Redaksjon:
Bernt Fossestøl, Gudleiv Bø, Asfrid Svensen Kjell Ivar Vannebo,
rom C236, Nergelands hus C316,
C318, C230,
Manuskripter kan leveres direkte t i l disse eller sendes
til~
NORSKRIFT
Institutt for nordisk språk og litteratur Postboks 1013, Blindern
OSLO 3
Manuskriptene bØr være skrevet på maskin i A4-f~rmat,
med linjeavstand l';, marg ca. 4 cm. og med reine typer på et godt fargeband.
NORSKRIFT er et arbeidsskrift og er fØlgelig beregnet på artikler av forelØpig karakter. ~ed eventuelle henvis- ninger t i l disse bør det derfor på en eller annen måte markeres at det dreier seg om utkast. Artiklene kan
heller ikke mangfoldiggjØres uten tillatelse fra forfatterne.
HENRIK IBSENS ROSMERSHOLM
"Men Agnete var ingen stiZZe Pige. hun holdt meget af Havets Brusen. og det vemodige Suk ved Bøen behagede hende kun. fordi det da brusede stærkere i hendes Indre."
(Fra Søren Kierkegaard: Frygt og Bæven).
FORORD .. ~ . . . o • • • o • • o • • o • o , • • o o • • o • • • • o • • • • • • • o l L DEN HISTORISKE BAKGRUNN . . . • . • . . . . 3
l • l . Adels t.a.nken. . • • • . . • • • • • . • • • . • . • • . . • 3 l . 2. Syst.emskifte'c og partidannelsen.
o..
7 II. ANALYSEN •••••• , . . . 132ol. Presentasjon av den erotiske kon-
flikt o o • • • o • • • • • • • • • o • • • • • • • • • • • • • • 13 2.2. Ute og· hjem111e... •. . • . • . . . • • • . . • . 14 2.3. Natur/kultur-motsetningen .. · · · · • • o • 18 2.4. Splittelsen • . . . • . . • . . . 2o 2.5. Det d~moniske eller umiddelbarheten 21 2.6. Rebekka West . . . • . . . • ., . . . 23 2. 7. Johannes Rosmer ..••..•..••..•
o...
26 2.8. MØllekloppen og den hvite hesten ..• 27 2.9. Ulrik Brendel •....•.o••···
32 2.lo.Forvandlingen ..•..•...•...•..• 33III. PERSPEKTIVERING... 37 3.1. Den kjønnsspesifikke sosialisasjon
hos F r e u d . . . 37 3.20 Liberalismen og markedsre1asjonene. 4o NOTER. • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • . • . . • • • • • • • • • • • • • • . • 4 4
FO RO HD
Studien i Rosmersholm faller i tre deler. FØ:rste del be~
handler det proble:mkompleks som kan sies å være den primære inspirasjonskilde t i l st.ykket: de poli·tiske be9ivenheter i Norge. I begynnelsen av 8o~årene vokste partiene Høyre og Venstre frem, samtidig med at arbeiderklassen ble synlig i det politiske landskap. Med systemskiftet i 1884, hvor parlamenta- rismen avløste prinsippet om maktbalanse, fikk pa.rtipoli·tikken en ganske annerledes innflytelse i det politiske liv i Norge.
Ibsen fikk partistriden å fØle da han gjestet landet sommeren 1885 og med sine luftige ideer om fremtidens adel hadde vanske- lig for å orientere seg og 'e.a s·tilling, sa1utidig som hans bud- skap ble ·tolket forskjellig i de to leire.
Annen del 1xtgj øres av sel ve analysen. Den tar si·l:t ut- gangspuru<t i Jørgen Haugens Henrik Ibsens metode, hvis hoved- synspunkt den tar avs·tand fra. Ikke desto mindre arbeider den videre ut ad en ta.ngent hos Haugan.: folkeviseinspirasjonen.
Haugans syn på B_<lsmersholm går i korthet. ut på at det i styk- ket opptrer en mot:setning mellom et u·teplan og et hj errul!eplan.
Uteplanet representeres av den politisk-ideologiske konflikt, mens hjemmeplanets problem er av erotisk-psykologisk na·tur.
De'c erotisk-psykologiske plan kommer i stykke'c t i l å demente-.
re det politisk-ideologiske og avsløre heltens idealisme, ifØlge Haugano Her er mitt syn at det politisk-ideologiske uteplan og det erotisk-psykologiske hjemmeplan ikke står i mot- setningsforhold t i l hverandre, men tvert imot u·ttrykker en og samme konflikto Jeg mener liksom Haugan at Rosmersholm er en studie i selvbedrag·et, men selvbedraget ligger like mye på det erotiske felt som på det politiske. Denne tolkning baserer jeg på en lesning av stykke·t ut fra Søren Kierkegaards psykologi, slik denne kormner t i l uttrykk i folkevisen 1\"gnete og Havrnanden.
Tredje del er et forsøk på å perspektivers analysen ved å 'crekke opp noen historiske forutsetninger for denne karakter- dannelse Ibsen gjør seg t i l ·talsmann for. Det gjøres blant annet ved å se på Freuds fors'cåelse av Rosmersholm ut fra Ødipus- myten.
Jeg skylder å gjøre opprnerksom på at s"i:.udien er et ar- beidspe;,pir i S()IH senere skal inngå i ret større Ibsenverk ", F_,__r- beidspci.pirets H for-el~lJpige ~~ for:rrl mener :l·eg s·;;la.rer t i l NORSKRIFTs in 'tens joner"'
De sverre har d13t ikk·2 l;[kkes 1ue~T å luke ut. c1lle danismer"' l7 å:c i D,3_1Jinari~: h..J.r ikke unnlcLtt- å sette sine sper~
Århus, mai l98o og o.ugust 1981
I. DEN HISTORISKE BAKGRUNN 1.1. Adelstanken
~~smershclm er et drama som knytter seg direkte t i l den sarrrt:idige polit:iske deba·t:t .i Norge. Det er for så vidt ikke en enestående foreteelse i forf<ltterskape·t. I Et dukkehjem hadde forfatteren forholdt seg 'dl den debat:t om kvinnens st.illing i samfunnet, som på dette tidspunkt var i gang. Og· i En folke~
!~ende hadde han satt selve prinsippet om folkestyret på dag- ordenen. Det skjedde nettopp som landet var i ferd med å avvik- le en rekke av de g·amle fØyda.le særrettigheter ·til fordel for et reelt demokrati~
Denne gang er det det endrede politiske klima etter em- betsmannss ta tens fall Ibsen :Eokuserer på. Hed de radikales makt- overtagelse, med u·t"",lik11ng,en av politiske partier og med parla=
rnentarismens innførelse var det: i første halvdel av 8o-årene gravd dype klØfter mellom politikerne. De som sotod mot hver- andre i den politiske kamp, var fyllt med gjensidig mis·tillit og hat; den politiske debatt var blitt brutalisert.
Det er denne forråelse Ibsen har no'cert seg. H;::m tar den opp som et problem ved å velge seg en hovedperson, presten Jo- harmes Rosmer, som represen·terer de g<unle hulctane kulturverdier.
Presten får en viktig politisk misjon i den tiltagende parti- s'crid. Han taler selv om å gå rundt som "en frigørende gæst"
fra hus t i l hus og forvandle alle mennesker i landet t i l "adels- mennesker".
Dette er den rosmerske adels tanke., Det er mer allmenn_ huma- nisme i den enn (real)politisk program.
Rosmers forankring i århundrelange kulturtradisjoner er ikke hans eneste bere·ttigelse t i l å utføre de·t·te humaniserings- arbeide. Minst like viktig er det at han kjenner holdning·ene i såvel den konservative som den radikale leir. Utdannelse og em- betsførelse har gjort at hans naturlige omgang har vært embets- mennene i den konserva'cive leir, mens de senere års sympa·tier for radikalismen har brakt halTI i kontakt med samfunnets nye makt- havere.
