Norskrift: tidsskrift for nordisk språk og litteratur, nr 36 - 1982

N O R S K R I P T

Redaksjon:

Bernt. Fosse støl"

Gudleiv B(å, l~.sfrid Svenser"' Kjell Ivar Vannebo,

rom C236, Wergelands hus C316,

C318, C230,

M.anuskrJ.pter kan leveres direkt@ t i l digse eller se.ndes t i l :

NORSKRIFT

Institutt for nordisk sprak og litteratur Postboks l013c Blindern

OSV.J 3

Manuskriptene bør være skrevet på .maskin i h4~,fc:u:natf

med linjeavstand l~, marg c2~ 4 erna og med reine typsr et godt fargeband ..

for~lØpig karakter. Vad eventuelle henv!s- en eller annen måte rnar!'<eres & t det dre~ier seg OtH utJ(.Ct;1tt., l4.J:·t.iklen';;: k~n

heller ikke m,3.ngfo1diggjøres uten t:illatelsa fra fozfattern@

l

1.0

Innladand b

Side 5

De hypoteser Jeg her stiller er derimot et forsøk

p:.

om mulig. i ta hensyn til den store mengden data. Den type institusJonsanalyse Jeg har forsøkt 3 skissere. gir en modell for sterre historiske utviklingslinJer innafor det litteraturkritiske og litterære omride: det er ikke minst ved 3 gi rom for de mange margfenomener at modellen kan yte materialet en viss respekt og samtidig f3 fram hovedlinJer i det. Det har p3 den andre side fert til at struktureringen&

pl enkelte punkter kan være noe grove. Men som alle modeller øJer heller ikke denne krav pl l ~ vare sammenfallende med de empiriske fakta. Den er et redskap for 3 gripe disse fakta i deres sammenhenger.

Side 6

hi star i

Side 8

trettilra. Medieperspektivet er t i l stede, men mest som et stetteperspektiv for de litteraturkritiske motsetninger, ettersom disse kommer t i l uttrykk i tidsskrifter med ulik kulturpolitisk profil.

Men noen egentlig metodisk sammenheng er det da ikke

mellom de hittil skrevne deler av norsk

litteraturkritikkhistorie. Framstillingene pendler mellom det

"i-anente", idehisto-riske. kultu-rhisto-riske og samfunnhistoriske - og med ismenes k-ronologi som et ove-ro-rdna o-rdningsprinsipp.

Spersmllet e-r om litteratu-rhisto-rieskrivingas ^imm~nente ismer er adekvat for en historisk framstilling av litteratu-rkritikkens historie? Eller. for

a

^{si det pl en}

annen mate, har man dermed f l t t fram •>litteraturkritikkens egenart, b> i den historiske utviklingsprosess?

NA ml det riktignok plpekes at de nevnte bidrag ikke foregir

a

vare framstillinge-r av litte~aturkritikkens historie i No-rge. de er ferst og fremst antologiinnledninger.

Likefullt kan de betraktes som ansatse-r t i l en slik historie.

Metodisk sett er de nemlig inte~essante og viktige. De beskrivelsesprinsipper som ligge~ t i l grunn for dem er de samme som ogsi ha~ vert de mest utbredte i internasJonal sammenheng. Her tenker Jeg s•-rlig pl Rene Welleks fembinds ~

History Qf Mqdern C~iticitm <1953-19oo) Dette hovedverk i

littera~urk~itikkens historie er snekra over litteraturhistorias immanente lest av ismer i den idehistoriske 3ndsutviklingas ve~ksted forholdsvis godt isolert fra samfunnet utafor. Her kunne vi ogs3 nevne Paul

V. Rubous ~ lithr!!!r Krit ile <Kbhvn. 1921 L I sin

gJennomgang av dansk kritikkhistorie fram t i l 1870 anlegg~~~tr

h.øn en helt "kritikkimmanent" syn•vinkel. Og som hos Wellttk er det immanente f'orlep modellert etter en hegelian~k

oppfatning av systemene~ dialektiske egenbevegelse, der hvert trinn i utviklinga felger som en reaksJon pa og i motsetning t i l det foregaende og pl et heye-re nivl enn dette. Rubow gir m.a. o. ismenes kronologi en ny type forklaring: logikken i

u~viklinga ligger i den dialektiske egenbevegelse. Det strengt lineare heves opp pl et h•yere ^niv~. dialektikkens.

"-n ogsl denne dialektikk er en ismenes immanens.

3.0

3. 1

LITTERATURKRITIKKENS TO DEFINIS~ONER:

l.Histo~isk definisJon:

litte~atu~k~itikk som sosial institusJOn

Side 10

:2. Spl'~klig definisJon:

litte~atu~k~itikk som tegnsystem. metadisku~s og gen~e

Histo~isk definisJon:

litta~aturkritikk som sosial institusJon

Av da no~ske antologiinnledningane e~ dat Imerslunds som

1'0111-1' det uti'e~li·gste forsekøt p& l definere

•!itte'!'aturkriti~k". Litte~aturkl'itikk el' karaktel'istikk og vurdering av llttePatu~ og faller i to typer. "praktisk"

ltT'itikk og "filosofisk-akademi!ik" kritikk. DistinksJOnen gJeres p& bakgrunn av de ulike fora og de forskJellige hensi111te1" vurde~ingent~ av litteratur har. Den p~alltiske

kritikken •~ anmeldervesenet i presse og tidssk~ifte~. den akademiske kritikken er de utdypende. estetiske analyser i litte~aturforsking og estetikk.

