R O H S
~R I F T
Hedaksjon:
Bernt Fosse~tøl,
Ingard Hauge,
rom 0?.:36, ~·le:tgelands hu.s, )~sfr id Svensen,
Kjel l Ivar Ymmeho,
"
"
"
C238, C318, C230,
"
"
,,
"
"
"
Hanuskd.pt:er kan leveres di:r.'ekte t.i.l disse eller
sendes til:
IIORSKRIF1'
Jnst.itu tt
fo1~ nordisk språl{og
l itteratnr
:Postboks ·j 013, BlindernOSLO 3.
"
"
"
Nanuslo:ipt.cno bør være skl:'evet på wasldn i A4 ~-fo:cmo.:t,
med. l.injeavstmld 1!, ma:cg ca, 4 cm, og l!led rei)W typer
p(\ Gt godt :l'rrPgebnnd,
NORBKHII<T er e·!; arbeidsskri:ft og e·C' følgelj g
bercgne-G pft a:ctikler av fo:celøpig bnakter, Ved eventuelle henv.i.sninge:e til disse bør tlet derfor på en elle:c armen wåte markeres at det dl~eier see om utkast, A:etiklene
· kan heller ikke mangfoldiggjøres uten tillatelse :f:ca
forfatterne.
1..(1rykkos"tod: Reprosentrnlcn, Un.tversJtetet i Oslo.
- l -
GRUNNLAGSPROI3Ln!ER I HISTORISK SPHÅKFORSKNING I l
av
Ljubisa RajiC
Utdrag av hovedoppgave i nordisk ved Universitetet i Oslo,
Oppgavens tittel:
OH SPHÅKET I OUB Hs 4° 317
Noen teoretiske og metodologiske spØrsmAl i f3pråkhistorisk forskning og deres relevans
for analysen av sprAket i hand .§:•
(Del I er tidligere utgitt i NORSKIUF'r nr. 8, 1976,
S , 15··70,
Paginel: ingen i utdraget fo;Hger ikke hovedoppgaven.)
- 2 -
6.1. Innlcdcnd.c merknader.
De fleste av våre kunnskaper om de eldre trinn i de for- skjelligc språks og språkfamilicrs historie er grunnlagt på granskinger av det talespråkllgc element som liggm: innfelt :i. skriften. Dermed blir det ofte tale om ei rckonstrttel.-ing med mindre eller st~·lrre snnnsynlighet for at resulU:ta er riktige.
Hengda av kunns:-aper som vi skaffer oss på det viset, og sannsynligheten for at de er riktige, avhenger av mange for- hold og endrer seg. fra språk t i l spr<lk. Bilde talen og skrif-.
ten endrer seg i tidens lØp, og. dermed endres ogs!t forholdet raellora dem.
Den tidligere for~kningstradisjonen har ofra nokså liten oppmerf;somhet på forhol,lel: mello;n skrift og tale. Paleografi~~·;:c 00 epigrafiske gran$kingm: har v~rt konsent:t:crt om formale beskrivelser av skriftt:-/pcne, samt om skd.vct·edska~·H:~r og SkJ_·lvema.tcrialc. På den andre sida har m~ngD spr~khi~torlkcre tatt skriften for et fullgodt uttrykk for talen, eller i det minste Jkk0 sett kritisk på dette forholdet .. Det er fØlist i de sif;tc tiåra at språkh.intorikcre har retta mer opp1:1crksomh.c•t:
pil. forholdet lrtc·lJom skrift og tale.
Det har stort set:t uU~:.:ysti)lli~;cl·t seg t:o hoveclf;yn på for-·
holdet: mellom sb:ift oq tale. Det r>nc syn<>t hevdm: l~1lens d.ta-·
krone og synb:one pr im•:tr .i tet ov0r fo:r skri (l: en og definerer
- 3 -
bcnckh~r at grunt1k:ing<1 av s!a·iftcn hØ:ret· t;pritkvitnn~~l:dpen t i l . Dei: ilnch·e syn:2t hevder al talen og skriften er to lj_l;:estilte milter !t bruke sp:f1kct pil, so~n skil.l<.::)r seg ut: f::r.·a substansen for ~\ bruke Hjelrt1slevs tenn. De mest ytteL·liyg<'iende fm:_·skct·c på denne sida be~v:iJer også talens- diakrone pr:iinarit.cl: i for- hold t i l skriften. Alle hevde1:: at granskinga av skriften er en språkvitenskapelig disiplin på like fot med andt·o disiplinroJ:.
{For g:nmdigerc oversikt jfr. All6n l9GS:kup. 2.)
Det som imidlo.-tid er felles for alle, er at de fleste holde1.· seg t i l det graf6mat1sk-fonemutiskc plan når det gjelder forholdet Jllello:n skrift og tale. Det er gjo:r.·t en del n.&r det gjeldc1.· å relatet·e den s}~riftlige uttrykksmåten t i l talen, den s};riftlige språkbruJ;en t i l talen, men så vidt ·meg bekjent finnes det ingen enhetlig ov0rsikt over diffcrcnsier:i.nga i språJ~et i dets forskjellige språkbruksonn:åder, Det finnes ingen generell teori om språkbruksclifferensieringa i skrift- språket og ingen generell teori om denne differensier.tngas historiske forhold t i l talen. NcLcmghlin {1963: 28) avviser muligheten for en slik teori.
"No _general lheory of relationships beb1ecn Hr itlen and spoken exprcssions of languagc is possible."
Han begrunner det pil fØlgende vis:
•~rrhc relatio;1ships .,.,hich exist b-2hmcn Llw spaken und
\.,.rit:ten sysb::;us of various lunguages appear to d-:_'!\10nstrate no obscrvablf' uniformity from one langu<:;ge to anotber;
i t is ir:•po[;si:·:>J_e, thcrcfm._.e, lo develop a u.seful thcory if f'JT l:ealf"ionship." (ibid. s. 31)
En slik teori er imidlertid ihl;c bare mulig, men oys<l nt;id·- vendig nettopp fordi det tllsyncli:Jb.'ndQ U;kc flnne;, nncn unj_·-
linjer i forholdet: wcllc:n sk1:ift oy f~<Jl(! oy bare 9i sveLt: p!t
•• 4 -
teori vil og.sa begrunne og forklitr(~ måten nom S<HolfllllJl~;utvil~·-
!inga bestemmer utviklin<.:_;u av skriftspråket på, Denne bxn:.i~:n
må bygge pA grunsl;ingcr dv forholdet mellom skrift og tale og dette forholcls utvikling i de konkrete sprAk1 for pd df!t.
viset å trenge hak det U.lsynclatcnde kaos i delte forholdet.
I neste omgang vil teorien være et hj~lpemiddel ved granskin- gene av forskjcJ lige 8kriftdokumcnter i de forskjellige språk.
Nflr det gjelder norsJ~1 finnes det ingen oversikt over forholdet mellom skrift og tale som et historisk forløp.
Det finnes imidlertid ei rekke mindre og større avhandlinger som tar for seg talemålet som ligget- bak forskjellige typer skriftlige dokumenter. På grunnlag av disse avhandU.ngene og på grunnlag av videre granskinget· vil det væt·e mulig å lage en oversikt over forholdet mellom skrift og tale i norsk fra de første skriftforekomstcr og fram t i l i dag •1>
Ei gransking av forholdet mellom skrift og tale bØr grunnes på en analyse av det særegne både ved talen {språket} og skriften.
r
detlc kapittelet skal jegprøve
å gi e:1 kort- fatta analyse av det særegne ved skriften og av dens for- hold t i l talen som et historisk forløp. 'l'il slutt i kapit- telet skal )eg prøve å sette opp noen grunnlinjer i dette forhoJ.ds utvikling i norsk med sæ:clig vekt på norsl: mellom- alder.6.2. SJ:riftens opprinnelse.