Adelst.anken går ut: på å slå bro fra det. ene parti -til det andre,. R-:;s:~ner vil ilcks: være kcnser7ati v eller radikaler 6 men ta det b~as-te fr.:J hvert partoi og forene i k.a1.npen for clles frigjØ=
2:elsa!! for et. frerat:idig dernokra.tisk samft1nn"
detatt at forutsetning-
beting6de frihets=
Dan re~r8senterer også en eksistensiell utfordring for den som
ut ave~ prestegbrdens te~sklera Praster1 får seg selv som sitt Ibsen.s ~;~d .. de C1pple,re.s son1 i mo1':st:rid med den ytre pol:Lt:i.ske kamp"
1I'Ve::r:··t ir::tot den indre og den yt::t:·e kamp er to side:c av san1rrte sak~ l) Den rostnerske adelstanke er i dyp s&uklang med Ibsens eg-en.
li'irsho1dr:ing M2,n kan få bekreftet dette ved å se på en rekke a·v de off:Lsiølle utt.a.lelsar fo:cfa·tteren kom med orrJccing det tids=
Fv5rs-t:e gang '"adels·tanken" dukker opp hos Ibsen er i "Op- tegnelser t i l Vildanden. Her spås det om fremtiden at
Der vil danne sig en ny adel. Det vil ikke blive fødselens eller pengenes, heller ikke evnernes eller kundskabernes. Fremtidens adel vil blive sLo.dets og viljens adel. 2 )
Av en eller <mnen g·rurm kom denne tanke iJ<:.ke med i_
lli9::.
~:gden., men den dukket opp igjen s.orr~.m.eren 1885, åre·t før B:2sm~rs=
ble skravetr da Ibsen under e·t opphold i Norge skulle ·takke arbeiderne i TrondJ:1eirn som hadde hilst ham med fakkel "'cog c
Da. sa han a.t han had.de lagt merke t.il at. det. var ved å skje
~1u.rnaadel..ige F:cemskridt11~ i landet., men han merYte ed: det all.i}:evel e!l.nå mang·le--'c adskillig før man kunn.e tale om at nord.c"l:1ertnene var~
nådd fre..>n. t i l Hvirkelig, J?rihed j i j " F<;br den ·'i.rirkelige frihet: kunne vor
nåsg mÆ"tte det. komtne et. ade1]~g e:le1nent. 1~ind i vort Statsliv,. i Styrelser i vor Repræsentation og i vor Presse", påstod han~3)
Og så i:r.akk han ideen om adelsrnennesket ut av stallen i9je:n
= denne gang, direkt.e myntet på arbeide:rbevegelsen ~ Si.nnets v ka:=
rakterens eller viljens adel så han spirer t i l i de to grupper i samfunne·t, som hadde unngått å lide "ubodeli_g Skade under Pari- trykket", nemlig kvinnen,e og arbeiderne, Han hadde bemerket, fortsat·i:e han, at den omfornming av samfunnet som var under opp- seiling u'ce i Europa, hadde beskjeftige"t seg vesentlig med kvin- nens og arbeiderens fremtidige stilling. Det var denne omform- ning han selv håpet påo Han ventet på den og ville virke for den alt han kunne. 4 )
To år senere talte Ibsen i Stockholm. Her dukker den poli- tisk-pedagogiske adelstanke opp på ny hos ham, - denne gang byg- get inn i en evolusjonsteori, og hvor forfatte~en selv har ryd- det seg en sikker plass på fremtidens og fremskri tte·ts side:
Det er bleven sagt a·t også jeg, og det på en frem- skudt plads,. har været med at skabe en ny tid i landene o
Jeg ·tror derimod, a·t den tid, vi nu st:år i, kunde med lige så god fØje betegnes som en afslutning, og at de raf er noget nyt: nu i begreb med at fødes. 5)
Bak disse luf'cige forestillinger om et utviklingsforlØp skjuler seg ~n ·ti.lk:ny-tning t i l den hege.lianske hist:orle·teori: ut-
de går t i l grundef tenderer
ser og Galilæer:• har antyde-t ved be-
I dette gigan~iske historieperspektiv har adelstanken sin :Leg i
f~tt2rskap blir Ibsen en fØdselshjelper for fremtidenD
var verken galieerens kristne forsakelseslære E'1ler keiserer1s hedenske liv·s.,c1lbedelses.filosofi ,saken~ me.n fore=
eie "i:o ntot.se·tninger? I er dsd: på. s aiTllYtE: må te
kon:::.~erv;s_t:.i
holcJ.ne J .. i vs.l"Jengi vel se ,som er adels tankens ytterst:.e målset:ning ~
I .si:riden for å realisere frerntiden er syntesen den tanke=
figrLc frernt.idsut:.opii~n opptrer i~
Kcnklude:cende kan 1nan si at. ad,slsJca:nken ved siden o.v å være et pol i i:isk handlingsprograxn og en oppdra~felseslære ;l. er en fore=,
stilling ora den historiske utv1klin9' og on1 f:t:'eintidssæ1tfun:rH~Jc~
hvor dens ·talsmann er bed:rodd en ove:croåte ";Jikt.ig historisk opp-
gave~ å b.:r-inge f:t"'er!l-"ciden inn i den aktuelle situ.asjonl' å bE!kjem~
pe alle ·tegn på st.a.gnasjon eller t:1lbakeg·ang i den historiske dynaJI1ikk .
)\delst.anken bli:t.~ Ibsens ideologiske fil ter~ og Rosmers ~
Den blir den tolkn.ingsflf;f~.,Ir som skyves inn mellom Ibsen/Ros:tner og begivenhetene selv,
I møtet m,ellom en forutervervet ideolog·isk grunnko:nsepsjon og de nakne begivenheter er ~os_l_ll;"?.E§hS:lm bli·tl: t i l ..
Hvl.lke hist.oriske beg·ivenheter var det,. og hvorledes kom det ideologiske fil ter t.il å. :reflektere dem?
Den· 2. juli 1884 møtte den norske regjeringen for første gang frem i stortinget: ~
Denne he:ndelse marke.re.r et systemskifte i nor-sk pol i tikk"
Stats:cådenes a.dgang t:il stortinget var en av de a:vgjqJrende .st.ats~~
rettslige endringer. Grunnlovens prinsipp om maktbalanse ble her avløs-t av prinsippet om pcu:·la:mentarisme; makten skulle samles i de folkevalgte organer.
Systernskifte·i: innebar en drastisk reduksjon av de gamle em- be'csslekters innflytelse i norsk pol i tikk, idet regjeringsappara- tet: hadde vært den siste be_stion for det tradisjonelle embets- mannsstyret, og derfor så innbi·tt fm:svart. 7l Regje:cingsmakten kom inn under stortingsflertallets kontroll, samtidig· som den nye regjeringsdannelsen ble lagt over i helt andre hender.
l'1ed Johan 'Sverdrups regjering var partipolitikken institu- sjonalisert" Alle de mange løse grupperinger som fantes i den fØrparlamentariske perioden, ble nå samlet i e·t topartisystem" I den partiløse embetsrnannsstaten ble avgjørelsene tatt innenfor de e·tablerte maktinstitusjonene. I 1884 var partiene komme·t t i l . Norsk politikk hadde fått et nytt inst:cumen·i: å spille på. Og det ble brukt, selv om det hersket stor usikkerhet om hvordan den nye situasjon skulle fortolkes, hvordan man skulle forholde det
HE:.lt ini.1til slutt,en av l87o-årene hadd·a det i konse:cvat:i=
i:e:cesser
og E:mil St:ang ble ror.rHann,.
esil S·tangs reak~joner p~ Venstres maktovertagelse hadde i
ønske riend snarest mulig at kunne sige den norske politikk Ea.r.~vel" " 9 )
Senere forandret. Si::ang· holdn_ing ~ Han gjorde front mo·t den del av pa:rt:L,et som rop-"ce på :revansj og zont m_~~nyce a·t de konserva~
tives frerc~ste oppga\re lå i å rest:a.urere koxlge__lfrakt., De·t gikk ikke a1~ lenger å leve på hat og fo:CÆ';,ldede problmnstil=
linger .. Blikket: måtte rr2·ttes fremover, og det gjaldt å sta.ble bena en saklig opJS'.hJSisjonspoli"l.:.ikk s~c.rider! ora rn~kt.en og kontpet.ansen n1å·ttr3 stilne a\7 og ,ersta·ttes av en st.rid. om de enkel te saker 1 orn hva som ·tje:nte landets tar\r"
Av s·tar1gs kornrnent.arer kan vi lære hvo:c vanskeli(;r det var å ta bestikk av den nye situa.sjcn. de kons.titusjonelle endringer hadde rLt8dført.~ h.voi .. vax1sJ(elig det~ var å for-'eolke den" og hvor va.nskelig de:--'c vztr å stikke ut nye pol i tiske handlingsanvi.snin=
ger"
De'cte pol i tiske dilemma avspeiler se'; i givelse av det politiske Lev på den tid,
gjen-
Partiet 1lenst:ce var et. produk-t av åJ.:-e1ang opposisjonspoli~
tikk .. Den felles karup mot konsJe eg regje:ci.ng hadde ført elerne:n- ter sarrunen som ellers vanskelig ku:r1ne tenkes å søke par·tipolitisk t:Llknytning ·til hve:r~a11drer sier -Per Fu.gl1.HTI~ Hax1 arntaler a.llian<=
S·2n mellom sparsomhetsi.vrende bondspolit.i_kere og ak5.d{21l1ikerradi- kalere 1 de største byeneø mellom. misnøyde håndverkere og arbei=
dere og opposisjonelle element:er i den nye mellomklassen som vokste frem, mellom pietis+:iske lekfolk på S(L\r- og Vest:landet og
"kulturåpne" grundvigianere og frit.enkere som prekær, og han pe- ker på at den da heller ikke ble av Lmg varighet.