OistinkSJOn~tn er viktig, men i likhet med ~J~tlvtt

definisJOnen altfor almen t i l 3 gripe litteraturkritikkens - historiske egenart. Imerslund gir begge genrer overhistorisk gyldighet. Men gir det an

a

anvende samme definisJOn pa litteratu~kritikk i 1830, 1890 og 1940 er

litte~aturkritikk samme sak i avisalderens spedbarnslr som i satelittepokens mediesamfunn?

NI har de no~ske bidragene ne~ma seg det egentlige p~oblem

ved

a

fokuse~e pl den ene sida av Imerslunds distinksJon.

nemlig den praktiske k~itikk. Ved

a

legge vekt pl

Litta~atu~kritik

Si@

Side :20

Utviklinga av en markedsavhengig produksJon viser seg

t~delig innafor det litterære og kunstneriske omr3de. Kunsten og litteraturen forandrer seg med dette pa en helt grunnleggende m.lte. Den kommunikative strukturen forandrtu:

forholdet mellom produsent. produkt og konsument. mellom kunstner• kunstverk og publiku~

De viktigste endringene er etter hvert

~eg skal her bare rekapitulere dem kort.

hens~n t i l det litterere s~stemets tre distribusJon. konsumpsJon>. for det andre

"normative nivA".

blitt velkJente.

For det ferste med ledd (produksJon.

med hensyn t i l det

Kunstneren har tidligere (under feudalismen) produsert pi oppdrag fra en oppdragsgiver <gJerne fyrsten> som ogs& har stAtt som kunstnerens beskytter. Med utviklinga av et kunstmarked blir dette forandra: kunstneren produserer ikke lenger pA oppdrag fra sin mecen. han produserer for a selge kunsten sin pa markedet. Billedkunstneren blir avhengig av bl.a. salg via utstillinger. Forfatteren ma selge sine beker via de koMmersielle distribusJonsledda. til

a

begynne med subskribSJonssystemet. etter hvert forlagene og bokhandlerne.

Forfatteren blir n3 en "fri" sm.lprodusent. Han er ikke lenger avhengig av i skulle skape noe som fyrsten/oppdragsgiveren bifaller. Dermed blir han samtidig s t i l t overfor et helt nytt og annet publikum. Der dette fer var avgrensa og ensarta - hoffet - er det ni blitt heterogent:

i prinsippet kan og skal "hvem som helst" kunne kJøpe kunstnerens kunst pi kunstens marked. Som •fri• produsent er kunstneren løsrivi fra sin tidligere. entydige tilknytning t i l et avgrensa og bestemt publikum. (12t

Dette fører ogsa til grunnleggende endringer ai ~

normativt niviet, følgelig endres ogsa kunstvtrktts ~trakter

pa tn grunnleggende mate.

Et helt avgJørende trekk ved dan far-borgerlige kunsten forsvinner na: det feudale eresbegrepet. Kunstnerens oppgave er ikke lenger a utsmykke hoffet. kunsten er ikke lenger ferst og fremst t i l f~rstens are. kunsten skal ikke lenger

C11) Se P.Buerger "Institution Kunst als literatursoziologische Kategorie. Skizze einer Theorie des historisch@n Funktionswandels der gesellschaftlichen Funktion der Literatur", i P. B. Ytrmittlung ... , Jfr ov•nfor.

Sid

Si 23

ieu .J. c.

Si

bestemte litter•re normer. bestemte forfattere.

nasJonale arven> m.v.

Side 25

verker (den

Denne legitimeringa SkJer konkret gJennom det systemet av utgrensninqs- ~ bekreftelsesmekanismer institusJonene rommer.

Utdanningssystemet er fra denne synsvinkelen en kontinuerlig utgrensningsinstitusJon. der ekskluderingsmekanismer trer ikraft pa ulik& trinn Cbl. a. ved hJelp av karaktersystemer>.

Bekreftelsesinstansene er . utgrensningsmekanismenes motpol:

samfunnet skaffer seg en rekke innretninger som ivaretar den herskende kulturen ved

a

legitimere den. "bekrefte" den. og

~ instansene håL ftlgelig ~ samfunnets legitimitet - og autoritet.

Slik blir det kulturelle kraftfeltets kraftsentrum alti3

a

forst3 helt konkr•t. Det dreier seg om normgr, utevere, institusJoner som inn~har samfunnets velsignelse (legitimitet), som bidrar t i l i opprettholde denne legitimitet. og som kan gJere det gJennom sin sosiale autor i tet.

Slik kan ogsi det kulturelle kraftfeltets randsoner forst3es konkret. Det er de kulturytringer. de normer, de utevere <og evt. hele alternative institusJoner> som faller utafor det sentrum som innehar legitimitet og autoritet.

Disse r~ndsonene kan v•re av heyst forskJellig art. Det kan dreie seg om kunstarter som enn3 ikke er etablerte Bourdieu nevner eksempler som Jazz, fotografi og lilm forhold t i l f'. eks. opera. "series" litteratur og kunst.

Men det kan ogsa dreie seg om hele kulturer som ved a sta fundamental opposisJOn t i l den r3dende. etablerte.

~anksJonerte. legitimerte og autoritative kultur befinner seg i periferien. Det er alt det som faller utafor undervisningssystemet. · kunstop pdragel1!&n. sprik o p p lttr inga og den "seriese" dannelsens instituSJoner. <18>

< 18> Bourdieu. s. s.t., dessuten "Foundations of ,.