Oet er sa:>rl i9 den glossc-rnal.:isJ:c skolen og spr:ikforskcrc
flOJil er influert.; 2:v den, ::;om har reist tvil om den dial~ronc
pdmacttetcn i forholdet Jr:ello;n s}:rift og Lulc:
l)Bi slik historisk gjennoii:<:J<ling av forholdet mellom skrift tale foH·liggcr ::oJ: tysJ: ~;pr!tkhh:torie i Hcnz.en 19S.'J.
og
- 5 -
"B, l<ll~Sell gyn· r.<c~d fuld rnt OplPi-:.'l:bJOlll puu a 1: l'.liln i nr_:: en
wj_t1l·-~.r har t i l ,,(: af9~Jrc: om ~3kriftcn eller talt~n er d•~n
;eldsb' !llCilneskeJ ige yt:rinysform." (Hjelmsl~v 19~3 :93, fotno;.:e l)
I ,en L:u-,o]t seinere skrev(~n RL'Ukkel holder han fast ved dette syn.;t, om enn med l i t t forbehold:
"Cett - --::~ t i ' ·1ese qllJ_ a: ·:r:-1 JUO an . l t '] s~sc.cme ' ' <:P:<1p1H_jHC l ' '''' , ,__ ,.,A,]" _...., secondo3.re pilt" rapport uu systeme phonigue est fond6c 8vider<J-rtent sur c en: ta i nes r~xp.2l.·ienC'cs, certaines hypotl~eses d'ordrc histOJ:iqne et pr6historique. Il sentble.etrc cOlJl- munfir,l<::ni.::: adop;:-e que. touLe l angue a 6t6 pu1·lec avant c1 '2tt·e ecr i te, I c i , on oublie souven t qu • i l s • a gi t la pltlp.:'l rt du tclnps pl<~ tGt d' hyp6theses que d' exp6r icnces." (Hjeh1slev 1958:105)
Angus l·lcintosh, en av de engelske språkforsh~re som støt-·
ter seg r.1ye på glo:_;somatisk teori, gl:r et skritt lenger. Hun kan tenke seg en situasjon der "an entirely autonomous vnitten language t~~-shape, and \·Jhe).'e i t was only subseqtiet1tly that pcople discovered that tlwy could ut:tlise app1·opriate physio- logical etc. mecanisms to render i t phonetically" (!-lcintosh 1961:108, forts, av fotnote 2 fra s. 107),
Det synes kanskje uviktig å. ofre 111ye plass til glossem::lt··
JkernP.f; syn på det diakrone forholdet mellom skrift og to le.
Deres syn på dette forholdet lvu: imidlertid i stor grad be- stcnt deres utfc.rnting av grafologien som de har beskjeftiga seg mye med. Ingen av dem hnr gått så langt ::;om Jan van Ginncken, som hevc!er at talen er bare noen tusnn Ar gaw.'nel, dvs. langt yngre enn skriften (jfr, l·:<tlmbcrg 1970:175-177) 1
men de har i all h_ove:dsak beh:akta sl;riften og talen so::t to like utt:qr~:J:~Jsystcm for ett og sa11~"11C' innhold. Det syaet en har. på for-:101dct rncJlom skrift og tale, som en ckspli8it ellet·
iwplisit p::.·c;J.d.ssc, br<stclli.'llCl. metodl:>n e11 bruker i den konJa·ete
<'nalysen,
- 6 -
oricntet·in!J i retning uv skrifl:lØsc si·p&k (jfr. t,d, B1oomf:ie1d , l
1962:kap. 17 og Hockett 195D:kap. 62)1 men ogsh d~n eldre enropoiskc sprilkforskningstl:-z1disjonen (t.d. Jcsp2rscn 1964, SaussUre 1970, Borgstrøm 1963). En kan ir.lidlertid l~re mye av å se på årsakene t i l at glosse<nat:ikere er sft skeptiske eller direkte negative t i l talens p1.·:i.nwritet overfor skriften.
Det ser ut som om deres sl;cpsis bunner i et feilakt::i.g syn på muligheten t i l å ed~jen~e sprll.kh:i.storiske forlØp som det j kl~e kan føres noen "handfaste bevis" for. A kreve- "handfaste bevls" i r,pråkhistor:i.a på linje med juridisk bevisførsel er et uttt·ykk for et mekanisk syn på språkh_istoria. John r,yons
(1971:38[:) påpekel: denne fe.i.len:
"'rhe principlc of the priority of the spokcn language over the written implics, first of all, that spcech is older and more v1idespread than writing. It is soraetimes as~;erted
that spcech cnnnot be 'proved 1 to be older than vrei ting.
But this is true on ly if the ten\ 'proof 1 is rr,ude to
bear a (ar greater load than we gencrally require i t to bear in questions of historical fact. \\'e knmoJ of no system of writing Hith a history of more than some six or sevcn
thousand years. On the other hand, there is no group of peoPle kno•,.;n to exist or to· have cxisted v1i thout the capaci-\:y of specch; and. l'lilny hundrE-Os of languages hEl.'JC never been. associated Hith a Hriting-systE:o:1 until thcy HE>re corr~11itcd to Hriting by missioiwt·ics or. linguists in our o\·.'~1 days. l t scems reasonable to suppose therefore that f.;pecch goes back to the origins of human society."
Også Lyons har et lite fm:behold: "It seems rcasonable to sut'Pose ... ", Bortsett fra denne vage tvilen
'?m
talen kan f~1res ti llnke t i l opprinnelsen av det menr.eskeliqe samfunn, mens skrit·- ten 1nå f'!~res tUbake t i l et seinere stadium1 er pi pek inga riktig.måte:
Bro·,m (1964: 57) formulerer denne tvilen på en rner klilt·
"1'hc 1>.:-sd.nn.ing;. of speech are lost in prehistory but the
alph<lh~t: .is a h.istorical invention. For this renson 5t is.
custcLto:cy to JO.ay that spcech is a more u.ncicnt form c(
lallr::JU<~t;c than )s \·nit:ing. 'J'his conclusion is not so c'Jt·Ld.n if \>:riting is umhrstood to inclm1o the syst:e;ns that prr,- ccdcd i.: he alpba0ct, 'The !'O.c r;ystc:ns >'ler c ccr.l!JOS(!d of c<·'lL·lc·~
ters that l1l.:Ide dircct t·e(cJ:ence to ohjcct;., p•:::rsons, <:Jnd cvenU.:. 'i"hc individual f·yrnbol h<Jd a .:itmantic l.'.:1tbc:c \..han a pho~lte value. Thcr:e b> no \·!<lY of kno·,.,in9 '.-lhl;,thel.~ ~;f·.,r..>(->:ch
.is olch~r than t:hese ref·~~-c .. ncc-:nnkin'] clh>r.-,ctcL~;, ro..: Hh.i 1.t!
ancient inscriptions ur.e fiOinctiln·.-:>~ preservr.cl, ::·peet:h ).s not.'
- 7 ·-
t.i:l den egentlige skriften, kan en fs{>lge deres hist~o:d.c til··
bake t i l den ti(lrt da de ble utforma som r;ystem. 'l'v.U.en !~an
reises ·først 11&r det gjelder s!(rifteJ1S forst~dicr, det scrna-
siogTaf.isl~e ~>y:;tcm. t:1.· det jmidlertid muJ.ig å sl nt biJd<::-r er like gamle som talen (sprM:et} elle:r..· t i l og med eldre enn den?
Et en~elt- bilde eller at sett bildc:c i et-hvilket. som helst- sem<lsiografisk system forutsettes av tre faktore1·: et budskap som skal formidles, ei felles forestilling som gj~or bildets budskap forstAelig for mottakeren {dvs. et crfaringsfellest;J.;;ap) og ei billedform som er mattukclig for Hledlommer i vedkorouncnde samfunn.
Por ut det skal forwidlcs budskap mennesker. imellom, må det foreligge et behov for dette i menneskenes kollektive liv, dvs. i deres samfunnsmossige produksjonsprosess. Denne prosessen skaper menneskenes bevissthet, dvs, språket {jfr.
kap. 4). FØrst når d~nnc pr.oscssen et- fc)7dig, foreligger det mulighet ikke bare for 5 opp:lattc verden (naturen,scg sjølv og rnellommenncr;!';cli(]e rel.agjoner) som bilder, fm:estill.inget·
og relasjo11eT, racn også for aktivt å reprodusere dem i andre fon.1e1: enn otd {jfr. ogs:'t utv_'d~lingspsykologi}.
Fm: at bildets budskap skal kunne bli forstått, må de Lo sidr•nc i budsknpsfonnidlingu (senderen og mottakeren} tilhøre samn1e er_i'ar ingsfcllc~ssf;ap, S.:lJo,rnG erfarinqsfe) less}.;;<tp betyr aL Oe må tiliW,re su11une kollektiv, ha somme forerd:illinrJcr.
"li syrnlxJJ c.;>lln'Jt rcpl~o:_;cnt :it~ meaning to S0!::.ccone who has no PXp9Y_i.cnc~: ·.dth the tidno: ~:igrdfi0.d. 'i'lH: \n·j_lcr ar:d his )."e<ldeJ: !•lu:::t ~;cc the t-;~l!r.c \·Jol·ld in t:hL; same \.'<lY." (Bro-;ln J.96<1:~10}
-- 8 -
neskcnc.s felles samfunnsmessige produksjonsprost>ss, dvG. en fe-lles, kollektiv bevissthet.. Denne kollektive bevisstheten framb:er i form av språk. l·lenneske1· fra forskjellige sa!!1funn vil ofte tolke et. bilde pft forskjclllg vis t.o.m. når d:i.ssc
s0mfnnn bef.i.nn2r swJ på smumc utvikllngsstaclium. 'oet er stu:t·t sett bare bilder av konkrete og i yt.re form like arbeids- og jaktredskaper som vJl bli forstått likt av alle. Et bilde av en pii vil bli fm:stått umiddelbart av alle mennesker som til-·
hører samfunn som har pil som bruksredskap. Hen bildet av en pil kombinert med bilder av forskjellige dyr, legeme1.· eller·
andre syr,lboler i forskjellig innbyrdes plasset"ing i et religi-- Øst budskap, vil bli forstått forskjellig. Tolkinga vil av- henge av del.· es korlb:ete erfaringsgrunnlag.
