan me karakterisere kontroll som ein semantisk og/ eller ein grammatisk relasjon mellom eit underforstått (dvs. uuttrykt) subjekt til eit predikat, og eit ledd i den lingvistiske konteksten som dette underforståtte subjektet er koreferent med. I (la) er det logiske subjektet for infinitiven lære koreferent med subjektet for det overordna verbet.
Me seier at det overordna subjektet KONTROLLERER infinitivssubjektet.
Det overordna leddet kan me kalle KONTROLLØR (etter engelsk
"controller"). I (lb og c) er det objektet til det overordna verbet som er kontrollør; dette leddet er altså koreferent med det underforståtte subjektet. I (ld) er det igjen subjektet som er kontrollør.
l KONTROLL OG KONTROLLØRVAL
Avhengig av teoretisk ståstad er det blitt lagt ulike perspektiv på kontrollfenomenet, noko som ofte fører til at forskjellige problemstillingar blir vektlagde. Eit eksempel er Parkas (1988:27-28,
I Ikkje bare infinitivsfrasar, men også gerundium, i språk som har slike verbformer, kan vere kontrollerte, jf. f.eks. Harry talked to Bill about kissing Greta (frå Postal1970:470).
Kristian Emil Kristoffersen er stipendiat ved Avdeling for leksikografi, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Universitetet i Oslo
som stiller opp fleire spørsmål ein kontrollteori etter hennar oppfatting bør kunne gi svar på. For det første må ein adekvat kontrollteori gi svar på kva slags prinsipp som avgjør kva ledd som kan opptre som kontrollører. Leksikalsk-funksjonell grammatikk er eksempel på ein teori der denne problemstillinga er sentraL Ved ein form for kontroll, det som blir kalla "funksjonell kontroll", lar ein funksjonane i setninga avgjøre kva som blir kontrollør av eit underforstått infinitivssubjekt (sjå Lødrup 1989:32).
Vidare meiner Farkas at ein kontrollteori må kunne gjøre greie for den syntaktiske og semantiske statusen til både det kontrollerte leddet (altså infinitivssubjektet) og til den konstituenten som infinitivssubjektet inngår i. Det siste spørsmålet Farkas nemner, er korleis val av kontrollør blir bestemt når det er fleire enn ein mogleg kandidat for denne rolla i ei setning. Dette spørsmålet vil stå sentralt i det følgjande.
Problemstillinga, som Postal (1970:468) kalla "the control problem", og som eg i det følgjande skal kalle KONTROLLPROBLEMET, trer tydeleg fram i kontrasten mellom (lb,c) på den eine sida, og (ld) på den andre. I alle dei tre setningane finn me tre syntaktiske argument, subjekt, indirekte objekt og infinitivskomplement. Men medan det overordna objektet er kontrollør i (lb og d) (OBJEKTSKONTROLL), så har (ld) kontroll ved det overordna subjektet (SUBJEKTSKONTROLL). Det sentrale spørsmålet i dette tilfellet er altså kvifor dei to første setningane har objektskontroll mens den siste har subjektskontroll.
Det finst fleire forslag til svar på dette spørsmålet i den grammatiske litteraturen. På den eine sida er det dei reint syntaktiske analysane, som ser val av kontrollør anten som ei følgje av syntaktiske funksjonar eller strukturelle relasjonar. Eg har alt nemnt funksjonell kontroll i LFG. På den andre sida står ulike typar av semantiske analysar.z I denne korte presentasjonen skal eg først og fremst omtale semantiske analysar som tar utgangspunkt i tematiske relasjonar som agens, patiens, etc. Men først skal eg kort omtale to reint strukturelle
2 I tillegg til syntaktiske og semantiske analysar finst nokre få tilnærmingar med pragmatisk utgangspunkt eller tilsnitt, f.eks. Comrie (1984) og Cutrer (1993).
Kontroll og kontrollteoriar 9
tilnærmingar, Rosenbaum (1970) og Larson (1991), og LPG-analysen av funksjonell kontroll.
Eit tidleg forsøk på ei reint strukturell tilnærming til kontrollproblemet er Rosenbaum (1970t som forklarer objektskontroll i setningar av typen (lb og c) som ein konsekvens av at objektet er den nærmaste nominalfrasen til infinitivssubjektet. Av same grunn er det overordna subjektet kontrollør i setningar av typen vist i (la).
(ld) skapar problem for Rosenbaums tilnærming, fordi det her er subjektet og ikkje objektet som er kontrollør. I Rosenbaums strukturelle modell blir dermed kontrolløren ved dette verbet ikkje den nærmaste nominalfrasen. Ei anna strukturell tilnærming, som gjør eit forsøk på å løyse dette problemet, er Larson (1991). Han argumenterer ut frå uavhengig evidens for at to engelske verb som promise (subjektskontroll) og force (objektskontroll) har to ulike (abstrakte) D- strukturar, der kontrolløren begge tilfelle står nærmast infinitivssubjektet.
Leksikalsk-funksjonell grammatikk gjør som nernnt greie for val av kontrollør ved ein type kontroll ved hjelp av eit hierarki av syntaktiske funksjonar. I korte trekk fungerer dette slik at viss eit verb styrer både subjekt, objekt og indirekte objekt, så er det indirekte objektet kontrollør; viss verbet styrer subjekt og objekt, så er objektet kontrollør, og viss verbet bare styrer subjekt, så er dette kontrollør.
Med unntak av Larson (1991) har ik.kje reint strukturelle tilnærmingar til kontrollproblemet vore særleg vanlege dei siste 15 åra.
Ei forklaring på dette kan vere at toneangivande lingvistar alt tidleg på 1980-talet rekna med at svaret på dette spørsmålet var å finne i andre domene enn i det syntaktiske. Ein av desse er Chomsky, som (1981:76) skriv at "[a] natural suggestion is that choice of controller is deterrnined by e-roles or other semantic properties of the verb, or perhaps pragmatic conditions of some sort." Og nettopp teoriar som tar utgangspunkt i "e-roles or other semantic properties of the verb" har stått sentralt i litteraturen om kontroll fram til i dag. Eg vender meg nå til denne typen tilnærmingar.
2 KONTROLLPROBLEMET I LEKSIKALSK SEMANTIKK
2.0 Fokus i det følgjande ligg på fire tilnærmingar som klart er i slekt med kvarandre, men som likevel skil seg frå kvarandre på vesentlege punkt: Parkas (1988), Jackendoff (1990), Sag og Pollard (1991) og Farrell (1993).
2.1 Parkas (1988) tar for seg skilnaden i engelsk mellom verb som convince, ask, persuade, force, med objektskontroll, på den eine sida, og promise, med subjektskontroll, på den andre sida. Ved alle desse verba blir kontrollrelasjonen bestemt ved semantikken til heile konstruksjonen, og karakteristisk for både subjekt- og objektkontrollverb er ein ansvarsrelasjon ("RESP[onsibility] relation") mellom kontrollør og infinitivssubjekt. Denne relasjonen er til stades når referenten til subjektet (ved promise) eller objektet (ved convince, etc.) er ansvarleg for at den hendinga som infinitivsleddet refererer til, kjem eller vil kome i stand.