Theory of symbolic Violence", i Reproduction ... , sl-69, for evrig Harold Ros&n MorsmAlsdidaktiik! tssays Oslo, 1981, og

l!tt.

Dichotomhierupg :t.QD. .ll..2.lltt .!o!.!l!t niedtrer Literatur, Ch. ~ f:.. Buergrr. .J. Schulte-Sasse <red. ), Frankfurt aM. 1982.

u

,J1f'f·. @V©;;\~©~:'.

·r

i 1 $ ·o",t ÆH'" ;~?'ffHJ

tilsi esatt@ g~upper

~~~·r: i~~ ~h Of; i!1JG~'f"'@i~'55:f'o.

t!_j~J:or:}~.

@";'~ t ... lj gh~t~n hi~

M, ~- era ~.;~~Hnp®n om l~gi~imit:;ætb ~L~to?'i og som Jennetegner litt9raturkriti~kens kling ~om

institu5JOn, er en kamp om off•ntligheten, innretta s ikta som nnahar raderætten over den.

Si 32

h~geffitH"'"li

~g~ial cl~

Side 33

3.2

Spr.!lklig definisJon:

Litteraturkritikk som tegns~stem. metadiskurs og genre

Litteraturkritikken kan betraktes som et "spr.!lklig s~stem

(da i den videste betydning av begrepet>. Litteraturkritikken er for det f'erste øt trgnsystem Csemiotisk sygtemJ, den er et

s~stem av tegn som har til oppgave

a

betegne noe. nemlig litteraturen. Men som et spr&ks~stem har kritikken ogs1 sin

"syntaks"• ogsa dette videste forstand: den har sitt bestemte s~stem av skrivemater. f'ortellemater.

argumentasJonsformer, sin retorikk. Som et sprJklig system har kritikken ogs.!l sin s•regne "semantikk"; for tegns\jshrmet har sine bet~dninger, og retorikken fyller sine funksJoner.

Det er litteraturkritikkens "semiotikk, syntaks og selll<!lntikk" som etter min mening er den litteraturkritiske institusJOnens "immanente produksJonsforhold", dvs. pa ~

ngrmative niv.l. Det litteraturkritiske "spr3ksystemet" er alts& ikke uten nær ~orbindelse med spersm!let om

litteraturkritikken som en sosial institusJon.

A betrakte litteraturkritikken som et spraklig systea gir to avgJerende fordeler nar det gJelder

a

beskrive litteraturkritikkens historie.

For det ferste er det etter min mening f'erst og frems gJennom en beskrivelse av litteraturkritikkens sp~ksyste~ at det blir mulig a gi en adekvat definisJon av fqrholdet mfllom litteraturkritikk ~ litter•rt ~- <Og dermed av for~oldet

litteraturkritikk/litter•r utvikling).

For det andre blir det mulig

a

beskrive litteraturkritikkens utvikling som et relativt selvstendig (autonqmt> sustem: i likhet med spraket - og litteraturen kan litteraturkritikkens utvikling betraktes som en s.,..egen tradisJonsdannelse. Og ferst den spr3klige definiSJOn av kritikken viser hvordan den som et s~regent s~stea er integrert i den samfunnshistoriske utvikling.

Si

Li ri

Side 35

litteraturkritiske ytring SJel. Men her mA vi ga til kritikken med det Ricoeur har kalt •mistankens hermeneutikk".

Rettere sagt. det problemet vi har med ~ gJøre, sett fra tegnteoretisk synsvinkel. er forholdet mellom ~pen og skJult betydning. mellom d&t uttalte og det uuttalte. det eksplisitte og det underforst3tte.

Det dreier seg om den litteraturkritiske ytringas iboende innhold og det

tln

underforst3tt

=

^{~ ~} innforst~tt

=

betegner.

Men hva er det da litteraturkritikken betegner? Hva er kritikkens innhold og hva er den uttrykk for? P3standen er:

at den litteraturkritiske ytring sier noe langt mer og annet enn "det som stAr" i teksten. p3 dens overflateniv3. Man rnA

ogs~ sake meninga "bak" teksten.

Vi m3 ta utgangspunkt i det trivielle faktum at litteraturkritikken ~ ~ 2m litteraturen, om det litterare kunstverket. Det litterare verket er s3 3 si den litteraturkritiske ytringas innhold~ Iallfall dersom vi med innhold mener "obJektreferanse": litteraturkritikken refererer t i l det litter•re verket. Den skal gi en - spr!klig

beskrivelse. forst3else og vurdering av et spr~klig obJekt.

~ betyr at litteraturkritikken befinner ~ ~ Lt

~ 2.11 hpuere !J.i.:t.i enn litteratyreon. nemlig l i ntaspr3klia niv3. Dette m3 derfor behandles for seg som det problem Jeg har kalt "litteraturkritikk som metadi&kurs•. Og inn under dette herer den videre problematikken i tilknytning til der.

litteraturkritiske semantikk og retorikk.

Her vil Jeg ferst se p3 litteraturkritikkens underforst3tte innhold. hva den indir~tkte uttrykker. Dette kan best beskrives i lys av det Pierre Bourdieu har kalt de sosiale symbolsvstttmttnes skJult• logikk. <27>

Som tegnsvstem inngir litteraturkritikken det totale symbolsvstem som utgJer samfunnets spr3k. det spr3k samfunnet forstar seg selv i. Litteraturkritikken er et sosialt tegn som f&r sin betydning innafor dette symbolske syste•.

M.a. o. mA ogs~ litter~turkritikkens tegnkarakter sees i s~mmenheng med litteraturkritikkens funksJonsmate i samfunnet!

Den fungerer pl linJe med samfunnets evrige symbolske systemer. men som en saTegen del.

I lys av den nevnte kulturkløft far den •ftnlitter•re"

(:27) Bourdieu. s. st.

C2Bt 2f,. 6.6~96.

Li

t:~g f'l1r! . .J s ~~®~-t

~J#? ~t;<'t""~ ~T

Sid~ 39

en f ktive tekst = roma~en9

det dire~t& og d~t indi~ekte

~!l 1' kSJ!lrl.

ta stgn og~~ $Om ~ l

V8'1"d€'1l 'lltl ~ Sl'@-~@Y'

V i~"' Lit~-XL h it!~ ~L !i,0. t. ~~-t€ ~ ill~ ~L~?~J:.'ttfJU~.~j-""~--{?1~

Q9~6LU~ }L9tte1'Jtf~It.}L~!

Bar~ en

~,·~@ b~

En '31ik

~€/~c.

åcr?t

Ft~l" "'"

k lis~~tm rsf~r~n$e n&r d

~ ~h:T!m~vn i

hi~tOY" 5 HerwH Xb

S)Gilffill~~t""ther:SJ~ t>~l J~i1

lig l.J~ Jfl0:

~~~·

Litt~?mturk?i~i ens

®t G~ g lcli G-t.

';;llHi lig

U>fH~nu

og

Si

3.2.3 L

Side 48

Det ~unne ligvi5 still~s tt~r•turtri ikk.

vel@t~blerta fcrfatt@r@. Og vi JannEr 9mnren i~J d~n ®k§ist~~•r 'arts~tt i sin maGt utbredte formr farP•ttarpartr•tt pl v~r• i nmkralags Parm.

d~g:

sam

83

~n '1::<! g

~~Is k~:J fl ·fL

~G<ni~1~.

i /;:;;'2.

g, c•Littg.'f"~t·;.rr

kultu?

Si 51

vi inner i om t o~~~ b er

Si 53

=

fol 9t, av®n~ra ag nsdad.

av

Side 54

Monrad retter seg her mot den ganske omfattende kritikk

st~kket hadde f3tt i dagspressa der for evrig bade Ibsen og Sars hadde gitt sine bidrag. til og med med ganske utd~pende

recensJoner. sammenlikna med hva som er vanlig i nyere tid.

Hen iflg. Monrad er denne dagskritikken overflatisk.

sUbJektiv polemikk. Han tar opp igJen Wergelands begreper

"kritikakleri" og •estetikleri" for a beskrive hva han mener kJennetegner kritikken. Den pendler mellom kritikksykt hylekor og estetisk finsmakeri som hefter seg opp i enkeltdetalJer uten a se den overordna helhet og kunstneriske sammenheng i de litter•re verkene.

Dagskritikken er iflg. Monrad fullstendig vilk3rlig. og den evner slett ikke med sine overflatiske fortolkninger 3 gi noen innsikt i kunstverkets egentlige vesen. Dagskritikken er ingen egentlig estetisk fundert litteraturkritikk.

For 3 f3 fram vilk3rligheten. betJener Monrad seg av et begrepsskille mellom det han kaller p3 den ene side navneverdier. pa den andre side "philosophisk ...

ErkJendelse". Den aktuelle bokkritikk betJener seg av vage termer og begreper. av "navneverdier". Derfor er kritikken

ikke naaet frem t i l virkelig philosophisk. fri og gJennemtr•ngende ErkJendelse. men t•nker at kunne hJ•lpe sig med courante Begreper og L•res•tninger. (s.30>

Kritikken er derfor ikke klargJerende. den befinner seg i

"Meningernes og de dede Doctriners Mellemrige. dette Skyggerncu Land". Kritikken er en les. subJektiv meningskritikk. prega av vilkArlighet i analysen. vilkarlighet i begrepsvalget og med grunnlag i forelda eller darlig fordeyde estetiske normer og regler.

Mot dette hevder Monrad nedvendigheten av en litter•r kritikk som via filosofisk skolering bringer kunstverket som gJenstand pa adekvat begrep. greier grundig ut om dets litter•re. kunstneriske karakter og innhold og uten 3 hefte seg opp i uvedkommende detaljer og tilfeldige subjektive inntrykk og refleksjoner.

Denne typen filosofisk kritikk er sA resten av Monrads anmeldelse et skoleeksempel pa.

Monrad diskuterer ferst begrepet om den ~istoriske

tragedie. Han gJer det i tilslutning t i l Hegels estetikk med vekt pa forholdet mellom det subJektive og det obJektive.

deretter pa hvordan dette utfolder seg som et dialektisk forhold i den historiske utvikling av verdensfornuften i

~J:"_L:iJ,M;, m'~0

Si ::J7

t~"'~@r ,;:r~tr~

-~eH'

s~nspunkter p~ saken.

det lille mindretall offentligheten. dvs.

analfabeter.