I januar 1883 kon1 83 n~Nalgte st:ortingsrepresentant.er sam~
men og s'ciftet Stortingets Venstre forening. Ri:t år senere ble en riksomfattende velgerorganisasjon basert på lokalforeninger oppre'ctet, og Johan Sverdrup ble partiets for:lllann.
Da Sverdrup ble statsminister, oppga han sine partiverv og gikk helt inn for regjeringsarbeidet. ,Jostein NerbØvik hevder at man ikke med noen rimelig ·tolkning av ordet kunne kalle Sverdrups regjering for en partiregjering._Ofte plukket Sverdrup ut regje- ringsmedlermn.er .hel·i: på tvers a.v partiets og stori:ingsgruppens ønsker. Sverdrup avviste konsekvent en sa.nuuenkobling mellom re- gjering og parti, med det resultat at Venstrepartiet. ble stedet for en radikal fraksjonering. Den radikale fraksjonen sveiset stortingsgruppen og partiet sammen i en front mot regjeringen,
og et,t=er hv,grt sp3.l"t.et. Veru~t-:ce: E~eg ut i "c~e rane under led-al=
~-e av lJoh::iD7;es s-tsen? og- ~~de 1nodcrat.e~' som hadd@ S-vel~drup som
n.:cder
t5.l stede i S~ortinget
Det.·t:-:.": v,::,_r :z:-ctdikai.i.s.rnens dilern:mao
~;:il "'lenstre fo:c Vens1::;:e hold-t c?::t a.cbeide:cbevegelse på å vokse Erc:.nt i diss€ årene p m-:=:n den er CtLnå .:t.kke sosialistisk.,
~.,.:ies-1:: kjen:t \Yar- Cl.enne c;,.cbeiderbevegelse gjennont arbeidersa.m=
f\TaJ-:~.sne Y }_88 2 vo~'.L~ det i Trondh8irr~. blitt: dannet en sentra1orgc\·"' nisasjvn for cn:-b€~idersam.Eunnsne i Nc.:::-ge .. Den he·t ~'De farende ncrsk.s l\..I"b8:Ldersarufund og a.rbeider:Eo:reninger1' og var ·terLil.:t som en landsomfattende arbeiderorganisasjon,
Da_nrtelsen a:v a:rbeidersc"mfunn gikJ~ helt tilbake t,il beg,ynnel- sen e.v l86c=2rene" Christianic Arbeidersal11fund ble st.if·tet. o,v Eilert Sundt i l864e Sundts synspunkt var at disse foreningene
Sundts i ni t.:Lat:i v må betraktes i forlengelse a""~,r overklas- sens forsgH: å fange opp en d.el av underklassens misnøye ved
V&IlS ~
Hadde arbeidersru11fullirene vært miljØer \h!r5.er: kon .serva-ti v dcrn.inans lang-t: opp i 7o=årer:te r så forstod \.renstrepoli'·tike:cne etter hvert å S1]Øre sin .:..Ln.nflyt,else gjøldende. i dem" Finn Olstad har undersøkt den polit.l:::ke
beider:sa:rnfund i perioden faser i utviklingen:
inr:uenfor Christiania '"::1oJ:=
s.kjeln~:-c rnellora tre lo. den filantropiske
2. venstreperioden
3~ den sosialistiske periode
I den f~~rste perioden sr:(m st:.rakt:e ssg frem t i l 1879 .. lå de-t i s·ti.ft.ernes og ledeJ-:n·ss iti.t,ensjon 2. integrere arbeiderne i. scl.ID- funnet på en slik måt.e a:'c d·espe:rctte og· farlige t..:tt:brudd av po1i=
t:1sk I-adikali,srne J<:unne u.nng-ås" .. A.pe.n di~.kus:jon blt~ i s~tør·t mulig- grad holdt borte fra foreningen~.
I 1879 \rant veest.r~d:ilhengerne en avgjqJrende seie:c ved st.y:revalg-ene!! og nå ble forening-c;;n rarcune o:m di.Eku.sjoner eg- fore=
drag som. og·
sa
ornfattet kon-troversielle poiit:Ls}:e emner e- Vax Ch:cistJ.ania Arbeidex."sa..mfund i ·6o= og 7o=årex1e et. opplysningsfo.."ru.m7 så ble det nå t i l et debat.t:forw-u ~ et. a.v s&ufunnet.s viJctig·st.e,.,
~lye av den opposisjonelle polii:iske virksomh·et vens·t:r-8bevegelsen drev frem mot~ regjeringsskiftet, ble kanalisert gjennom Samfundet.
I 9o=årene ove:r-tok sosialdemokratene makten i Christiania Arbeidersznnfundo Samfundet mot:i:ok nå en bred rekruttering fra fagc~
organisasjonene og forvandlet seg t i l polictisk kamporganisasjon med sosialismen på programmet.
Det er annen fase i arbeiderbevegelsens utvikling gjennom disse foreningene Ibsen kjenner og gjen gir i _B;osme:~:_shSJlm o
De'c var andre sider ved arbeiderbevegelsen i Norge på den- ne tid som Ibsen ikke hadde fatt i. De fØrste fagforeningene had- de sett dagens lys allerede i begynnelsen av 7o-årene, og i 1883 oppre'ctet tol\J forskjellige fagforbund i Christiania _fagforeni_E;;;r- ernes Centralkomi!:.§. Dei: partiforberedende arbeide var i ge.ng og resulterte i si:ift.elsen av _l2_§:~t. ~oren~de _ __I~rske Arbe~~ti i 1887 ", Christian Holtermann Knudsen hadde star-tet avisen ~~vor"c
:Zcrhold~~ SE:;g t(:-r c.
pa~tis·triden i Norger
hvor sender Ibsen brev
t i l Georg Brandes der han gjør opp status over Norgesoppholdet .;::,o:rrunsr.sn 1885 og rsdc~gj~!:r for det:.s forhold t.i1 de·t nye stykket.
(,o,) f(t,X'S'i: efter at jeg var konunen 'til fuld klarhed ov€r de.t. oplevede og havde uddraget flt~lgeelutninger:ne
de;raf r kunde jag t:æi"lk2 på a·i: omsæi:te u.dbytte-'c i en digt.nin(;r" ( ~ "") Aldri.~f har jeg fØlt raig :m·ere freillrned lige (JVer for :rnine noy~s:ke lar:K1s.:ma-::nds ~:hu11 und ~rreiben
end eft.er de lektion .. er 5' dJat s.:Ldst forlg:lbne år har gi=
berørt" Hen jeg opgi ver all igevel ikke håbet: om at al denne rå midlertidighed engang kan klarne sig til
L ' - l ' ' 1 ' l t ' "' ' " ' ' k 'i ' k l ' .e l4)
e·~ v:u:ke ~g1: 11:1.1 ·urlnC>!lOla 2 en vlr ·e~J.g .-u_·curxormo Slik S(,;r vi at tingene må bringes på en viss avs·tand og kunne fortc)lkes ut fra d·en ideologiske gurn.:n.konsepsjon frbr det kan bli t i l diktning o I pervllingen mellom den næ:re, r:1sikable virkelighetskonfrontasjonen og det dist?Jrte,
logiske filter trives Ibsens diktning.