Som nemnt er ansvarsrelasjonen felles for semantikken til begge verbgruppene i Parkas' analyse. Skilnaden i kontrollørval mellom subjekt- og objektskontrollverb blir på den andre sida sett som ei følgje av leksikalske eigenskapar ved dei enkelte verbtypane, slik at bestemte leksikalske eigenskapar ved promise er ansvarleg for subjektskontroll ved dette verbet, medan andre eigenskapar er ansvarleg for objektskontroll ved f.eks. convince. Dessverre kjem Parkas i liten grad inn på konkrete aspekt ved desse eigenskapane.
2.2 Ein som tidleg lanserte ein semantisk teori om kontroll var Ray Jackendoff. I fleire arbeid, m.a. Jackendoff (1972, 1987 og 1990), tar han opp ulike semantiske aspekt ved kontrollfenomen, og grunnsynet hans er at ein kan gjøre greie for mange av desse ved ein teori om tematiske roller. I det følgjande konsentrerer eg meg om arbeidet frå1990. Der bygger Jackendoff på Grubers (1976) teori om tematiske roller, som han
Kontroll og kontrollteoriar 11
utvidar i tråd med Culicover og Wilkins (1986). I Jackendoffs grammatiske modell er tematiske roller einingar på eit semantisk representasjonsnivå han kallar konseptuell struktur ("Conceptual structure"; CS), der omgrep og relasjonar mellom omgrep som har lingvistisk relevans, er representerte.
Jackendoff presenterer ingen fullstendig analyse av kontrollørval ved infinitivar i engelsk, men gjennom analysane hans av verb som force og try, jf. (2), er det mogleg å danne seg eit bilete av korleis han ser for seg ein teori om kontroll.
(2)
a. John forced Mary to lea ve.
b. John tried to leave.
Begge setningane i (2) har eit infinitivskomplement med eit semantisk subjekt som i Jackendoffs teori må vere bunde til eit element i den overordna setninga. Det underordna subjektet må av (dels) teoriinterne grunnar vere bunde til det nivået der rolleparet "actor-pati.ent", dvs.
agens-patiens, er representert. Vidare følgjer det av tydinga til force at nettopp patiens-argumentet, uttrykt ved det overordna objektet, er kontrolløren (Jackendoff 1990:145). Av tilsvarande grunnar blir agens- argumentet, som svar ar til subjektet, ved try kontrollør i (2b ).
Forholdet mellom subjekts- og objektskontroll når ei setning inneheld fleire potensielle kontrollørar, som kontrasten mellom f.eks.
promise og persuade blir ikkje eksplisitt drøfta av Jackedoff 1990. Men ei naturleg følgje av teorien hans er at denne kontrasten skriv seg frå ulike semantiske eigenskapar ved dei to verba. Dette spørsmålet er tatt opp av Farrell (1993) innanfor Jackendoffs teoretiske ramme (sjå nedanfor).
2.3 Sag og Pollard (1991) presenterer ein analyse av kontrollørval som formelt sett hører heime innanfor den generative modellen HPSG3, men
3 HPSG
=
Head-Driven Phrase Structure Grammar. Sjå Pollard og Sag (1994) forsom i tilnærminga til kontrollproblemet nyttar innsikter frå leksikalsk semantikk. Dei drøftar tre grupper av kontrollverb, representerte ved persuade (3a), promise (3b) og want (3c).
(3)
a. John persuaded Mary to leave.
b. John promised Mary to leave.
c. John wants to leave.
Ved kvar verbgruppe blir kontrolløren identifisert med utgangspunkt i bestemte semantiske forhold. Felles for dei tre verbklassane som inngår i analysen deira er at dei refererer til ein relasjon mellom eit overordna argument og den situasjonen som infinitivsargumentet refererer til.
Desse relasjonane er av ulike slag. Ved objektskontrollverbet persuade reknar Sag og Pollard (1991:66) med ein relasjon P Å VERKNAD
("influence"), der det overordna subjektsargumentet påverkar objektsargumentet til å få stand den situasjonen som infinitivskomplementet refererer til. I denne situasjonen er det tre deltakarar, og altså tre roller: Den som påverkar ("influencer"), den som blir påverka ("influenced"), og argumentet som blir uttrykt ved infinitivskomplementet.
Subjektskontrollverbet promise uttrykker ein relasjon
FORPLIKTING ("commitment"), der referenten til det overordna subjektsargumentet forpliktar seg til å få i stand den situasjonen som infinitivskomplementet refererer til. I tillegg til desse to argumenta opptrer her eit tredje, som viser til den deltakaren som subjektsargumentet forplikar seg overfor (hos Sag og Pollard
"commissee"). Dette argumentet blir ikkje altid uttrykt, som f.eks i setninga John promised to come.
I den tredje gruppa i Sag og Pollards analyse finn me verb som want, expect. Relasjonen her er MENTAL ORIENTERING ("orientation";
ein omfattande presentasjon. Denne inneheld også ein revidert versjon av Sag og Pollard (1991).
Kontroll og kontrollteoriar 13
dvs. ønske, forventing, begjær, etc.). Ved desse verba finst det eitt argument i tillegg til det som er uttrykt ved infinitivskomplementet;
dette viser til den deltakaren som opplever ønsket, begjæret, etc., og kan kallast perseptiv ("experiencer" hos Sag og Pollard).
Val av kontrollør blir i Sag og Pollards teori uttrykt gjennom direkte referanse til desse tre typane av relasjonar. Uformelt kan dette sjåast slik: Avhengig av om kontrollverbet denoterer ein relasjon av typen påverknad (f.eks. persuade), forplikting (f.eks. promise) eller mental orientering (f.eks. want), blir det underforståtte infinitivssubjektet knytt til påverka deltakar, forpliktande deltakar eller perseptiv deltakar.
2.4 Sag og Pollards (1991) analyse av kontrollørval er i hovudsak semantisk basert. Også Farrell (1993) gjør framlegg om ein analyse som fokuserer på semantiske forhold. Analysen hans av kontrollørval i komplementinfinitivar bygger også på tematiske relasjonar.4 Farrell bygger vidare på Sag og Pollard (1991) og deler kontrollverb i tre semantiske klassar, verb som denoterer påverknad, forplikting og mental orientering. Eit sentralt element i Farrells teori er prinsippet som gjør greie for val av kontrollør. Dette blir formulert med utgangspunkt i dei tre verbklassane, spesielt dei tematiske relasjonane knytte til dei. Farrell forkastar Sag og Pollards individuelle rollenemningar "influenced", "committor" og "experiecer" til fordel for dei to rollene agens og patiens. Kontrollørvalet blir så bestemt gjennom ei hierarkisering av desse rollene. Viss eit kontrollverb viser til både agens og patiens er patiens kontrollør; viss verbet bare viser til agens er dette argumentet kontrollør. Farrell rekner med at pram ise er av denne typen, og at dette gjør greie for subjektskontroll her.