Side 58

Den enkelte borger bet~r her selvsagt som har sin legitime tilgang t i l som ikke i likhet med de fleste er

P~ den andre side finner vi Embetsmannselitens autoritative innlegg med markante kulturpolitiske s~nspunkter i den

folkeoppl~sende dannelsens tJeneste. Det som skiller denne ferste perioden fra den andre. er kanskJe en noe bredere flom av innlegg mot den seinere lpenbart tiltagende begrensning av kritikken t i l ei gruppe av kritikere.

I sin hovedstruktur vitner litteraturkritikkens retorikk her likefullt om sin situering i en offentlighet mellom borgerskap og embetsstand. resonnement og representativitet.

Selve de litteraturkritiske genreskiller. mellom det polemisk-sUbJektive debattinlegg og den d~ptple~ende recension flr t~de~igvis sin retorikk bestemt av denne historiske struktur.

Dermed er det ogs~ gitt at offentlighetens strukturforandringer danner en naturlig ramme litteraturkritiske debatten og dens struktur.

videre for den

Ikke bare den litteraturkritiske retorikken. ogsl litteraturkritikkens "semiotikk og semantikk" var integrerte deler av denne prosessen kalt "offentlighetens strukturforandring". Et riss av den litteraturkritiske institusJonens historiske utvikling i Norge ma forholde seg t i l dette.

HOVED L I ['~.JER I DEN

L 1: T1~tme.\ TUR?"J~ 1 T l~J\ENS INST I"rUS"'"[ONSUTV I ~\L

4.

in

Side 60

hva man i dag ville ta med under kategorien.

Forfatterlexikonet tar nærmest med rubb og rake av skribenter i alle kategorier, fra avisskriblende prester - som samler sine dikt og postiller i Aandelige Guldkorn t i l Ibsens 12.ill!.·

~ sk tennlitterære forfatterne ~ ~ 1iil! ~ som egen gruppe.

N3 er det ikke dermed sagt at Halvorsens vide forfatterkategori er det alment utbredte i det forrige 3rhundre. Det finnes imidlertid flere eksempler som peker i retning av en nærmere forbindelse mellom "skJønnlitteratur" og

"ikke-skJønnlitteratur".

I Henrik 4•gers litteraturhistorie <1896) er det f.eks.

kapitler ogs3 om vitenskapens og filosofiens historie.

forfattere og verker. Og n3r Lorentz Dietrichson skreiv Omrids ~ ~ norsk! Poesi•s Historie <1866-69> gJord• han uttrykkelig oppmerksom p3 at han helt selektivt unnlot 3 skrive en egentlig litteraturrns historie: en slik m3tte ogs3 omfatta tilsvarende litterære genr•r som dem Jæger alts3 innlemma i sin framstilling.

Det settes riktignok ikke likhetstegn mellom skJønnlitteratur <poesi) og den øvrige litteratur. Skillet fins, men forbindelsene er nærmere enn i seinere· tiders eksklusive utskillelse av "finlitteraturen" som eget omr~de.

De skJannlitterære for~atterne skilles ikke ut som ei egen ekslusiv gruppe i forhold t i l de øvrige.

Dette avtegner seg anmeldervesenet. Den litterær•

kritikk er ikke primel't en eksklusiv finlitterær kritikk som anmelder skJennlitteratur.

~ ~ ~ anmeldtrvesenet kgnsentrert ~ hele ~

litterære soektertt. Bokkritikk er omtaler av historiske verker - i •nasJonalromantikkens periode" var f.eks. de historiske framstillinger av avgJørende litterær betydning.

Bokkritikk er omtaler av politiske verker - ikke minst blir politikerportretter vesentlig ut over i jrhundret. Bokkritikk er omtaler av filoso~isk og teologisk litteratur en litteratur og en litttl'aturkl'itikk som spiller en rolle i den offentlige moraldiskUSJOn• side om side med de mer skJennlitter•r• verker. Mtd1sinske og sosiologiske skrifter, verker om latinskolens klassiske dannelse, sprJkhistori!, sprlkpedagogikk, morsm3lsundervisning og skolebøker tok en ikke liten plass i det littørere ordskifte. Av særlig betydning -og omfang! - e r debatten om ltsebøkene. en debatt

Apen bare rein@

C35> If g.

Si e 62

i~ss og lgølig h erm gr&d b lse nedenfra og oppad.

Litteraturen - og i ®n

@ g

sa k~n men ~p•rr• ~eg om

~ternm en uutg~ensning~m©

side.

som

ira~titU$Jtl?b

t!dv. :B~~~r"

·f ~ fHJ ffl-~ fHH""

hwr ~~ertb<3T"'t:

Si

~&trli~ X

!9CO''.