ide o~
Omvendt ser vi a:t dikteren ikke kan .klare virkeli.ghets- konfron·t.a.sjonen uten hele t.iden å skulle skyve sitt identl·te·ts- merJ-:e Il dikterma.sken f for.an seg~ Et.t.er å ha overvæ.rt den de pr i=
rne:cende debatt om Kiella.nds diktergasje i Stortinget. den somme,~
ren han var i Norge f reagerte han rned a sende en hilsen ·til :~alt som er un9i.: i Norge~~ gjent1om. den unge Bj~Drn Bjørnson" H,a.Yl lovte a·t han ville være med de unge som flø~rntann på venst.re fløy~ Slik takler han problemet ved å flytte k-2lnpe~'1 :t fantasien c.-v,:3r på den arena hvor his>'::.oriens k:ref·-ter spilles 'Lit mot hverandre" Fløy·=
mannen på venst,re fl(Oy befinner s-eg nemlig ikke i noe poli t.isk parti, Han er i "framtidens pa.rti" o
II. ANALYSEN
I det foregående har jeg forsØkt å se på hvilke rent kon- krete, ytre begivenhe·>=er som har satt den dikteriske produktivi- tet i gang, Jeg har derved søk'c å. få frem hvordan Ibsen forholdt seg t i l sitt hjemland, t i l samtiden (fr~~tiden) og t i l sin egen dikter-rolle, Enn videre har jeg risset opp hvilken ideolog·isk forståelse Ibsen møter de aktuelle begivenheter (det: dig·teriske s·coff) med,
Men alt det: te er bare en side av de·i: komplekse verk Bosmers- holm utgjØr, - og ikke en gang den viktigste, Det som i siste ende slipper dik·i:eriske energier løs hos Ibsc:n, har med de·i: dybde- psykologiske å gjØre,
Og herrned trer vi inn i sel ve analysen av stykket,
Pa~ELllel t :med den konfliJ:t so:m utspille:t· seg onLkring Rosrners
De(l :foregående presentasjon av da11 erc,tiske konflikt f synes spa1te:c seg i to:
Og en er uvilkårlig tilbøyelig ~il a spørre seg: hva har de to konflik·te:c med h.-veJ:and.re å gjØre?
Et av de mest inJceressa.nte svar på dette spørsmål synes jeg
J~rgsn Haugan gir i Den indre utvikling gjen=
n0n1 Ibsens d2:'alt1a:tikk"' Haugan i hans ho-Vedsyn
på Ibsen det "',?il freJltgå av den fØlgende diskusjon = rnen jeg 1Te-r1ar a·t r~c?.n på nc>en hel·t '-rese:ntlige punkt:er bidr2:c t i l forstå=
el .sen a9,."- ~!-t.ykket" De·t si:s·te vil jeg, vende ·tilhake t i l c Titen førs"'c
Haugans helhetssyn på Ibsen med utgangspun .. li:t i Rosmersholm- analysen.
JØrgen Haugen ser Ibsens anvendelse av ~~i: dobbel tplan i som et: s·Crukturel t gr·ep og som generelt for den
eg frem t.il og med Hat1gan raene.r l' at Ibsen her bruJ;:er
det en_e plan t i l å d~ment:ere CL~t andre me"d c Utepla~e.t angir Osn.
ibsenske idealisrae., Den er Hauga.n skeptisk t:Ll og ntene:r? at
·Ibsen også .sr de·t"' Heltene fra
alle sa .. m:u:ten = bevi~~st. eller ubevisst: = motivert i det pri\ra-'ce ..
Men ved å hellige seg en ideal, offentlig sak innbiller de seg å ha distanser·t seg· fra e:r1 priv2i.-t? legemli.g ~\iE!rden" p&st:år l1an~'"
,.A-vskj.ær.:LngeH av~ det subjektive disse heltene foretar ,r medf:t,rer en fortrc;:_:ngning- Me:~.J. det: fort.ren9t2 dukker likevel opp og styrer
"ved å intrige1:-e!ir"' Dat er de~::<t:e hjernmepla.net: brukes t i l å demon=
st:rere., Et. godt eksempel er hex· Rebekkas skjul te rnanct:·ver med Rosme.:r- ..
I mot:setningen mello:m. ed: 1J:tepla.n og et hje11ill\epl-ar\ ser
Haug·an en J~Qnflikt hos Ibsen mellom de·t han kaller den bra.c ... desian"=
ske gjen_nornbruddsfilosofi og den ibsenske dybdep,sykologiske av- slØringsstrategi:
På. den ene side står Ibsens solidaritet med den brandesianske fordring om frihet; på den annen side arbeider Ibsens psykologiske metode nærmes-t som et autonomt kompleks. 16 l
Her og mer kommer Ibsen, ifØlge Ha,ugan, t i l å betrakte det moderne gjennornbrudds fo:cven,tninger t i l det avkristnede, illu-~
sjonsfrie menneske "som en ny illusjon og en gigantisk fortreng- ningsmanøvre".17l Dette er en innsiktserobring, som lØper over tid, slik at "hvis der er 5o% idealistisk; forkynnelse og 5o% av- slØring i Sa..rnfundets støtter, så er det 4o% idealisme i Et dukke-
!!_~,
3o% iGen~~:Jere,
2o% i Enfol~efiende
og o% iEo~sh~SJ_lm"~.S)
Når så nedtrapningen t i l e,t nullpunkt er skjedd, åpenbarer det seg, at Ibsen ikke hører hJemme i den idealis,tisk og politisk kult:urradikale bevi..ssthet.sfo:crn, men. i "en eld:ce tradisjon", der lidenskapens metamorfoser tolke~: i det Haugan kaller "et uspråk- lig språk", som forøvrig også er mytens språk.
Denne "e.ldre tradisjon" Ibsen tilhører, gjør det mulig for Baugan
erfa:cilj.~;"~.: ~d: de:r:. s~];;:,.s;:tl~;lle helYtning ey- vikt.ir; s9m -tO!
t-~ait\e.nt."" -~-
rnsd Q,~ t. andr2 Oirtfat;:_er sa.mfLELnsdrCt..YD.aent;s -til :Ey)rs•::e kapi·t·tel kaller han [~Kirker11
det andre nHjem'' r mens den fØr=mode:cnistiske kunstnerbevissthe-'c utvikles i kapitlet 11Luftslotti~ - en titel som referer t i l det tap av virkelighe·tsforankrin9 de kun2tneriske seire er kjøpt med~
1' Ibsel'l beveger seg fra errmeområde t i l emneområde og -cørrmJ.er dem 23 ')
for ideel-t innhold~' r sier Haugan~
I overensstem:rnelse med det·te ho·v.,.edsyn faller analysen av i to deler, marke:r:"c ved hjel p av kapi·ttelinndeling o
F~tlrste k9.pit.:t.el he·tE:r 1'Dc-t polit_J_sk=ideal i.stiske dran1a·"' ,'i" og her
an2lyse:::~,es-- Rosn1grs ideali.snle f:cerr" t i l de·t punk.t i dramaet~, hvor 'J!den urc:>kkelig: f:cemcdskridendE; fort:idsavdekn:Lng s:c nådd _ned ·til
de basale lag og skrellet alle tilsynelatende ideale nivåer t i l side". 24)
l",nnen del av anal:;{sen fØlger så i elet k0_pittel som kalles HDet erotisk~rny1:iske dræ11aH ~ Hex- blir det. erotiske f:r:·eJ.nvist som kilden t i l alle ha.ndlinger såvel :Er a Re) SITters som Rebekkas sid2"'
ha.:m som den naive fc~I~førte., I den de:murlissrt•S eros,., hvol~' hun spiller rollen som havfrue., han rolle11 son1 Ros.:mer Ha,nnan_.-n l' går de t.o lliLde.r ~
har er~
ve.r·vet seg t:ils-'crekk8lig innsikt ni mertnesk~~lige tilbøyeligheteri~
t i l at hnn kan bJ:uke. denne erfaringen <)g skaff€~ seg makt O'ter Rosmer, Hun tilre'c,l:elesrger sin dØd, slik at den "danner kronen på verket. a\t kvinnelig fcJrførelseskunst "' 25 ) Ved å lokke Rosrner i døden
med hmn,
De·t er- fine avlesning·er .:rv det: erotlsk-rflytiske rf;~-rJnste:c i denne analysen jeg vil senere videreutvikle dema Men det er feillesning å stille det politiske og det erotiske plan opp imo·t hverandre og forestiJ.le seg at det. ene demen-terer det. andre:"
Det er ikke 2,,iYtydning t i l Brandes-oppgjØr i denne delen av forfatterskapet< Et klart indisium på at hail i disse årene fØler nær tilknytning t i l Brandes er, at han har lagt seg t i l den vane å skrive t i l Brandes etter at stykkene er ferdig, og i disse bre- vene åpenbare adskillig mer av seg selv og sL1e ideologiske posi- sjoner enn han gjror ovel'for enhver annen. Haugans avlivning av den ibsenske idealisme er ikke veloverveid gjerning, når man tenker på, at Ibsen gang på gang i offentligheten møter opp med de'c sam- me program, som han legger i munnen på s'ine helter. Jeg vil heller ikke være med på å gjØre Ibsen t i l modernismens forl~:lper, på å stille ham sarnmen med "det 19. årh.s dekadanse, fin de siecle, kunstens hektiske blomstring på en borgerlig kulturs moralske oppløsning". 26 )
Om den borgerlige kultur kommer i krise mot slut,ten av år- hundret (j .fr. krisesympo'cimer som bohembevegelsen, dekadansen, naturalismen og symbolismen) , så skriver Ibsen videre på det bor- gerlige grunnlag som var hans utgangspunkt i midten av århundret - ikke uanfekte'c, men h2u1 fastholder stedig c1en livsholdning han
mØtte opp med, selv om denne har vac>skelige_re og vanskeligere for å -tc,lk.s og bli legi-'cim.ert av c::!~n vir}{elighe.t hÆtn iaktt.ok oml{ring seg",
dy·bdtp$_;y}::.olt~">SJtskÆ".':;: f~::>::r hsr ka~n den yt.r~ v:ir}~J~lig~
-t:;.J_as jon) ikke xb å
" Ibsen :b.adde
tukt og crden - for respGktfull aktelse overfor alt det som er
ku1t~lJ.l~ h&T v,:f!x:t . .så t]:i ennorrrt:reng·ende 1; sa stexk o:t d.en er kornrnet.