For at bildet skal få ei fo.rm forståelig for alle, må den nødvendige abstr?.heringa (pga. materiulct) ha ei felles form fm: ei gruppe mennesker. Dette forutsetter et relativt hØgt bevissthetsnivå, et såpass hØgt bevissthetsnivå at evnen t i l abstrahering fra den konkrete iakttakinga av .de:1 ytre vcr<!en eller av de rael]or.'.!nenneskelige relasjoner t i l sterkt formu.li- f;erte bilder og tilbake t i l forståelsen, er blitt kollektiv.
Også evnen t i l i det heile tatt A lage bilder forutsetteJ: et hØgt bevj_s.sthctsnivå. Hjernen rnå kunne styre.handa som tegner,
~;jØlv o:~l den auka fcnligheten virkc.r tilbake pl't hjen1en. I
!:;pråkntv5klinga finnes det en ,nær sLumnenheng 'mellom.- utvikLinga
<<V hendene, taleorganene og hje'.t·ncJ;. {jfr. Engels 1876). Ved
afatiske sjukdor;,::;tc~:_·, sa•rlig wotorisJ; afasi, og ved enkel te typer schi?.ofren.i1 blir evnen t i l sk,:iving, henholdsvif;
meining<Jfyl t t:eg.ling, ruw;nu parallelt med cvlH.m til å sJV'lk;~c
l: .i.l, henholdsvj !:; l:cr.Gnunis•)l'C u.cd. an<h·e mennesker.
De t;cMas.i.ogr<d:isl~e system, hvis en da. }~an L:tlle dem syslenl,
formidlinga blir skopt av behov(~t f01: and-re fonner for bud- ska.psformidling enn bare tale, Det er l1ni.dJ ert id først når staten oppsl:Al- som en ovcrindividuell og fast organisert in- sti.hts'jon i det menneskelige samfunn at behovet for ei mer systematisk og o:rgan.iscil.'t: form fm.· visuell budskapsforr,1idling blir skapt: Den egentlige skriftens historie faller sammen 1t1ed statens historie i de samfunn hvor skriften har en genuin Opprinnelse. Også i de samfunn som har fått skriften gjennom innlåning (dvs, il:ke kolonisel:ing), sarnmenfall~r innlånings- orda med perioden like før statens dannelse, mens den utstrakte bruken av skriften røist begynner med statens clunnelsc. Det er nødvendig å streke under skriftens samfunnsmessige karakter:
"Hriting , . , \·H:ts not invented by ane man in one certain plllce in one pOJ.rticulary periocl. Its history and prehistory are as long as the his tory of civilizat:i.on itsclf." (Gelb 1965:199)
6.3. Forholdet mcllor.l talen (språket) og andre tegnsystem.
11Substansteorien'*.
Det «historiske syn som glossematikerne har nc:.r dut gjelder forholdet mellom skrlf:t og tale, har fot·leda· l!jelmslev til å betrakte s~-o:if:t og talt:!. som to forskjellige, n1en likeverdig-2.
uttrykkssubstanser for ei- og samme form. Det er nyttig ei se hva ,Jakobson (1973:28f) sier om det::
"The l:ealtionsh5.p bebmcn the verbal patt:ern ctnd the other types of sigus rr.ay be tak:en as a starting principle for
i:h~ir groupin9. Q,le v<orjety of semiotic sysl:c:n~> consists of diver~~e sub::>titutes fo:r- spaken lanc:n.wge . .Such is !\Ti Li nr;, whlch is bolh ontogeneU.cally and phylo:.~enet.ically a secon·- dary and optiorvtl acquis_itj_on us con1parcd. Nith the ulJ···lnman oral sp.:·c~ch, t:ho1_~(;h somcthHO!S the graphic <1ncl phonic LIS!.J-?Cts of 1an~Fl.:lCJC are t.::ken by sch,))ar~: for t~·.·.'O t>m~-.. ounol\t 1HU)J- stanccs', lloHc\•e:c, j n the n?.l<~i:io~J bch·leCn g:r<phic and phollolo)i.cal en ti t:i.~s, the fo:.:m~'!: ub;;,ys funct:i.on i'IS a
~~-h9.~~·~!2!~ <ln~l the• J.;tth~r us a ~~-~-!.l~c::.t_:_um. u
- 10 --
t i l hvcrandt'e, En slik t:cori har som s i t t grunnlag et konven- sjonalistisk syn ph spdtket som et arbitrært system. Sch~tff (1967, Del I,2 og Del V,l og 7.) gir en nokså gnmd:i.g kriU.kk av konvensjonalismen, Jeg er i all hovedsak enig i J:ritiJ~kcn,
sjØlv om jeg har v5.ssc fOl~bcho1d når det gjelder noen· av hans konklusjoner, bl.a. konklusjonen om hvorfor "lydspr<iket" har
"fått rollen som E!~~2:!rJi~Lt .. ~Q~.:_~~~~, Han tt·ekker imidlertid en meget viktig konklus.jon om forholdet mellom "lydspråket" og andre tegnsystemer:
"Varje annat teckensystem fyller alltså antigen hjiilpfunk- tioncr åt ljudspråket (t.ex. gester, w:imik vid talandet etc,) eller också ~)r det en spccifik substitution fOr detta spr:åk, dess Overs~ittning l i l l ett annat tecken.system (a.lla koder o.dyl.); all<:t dessa system må ste samtalspa~-tnern
återOversii.tta t i l l ljudspd\.kets tern:er. Det år (UirfOr som dessa Ovriga språk under vissa betingelser ar ett konununika- tionsmedel, 111en in te något instrument fOr tiinkandct."
(Schaff 1967 '318)
1-"'orholdet mellom talen og alle andre tegnsystem er egentlig et fm:hold mellom bevissthetens umiddelbare f~-amb·edclscsform
og beviss~hetens produkter. Disse produkt.:J. (tegnsystema} fram~
StAr ·bare· som utfyllinger av (let primære systemet for spesiali- · serte områder hvor talen ikke strekker t i l eller
ikke er· praktisk nok. Dt:rcs forhold t i l bevisstheten 9år
<tlltid gjennom talen1 for det e1: hare gjennom talen at deres b2-tydning kan avtales. Dcn:~s konkrete forhold t i l taJen vil ind.dlcrU.d· viu_-iere fra system t i l systel!l, Gatelyssignale1.· vil JilAtte forklares gjennO>~I talcn1 men
·ae
vil gå på innhold og .ikke utt:t·ykk. Skriftens fot-hold t i l talen vil variere fra ei lPlatering t i l innholdet som 1:1a forklares gjennom talen, t i l~i relatering t i l talen hvor skriften bare vil-være en ettc~
J ikni.ng av talcpt·oscsr;en. Alle-. sy~>tem som bygger pil ·ski iften, vil stå i en sæl.·st.illin•:r.
"'l'he t:::-ansfct· of speech into uhistlC's o:..· <lrtmlwats offc~·s another ex<IHlple of a ::n:bstitut:lvc systc!il, \·1hlle the l-lot·~-.c
code exhibih~ •"l sccond-ou1ct· substitution: its dots and
dr1~hcs cu:l! o s ;_r.n_:w: \-,!del\ slancl:J for the ordi.naty alp!h;be;t as t.hoir -~:_l_~l_)i":}·:~:i_!-~-.-
.. -
(Jakob~;on l') 7.1 ~ 23)- l l ·-
Disse tegnsystem<. innbyrdes hieri'ld;:i[;ke for.hoJ.d vil ~v--
henge nettopp av fOl:holdet signans/signatum (jfr, ,Jakobsen
1973~/.8), I s l t t vesen •Iil de imidlertid for·bli konvensjonelle
sy~;tem t i l forskjell fra ti\ len. Jakobson p."1peker nettopp deres konvensjonelle og ulleda fo1:hold. t i l tulen:
"!·fore m: less fonnali:-:ed lo.nguages used as ortific.tal con·- structio:)!> for vurious scientific or technical purposes lllay be termed transf.orms of natural language." (ibid~m,
s. 29)
Deres konvensjonelle karakter framtre): best gjennom den kjennsgjcrning at de alltid er gjenstand for en bevisst av-·
tale som i a.l! hovedsak gir utv9tydi~e og avgrensa definisjoner av tegnenes betydntng og bn1kso:nråde, samt at det forclig']f"!:r.·
mulighet for å end)_·c denne avtalen etter forgodtbofinnende på et hvilket som he>.l~;t tidspunkt. Det gjelder også skl'iften.
01nbyttinga uv arabisk alfabet med lat:Jnsk ~ Tyrkia i 1928 er et godt d~~mc på dette,
6. 4, Forholdet J:lelloiil skrift og tale so:n h.istori.r.k prosess.