t@ratur~roduk~Jon ~ram

~~~mva $ten av en nynorsk

~it±U b.;Lit~y~~tu'r't~=isttn·i~Q t;;t!. c!t~&

Side 67

institusjonens side. avtegner

~ens Tvedts verker. Ferst anmeldt og gJentatte ganger kritikere finner verkene litteraturkritiske medier.

seg f. eks. i mottagelsen av etter at han er blitt beherig positivt vurdert av nynorske hans veien til de sentrale

Tilsvarende utgrensningsmekanismer ser ut til 3 sette seg igJennom overfor kvinnelige forfattere. Og utviklingshistoria er p! mange mater parallell til de nevnte nynorskforfattere.

Det begynner med en tilfeldig utgrensning, fer det avtegner

l

seg klarere at kvinnene for det ferste m~ tilkJempe seg en plass i den litterere offentlighet. for det andre finner det heyst plkrevd l etablere en særegen delinstitusJon.

Allerede etter hundrearsskiftet 1700/1800 opptrer det kvinnelige forfattere og kritikere. bl.a. Magdalena Sophie Buchholm. Kristiane Koren. Andrine Maria SchandorfP, Petrea Buchholm. Helena Ross. Sistnevnte skriver bl. a. •original fortelling af norsk Dame" i 1822. Og utover i hundreiret er det langt flere kvinnelige forfattere og kritikere enn det skulle vare narliggende

a

^forvente.

Dermed er vi over i et annet aspekt ved utgrensning, nemlig forholdet mellom den institusJonens faktiske historiske karakter litteraturhistorisk! oyerlevering.

problemet litterare

og ~

Foruten i sammenheng med nynorsklittereturen og kvinnelitteraturen, er dette et spersm&l som angir sarlig to andre evspaltninger av den litterære og litteraturkritiske institusjon, nemlig den tidlige arbeiderlitteratur og den religiøse fikSJonslitteratur.

4. 1.~

Offentlighetens spaltning og utgrensningsmekanismene

Det er et tankevekkende laktum at flere kvinnelige forfattere fikk tilkJempa seg en plass i den litterare offentlighet, men

@~r®­

n~dsn~?e

!r,.;&m~ ~~ d ~111 rH~n-~ ~ r. ~B

vi finn~~ tilløp t l

!!_e~ ~%ti~J:.!SY'i1 __ ~"' ~ltl.~ ?ICL nevne n~vn som Magdælen~

tydsli ®~ø k~nturer av emb•tgst&tens ba~gerliga· of~entligh

~ ~ \.:_i.J:k~JL!, !_'f:tlb lg!:.ÅJlJt ©V

Si e 11

dEtt~ gtedæ v~r d~rfar A ~··~t~ dEn inn p~ øt vitalt punk fiam9unnats id•olo~ipracluk JOn. At det kan ~orhold~ ~eg s ik, kan cgsi TWa~sJon~ne mat st~k et og forfatter~n vitne om.

Ii~h@t med æn lgmnde ebat Sorn S v~re ~n

pal ti1k deb•tt dir•ktn til~nytning til litteraturen indir@ t~ til sty~k©ts nnhcld> vis~r dan hg!t avgJcrend rgll• litt&r6turen ~g ~ ~n kunn• h~ roo- p~liti

©ff~H1tlight:to

D•t som ~r overQrdna i v&r $ammønheng, ar ser embet3mann&stQtens hardD f~am~ørd n~dan~~a og utenfr~

litt&raturens eller

@ts legitimitet.

kri ik~en~ omrld

mtd; ~.~.H1fff' ®p ~n 12

VG?T⁴G? pg

sttm ik~e h§!v·

i mi ~e·G e

%om p r?sct llii~~tut~Y@l

stat~ns institUSJOner.

s lv p& det kultu~

~~~)l~cl tt:~ ~1~!"5 ,@'f'·dt nocl.

HÆr'jj"-ifi~~ i~~Yf'Vi~?tiFv~ ~r p~ :H.ilt·t ThYan•rersla b ir l i t t nød.

endRlig~ utg~ensning a•J dens

litteratu~kriti§kæ institu~Jon.

l)@'l~ .&!' ~"''"'~

mi!! l lom

lett

a

evne noen um

sa~cm~r-sh ~n~

k;i@':.;;#\Bge.l~~r­

~~;'<~ifiil~ ~i:f'c

§la og de fol~ lig

i, ti!!t rt!l'll

-r~r?- i~~ lrhund~a. Umi d Ib~P

i æ a.

1 tt@ratu~kr ti~ e ~mrad9 innøs umid a~t ~ng~r •tt utgransning ~ani$men&.

s tt vErk om fr~mvøkst~n

ct t tH1 ~Pi!H''j~&t"

i'~st1J {~u~

r@ligi e organisaBJane~. D~t var

&tt fa1k~t !~'Y'e ~ l.®~€[!p Y\~7'

t i l og s~Bi

ilegnæ ssc s i~t.n.

ne

^raligi ®rholdningsm~gas s~m br~gt~ lmtt~~e t~~~& o? fiksJon2fort•llingens

~ormi et ti~ d i Qnn® ~clk~ap lyEend itr~teg .

P~ denne m~tgn idr~ dæ ~aligi~sm b ge ser til l s~3p2 et pub ikum for tstt~r~~ ~•n tandensiel ?orkynnend ,

li";;tl!l"l'~tur. (:::\7)

Vi ~~~n~ §i ~t Al~ic~

religi®s~ ~l!lVI!l~~l~l!lr

c:rn

R. A.

til~t-cr-i\re"F

l!®tydninf!

Si 7Z!

kunne k• las an raligi offantlighatssammanheng sam sid• av dan hagamaniske borgerlige affantlighat sl tandansialt. Muligens m~ dat hør mallam som kirkelige lakm•nnstavagalsar og da stat• lrkaliga Farmar.

~"f;~r f~Æi

O?.'t k k

Det avgJerænde i FaKtum ~t en slik kriti for~ligg~~.

denne sammønhæng. er imidlertid dat akstludert littaratur. dels ag Ut avar i det farriga hundrelrat flr vl JD all d no&

m~?:r- ~Jil:Td:e fcn-·m fiCH' 11p~pu!~11<-rlittel'atur!Q D~d~: er· d~r'f:

vans elig l komme utenom en f• tisk klø~t mell t

•a&sapublik~• ag mt faThøld alltistisk publi um agal

No-r~~" ~~lv om gY'en~©n® ik!<e ~r ~~solutte. Erd:,~l m "~V~?g;t-~~~r@

sam n! regn~a som mind~@ seriasæ kunne døngang bli tætt al varlig.