Nå er- denne kul t,ur under opplØsXJ ing" Lik en rrutibukk har ra~~
·::lika.le ideer og- forestillinger hamret. lØs på embetsmann.skul·turens forsk.ansninger og brutt igje:r.tnorn på flere steder.,
Hekt.or Kroll8 som i st:ykkei: opptrer som denne kul·turs våpen=
drager; har vø~rt vitne t_il forfallet i sin egen familie, men hardest ratm.ue.r det ham å erfare 1 at Rosmersholm, som han regnet for å være den konservative ideologis sikreste skanse, er inntatt av fienden. Rosmer har oppgi-tt sin kristentro eg hyller nå sam~
men m'ed Rebekka flere av de synspunkter Kroll kjenner fra sin arve- fiende, radikaleren Peder Mortensgård"
I den bi tre karnp mellom kor1servati ve og ra_dikale son1 :nå kormnet t:il å ligge Tiri.dt i ildlinjen" For re:kt~,.5r Kroll er det om å 9]Øre å t1lbakeerob:ce toctpt land f 1~år han kretser orn Ros:mer. og Rosmersholm fo.:t' PedGr IYiort:e.:nsgåxd dreier det~ se-g orn å erobre :nyt:t lanO.~ Kro l l \Til ryd.de t' resti.-t;uer:e, g'jeninn.se-tJce sØTrilli.eli.g·=
~l_.:sten I·-1or·t-:e:rtsg.3.rd. '\;ril lØse opp 09 :Eris:S·tte., Rosmer er presse·t motstcrrLdere vil -= bare i en mer e.del legertng ..
Hos Hc·srner heter det % fr:igØrs s.:Lndane og lt.:r'c:t:t'e viljerne~~"
Til realis.s:c:tngen av denne adelsi:anke tenker b_an seg r eLt begge de to polit.iske ret:ninger rnå kunne bidra& I\onse:rva,tisnten har kult.uren =- fØrst og fr&.m.st utt.:t~·ykk i de k.ri..st.ne grunnverdier., D:Lsse grunnverdi,~r er \tevet i.nn i be.greper som ~plikt" f "h,ansyn ~ "
~offere og ~ar.ssvar"" Den lu.t:rende inst:a:r.ss -,,til være å hente hero På. den annen side ha_r d~;nne n.oe knugende livsstil behov for surst.offtilffbrsel for :Lkke å .syktle heni7 og det er her r.ad:1.ka=
l ismen har sin S'tyrke ~ Den rep:tesenteJ;:e:r
m~n!_.;r en a.xd:ikristen,. rå .::,pprørsånd, EH1 vilje t:il makt som har frigjørende pot.znsiale:c i zeg .. Rc,rrm1er kon;:~>srvatisrnen :'de rene
sinn"~(/ så ha:t' :radika~lis.men '~de sterke vilj~:ri! -~
Således kan Rosmer stille seg = ikke den ene eller andre side i k.onflik""cen ~ men på beg-ge; natur og kultur tilsarmnen~
Ut fra dette perspe.ktiv blir det forståelj~g hvo:r-for sel1Te partidannelsen forekommer Rosmer (og Ibsen) som et g·runnleggende onde: selve oppdelingen i HØyre og Venstre split:tsr ad hva som opprinnelig hØrer sa'l'Jnen konst.itueringen av et HØyre og e'c Venstre innebærer en pervertering av det politiske klima som mani- fest:erer seg i rektor Krolls aggressivit'e'c, :Eordornsfullhet og in- toleranse på den ene side, og i Peder rvior'censgårds taktisk betonte og derfor uredelige fremg;ou1gsrnåt.e på den andre siden.
Selve oppdelingen betyr en splittelse av de natur- og kultur- elementer som hØrer sanuuen i den hele og adlede politiske karak- ter. Således blir det politiske problem t i l et l<:arakterproblem"
Politikk og psykologi blir sider av saiTLme sa}c
Men demed er Rosmers budskap ikke bare lagt ut i offentlig- he·ten; det er samtidig lagt inn i menneske-t ::elv. Det å adle er ikke en ar'c forkynnelse; det er maieu·tikk. Eller som Rosmer sier selv: Han vil vekke, men selve adlingen må skje ved egen kraft, for det fins ingen annen.
en rekke nivåer
sent både F:osm_er 09 Rebekka lenge ha:t sorn et 1Jt:slag ev
sinn-~ . .fo:rvirring"' er i virkeli~rhst:.en det b.it.re reslilt.at.
l;,_nd~?;r l>~;;c)_rbe.idnin.rJ av -t:o raen:nesk:er E\ed to forskj·211ige verdi=
set:1: på ,2.n og sa.rorne tid = Rosmers kristne og Rebekkas hedenske.,.
'Eil s}rv~:=nde og sist går denne konflikten tvers igjennom
F~osmer og Rebekka se.lv o Det er na-vnesyrnbolikken f" eks <l et. finger- pek omo Fornavnene Rebekka og Johannes plasser~sr personene innen=- for- den kristne kul tur arv.- mens ette::cnavnene ~;Jest, og Ro.smer gjØr dem sa,-utidig ·til havmen.i'1esker. Det skal jeg forklare nærmere om l i t t .
Men jeg velge:c da å gå en omvei om folkevisen ~ som forøvrig også er Ibsens omveL Er det: aktuelle politiske stoff hentet fra den norske sam·tid .~ så er det konsept: som g·ir stykkets syrubolstruk.=
t:ur lånt fra folkevisen,_
Her griper jeg en ide fra JØrgen Hcu~gan(O I en foi:r.i.Ote t i l siterer han fra SØren Kierkegaards
Kierkegaard enn cd: hrut her Q'fakt:i_sk gir hele konseptet ·C.il 27)
Je.g gjengir her ikke· enø rnen. ·to fc::rt.olk:ninger s~,ren KiE:rke-=
ihn .. når mennesket; ko:rrrrn.er t i l full b·evissthet oxn seg- S9lv~ De
dE-r :L 211 sin ~ind.s stod ved Stzandl:n:f?.den og ta.r:d·(eft11Cit bøiede sit Hoved efte~ Havets Sussn0 Dette har hidtil -;_ræret. Digternes l\'12ning ~ Lad os gjøre en Forandring ..