Forholdet mellom s~;riften som ~ign~ns og det språklige innhold eller uttrykk som ~i-CJ!2~~ gjer.no~<~går bes'L.emte st.:.d~.cr i løpet av s;i. utviklin(;. I de skrif.tsystem hvor det fm.·eg<'ir ei genuin utvikling, vil skr.iften all tid bli utvikla etter den smnrne loven som gjelder for spr~'ikendringene, nemlig at opphopning av kvantitative endringer på et gitt tidspunkt vil gi en ny J;valit~ct. Dermed vil alle ~>kriftsyf~tem være blandinger ov gamme li: og nytt:
"'Ihcre urc no pui_-e system;; rA: Hl·iJ"inq just i1S there an~
no pure races in c;nthl:opoJO~!'/ arrd no p•n:e l<ttrquagcs in l.inguisl:.ics. !1s eh_,l~ents l.'C'tcdncrl fror;r an old(:i.· pericd and j_nlt0'.'-1lions i!hf~,:,cl of t!n-:- occc~;hocl Uevelop::!<:::nt ma:",' L~
found J.n a lan<Jlk~JC-' of n c01:~·ntn pr:-·r.iorl, so •l systenl of
~u:.ttjnq ert onc ~>(·t·iod nlL:JY contoin c.~Cia';n\:s fror.l <liffcrc;r:~
phascs oJ.' i.t:s rlev~lopmcnt," (Cr~1b 1965:19<Jf)
- 12 -
Hl'ii:5.nq, \·lhfttCVC'r its ~0):'lYCU!1l1Cl:B lllll'/ be, 11\Uf;t p.:l.SS throngh the stages of logOl)T<lphy, sylL::liJCJSJ.t'tl!)hy, a;)d alp!:)-
bctogruphy in this, and no oi.:her1 order. Tehreforc, no writing can start v1.i. th a syllab:i.c of alp st~I<JC' un-
less i t is Dor-roHed, dircctly or indil.·cctly, from u ~.ysteT,
\•lhich hi!s gone i:hrouyh all the pt-cvious stc>.ges. (,,,) 'l'he saying 'natura non fac.i.t saltus1 cun be c:pplied to tllC' history of \·Jriting in tbe scncc that no slage of dcvclop- mcnt can be skippcd."
Overga1lgene fra det ene t i l det andre skriftsystem foregår ikke tilfeldig og vilkårlig. Ethvert skriftsystcm er blitt oppfunnet av mennesker for å t.ilf1:edsstillc bestemte samfunns- messige behov. FØrst nllr et skriftsystcm ikke mer kun t i l - ft•edsstille disse behov, dvs. være et tjc1~lig middel for den skriftlige sumfunnsnødvcndige kommunikasjon, blir det avløst av det nye gjennom en gradvis overgang.
Det logografiske system blir utvikla p.:i grunnlag av sema~
siografiske system gjennom ei fon1al:lscring av bildene t i l det absolutt nødvendige for gjenkjennelsen. Solli bilder gene- relt, relateres logog)~afcne til det språklige innhold. Det er imidlertid en sannhet med J:nodifikasjoner. Skriften har.
lin~ær _kara;..;: ter og dens enkel t.tegn må være ordna i en slik rekkefølge at de tillater ei overføring t i l talen, dvs. les-- ing, uten at tolkingsprosessen, som ei artikulering av det skriftlige budskap, krever altfor stor oms·t~illing av meinings-
·elementa for å sette dem i riktig rekkefØlge for talens line- nritct. Gelb ()965:llf) sier:
"A certain message hacl only one mcaning and i t could be
interpret~~d by the readi:>.r in only one Hay, but i t could be 'read 1 that is, put into \'lOrds in many diZferent \·;,c;.ys und even in rna ny differ~nt lungu.:tges, 11
D~t er utvilsomt riktig at noen sk~iftlige budsk~r kunne tolkes likt av mennesker so:n t.o.m. harlde fors}:jelligc spr!tk.
Det <•r imidlcrt.i.d mer tvilsomt n&r det gjelder mer kompliserte budskap. Det logografiske system relaterer sine e11kolte teg11 t:il cnl>elte innholcJ i hØg qrad, men tcgnencn innbyn1cs plas~":·· · ering for 5 fo.cwldle et. he:ill: bnrh:k<:p og jkl:e )y;n_-c et: C'!'.l:2lt
-· 13 -
innhold, vil i stm: g1:u.d v<cl:e avheng:tg av vcdkorrunendc spr.,;ks syntaks. Framstilling av mer abstrakte budskap vil, etterso!ll d.e kr~ver særskilte }:.onvcnsjonclle løsninger, v<!riere fra system t i l system i deres konkrete utforming 1 og va're, om ikke uforståelig, så iallfall mindre eller mer vanskelig 5. foLstå for andre menncsJcer enn disse som tilhørel: ~:pråkfcllesskapct.
På et seinm:e stadium i utviklinga av det logografiske system vil bruken av s.k. "rebust:cgn" som bare angir lyd·- vet:dien og ikke innholdet, gjØre kjennskapet t i l vedkommende språks fonologi t i l en absolutt forutsetning. Dette vil si at det logograftskc systems "uavhengighet" av det språklige uttrykk har sine J~lare begrensninger på ;tlle stadier av dets utvikling.
Det er nettopp gjennom auke av skriftens avhengighet av talen at mennesker klarer å lØse problemet med det logografiske systems utilstrekkelighet som middel for den stadig mer om- fattende skrlftlige konununikas)onen og stadig mer utvikla og utvida begt·epsapparat som skal formidles:
"The expanding size and colT'plcxity of ancient societies nnd the expanding repcrtm.:y of abstract ideus rnust have lirnitied the usefuJnc.ss of representational \·niting. ( ... } A nei·l economy Has needed to replacc the wanin9 econo;ay of reprcsenbltion. The ne'd ('co:10my that cleveloped involved re lai tny to speech, 11 (Brm·m 196•1: 61} (Jfr. O'} .Så Gelb 1965:
193.)
Utgangspunktet for alle sy1lahograf.is}~e systel!l er syllabi~;kc
teg11 i da logografiskc systetn (jfr. Golb l9G5:162). Slike system inneholder ej. di;t:ekte relatering t.ll talens syntaktisla~,
morf'olog.iske og fonologiske nivA, om enn 1:1ed visse begrens-- ninger. Del: te innebærc1- ei meget betydelig forenkling av skr j ft:bru}~~n. Uansett hvordan on dcfinct:cl: st<:tvj ngil som [o no·-
alltid være langt mindre Cllll illltnll :~t~tiGI:isk m11lige stilv-
- 14 •.
og et par hundr('.. SkrivC'pr.ose!;sccn blir i slike system en cn.a- lySe av stavings1:cprescnt:asjonen og stavingsdistrih>.tsjonen i ens eget spr&k.
i:ndrin9er p!t del: fonolog.i::,dw plan vil gi seg t i l J.:.jennc som cndring€r av stavjngt>d:Lstri.busjonen, dvs. su.~< endringer av deres gt·afiskc representanters distrib\;:sjon. Hva vi kon- kret J~an få vite om cndrillgenc p& det fonologiske plan, vi) avhenge av mange faktorer, bl.a. av fordelinga av konsonanter og vokaler i stavingcnc (stavingsstrukturen) .Nettopp eksisten- sen av stavingsskrift beviser at stavir.gcr er en lingvistis};
realitet. {Om stavinger jfr. Borgstl·øm 1963:301 Sivertsen 1967:113-117, Kocfocd 1967:69-73 og kap. 10.}
Neste stadiUiil i utvili:l inga blir representert ved ytterlige:rc forenkling av den grafiske representasjon ved at det opprettes direkte kor:r:espondanse mellora det enkelte grafiske tegn OJ talens fonologiske kjede, dvs. talens winste betydningsskil- lencle segr,'\enter, fonemer,
6.5. Det alfabetiske system.
6.5.1, Utviklinga av elet alfabetiske system.
Et av de sentrale sp~.t~rs:;l,-il i skrifthisf:oria er sp~H.-sr.~l.lct cm ltrsa!aone og vilkåra for ovcr9~mgene fr.c det ene t i l det andre system. For å kunne svare på disse spø:r.sm?.l, bØr en ta u_t:ga"9~~pt1nkt i skriftens fratufor alt sa:nfunnsn~-5dvendise rolle! so:n kr,:::i:--;unH:as.jon~,m:i.ddel. nrul;barhc>ten nv skriften sor,l kom;aunikasjonsniddcl er det prin<:·l.·c vilJ:&r som bestem:::cter skrlftens utvl};Jing. J'..llc awlrc C·~-·i':JLlVer m~ltl.'='S~:·=.-:10. ·J.i-3.tt.:(!- t:i_l·- delc skri!.:tC!n, e:c av sckundtc>~· k.:n:;;t;~tc:r eg ~:an }nre 'l"Xlit-::r ,,-,.,--~
skriftens utvikling. Skrlft:cr:s pl iHH'l'e oppJaVc er
tt
OVt'-.rf~~n;budskap rncnnc~>kt.:r imeJ.Jorol .i. 1le i:.ilfcl.l<l d2!r t;_;.lett ('L' ni-..i J st.re.J;):e.lj_q <'.llt;t· \'.r<tuliq )_ bnll'., Den•J{!c1 vil s};ri~·t-.crt~.> u~v.i:-;~_;,,(~
- 15 ~
h~nclcre i l-etning <'V t:a:\.egjengiv<.!lsc på det plan som gir Jnef-!t mulig infon.<;:tsjon om innholdet i det som sies, ikke Htåtcn det sies t>å.