Da m@kanismer som ilistcrisk S@tt har utgrensa b~orpart~n a~ d®t ~a tiske litt@T@ra liv, er fortsatt i funks o~. Et slAenda ek&empal p& dette er den nærmest full~t~nd ge forti@lsen i vSrt eget hundra!T av dæ utrulig godtselg de religiøse ~apula~fa~f~tt~re.

De utgrense fenomener t1a~ egg~ det mer e!ler

~ t d g; ~'F 1 i

e

^{~ri 1 ud @T' t ~'<J.' 1} :Lt_JL~~ftt~J'f' hj s t CY' L§..,.

ny~ litterætu~hi§toTi& s? den æneste s papu litteraturen mn na~nlunde sent~al plassering.

F-r-G ~n in!5'f,;~f~·un ... JOfd§ i~terr~is~

f"'fJJ~W~s i~Tn fr~ pe!P ;~ i ~ som LlttJ!r@tt.»"?eyiL~ f~J; ~ 11ll,:tr~.~ i~~~~ i?~. liSt.~-i-;;]; 1 ~ U:::~

~Hid t&tt'~r b~\/i'2~t~ ~ ll~Z'i"

s lusjonsparagrafør!t og rJ crr·m0:d e in:;

ran~f®nomen~T er det soM •k den sa9ial dynami~ ~n litt•~æTe og litt@ratu~kriti§k~ ituøJonen. D&t sosial motsige!s framvist i ingtitusJonen~s eg liv: drivkTeftena i institU~Jonshisto~ia.

\:H"'~i!&"l !) tSS~~

4. 2.

Litte~aturkritikk•n i dan rmp~•••nt~tiva,

nasJonal• affantllghat: 1770-1840

D~t er Et fcrholdsvis

~ sn•kke a~ no~n litt6rar i ~•~n• periaden.

iliiHH'l\; !lj.J"'l'!iifocH,

!ler littøraturkritis

Imi~l~~tid ~~pvi

som oppfylles insti Jcn. Pl

~?'i i k~GH! h~'P

<@or "2t vi ;æ.

er grunnlqggend~ for en

som viT gtyrmnde inn pl litter&tur§ns funks et øa•ia t appar•t t i l

~k pa dette ær om n~vnt do~mr:;·rH~ ~vm d~mi~H:::r' ~tt;~r- d~t: diE'finerJ'~Sl

si r~ttsinstansens

~ i ti k

D@n ~pæTR~*~ ut fra øt

~o12ltJ~@·;1 ft:1r·n~

~1 ~-t@t;i OC~i9

dø sosiale o~ hietori ke sammenh®ng~r: dnn

r•g~le~totikk wr faudalup~ksns underl~gg&s abvolutte r•glmr. slik

und©~s~tt ør und~rlag st~tena enovo!dg=hvrs ~r2n.

76

4. 2. l.