HavTuander1 "' .. ?ar en Fo:cfører ... Ha.n har kaldt paa Agne·te;
han har ved sin sled:ske Tele lokket det Skjulte fre.t"Tl i hende, hun l:ar i Hav!llar.den fundet, hvad hun s<;/'lgte, hvorefter hun stir:cede ned paa Havsens Bund ~ F-"gn.e·te vil fØlge ham. Ha.vmanden har s;;d: hende paa sin Arm,
Agnete slynger sig om hans Hals hun hengiver sig 'cillids- fuld af sin ganske Sjæl t.il. den St'ærkere ha.n staa:c aller,ede ved Strandb:ceden, ha.n b\nier sig ud over Havet for at styr'cened med si"t Byt:te - da seer Agne·te endnu engang paa ham, ikke fryg'csom, ikke tvivlende, ikke stolt af sin Lykke, ikke beruset i Lyst; men absolut troende, men absolut ydmygt som den ringe Bloms'c, hun
·tyktes sig selv at være, a.bsolut tillidsfuldt betro- er hun ham med det·te Blik hele sin Skjebne o ~ Og see:
Have-I: b:cuser ikke mere l' de·'cs v i l de RØst forstumrw3r i! Na=
·turefl.S Lidenakab r der e:c Havrl1anc1ens Sty:t.uke jf ladrsr hcn1 i s·tikken, det bliver et Blikstille - og endnu seer Agne·te
saaledes paa ham. Da synker Havmanden sammen, han kan ikke modstaae Uskyldens Magt, hans Element bliver ham utro, han kan ikke forføre Agnete. Han fØrer hende hjem igjen, han forklarer hende, at han blot vilde vise hende, hvor skjØnt Havet var, naar det er stille, og Agnete troer ham. - Da vender han ene tilbage, og Ha- vet stormer, men Fortvivlelsen i Havmanden stormer vildere. Han kan forføre Agnete, han kan forføre hundre-
>
de Agneter, han kan bedaare enhver Pige - men Agnete har seiret, og Havmanden har tabt hende. Kun som Bytte kan hun blive hans; trofast kan han ikke tilhØre nogen Pige; thi han er jo kun en Havmana. 28 )
Og den andre versjonen:
Ogsaa paa en anden Maade kunde man behandle hiint Sagn.
Havmanden vil ikke forføre Agnete, om han end har for- ført Mange tidligere. Han er ingen Havmand mere, eller han er, om man saa vil, en stakkels Havmand, der alle- rede længe har siddet nede paa Havsens Bund og sØrget.
Dog veed han, som det jo læres i Sagnet, at han kan frelses ved en uskyldig Piges Kjærlighed. Men han har en ond Samvittighed med Hensyn t i l Pigerne, og tør ikke nærme sig dem. Da seer han Agnete. Mange Gange har han allerede, skjult i Sivet, seet hende vandre ved Strand- breden. Hendes SkjØnhed, hendes stille Syslen med sig selv fængsler ham t i l hende; men Alt er Veemod i hans Sjæl, ingen vild Lyst rører sig i den. Og naar da Hav- manden blander sit Suk i Sivets Hvidsken, da vender hun sit Øre derhen, da staaer hun stille og synker hen i Drømme, deiligere end nogen Qvinde og dog skjØn som en frelsende Engel, der indgyder Havmanden Tillid. Havman- den fatter Mod, han nærmer sig Agnete, han vinder hendes Kjærlighed, han haaber sin Frelse. Men Agnete var ingen stille Pige, hun holdt meget af Havets Brusen, og det vemodige Suk ved søen behagede hende kun, fordi det da brusede stærkere i hendes Indre. Hun vil afsted, afsted, storme vildt vil hun ud i det Uendelige med Havmanden, som hun elsker - da hidser hun Havmanden. Hun forsmåede
hans Ydrnyghed 9 nu vaagner Stol thed~rL, Og Ha17et bruser, o-; BØlgen 2 eg Ha:«J!itanden o1nfavner AgT~ete og styrter sig i Afgrnndt2n med hende o- Aldrig havds han
-ve~re)': sa a vild"" .Ea_ldri9 saa at:traaende ·t.h i '1Æ~d den.ne Pige ha:vde han haab-et .sin Prelse" Snart blev~ han ·t:c,;~-'c
af Agnete; dog tfa.ndt. rnan c1drig hende: .o Lii9 thi hun blev en Hcvfrt.le !l der fri stede fv1a:;nd-en.e med sine Sange & 2 9 ) Det er to former for kjærlig-bet s·tøt:er sammen i denne hist.orie G -Qet er den ville". lidenskapel.ige _., foJ:føre.r.:-iska =
~~Naturens Lidrr~nskabg e "~H-avets Brusen~~ o Og så e.r (}et 'gUskyldens Ivlagt'i [! den stiller ydmyk.er hengivne og frelsende. kjærlighet <--~
forestillinger:;, om kvinnen son1 frelsende engel ( ~' ha:n k.an frel=
sas ved en uskyldig Piges Kjærlighedl:) <l
i~ T<.:jærlighet.sforbindel2er.:., :men rneta.:morfos-~ne re.p.rE;sent:e:rer ikke kvalitatiyre uvergc\nger t i l refleks-jonen og 12I"i distinkt .i,dentitet.s=
fØlelse = og det er datte som har Kierkegaards interesse (og tross c.:..v k:iærligh-etsfo:choldet i kronisk usk~rldighed:c i ·t:idløs barndoru ._ i en "'cilst:and av a.:ng·st.
og UJTiiddelbarhet:"
Men denne tilstand har dog muligheten i seg. Ha,,rma.nnen er jo bare en havmann, men Kierkegaard leker med den tanke at han b.ar 11en menneskelig Bevidsthed~~, slik at han kan tre u·t av det estetiske stadimn; og overveier deretter hvorledes hans frelse
(hans 1dentitetserobring) kunne komme i stand.
Umiddelb;;trhet, kunstig forlenget barnli.ghet, angst: og demoni karakteriserer den tils·tand Rosmer og ·Eebekka befinner seg i. Man kunne si med Kierkegaard at de befinner seg på det estetiske sta- diUJTI. Såvel Rosmers platonske kjærlighet som Rebekkas ville liden- skap er farlig· og forfØreriske tilstander baser·t på fortrengninger.
Både frelsen og fortapelsen rommes i det demoniske.
2. 6. Rebekka Wes·t
Sigmund Freud har i en studie av Rebekka West utledet hennes problem av Ødipus-komplekset:
Alles, was auf Rosmersholm mit ihr vorging, die Verlieb·t- hei t in Rosmer und' die Feindseligkei'c gegen seine Frau,
\.qc.r- b,~rei ts. Erfolg des Ddi.pus""'Komplexes e erzvJungene Nachbi-ldung ihres 'h~rh.2ili:nisses zu ihrer Mutt:er und zu Dr e t'J'est" 3o)
Ean sanurJ_en1igner l:Z~bekl~a.s tilfeJ.1e med d.cgdrqJlThller som han oft.e
herren blir bedt a tilsette t i l dag-
Aags Henrik~eri i ar-
og ::Lkke ut. fra F::ceuds"
Det ~3r ri:k.t:ig c a:t Rebek1<:.a ha:t' en fortidsbind:Lng t i l faren r relasjonen~ Den springer ikke hos Freud ut av selve fantilie-~
s t.ruJ<t:ur€:11" hvor da.t:·t-eren tar mor-$nS plass; men skyldes at .. Rebek.kas :Ear er som han er~ e·t nat.uJ:-rnenneske" hensynslØS; ut:ew_met: med en nesten anarkistisk frihetstrang i sega Et seksuelt forhold t i l sin egen da'cter går: han ikke av veien for. Hans lidenskaper kjen- ner ingen :bindringe:c; de bemektiger seg s i t t objekt o
Denne naturd:r-ift har smittet~ av på Rebekkao På. overgangen mellom barn og voksen har erotikken i henne fått en slik preg- ning at bare den ene side ved den har kunne·t bli utviklet" Hun har pådratt seg en havfruenatur~ hun frister med sitt erotiske
ves~n 1. men bare for å fØre i forderve Det ligger s·terke lid-en- skaper bcJ~~,, men disse er dreiet og blir priltGBrt -c~!~lfredsst,il t ved fØlelsen a~T maktens sqJdrne ~
tenevelser rektcr Kroll setter på
Yi8d rnc:.kt og Wd&legg~ls€;"'" Han fryke:c h9nne ~ " ( ""') de~to farligere blir De for de mer1nasker sr;n:. De vil vi11ne maJ;3: o-:1er1";: sier han t i l henne ..
Der~"'le kontbinasjonen a."1.r ero·tisk ~~tst:cållng" rnakt og d.es-t:cuk- sjon be:kreft.er RebE:kka når hua fortell~Jr orn sin $gen fo~ctid 1
sitt forhold "til Ros mer og Be;:--'lte., Et dulgt. :maJ"'·:~'Jegjær dre"l henne i for·tiden. mot Rosrue1.:., Dette lå dj,rpere enn her~.tes :mer bEf\Tlsste overveielser omkrin'S' d.e pclit::Lske 1nål ht1n ville oppnå Sillt!.In:an med
Rebekkae (G~a) Ja1 det var altså det, ser du, - jeg vilde alJ.e de nye tankerne" = Rektor Kro l l for_"_c.al te mig en dag, at Ulrik Brsndel havde havt svær makt over dig en tid, mens du endnu, var guto ,Jeg syntes, det måtte gå an for mig at ta dette her op igen.