2.5 Parkas (1988), Jackendoff (1990), Sag og Pollard (1991) og Farrell (1993) hevdar alle at kontrollørval er avhengig av leksikalske
4 Farrell formaliserer analysen i Jackendoffs (1990) modell, der kontrollreglar blir formulerte på CS-nivå.
eigenskapar ved det enkelte kontrollverb (eller kontrollverbklasse). Hos Parkas er ikkje desse eigenskapane spesifiserte. Hos dei tre andre er eigenskapane formulerte ved hjelp av nemningar som viser til tematiske relasjonar mellom kontrollverbverb og arguementa deira. Etter mitt syn er desse analysane på rett spor. På den andre sida reiser dei fleire spørsmål. Eit av dei mest framtredande problema går på det semantiske grunnlaget for klassifikasjonen av kontrollverb. Kor innlysande er det f.eks. å plasserere force og permit i same gruppe. Sag og Pollard (1991) kallar kontrolløren her "influenced participant", Jackendoff (1990) og Farrell (1993) nyttar termen "patient". For force gir dette innsikt, for permit kan det synast forvirrande, og bryt vidare med den tradisjonelle oppfattinga av patiens som "affected entity" (Jackendoff 1990:125f.). Eit liknande problem oppstår når try blir plassert i same gruppe som promise (Sag og Pollard; Farrell). Det siste er eit godt eksempel på eit verb som viser til ein forpliktingsrelasjon; det første er det ikkje. Dette kjem ikkje minst til synes ved at bare promise tillett eit argument som viser til "mottakaren" av forpliktinga.
3 OM KONTROLLPROBLEMET I NORSK
3.0 Dei forholda som er tatt opp i litteraturen som er referert ovanfor, er i liten grad drøfta med utgangspunkt i norsk. I dei tre norske innføringsbøkene som er skrivne i generativ syntaks, Hovdhaugen (1971), Lorenz (1979) og Nordgård og Åfarli (1990), finst det lite om kontrollproblemet. Den sistnemnde drøftar bindingsforhold i kontrollkonstruksjonar, men forfattarane seier eksplisitt (s. 162) at dei ikkje ønskjer å gå inn på kontrollproblemet. Dei to tidlege bøkene nemner ikkje kontrollproblemet i det heile.
Den første som etter det eg kjenner til drøftar skilnaden i kontrollørval mellom love og f.eks. nekte i eit teoretisk perspektiv, er Hanssen (1972:170f.),s som ser subjektskontroll ved love som ei følgje av at dette verbet "oppfører seg noe eiendommelig syntaktisk sett". Aspekt s Hanssen (1972) nyttar ikkje termen "kontroll".
Kontroll og kontrollteoriar 15
ved kontrollproblemet i forhold til norsk blir også tatt opp i ein artikkel av Jan Engh, som opprinneleg blei skriven i 1982, og som er trykt i dette nummeret av Norskrift. Det sentrale temaet i Enghs arbeid er eit aspekt ved kontrollproblemet som i litteraturen er omtala som "controller shift" (på norsk: KONTROLLØRSKIFTE), dvs. at eitt og same verb kan ha subjektskontroll i ein samanheng og objektskontroll i ein annan.
Fenomenet er illustrert med love i (4).
(4)
a. Per lova Kari å reise.
b. Per lova Kari å få reise.
I (4a) opptrer love med subjektskontroll. (4b) derimot vil dei fleste tolke slik at objektet er kontrollør for infinitivssubjektet, altså objektskontroll.
Eit liknande fenomen kan observerast ved verbet be:
(5)
a. Per bad Kari om å reise.
b. Per bad Kari om å få reise.
be tar normalt objektskontroll, som i (Sa). Men i (5b) finn me subjektskontroll. Legg merke til at infinitivskomplementa i begge dei avvikande setningane (4b) og (Sb) inneheld verbet få.
Engh fokuserer i artikkelen sin særleg på tre verb, love, tilby og garantere, som han i utgangspunktet reknar som subjektskontrollverb;
objektskontroll oppstår under bestemte vilkår, som aspekt, valens og kontekstuelle faktorar. Eit anna spørsmål som blir drøfta, er kva konsekvens det får for kontrolørval at infinitivskomplementet inneheld hjelpeverbet få, jf, (4b) og (Sb).
Forholdet mellom kontrollørskifte og få blir også drøfta i Faarlund (1985). Faarlund ser på to konstruksjonar der få skapar ein spesiell semantikk, imperativar som den i (6) og kontrollkonstruksjonar som den i (7):
(6)
Få den avisa.
(7)
Jon bad læraren om å få gå tidleg.
Det underforståtte subjektet ved imperativen i (6) er ikkje 2. person, som er det vanlege ved imperativar, men l. person. I (7) fører bruken av få til at det underforståtte subjektet i infinitiven er bunde til det overordna subjektet, og ikkje objektet, som er det normale. Faarlund forklarar kontrollørvalet i (7) etter følgjande linjer: Både imperativ og den underordna infinitivsfrasen til be uttrykker ordrar eller oppmodingar.
Slike ordrar blir normalt retta mot den deltakaren som set i gang den handlinga (er "causer") som imperativen eller infinitiven denoterer, altså normalt subjektet for desse konstruksjonane, og i infinitivsfrasen under be også det overordna objektet. Men viss få inngår i imperativen eller infinitivsfrasen, er det ikkje lenger det underforståtte subjektet som er "årsak" til handlinga; dermed oppstår det eit brot i (7) mellom underforstått subjekt og overordna objekt som gjør subjektskontroll mogleg.
Faarlund prøver også å isolere dei eigenskapane ved få som gir dette verbet slike særeigne syntaktiske og semantiske eigenskapar. Han reknar med at det er inkoativt og at det tar eit subjekt med den tematiske rolla "recipient". Subjektsreferenten har inga vilje eller intensjon knytt til å utføre handlinga.
4 OPPSUMMERING
Det viktigaste målet med framstillinga ovanfor har vore å gi ein kort presentasjon av ein type tilnærmingar til det som har blitt kalla kontrollproblemet, dvs. spørsmålet om kva prinsipp som ligg til grunn for val av kontrollør ved ulike kontrollverb. Eg har fokusert på syntaktiske teoriar som prøver å forklare kontrollørval ved hjelp av
Kontroll og kontrollteoriar 17
syntaktiske funksjonar eller strukturelle konfigurasjonar, og vidare på semantiske teoriar som bygger på tematiske relasjonar i sine forklaringar av dette fenomenet.
I siste delen har eg også gitt eit kort oversyn over sentrale problemstillingar i to norske arbeid om kontroll, Faarlund (1985) og artikkelen "On control" av Jan Engh, som blir presentert i dette nummeret av Norskrift.
LITTERATUR
Bresnan, Joan W. 1982 (red.). The mental representation of grammatical relations. Cambridge, Mass.: The MIT Press.
Chomsky, Noam. 1981. Lectures on Government and Binding.
Dordrecht: Foris Publications.
Comrie, Bernhard. 1984. Subject and object control: Syntax, semantics and pragmatics. Brugman, Claudia og Monica Macaulay (red.):
Proceedings of the tenth annual meeting of the Berkeley linguistics society. Berkeley: University of California.