Dette er mulig j_ det: alfabeU ske system de1: det er hy~g
grad av direkte korrespondanse på foncm-grafem-pla.net. I de fonetisk-transb:iptivc system (forsJ~jcllige lydalfabet) oppnås en meget hØg 9rad ·av slik J~orresponc1.:mse1 men en.
"ideal state of polnt--by~-point cquivalcnce" er ikke muli~J·
Det kan oppnils en hØg grad av riktig gjcngivelsn av fonemene og allofonenc og prosod.l.ske faktorer på fonem og morfem-planet.
Alt annet er vans};elig eller umUlig å gjengi. Skriftens og talens substans kan ikke permuteres, I de alminnelige alfabet er dette elementet av talebesXrivelse un~dvendig. Hvls det grafematiskc systemet gjengil:. talens fonemer og eventuelt de vJktigste bctydningsskillende prosorleraer, er det fullt. til- strekkelig å gjengi talen slik at ko;mnunikasjonen er mulig uten forstyrrelser og misforståelser,
Utviklinga i retning av et alfabetisk system fra et fore- gående sylla!Jografisk system skjet- ikke tilfeldig. De for- sk:iellige stadier i skriftens utvikling fØlger noks& n{·5ye samfunnsu~v1klillga et:te.rsom cle i h~.Sg grad er umiddelbare prodnki:er av sc:rufunnsbehova. Gelb (1965:kap. VII} under:::'tl:er utviklinga av skriften i fØd;lassecleltc sa!llfunn t lØpet av ):olon.iseLi.ngspeJ:ioden. Han konkluderer med at skriftens ut:- vi); l ing i disse ~;;)mfunn gjennor:1gå1: de samme stadier som
skrifte11 ellers 11ndor normale~ forl1old, bare at denne pro~csscn forcgllr i l~·;pel.: av et par gcr,~ru.sjcnc:r: i stedet .for noen
<h-luscn2J", lian finner ogsa ut at del syl1ahografi.sk0. sy.:;\:1:;n
p<tf;~C'r b:•:,:t for ~llllk :i. <le, som ha11 ;;;·:llt.~r. dem, pr.it:-..itive sarnfunn. Jeg vil ll~llcr si al:
gang fra de ~emaniografiske 09 lo~;o9rafiske sy steril ~om ln ul; es i disse srunfHnn, t i l det alfabet.i_s};e systemet. Det vil fal:.:U_sk være det eneste nm1 ige ove):gan']:3systern. De rnsl>e endringene som oPpstår i. disse samfunn i l~lpc>t av kolonisecinga gjØr en slik rask overgang mulig og n~dver.dig, Gelb pli peker at alle- rede i disse samfunn vises det logo(_Jrafiske system som ubnll~- ba1·t for de auka kommunikasjonskt:av. Det er imidlertid langt Viktigere i denne smnmenhengcn at Gelb påviser at alle disse systema tenderer i retning av alfabetisering.
Alfabetise1·inga kommer som siste steg i retning av et .bevisst forhOld t i l Sin egen ·tale. Erfaringa fra bruken av de
fm:skjellige skriftsystem har vist menneskene at det alfa-·
betiske systemet er det mest prakU.si~e. N0ttopp e-t slik er- faring 'må ligge t i l grunn for utfor-minga av skriften for de skriftløse kulturer ettersom alle får ei eller anna form for alfabet {jfr. Flshman l972:kap. 9,9.1-9.3). Ei nØyere gransking av forholdet mcllora et samfunns sa~nlede
kultur og det skriftsystcmet som blir brukt i dette samfunn, vil gi svar på hvorfor stavinga blir det fØrste ledd i ana-·
lyscn av talen. Det sikre svaret vil en imidlertid bare fli hvis det be}~l:cftes av en analyse av forholdet mellom tale og skrift. Jeg er tilb0yclig t i l l: tl.:"o· at den overo1.·dcmt1ig store rolla som stavint]a spiller i b;t·yningssy.ste!:~ct og som betydningsba.Tende segment ntover bØyning<.,morfcmer, har 1~1ye
å !';i for at menneskene fcst<::-t ser; ne:ttopp ved st•lVinga i disse d~5ma sO;tl Gelb kommer m:od.
Hjelmslcv (1958:105) betviler z:t alfc.betet er et. result<1t av en bevif.~.st: analyse av dcu fonisl:c suJJstunsr'i1:
J.iais, PtC:,.;c si on systt~me
'
q:caphiqw: un t·O'Jc, s(:'con·l:t ador)t:c . cctt(~ li·.';::-.J~-h~:'.
in~ p~lr . .-c [cmi at.tribue l"<'!j)p(n:t ·' au sy~~ L~,·~·~ ,:,·~) ' phoniquc) qui a ~t6 con~~Cl;t6cc;
i)l.llsi.eul.-;. rPprises , Qt a bon droit, .i.l HtJ ~'enslti.t pa!::(:~~~ L·, cr6,'t!:.'i.nn rl'unc :~er}-·ture, et n~i-~!l\C! rl1une &cri1·urc"! ~et:··r!t·ta t: UlW L1:•·~1:..~po~:i l .i.lJn entre le- sr<Jp!dqu(:'! et Je ;):to!:.ic;uc, ~:n t ni~ce:->•ozn:·cr.•cod
rondi'ie stn· UlH~ nndly~;e <;l!.<, f.:.:i.t..: !~bon quc'~>. 1:'11 (T:~"'":
.. l 7 .•
l'alphabet_ p.c:-:., on a pu se contcntcr d'unc analyse proprerncnt structurulc, bien quc gross.iCr, des lH6r,H;,nts de l'e:-q.n·f'~'~.;ion co!:tp~.-1s c.bns la L-!ngue, et n·:'SccssaL.·cs pcnr d.iffe:n:nci<.~r les significations, sans s'occupc1· .:-:es f~;).ts ~:p.:)cific,!UCS ;l la suLstancc phomiquc. n
Analysen u.v den "fon:tskc substansen", dvs. talen, har V<Prt en lungvar.-tg prc.sess. Fm: i det: hele tatt il- kunne tilord;1e fonemet et grafem, må Iaennaskene ha klart for seg foneJ•Jets rolle i språket. Det meget- bevisste forholdet'· t.il den foniskc substansen og den meget bevisste analysen av den, vises ~:ærlig·
klart ved innlåninga av et alfabet.
De eldre nmcr, uansett deres forbilde, haY en :1oksJ- direkte korrespondanse på fonem-graf cm--planet. Når elet. gjelder y:1gre runer, bllr dette forholdet skeivt. Nettopp fordi mennesl;.ene 9jenno;n praktisk b1:uk av yngre runer oppdaga at antall gra.- femer var mindre enn antall bctydningsskillende lydsegmenter, laga de tillegg t i l de yngre runer for å oppnå et likeve:<l:.i<J forhold. Kyrillos' og Hetodios 1 tillempnincJ av det: greske alfabetet t i l det garn.:-.1clslaviske foncmsyslemet er et annet
d~·Sme på en bc>visst analyse av den foniske substansen. !:'øl_·stc grawmatiskc avhandling er ikke bare et glimrende dØrr.c på bevisst analyse av den foniskc substansen, men også på ei bevisst oppbygging av det grafcrnatisi~e system scm best lt\"o11ig skulle dekke talens fonemiske system (jfr. Haugen 1950:8 og Ecncdiktsson 1972:71). (Jfr. ogs& SHpir 1949:56, fotnote og Benedlktsson 1965:35.)
ForhclC.et 1aellom runealfabetet og det latinske alfabe'..:.et i Norden bm-de ofr:::-s mc·r oppnerJ:so;.lhct enn det er blitt gjort l l i t t i l . OverqangeJl fra ~l~rc t i l yngre runer skjer il:l:c pluts-:clig, hel ler :ikke er det t i l fe) le med over9c1.1Vjen fr<i ynqre n1n2l:: -i:.:i.l elet latins~;e alf.Jbet. Ovcr~iHl~rcnc-:?- er kulLm~clt
.. 18 -
fonemiske system med et: graf end sk ~>ystci:l t;om m.i lH~f(:) r-•J.lc}_·
mer var korrespondc.rcnde. Det latinske alfabet sed ca til sl r;i_ t
forhoida som bu)_· det latins};e nlfabct med seg t i l NoL·den, men ei genu:in ut_viklinq uv runealfabetet ville 9itt c~t n~~y-
aktig like brul;bart alfabet som det latiusb~ alfabetet, r:ettupp fordi det li't en bevisst analyse av den fonif>ke substunsen bakom utforminga av nmealfabel:et,
Hjelmslcv (19-43:93) meiner at "man maa ikl';:e glcnuue at bogstavskriftens opfindelse skjuler sig i forhistorien, saH at hævdelscn af at den hviler pua en lydlig analyse kun el.- ecn af de mulige dial~roniske hypoteser", Bol:tsett: fl·a at oppfinnelsen av alfabetet ikke skjuler seg i forhistoria, men kan henføres t i l gammelgresk tid (jfr. Gelb 1965:197), <ll:eier det seg ikke! orn diakrone hypoteser. De tidlige~c nevnte døma er etter mi meining bevis godt nok til at utforminga av alfa.··
hetet var grunna på en analyse av talens foncmisY..e system.