Rosrner. Kom du hit med en dulgt hensigt -:
Rebekka, Jeg vilde a,t vi 'co skulde gå sammen fra1nad i fri- ned. Al'cid videre. Altid yderligere frem.(,") 32 )
Overfor Beate har denne demoniske :havfruenat:ur besatt henne fullstendig og forherdet henne, slik at hvert skritt nærmere av- grunnen hun fØrte Beate, intensiverte den berusende og erotisk farvede følelse av inakt:
Rebekka, (.o.) Ved hvert skridt, som jeg fristed og voved fremad, syntes jeg ligesom noget skreg indeni mig:
Nu ikke længer! Ikke et skrid"i: længer! - Og så kunde jeg ikke la' det vao.re end da. Jeg måtte friste et bitte lidet grand til. Bare et eneste et. Og så et t i l - og altid et tilo -Og sa kom det. ( . . . ) 33 )
fo~ å bli
Havet bruser i hennes indre~
Indre
I si forho1d t:il Rebekka snakksr Rosm~2r 0111 den st:ille :r be=_
gj;;:2:r løse lykk.e ixnellorn derrL, I"1sn han k.j enn=r ikke den .P ... sn1et:e han ha.:c næ.:L"!:t">st seg~ nHun vil afst~edr afs-ted,. s·torme vildt vi_l htE1 lld
det Ue.n.delige med Havfnanden r som. hlJ:t~ elsker = da hi ds er hun Hav- manden" Hun forsmaaede hans Ydmyg·hed, nu' va.agner Stoi:thederL Og r~Yave-1:. bx:user ~ c>g BØlgen fr2ader r og Havrnanden omfa.vner Agnete og·
st:):""l:'ter sig i Afg:r:unden med hende la~
.Slik slår den ene de1noniske kjærlighetsbinding over i den annen. Kierkegaard-teksten peker ut utviklingsforløpet i stykket, vise:c den tragiske uocg·ang som et resultat av urealisert kjærlig- het.., av e:r1 oppsp~ltning av fØlelseslivet: i to diamentralt mo·tsa·t=
te aspelci:er"
Dsn form for kjærlighet Rosmer kan tilby Rebekka - den t,ung- si ndig-E~ r ydmyke v etisk reflekter·te ~~ åndeliggjo:cte - er liksoru l;;.ebekkas vi_lle begjær et: resul·ta·t av ba.rndornxnen og ungdorn .. mE;n ..
Liksom Rebekka har fått sin pregning gjennom sin farf har Rosmer fåt-'c den gjennom Rosme:r:s fa:c var c~UJ .. tori:t:ær og livs ....
unde:ctrykkende o
s og tJ1rik Brendel r:::copp<~t ha]n med opp:r{tn:ske ·ideer, .. grep faren inn og ja,get Brendel på porten roed en ridepisk. Slik ble farscpprØret for- hindret,, P isk,en sikret ikkE~ bars disiplin,.sn. p man også S{~;l v- disi]?l:Lnen .. Den rosrnerske slek ... c består. av prest:er og offiserer~
slc:;;;kt.sa:cven om.fatt.er således liJce deler k:cisten moralisrJJ~ og mi- litær tuk·t:_, På Rosin.ersholm stirrer disse aut.oritet.er ned på Ros1ner fra ve·ggene ~· h-vor familieportrettene heng·er.. På Rosmers- holm pleier .ikke de små å skrike .r men da ler da heller ikke"
Livsytringene får ikke lov å slippe fris
'Tal?niseringen av de sterke 4 frie lidenskaper 1 av seksuall=- teten merker vi i Rosmers be:sk:t'ivelse av sitt forhold t i l hustru=
en, Hennes krevende kj.'E!rlj.ghe·t rygg·et han forskrekket t.ilbe.ke for og tolket den som et. u1;;slag a.v hennes s.:tnnssykdom~
Rosmer "e' ,. ) Jeg har jo fortalt. dig om hendes ustyrlige vilde lid,enskabelighed, ~ som hun forlangte, jeg skulde gen-
- d • d ' l . . d ' - . ( ) 34 l gæ.L ·e. "", en ræase 11un 1.n gwa m:tg " ..
Det: er den sa.rnme redsel han i fØrste omgang møter Rebekkas ville begjær med - inntil han plutselig i sluttspillet egges av hennes lidenskaper, og noe helt annet ko~mer opp i ham.
Med denne presentasjon. av det demoniske skulle vi være klar t i l l gjennomgå utviklingsforlØpet i·st~kket.
2.8. MØllekloppen og den hvite hesten
Helt i star-ten av Rosmersholm s·tår Rebekka og madam Helseth foran vinduet: og betrakter i all hemmelighet det eksperiment som foregår utendørs. Det er Rosmer som for første gang siden hustruens dØd forsøker å forsere kloppen over møllefossen. Det var fra den hun styrte'c seg ned i fossen for noen år siden. De to innendørs betrakter spent Rosmers forsøk. Hen han makter det ikke; han snur og går en omvei hjem.
Rebekka s~er ved den anledning at de henger lenge ved sine dØde på Rosmersholm, og madam Helseth bringer på bane gjenganger- motivet med den hvite hesten som har for vane å dukke opp på Rosmersholm. Gjengangermotivet blir effektivt satt i forbindel- se med det hvite sjalet som Rebekka sitter og strikker på.
Et helt symbolkompleks er her utviklet i den aller fØrste scene av stykket.
I sluttscenen er vi tilbake ved møllekloppen. Nå beveger Rebekka og Rosmer seg sammen ut på den, mens madam Helseth be- trakter dem fra vinduet. Denne gang våger de seg helt ut; de slynger armene om hverandre og kaster seg ut i fossen. Madam Helseth er en lamslått tilskuer, som tolker det på sine premis- ser. "Salig fruen tog dem", sier hun og fremkaller derved de samme overtroiske forestillinger som hun dro frem i starten av stykket med den hvite hesten. Bedre kan ikke hun forklare for seg det som er skjedd.
Før Rebekka og Johannes forsvant ut i nattemørket for å rea- lisere det de selv tror er den sjelsadling de streber etter, slår Rebekka det hvite sjalet over hodet, og slik går de u t - vier seg t i l døden og t i l hverandre.
For madam Helseth: overtro ut fra noen folkelige forestil- linger; for oss: en symbolstruktur som forteller oss hva personene i stykket ikke selv kan si oss, fordi det har med deres fortreng- ninger å gjØre.
Rosmers fortrengning viser seg ved at han ikke kan forsere møllekloppen. Han makter ikke å løse møllekloppens gåte, som det heter i stykket.
Men også Rebekka fortrenger; det synlige (symbolske) bevis sitter hun med i hendene når hun strikker på det store hvite sjalet. MØllekloppens gåte er altså også hennes, men på en helt annen måte enn hos Rosmer.
For Rosmer tar mØllekloppens gåte seg ut som et skyldpro- blem. Når han tenker på sin avdØde hustru, er det hele tiden ut fra det plagsomme spØrgsmål om han er skyld i hennes dØd. Kunne han ha handlet annerledes? Var han hensynsfull nok, - skånsom nok?
Hun tålte jo ikke så mye. Sparte han henne tilstrekkelig? Han tar hennes lidelse inn over seg, lever seg inn i den, fØler den som en anklage mot seg selv, men også som en utfordring. I sin syke
form for kjærlighet har hun rrtistydet hc-ns forhold t i l Rebekka og gatt der og lidd i tausheto Kronen
lime kj«Tlighetsbe-,Tis = er selv1nordet::
verket ~ det m-est sub-
Rosme:c., ("c"' }q hvilken kruup hun må ha~ kæxup.gt", Og så
ke~1pet alene i! Rebekka., E'ortvile·t: og ganske alene., = Og så t i l slu'~: denne gr1bende =~ anklagende sejr "",.
i møllefosserL 35 )
Seier er det fo:-cdi hun har realisert det fornerns-te i r·3·tning av kristen nes·tekjærlighete- ·utfordring er det:. fordi Rosmer uvilkår=
lig kormuer t i l å måle henn-=s offersinn opp :mot hans ege·t~ hva har han prestert:?