Culicover, Peter W. og Wilkins, Wendy. 1986. Control, PRO, and the projection principle. Language 62:120-153.
Cutrer, L Michelle. 1993. Semantic and syntactic factors in control. Van Valin 1993:167-196.
Engh, Jan. 1982. On control. Trykt i dette nummeret av Norskrift.
Parkas, Donka F. 1988. On obligatory control. Linguistics and philosophy 11:27-58.
Farrell, Patrick 1993. The interplay of syntax and semantics in complement control. Føredrag heldt ved SALT HL
Faarlund, Jan T. 1985. Imperative and control. First person imperatives in Norwegian. Nordic journal of linguistics 8:149-160 ..
Gruber, Jeffrey S. 1976. Lexical structures in syntax and semantics.
Amsterdam: North-Holland Publishing Company.
Hanssen, Eskil: 1972, Den underordnete setning: om forholdet mellom at-setning og infinitivfrase i norsk. Norsk tidsskrift for sprogvidenskap. 26:165-77
Hovdhaugen, Even. 1971. Transformasjonen generativ grammatikk.
Oslo: Universitetsforlaget.
Jackendoff, Ray. 1972. Semantic interpretation in generative grammar.
Cambridge, Mass: The MIT Press.
Jackendoff, Ray. 1987. The status of thematic relations in Linguistic theory. Linguistic Inquiry 18:369-411.
Jackendoff, Ray. 1990. Semantic structures. Cambridge, Mass.:The MIT Press.
Larson, Richard K. 1991. Promise and the theory of control. Linguistic Inquiry 22:103-139.
Lorenz, Ove. 1979. Norsk setningsform: et kompendium transformasjonssyntaks. Oslo: Novus.
Lødrup, Helge. 1989. Indirekte objekter i LFG. Norskrift 60:19-36.
Nordgård, Torbjørn og Tor A Åfarli. 1990. Generativ syntaks. Ei innføring via norsk. Oslo: Novus.
Pollard, Carl and Sag, Ivan A 1994. Head-driven phrase structure grammar. Chicago: University of Chicago press.
Postal, Paul M. 1970. On coreferential complement subject deletion.
Linguistic Inquiry 1:439-500.
Rosenbaum, Peter S. 1970. A principle governing deletion in English sentential complementation. Jacobs, R.A. og Rosenbaum, P.A.
(red.): Readings in English transformational grammar. Waltham, Mass.: Ginn and Company.
Sag, Ivan A. og Pollard, Carl. 1991. An integrated theory of complement controL Language 67:63-113.
Thrainsson, Hoskuldur. 1979. On complementation in Icelandic. New York: Garland.
Van Valin, Robert D. (red.). 1993. Advances in role and reference grammar. Amsterdam: John Benjamins Publishing Company.
On Control*
JANENGH
In this article, some observations on control in Chomsky 1981 are discussed on the basis of Norwegian sentences with infinitives as verbal com- plements. It is demonstrated that control is not exc!usively a result of configurational structure and of inherent properties of the matrix verb.
Many verbs may appear in sentences with varying control relations, de- pending on the intension of the infinitival complement, the intension and the extension of the NPs, and contextual features. Meaning in a broad sense is essential to control structure. Further, the interdependence of control and passive is described, and some differences between Norwegian and English are pointed out.
In the Extended Standard Theory, empty categories are of crucial in- terest. But as far as PRO is concerned, research has been concentrated mainly around the question of where PRO may or must appear. Com- paratively few linguists within EST take much interest in the possible references of PROs; and when they do, their analysis seems to be somewhat biased by the generally accepted view of control in EST as prindpally a syntactic phenomenon. Correspondingly, control theory is the least developed subsystem of EST. In my opinion, this situation is partly due to the rather restricted definition of the notion of control, where the importance of control as a syntactic property of the verb and a configurational characteristic of the sentence is emphasized .
... control will be assigned by virtue of properties of the matrix verb ...
(Chomsky and Lasnik 1977:440)
If ... there is no governing verb that assigns control, the embedded subject is assigned an arbitrary index. We understand [NP e] with an index that is not coindexed to an antecedent to be arbitrary in reference. (ibid.)
* I would like to thank Barbara Bird and Andrew Jones for helping me with the English data, and Thorstein Fretheim, Dag Gundersen, Per Kristian Halvorsen, and especially Kirsti Koch Christensen and Kari Anne Rand Schmidt for commenting on a preliminary draft. Needless to say, none of them are to be blamed for possible errors and deficiencies.
Jan Engh er førstebibliotekar ved Universietsbiblioteket i Oslo.
Conversely, the role of semantics is neglected to a large extent, in spite of good intentions.
Control ... presumably has to do with the semantics of infinitival con- structions, an interesting but poorly understood question. (Chomsky and Lasnik 1977:443)
Chomsky 1980 does not reflect any deep change of attitude in this re- sped.
In Lectures on Government and Binding, however, Chomsky accords greater importance to factors outside the domain of syntax proper, as he sums up that the theory of control involves a number of different factors: structural configurations, intrinsic properties of verbs, other semantic and pragmatic considerations (Chomsky 1981:78). Not surprisingly, Chomsky has little to say about the pragmatic aspects of control. More interesting is the negligible space given to other semantic considerations. But, Chomsky continues, Sorting these factors out and explaining the cross-linguistic differences and similarities remains an apen question.
In this article, I shall make an inquiry into sentences such as (1), with special regards to the parts of the sentence other than the matrix verb.
(l) Frank persuaded Mary to leave
The analysis will concentrate on the infinitival complement, system- atizing some of the more casual observations of Chomsky (1981:76). The discussion will be based on data from Norwegian, which I shall compare with the sentence structure of English where such a contrast may be of interest to linguistic theory.
In l. attention is given to passivization, a syntactic operation with a specific relationship to the control phenomenon. Further, it is shown that in different grammatical traditions, the question of control is viewed as an inherent property of the matrix verb. In 2. the idea of verbs
On Control 21
of subject control is discussed. It is demonstrated that the type of infinitival complement plays an important part in determining the control relation in the sentence. In 3. the analysis is extended from sentences in vacuo to sentences in context, while in 4. the role of the auxiliary infinitive FÅ is discussed with respect to control structure and passivization. 5. contains a brief discussion of the connexion between the meaning of the NPs in the sentence and its control structure, and 6.
compares certain sentences with infinitival complement to sentences with perfect participle as a verbal complement. In 7. the difference between Norwegian and English is discussed, and finally, 8. concludes the article, mentioning possible consequences for the theory of control.
1. CONTROL AND VOICE. VISSER'S HYPOTHESIS
An English sentence in the active with an infinitival complement of the predicate and with object control may be transformed into a corre- sponding sentence in the passive with subject control.l
(l) Frank persuaded Mary to leave (2) Mary was persuaded by Frank to leave
This operation is impossible if the sentence is characterized by subject control in the active.
(3) Mary promised Frank to leave
(4) *Frank was promised by Mary to leave2
l Despite the use of terms such as to transform, and passivization, the present discussion is not based on any particular syntactic analysis of the relationship between active and passive sentences. I shall not be taking a stand in the controversy of how to derive sentences in the active and in the passive; from one or from different deep structures, and possibly, whether sentences in the passive ought to be generated in the lexicon or on a sentence or phrase level. I cannot see that my inquiry presupposes the one or the other conception of voice.