Det sor.l i~nidlert:id er av størst viktighet for sprbk~_tsto- risk forskning, er mangelen på en fullstendig korresp:Jndanse mellom det fonem<:tiske og det gJ:afc;natiskc system. P-29 ser bort fra and~c taleelementer som t.d. intonasjon, etafase,
skriften for 3 oppfylle skriftens pt·imære oppgave, som er A være konununikasjonsmidclcl eler talen ikke strekker til.}
En viss <:>.vstand me1lo;n sl;rift og tale vil finnes t.o.m.
i de mest "lycl!:ci:t_ø" ortografict·. Det er d.issc system som Sture All&n (1965) kaller for autono;nt-·gr;;:fcmatis}~e systc:71.
Dette reiser tro sp~rt;rn~l:
mellom skrift c'g tale, dvs. hv;_t er gn.Jw1l<"•<!Ct fo}" flCHll8 av!'.:t«nclcn·?
2) Hvord<1n har dctl:c forholdc·1· ::tvi\:).,3 ,-,<·g p~:;tc:_.ir;!:"?
- 19 -
3) E:t' <1enne avstanden mellom sk1::i.ft: og- tale tilst:l:cl;:J;.cU.ry
gn~mn t i l å hevde skriftens "autonornitet", dvs. er eller };.;J.n
~;};riften overhodet Vil:'l'C autonom i 1'o:chold t i l talen slik at (IJlalySen nv skriften kan fm:cuå uavlwngig av analysen uv talen?
6.5.2. Alfabetet Hom et vilkårlig grafisk system.
Alfabetet er et vilkårlig grafisk system i forhold t i l talen. Saussure (l970;15lf) setter opp fire prinsipper for alfabetets vilkårlighet:
"l. Skriftens tccken Ur godtyckliga; {, ,,) ;
2. Bokst2i.vcrnas vE'trde iir fullstiindigt negativt och sll:c- skilja\1ne; ( . . . ) ;
3, Sl~riftcns v~inlen fungcs:.c:r cndast gcnom sin Omsesi.diga opposition j_no:n ett fixerat system med ett bestamt anti'.l
boJ~st2..ver. (,,,)
4. S~ttct att frarnst~lla tecknet p& Sr likgiltigt, efter- som det inte berOr systemet (,, ,)"
For å skl:ive ned et språk er det faktisk nok med at hvert fonem i tafen får tildelt et grafem i skriften. Alt annet er av sekundær betydning. Skrivinga vil da være en etterlikning av artikulasjonsprosessen etter prinsiprcr som konvensjonen om skriften inneholder. Innlædnga av skriften vil derfor v<ere en he:tlt annerledes prosess enn innlærinr;a av talen.
Denne pro~>2ssen vil best~ av en t:tlcgning av relasjonen mellom avgrensa og_ cntydiSfe konvensjonelle visuelle tegn og deres referent i talen:
11l1lle skl:iftspl-ttk er se!:;tl!ldtu·e m"'dil':n, og lese-·· 09 skr:ive-- kunsten vil by pil noi.::~UTlTC~·p;:~,y:-ti'S;:--pcdago9iskc pro bl ,·,;;1
alt etler korleis ti lh~·~V8 er mel l or-; sckund;:~r-· og p!:i:n;-e_;~
mcdiu:-.', dv~. mellom ~~!::":Y.~ og _t~_~_l_:::( ... ) ."
Bl barn so;11 lærer i1 skrive l;_,:rcr egentlig
n~·r~ spr.o"1!~hc;"rll j ~•n~:~- ~;om u t·v:i_d!~L· Aks joll:.rucl i us fot·
dc:1 hod~_;!:apsfo~-:-;:;;Eif:fl10 "C:kt: alt ll·:eif~Lr,u· i sin tale".
(Ho:;t"h~'::\·c.i.t 1972! 2()~;)
- 20 -
lydrette ort.og:eafiene foregår denne proscl>sen ;:utun1at:iuk i meget hØg grad ettersom avstanden mellom skriften oq talen er liten, I de mer "autonome" ot·to91:af.i.cnc som ~.d. frans~~
og engelsk, vil bt~de innLeringa og sh..·j_vinga k·ccve uv de fleste skrift.brukerc et meget mel: bevisst forl!oJd t i l skrif··
ten pga. den store avstanden mellom skl: ift og tale, Dermed vil både innlæ:d.ng og skriving som proses'1 skille seg fra språk t i l språk og fra tid t i l tid, Imidlertid forhol~1er det seg slik at slike konvensjonelle system, twnsett milten de blir innlær:t på, blir endra bare gjennom vedtak av en ny konvensjon, Benn språket (talen) endrer seg kontinuerlig og uten at me11nes::enc blir klar over at språket er i ferd med å endre seg, vil enhver endring av det konvensjonelle graf- iske systemet være ei bevisst handling fra menneskenes side, og den vil kunne for egd sprangvis. Skriftens konl~rete kar~:~
ter {skrivematerialet:, skriveredskapet, forma, furgen osv.}
vil bare ha en sekundær virkning som modifiserende faktorer.
Hvordan menneskene skal forholde seg til skriften som sitt.
eget bevisste produkt, vll avhenge av samfunnsutviklinga.
G. 5. 3. SamfuJ~nsutvikling som skriftnormcl~j ngsfaktor.
Gnlnnlinja i norn;erill9il bcster.unes av statens utvikling, r.1ens den mer detaljerte utfor1:1i.nga ·avhenger ov brukso:nl:<lder og omfanget av bruken. Jeg skal her hOvedsakelig bruke d1:ne fra nordisk onn:fi.de,
Den f~,rst ntforma skriften i Norden var det eldre ):une·- aJ.fab8tet som seinere ble utvikla U l det yngre. Ih"Uken av deU·e alfabetiske sysf:c>Jnct saJ\ll1~0nf:aller i t'.:ll hovQdS~<k med per.i.cd2n du clc !JOl"disl;c folk lr~vde i stflnnnGs.:::mfu:nl, med he·- (jynnendc Ol:"Sf<misC'r.ing i rikt.!l" .i slutten dV p~:rio(Jcn. Sam·- funnsfornw kn~vr1e ikke noen ~d'L"ift).iq l;o:~ummil:a~;jon. !:.;](l_"_i,:e-
- 2l ~
skL-ii:'l:en i et rc:t.igi~h;t Øymncd. 01·tograf:len vu.r "lydrett"
i.megct hØg g1:ad, dvs. skriveren fulgte :t·cgelcn "skriv slH;:
du snakJ:er", I løpet ~lV denne pe):ioden f~Hger sl:rift.cn end- }_·ingene i talen. En kryssende lendens filmes i overfPrinq:l av rcl.igioncns sC\kr;:~l~ k«raktcl· t.tl skriften.
S);riftcn bruJ:t so:~1 middel i et 1·cU.giØst Øyemed f&r tllch~lt sakralitet og ovcr:naturlighet både nltr det gjelder dens opp-·
r~.nnelse og dens an\'cndelse (jfr. Gelb 1965: 230-235). Denne sakralitet og magiske ka:cakt~c:t· tilfører skriften religionens statiske karakter pA to vis:
l. Menneskene vil oppfatte ·formuleringa (den religi~1se
fonnelcn) som hclli~J, ikke-relatert t i l talen, men t i l noe uten.for talen og utenfor menncske11c sj~,~Jv, Dermed vil de la være å fØlge endringene i talen som har relevans for skriv- i-nga, og
2. de vil soin f~Hge av det første tendere i retning av
iJ~ke å endre s}a·iftens form.
Dette vil imidlertid sannsynligvJs få en liten betydning for den direkte relateringa Jr,ellom fonemet og grafer:!ct. Det er få skrivekyndi!]e, og det et· stor ~vstand mello1a skrive-·
kyndige og skriftlige dokumenter bcide i su~d 09 tid. Skt·ivc-·
kyndigheten ntbrLf; tilfeldig, og dPn GJ:rivekyn<l_>_<Je vil enten
f~Hge et forbilde der~om VC(~ko;rnnem~G har det tiJgje!Jgelig, eller analysere ~~in egen tale. nare ved gjcnt~d:elscn vil m:- det:s cl]er fol·;n<J.le·,_·ingas skre:vne form fA overtukct over an~1-·
like lett ~æn el visuelt llilde, (Jf~. ogsA nrøncluin-~lielscl1
1950.12.)
f.~>yclole staten. D<:'n IJt"<l(l\'if:c o\'t:fCJ·~--m0t'll t i l 1.-:ttir:d~ ,,.]f<thet spiller eD
~;t·or
, rtWll il:l:e d\'t;jl·.;--:1cndcr,_J!lc~.