I all denne selvransakelse er ROSRte.rs forhold t:il Beate kjedet sammen med hans forhold t.:Ll ~qebekka1 og det: ,3r her selv~
bedrag·,:_::t. kornrner inn"' Når han forsøker å gj~·ttre regru~ka~pet. opp :m;~d
den avdøde så l!ser han sine tolkninger fast i det kristne
skyldaspe}~t:., Det blende~c ha.nl og gjør a:'c h-?.n tar fullstendig feil både av hvem Rebekka er og hva hun betyr for harn sel\r~ Det demo~,..
niske er for Rosmer alt det s.orr1 iJ;;,ke la~e seg tolke i skyld- og offerka:tegorier" J.Vtdre må vise ham hvs:rn RebekJca egent.l:tg er~
Fordi han så
a
si ikke lever langs andre st.ier i si t·t ege·t følelsesmessige landskap, må hans driftsliv søke sublimerende ut=·trykk. Han snakker et s'ced om "å svelge i 3cet som gjør livet så vidunderlig deilig·t at leve", men har ikke forestillinger t i l å kunne drive denne sansel·ighet igjennom på annen måte enn i form av "den stille, glade skyldfrihed".
Gradvis blir han tvunget t i l å revurdere si t·t: forhold 'c i l Rebekka. Han får øynene opp for at det i,realiteten var et kjær- lighetsforhold. Hen hva slags kjærlighet? De tabubelagte sider av kjærlighetslivet gjør at Rosmer ikke våger å karakterisere dette kjærlighetsforhold på annen må·te enn som en "begærløs
lyksalighed", "en løndomsfuld børneforelskelse". (~1erk metaforen!) . Det seksuelle begjær Rebekka ~ter Rosmer med, e:c hos
Rosrner hele tiden demonisert. De!: er for Rosmer mØllekloppens gate, den hvite hest som dukker opp som en gjenganger. Rosmers angst for å forsere mØllekloppen skyldes ikke at han føler skyld, men a·t: det finnes et skjult demonisert driftsområde i ham selv.
De'c er markert som J:ravær i hans forhold t i l Rebekka, men som angst i hans forhold ·til Beat.e, hvis lidenskapelig·hei: og krav om å få den gjengjeldt får ham t i l å rygge forskrekke·!: ti.lbake.
Reb,.skka. ha.r de-'c med den hvit.e hes·ten på en annen 1nåt:.e"
Kan :Ros11V2:rs l:;a:t"nlige uskyld i kjærlighet.sfcrh,olcl sru-cu11enlignes
krin{~l hE~ru1ef hvor det er spillerom fo:r fantasien = for den so:m vager å la fantasien spille.
Den..ne dcbbelt.het ~ det skjul-tø maktspill og det E;J.~~ot.iske
utst.råling = er særlig fre.:rrd;redende i EtiE1en akt" der hun dukker opp i Rosrners arbeidsværelse ved siden a;' so··veværelset ifØrt 1norgen~
kjole en dris·tighet rektor Kroll påtaler - og forteller Rcsme:c hva. hun har foretatt seg bak hans rygg. Fordek'che-ten fortset.·ter i og med a·'c hun gje.nnom det meste av akten skjuler seg bak for=
henget inn t:il Rosmers soveværelse og ly-tter i hemmelighei: t i l de saiTrtaler Rosmer fq5rer med Kro l l og· Hortens gård.
Når hun mot: slut:'cen av denne akten nærmer seg Rosmer "bal:~
f:r:a" og griper om stoleryggen der han sitter_, samtidig med at hun initierer ha.Ill ·til å tro på den adelsfi,losofi de saminen har klek- ket ut, så er hennes motiver noen helt a.x1dre enn hva hun gir ut-
·trykk for" Hun vil bemekt,ige seg Rosmer; hun vil ha ham bt:•rt fra Beate f vi. l a·t han skal kast:.e byrden av hennes lik av seg Han er for henne et bytte.
Det er presis på dette sted - midt i stykket - at et over- raskettde v:endepunJ~"'c skjer" Plu:l:,sclig duk.ker aJ. l den
opp i Eo.s:rttE:r sorrt han hi tt.:L1. h~r undertrykt eller sublime:rende ztdrninis·tx:·.er·t i fo1:holdet ·til Rebe.kke:." f'}9n den dukker lkk,~ opp sont begjr.2r"' Den viser S<Sg i $2.J11l---ne demoniske forkledning som hos Rebekl<ao Nå er havirrannørr" hisset opp,., jiog Havet bruse:c; og BØlgen fraadernr ~
Rosme.;::: (. <.) Rebekka, - hvi.s jeg nu spurgte dig, - vil du være min anden hus:tru?
Rebekka (e·t ØjeblH.: mallØs, skriger op i glæde) . Din hustru~ Din -! Jeg!
Rosmer·. Godt. Lad os prøve deL Vi to vil være e·L Her må ikke længere st.å nog~et tomt rurn efter den døde ..
Rebekka. ,Jeg - i Beates sted -
Rosmer. Så e1:· hun udt;o; af sa·;raalL Helt: ude. For evig og a,ltid,
Rosmer., De·t må ske! De·t må~ Jeg kan ikke f ~ jeg vil ikke gå igennem live·t DJ.ed et lig på ryggen .. Hjælp mig· at kaste det af, Rebekka Og lad os kvæle alle mindelser i fri- hed, i fryd, i lidenskab" Du skal være for mig den eneste hustru, jeg nogen sinde har havt. 36 l
Det er et sær·t frieri, men det tales presis inn i Rebekkas fan·tasic1J:Ømmer, der maktens hensynløshet rangerer over den seksu- elle 'cilfredsstillelse under motivasjonen.
Men er Rosmer geil:et opp av de vi1le stormer hos Rebekka., så er det gått Rebekka s·tikk motsatt. Om Rosmer nå synes å være e'c speilbilde av hennes ønsker, så har hun ·til gjengjeld forvand- let seg: "Havet bruser ikke mere, dets vilde RØst forstu.1mner".
:Rebekka har ikke kunnet motstå "Uskyldens Mag·t" - hennes element er bli·tt henne u'cro; hun kan ikke forføre Rosmer.
Det er en overraskende speilvending. Den er et resultat av 9jensidig påvirkning i erotisk henseende gjennom. en lang periodi?:.
Men endringen hos dem lØser ikke deres adelsproblern. De er begge like langt fra å realisere seg i et helt kjærlig6etsforhold som cle var før. Er nye eller fortreng·te sider dukket opp hos dem, så virker ikke det, foroi:reng .. ces fre..rnkomst:. friqjørende ~ Eun~ er
splittelsen og demonien der. Ennå mang.ler syntesen;. ennå er de som barn.
Nå er det Rosmer som lokker,. og Rebekka er forlokkelsens offer. ·Det er en farlig situasjon; i den ligger en trusel om gjen- tagelse av fortidens tragiske begivenheter, der Rebekka går samme vei som Beate, mens Rosmer er den som driver henne ut i selvmordet.
2. 9 • Ul rik B'rendel
I det foregående kapittel så vi på hele det problemfelt som har med det ubevisste å gjØre og som hadde en symbolkjerne omkring mØllekloppen og den hvite hesten som går igjen på Rosmers- holm.
På det bevisste plan tar alt seg annerledes ut i de to fØrste aktene. Det er her den politiske adelstanke er satt frem. Den rommer ikke bare en politisk misjon for Rosmer. Den innebærer samtidig en mediering av alle konflikter i. og omkring ham; og endelig uttrykker den en forening mellom Rosmer og Rebekka, der begges intensjoner og ønsker er rettet mot samme mål i fremtiden.·
Denne forestilling blir fremsatt umiddelbart etter Ulrik Brendels visitt på Rosmersholm. Ulrik Brendels presentasjon av seg selv og sitt politiske program kommer t i l å virke som en ka- talysator på Rebekka og Rosmer: nå skal det frem i lyset hva de selv har gått og båret på, nå skal de tone flagg! Det er det første skritt; senere skal Rosmer gjøre som Brendel: kaste seg ut i ·striden, realisere s i t t program i handling.
Enhver kan se det hule og forlorne, ved Ulrik Brendel; Rosmer også. Men det er ikke det avgjØrende. Det er i Rosmers og Rebekkas øyne noe riktig i tendensen.
Hva Ulrik Brendel tidligere bare har utladet i fantasien, det skal nå ut over terskelen og frem t i l det virkelige liv. Po- litisk skjelner ikke Ulrik Brendel mellom høyre og venstre; han kan like gjerne tale i arbeiderforeningens sal som i avholdsfore- ningen. De politiske motsetninger er innopptatt og opp-hevet i hans program.