In An Historical Syntax of the English Language, Visser maintains that ... a passive transform is only possible when the complement relates to the immediately preceding (pro)noun. (Visser 1973:2118)
One instance of this rather general rule, is that the only grammatical sentences in the passive equal those active sentences whlch are char- acterized by object control. In several articles on verbal cornplernen- tation, this has been referred to as V isser' s generalization.3
If the regularity described by Visser applies whenever the con- ditions for its application are met, one might as well have called it V isser' s law, with a slight flavour of Junggramrnarian syntax. I shall adopt Visser's law as a designation of the hypothesis that the regularity observed by Visser applies without exceptions. With certain modifications, this is also what others seern to mean by the term Visser's generalization.
On the face of it, Norwegian displays the same regularities as to the convertibility of sentences in the passive and in the active as we find in English. Let us start by considering the active sentences (5) and (7) with object control and their passive counterparts.
(5) Lars anbefalte Roar å sove
Lars recommended Roar PRORoar to sleep4 (6) Roar ble anbefalt av Lars å sove
Roar was recommended by Lars PRORoar to sleep
2 I shall use the asterisk in order to mark that sentences are ungrammatical or unacceptable, if something else is not indicated. Correspondingly, I shall use terms like ungrammatical and unacceptable with roughly the same meaning.
Especially in sentences like those discussed in this article it is extremely difficult - if feasible at all - to draw a clear borderline between ungrammaticality and unacceptability in the sense of Chomsky 1965.
3 E.g. Bach 1980 and Bresnan 1982. See also Bresnan 1978 and Wasow 1977.
4 The Norwegian gloss will be given word for word, regardless of the possible ungrammaticality of the English rendering. PROx is inserted in order to indicate the control relation that holds within the sentence.
On Control
(7) Lars anbefalte Roar å ete hvalbiff
Lars recommended Roar PRORoar to eat whale steak (8) Roar ble anbefalt av Lars å ete hvalbiff
Roar was recommended by Lars PRORoar to eat whale steak
23
To my knowledge, nobody has ever formulated any Visser's law for Norwegian, however. But without using the term, the control phe- nomenon is of course described in an informal manner by traditional grammarians, e.g. Falk and Torp (1900:196 and 199). They mention different verbs in connexion with each type of control. A contemporary linguist, Eskil Hanssen, also discusses the subject, explicitly making the question of control a property of the matrix verb (Hanssen 1972).
In his article, Hanssen contends that even if a verb permits the duster of transformations (in his theoretical framework), leading to the equivalent of the English THAT-dause or an infinitival clause, there are examples which indicate that the infinitival clause can only be used when the subjects of the matrix sentence and the implied subject of the dause have identical reference. For instance, (9) can only be a transform of (10).
(9) Hamlet lovte moren å reise
Hamlet promised his mother to leave
(10) Hamlet love [moren+ [dative]] [Hamlet reise]
The verb LOVE 'promise', he contends, requires that the subject of the clause must be coreferent with the subject of LOVE (Hanssen 1972:
170f.).
There are many sentences, however, that could be interpreted as counterexamples to the application of Visser's law in Norwegian, e.g.
(11).
(11) Roar ble lovt av Lars å komme inn Roar was promised by Lars to come in
This applies not only to the verb LOVE, but also to verbs like GARANTERE 'guarantee' and TILBY 'offer'. I will refer to verbs taking object control as OC-verbs, as opposed to verbs like LOVE etc. which belong to the group of verbs that it is most convenient to call SC-verbs, as they are generally associated with subject control. SC-verbs exhibit what Chomsky calls strong preference, perhaps requirements in the respect of subject control (Chomsky 1981:76), and, informally, they are often referred to by EST-linguists and by others simply as verbs of subject control.
Against thls background, it is most natural to interpret Visser's law as predicting that no active sentence with a SC-verb may be trans- formed into an equivalent sentence in the passive. In this case, (11) appears to be a counterexample to Visser's law in Norwegian, which, as a consequence, cannot be the instantiation of a universal regularity either.
But at a second glance, (11) must be construed in a way which implies subject control. The prepositional adverb av Lars 'by Lars' does not function as the controller. One might have expected this for two reasons: LOVE is a SC-verb. The passive sentence generally renders the converse relation of the content of the equivalent sentence in the active, representing the logical subject as a prepositional adverb.
The reason for the unexpected control relation in (11) must be sought in the corresponding active sentence itself, (12), in which there is no subject control.
(12) Lars lovte Roar å komme inn Lars promised Roar to come in
On Contra/ 25
Rather it is possible to interpret (12) as exhibiting object control, just like a sentence in the active with e.g. ANBEFALE 'recommend' as matrix verb, cf. (5) - (8). One may interpret the isolated sentence (12) as being distinguished by subject control too, but it is not a sentence with the kind of semantic content which equals (11).
The discussion of (11) has two important implications. If we adopt an interpretation of Visser's law such that no active sentence characterized by subject control may be transformed into an equivalent sentence in the passive - which in my opinion is the only plausible interpretation- Visser's law applies to Norwegian nevertheless.
The second implication of theoretical importance is that the control relation of the sentence is not unambiguously determined by the syntactic properties of the matrix verb.
2. VERBS OF SUBJECT CONTROL ?
Like English, Norwegian possesses two groups of verbs that may take subject control; those which are capable of taking an indirect object (e.g.
LOVE, GARANTERE, and TILBY), and those which lack this capability (e.g. FORSØKE 'try' and FORTSETTE 'continue'). The factor under- lying the control structure of (11) and (12) is the capability of the verbs of the former group to appear as matrix verbs in sentences with subject or object control. I shall refer to this group of verbs as the SC*-verbs. Their ambiguity as to control becomes more salient in sentences like (13), which equals (14).
(13) Lars lovte Roar å slippe inn på sjuer'n
Lars promised Roar toget in at the 7 o'dock performance, viz. Lars promised Roar that heRoar should get
admittance to ...
(14) Roar ble lovt av Lars å slippe inn på sjuer'n
Roar was promised by Lars toget in at the 7 o'clock performance, viz. Roar was promised by Lars that heRoar should get admittance to ...
As indicated in the gloss, the only reasonable interpretation of (13) implies object control.
This double control property depends on several other semantic characteristics of the sentence.
In both (11) and (14), we may interpret the infinitival complement as (15).
(15) ' ... to have the permission to ... '
In other words, there is a certain semantic element of a normative kind ('permissive'), operating on the control structure of the sentence.s
An additional property of (11) and (14), which turns out to be of interest to the present discussion, is that both sentences contain in- finitives of intransitive verbs with a perfective intension. There are exceptions to this regularity, however. Some LOVE-sentences con- taining an infinitival complement with a perfective intension cannot be immediately interpreted by native speakers as characterized by object control, e.g. (16).
(16) Lars lovte Roar å komme
Lars promised Roar PROLars to come
But no infinitive of an intransitive verb with a non-perfective intension can function as a verbal complement in a sentence with object control, cf. (17).