Dc:t·.li1Lir~.
!:.---..-- 22 -
system soJn runene vur. De teyn som m,!nglet p.g.a. !o<eJ'I.;)~:llt foncmsy~.:tcr:l ble s!-.;apt eller :tnnL~nt.. Uenne peJ~imlcn m: Hkrif- tens ggentlige gjennombl..-uddstid i Norden,
Statsdannelsen JnedfØrcr utvidelse uv sl;riftbruken. Ved siden nv de religiøse t-ekstene forckowmer sLtdig flcr0 typc;r av juridislte tekste1:.· (lover, fOJ~onlningcr, diplower, Zl'Jt·.uler).
Og sA bruken av skriften. i rcligi.øst øyemed auker. kraf t-.:i.g.
l<irken, som den best organiserte S(.mfunnsmukl~a i stadig vekst, har behov for langt flcl..·e skriftlige dokumenter enn før.
Denne utVidel~;cn av blide bruksområder og bruksomfanget krevde en langt mer utbredt skriv~kyndighet enn flf9r. Opplæringa.
av skrivekyndige 111<1tte derfor få faste former, og den blir knytta t i l kirkelige institusjoner. Kirken, med si stilling både i og utenfor landet, hadde c"!e beste forutsetnin0ene for dette, men kirken hadde også størst økonomisk og politio;;k interesse av å ha r;ine folk som sk!:ivere for den vcrdsl ige ffiokta. Derfor blir de første skriverskolene starta og drevet a~ kirken, Opplæringsfonø er stoet sett lik over alt: Bn lære1.· har en eller flere elever so:;-1 lærer l: skrive ved å skrive av reli.gi~~se tekster. I slike skoler ligger den fo;",rste spireft t i l dannelse av en skl:ifttrE!.disjon. Don andre spiren til skrifttradisjon ligger i skriv.cscl~tra utenfor kit·ken, Det var jmidlertid slik at ko>lgO:ls J~<:1nsclli var det eneste sk1·ivesentcr av betydning t i l lun::Jt inn l scinmellomolcteren, og skrivere ved ko11gC11S kof'selli \'t)l: ti.rke},-;·rcle foll:. Pkrj_ft- traclisjonen som utfonc1cs pi't delte vir-:, kjennetegnes VC::c1 at.
det ikke finnes noen cnh0tlig traJisjon, og at tr<;disjonen .lett sl~ifter.
i : . '.' r • • ~ t.
- L j -
sb:iVC'f;:-;:ole ble F><lllllS}'ILli9Vis rcb:utter-t fra oJnliqgeJodtl o;;\·~
r4dcr. l) SjØlve t:alcgrunnluget er i denne pel: i oden noks[, hor..o- gcnt, dvs. det ser ikke ut som om en landsdels dialcki: va;_- spalt'a i meget ov>.•il:enc:e fonner. Skrifttl:adi.sjoncn ven· t?i fonn for ~'Jumoni<>t'l_·ing" av del: minste fDllcs mult::i.pl\n't i. ~~:n:<ll:--
cystemcts spaltnii1g innenfor dinlel;tomr<\det. en skriver vil Jkke f~He normen ~o1a obligatorisk, eltersolll den ikl~e er på- budt, men t i l dels f}Hge vanen,· t i l dels forb:i.ldet og t i l dels analy.scre sin egen tale.
Den J;onkecte utforminga av et skriftstykke vil avhen9c av flere .faktorer: tcJ~stcns art, skriverens dyktighc:!t, mUtcn vedkom.!ilcndc har Vert .!i skrive på, stadiet i s}~:rifttradisjonens
utvikling, 111~ten .skrivinga er foregått på osv. Forskjellige
faf~l:orer vil vil:ke inn på forskjellige plan, slik a·t avstanden mellom skrift og tale vil forekomme både på d2t syntaktiske, morfolog5.ske og fonologiske plan. Avstanden pA det syntakti.ske plan vil j_ all hovedsak bli bestemt av tekstens art; avstanden p!t det morfologis}.;c plan av skrivct·cns dyktighet, tel:st.12ns art, måten skrivit~ga er foregått på osv,, og den vil gf seg t i l kjenne so:-tl f(d.lskrivinger, hypc~d;orrekthet, sammenbla;~c:itHJ
av former o,·l, Del fonolo:::;j skc pl on er vanskelig å ski. l le fra det ;:~orfologiskc plan, &vst&nrlen på .det cn0 planet c::
også avE<tanden p& dC!t. and.>:e planet; I fot·holdct pil gra fr:~~·~
fonem-planet vil &vntandcn ofte frDr:;stå som bn1k ov !·_o gl·;~f•:rnr;~J-·
av hvl?r<<Pd.1:ø v.v b[Jcle det g.c.mlc graf('met som slo fol.· det gamle foll~l!iet: og d~t nyA grafcmet sou stå~ fo~ det 11ye fonentet osv.
Vc:d en ~<IFtlyf;c• nv en !-};ri_fttrad:isjon eller bcstewlt~ Lc<::-;l::C:t·
l) -:--~- ~--_-- --- - --- --- - - --- ----
::>e.Lp tl9.··~·:1U'i) ~>Iu: aL •,'.•_;tL!ncl:.krJ !~lerb~l- fdkb.>rl·."fur r-n c)r,l"
h.:ir f~lt.t ~;j u-:.=ri.·JrHl_i r:q i :-! i(J ~-,_l:;, Det et· Ltd_d !._'l_' L·!_<] li:.:_• :;,:>;,.--
synliq ·'<t !"'YC::t•:·nt"-.:i.:nc! f<:· J,._,!_· :f:Ul~'_;,~·rt :'-Ol!:· <•'-'~:~:riVcJ-<:. U.:.
lwr V.:'l liolF.t 'J;~·,:l.~ al!:d_nr,cl qz1 !nun}:·::r.
•• 21} ·-
fra et be~te!l\t omrt~.dc, er det. viktiq .!i. avgren~A· omr<'iclct, 1.:~·n
det er ikke nok. /1llc disse forhold endrer ~eg i i·. itlens l~\p, og en analyse bør lc~Jgc vekt OJså på det di.ak1·onr. ilspcktc,:~,
linje.
Det e1.· imidlertid f;lik at ingen av skrifttradisjonene Llir en overnon1 ~om gjelder heile landet. Den fØydale staten ce en langt mer formell enn reell enhet. Dem er bundet sammt!n geografisk og administ-rativt, men ikke f,konolllisk. 'l'yngda av økono:n.i.sk og politisl~ makt forskyver seg fra landsdel t i l
landsdel i lØpet av f;.:1mfunnct.s utvikling. Skt·ifU:raclisjoncn brukt av Gen venlsl.igo makta skifter så lenge ingen av lands- delene får vclrig og stabil Økonomisk overvekt i forhold t i l de andre landsdelene.
Det er fØrst i seim<:cllonalC:cren at det legges grunnla~r
for en slik overnonn. Staten blir organisert i mer faste former, landsdelene blir bundet kraftig<:>re sammen også øko·~
nomisk-, og en bestemt landsdel få1: en klar økonomisk og politisk overvekt. ll0gadolen ~killer seg klart ut fra resten av befolkningen, og i byene dannes det et byborgcrskap.
ne ho\• et for · skr ivekync!l_ge au}:er dermed i hØgt l:ewpo.
Ved sida av kirk~lige skrivere: og sk'rivere i kongens k,m-·
f;elli, finnes det skrivcL·c pS lavere tt·jnn av si:atsapparat<.~t.,
byskrivere, skrivere i lat~go, leieskrivcnO! og ei. rekke skr.i.ve- kyiiCHge i ar1-.~lcn og i borgcr~~k<::pet, Ved sida av religi~·5s og ad:ninistrativ litter<~f.m:, sb:ives det nye skjønnlitterahn:
og forsl:jell.i.g f<lgliU:crLJLur, Dc't anka (·konomi~~l>c O') ku1 tx.;-e) le
s~11ol'~v8mct llll''d utlanrj,__•L J;icdf;.ii:n}· L::H19t r.wJ: ovcrfjct:t.lng og f.::~::.m
rnecl skriftp:iv.iJ·kn:i.n<J ClJll f<-sr, _ik~~e minst. ~jjennom jnnf:lyLi ;l·,:;
l:illclll,ll i den ~<tnch;dc·1on so:n h<lr (>l~olH.'misk (l(j pr_-,l·itj~~l: o·
v0}; ::, opplv/qd l·. l] {J\'(''·l-on•\ fn'r 1 :n·1t~el: ~·.<Hl hc:Jho:·"i·. ])('nn',' '.··
'' 2 5 --
n:~nn'm er imtdlcrUd fr.:imleir; il~ke-obliyat~orisk, men blil_' yåclt«tt p.g.a. me:vJd"' av skt-tftl:iqc <lokmnenler som blir ::.kl~t~vct.