preg~~ litterBtu~

.&tvg J&'f'@~'''H~

~&~ '?;,~~n1cl

i El

Si 77

Si 78

e sman~sst~tens litt~raturkr

~~~~nd~ bo~ge~lig i9h

1814-~1927 IT:•it UJ:1 ff:~"' i2.._ZL~lli EL~""'tLf ~~ rs t-r ~ti~ :&!'7'~.

p@triatis b@~•l~re O~''f•?"t~r ^B .m~n

l l!J ~',l~!!f'['i:jl"ipj

t~•ttit@ll nye kriti m~~

øteblRrt• tid~~kr

Si 80

Si 8!

2.3

4.2.4

Side 87

Litteraturkritikken som forform for

den borgerlige offentlighet: den borgerlige kritikk i kampen mot embetsmannsstaten <1868-1884)

Den indre differensiering og oppsplitting av institusJonen som setter inn med "d1m avHire medieboom" etter 1848 viser 11n tiltagende tendens ut over ⁱ 1850-, men s~rlig 1860-3ra. Den topper seg p~ mange m'ter p3 slutten av 1860~tallet, da vi ~3r

det som kan kalles "den tredJe medieboom". Det skJer en voldsom ekspanSJOn av pressa.

Dette henger sammen med endringene offentlighetens struktur. Samfunnet splitter !ll!!iJ opp i I!Hikeltgruppers interesser. det kommer tydelig fram med oartivesen1ts framvekst. For flere av de nye publikasJpnene, f.eks.

Dagblid!t og Aftenposten gJelder det at de har n~r tilknutnlng til de partipolitiske grupperinger og de ulike sosiale interesser de representerer.

En differensiert pre!lse vitner om en differensiert offentlighet, der det foregar en viktig politisk og offentlig debatt. som ogsi har direkte politisk betydning. Dette er som vi har sett et kJennetegn ^p~ en borgerlig offentlighet av

"klassisk" type (Jfr. ^~bermas).

Det er en offentlighet som Habermas ^ogs~ kaller

"kulturresonnerende•.

I skJemaet til Habermas fungerer litteraturen

oø

litteraturkritikken som viktig ledd i den tidlig-borgerlige offentlighet, de litterære og litteraturkritiske diskusJoner danner borgernes oppdragelse til politisk bevissthet. Den litterare og kritiske debatten utgJør "en forform" for den politiske offentlighet.

Det er ikke fJernt fra at den ^litter~re og litteraturkritiske debatten i Norge i perioden fer 1884 spiller en tilsvarende rolle. Willy Dahl har i sin bok

o•

Kristian Elster plpekt at den norske offentligheten i Elsters periode ikke minst er en littertr offentlighet. <40>

Litterti'ltur og

(40> W. Dahl Krittian Elster.

~· Oslo 1977

Veien fra Gryndtvig t i l

Side 90

4. 3

AnclT·:@ hytJot~s(!?:

Litt&ratur i h2n i det borgerlige samfunn.

Den problema is E autonomi 1884-1940

Si ~ 91

Et~ilbl@V"ing !JV

~ri ti~

4.3.2

o.

16\~).q.i' 2.'-o 1~~'=->136,

lins o!J

jQn&'ir

u kl li~

Side 94

Gir vi t i l selve den institusJonelle ramma. blir dette inntrykk befesta.

For det første kan vi se at det nA i 1890-&ra for første gang i den ·norske litteraturkritikkens utvikling utvikles en profesJonalisert litteraturkritikk, noe som igJen har sammenheng _.d endringer i de konkrete institusJonelle forhold, bl.a. floraen av nve tidsskrifter.

Men for det andre finner vi forsøkene pl

a

overvinne

autonomien gJennom

a

etablere avgrensa

kommunikasJonssammenhenger. Mer enn noen gang kommer vennekretsen til

a

spille inn som litter•r kommunikaSJonssammenheng: litteraturen er tendensielt utgrensa fra de storpolitiske sammenhønger, den lukker seg inne i snevrere kretser som ofte ogs& direkte distanserer seg fra samfunnet omkring. Dette er et fenomen som i hey grad kJennetegner den nor~ke 9o-~rs-lyrikken f.eks.

Men ikke minst gJelder dette n~ etableringa av den nynorske litter•re og litteraturkritiske institusJon. Det henger sammen med at denne alternative institUSJOn er direkte knytta t i l den overordna sosiale motsigelsen mellom det framvoksende borgerlige samfunnet og det eldre bondesamfunnet.

Utviklinga lar seg avlese i bevegelsens sentrale skikkelse. Arne Qarborg. Hans vei gir s~ A si fra den store institusJOn til den avgrensa nynorske institus;on. Han fungerer innafor begge. Men hans vei •hJem" gar tilbake til bondesamfunnet og nynorskrersla. Her fungerer hans 9Q-Irs-litteratur bide estetisk og politisk. Det som er blitt oppfatta soa et steg vekk fra samfunnet for Garborgs vedkommende, f.eks. Hauatussa er i virkeligheten et stykke institusJonshistorie: det er dikteren som "frigJer" seg fra SAl (den Sentrale, Autonome InstitusJon> ved

a

knytte seg til den nynorske institUSJonens brukssammenheng.

Littsr~turkriti~k@n i den ergerlige

n~SJonalstat9ns klassesamfunn: 1905-1919

Et g RnnamgS•nd~ tr~kk i den norske litteratur~r ti~kens

historie ør den nasJonal& normen. Denne 2pi!let ags~ en

se~tral rolle i 9o-&~~-kritikkmn.

Men den nasJonal~ no~m~n er ikke enhetlig. Den ha~ ~ avsk~gninger alt etter den kommunik~gJonssammenheng dgn

fung~~er innafor. I 90-lra ar det fars Jell a~llom

nynors~ elsen§ b~uk av nasJonalitetsbegrep det

tilsvar•nda b&grap ut~for nynar~kl@iren. l nyna~~ lair

ffl@r nsmlb erli ~B n~sJonalism@, kny~ta il

bon@ poli is~:fii· ~r. Begrep®t bru ~s ~t;r~~t G

fC'J";'"§;~t~ p·,i

Y'!~p k"'f!"iHHP.t® f'&'?

@Vgr·~n~ning

de !lr&dtør

overfor d l$unas;ona ~~ æ~~

ar iwn~tligu mat b es~a~unn~t

polarisering fo~ntwrkø~ •ttBr 1905. Vi s~~ t i l

~ r:2l 8'~ f?'"·amtr(~d. n~SJOi!.2Jl id~ilili11rne, 1cinyt·ta il ntJ f'SCfJ,_;.c;'Vu~l~tiS·brH'Ht ·?·f'CH'ITUV~k~t ~g tfH~•r5 s i t t litt~-'f·fÆ:t,~ e,g litte~atur~ri ekø utt~v~ i clen naeJon~lhist~?isk~.

InnafoT don ny 5tat~n g&r

klass~~killen~ dJUpt: agal littøraturfuriti tøn.

F'~larriS:@?-ingij ~~ll

tuL

l~rw~ m~ ncHt ~i@S ~ th~Hfiiru~~,·r-@:td~

pala~iseringa mmllam a

i'l~li jQTI.&n i3vr-ig® d~l d~n

li~te~atUTk~it k~ infititUZJOH.

Mæn ~•nn@ p~larise~ing

~i~ i cl

n~ml ~ i'll"f~-t;~ict!tL,·

da og~~ QV at d&t op~~&ttqs nce en kriti m~d rwtt~r~

l Dvs. @n

C V tO ~ ^\.W :t~J ~ i!_l~irut litt~raturan t i l i?wk og de~ kritikken fAT si