5 This is not as transparent a fact to the non-linguist, native speaker of Norwe- gian as it rnight appear from the English rendering, however.
On Control
(17) Lars lovte Roar å le
*Lars promised Roar PRORoar to laugh6 Lars promised Roar PROLars to laugh
27
Sentences of this kind obviously have no grarnmatical counterpart in the passive.
(13) *Roar ble lovt av Lars å le
This holds when the matrix verb is GARANTERE or TILBY as well.
When the infinitive of the complement is a verb which is used transitively, the verbs of the SC*-group display different characteris- tics. Two factors seem to be of importance, semantic properties of the NPs in the sentence and the intension of the infinitival complement.
Only the latter will be dealt with in this section.7
LOVE and GARANTERE have subject control, and corresponding sentences in the passive are ungrammatical.
(19) Lars lovte Roar å kjøpe en brus
Lars promised Roar PROLars to buy a lemonade (20) *Roar ble lovt av Lars å kjøpe en brus
Roar was promised by Lars to bu y a lemonade
On the other hand, TILBY allows object control, and consequently cor- responding passive sentences, cf. (21) and (22).
(21) Lars tilbød Roar å kjøpe huset
Lars offered Roar PRORoar to buy the house
6 I.e. (17) is unacceptable in the sense intended.
7 The importance of the NPs in the sentence will be discussed in section 5.
(22) Roar ble tilbudt av Lars å kjøpe huset
Roar was offered by Lars PRORoar to buy the house
But if one substitutes the infinitive SELGE 'seil' for KJØPE, however, the control structure is altered. Cf. (23), which may only be given an interpretation with subject control.
(23) Lars tilbød Roar å selge huset
Lars offered Roar PROLars to seil the house
In this particular case, the conclusion must obviously be that when the infinitival complement in a TILBY-sentence with one particular control structure expresses a relation of a specific kind, another sentence, with an infinitive expressing the converse relation, must be construed with the opposite control structure.s
The general pattem seems to be the following, however: If a verb which may function as the matrix predicate of a sentence with subject control, occurs in a sentence characterized by object control and consequently making it possible to form a corresponding sentence in the passive, the following conditions must be fulfilled: If the matrix verb is either LOVE, GARANTERE, or some other verb sharing their essential properties, the infinitive must be an intransitive verb or a verb which is used intransitively, and in both cases the infinitive must have a perfective intension. If the matrix verb is TILBY, the infinitive may also be of a transitive verb. But there is one transitive verb which produce object control in sentences with all members of the SC*-group, FÅ 'get' as a full verb.
(24) Lars lovte Roar å få en brus
Lars promised Roar PRORoar to get a lemonade
8 What kind of infinitives expressing what sort of relations that goes with what matrix verbs is another matter, which has to be dealt with elsewhere.
On Contra! 29
(25) Roar ble lovt av Lars å få en brus9
Roar was promised by Lars PRORoar to get a lemonade So, the question of control in sentences containing those verbs which are usually known as verbs of subject control, turns out to be a rather complicated matter; and the semantic properties of the infinitival complements are of great importance. But for the sake of descriptive economy, let us concentrate on LOVE, and pursue its properties a little further.
3. SENTENCES WITH AND WITHOUT A CONTEXT
What has been said about the relationship between transitivity and control, applies when the sentence in question occurs in vacuo. As a matter of fact, they very seldom do, and linguistic contexts will modify the regularities described above. LOVE-sentences with an infinitive of a transitive verb may be interpreted with object control as well, if there are unmistakable cues to this effect in the context.
(26) Lars lovte Roar å hogge ved. Han måtte bare finne ei øks som ikke var for tung for Roar først
Lars promised Roar to chop wood. He only first had to find an axe which was not too heavy for Roar
The same situation obtains in the case of sentences with intransitive infinitives, which cannot be immediately interpreted as controlled by the object.
9 Sentences such as (24) and (25) are synonymous to corresponding sentences without any infinitival complement, cf.
Lars lovte Roar en brus Lars promised Roar a lemonade Roar ble lovt en brus av Lars
Roar was promised a lemonade by Lars
Lars promised Vigdisfem. to come/be first, but Roar managed to slip in before her in the queue
It is a necessary condition for the object conl:rol interpretation of all sentences with SC*-verbs as matrix predicates that the action de- noted by the infinitive is of a krnd which it is reasonable to have another person's permission to do. Any other interpretation than the one implying subject control is therefore precluded in the case of both (28) and (29).
(28) Lars lovte Roar å våkne
Lars promised Roar PROLars to wake up
(29) Lars lovte Roar å skjære ned på universitetsbudsjettet Lars promised Roar PROLars to cut down the university's budget
Special stress and intonation, emphasizing the second NP in the sentence, may play a role parallel to a possible linguistic context in de- termining the control relation. There are sentences with LOVE, how- ever, in which only a linguistic context of the appropriate kind is capable to induce object control. Only in sentences with an infinitival complement of an intransitive verb with a perfective content, can stress and intonation produce object control where it is unlikely for other reasons.
On Contra/
Some infinitives con tro l
and their properties in spee. spee.
with respect to vacuo stress con-
transitivity and and text
perfectivity inton.
writ- oral writ-
ten text ten
text text
trans. HOGGE
(26) Lars lovte Roar å hogge ved
s s o
intr./non-perf. LE
(17) Lars lovte Roar å le
s s o
intr./perf. KOMME (INN), SLIPPE INN P Å SJUER'N
(16) Lars lovte Roar å komme
s s o
(12) Lars lovte Roar å komme inn SlO
o o
(13) Lars lovte Roar å slippe inn på sjuer'n
o o o
Figure l . LOVE with object control
Necessary condition: It must be reasonable to have another person's per- mission to perform the action denoted by the infinitival complement.
4. MORE ON VISSER AND ON NORWEGIAN
31
There exists another way in which to give all Norwegian sentences in the active with SC*-verbs as matrix predicate acceptable counterparts in the passive, by inserting a FÅ (MA Y in the sense of 'have permission to') as an auxiliary.
(30) Lars lovte Roar å få le
Lars promised Roar PRORoar to mayw laugh (31) Roar ble lovt av Lars å få le
Roar was promised by Lars PRORoar to may laugh (32) Lars lovte Roar å få kjøpe en brus
Lars promised Roar PRORoar to may buy a lemonade (33) Roar ble lovt av Lars å få kjøpe en brus
Roar was promised by Lars PRORoar to may buy a lemonade
This does not cause any problems in connexion with Visser's law, however, since the active sentences have object control, whlle the passive sentences exhibit subject control.
As mentioned above, there exists in Norwegian another group of SC-verbs, FORSØKE, FORTSETTE etc.
(34) Lars forsøker å saldere budsjettet Lars tries to balance the budget (35) Lars fortsetter å sykle
Lars continues to cyde
They never appear in the passive succeeded by an active infinitive, no matter what kind of infinitive, with or without FÅ.ll
10 In Norwegian, modal verbs like FÅ and MÅ 'must' have infinitives. In fact, å få is the infinitive form. Here, to may is intended to render this phenomenon.