ha1: .hddlerti<"i i denne veriodcn langt windrc bC!t:ydniwJ enn den fåt.• sei :lwcc. N.<1 vil også. de forskjellige tidligere d~r.i_ff:-
lTadisjonene fJ:i1instå som avvik i forhold t i l normen. Nonw:.•:l vil bli bygd på systc"uct :l et avgnmsa talemål som oft~e er .i.blanda. frcJmncclc clc;~<.e>nter. (Jfr. t.d; Seip 195S:lOl-lOG,)
Denne prosessen nilr s i t t hØgdepunkt unclel.' eneveldet, da fØydalismen gli.J: over t i l ki1pitalisme. __ r denne perioden blir de nasjonale stc:{tene <1anna. Dette medf~~J:cr en auJta interc~r;~~e
for nasjonal .id'.'mti tet og dermed og sel spt·åk, Av for:>kjelligc
th_·sa~~col: blir aJ. l tale ~olfl avviker fra zkt·iften ansett sc;n en
"fo:rden•a" form for skl_·ift"riktig11 uttale. I denne perioden blir oppr:~erkso:ilheten retta mot ortografien, og særlig p.g.a.
tt·yk};;eknnslen og den mangedobla mengda av skt·iftlige doku;r;~n·
ter forsøkes ei normalise~:ing 'og lovfesting av en bestemt
m:tografi. l)
(Jfr. Skard 1969: kap. 2 og 3.)
Det el: viktig å merke seg at forfatteren av den føs:ste grawnatiskc avhDndlinga normerte baJ:e foL·holdct racJlora fonc-:wt og graferr.et, menS det ·i denne perioden no:rmeres heile forr.c.ldet mellom s/a·ift og tale, dvs. det bestc:nmes ogs-3. hvilk~n di,"l)_(;')d:
og sosio.lckt skal vu,r.e g:cum1la9et: for skriften. l\vst.anden JrlelJom skrift O'J tale forekommer i denne perioden c.nton se;,-(
dialck1:<J.lc og BO~~iolektalc inns.lag i nonnen eller sor!l rcd.n
<l.:iolc~kt~_;krift:, n~n rr.2d innslng av nor 1nen.
v,l'l·c,ndu pc:cicden •.red ot staten ~rripr..!J_· nktJvt f.nn og ved lov
- ?.6 -
f:cwb>cl:t.el' en no-cm ~3om er ohllgai:oLi~;k for nl le i st-.1tf'.tj(~n<-':;-·
ten og· i skoleverket, I lØpet il V denne perioden vi l avstandclJ lilcllom fil:::rift og tale ar l: c seg forskjelJ i9 for de forskjell :i.~; L
samfnlms veclkOJ:lmende og kunne 09JWisc sD ~;tore fvrsl;jcllcL' f;om det er t.d. mellom fransk og f:insk orto~p·afi. Det:le skal jeg_ 5.m.i.dlcrtid ikke gå n~rmere inn pc'i.
6,5,4. Forholdet mellom ~•krift og tale som et metodologisk problem.
Granskinga uv forholdet mellom skrift og tale vil kreve t i l del!3 forskjellige metoder ,alt avheng.ig av stac~ie-t i ut·- vU;) in<; a av dette forhold, typen av forsknin(_]'Sl:':atP.riale, foJ:w,\let med granskinga osv, I sprilkhistorisk forskning vJ.l dP.t dreie seg 01~ hovedsakelig to mål for granskinga: Analyse av talen bakom skriften og utgivelse av teksten. Et eget om- rfldc dannes av skrifthistod.sk forskning, 1r.en en kan godt ta dette omr!tdet med so;n ei underavdeling av språkhistori.:t.
Et sentralt spørsmål i den debatten omkring forholdet mc.llo;·,l skrift og tale sof.l i\ll§n {l965:kap. 2} henviser t i l , er om det er mulig å gjennomf~!,re en analyse av skriften uav- hengig av talcn.l) Bltdc l\ll&n (op.cit.) (.1600-tolls svcnsld og lklntosh (J 95G), Nelson Fr.ancis {196?.) og :.tcLow.ghlin (J 9G3)
{rnellomengeld:) pn~ver å gjcnnomf~·h·e en analy·sc av ::.;krif:tcn
~:om et uutonCJmi:: systcrn, Jeg har ikl;e ~cnl~t å gi noen g.::nnrlig k1:it.U:Y, av ckrcs metode her, m~n bare se på c1e vikti<p;t:e im- plikas:jonene den fåx f:or unaly.sen av talen ba};o::l skLi.flJ"ll og for utgivelse av tekste~.
Selve iOCcn ojn c>n <.tnalysc av ~~ki.'iften nnnhcngiq av talen l) ~~j(;~~~~~~:;;;~~]:~~ndc~;~~J-)-(~-;~;-~~---~-t~-· ~:~e ldj~·-;, if~ [ j-l~~~-i:;-;: ·~;-~; ~~.1 .i(;e
sp~'·r~;ra.~d: l) l);_' il diakrol!•}. pl i'llo'Jl.-i tc!:r:n i :lo:·hohl·:-·t t•t·.':!llc;.·, skr.i.fl.: oq tuL::·, 2) den ~:ynkronc p)·h·.arit·-:--h~n, 3) r:l;~>i!>h:<l."'('l1
~1v sl . .l::i.fi:: oq r.-;le ,,o:r. Lo u.:tvi:(.•tl•.;i<j·.·-· .·,y.•;t;~·,n, ·~) c;.t ~;F,,n.·,1-. ."i:.fJ-, av )';kr-iften. h·,',rer ~;r,rftkv:Lum;.::}: .. q;c,n til.
- 27 ~
er lan~;ert -uv Hjelmr:l0.v gjennom f3UlJstan!;l:l"'!O)_·.icn:
11
Saalcdes kon en og s~.mme sp1·ogform mani fcstcres udeluk- kendc i sb_-:Lft1 sut;lcdcs som det skor ved f:-:-.(~t.isk cllc·r fone~·,wtis;.~ Jivi·,ltion og i de su.ak<1ldte lych:.:::.tte OL'tog:cil[icr som f.ex.- c'e<!l fJns};e, llc.t: er en grafisk "3ubslan~;", <ler
udolul~ke:Jd? iJcnvcnc!er sig tiJ ØjPt og ik!~c for at opfnttcs el] er fol:sl<,.:os bc'h~'VQl" at transponeres tj l ('ll lydlig
1 ind-
fØrt i sted0L for denne,'' {lljel!nslcv 1943:92)
H«n utvikler f1et:tc synet videre i den tidligero nevnte artiJ:kelen "La phonologic de langues mortes" og be~p:unner det på fØlgende vis:
"Les E!::p6riences psychologiques fC!nt voiL~ ncltement q~w la lectu:>:a et 1'6cr.ittD:e peuvcnt (,'tre cxe'cutCes sans avoir recours c;ux faits de pronunciation, qui au conb:aire d~routcraicnt souvcnt au licu d'a-:.:re utiles. I l n'est m&)ne pas gu?stion <l 1 invoqucr le rO':!:e ):cspectif qui es l:
devo_ln ,3 chacun de C'C'S syst~rnes dans 11Utilis;;~.t."ion CJU'cn
fait l'etduJte arL'iv6 a.u tetTle de sa formation. Iln'est.
pns queslion (le J <'utilisation1 mais de l 'cxistence m·c·:,;e des deux sy.stE':::1E:s. I l pm·.cl'.f-t 6v idcnt que 1 en pr incipo, ils sont sur le m~nu p~ed,'' {fljelmslcv 1958:106)
Hjclmslcvs arguwentasjon bevege-r· seg på flere plan, Det~
er imidlertid lite ovcrl.,cvisende. Psykofysiologiskc undc~-s~)kc-1-
ser viser at det gA1· mol:o1:iske impulser t i l taleorganene sj{Jlv Ved ''stille'1 lesing, dvs. at det visuelle illJ)trykk tra11spo- neres t i l det motoriske for å forstås {jfr. La ne 1965 og J.ieberr.tmm et al, 196 7) , 1) Heller ikke hans bort se en fra bruken kan tas t i l inntqkt for et autonomt skrifts_ysb:om:
'
1Languag2 oxists inly in so far as i t is actually usect spoken and heaxd, '."lrit~ten and rcad." {Sapir 19•~9:1540
De t-ilsynelatende west uavlwnqigc elementer innenfor' s!;rjft·- systclocet:, logcg:ca:!:ene 1 et· nettopp produktet· av sp~.:H~ln:uk.
Hnnge fo~sl:c:rc har pekt på f:m:skjelli.ge sylllbolcr o~r te9n so~tl
~~l), l:(·gnc~~rit·nes tcg11 for biJOlli!l'J 1 ergrelse, sinne osv.
{jh·. (;!Odb l9fiS: _l3}, baroU:.dikt-_JJingens akro:~ti}·.on 09 figni~-·
--- ------.
k1urpl_i.!"'-•r1· r'II\1 ~.cm ~_;,:!.