On the meaning of the modal FÅ, see note 11.
11 FORSØKE may have FÅ as an infinite auxiliary in active sentences.
Lars forsøkte å få saldert budsjettet Lars tried to get balanced the budget
On Contra! 33
In sentences with SC*-verbs and subject control which are ac- ceptable without FÅ, this verb does not provoke any change in the control relation.
(36) Lars lovte Roar å få slippe inn på sjuer'n (37) Roar ble lovt av Lars å få slippe inn på sjuer'n
(36) and (37) express the same meaning as (13) and (14). In (36) and (37), FÅ may be regarded as expressing the speaker's interpretation of the crucial aspect of the meaning of the corresponding sentence without FÅ, (13) and (14). In (30), (31), and (32), (33), FÅ adds to the meaning of the sentence the element of 'permission' of the sentences which possess the property of being passivized without an y FÅ (p. 25).
In sentences with FORSØKE, FÅ does not alter the control relation. On the other hand, FÅ adds an element of perfectivity to the meaning of the sentence, viz.:
... get done/manage to ...
With FORTSETTE, this possibility is excluded.
*Lars fortsetter å få sykle
In my view, the uninterpretability of this sentence is due to the incompatibility created by the durative intension of the matrix verb and the perfectivity of FÅ.
When FÅ is used with the same intension as MAY in English, however, the sentence is grammatical, even if the main infinitive is the bearer of a non-per- fective intension. Cf.
Vi kan ikke la Lars fortsette å få drive på slik lenger
We cannot let Lars continue to may go on in this way any longer
The strictly modal intension of FÅ in this sentence has a syntactic corollary; the order of FORTSETTE and FÅ may be changed, and the resultant sentence is more or less synonymous to the one above, cf.
Vi kan ikke la Lars få fortsette å drive på slik lenger
We cannot let Lars may continue to go on in this way any longer
On the other hand, FÅ is capable of creating subject control in sentences with matrix verbs that ordinarily only appear with object control, e.g. BE 'ask'. Cf. (38) as distinct from (39).
(38) Lars bad Roar om å kjøpe en brus
Lars asked Roar PRORoar to buy a lemonade (39) Lars bad Roar om å få kjøpe en brus
Lars asked Roar PROLars to may buy a lemonade
In sentences with matrix predicates of this kind, denoting a purely normative (or negative) content, e.g. TILLATE 'permit', FÅ does not cause any alteration with regard to the control relation either. Such sentences become less acceptable with than without FÅ, however, and their passive counterparts are unacceptable for other reasons than those resulting from control structure.
(40) (*) Lars tillater Roar å få spille langeleik
Lars permits Roar PRORoar to may play the dulcimer (41) *Roar blir tillatt av Lars å få spille langeleik
When the matrix predicate has a normative content of the 'necessity' kind, e.g. PÅBY 'order', FÅ as an infinite auxiliary will give ungram- matical sentences in the passive and in the active as well.
(42) *Lars påbød Roar å få lese sakspapirene Lars ordered Roar to may read the documents (43) *Roar ble påbudt å få lese sakspapirene
On Contra/ 35
As a general
ruk
however, FÅ is endowed with the property of converting active sentences with subject control into sentences with object control, and, of course, sentences of the latter kind are passiviz- able. Conversely, FÅ is also capable of changing certain sentences in the active with object control into sentences characterized by subject control. Sentences of the latter kind cannot be passivized either. This becomes perfectly clear in the case of ANBEFALE 'recommend' as matrix predicate, cf. (44). Sentences with BE seem a little more accept- able to native speakers, cf. (45).(44) Roar ble anbefalt av Lars å få kjøpe en brus
Roar was recommended by Lars to rna y buy a lemonade (45) (*)Roar ble bedt av Lars om å få kjøpe en brus
Roar was asked by Lars to may buy a lemonade
The reason for this rnight be the resemblance between (45) and the fully acceptable sentence (46).
(46) Roar ble spurt av Lars om å få kjøpe en brus Roar was asked by Lars to rna y buy a lemonade (46) corresponds to the active sentence (47).
(47) Lars spurte Roar om å få kjøpe en brus Lars asked Roar to rna y bu y a lemonade
But in (47), we find subject control, and in (46), the prepositional adverb av Lars is the controller. One observation which seems to support this interpretation, is that a sentence corresponding to (46), but which lacks the prepositional adverb av Kåre, is ungrammatical, cf. (48).
(48) *Roar ble spurt om å få kjøpe en brus Roar was asked to may buy a lemonade
The same situation obtains when FÅ is a full verb, appearing as the sole infinitive, e.g (49) and (50).
(49) Lars spurte Roar om å få en brus Lars asked Roar to get a lemonade (50) Roar ble spurt av Lars om å få en brus
Roar was asked by Lars to get a lemonade
This is sufficient reason for us to establish that there is no "Visser's law" in Norwegian. Nevertheless, it is appropriate to mention that Visser's hypothesis has a wider domain than the only type of sentences that has been discussed above. Cf. (51), which corresponds to the English sentence (52).
(51) Lars slår meg som tvers igjennom udugelig Lars strikes me as thoroughly incompetent (52) John strikes me as pompous
Neither of them may be passivized, as distinct from (53), cf. (54).
(53) Vi ser på Lars som tvers igjennom udugelig We regard Lars as thoroughly incompetent
(54) Lars blir sett på av oss som tvers igjennom udugelig Lars is regarded by us as thoroughly incompetent
On Contra/ 37
This proves that Visser's hypothesis reflects an important regularity, which is latent in the sentence structure of Norwegian, but which does not hold without exception.12
12 There are no grammatical sentences without FÅ corresponding to (46) and (47).
Obviously, FÅ is necessary as a consequence of the need to express the modality of the clause, and parallel sentences with object control are grammatical only if they contain finite clauses, not infinitival clauses.
Lars spurte Roar om han kunne/ville kjøpe en brus Lars asked Roa if heRoar could/would buy a lemonade
(In this sentence, KUNNE has a dynamic reading.) A parallel sentence in the passive with subject control is the following:
Roar ble spurt av Lars om han kunne/ville kjøpe en brus Roar was asked by Lars if he Roar could/ would bu y a lemonade
Sentences with finite clauses can also have subject control in the active, and a prepositional adverb as a controller in the passive, cf.
Lars spurte Roar om han fikk kjøpe en brus Lars asked Roar if heLars might buy a lemonade Roar ble spurt av Lars om han fikk kjøpe en brus Roar was asked by Lars if heLars might buy a lemonade
Here, I use the term control in a wider sense than the one accepted within EST;
control is not bound to any specific linguistic model or theory, and must also be open to interpretations like the one above. Note that the following sentence is slightly unacceptable:
*Roar ble spurt om å få kjøpe en brus Roar was asked if to may buy a lemonade
The reason for this is probably the lack of controller represented in the sentence.
In all other acceptable sentences in the passive, the phrase expressing the agent/ experiencer, may be omitted.
order of con tro!
constitu- active passive
ents of the gener- in tr. FÅ FÅ FÅ FÅ intr. gener- comp. all y perf. aux. aux. perf. ally
FORTSETTE inf (NP)
s s s
FORSØKE inf (NP)
s s s s
GARANTERE (NP) inf (NP)
s
SlOo o s s s
LOVE (NP) inf (NP)
s
SlOo o s s s
TILBY (NP) inf (NP) SlO S/0
o o s s s
ANBEFALE (NP) inf (NP)
o o o s s s s
BE (NP) inf (NP)
o
oo s s s s
TILLATE (NP) inf (NP)
o o o o s
PÅBY (NP) inf (NP)
o o s
SPØRRE (NP) OM inf (NP)
s s
PA PAFigure 2.
Some properties of sentences in vacuo containing a sample of matrix verbs in Norwegian
O represents object contra!, S subject control, and
P A means that a prepositional adverb is the con troller
5. THE NPS OF THE SENTENCE AND THE CONTROL RELATION So far, the inquiry has been concentrated on the connexion between control and the intension of the infinitival complement. In thls section, the relationship between control and the NPs in the sentence will be discussed. For the sake of descriptive economy, only central aspects of subject-NPs and (direct or indirect) object-NPs, will be analysed.
The problem of object-NPs has already been mentioned in passing (p. 26). In describing the control relation in sentences with SC*-verbs and transitive infinitives, a fundamental abstraction was made, however, and the analysis needs some modification. (19) and (21) represent what one may call the unmarked case with respect to one relevant property of their object-NPs: Both LOVE and GARANTERE
On Control 39
usually occur with subject control, and the object-NPs in question do not have intensions which make them refer to individuals particularly disposed to perform the action denoted by the infinitive. In consequence, sentences like (19) must be interpreted with subject control.
(19) Lars lovte Roar å kjøpe en brus
Lars promised Roar PROLars to buy a lemonade
Now, let us turn to the marked case, viz. sentences with an object- NP whose referent- from our knowledge of the world - must be predis- posed to be the actor of the infinitival action, e.g. eiendomsmekleren 'the estate agent' in a sentence with the infinitive SELGE 'sell'. Sen- tences of this kind, containing LOVE or GARANTERE, are most likely to be construed with object control, but subject control is not exduded. On the other hand, TILBY-sentences must be interpreted with object con- tro!, subject control being marginal.
(55) Lars lovte/ garanterte eiendomsmekleren å selge huset Lars promised/ guaranteed the estate agent PROthe estate agent to seil the house
Lars promised/ guaranteed the estate agent PROLars to sell the house
(56) Lars tilbød eiendomsmekleren å selge huset
Lars offered the estate agent PROthe estate agent to sell the house
(*)Lars offered the estate agent PROLars to seil the house Therefore, the referential properties of the object-NP, i.e. its intension and its possible extension, also have consequences for the control struc- ture.
(53).
This also holds for the subject-NP of the sentence.13 Cf. (57) and
(57) Landbruksministeren foreslår å dyrke mer neper
The Minister of Agriculture proposes to grow more swedes
(53) Bøndene på Romerike foreslår å dyrke mer neper The farmers of Romerike propose to grow more swedes In (58), an interpretation implying subject control is plausible. The farm- ers in question are probably proposing to grow more swedes them- selves. But it is reasonable to interpret the subject-NP of (57), landbruksministeren 'the minister of agriculture', as proposing that another person should grow more swedes. Consequently, under the most natura! interpretation of (57), the complement, dyrke mer neper 'grow more swedes' is in fact uncontrolled.14
6. PERFECT P ARTICIPLE AS A VERBAL COMPLEMENT
The tendency towards object control, not subject control, and thus the possibility of passivization of sentences with SC*-verbs and intransitive infinitival complements may be matched with another property of the verbs in the SC*-group: They all belong to the more extensive group of verbs which may occur in the passive with a perfect participle as a complement, i.e. in sentences parallel to the ungrammatical sentences with infinitival complementation.
(59) Lars lover statstjenestemennene å skaffe nytt arbeid Lars promises the civil servants to provide new jobs
13 This phenomenon is given a brief notice in Hanssen 1972:172.
14 This does not mean that the uncontrolled PRO is arbitrary in reference; see Bresnan 1982 and Engh 1982a. See Engh 1982b for further discussion and obser- vations concerning the control profiles of possible matrix verbs.
On Contra/
(60) *Stats~enestemennene loves av Lars å skaffe nytt arbeid The civil servants are promised by Lars to provide new jobs
(61) Stats*nestemennene loves skaffet nytt arbeid av Larsls The civil servants are promised to be provided new jobs by Lars
In both sentences (59) and (61), we find subject control.
Just like (13), sentence (61) contains an intransitive VP.
(62) slippe inn på sjuer'n
(63) skaffet stats~enestemennene nytt arbeid
41
In fact, the similarity between the intransitive infinitives in sen- tences that may be passivized, and the complement perfect participle in passive sentences is greater still: Representing the predicate of the proposition underlying the clause, the perfect participle is situated in an intensional context. The perfect partidple form is the consequence of an interpretation of this; perfect participle simply indicates the perfective content, which is compatible with the position within an intensional context (cf. Engh 1977).
There are also several other connexions between certain sentences with infinitival verbal complements and acceptable sentences in the passive containing a perfect participle as verbal complement.
15 This phrase type is not a Norwegian pecularity. In fact, it may be found in most Northern and western European languages, regardless of genetic relationship; in the uralic language of Sam i (Lapp) as well as in English:
... the sign '
= ' ...
may always be imagined eliminated ... (W.V. Quine:Methods of Logic London 1962:239.) Cf. Engh 1977 and Engh 1982c.
Firstly, the relevant meaning denoted by FÅ as an auxiliary, 'may' in the sense of 'permission', may be rewritten as 'be allowed to'. This is not self-evident, however, cf. von Wright 1963: 85ff, but it is an acceptable interpretation, reflecting the generally accepted popular view on permission. Thus, the dause might be understood as the expres- sion of a proposition containing a sort of lexicalized passive. If we ac- cept that, a passive sentence containing FÅ, which meets the necessary requirements, will resemble a sentence with a perfect participle instead of the infinitival complement. This similarity becomes dearer still, when we take a look at sentences with FÅ as a full verb.
(64) Lars lovte statstjenestemennene å få nytt arbeid Lars promised the civil servants to get new jobs (65) Statstjenestemennene ble lovt av Lars å få nytt arbeid
The civil servants were promised by Lars to get new jobs ( 66) Lars lovte Roar å få en brus
Lars promised Roar PRORoar to get a lemonade (67) Roar ble lovt av Lars å få en brus
Roar was promised by Lars to have a lemonade
Secondly, as mentioned above, the perfect participle complement in sentences with a verb in the passive might be interpreted in two not mutually exdusive ways; as an expression of passive voice and as a mark of perfectivity. Perfectivity, however, might in turn be understood as the property of not having any extension in time. Consequently, change is a predominant aspect of perfectivity. FÅ gives to the clause a similar meaning of change. The action of FÅ-ing is characterized by a state without something before and by a state with afterwards. It does not take time to FÅ, just like toGET in English. FÅ as an auxiliary is endowed with the same semantic property. What is not permitted in one
